FUNGERER DEN GODT FOR PRESTEN, PRESTEFAMILIEN OG TJENESTEN?

Transkript

1 BOLIGORDNINGEN: FUNGERER DEN GODT FOR PRESTEN, PRESTEFAMILIEN OG TJENESTEN? VEDLEGG TIL RAPPORT FRA PRESTEFORENINGENS BOLIGUTVALG OKTOBER 2011 Vedlegg 1: Spørreundersøkelsen med analyse og fremstilling sider Vedlegg 2 Aktuelt utdrag fra NOU 2011:15 Rom for alle. En sosialboligpolitikk for fremtiden - 5 sider Vedlegg 3: Tjenestebolig for prester en konsekvensutredning, jf. sak 7 GF sider Vedlegg 4: Bopliktundersøkelsen side

2 Vedlegg 1: Boligundersøkelse 2011

3 Boligundersøkelse 2011 Publisert fra til respondenter (747 unike) 3. Alder 1 Under 26 år 1,3 % år 5,5 % år 8,3 % år 11,8 % år 12,7 % år 12,0 % år 16,7 % år 15,9 % Over 61 år 15,8 % 118 Total 748 1

4 4. Kjønn 1 Kvinne 25,2 % Mann 74,8 % 554 Total 741 2

5 5. Din sivilstatus? 1 Enslig 8,7 % 65 2 Gift/partnerskap 86,0 % Skilt 4,0 % 30 4 Enke/enkemann 1,2 % 9 Total 743 3

6 6. Hvor mange hjemmeboende barn? ,9 % ,2 % ,3 % ,9 % ,6 % eller flere 1,1 % 8 Total 743 4

7 7. I hvilket bispedømme har du tjeneste? 1 Oslo 12,1 % 87 2 Borg 9,6 % 69 3 Hamar 7,6 % 55 4 Tunsberg 7,8 % 56 5 Agder og Telemark 14,6 % Stavanger 8,1 % 58 7 Bjørgvin 13,1 % 94 8 Møre 7,8 % 56 9 Nidaros 7,6 % Sør-Hålogaland 5,0 % Nord-Hålogaland 6,7 % 48 Total 719 5

8 8. Er du tilsatt av et bispedømmeråd? 1 Ja 71,4 % Nei 28,6 % 211 Total 738 6

9 9. Hvor gammel var du da du begynte i prestetjeneste? 1 Under 30 år 68,5 % år 17,2 % år 3,7 % år 3,3 % år 2,2 % år eller eldre 5,1 % 37 Total 727 7

10 10. Har du hatt en annen yrkeskarriere enn prestetjeneste? 1 Ja 40,3 % Nei 59,7 % 442 Total 740 8

11 12. Hvem eier boligen du bor i? 1 OVF 26,1 % Kommunen 26,7 % Egen bolig 41,4 % Annet 5,8 % 43 Total 744 9

12 13. Hvilken type bolig bor du i? 1 Stor prestebolig i gangavstand til kirken 43,1 % Stor prestebolig et stykke fra kirken 11,0 % 43 3 Enebolig i boligfelt/bymessig bebyggelse 41,1 % Leilighet 2,0 % 8 5 Rekkehus 2,8 % 11 Total

13 14. Tjenesteboligen jeg/vi bor i er 1 Fredet 9,4 % 36 2 Vernet 8,4 % 32 3 Underlagt andre restriksjoner 7,9 % 30 4 Ikke underlagt restriksjoner 74,3 % 284 Total

14 15. Hva slags demografisk område bor du i? 1 Lite sted - spredt bebyggelse - med lang avstand til nærmeste tettsted 2 Lite sted - spredt bebyggelse - med kort avstand til nærmeste tettsted 12,8 % 50 33,3 % Tettsted - bymessig bebyggelse 27,9 % By mellom og innbyggere 6,9 % 27 5 By mellom og innbyggere 4,6 % 18 6 By over innbyggere 14,4 % 56 Total

15 17. Hvor mange år har du bodd i den boligen du bor i nå? ,3 % ,3 % ,3 % ,1 % ,6 % ,6 % ,3 % ,1 % ,3 % ,1 % ,6 % ,8 % ,0 % ,3 % ,3 % ,3 % ,3 % ,0 % eller mer 6,4 % 25 Total

16 18. Hvor mange år totalt har du bodd i tjenestebolig som prest? 1 1 5,1 % ,4 % ,9 % ,4 % ,6 % ,6 % ,8 % ,9 % ,5 % ,1 % ,8 % ,6 % ,8 % ,6 % ,1 % ,6 % ,1 % ,6 % eller mer 34,6 % 135 Total

17 19. Jeg ville ikke hatt nåværende stilling hvis det ikke hadde vært tjenestebolig til stillingen 1 Enig 50,9 % Uenig 49,1 % 193 Total

18 20. Jeg er fornøyd med standarden på den tjenesteboligen jeg bor i 1 Enig 65,6 % Uenig 34,4 % 134 Total

19 21. Om boligen jeg bor i hadde vært min egen hadde den vært bedre vedlikeholdt 1 Enig 67,1 % Uenig 32,9 % 128 Total

20 22. Det er godt å slippe ansvaret for vedlikehold av boligen 1 Enig 76,4 % Uenig 23,6 % 92 Total

21 23. Som leietaker blir jeg hørt og tatt hensyn til 1 1 4,8 % ,8 % ,3 % ,5 % ,9 % ,7 % 30 Total

22 24. Hva tror du er hovedgrunnen til at du evt ikke blir tilstrekkelig hørt og tatt hensyn til 1 Dialogen med forvaltningsorganer fungerer ikke godt 24,8 % 75 2 Tiltak loves men intet skjer i praksis 31,1 % 94 3 Jeg har liten innflytelse over avgjørelser 34,1 % Det er for dårlig økonomi i boligordningen 67,5 % 204 Total

23 25. Alt i alt er boutgiftene ved å bo i tjenestebolig akseptable 1 Enig 76,8 % Uenig 23,2 % 91 Total

24 26. Presteboligen som ligger i menigheten brukes aktivt i menighetsarbeidet 1 Til regelmessig møtevirksomhet 8 x i året og oftere 7,2 % 28 2 Til møtevirksomhet en sjelden gang 38,4 % Til sosiale samlinger (kirkekaffe etc) mer enn 3 ganger i året 16,4 % 64 4 Til sosiale samlinger en sjelden gang 43,2 % Fordi prestekontoret ligger i boligen 2,6 % 10 6 Aldri 25,8 % 101 Total

25 27. Jeg har søkt andre stillinger for å komme bort fra denne tjenesteboligen 1 Ja 4,6 % 18 2 Nei 95,4 % 374 Total

26 28. Denne tjenesteboligen gir meg og min familie en god bosituasjon 1 Ja 71,4 % Nei 28,6 % 112 Total

27 29. Hvis nei, hva er grunnen? 1 Huset er så dårlig at det kanskje er sykdomsframkallende (f eks sopp) 13,0 % 16 2 Huset er trekkfullt og kaldt 54,5 % 67 3 Huset tilfredsstiller ikke dagens standard 51,2 % 63 4 Husets størrelse er ikke tilpasset meg/min familie 41,5 % 51 5 Uteområdene krever for mye 37,4 % 46 6 Hustes beliggenhet 20,3 % 25 Total

28 30. Det styrker min identitet som prest å bo i tjenestebolig 1 Enig 38,0 % Uenig 62,0 % 241 Total

29 31. Forvaltningen av tjenesteboligen - og dermed standarden - er blitt bedre de siste 5 årene 1 Enig 55,0 % Uenig 45,0 % 165 Total

30 32. Jeg føler utrygghet for framtiden fordi jeg bor i tjenestebolig ,7 % ,0 % ,4 % ,7 % ,2 % ,1 % 39 Total

31 33. Min ektefelle føler utrygghet for framtiden fordi vi bor i tjenestebolig ,0 % ,6 % ,8 % ,3 % ,7 % ,2 % 62 7 Ikke aktuelt 15,4 % 59 Total

32 34. Hvilke grunner for at du må ut av boligen bekymrer deg/din ektefelle 1 Overgang til stilling uten tjenestebolig 34,8 % 95 2 Familien må flytte pga min død 62,3 % Uførhet 31,1 % 85 4 Pensjonering 31,9 % 87 5 Endring av sivistatus 10,3 % 28 Total

33 35. Det å bo i tjenestebolig gir meg en bedre økonomi og uavhengighet i faser av livet ,7 % ,5 % ,3 % ,2 % ,5 % ,8 % 38 Total

34 36. De midler som frigjøres gjennom moderat husleie brukes til 1 Forbruk 26,1 % 98 2 Deler av beløpet går til sparing 34,9 % Hele beløpet går til langsiktig sparing 5,3 % 20 4 Sparing i aksjefond e l 8,3 % 31 5 Nedbetaling av annen bolig eller fast eiendom som jeg eier 59,2 % 222 Total

35 37. Hvordan har du innrettet deg med tanke på at du skal flytte ut av tjenesteboligen 1 Har kjøpt egen bolig 46,3 % Har investert i hytte eller annen fast eiendom 33,9 % Har arvet bolig eller hytte 10,0 % 39 4 Sparer til å kjøpe bolig 19,3 % 75 5 Har plassert nok penger i aksjer e l 3,3 % 13 6 Har ikke gjort noe med det enda 13,1 % 51 Total

36 39. Det er viktig for menigheten at presten bor i soknet 1 1 7,8 % ,5 % ,0 % ,4 % ,8 % ,5 % 234 Total

37 40. Tilbud om tjenestebolig er rekrutterende til stillinger ,2 % ,9 % ,1 % ,9 % ,8 % ,1 % 105 Total

38 41. Tradisjonen med faste presteboliger er viktig for Den norske Kirke ,1 % ,1 % ,4 % ,4 % ,8 % ,1 % 98 Total

39 42. Mobilitet i presteskapet er viktig for kirken 1 1 4,6 % ,4 % ,1 % ,8 % ,6 % ,6 % 130 Total

40 43. Det er ikke behov for noen tjenesteboligordning i DnK ,8 % ,6 % ,8 % ,1 % ,0 % ,7 % 79 Total

41 44. Noen presteboliger er kulturinstitusjoner 1 Enig 87,2 % Uenig 12,8 % 95 Total

42 45. Tjenesteboligordningen opprettholder mobiliteten i presteskapet ,2 % ,0 % ,2 % ,8 % ,4 % ,4 % 99 Total

43 47. Jeg vurderer ikke stillinger uten tjenestebolig ,5 % ,6 % ,0 % ,4 % ,5 % ,9 % 94 Total

44 48. Utlysning med boplikt har medført at jeg har latt være å søke stilling 1 Ja, fordi jeg ville bo i eget hus 22,6 % Ja, fordi den medfølgende boligens standard ikke tilfredsstilte mine/våre krav 7,9 % 56 3 Ja, på grunn av boligens beliggenhet 4,1 % 29 4 Ja, fordi boligen ligger for langt fra min ektfelles arbeidsmarked 2,4 % 17 5 Nei 63,0 % 448 Total

45 49. Utlysning med boplikt har medført at jeg har takket nei til stilling 1 Ja, fordi jeg ville bo i eget hus 6,7 % 46 2 Ja, fordi den medfølgende boligens standard ikke tilfredsstilte mine/våre krav 3,2 % 22 3 Ja, på grunn av boligens beliggenhet 1,6 % 11 4 Ja, fordi boligen ligger for langt fra min ektfelles arbeidsmarked 0,9 % 6 5 Nei 87,7 % 606 Total

46 50. Har du noen gang skiftet stilling fordi du ville flytte fra en tjenestebolig 1 Ja 9,2 % 66 2 Nei 90,8 % 649 Total

47 51. Jeg har vurdert å slutte som prest på grunn av boplikten 1 Enig 23,2 % Uenig 76,8 % 553 Total

48 52. Generelt tror jeg forvaltningen av tjenesteboliger er god ,8 % ,5 % ,1 % ,7 % ,0 % ,0 % 22 Total

49 53. Jeg ville heller hatt borett enn boplikt i tjenestebolig selv om husleien hadde blitt som i markedet ellers 1 Enig 56,9 % Uenig 43,1 % 317 Total

50 54. Hvis jeg kunne velge fritt, ville jeg bo i egen bolig 1 Ja 72,3 % Nei 27,7 % 202 Total

51 55. Når er tilbudet om tjenestebolig er viktigst 1 I etableringsfasen 39,0 % Så lenge en har hjemmeboende barn 7,2 % 53 3 I hele perioden fram til en er 55 år 9,5 % 70 4 Etter 55 og fram til en blir pensjonist 1,5 % 11 5 Ikke avhengig av livsfase, men viktig enkelte steder 65,2 % Aldri viktig 8,4 % 62 Total

52 57. Når i livsløpet er det viktig for deg å kjøpe egen bolig 1 I etableringsfasen 34,3 % Etter etableringsfasen (ca år) 35,7 % Etter at barna har flyttet ut 5,2 % 38 4 Etter fyllte 50 år 9,1 % 66 5 Etter fyllte 55 år 6,9 % 50 6 Ved pensjonering 4,4 % 32 7 Det er ikke viktig for meg å eie egen bolig 4,4 % 32 Total

53 58. Jeg mener å ha god kunnskap om de økonomiske konsekvensene av å bo i tjenestebolig 1 1 4,5 % ,7 % ,9 % ,9 % ,0 % ,1 % 191 Total

54 59. Jeg har søkt rådgivning om hvordan jeg bør innrette meg økonomisk 1 Ja 25,2 % Nei 74,8 % 546 Total

55 60. På lang sikt tror jeg det er økonomisk lønnsomt å bo i tjenestebolig ,2 % ,1 % ,2 % ,6 % ,7 % ,3 % 46 Total

56 62. Hva vil du? Alternativer 1 Dagens ordning med generell boplikt og tjenestebolig til de fleste stillinger videreføres 2 Ordningen med generell boplikt videreføres, men med unntak for flere stillinger enn nå 3 Boplikt endres til borett selvom husleien blir høyere Tjenesteboligsystemet avvikles, forutsatt at det følger økonomisk kompensasjon med 5 Tjenesteboligsystemet avvikles, men arbeidsgiver er behjelpelig med å skaffe bolig 6 Tjenesteboligsystemet avvikles, selv om det ikke følger økonomisk kompensasjon med N

57 62.1 Hva vil du? - Dagens ordning med generell boplikt og tjenestebolig til de fleste stillinger videreføres 1 Ja 34,0 % Nei 66,3 % 388 Total

58 62.2 Hva vil du? - Ordningen med generell boplikt videreføres, men med unntak for flere stillinger enn nå 1 Ja 47,2 % Nei 53,4 % 310 Total

59 62.3 Hva vil du? - Boplikt endres til borett selvom husleien blir høyere 1 Ja 54,2 % Nei 45,8 % 256 Total

60 62.4 Hva vil du? - Tjenesteboligsystemet avvikles, forutsatt at det følger økonomisk kompensasjon med 1 Ja 60,9 % Nei 40,5 % 229 Total

61 62.5 Hva vil du? - Tjenesteboligsystemet avvikles, men arbeidsgiver er behjelpelig med å skaffe bolig 1 Ja 62,8 % Nei 37,7 % 217 Total

62 62.6 Hva vil du? - Tjenesteboligsystemet avvikles, selv om det ikke følger økonomisk kompensasjon med 1 Ja 27,4 % Nei 72,8 % 378 Total

63 Vedlegg 2: Aktuelt utdrag fra NOU 2011

64 VEDLEGG 2 AKTUELT UTDRAG FRA NOU 2011:15 ROM FOR ALLE. EN SOSIALBOLIGPOLITIKK FOR FREMTIDEN Dokumentet er hentet fra UTVIKLINGSTREKK I BOLIGMARKEDET SIDE Boligmarkedet har i årene 2000 til 2010 vært preget av en kraftig boligprisvekst. Leieprisene har også økt betydelig. Prisen på brukte boliger har i samme periode steget med til sammen 90 pst. Igangsettingen av nye boliger lå klart over nivået i det foregående tiåret. Det har likevel vært betydelige variasjoner i perioden. Mens det i 2006 ble igangsatt bygging av over boliger, var dette tallet redusert til i underkant av i En beskrivelse av boligmarkedet kan ikke ses løsrevet fra utviklingstrekk på andre områder og særlig vil den økonomiske utviklingen og konjunktursituasjonen kunne påvirke situasjonen på boligmarkedet. Vedlegget innledes derfor med en kort beskrivelse av den økonomiske utviklingen i det aktuelle tidsrommet. 5.1 Den økonomiske utviklingen Året 2000 ble et konsolideringsår for norsk økonomi. Det etterfølgende året markerte slutten på fem år med høykonjunktur. Arbeidsmarkedet svekket seg noe gjennom denne perioden. Samtidig avtok prisstigningen, som igjen medførte en høy realrente. Utviklingen i noen av de sentrale økonomiske indikatorene er vist i figur 5.1. I 2002 var norsk økonomi inne i en lavkonjunktur. Lav økonomisk vekst internasjonalt, sammen med en stram pengepolitikk, førte til sterk kronekurs. Det resulterte i en ytterligere forverret situasjon for norsk industri, etter flere år med svekket konkurranseevne på grunn av høy vekst i lønnskostnadene. Dette var viktige faktorer bak den svake veksten. Sysselsettingen falt, og selv om veksten i arbeidsstyrken stoppet opp, steg arbeidsledigheten. Mot slutten av 2002 ble imidlertid pengepolitikken lagt om, rentene ble redusert og kronekursen svekket seg. 1

65 Figur 5.1 Utviklingen i noen sentrale økonomiske indikatorer i perioden Kilde: SSB og Norges Bank Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn våren 2003, og etter dette fulgte en markert oppgang. Produksjonsveksten var sterk og arbeidsmarkedet viste tegn til bedring. De viktigste drivkreftene bak dette omslaget i norsk økonomi var den sterke veksten i oljeinvesteringene og den kraftige rentenedgangen gjennom En ekspansiv penge- og finanspolitikk bidro til høy vekst i husholdningenes konsum og boliginvesteringer var tredje år på rad hvor BNP for Fastlands-Norge økte med rundt 4,5 pst. Konjunkturoppgangen slo ut i rekordhøy sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten falt kraftig og var primo 2007 på samme lave nivå som ved forrige konjunkturtopp på slutten av 1990-tallet. Som en respons på aktivitetsveksten satte Norges Bank opp styringsrenta med 2 prosentpoeng i løpet av halvannet år I 2007 svekket høykonjunkturen seg noe etter gode år, men aktivitetsnivået var fortsatt høyt. Konjunkturoppgangen ble drevet fram av sterk vekst i næringslivets investeringer, god vekst i norske eksportmarkeder og høy vekst i husholdningenes etterspørsel. Således var boligetterspørselen fortsatt meget høy, og boligbyggingen kom nesten opp på toppnivået fra Konsumet i husholdningene og ideelle organisasjoner økte med hele 6,4 pst. i 2007 den største årlige økningen siden

66 Etter klar nedbremsing av veksten gjennom de tre første kvartaler i 2008, falt BNP Fastlands- Norge fra 3. til 4. kvartal. Det var fall i eksporten av tradisjonelle varer, og etterspørselen fra husholdningene og det fastlandsbaserte næringslivet falt også markert. Aktivitetsnedgangen i Norge ble imidlertid klart dempet av økt etterspørsel fra offentlig sektor og oljevirksomheten. Stortinget vedtok ekstraordinære finanspolitiske tiltak, men økte renter dempet veksten i etterspørselen i Etter hvert som styrken i nedgangen ble klarere, ble styringsrentene både ute og hjemme satt kraftig ned. Gjennom de fire siste månedene i 2008 ble norske styringsrenter satt ned med til sammen 2,75 prosentpoeng. Prisen på brukte boliger nådde en topp i 2. kvartal 2008, og deretter kom det et midlertidig fall i boligprisen. Dette bidro til at boligbyggingen falt kraftig. Fra 2008 til 2009 falt BNP Fastlands-Norge med 1,3 pst. Finanskrisen, som slo inn med full tyngde høsten 2008, bidro til et kraftig fall i internasjonal økonomi. Dette forsterket den norske konjunkturnedgangen. Politiske grep i finansmarkedene og ekspansiv penge- og finanspolitikk begrenset imidlertid nedgangen. Til tross for markert nedgang i antall utførte timeverk, og en litt mindre nedgang i antall sysselsatte, har arbeidsledigheten så langt bare økt moderat. På bakgrunn av bedrede konjunkturutsikter, satte Norges Bank mot slutten av 2009 opp styringsrenta i to omganger med til sammen 0,5 prosentpoeng. Rentebunnen i pengemarkedet ble dermed passert i begynnelsen av august 2009, da styringsrenta var nede i 1,25 pst. Det markerte fallet i boligprisene andre halvår 2008 ble mer enn gjenopprettet i I 2010 har det vært en moderat konjunkturoppgang i annet halvår. Økt innenlands etterspørsel driver oppgangen, mens vekstimpulsene fra utlandet er beskjedne. 5.2 Prisutvikling Utvikling i pris på brukte boliger Med unntak av en midlertidig prisnedgang i forbindelse med finanskrisen høsten 2008, har det siste tiåret vært preget av relativt kraftig vekst i boligprisene. Fram til 2008 har boligprisene steget hvert år siden Prisen på brukte boliger har i perioden steget med til sammen 90 pst. Figur 5.2 viser utviklingen i gjennomsnittlige boligpriser sammenholdt med utviklingen i byggekostnadene representert ved byggekostnadsindeksen. Figuren viser at den samlede prisveksten har vært tre ganger så høy som økningen i byggekostnadene. 3

67 Figur 5.2 Utviklingen i boligpriser og byggekostnader Årlig endring. Kilde: Statistisk sentralbyrå Regionalt sett har boligprisveksten vært klart sterkest på Sør-Vestlandet, og da særlig i Stavangerområdet. Det gjelder uansett boligtype. Av boligtypene har prisveksten vært størst for eneboliger. Den har vært litt høyere enn for småhus, mens prisstigningen for blokkleiligheter har ligget noe lavere i de siste årene. Det er særlig en relativt moderat utvikling i prisene på blokkleiligheter i Bergen og Trondheim som har ført til lavest prisvekst for denne boligtypen. Ser vi utviklingen i boligprisene i forhold til boligtyper de siste 10 årene under ett, har imidlertid denne vært relativt lik. Selv om prisveksten har vært økende over hele landet, er det stor forskjell i prisnivået regioner imellom. Gjennomsnittlige kvadratmeterpriser på brukte boliger var kroner i desember 2010, landet sett under ett. I Oslo og Stavanger var prisene vesentlig høyere, henholdsvis kroner og kroner Akershus, Bergen, Trondheim og Tromsø hadde kvadratmeterpriser på til kroner. I øvrige deler av landet lå prisene i intervallet til kroner per kvadratmeter Prisutvikling på leiemarkedet Leiemarkedsundersøkelsen har vært gjennomført av SSB siden Undersøkelsen viser at leieprisene de siste fem årene har økt for hvert år. I 2010 koster det i snitt 7996 kroner å leie en bolig i Oslo, mot 6335 kroner i I Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø er gjennomsnittlig leiepris 6512 kroner. Den gjennomsnittlige leieprisen her var på kroner 5030 fire år tidligere. 4

68 Figur 5.3 Utvikling i gjennomsnittlig månedlig leie i tettsteder og byer fra Kilde: Statistisk Sentralbyrå 5

69 Vedlegg 3: Tjenestebolig for prester - en konsekvensutredning

70 Tjenestebolig for prester en konsekvensutredning 1 Bakgrunn Presteforeningens boligpolitikk Boligspørsmålet under press Oppbygning av utredningen Tjenesteboliger for prester i dag Hjemmel for ordningen Ordninger for fritak Eierskap Tjenesteboliger og økonomi Boligfradrag/husleie Markedspriser - selveie Leie av bolig Kostnader for Opplysningsvesenets fond Skatteregler Prester og presteboliger en oversikt Konsekvenser av gjeldende ordning Konsekvenser for prest og prestefamilie Den generelle opplevelsen av ordningen Økonomi Skifte av stilling, skilsmisse og dødsfall Hele landet som stillingsmarked - likebehandling Fritak for boplikt Konsekvenser for menigheten Plassering og nærhet Søkergrunnlag Særlige utfordringer i byene Konsekvenser for kirke og samfunn Prestegarden som kulturelt sentrum En kirke - lik praksis over hele landet Grunnlaget for OVF Mulige justeringer innenfor gjeldende ordning Regler for fritak Ens forvaltning og felles standard Ansvarsplassering Alternativer til dagens ordning boplikt erstattes av borett Eierforhold og plassering Rekruttering Boligstandard og leiepris Skattespørsmålet Alternativ 2 boplikt enkelte steder Sikring av bolig i ulike områder Avgjørelsesmyndighet Skatteforhold og økonomi Mobilitet og stillingsmarked Alternativ 3 bortfall av boplikt Tjenestebolig for prester Side 1 av 24

71 4.3.1 Prestens økonomi Bolig- og stillingsmarkedet Forholdet mellom prest og menighet Kirkens økonomi Endringer og overgangsordninger Forhandlinger Overgangsordninger Forsøk Oppsummering Konsekvenser for prest og prestefamilie Konsekvenser for kirke og menighet Alternativer til dagens ordning Bakgrunn I strategi- og handlingsplanen som ble vedtatt av Generalforsamlingen 2003, sies det at Presteforeningen har som ett av fem hovedmål: En boligordning som fungerer godt for presten, prestefamilien og tjenesten. Dette ble vedtatt etter at et forslag om å avvikle dagens ordning med boplikt falt mot overveldende flertall. Hovedstyret vedtok på sitt møte mai 2004 som et av tiltakene under dette punktet å gjennomgå og evaluere bopliktordningen i dag og utrede konsekvensene for opphevelse av bopliktordningen. (tiltak 5.4.5). Utredningen nedenfor er en oppfølging av dette tiltaket. 1.1 Presteforeningens boligpolitikk Ordningen med tjenesteboliger og boplikt for prester har vært et viktig og omdiskutert tema i Presteforeningen i lang tid. Under GF 1997 ble det fremmet forslag om å avvikle bopliktsordningen. Dette ble oversendt Hovedstyret samtidig som GF påla Hovedstyre å utrede spørsmålet om boplikt og tjenesteboligordning. Utredningen bør skje i samarbeid med arbeidsgiver. Det ble nedsatt et eget bopliktutvalg som skulle foreta utredningsarbeidet. Kirkerådet, Bispemøtet, kirkedepartementet og en representant for bispedømmerådene ble invitert til å delta i utvalget, men samtlige instanser avslo dette. Som en del av sitt arbeid gjennomførte bopliktutvalget en spørreundersøkelse (Bopliktundersøkelsen) hvis hensikt var å kartlegge holdninger til boplikten blant prester i Den norske kirke. Undersøkelsen var svært omfattende og inneholdt en rekke spørsmål om hvordan prestene opplever dagens ordning og hva de synes om denne. I oppsummeringen skriver utvalget at en betydelig mengde prester er misfornøyd med ordningen, men dog færre enn forventet. ¼ del uttaler at de er så misfornøyde med boplikten at de har vurdert å slutte i yrket. Samtidig antydes det at antall misfornøyde er overrepresentert (de som er fornøyd svarer gjerne ikke på en slik undersøkelse). Respondentene sa også klart at bopliktsordningen er viktig med tanke på rekruttering og at en ikke uten videre vurderer ordningen som uøkonomisk for prestene. Resultater fra undersøkelsen vil bli brukt noe senere i denne utredningen også. Bopliktsutvalget avga sin rapport i 1999 og saken ble behandlet på GF Etter en grundig debatt ble det votert over hovedprinsippet om PF ønsker oppheving av bopliktsordningen eller ikke. Avstemningen gav som resultat at 152 delegater ønsket å opprettholde ordningen med boplikt mens 78 delegater stemte for en avvikling. Med det som utgangspunkt ble det vedtatt et eget plan for Presteforeningens boligpolitikk med bopliktsordningen som ramme. Saken kom opp igjen på GF 2003 under behandlingen av strategi- og handlingsplan Det ble da tatt inn et eget hovedmål i strategi- og handlingsplanen knyttet til Tjenestebolig for prester Side 2 av 24

72 boligpolitikken og hvordan gjeldende ordning med boplikt kan videreutvikles til beste for presteskapet. I tråd med strategi og handlingsplanen for arbeides det kontinuerlig med å forbedre dagens ordning. Det har vært jobbet med å få en systematisert og jevnlig kontakt med de instanser som forvalter boligordningen, og da særlig Opplysningsvesenets fond. Det er nå regelmessige møter mellom ledelsen i fondet og sentralt boligombud i presteforeningen. Det er også årlige møter mellom boliginspektørene og de regionale boligombudene i Presteforeningen. I tillegg møtes boligombudene på en årlig boligombudskonferanse der man drøfter og informerer om aktuelle boligpolitiske saker. Sentralt boligombud tar også jevnlig opp boligsaker og boligtematikk med departementet. Dette er bakgrunnen til at det i 2004 ble nedsatt en departemental arbeidsgruppe som vurderte ordningen med de kommunale presteboligene. 1.2 Boligspørsmålet under press Presteforeningen har ved en rekke anledninger ønsket å drøfte bopliktsordningen med kirkeavdelingen i departementet, jf initiativet til å ha departementet med i bopliktsutvalget. Til nå har tilbakemeldingene vært tydelige om at det ikke er aktuelt for departementet å arbeide for oppheving av boplikten eller gjøre vesentlige endringer av ordningen. Like fullt er det viktig å være oppmerksom på at andre grupper og organer har begynt å sette presters tjenesteboliger og boplikten på dagsorden. De siste årene har det fra politisk hold vært stilt spørsmål omkring Opplysningsvesenets fond og bruk av midler derfra. Under valgkampen 2005 tok flere politikere til orde for en avvikling av Opplysningsvesenets fond eller kraftig opptrapping av bruken av fondsmidler. I den forbindelse har Opplysningsvesenets fond tydelig gitt uttrykk for at en vesentlig oppgave for fondet er å stille boliger til disposisjon for presteskapet: Fondet føler en sterk forpliktelse til å holde tjenesteboliger for kirken med hensiktsmessig standard og beliggenhet. Boligene skal representere et godt redskap for kirken med tanke på å rekruttere og beholde prester i de sogn hvor fondet har bolig. (direktør Egil K. Sundbye) Endring av statuttene for Opplysningsvesenets fond eller en kraftig reduksjon av fondets kapital kan derfor få store konsekvenser for fondets evne til å drifte landets presteboliger på en god måte. Kirkemøtet 2005 behandlet St.meld.nr.41 om økonomien i Den norske kirke. I den forbindelse drøftet en bl.a. rammene for virksomheten til Opplysningsvesenets fond. Kirkemøtet gjorde følgende vedtak av betydning for presteboliger: Kirkemøtet ber om at omfanget av bopliktordningen for prester utredes nærmere. Dette medfører at Kirkemøtet på eget initiativ ønsker å drøfte dagens ordning med boplikt dog uten at det så langt er gitt føringer for hva Kirkemøtet vil mene om dette i framtiden. Dette arbeidet er så langt ikke startet. Dette viser tydelig at gjeldene ordning er under press fra politiske grupper både i og utenfor kirken. Det er verdt å merke seg at dette presset ikke har bopliktsordningen i seg selv som fokus, men springer ut fra behovet for å frigjøre økonomiske midler til andre kirkelige oppgaver. Dersom presteskapet ønsker å oppheve dagens ordning, vil en dermed få støtte fra disse gruppene uten at en kan regne med noen form for økonomisk kompensasjon. Det er nettopp frigjøring av midler som står i fokus, ikke presteskapets generelle arbeidsbetingelser. 1.3 Oppbygning av utredningen Hovedstyrets vedtak om å gjennomgå og evaluere bopliktordningen i dag og utrede konsekvensene for opphevelse av bopliktordningen er et av flere tiltak under delmål 5.4: å ha en boligordning som virker rekrutterende. Dette viser at Hovedstyret oppfatter at det er en Tjenestebolig for prester Side 3 av 24

73 sammenheng mellom presters boligsituasjon og rekruttering til presteyrket generelt og prestestillinger spesielt. Boligordningen er en del av rammebetingelsene for prester og presteyrket. Opplevelsen av hvordan ordningen fungerer virker dermed direkte inn på hvordan prester trives i eget yrke, noe som ble bekreftet av boligundersøkelsen fra Dette får igjen konsekvenser for rekruttering og kanskje enda mer: avskalling. Dette er bakteppet for denne utredningen. I det følgende gjennomgås først dagens regelverk og rammer (kapittel 2). Målsettingen er å få fram mest mulig faktaopplysninger om gjeldende ordning og hvordan den praktiseres. Deretter følger en konsekvensbeskrivelse av ordningen (kapittel 3). Formålet med dette kapittelet er å få fram hvilke konsekvenser dagens regelverk har for prester, prestefamilier, menighet, kirke og samfunn. Spørsmål omkring juss, økonomi, trivsel og arbeidsmiljø vil bli berørt i denne sammenheng. Hovedstyret har bedt om en konsekvensutredning av hva som skjer dersom bopliktsordningen oppheves. En slik opphevelse kan gjennomføres på flere måter. En kan oppheve boplikten generelt og overlate prester og menigheter til det åpne boligmarkedet eller en kan tenke seg noen mellomløsninger. Det kan være en ordning hvor boplikten oppheves enkelte steder, men beholdes stort sett som i dag andre steder eller en modell hvor dagens boplikt erstattes av en ordning med borett altså at det skal stilles bolig til disposisjon for presten, men hun/han kan selv velge om en vil bo i en slik bolig eller ikke. Disse tre alternativene med kort beskrivelse av mulige konsekvenser gis i kapittel 4. Utredningen avsluttes med en kort oppsummering (kapittel 5) hvor de ulike modellene sammenlignes. 2 Tjenesteboliger for prester i dag Ordningen med tjenestebolig for prester knyttet til kirke og menighet har lang tradisjon i landet vårt, men dette er ikke beskrevet utførlig i denne utredningen. Det vises i stedet til den historiske gjennomgangen i bopliktutvalgets rapport fra 1999 samt boka Norske prestegarder fra I dette kapittelet gis en beskrivelse av rammene rundt dagens ordning både juridisk, økonomisk og statistisk. Når det gjelder tallmaterialet nedenfor, er det i stor grad benyttet offisielle tall fra rapporten Kommunale presteboliger (2005), etatstatistikk 2005 fra KKD, årsmelding fra Opplysningsvesenets fond 2004, norske boligeieres landsforenings sider på Internett og Statistisk Sentralbyrå. I tillegg er det samlet inn tall fra stiftsstyrer og regionale boligombud pr Hjemmel for ordningen Dagens ordning med tjenestebolig for prester, proster og biskoper er hjemlet i kirkeloven 34: Kongen fastsetter tjenesteordning og gir nærmere regler om vilkår m.v. for prester, proster og biskoper. I tjenesteordning for menighetsprester er det så gitt egne regler om presters bolig i 19: Prester har rett og plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt stillingen mot å svare regulativmessig boligfradrag. Tilsvarende gjelder for proster, jf tjenesteordning for proster 12, og biskoper, jf tjenesteordning for biskoper 25. Tidligere var disse bestemmelsene tatt inn i den geistlige lønningslov og lov om presteboliger og prestegårder. Selv om bestemmelsene nå er flyttet fra lov til tjenesteordningene, så viser dette at tjenestebolig har vært og er å forstå som en del av presters normale ansettelsesvilkår. Boligordningen må derfor sees i sammenheng med andre arbeidsbetingelser som lønn, godtgjøringer, arbeidstidsbestemmelser ol. Tjenestebolig for prester Side 4 av 24

74 Det vises i denne sammenheng også til møte i Sentralt Arbeidsmiljøutvalg (SAMU) hvor protokollen fastslår at Boligen er en del av ansettelsesforholdet der hvor stillingen er utlyst med boplikt, og bispedømmerådet har et ansvar her. Ordlyden i tjenesteordningene (som svarer til formuleringene i den tidligere geistlige lønningslov), viser at ordningen med tjenestebolig for prester er å forstå både som en rettighet og en plikt. Denne dobbelheten kommer til uttrykk på flere måter i rammeverket rundt ordningen. Rettighetstenkningen ser vi bl.a. ved at det normalt ikke skal lyses ut prestestillinger uten tjenestebolig. Prester skal altså kunne forvente at det hører med bolig til stillingen. Videre er månedsleien regulert på en slik måte at den er like over hele landet og de fleste steder lavere enn normal markedsleie. Boligen må derfor ansees for å være subsidiert av det offentlige. Dette er også en rettighet prester har (mer om dette nedenfor). Plikten betyr at presten og dennes familie ikke fritt kan velge bolig, men normalt må bo i den bolig som til en hver tid stilles til disposisjon av vedkommende myndighet. Derav følger også at presten plikter å skifte bolig dersom rette myndigheter krever dette selv om en ikke skifter stilling. Når det gjelder plassering av prestebolig, er det bispedømmerådet som gjør endelig vedtak om hvor presteboligen skal ligge, dvs godkjenner presteboligen. Ved etablering av ny prestebolig, skal menighetsmøtet ha anledning til å uttale seg om plassering av denne før vedtak fattes, jf kirkeloven 11 b. I gammel tjenesteordning for menighetsprester (gyldig fram til 2004) var det lagt inn en bestemmelse om at presten ikke kunne bo utenfor prestegjeldet uten samtykke fra departementet. Gjennom en slik bestemmelse sikret en at presten bodde i prestegjeldet/soknet, noe som har vært sentralt i begrunnelsen for å ha tjenestebolig for prester. I ny tjenesteordning er dette endret til at presten ikke kan bo utenfor tjenestedistriktet (prostiet) uten at departementet gir sitt samtykke. Det vil være interessant å se om dette vil medføre en sentralisering av presteboliger til sentrum i prostiene eller om en også i framtiden vil ha presteboliger spredt i de ulike sokn. 2.2 Ordninger for fritak Selv om prester både har rett og plikt til å bo i tjenestebolig, finnes det visse unntaksbestemmelser. I tjenesteordning for menighetsprester 19 står: Departementet eller den departementet bemyndiger, kan i særtilfelle frita for boplikten. Myndigheten til å gi fritak for boplikt er delegert til bispedømmerådene når det gjelder fritak fra kommunale boliger, jf tildelingsbrev til biskop og bispedømmeråd i 1996 og til Opplysningsvesenets fond når det gjelder fritak fra boliger som fondet selv eier, jf tildelingsbrev til Opplysningsvesenets fond: Styret har fullmakt til å avgjøre søknader om fritak for plikten til å bo i prestebolig som tilhører fondet ( ) departementet har ikke noe å merke ved at denne myndigheten delegeres til direktøren.. Ordningen praktiseres ved at fritak innvilges dersom a) søker har en viss alder, b) det er helsemessige årsaker hos prest eller dennes familie som tilrår fritak, c) tjenesteboligen er av særdeles dårlig standard eller d) boplikt står mot boplikt (f.eks. at begge ektefellene har boplikt i hver sin bolig). Det er imidlertid ikke utarbeidet felles kriterier for behandling av fritakssøknader. Praksis de senere år viser at Opplysningsvesenets fond og de 11 bispedømmerådene vurderer kriteriene for fritak noe ulikt. Departementet skriver i Etatstatistikken for 2004: Søknad om fritak fra kommunal bolig blir langt oftere innvilget enn søknad om fritak fra fondsboliger: 91,7 % av alle søknader om fritak fra kommunal bolig blir innvilget, mens 62,5 % av søknadene om Tjenestebolig for prester Side 5 av 24

75 fritak fra fondsbolig blir innvilget Også statistikken fra 2005 bekrefter dette, og departementet skriver i sin oppsummering: Søknad om fritak fra kommunal bolig blir altså oftere innvilget enn fritak fra fondsbolig. Dette var tendensen også i Presteforeningen arbeider for et felles sett med kriterier, men så langt har en ikke lykkes med å få departementet med på dette. Det er også verdt å merke seg at Opplysningsvesenets fond, som ikke har arbeidsgiveransvar for prester, har fått myndighet til å innvilge fritak. Så lenge boligordningen ansees å være en del av presters ansettelsesforhold, kan det synes merkelig at en annen instans enn arbeidsgiver har fått slik myndighet. Dette har også Presteforeningen påpekt ved en rekke anledninger. Fritak eller eventuelt avslag på søknad om fritak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven med de saksbehandlingsregler som følger av det. Ankeinstans er departementet både når det gjelder kommunale boliger og fondsboliger. 2.3 Eierskap Det offentlige stiller boliger til disposisjon for presteskapet dels gjennom Opplysningsvesenets Fond som har overtatt det Geistligheden benificerende Gods, jf Lov om Opplysningsvesenets Fond 1, og dels via kommunene, jf Kirkeloven 33. Myndigheten for departementet til å pålegge en kommune å stille prestebolig til rådighet er delegert til bispedømmerådene. Der hvor det ikke finnes fondsbolig kan altså bispedømmerådet pålegge kommunen å stille bolig til disposisjon for en menighetsprest. Det er egne prosedyrebestemmelser for hvordan plassering/flytting av presteboliger skal foregå. Opplysningsvesenets fond dekker selv alle utgifter til drift og vedlikehold av fondsboligene. For kommunale boliger får kommunen refundert sine utgifter fra Opplysningsvesenets fond etter kriterier fastsatt av Kongen. Refusjonsordningene varierer noe ettersom kommunen eier eller leier bolig, men hovedregelen er at refusjonen består av tre deler: Kapitaltilskudd (rentekompensasjon), vedlikeholdstilskudd og dekning av kommunale utgifter. Refusjonskriteriene har vært drøftet de senere år. Departementet nedsatte i 2004 en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå disse kriteriene. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i juli 2005 med forslag til revisjon av kriteriene. En anbefaler justeringer som i større grad dekker kommunenes faktiske utgifter enn dagens ordning. Dette vil, etter arbeidsgruppens mening, gi en mer rettferdig fordeling og et tilskudd som står i forhold til kommunenes faktiske utgifter. Totalt vil endringen medfører en kostnadsøkning for Opplysningsvesenets fond på ca 3,2 mill. Arbeidsgruppen har også vurdert en totalomlegging av dagens ordning. Et alternativ er å la Opplysningsvesenets fond overta alle presteboliger. Om dette sier gruppen: Arbeidsgruppen har ikke vurdert konsekvensene ved å pålegge fondet å holde boliger, men viser til at endringene som er foreslått i refusjonsordningen vil reflektere fondets faktiske refusjonskostnader for hver enkelt bolig langt bedre enn tidligere. Det vil således gi et bedre grunnlag for fondet til å vurdere om det kan være mer hensiktsmessig å anskaffe boliger selv framfor å dekke kommunale utgifter etter nevnte regler. Et annet alternativ er å åpne for at prestene selv kan anskaffe og stå som eier av bolig innenfor sitt tjenestedistrikt ( ) Den indirekte subsidiering av prestenes boligutgifter som i dag finner sted gjennom oppgjøret med kommunene skulle derfor også i en eller annen form kunne utbetales direkte til presten. Et tredje alternativ er å avvikle bopliktsordningen, men arbeidsgruppen har ikke utredet dette noe nærmere. Når det gjelder ytterligere beskrivelse av ordningen og forslag til endringer, vises det til rapporten. Tjenestebolig for prester Side 6 av 24

76 En kan dermed oppsummere dette avsnittet med at inntil videre vil det offentlige forvalte presteboliger, dels gjennom Opplysningsvesenets fond og dels gjennom kommunene. 2.4 Tjenesteboliger og økonomi Spørsmål omkring tjenestebolig for prester har også noen økonomiske aspekt både for prest, kirke og samfunn. Nedenfor presenteres økonomiske nøkkeltall i den forbindelse Tallmaterialet er hentet fra Opplysningsvesenets fond, rapporten om kommunale presteboliger, SSB og Huseiernes landsforbund Boligfradrag/husleie Prester som bor i tjenestebolig betaler en månedlig husleie (boligfradrag). Denne trekkes normalt av arbeidsgiver automatisk og er regulert ved en nemndkjennelse fra Husleien reguleres årlig i samsvar med økningen foregående år i Statistisk sentralbyrås husleieindeks for 3. kvartal. Husleien skal ikke overstige 12% av regulativlønnen til vedkommende tjenestemann. I særlige tilfeller kan husleien reduseres. Det er egen sats for dette. For 2005 var det månedelige boligfradraget for prester kr Det utgjorde totalt kr for hele året. Redusert sats var kr pr måned (kr for hele året). Prester betaler ikke eiendomsskatt eller kommunale avgifter da dette inngår i overføringene fra Opplysningsvesenets fond til kommunene. Dette er utgifter som prestene måtte ha betalt dersom han/hun hadde bodd i egen bolig. Huseiernes Landsforbund har gjennomgått avgiftsnivået for boligeiere i 2005 (rapport nr ). Med utgangspunkt i en bolig på 120 kvm til 2 mill (vanlig boligstandard), har en beregnet at samlede kommunale avgifter og eiendomsskatt i 2005 var kr i gjennomsnitt. Samtidig påviser en at disse avgiftene varierer mye fra kommune til kommune. Dyreste kommune avkrever kr mens billigste kommune har gebyrer på kr Dersom en trekker gjennomsnittsavgiftene fra prestenes boligfradrag betyr dette at den reelle husleien er kr i året (2005), dvs kr i måneden. Prester betaler i utgangspunktet heller ikke for vedlikehold av tjenesteboligen. SSBs forbruksundersøkelse har beregnet en gjennomsnittlig vedlikeholdskostnad for bolig i 2004 til kr Vedlikeholdet av mange presteboliger svarer kanskje ikke til samme nivå som det en ville ha utført i egen bolig og flere prester besørger enkelt vedlikehold selv. Likevel gir disse tallene en pekepinn på at den reelle husleien er ennå lavere enn vist ovenfor Markedspriser - selveie For mange prester er alternativet til tjenestebolig å kjøpe egen bolig. I likhet med kommunale gebyrer og avgifter varierer også boligprisene svært mye fra område til område. Det er derfor vanskelig å operere med gjennomsnittspris for boliger. I følger SSB varierer f.eks. kvadratmeterprisen på eneboliger pr 4. kvartal 2005 fra kr i Sogn og Fjordane til kr i Oslo. For en bolig på 120 kvm tilsvarer dette en boligpris på kr i Sogn og Fjordane og kr i Oslo. Også boligindeksen varierer fra landsdel til landsdel. Den viser hvordan boligprisene utvikles over tid med utgangspunkt i år 2000 som har indeks 100. For landet under ett har indeksen gått fra 77,7 i 1998 til 136,2 i Dette er en økning på 58,5. For byene Stavanger, Bergen og Trondheim under ett har boligindeksen gått fra 76,5 til 160,1 i samme tidsrom. Det tilsvarer en økning på 83,6. Dette viser tydelig at boliger i disse byene har betydelig høyere verdistigning enn i landet for øvrig. Andre steder er det motsatt. Dette viser at boligprisene varierer mye både når det gjelder geografi og tidspunkt. Det er derfor vanskelig å si hvor mye prester med tjenestebolig har tapt i form av den verdistigning de kunne hatt dersom de eide egen bolig. Dette vil være svært varierende fra sted til sted. Tjenestebolig for prester Side 7 av 24

77 Samtidig må en også være klar over at boplikten ikke er til hinder for at en kjøper og leier ut bolig og derigjennom tar del i den generelle prisveksten for boliger Leie av bolig Prestene betaler, som vist ovenfor, i utgangspunktet samme husleie overalt i landet. Denne er for tiden kr pr måned. SSB gjennomførte i 2005 en leiemarkedsundersøkelse. Denne konkluderer med en gjennomsnittlig månedsleie på kr for boliger i Undersøkelsen viser videre at det er store variasjoner i leiemarkedet avhengig av geografi, boligstørrelse og ikke minst relasjonen mellom utleier og leietaker. Det er av den grunn vanskelig å trekke en entydig konklusjon som sier noe om hva som er markedsleie dersom presten skulle ha betalt dette for leie av dagens presteboliger. Det er likevel grunn til å tro at markedsleien mange steder i landet er betydelig høyere enn dagens boligfradrag. Gjennomsnittsleien i Oslo var i følge SSB kr 5.873, mens den i Trøndelag var kr Kostnader for Opplysningsvesenets fond Fra 2002 har Opplysningsvesenets fond dekket statens tilskudd til de kommunale presteboligene. Det betyr at i fondets regnskap finnes alle statlige utgifter knyttet til presteboliger. I følge årsmelding for fondet 2004 brukte en samlet 55 mill til vedlikehold og investeringer for fondsboligene. Når en trekker fra innbetalt husleie fra presteskapet (13,2 mill), blir nettoutgiften 41,8 mill. Når det gjelder kommunale boliger utbetalte fondet 27,9 mill til kommunene i Med fratrekk av innbetalt husleie (17,8 mill) utgjorde nettotilskuddet 10,1 mill. Totalt var fondets nettoutgifter til presteboliger i ,9 mill. I tillegg har Opplysningsvesenets fond beregnet et tap på 28 mill i forhold til estimert markedsleie for presteboligene, dvs de leieinntekter en kunne hatt med vanlig husleie for disse boligene. Ut fra disse beregningene har Opplysningsvesenets fond, og dermed det offentlige, bidratt med ca 80 mill i 2004 til presteboliger i Den norske kirke. 2.5 Skatteregler Ovenfor er det vist at de fleste prester betaler mindre husleie enn det en med rimelighet kan anslå er markedsleie for tilsvarende bolig. I skattelovgivningen er det gitt klare bestemmelser om at en slik fordel er skattepliktig, jf skatteloven 5-1 og I følge skattedirektoratets generelle veiledning (Lignings-ABC 2005) skal fordelen ved hel eller delvis fri bolig fastsettes mest mulig i overensstemmelse med hva leieverdien er for tilsvarende boliger på stedet (markedsleie). Skatteplikten gjelder da differansen mellom faktisk leie og markedsleie. Denne naturalytelsen skattelegges som vanlig lønnsinntekt. Et eksempel kan være en bolig med markedsleie på kr i måneden ( i året). Dersom leietager betaler kr i måneden for denne ( i året), skal en skatte for differansen, dvs kr Dette beløpet legges da til inntekten og skattelegges på samme måte som annen lønnsinntekt. I skattereglene gjøres det imidlertid noen unntak. Fordelen ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger er ikke skattepliktig. Dersom en arbeidstaker er underlagt boplikt, skal en også ta hensyn til dette på en slik måte at verdsettelsen begrenses i forhold til en rimelig behovsstørrelse for den private boligbruk for den ansatte og hans familie ( ) Ved fastsettelse av en rimelig boligstørrelse må en ta utgangspunkt i det som er vanlig i samfunnet i den ansattes situasjon. Herunder må en ta hensyn til husholdningens størrelse og den ansattes økonomiske situasjon mv. Tjenestebolig for prester Side 8 av 24

78 For presteboliger har Skattedirektoratet skrevet følgende: Ved verdsettelse av presteboliger må det tas hensyn til de særlige forhold tilknyttet den generelle boplikt som gjelder for prester. Boplikten følger prestene hele deres yrkeskariere, de har så å si ingen alternative yrkesmuligheter uten boplikt. Det er hensynet til kirken og de respektive menigheter som har bestemt ordningen med boplikt. Praksis er meget streng og det gis praktisk talt aldri dispensasjon fra ordningen ( ) ofte vil den regulativbestemte husleie kunne tilsvare verdien av boligen for vedkommende prest. En bopliktsordning som håndheves strengt medfører altså i praksis at prester så langt ikke må skatte av den fordel det er å bo i subsidiert bolig. 2.6 Prester og presteboliger en oversikt Bispedømmerådene rapporterer årlig til kirkedepartementet om virksomheten i det enkelte bispedømmet. Noe av denne rapporteringen skjer ved hjelp av egne rapportskjema hvor departementet ber om tallmateriale knyttet til virksomheten. Dette samles så i en egen etatstatistikk for Den norske kirke. Det er et eget kapittel om tjenestebolig og boplikt i denne statistikken. Det viser seg dessverre at tallmaterialet i statistikken ikke er godt nok kvalitetssikret og at bispedømmene bruker litt ulike kriterier for innrapportering. Det er igangsatt et arbeid for å bedre dette, men til nå er ikke etatstatistikken pålitelig nok. Presteforeningen har derfor gjennomført en egen undersøkelse i februar 2006 blant stiftsstyreledere og boligombud for å samle inn aktuelt tallmateriale. Det viser seg likevel at å få eksakte tall om boligsituasjonen er krevende av ulike årsaker. Tabellen nedenfor inneholder antakelig noen feil, men den viser trender og helheten på en god måte og er derfor formålstjenlig i denne sammenheng. Alle tall er avrundet til hele tall. Bispedømme Statsansatte prester Menighetsprester Prester bosatt i kommunal bolig Prester bosatt i fondsbolig Ubebodde tjenesteboliger Fritak fra kommunal bolig Fritak fra fondsbolig Oslo Borg Hamar Tunsberg Agder og Telemark Stavanger Bjørgvin Møre Nidaros Sør-Hålogaland Nord-Hålogaland Totalt Utlyst uten bolig Med utgangspunkt i denne oversikten, ser en at av 1328 prester ansatt av bispedømmerådene, er 121 (9 %) ikke menighetsprester og dermed heller ikke underlagt tjenesteordningens hovedregel om tjenestebolig. Videre ser en at av 1207 bispedømmerådsansatte menighetsprester, bor 920 (76 %) i tjenestebolig. De resterende 287 (24 %) er enten fritatt for boplikt eller innehar stillinger som er utlyst uten boplikt. Totalt 408 (31 %) av 1328 Tjenestebolig for prester Side 9 av 24