ÅRSPLAN LYNGSTAD BARNEHAGE GENERELL DEL

Transkript

1 ÅRSPLAN LYNGSTAD BARNEHAGE GENERELL DEL 2012/ /2015

2 Lyngstad barnehage sin årsplan er i år endret noe og er opplagt etter en mal der vi deler planen inn i en generell og en spesiell del. Del 1: Generell del Denne delen av årsplanen godkjennes av Samarbeidsutvalget og er gyldig i 3 år. Del 2: Spesiell del Denne delen av årsplanen tilpasses hver avdeling og fornyes og godkjennes av Samarbeidsutvalget hvert år. Hele planen sendes ut på e-post til foreldregruppa. Den generelle delen legges også ut på vår hjemmeside.

3 1. LOV & RAMMEPLAN 1.1 Lovverk og rammeplan 2. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG 2.1 Barnekonvensjonen 2.2 Medvirkning 2.3 Foreldresamarbeid 2.4 Pedagogisk fokus 2.5 Leik 2.6 Læring 2.7 Omsorg 2.8 Tilknytning 2.9 Danning 2.10 Likestilling i barnehagen 3. RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst 3.2 Kropp, bevegelse og helse 3.3 Kunst, kultur og kreativitet 3.4 Natur, miljø og teknikk 3.5 Etikk, religion og filosofi 3.6 Nærmiljø og samfunn 3.7 Antall, rom og form 4. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING 4.1 Årsplan 4.2 Månedsplaner 4.3 Vurdering, evaluering og refleksjon av barnehagens virksomhet 4.4 Observasjon hvordan gjør vi det? 4.5 Den tredje pedagogen 4.6 Lyngstad barnehage som kulturarena 5. IKT I BARNEHAGEN 6. SAMARBEID MED SKOLEN / ENHETSSAMARBEID 6.1 UTOMHUS / Antall, rom og form 6.2 OBS-plan 6.3 Felles visjon 7. SATSNINGSOMRÅDER, INDERØY KOMMUNE 7.1 Den 18-årige danningen 7.2 Vennskap og deltagelse 7.3 Bedre samhandling for utsatte barn og unge

4 1. LOV OG RAMMEPLAN 1.1 Lovverk og rammeplan Barnehagene i Norge jobber etter Lov om barnehager av 17. juni 2005, nr. 64 med forskrifter. Sammen med FNs barnekonvensjon er dette basis for innholdet i barnehagen. FNs barnekonvensjon ble en del av norsk lov fra Nytt formål for barnehagen trådte i kraft 1. august På den bakgrunn ble ny og endret forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fastsatt 10. januar Rammeplan er en forskrift til lov om barnehager og den gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Rammeplanen er et arbeidsredskap for ansatte i barnehagen og skal samtidig gi informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Ut fra rammeplanen skal barnehagens innhold være basert på et helhetlig læringssyn der omsorg og leik, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. I tillegg er sosial og språklig kompetanse, samt alle de 7 fagområdene viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Det nye formålet (lov om barnehager 1) sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

5 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i leik og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (barnehageloven 1) 1.2 Barnehagens samfunnsmandat Formålsbestemmelsen fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Sammen med innholdsbestemmelsen i barnehageloven 2 gir Rammeplanen nærmere regler for hva et barnehagetilbud skal inneholde. Barnehagens samfunnsmandat er: Å ivareta barns behov for omsorg og leik, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling i nært samarbeid med heimen. Å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs og læringsmiljø som er til barnets beste og er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Å støtte og ta hensyn til hver enkelt samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Å styrke muligheten for barns læring og deltagelse i et fellesskap med jevnaldrende. Å ha fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barndom og barns behov. Å ha helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Å drive tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Å gjenspeile det kulturelle mangfoldet i barnehagen. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. 2. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og bygge opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellig. Dette sammen med likeverd, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, leik og læring. 2.1 Barnekonvensjonen FNs barnekonvensjon ble vedtatt 20. november Norge godkjente avtalen i 1991 og i 2003 ble konvensjonen tatt inn i norsk lov.

6 Barnekonvensjonen omhandler barns rettigheter og består av 42 artikler som gir hvert enkelt barn selvstendige rettigheter. I konvensjonen har vi 4 grunnprinsipper som er spesielt viktige for å forstå barnerettighetene: Retten til ikke-diskriminering (artikkel 2) Barnets beste (artikkel 3) Retten til optimal utvikling (artikkel 6) Barns rett til å si sin mening (artikkel 12) I norsk lovgivning er barns rett til å bli hørt synliggjort i barneloven, barnevernloven, barnehageloven og opplæringsloven. I vår barnehage jobber vi med dette ved å sette fokus på vennskap (hovedtema), selvfølelse, medvirkning i egen hverdag, det å bli sett og tatt på alvor osv. Link: Medvirkning «Barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.» (barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Hvordan jobber vi med barns medvirkning? Vi ser barna med det «gode blikket» dvs. tolke barns handlinger positivt. Vi anerkjenner og respekterer deres meninger, tanker og følelser. Vi gjør oss godt kjent med barna så vi kan lese kroppsspråk og mimikk hos (de minste) barna. Vi er tydelige voksne som setter klare grenser og gir tydelige signaler. Vi gir barna ansvar, samt oppfordrer dem til å ta ansvar. Vi er åpne for barnas meninger, er lyttende og har god tid. Vi gir barna valg innenfor gitte/trygge rammer. Vi evaluerer sammen med barna.

7 Vi har fleksible planer som endres etter barnas ønsker og interesser der og da. Vi har god kommunikasjon mellom barn og voksne og mellom personale og foreldre Samtidig som vi må lytte til barna og respektere deres ønsker, må vi også med samme respekt, fortelle og forklare dem hvorfor det ikke alltid trenger å bli som de vil. 2.3 Foreldresamarbeid «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og leik og fremme danning og læring som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) «For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.» (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er å sikre samarbeidet mellom heim og barnehage. Disse organene skal også ivareta foreldregruppas kontakt med

8 barnehagen og sikre deres medvirkning i tråd med FNs barnekonvensjon, artikkel 5 om foreldrenes ansvar for oppdragelsen. Godt og tett samarbeid med barnas hjem er en vesentlig kvalitet ved en god barnehage. Foreldrerådet Dette rådet består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. De skal bli forelagt saker som er viktig for foreldrenes forhold til barnehagen. De skal komme med råd og innspill og sette i gang arrangementer som skaper kontakt mellom heim og barnehage. Det velges en leder og en vara for foreldrerådet. Samarbeidsutvalget (SU) Dette skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. På enheten Lyngstad skole & barnehage har vi siden sammenslåinga hatt felles samarbeidsutvalg. Dette utvalget består av 2 representanter fra foreldre (bhg), 2 representanter fra foreldre (skole), 2 representanter fra elevene, 2 representanter fra ansatte (bhg), 2 representanter fra ansatte (skole) og 1 representant fra Inderøy kommune (politiker). Enhetsleder representerer eier og er sekretær i utvalget. Samarbeidsutvalget skal først og fremst ivareta samarbeidet mellom enheten og foreldrene og skal godkjenne årsplanen for barnehagens pedagogiske virksomhet. Samarbeidsutvalgsmøter holdes ut fra behov. Bringe / hente-situasjonen Personalet har gode muligheter til tett samarbeid med hver enkelt av foreldrene/foresatte fordi vi møter dem stort sett hver dag i bringe og hentesituasjonen. Da kan ting som må snakkes om tas opp der og da. Foreldremøter I vår barnehage har vi to foreldremøter pr. barnehageår (høst/vår). På disse møtene tar vi opp aktuelle tema, gir ulik informasjon, har gruppearbeid og legger vekt på å fortelle hvordan vi tenker rundt barna og deres barnehagehverdag. I tillegg treffes

9 foreldrerådet i forkant av møtet for å ta opp aktuelle ting som de formidler videre på foreldremøtet. Dette gjør at foreldrene har direkte påvirkning på barnas barnehagehverdag. Oppstartsamtaler I innkjøringsperioden på august hvert år får foreldrene til nye barn tilbud om en oppstartsamtale der deres barn og barnets behov står i fokus. Foreldresamtaler 2 ganger i året får foreldre/foresatte tilbud om foreldresamtale der aktuelle ting rundt deres barn tas opp. Dette er et møte der både personale og foreldre har et felles ansvar for å bidra. Foreldrekaffe m.m. arrangeres minst 2 ganger pr. år Dugnad organiseres etter behov. 2.4 Pedagogisk fokus I bunnen for vår jobbing ligger barnehageloven, rammeplanen, temahefter og barnekonvensjonen. Vår felles plattform tar også utgangspunkt i Berit Baes tanker rundt «kvalitet i relasjonsprosesser», «anerkjennende væremåte», «romslige og trange mønster» og «barnet som objekt». Vi har i flere år hatt som mål å jobbe ut fra hennes pedagogikk. I vår barnehage syns vi det er viktig at Alle blir møtt med respekt og tatt på alvor. Vi viser andre at de er viktige og betyr noe for oss. Det er rom for ulike meninger og diskusjon. Alle føler tilhørighet, fellesskap og vennskap. Alle får utvikle seg ut fra sitt ståsted, sine behov og sin bakgrunn. Vi bruker «det gode blikket» og har fokus på positive handlinger, tolker andre positivt og praktiserer romslige mønster. Alle får medvirke i sin egen hverdag. Vi gir trygghet og tid til mestring. Vi ikke behandler alle likt, men ut fra behov og ståsted (altså at vi ser andre og er til stede)

10 Vi ønsker å jobbe ut fra en plattform der felles forståelse for barnet og barndommen er målet. De verdier og holdninger som ligger til grunn for alt vi foretar oss i barnehagen gjenspeiles i vårt daglige arbeid og i måten vi forholder oss til barna på. Dette er en stadig pågående prosess som vi aldri blir ferdige med. Så lenge flere personer jobber så tett sammen vil diskusjon, dialog og vurderinger oppstå. Dermed er vi også i stadig endring på vei mot felles mål. I bunnen er det viktig at trygghet, respekt og forståelse ligger. Vi har kommet fram til at følgende setning er bærende for vårt pedagogiske arbeid : I vår barnehage behandler vi ingen likt I dette ligger det at alle mennesker er forskjellige og har til en hver tid ulike behov. Vårt mål er å greie å se hver enkeltes behov og møte barnet der det er for å kunne hjelpe det videre. Vi legger vekt på å lære barna å takle ulikheter og respektere at vi er forskjellige. På den måten blir barna mer bevisst seg selv og sin egen personlighet i forhold til resten av barnegruppa. I vårt daglige arbeid med barna bruker vi begrepene romslige og trange mønster. Dette er tanker vi har hentet fra nettverksarbeidet i Inderøy kommune. Berit Bae har vært vår veileder i flere år, og hun er opptatt av hvordan relasjonene mellom barn voksne og barn barn fungerer. De romslige mønstrene kjennetegnes ved at vi voksne viser barna at det er flere måter å oppleve ting på. Det er viktig å vise barna at det finnes ikke et riktig svar på alt, men at det ene kan være like riktig som det andre. Barna kan også få se at de voksne heller ikke trenger å vite svaret alltid. Vi voksne skal vise forståelse og interesse for det barna vil uttrykke, og være nysgjerrige og delaktige i det barna opplever. Ut fra dette er det viktig at barna gis tid til å undre seg, reflektere og filosofere over hvorfor ting er som de er. Vi må lete etter svar sammen med dem ikke fortelle dem hvordan alt henger sammen. Vi ønsker å være voksenpersoner som styrker barnas selvfølelse ut fra den barnet er og ikke ut fra det barnet gjør eller presterer. Derfor er vi bevisst på bruken av ordet flink og prøver vi å unngå definerende ros som : Å, så flink du er til å tegne! og heller si : Den oppgaven greide du bra eller Jeg ser at du har jobbet mye med den tegninga, det klarte du bra!. Vi ønsker å rose barnet som person og ikke ut fra prestasjon og resultat.

11 I barnehagen har vi også situasjoner der trange mønster må tas i bruk, og vi voksne må være korrigerende. Dette handler ofte om situasjoner der sikkerheten for barnet er viktigst, f. eks på tur langs veien. 2.5 Leik «Barnehagen skal gi barn mulighet for leik, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Utvikling gjennom leik er helt naturlig for barn. Det er gjennom leik barnet utvikler seg, sosialiseres og skaffer seg erfaring. Leiken har følgelig stor egenverdi og skal derfor ha stor plass i barnets hverdag. Det er gjennom leik barnet opplever, utforsker og bearbeider. En av personalets viktigste oppgaver blir derfor å legge til rette for allsidig leik. Det barnet lærer gjennom leiken legger grunnlaget for den videre utviklingen. I Lyngstad barnehage: Vi ønsker vi å gi stort rom for leik. Barna skal ha medvirkning på egen hverdag og vi tar derfor hensyn til hva barn er opptatt av og hva de er interessert og tilrettelegger ut fra det. Vi avbryter f.eks. ikke god leik for at vi må

12 gjennomføre en planlagt aktivitet da venter vi med aktiviteten til det passer bedre. Vi tilrettelegger og endrer stadig det fysiske miljøet for å gi barna de beste muligheter for utviklende leik. Vi gir barna muligheter til leik i både store og små grupper. gjennom fin og grovmotorisk leik. ved bruk av ulike typer materiale. Gjennom ulike tema. Rolleleik Konstruksjonsleik Uteleik i et naturlig kupert og variert uteområde På tur i skog og mark Vi ønsker at god og utviklende leik skal dominere barnas hverdag. Derfor er det viktig at personalet har fokus på barn som strever i forhold til leik og hjelper og støtter dem inn i leiken. Leiken er barns «arbeid» og deres måte å lære på. Gjennom å gi rom for allsidig leik anerkjenner vi dens egenverdi. «Dannelse handler om å bli seg selv sammen med andre. Leiken er barnets «dannelsesreise». (Kari Pape) 2.6 Læring «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold 5. ledd)

13 Leik, læring og danning er nært knyttet. Læring og utvikling er et resultat av barnets leik og samspill med andre og er noe som skjer hele tiden. Barnet høster erfaringer og lærer ut fra sine handlinger. Barn lærer ikke bare gjennom fri leik med andre (uformell leik), men også gjennom aktiviteter som er styrt og planlagt av de voksne (formell leik). For at vi skal kunne fremme læring er det viktig at den voksne kjenner barnet godt og ser barnets behov. Vi kan lettere støtte og motivere når vi kjenner barnets sterke og mindre sterke sider. Barn lærer også mye av hverandre. Barn har en indre lyst, nysgjerrighet og motivasjon for læring og utforsking. Dette skal vi voksne ta vare på og tilrettelegge for. Læring er både konkrete ferdigheter, språkutvikling, konfliktløsning og sosial forståelse i samspill med andre. 2.7 Omsorg «Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfriskhet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.» (Barnehageloven 2, Barnehagens innhold) «Omsorg i barnehagen handler både om relasjon mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre.» (Rammeplanen s. 31) Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Vi som jobber i barnehage har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor barna i barnehagen. I dette ligger det krav om oppmerksomhet og det å bli sett ut fra den du er. Vi skal gi barna troen på seg selv og andre og lære barnet å se seg selv i forhold til andre. Omsorg skal være gjennomgående i alle situasjoner i barnehagehverdagen. Omsorg er nørt

14 knyttet til trygghet og oppdragelse og er en viktig forutsetning for barnas utvikling, læring og danning. Dette krever ansvarsbevisste og nærværende voksenpersoner. Det ligger mye omsorg i å gi barna varierte og meningsfylte aktiviteter. Vår forståelse av omsorg: Omsorg er en selvfølgelig del av arbeidet med barn og kan være ulike ting. Det kan være jenta som alltid trenger å høre «Bæ,bæ lille lam» før hun legger seg eller den lille gutten som må sitte ei stund i fanget etter måltidet. Det kan også være et barn som sier til et annet en tidlig morgenstund: «Vil du kom å sitti lamme mæ?» Vi sier at det er rettferdig «å ikke behandle noen likt», og dette utsagnet ligger det stor omsorg bak. Vi er alle forskjellige og har ulike behov. Alle har krav på å bli sett, hørt og tatt på alvor ut fra den personen de er. Dermed kan ingen behandles likt. Det er viktig å ta i mot alle som kommer til barnehagen om morgenen på en god måte og det er like viktig å si «takk for i dag» på en skikkelig måte når de drar. I grensesetting er omsorgen viktig. Det trenger ikke være lett å høre at en ikke får det som en vil, men da er det viktig at personalet i barnehagen er tydelige og trygger barna på at vi skjønner hva de mener, men det kan ikke bli sånn likevel. Det å bry seg om hverandre er viktig om man er liten eller stor og det er viktig for barna at de ser voksne som trives sammen og bryr seg om hverandre. Vi er pålagt å være gode rollemodeller. Vi vil også møte foreldre/foresatte på en omsorgsfull måte og god kommunikasjon og et godt samarbeid med dem er viktig for å kunne ivareta omsorgen for barna deres på best mulig måte. Små barn kan tidlig vise at de kan ta hensyn, vise omsorg og bry seg om hverandre. Dette skjer både gjennom kroppsspråk og etter hvert språklige handlinger. 2.8 Tilknytning Mange ett og toåringer går nå i barnehage. Dette betyr at de voksne i barnehagen har et stort ansvar for barnas oppdragelse og læring fra de er små. For barn under 3 år er tilknytningsutviklingen viktig. Barn skal i denne alderen bygge opp grunnleggende tillit til sine omgivelser, noe som innebærer at barnet får gode relasjoner med nære voksne. Barnet trenger omsorgspersoner som både

15 kan støtte deres utforskertrang og i tillegg være der når de søker nærhet (jfr. Trygghetssirkelen). Gjennom barnehagedagen er det personalet som er disse omsorgspersonene. Når barnet starter i barnehagen har vi 1 2 voksne som følger barnet mest. Etter hvert ser vi at barnet blir trygg på flere og flere voksne. Godt samarbeid med foreldrene er viktig for å skape gode barnehagedager for barna. Circle of Security (Cooper, Hoffman, Powell & Marvin, 2005) 2.9 Danning «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og leik og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) «Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene og den oppdragelsen som skjer i barnehagen. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i leik og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning.» (Merknader til barnehageloven 1) «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.» (Rammeplanen s. 5) Forutsetningen for danning er samhandling med barn og voksne i leik og læring. Barn må bli interessert i verden rundt seg, reflektere over ting og handle ut fra det Hvordan legger vi grunnlag for danningsprosesser? Vi mener begrepet danning er lærdom og erfaring som har satt seg i ryggmargen og kan oversettes med «vanlig folkeskikk». Vår jobb er å hjelpe barna til å bli «gagns menneske», «hel ved». I dette ligger det å gjøre barnet kjent med seg selv

16 og kunne se seg selv i en større sammenheng i forhold til andre mennesker både barn og voksne. Vi syns det er viktig å: Se, anerkjenne og bekrefte barna Jobbe med tema som vennskap og samhold. Vårt hovedtema i år er «Mæ sjøl og ainneran» Lære barna empati gjennom å sette seg inn i andres følelser (dersom noen slår seg og gråter), se seg selv med andres øyne, snakke om følelser. Ha et bevisst forhold til hvordan vi snakker til og oppfører oss mot hverandre. Lære barna toleranse ved å fokusere på at det er greit at vi ikke er lik. Snakke om ulike kulturer og måter å leve på. Det flerkulturelle skal gjenspeiles i barnehagen. lære barna å vente på tur, ta imot beskjeder, lære seg at både de og andre kan bestemme (innordne seg), bordskikk, hygiene (allmenn danning) lære barn å lytte til andre, ta hensyn (etisk danning) Lære barna å si det de sjøl mener ( identitetsdanning) Lære barna at deres stemme er verd å høre på (demokratisk danning) Lære barna å reflektere / tenke selv og se en sak fra flere sider (dannende) Gjennom å jobbe med disse punktene kan vi voksne filosofere sammen med barna, fremme danning og være gode rollemodeller. Folkeskikk Oppdragelse Læring Danning Sosialisering Utvikling Omsorg

17 «Danning er det vi har igjen når vi har glemt alt vi har lært.» (Ellen Key) 2.10 Likestilling i barnehagen «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn» (Lov om barnehage 2 barnehagens innhold) I rammeplanen står det at: «likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen.» (Barnehagens verdigrunnlag 3.1)

18 Hvordan skal vi gi gutter og jenter like muligheter? Hva er likestilling? På 70-tallet var målet å gjøre barna mest mulig lik, mens det i dag ikke handler om likhet, men å gi alle like muligheter uavhengig av kjønn og ut fra våre ulike forutsetninger. Likeverd er altså ikke å behandle alle likt, men å gi alle like muligheter. Vi voksne «kjønner» barn helt ubevisst. For at personalet i barnehagen skal kunne oppdra barn til likestilling må vi begynne med å bevisstgjøre oss selv på våre egne holdninger rundt dette. Hvordan snakker vi til gutter og til jenter? (å, så fine fletter du har / oi, så tøff du er) Varierer tonefallet ut om du snakker med gutt eller jente? Hvilken verdi setter vi på ulike typer leik og aktivitet? (prøver vi å unngå noen former for leik?) Hvor er vi i rommet? (hvor befinner den voksne seg mest sammen med jenter eller gutter?) Hvordan tilrettelegger vi til gutter i forhold til jenter? Hvem får mest oppmerksomhet og når? Hvilken rolle tar vi voksne? Barn er ulike og det finnes ulike typer jenter og ulike typer gutter. Barnehagen er pålagt å ta vare på alle disse ulike typene og se og anerkjenne alle aspektene ved det å være gutt og det å være jente. I vår barnehage Ønsker vi å tilby alle typer leiker, både typiske jenteleiker og typiske gutteleiker. Det er viktig å vise barna at alle leiker har flere bruksområder (f. eks. kan prinsessekjoler godt klatres i..) Likestilling handler ikke om å fjerne leiker som er spesielt kjønnet (eks. Barbie, Batman). Vi skal heller legge til og bruke alle leikene på ulike og utradisjonelle måter. Ingenting er mer riktig enn noe annet. Det er viktig at personalgruppa sammen bruker tid på dette for få i gang en prosess. Skal vi kunne jobbe med likestilling må vi vite hva som er våre holdninger og vårt ståsted. Vi kan ikke endre noe vi ikke vet at vi gjør. Etter å ha deltatt på kurs om likestilling, fikk barnehagen med seg et verdi-spill som skal hjelpe oss til å fremme dialog og drøftinger rundt verdier om likestilling og likeverd. Dette spillet har vi i personalgruppa som mål å ta i bruk. Spillet kan også brukes til barna og i foreldregruppa. Kristina Henkel sier at vi skal gi barna 100 muligheter i stedet for 2.

19 3. RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER De 7 fagområdene og progresjon i arbeidet Barnehagen skal gi grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskap og ferdigheter. (Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold) Progresjon er utvikling/videreutvikling der barna får nye erfaringer, mer kunnskap, nye opplevelser og utfordringer etter hvert som de vokser. Vår jobb er å stimulere og legge til rette for progresjon. FAGOMRÅDE 0-2 ÅR 2-3 ÅR 4-5 ÅR NÆRMILJØ/SAMFUNN NATUR/MILJØ/ TEKNIKK KUNST/KULTUR/ KREATIVITET Bli kjent i barnehagen, med barn, voksne og fysisk miljø. Turer i nærmiljøet rundt bhg og skole. Årstidene Oppleve naturen, dyr og fugler, lyder Uteaktivitet i all slags vær Bli kjent med, ta, føle på ulikt formingsmat. som maling, leire ol Forme i sand/vann/ snø. Barnesanger, rim/regler, rytmeinstr., lyttesang Bli kjent med barnehagen ute og inne. «Meg» som en del av barnegruppa. Turer i nærmiljøet. Fast tur-dag. Studere ting i naturen, følge med årstidene, eks. se forandringene på treet gjennom året. Hva skjer med åkeren gj. året? Sortere søppel Farger, maling Tegne/male seg selv - fokus på kroppsdeler. Rytmeinstrument Sanger/rim/regler Lyttesang Rolle-leik Turer i nærmiljøet. Utomhus for de eldste. Bli kjent på skoleområdet både inne og ute. Studere samspillet i naturen. Årets kretsløp: blomster og trær i løpet av året. Åkeren(pløying, såing og høsting). Søppel. Utomhus: Studere det vi ser på tur. Fantasi og skaperglede! Viktig at barna er med å skape sitt eget uttrykk. Vi bruker ulike materialer(tre, papir, perler, snø, leire, trå

20 KOMMUNIKASJON/ SPRÅK/TEKST KROPP/BEVEGELSE/ HELSE ANTALL/ROM/FORM ETIKK/RELIGION OG FILOSOFI Rim/regler, sanger Bilder av barnet og familien Enkle billedbøker Høytlesning Lytte/høre språket i bruk Begrepstrening Trimrom, gymsal. Uteleik Små turer i ulendt terreng. Bevegelsessanger Øve på å spise/drikke selv. Vaske hender før mat. Smøremåltid- velge pålegg, smake, prøve å smøre selv etter hvert. Kose seg med matpakken sin Lære seg begrep. Orientere seg i rommene i barnehagen. Finne plassen sin i garderoben. Leik med ulike former/klosser/duplo. Telleregler Erfare og få omsorg/trygghet. Lære begrep (glad, sint, lei seg osv.) Mitt og ditt Lære empati, være snille mot hverandre. Markere høytider Dramatisering Sang,rim/regler Begrepstrening Bøker,høytlesning, flanellograf, dramatisering. Se på bokstaven sin, vekke interesse for bokst. Barnet og familien. Bibliotekturer Bruk av trimrom, gymsal Ute-leik, turer i nærmiljøet. Påkledning Vaske hender før mat og etter do-besøk. Friluftsliv i ulike årstider. Kos med matpakke på tur. Bevegelsessanger Smøremåltid velge pålegg, smake på, smøre på selv. Tallregle Orientere seg i b.hagen ute/inne. Sortere leiker. Se på former (runding, firkant, trekant osv). Konstruksjonsleik (lego,duplo, togbane, klosser m.m.) Følelser glad, sint, lei seg osv. Vennskap være greie mot hverandre, være en god venn. Vente på tur Markere høytider (jul/påske samarbeid m. kirka) m.m.) Dette krever åpne og kreative voksne. Vi leser hver dag, leiker med bokstaver og bruker den gode samtalen i løpet av dagen. De voksne skal være gode rollemodeller. Motorisk trening ute, i gymsal, på gulvet eller ved bordet. Kosthold: Kose oss med matpakke rundt bordet eller ute. Smøremåltid to dager i uka. Er bevisst på hva vi serverer. SFO og Revkroken har felles varmmåltid. I år - fokus på fisk. Havregryn på morgenen. Mengdeforståelse og romforståelse - - visuelle hjelpemidler(stein, papir, perler, snø, papp, pinner, stoff, melketopper osv.) Baker, lager mat, måler og veier. Leiker med tall. Konstruksjonsleik. Utomhus: regner pinner, steiner, måler avstander og sammenligner størrelse. Den gode samtalen i fokus. Filosofere og undre seg sammen. Hvordan oppfatter vi verden og menneskene rundt oss? Flanellograf til påskefortellingen. Kirkevandring til juleevangeliet. Samarbeid med presten.

21 4. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING 4.1 Årsplan «Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, danning, leik og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnas hjem.» (Rammeplanen s. 55) Hver barnehage lager sin egen årsplan som er tilpasset sine behov og sitt nærmiljø. Årsplanen er personalets arbeidsredskap sammen med lovverket og rammeplanen. I år har vi valgt å bygge opp årsplanen litt annerledes enn tidligere. Vi har etter mal fra Sakshaug barnehages årsplan, valgt å dele planen i to deler - en generell del som godkjennes for 3 år. - en spesiell del som tilpasses hver avdeling og som godkjennes hvert år.

22 4.2 Månedsplaner Hver måned gir begge avdelinger ut sin egen månedsplan tilpasset sin avdeling. For å ivareta barnas spontanitet og for å kunne jobbe med det som opptar barna til enhver tid, er disse planene veldig fleksible og vi endrer det vi har planlagt stadig vekk. Temaer forlenges eller forkortes alt ut fra barnas interesse og behov. Med i disse planene er også fødselsdagsfeiringer, turer og andre aktiviteter og arrangement. Vi mener at en sånn plan er med på å gjøre dagene forutsigbar for barn og voksne selv om det vi planlegger ofte endres. På tross av disse endringene er fortsatt rammene for dagen de samme (dagsrytme). Samtidig som vi gir ut en plan som sier noe om det vi planlegger fremover har vi også med noen refleksjoner og ei evaluering av det vi har gjort i måneden som gikk. Denne refleksjonen er viktig fordi den gir oss en retning og en pekepinn for det videre arbeidet. 4.3 Vurdering, evaluering og refleksjon av barnehagens virksomhet «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegge, dokumentere og vurdere. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføring av planene skal være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.» (Rammeplanen s. 53) Gjennom hele barnehageåret stiller vi oss spørsmålene: Når vi de målene vi setter oss? Har barna utbytte og oppnår de læring og utvikling? Står det vi gjør til omverdenens forventninger? På hvert personalmøte har vi sammen med videre planlegging også lagt inn tid til vurdering og refleksjon i forhold til det som er gjort. Vi vurderer også det vi gjør i daglig samtaler og samvær med barna. Vi vurderer også arbeidet vårt på Ped.ledermøter Medarbeidersamtaler Daglige treff med foreldrene Foreldremøter Foreldresamtaler Møter i samarbeidsutvalget Brukerundersøkelser Med disse «hjelpemidlene» kan vi vurdere og reflektere over den jobben vi gjør og endre kurs ved behov.

23 4.4 Observasjon Å observere er å se, lytte, anerkjenne og reflektere. «Å observere handler om å iaktta og undersøke hvordan noe forholder seg og er en viktig del av planleggingsprosessen. Observasjon er grunnlag for refleksjon og for å vurdere om det som skjer eller oppnås stemmer overens med målene som er satt.» (Rammeplanen) Vi observerer for å forstå og se sammenhenger. Observasjon av barn gir oss forståelse av hvordan barnegruppa og hvert enkelt barn fungerer. Dette gir oss muligheter til å reflektere over sammenhenger, hva barnegruppa er opptatt av hva hver enkelt har behov for. Observasjon og refleksjon over barnas leik gir oss en pekepinn på videre retning og hvordan vi best skal tilrettelegge ut fra barns interesser og det sosiale samspillet i gruppa. Vi kan bruke observasjon tilfeldig og systematisk. Noen ganger skriver vi ned «tilfeldige episoder» andre ganger kan vi observere med utgangspunkt i et kartleggingsverktøy. Formålet med observasjon er å følge barns utvikling og legge til rette for det enkelte barn og barnegruppa samt å kartlegge der barn trenger ekstra oppfølging. Observasjon blir også brukt for å se progresjon for hvert enkelt barn som grunnlag for foreldresamtaler(eks. TRAS: tidlig registrering av språk). Observasjoner bruker vi også som et verktøy for kartlegging av barnas utvikling og for å se hvor styrking og støtte trengs. 4.5 Arbeid med progresjon Progresjon betyr fremgang, utvikling og fremskritt. For å nå de mål vi setter oss må vi finne en funksjonell vei til målet. Hvilken vei vi velger avhenger av alder og modenhet til de barna vi jobber med. Vår jobb blir å finne riktig vei for hvert enkelt barn så utvikling og fremskritt kan skje. I denne prosessen skal også barnet være deltagende og utvikling skjer i relasjon til andre barn og de voksne. Barnet skal medvirke og påvirke sin egen hverdag. 4.6 Tidlig innsats Tidlig innsats og kvalitet i barnehagen har vært hovedfokus fra regjeringen i flere år. Stortingsmelding 16, og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

24 Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen. Vi i barnehagen skal legge til rette for at hvert enkelt barn får muligheter ut fra egne forutsetninger og behov. Vi må observere og lære hvert barn å kjenne for å vite hva det trenger. Dette gjør vi i samarbeid med heimen og i noen tilfeller andre samarbeidspartnere. Forebygging, gode rutiner og et godt tverrfaglig samarbeid er viktig for at vi skal kunne fange opp og følge med de barna som trenger vår hjelp. Hvert enkelt barn skal få muligheten til å utvikle seg fra eget ståsted og få den hjelpen det trenger så tidlig som mulig. 4.7 Rommet / den tredje pedagogen «Barnehagen skal gi barn muligheter for leik, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2, Barnehagens innhold) I følge Rammeplanen skal barnehagens fysiske miljø ta hensyn til at barn har behov for å danne grupper og at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. Barnehagen skal også ha utstyr og arealer nok til leik og variert aktivitet som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelser og utfordringer. Naturområder og nærmiljø gir også muligheter for opplevelser og utfordringer. De fysiske forholdene i barnehagen kalles innenfor pedagogikken for «den tredje pedagogen». Dette fordi rommet og hvordan vi møblerer det har mye å si for hvordan barna bruker det og leiker i det og for barnas utvikling og læring. Eks. hvis vi slipper barn inn i en gymsal «roper» rommet at her kan de springe og røre på seg. Vi må derfor være bevisst på hva vi vil at rommet skal «si» og tenke over hva vi tilbyr barna i form av leiker, innredning og praktisk tilrettelegging for de ulike aldersgruppene. Miljøet rundt barna skal kunne endres ut fra hva vi jobber med og hvilke tema vi har og være en trivelig plass å komme til der alle føler seg velkomne. 4.8 Lyngstad barnehage som kulturarena «Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.» (Barnehageloven 2, barnehagens innhold, 4. ledd)

25 Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vi skal være åpne for det som skjer rundt oss og gi barna mulighet til å bidra med egen aktivitet. Vi voksne skal være tydelige modeller og ha klare tanker om hvor vi står kulturelt og verdimessig. Barn av i dag får mange inntrykk og mye mer informasjon enn det de har behov for og trenger hjelp av bevisste voksne til å bearbeide og reflektere. Barn fortolker inntrykk og opplevelser gjennom leik og aktivitet. Vi må gi dem mulighet til å bearbeide f.eks. gjennom dans, drama, sang, maling, bevegelse, turer, musikk, lesing og annen kreativ aktivitet. Barna skaper også sin egen kultur gjennom leik og samspill med andre barn og med de voksne. Det er viktig at vi i barnehagen retter blikket ut og ser på det vi har rundt oss,menlike viktig er det at vi åpner barnehagen for omverdenen og ber andre inn til oss for å se og oppleve. Tradisjoner og arrangement i vår barnehage: Hvert år har vi generasjonskaffe der hvert barn får invitere nære og kjære til hyggelig samvær i barnehagen. På barnehagedagen ber vi ofte andre inn for å se hva vi gjør en vanlig dag i barnehagen. Vi har også foreldrekaffe/hentekaffe,, FORUTbasar17.maifeiring, avslutningsfest, julefrokost, nissefest, Luciafeiring, dramatisering av juleevangeliet, påskevandring i kirka,, utedag (UTOMHUS) sammen med skolen, andre fellesarrangement med skolen, bibliotekbesøk, teaterforestillinger, konserter osv. 5. IKT I BARNEHAGEN (IKT: informasjons- og kommunikasjonsteknologi) I Rammeplanen står det at: Personalet i barnehagen skal sørge for at barna «får oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til leik, kommunikasjon og innhenting av kunnskap».

26 Bruk av digitale verktøy er forholdsvis nytt i barnehagesammenheng, men de fleste barnehager har tatt dette i bruk i større eller mindre grad. Vi har uante muligheter når det gjelder bruken av IKT, men personalets kunnskap innen temaet setter nok begrensninger for arbeidet hos mange. Digitale verktøy i barnehagen kan være: Stasjonær og bærbar PC Skrivere, skanner Telefon, mobil CD, DVD-spiller Projektor Internett Dataspill Digital fotoramme I Lyngstad barnehage har vi fortsatt en lang vei å gå i forhold til Rammeplanens krav. Vi trenger i første omgang utstyr som er funksjonelt og deretter kunnskap i bruken av det. Likevel er vi underveis i denne jobbingen og tar små skritt med det utstyret vi har. IKT vil være et klart satsningsområde for personalet fremover. Vi er bevisst på bruken av bilder av barna og hva som legges ut på våre hjemmesider og legger derfor ikke ut bilder der vi kan gjenkjenne barn. Det er viktig at vi tenker etikk og at barn og voksne lærer trygg bruk av internett. Hver høst skriver foreldrene under en erklæring som gjelder bruken av bilder og video av deres barn. Det skilles mellom bruk a bilder/video i barnehagen og bilder/video som offentliggjøres. Hvordan bruker vi digitale verktøy i vår barnehage? Barna Skriver ut bilder sammen med de voksne og kan prøve laminering Ta bilde av hverandre Bruke / se bilder i digital fotoramme Se filmer eller TV-program Bruke CD-spiller Prøve dataspill Voksne Bruke fotoapparat / video Skrive ut bilder, lagre på PC Bruke stasjonære og bærbare PC er Prosjektor for temaarbeid, bilder, video Bruke telefon / mobiler Skanne bilder og dokumenter Bruke internett

27 6. SAMARBEID MED SKOLEN / ENHETSSAMARBEID 6.1 Utomhus / Antall, rom og form Utomhus startet som et samarbeidsprosjekt mellom barnehagen og skolen, og vi har valgt å videreføre det som en fast del av det pedagogiske opplegget på enheten. En dag i uka har de eldste barna i barnehagen, 1. og 2. trinn felles dag. Utomhus-dagen varer fra klokka Vi har ulike turmål gjennom året. Innholdet i det pedagogiske opplegget følger årstidene, og vi bruker alle fagområdene i arbeidet. Lyngstad enhet sitt satsingsområde er antall, rom og form, og dette kommer til uttrykk gjennom det praktiske arbeidet på Utomhus. Barna konstruerer og bygger, bruker praktisk rekning i leiken og i ulike oppgaver de får. 6.2 OBS-plan Prosedyre for overgang barnehage - skole. Mål: Sikre god overgang fra barnehage til skole. Beskrivelse/tidsfrister/ansvar: Tiltak Tid Ansvar Utført 1 Barnehagene kontakter skolen for å melde inn antall elever. Nye barn etter fristen meldes fortløpende. 2 Skolene kaller inn barnehagene for å få en oversikt over de nye elevene. I dette møtet gis litt generell informasjon om barnegruppen. 3 Barnehagene innhenter skriftlig tillatelse fra foresatte for å gi informasjon til skolen. Innen 1. september Innen 1. oktober Innen 1. oktober Styrerne i barnehagene Rektor Rektor Styrer 4 Oversikt over hvem som skal begynne på skolen fra Innen 15. Rektor

28 folkeregisteret. 5 Felles annonse om innskriving. Innskriving. januar Februar Rådmann Rektor 6 Informasjon til barn og foresatte. Senest februar Rektor SFO-leder 7 Gjensidig informasjon skole og foresatte. Februar Rektor SFO-leder Foresatte 8 Elevliste gjennomgås med PPT. Februar Rektor PPT 9 Skolen(e) kontakter, fastsetter og leder møte med barnehagen(e) for informasjon omkring enkeltbarn. I dette møtet blir relevant dokumentasjon tatt med til gjennomsyn. 10 Besøksdag på skolen for nye førsteklassinger: - Personlig brev anbefales. - Fadderordning anbefales. - Møte med kontaktlærer. - Foreldremøte anbefales. 11 Barnehagene (skolestartere) tilbys å besøke skolen(e). Innskolingsdag(er). 12 Elevene får personlige brev med invitasjon til 1.skoledag. Mai Mai/juni Mai Senest 2 uker før skolestart Rektor SFO-leder Rektor Rektor Rektor 13 Egen prosedyre for første skoledag gjennomføres. August Rektor 14 Nybegynnersamtaler gjennomføres. August / september Kontaktlærer(e) i 1. klasse 15 Skolen arrangerer et møte med kontaktlærere i årets 1. klasse, SFO-leder, ped.ledere og styrere (i avgivende barnehager) for å gi barnehagene tilbakemelding på årets barnegruppe. Innen 1. november Rektor SFO-leder

29 6.3 Felles visjon Lyngstad barnehage har siden 1992 vært en av Inderøys 6 kommunale barnehager. Barnehagen ligger på Kjerknesvågen like ved Lyngstad skole. Sammen med skolen har vi et stort, flott og variert uteområde som vi bruker mye. Vi har lenge hatt et nært samarbeid med skolen og skolefritidsordningen. 1. februar 2006 ble vi ut fra det gode samarbeidet slått sammen til en enhet og fremstår nå som enheten Lyngstad skole & barnehage. Vi trives godt som enhet og har siden sammenslåingen jobbet mye med å utvikle samarbeidet og skape «vi-følelse» blant både barn og voksne. Som en del av arbeidet med «Kvalitetskommunen Inderøy» i 2009/2010 gjennomførte Lyngstad skole & barnehage et prosjekt kalt «Gyllen oppvekst på Våjen». Dette var et samarbeidsprosjekt mellom barnehage, skole og lokalmiljøet til det beste for oppvekstmiljøet i grenda. I den forbindelse jobbet enheten frem en felles visjon og våren 2010 vedtok samarbeidsutvalget for enheten følgende visjon: - EN GYLLEN MULIGHET - I visjonen ligger blant annet målsettingen om at hvert enkelt barn og hver enkelt elev daglig skal gis en gyllen mulighet til å videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter. Enheten har 2 felles personalmøter i året. Enhetsleder og styrer har møte 1 gang pr. uke. Bruk av felles personale.

30 7. SATSNINGSOMRÅDER, INDERØY KOMMUNE 7.1 Den 18-årige danningen Barnas utdanningsløp starter i barnehagen. Det er her grunnlaget for videre læring og danning legges. Det hviler derfor et stort ansvar på våre skuldre i forhold til å gi barna en god start og et tilbud med kvalitet. Et godt og nært samarbeid med skolen må være tilstede (eks. OBS-plan, fast, pedagogisk samarbeid osv.) 7.2 Vennskap og deltagelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Satsingen skal forsterke barnehagens arbeid med samfunnsmandatet og det skal legges vekt på barns vennskap og deltagelse i barnehagen. Leiken har en naturlig fremtredende plass i barnehagen. Leiken har verdi i seg selv og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. Grunnlaget for vennskap legges også gjennom leik. Deltagelse i leikefellesskapet er en svært viktig måte å skape seg venner på for læring og sosial kompetanse. Ulike kulturer: Det er viktig å bli kjent med kulturen til alle barna som går i barnehagen. For å bli kjent med kulturen til de barna som kommer fra andre land enn Norge, inviterer vi foreldrene til å komme i barnehagen å snakke om språk, kultur, mat osv fra sitt land.

31 Gjennom medvirkning på egen barnehagedag legges grunnlaget for deltagelse og demokrati både nå og videre fremover. 7.3 Bedre samhandling for barn og unge Inderøy kommune er med i et effektiviseringsnettverk der arbeid for bedre samhandling mellom ulike etater er i fokus. Målet er å gjøre samarbeidet som har med barn og unge å gjøre mer smidig og hensiktsmessig. GODKJENNING Årsplanen er godkjent i samarbeidsutvalget: NAVN NAVN

32