Håmmålsfjellveien i Os kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

Transkript

1 Håmmålsfjellveien i Os kommune Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll utført av: Helge Bakke Prosjekt nr: Dokument nr: 1 Revisjons nr: - Dato: I Håmmålsfjellveien Oversiktskartet viser beliggenheten til planområdet

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Sammendrag Beregningsforutsetninger Kartgrunnlag og metode Trafikkmengder Retningslinjer Beregningsresultat Beregningspunkt Vurdering av støydempende tiltak Bruk av støyskjerm - støygjerde Fartsreduksjon som støydempende tiltak Lydstyrke Støysonekart Kartvedlegg Innledning Feste NordØst as har foretatt beregninger av vegtrafikkstøy i forbindelse med regulering av Håmmålsfjellveien i Os kommune. Oppdragsgiver er Os kommune. Rapport og støyberegninger er utført av Knut-Olav Torkildsen. 2. Sammendrag Det er foretatt støyberegning fra Håmmålsfjellveien og deler av fylkesveg 30. Grunnlaget for beregningene er ÅDT (årsdøgntrafikk), fartsgrenser, planlagt veg fra reguleringsplan og digitalt kartgrunnlag. For fylkesvegen er trafikktall hentet fra Nasjonal vegdatabank. For Håmmålsfjellveien er det ikke foretatt trafikktellinger og det er derfor foretatt en ÅDT beregning. For fylkesveien er det foretatt en framskrivning av ÅDT til 2030 med 1% pr. år. For Håmmålsfjellveien er framskrivingen basert på ledige regulerte tomter og en vurdering av aktivitet. Beregningene viser at noe av den støyfølsomme bebyggelsen, med tilhørende uteoppholds områder, ligger innenfor eller inntil gul-støysone med dagens trafikksituasjon. Dette blir forsterket med framskrevne trafikktall. Ingen bebyggelse eller uteoppholdsområder ligger i rød sone. Det er vurdert støydempende tiltak som vil ha god effekt på for støyfølsom bebyggelse og uteoppholdsområde. Ett bolighus ligger så nærme veg og planlagt gang- og sykkelveg at støyskjerm er lite aktuelt og det må vurderes bygningsmessige tiltak. Side 2 av 6/ Dato

3 3. Beregningsforutsetninger 3.1. Kartgrunnlag og metode Det er benyttet eksisterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5, som simulerer støy etter nordisk metode for støyberegning, vegtrafikkmetoden. Lydeffektnivåer er hentet fra lydbibliotek utarbeidet av Kilde Akustikk as. Beregningene er utført, med grunnlag i en digital terrengmodell for området, med eksisterende og planlagt veg-geometri og eksisterende bebyggelse, samt framskrevet årsdøgntrafikk for de aktuelle vegene. Beregningene tar i tillegg hensyn til fartsgrenser og stigningsforhold på vegene. Eksisterende vegetasjon inngår ikke i beregningen. Det er vurdert støydempende tiltak i form av støygjerde og redusert hastighet Trafikkmengder Fylkesveg 30 inngår i beregningen. Årsdøgntrafikk for vegen er innhentet fra Statens vegvesen, Nasjonal vegdatabank. ÅDT er oppgitt for 2013 og er framskrevet med 1% pr. år til Dette er noe høyere enn gjeldende prognose for årlig trafikkvekst for Hedmark (prognoser laget for NTP ). Håmmålsfjellvegen har ikke kjent ÅDT, og det er derfor beregnet trafikktall basert på metode beskrevet i Håndbok-146 Trafikkberegninger, utgitt av Statens vegvesen. Metoden benytter erfaringstall for å beregne turproduksjon pr. enhet. For den aktuelle vegen er det boligenheter, fritidseiendommer, industri og annen aktivitet i området som inngår i beregningen. Annen aktivitet er i hovedsak bruk av Hummelfjell skiarena og alpinanlegg. Ved framskriving av ÅDT verdiene er det lagt til grunn gjeldende arealplaner som viser planlagt ny bebyggelse og andre planer for økt aktivitet. Tabellen nedenfor viser det totale beregningsgrunnlaget for Håmmålsfjellveien, disse tallen er igjen fordelt på deler av vegstrekningen. Det er valgt en turproduksjon på 3.5 pr. bolig med begrunnelse i forholdsvis kort avstand til sentrum, skoler mm. Erfaringstallene har et variasjonsområde på 2.5 til 5. Side 3 av 6/ Dato

4 Tabellene nedenfor viser inngangsverdiene for støyberegningene for de aktuelle veiene. 4. Retningslinjer Det er støyretningslinjen T-1442/2012, behandling av støy i arealplanlegging som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegningene. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene T-1442/2012 gir følgende kriterier for soneinndeling. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs Utendørs støynivå i Utendørs Utendørs støynivå i støynivå nattperioden støynivå nattperioden kl kl Veg Lden dba L5AF 70 dba Lden dba L5AF 85 dba Lden er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tillegg på henholdsvis natt og kveld. L5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som miljø- og sikkerhetstiltak sier T-1442/2012 at utbygging, som ikke endrer støysituasjonen, skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedring av støyforholdene. Det er gjeldende praksis at støyfølsomme bygninger i området kun har krav til tiltaksvurdering dersom: De blir liggende i rød støysone etter utbygging. De blir liggende i gul støysone etter utbygging og får en økning av støynivå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygninger i rød støysone bør innendørs støynivå tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) /NS 8175 Klasse C. I tillegg skal støyfølsomme bygninger, som er tiltaksvurderte ha tilgang til et egnet uteareal med et støynivå lavere enn Lden dba (lavere enn grenseverdien for gul sone). Som egnet uteareal for skoler og barnehager, anses som hovedregel, hele arealet som brukes til aktivitet. Det stilles ingen krav til utendørs støynivå for hus til religiøst bruk eller hotell/overnatting. Side 4 av 6/ Dato

5 5. Beregningsresultat Beregningene viser at noe av den eksisterende støyfølsomme bebyggelsen, med tilhørende uteoppholds områder, ligger innenfor eller inntil gul-støysone med dagens trafikksituasjon. Dette blir forsterket med framskrevne trafikktall. Det er liten forskjell i resultatene mellom dagens- og planlagt vegsituasjon. Beregningshøyden for støysonene er 4 meter over terreng. Beregningspunktene er beregnet i 2 meter og 4 meter høyde. Det er ikke benyttet fasade korreksjon eller multirefleksjon i beregningene Beregningspunkt Ved fasadene for den mest støyutsatte boligbebyggelsen, er det beregnet støyverdier for dagens vegsituasjon og for regulert vegsituasjon. Det er benyttet dagens og framskrevet årsdøgntrafikk. I tabellen nedenfor framgår resultatet fra beregningene. Verdiene med gul bakrunn indikerer at verdiene overskrider grenseverdiene for gul sone ( dba til dba). Det er ingen av beregningspunktene som ligger i Rød sone. Beregningspunktenes betegnelsen m1, m2 m9 referer til punktenes plassering i støykartene Vurdering av støydempende tiltak Bruk av støyskjerm - støygjerde Vurdering av støydempende tiltak er utført for regulert situasjon med framskrevet ÅDT. De to bygningene som har målepunkt m1 til og med m4 vil ha god effekt av støyskjerming i form av støygjerde. Støygjerdet er beregnet med 2.5 meters høyde. For å få større effekt i 4 meters høyde må støygjerde plasseres nærmere kilden eller være høyere. Effekten er vist i tabellene nedenfor: Side 5 av 6/ Dato

6 Den effektive høyden er avhengig av hvor mottageren er plassert i terrenget i forhold til støykilden. Her er skjermen reelt sett 2,5 m høy, men den effektive høyden er omtrent 1,2 m. Kilde: SVRØ 2008 For bygningen med beregningspunktene m7 og m8 vil bruk av støyskjerm ikke være aktuelt. Avstanden til gangveg og kjøreveg er for liten til å gi god effekt og tiltaket vil også være en stor ulempe for beboerne. Her må det vurderes bygningsmessige støytiltak. Eksisterende bebyggelse, eventuelt sammen med noe støygjerde, vil gi tilfredsstillende støyskjerming av uteoppholdsområdene Fartsreduksjon som støydempende tiltak For bygningen ved beregningspunkt 9 er både bruk av støyskjerm og fartsreduksjon aktuelle tiltak. Ved å redusere farten fra km/t til 50 km/t vil vi få en støyreduksjon på ca. 2 dba Lydstyrke Lydstyrke måles som lydtrykknivå målt i db (desibel). På grunn av det enormt store variasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det ikke praktisk å bruke en lineær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logaritmisk skala, db skalaen. Eksempler på hvilke lydnivåer denne skalaen gir: - En vanlig samtale vil gi et lydnivå på ca. db. - Stor gatetrafikk gir et lydnivå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Selv om personer oppfatter støy forskjellig, har de fleste mennesker følgende subjektive reaksjon på endringer i lydnivå: en endring på 1 db knapt merkbar, en endring på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelig endring og en endring på 6-7 db er vesentlig. En forandring på 8-10 db vil oppfattes som en halvering eller fordobling av lydstyrken Støysonekart Det er utarbeidet to støysonekart for området. Kartene viser eksisterende og planlagt vegsituasjon med de beregnede støysonene basert på framskrevne trafikktall. Resultatet av støydempende tiltak inngår ikke kartet Kartvedlegg Støysonekart ÅDT 2030, eksisterende vegsituasjon Støysonekart ÅDT 2030, planlagt vegsituasjon Side 6 av 6/ Dato

7 m1 m2 m3 m4 m7 m8 m5 m m Meter STØYKART Håmmålsfjellveien, Os kommune Eksisterende vegsituasjon. Årsdøgntrafikk 2030/framtidig Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1:2 000 Kontroll: Koordsys: HB Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: Beregningsforutsetninger - Årsdøgntrafikk Tegnforklaring Grense for planområdet Beregningspunkt Støynivå framtidig dba sone (Lden) < db Gul sone > db > db Rød sone > db > 70 db Støykoter Bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Andre bygg Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.

8 m1 m2 m3 m4 m7 m8 m5 m m Meter STØYKART Huåmmålsfjellveien, Os kommune Framtidig vegsituasjon. Årsdøgntrafikk 2030/framtidig Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1:2 000 Kontroll: Koordsys: HB Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: Beregningsforutsetninger - Årsdøgntrafikk Tegnforklaring Grense for planområdet Beregningspunkt Støynivå framtidig dba sone (Lden) < db Gul sone > db > db Rød sone > db > 70 db Støykoter Bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Andre bygg Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.