BOLIGORDNINGEN: FUNGERER DEN GODT FOR PRESTEN, PRESTEFAMILIEN OG TJENESTEN?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGORDNINGEN: FUNGERER DEN GODT FOR PRESTEN, PRESTEFAMILIEN OG TJENESTEN?"

Transkript

1 BOLIGORDNINGEN: FUNGERER DEN GODT FOR PRESTEN, PRESTEFAMILIEN OG TJENESTEN? RAPPORT FRA PRESTEFORENINGENS BOLIGUTVALG OKTOBER 2011

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 4 Sammensetning... 5 Disposisjon... 5 Avgrensning... 5 BAKGRUNN... 6 Diskusjon om bolig i PF GF 2006: Vedtak om å fortsette arbeidet med justering av boplikt : Utvalg og mandat for boligutredning GRUNNLAG FOR BOPLIKTEN... 8 HJEMMEL FOR BOPLIKTEN... 8 Historisk : En del av presters normale ansettelsesvilkår... 8 Boliger eid av OVF og av kommunen... 9 GRUNNLAG FOR BOLIGORDNINGEN... 9 Menighetens behov Rekruttering Mobilitet Hensynet til presten FRITAKSREGLEMENTET: MATERIALE OG KOMMENTARER METODE UNDERSØKELSEN Kort sammendrag fra resultatene av undersøkelsen Standard, vedlikehold og beskaffenhet: Kort sammenligning med spørreundersøkelsen og boligrapporten fra 1999: Utvalgets kommentar: SAMTALER Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Kirkerådet (KR) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) Bispemøtets arbeidsutvalg (BMAU) Opplysningsvesenets fond (OVF) Stiftsdirektørene Kommentar fra utvalget til samtalene SAMMENLIGNBARE GRUPPER Forsvaret Boligordningen i Danmark Boligordningen i Sverige Kommentar fra utvalget til sammenlignbare grupper SAMFUNNSPERSPEKTIV OG ØKONOMI Stikkord fra NOU 2011: Utvalgets vurdering: Samfunnsperspektiv og økonomi

3 Konklusjon SPØRREUNDERSØKELSENS ALTERNATIVE MODELLER FOR FREMTIDIG BOLIGORDNING, JF. UNDERSØKELSENS PUNKT 62 HVA VIL DU OPPSUMMERING I HENHOLD TIL MANDATET OG TILRÅDING MANDATETS 7 PUNKTER Ad punkt 1: Innhente godt datagrunnlag basert på hva medlemmene mener om boligordningen og hva de tenker er mulige forbedringer Ad punkt 2: Innhente synspunkter på boligordningen fra departementet (FAD), Kirkerådet (KR), Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), og bispemøtet (BM) - sett i lys av Ad punkt 3: Undersøke årsaker som skaper endringer for boligordningen Ad punkt 4 Vurdere om gjeldende boligordning fungerer etter intensjonen Ad punkt 5 Avklare de juridiske spørsmål ved eventuell andre boligordninger Ad punkt 6: Avklare konsekvensene ved andre boligordninger Ad punkt 7: Komme med forslag til tiltak for å forbedre ordningen TILRÅDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: SPØRREUNDERSØKELSEN MED ANALYSE OG FREMSTILLING VEDLEGG 2 AKTUELT UTDRAG FRA NOU 2011:15 ROM FOR ALLE. EN SOSIALBOLIGPOLITIKK FOR FREMTIDEN VEDLEGG 3: TJENESTEBOLIG FOR PRESTER EN KONSEKVENSUTREDNING, JF. SAK 7 GF VEDLEGG 4: BOPLIKTUNDERSØKELSEN

4 1.0 INNLEDNING Er det et gode å måtte bo i en bolig noen andre har kjøpt, på et sted de har bestemt, med en vedlikeholdsplan som andre skal vurdere? Gir dette presten, prestefamilien og tjenesten et tilskudd i form av ressurser og lojalitet, eller er det et sosialt og samfunnsmessig hinder for de ansatte? Er det negativt å bli tilbudt en bolig til en billig penge som sikrer at presten kan bo nær menigheten, med stor nok plass til familie og gjester og slippe ansvaret som følger med oppussing, reparasjoner og lån på leilighet? Et utvalg i Presteforeningen har sett på dagens boligordning ut fra et mandat gitt av Representantskapet: Representantskapets sak nr Mandat for arbeidsgruppe for boligspørsmål. Vedtak: Presteforeningen oppretter en arbeidsgruppe for boligspørsmål som skal komme med en rapport som beskriver, evaluerer og eventuelt komme med forslag til endringer. På bakgrunn av rapporten skal arbeidsgruppen gi en konsekvensutredning av ulike scenario som sikrer en boligordning som fungerer godt for presten, prestefamilien og tjenesten. Arbeidsgruppen skal gjøre en analyse av boligsituasjonen gjennom å: 1. Innhente godt datagrunnlag basert på hva medlemmene mener om boligordningen og hva de tenker er mulige forbedringer. 2. Innhente synspunkter på boligordningen fra departementet (FAD), Kirkerådet (KR), Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), bispemøtet (BM) - sett i lys av Undersøke årsaker som skaper endringer for boligordningen. 4. Vurdere om gjeldende boligordning fungerer etter intensjonen. 5. Avklare de juridiske spørsmål ved eventuell andre boligordninger. 6. Avklare konsekvensene ved andre boligordninger 7. Komme med forslag til tiltak for å forbedre ordningen. 4

5 Sammensetning Sentralstyret oppnevnte så i august samme år et utvalg som skulle utføre denne analysen. Utvalget har hatt følgende sammensetning: Anne Skoglund (leder), sokneprest i Talvik sokn i Alta prosti. Nestleder i PF og sentralt boligombud. Valgt til leder av boligutvalget. Kristine Sandmæl, sokneprest i Vågan sokn, Henningsvær sokn og Gimsøy/Strauman sokn i Lofoten. Tidligere stiftsstyreleder i Sør-Hålogaland. Per Halstein Nielsen, prost i Sør- Gudbrandsdal. Prostefaglaget. Frode Skeide, Sokneprest i Bygstad sokn, Sande sokn og Viksdalen sokn i Gaular. Geir Ola Tveit, sokneprest i Herefoss sokn og Vegusdal sokn i Birkenes kommune. Stiftsstyreleder i Agder og Telemark. Fredrik Ulseth, sokneprest i Lambertseter sokn. Boligombud i Oslo. Fra sekretariatet: Ragnhild Strøm Torjuul, jurist Per Hostad, advokat Disposisjon Utredningen skal svare på syv spørsmål nedsatt av representantskapet. Her presenterer vi først bakgrunnen for bopliktsordningen, så materialet vi har funnet gjennom arbeidet med mandatet, før vi gir en kort kommentar til mandatets syv punkter og en anbefalt tilråding. Punkt 4, Oppsummering i henhold til mandatet og tilrådning tjener også som et sammendrag av rapporten. Avgrensning Representantskapet har kommet med et mandat for utvalget der de ønsker seg en bred utredning om temaet. Utvalget har hatt dette som rettesnor samtidig som det er utøvet et skjønn for hva utvalget har forutsetninger om å si og mene noe om. Problemet knytter seg især til mandatets punkt 5 og 6 om avklaring av juridiske og faktiske konsekvenser av andre boligordninger. Flere av de juridiske spørsmål er av skjønnsmessig karakter og vil bero på andre aktørers vurderinger. Hva angår skatte- og avgiftsspørsmål er det ikke mulig å få noen forhåndssamtykker fra for eksempel Finansdepartementet. I en slik situasjon velger utvalget å vise stor tilbakeholdenhet med hensyn til vurdering av framtidige konsekvenser, men ønsker å gå varsomt fram og forankre eventuelle endringer hos arbeidsgiver og andre berørte. Det ligger også en utfordring i tilknytning til de framtidige relasjoner mellom stat og kirke. 5

6 Utvalget har forholdt seg til gitt bestilling og forsøkte å fremme et forslag til modernisert boligordning som kan stå seg i fremtiden uansett hvordan prestetjenesten organiseres og plasseres. BAKGRUNN Diskusjon om bolig i PF Bopliktsordningen har fortløpende vært et diskusjonstema internt i foreningens fora og ikke minst prester i mellom. I oktober 1999 fremla det daværende boligutvalg en omfattende rapport sammen med en analyse av avholdt spørreundersøkelse, kommentarer og vedlegg. Saken ble behandlet på generalforsamlingen (GF) i Ved avstemming stemte 152 delegater for å opprettholde ordningen mens 78 delegater stemte for en avvikling. I kraft av dette votum ble retningen å legge forholdene best mulig til rette for en videreføring av boplikten. I 2003 ble saken igjen tatt opp på GF som førte til at boligordningen ble tatt opp som sak i hovedstyret.2004: Hovedstyret initierer konsekvensutredning Hovedstyret vedtok på et møte i mai 2004 at man på nytt skulle gjennomgå og evaluere bopliktsordningen i dag og utrede konsekvensene for opphevelse av bopliktsordningen. Utredningen bør skje i samarbeid med arbeidsgiver. Dette resulterte i at det i forkant av GF 2006 ble utarbeidet en konsekvensutredning som bl.a. drøftet mulige alternative til dagens ordning. Stikkordsmessig var alternativene at boplikten a) erstattes av borett, b) boplikt enkelte steder c) bortfall av boplikten. GF 2006: Vedtak om å fortsette arbeidet med justering av boplikt På GF 2006 ble fattet følgende vedtak: Boligordningen er en del av menighetspresters normale ansettelsesvilkår slik det vises i utredningen som er lagt frem for generalforsamlingen. Presteforeningen vil beholde dagens ordning, men fortsette arbeidet med å tilpasse og justere denne til beste for prest og menighet og hele vår folkekirke. Generalforsamlingen vedtar med dette utgangspunkt følgende boligpolitikk: 1. Å oppnå en ensartet ordning for alle tjenesteboliger. 2. Å sikre en boligstandard som er i samsvar med Presteforeningens krav til presteboliger. 3. At arbeidsgiver forvalter alle tjenesteboligene. 4. Å sikre en boligordning som virker rekrutterende. 5. Ensartede fritaksregler fra boplikten i alle bispedømmer. Forslaget fikk 141 stemmer, mens 71 stemte for et alternativt forslag som åpnet opp for en aksept for en gradvis opphevelse av ordningen med boplikt for menighetsprester, mot gode overgangsordninger og en form for økonomisk kompensasjon. De mente at det også måtte sikres boligordninger i de deler av landet og/eller de stillinger der det er nødvendig for 6

7 rekrutteringen. Dette ble foreslått løst ved å beholde boplikten enkelte steder. Av øvrige forslag som falt nevnes også et forslag om en todelt boligordning for menighetsprester, der en skiller mellom stillinger med og stillinger uten boplikt. 2010: Utvalg og mandat for boligutredning GF 2006 vedtok også en strategi- og handlingsplan der boligpolitikk inngikk som et eget punkt, og der punktene referert over ble beholdt og definert som delmål. Målene er videreført i Strategi- og handlingsplan for perioden På grunnlag av denne planen initierte Representantskapet i PF mai 2010 en utredning av boligspørsmålet i mai

8 2.0 GRUNNLAG FOR BOPLIKTEN HJEMMEL FOR BOPLIKTEN Boplikten var historisk en del av lønnen til prester, og er nå definert både i lovverket, og i tjenesteordning for prester. Historisk Det var først i at prestene i Den norske kirke ble statslønnet. Inntil da var prestegårdene en nødvendig del av prestenes lønn. Boplikten ble ikke opphevet selv om boligen ikke lenger var hovedinntekt for prestene. Den geistlige lønningslov av 5. april 1957, 9 inneholder en hjemmel for boplikt for prester. Den lyder som følger: Geistlige embets- og tjenestemenn har rett og plikt til å bo og holde kontor i den embetseller tjenestebolig som er tillagt vedkommende embete eller stilling etter de regler som gjelder for enhver tid. Denne bestemmelsen ble erstattet av en ny 33 i Lov om Den norske kirke av 7. juni Innholdsmessig svarer den til den tidligere i lønningsloven, og har følgende ordlyd: Departementet kan pålegge en kommune å stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenestemann. Staten dekker i tilfelle kommunens utgifter etter regler fastsatt av Kongen. Det står her ikke noe om prestens plikt til å bo i denne boligen. Dette er blitt regulert i 19 i Tjenesteordning for menighetsprester som er fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 19. oktober 1990 i medhold av Grunnlovens 16. Presten har rett og plikt til å bo i den tjenestebolig som er tillagt stillingen mot å svare regulativmessig boligfradrag. Departementet eller den departementet bemyndiger kan i særtilfelle frita for boplikten. Presten kan ikke uten departementets samtykke bo utenfor tjenestedistriktet. 2011: En del av presters normale ansettelsesvilkår Bestemmelsene viser at tjenesteboligordningen har vært og er å forstå som en del av presters normale ansettelsesvilkår. Boligordningen må derfor sees i sammenheng med andre arbeidsbetingelser som lønn, godtgjøringer, arbeidstidsbestemmelser og lignende. Dette kommer frem i Konsekvensutredningen fra Ordlyden viser at ordningen med tjenestebolig for prester er å forstå både som en rettighet og en plikt. Denne dobbeltheten kommer til uttrykk på flere måter i rammeverket rundt ordningen. Rettighetstenkningen ser vi blant annet ved at det normalt ikke skal lyses ut stillinger uten at det stilles bolig til disposisjon. Prester skal kunne forvente at det følger bolig med stillingen. 8

9 Dersom prester hadde betalt husleie hadde dette hatt skattemessige innvirkninger. I dag trekkes det et boligfradrag av lønnen. Boligfradraget er fastsatt slik at det er en lik størrelse over hele landet. I all hovedsak ligger fradraget lavere enn tilsvarende markedsleie. Plikten betyr at presten ikke fritt kan velge bolig, men må bo i den bolig som stilles til disposisjon. Boliger eid av OVF og av kommunen Fondsboligene har med hjemmel i Lov av 9. desember 1955 om presteboliger og prestegårder vært forvaltet av det såkalte 2. prestegårdskontor i det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Loven ble pr. 1. januar 1997 avløst av Lov om Opplysningsvesenets fond (OVF). Per i dag bor prester i boliger eid av OVF eller kommunen. OVF eier og drifter de opprinnelige boligene, mens de gir tilskudd til kjøp og drift av nye boliger kjøpt av kommunen. De kommunale boligene ligger gjerne i byer og tettsteder der det ikke har eksistert fondsbolig. Mange av de boliger som har kommet til ved opprettelse av nye stillinger er også kommunale. GRUNNLAG FOR BOLIGORDNINGEN Det har vært enighet om boplikten og dens intensjoner. I hovedsak har de overordnede formål for boplikten vært sett på som Menighetens behov for å ha sin prest bosatt innenfor soknets grenser ut fra en betraktning om nærhet, trygghet, synlighet og virke i det lokale miljø. Tilbud om tjenestebolig anses som en ordning som vil bidra til rekruttering til prestestillinger i hele landet. Ordningen bidrar til å opprettholde mobilitet i presteskapet. Tanken er at bytte av stilling er lettere når man kan gå fra et leieforhold til et annet fremfor å måtte leie bolig selv eller alternativt kjøpe og selge bolig i forbindelse med flytting. Presteforeningen har også vektlagt hvordan strukturen på ordningen har betydning for den enkelte prest, og i Konsekvensutredningen i 2006 formulerte utvalget det på denne måten: Boligordningen er del av rammebetingelsene for prester og presteyrket. Opplevelsen av hvordan ordningen fungerer virker dermed direkte inn på hvordan prester trives i yrke, noe som ble bekreftet av boligundersøkelsen fra Dette får igjen konsekvenser for rekruttering og kanskje enda mer avskalling. Menighetens behov. Samfunnet er i stadig endring, likeså rammebetingelser for prester og presteyrket. Det er derfor behov for at ordninger tilpasses de endringer som skjer. Presten er en del av lokalsamfunnet. Betydningen av at presten bor og virker i og blant menigheten også utenom vanlig kontortid, skal ikke undervurderes. Realiteten er at mange prester tjenestegjør i flere sokn. Tilsvarende reiser prostireformen problemstillinger knyttet til at prostiet er den ytre grensen for prestens bosted, jf. tjenestedistriktet. 9

10 Det er behov for en harmonisering hvor man forsøker å ta vare på verdiene knyttet til den lokale forankring samtidig som det gis mer rom for å se prostiet under ett. Det er et viktig prinsipp at tjenesteboligen ligger menighetsnært. Samlet sett er det arbeidsgivers ansvar å se til hva som er det mest tjenelige bosted i forhold til prestens tjeneste, familien og menigheten. Noen steder vil det være rett å bo i hovedsoknet i en kommune, mens andre steder vil det være andre steder i prostiet som er mest formålstjenlig. Kirkekontorets beliggenhet, forbedret kommunikasjon og endring i bosetningsmønster må også tilleggs vekt. Utvalget velger å benytte begrepet menighetsnært fremfor henvisning til sokn, prosti eller lignende. Menighetsnært har en klar føring for utøvelse av skjønn i seg, og ivaretar behovet for å kunne utøve mer fleksibilitet enn i dag. Rekruttering Tjenesteboligordningen har i stor grad virket rekrutterende. Nå har situasjonen endret seg i deler av landet. Dette fremkommer klart av tilbakemeldinger fra medlemmer og bekreftes gjennom de samtaler som er ført med andre aktører. I etableringsfasen kan tjenesteboligordningen være et gode, likeledes for de som tenker seg tjeneste av begrenset tidsomfang. Tjenesteboligordningen er viktigst i de områder som ikke har et velfungerende boligmarked, og i typiske utkantstrøk med fraflytting og nedgang i folketallet. I spørreundersøkelsen utpekte Møre og Nord-Hålogaland seg ut som bispedømmer der tjenesteboligordningen oppfattes som rekrutterende. I den andre enden av skalaen, pressområdene/storbyområdene, er det også utfordringer av en slik karakter at tjenesteboligordningen er et viktig bidrag for å sikre at prester kan bo menighetsnært. Prisnivået er i noen storbysokn så høyt at det er vanskelig å etablere seg især for yngre med normal lønn og uten formue av betydning. Man kan stille spørsmål ved om dagens bopliktordning kan gjøre enkelte stillinger mindre attraktive. Det kan for eksempel dreie seg om byer og tettsteder med et velfungerende boligmarked hvor prest og/eller prestefamilien ønsker å etablere seg på permantent basis. Manglende mulighet for kjøp av egen bolig kan føre til at prester søker annen tjeneste eller arbeidsgiver. Det viser her til presset mot å få innvilget fritak og kunnskap om at mange prester/teologer er i stillinger utenom kirkesystemet. På boligkonferansen i 2010 ble kyststripen fra Halden til Stavanger løftet fram som eksempler på områder hvor boplikten virket mot sin hensikt. Samtidig er det viktig å ha fokus på at det også lokalt kan være store variasjoner i boligmarkedet, for eksempel mellom bystrøk og landdistrikter. Det er viktig at studenter og unge prester oppfordres til å anskaffe egen eiet bolig så tidlig som mulig og at forholdene legges til rette for det. Dette gir en inngangsbillett i boligmarkedet. Det bør arbeides for økt bevisstgjøring om temaet. 10

11 Mobilitet Utvalgets oppfatter at forventningen til presters mobilitet har endret seg i takt med den samfunnsutviklingen for øvrig. Spørsmålet er om ønsket om mobilitet står seg mot hensynet til prest og/eller familiens behov for forutsigbarhet og rett til å etableres seg i et lokalsamfunn på lik linje med øvrige samfunnsgrupper. Plikten til å bo i leiet bolig står i direkte kontrast til karakteristikken av at norsk boligpolitikk er vellykket fordi ca. 80 % eier sin egen bolig, jf. NOU 2011:15. Det er også verdt å merke seg at andre grupper med boplikt, så som Forsvaret, har avviklet boplikten og erstattet det med et tilbud om bolig for befalet frem til fylte 35 år, hvor man går over til administrativ tjeneste og kan etablere seg fast på et sted. Forhold som økonomi, barns oppvekstmiljø, samt ektefellens utdannelse og yrkeskarriere kan tilsi at prest og prestefamilien er bedre tjent med en fast etablering på stedet. Det samme vil i stor grad gjelde for enslige prester som har den utfordring at de gjerne har en noe smalere kontaktflate enn barnefamiliene. Hvis man ikke har barn i barnehage, skoler og fritidsaktiviteter gir har man færre arenaer for kontakt, og det kan ta lengre tid å sosialisere i lokalmiljøet. I en spørreundersøkelse til stiftsdirektørene ble kravet om mobilitet tonet ved at familiære hensyn nå må veie tyngre slik flertallet av stiftsdirektørene ser det. Hensynet til presten. Det er interessant å merke seg at hovedbegrunnelsene bak tjenesteboligordningen ikke knytter seg til personalpolitiske motiver i form av ivaretakelse av prest og prestefamilien. Tiden synes moden for å få på plass en boligordning som i langt større grad ivaretar den enkelte prest og/eller prestefamiliens behov. Motivene bak ordningen må revurderes. I tråd med den øvrige samfunnsutvikling må det utvikles en praksis som gir mer fleksibilitet. En god ordning for presten, er også en god ordning for kirken/ menigheten. FRITAKSREGLEMENTET: Etter tjenesteordning for menighetsprester 19 kan departementet eller den de bemyndiger kan i særtilfeller gi fritak for boplikten. For kommunale presteboliger er myndigheten er delegert til bispedømmeråden. Kriteriene for fritak er følgende: Dårlig bolig hva standard og vedlikehold angår. Helseproblemer hos prest eller familie relatert til bolig Høy alder Boplikt står mot boplikt (presteektefeller, jordbruk etc.). Det er ikke utarbeidet særskilte retningslinjer for behandling av fritakssøknader. Praksis tyder på variasjoner i behandling av fritakssøknadene. Etatsstatistikken viser at det er lettere å få fritak fra kommunale boliger enn fra fondsboliger, og andelen av prester som har fritak fra boplikten viser en økning i fra 2009 til % av prestene i fast stilling bor i en tjenestebolig. Det er 248 fritak for boplikt, dette utgjør 24 % på landsbasis. Noen bispedømmer peker seg ut når det gjelder fritak. Nidaros har hele 11

12 40 % fritak, og Borg og Hamar ligger på nærmere 30 %. Oslo og Bjørgvin derimot, ligger på 12 og 18 %. Det er i etatsstatistikken ikke skilt mellom kommunale og OVF boliger. Fritak eller eventuelle avslag på søknad er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ankeinstans er departementet både når det gjelder kommunale og fondsboliger. 12

13 3. MATERIALE OG KOMMENTARER Her presenteres det materiale utvalget har lagt til grunn for sitt arbeide. Innledningsvis tas en gjennomgang av spørreundersøkelsen til medlemmene med påfølgende kort sammenligning med funnene i en noenlunde tilsvarende undersøkelse i Det gis også en innføring i de funn som ble gjort i spørreundersøkelsen til stiftsdirektørene. Denne undersøkelsen er rettet mot en smal gruppe slik at utvalget velger å legge frem spørsmålene som ble stilt for så selv å kommentere litt rundt de svar som ble gitt. Deretter tas en gjennomgang av hva som kom ut av dialogen med våre samtalepartnere. Det trekkes så en linje til Forsvaret samt at utvalget har sett på ordningene i hhv. Danmark og Sverige. Utvalget har ellers fått seg presentert en del statistikk på prisutvikling på boliger i den siste 20-årsperiode. Primærkilden her er statistikkbasen til Norges eiendomsmeglerforbund. Ved at utvalget rakk å sette seg inn i NOU 15:2011 Rom for alle, datert er dette dokument valgt som primærkilde til beskrivelse av boligmarkedet fremfor bransjens egen dokumentasjon. Utvalget anbefaler likevel leserne av denne rapport til å sette seg inn i meglernes egen statistikk samt vedlegg til denne rapport. METODE Utvalget har gjennomført samtaler med berørte grupper og gjennomført en større spørreundersøkelse blant medlemmene. Utvalget har i fellesskapet forberedt seg til og utarbeidet spørsmål til bruk under nevnte samtaler og det er utarbeidet referat fra disse samtalene. Spørreundersøkelsen er lagt opp slik at den skal være sammenlignbar med undersøkelsen i Av tidsmessige hensyn ble ikke innhentet ekstern bistand til utarbeidelse av undersøkelsen men heller vektlagt en gjennomgang av den fagmessige evaluering som ble gjort i etterkant av undersøkelsen i UNDERSØKELSEN I henhold til mandatets punkt 1,jf s 3, er det foretatt en undersøkelse blant Presteforenings medlemmer. Vi har brukt programmet quest back som krever at respondentene må ha internett/e-posttilgang. Undersøkelsen ble sendt til samtlige yrkesaktive medlemmer, dvs. ca personer. Pga. manglende innrapportering av endring i mailadresser var det over 400 utsendelser som ikke nådde frem. (Sekretariatet har tatt grep for å rydde opp i problemet som her ble avdekket). Av de drøyt 1550 som mottok spørreskjemaet har 748 medlemmer besvarte undersøkelsen, dvs. knapt 50%. Undersøkelsen blir i sin helhet gjengitt i vedlegg 1. I det følgende vil vi presentere hovedfunn fra undersøkelsen. Utvalget har bevisst utvist varsomhet med nitidig tolkning punkt for punkt. For utvalget er det trenden i medlemsmassens ønsker og svar som er det essensielle. 13

14 For de spørsmål hvor det er svarskala fra 1 til 6 står 1 for at man er svært uenig og 6 i at man er helt enig. Kort sammendrag fra resultatene av undersøkelsen Besvarelsen er lagt opp slik at ikke alle har svart på alt. De 393 som bor i tjenestebolig ble bedt om å svare på alt. De øvrige besvarte ikke de spørsmål som angikk boligens standard og beskaffenhet etc. Av de som svarte er halvparten 50 år eller eldre. Fordelingen mellom kjønnene speiler medlemsmassens sammensetning, ca. 25 % kvinner og 75 % menn. 86 % er gift, og halvparten har hjemmeboende barn. 71,4 % er ansatt av et bispedømmeråd, 41,4 % bor i egen bolig, mens de bopliktige fordeler seg jevnbyrdig, 26 %, mellom OVF eller kommunal bolig. Mange opplyser å bo i stor bolig. 25 % av boligene er underlagt restriksjoner. 61 % opplyser å bo på sted med under innbyggere. Ved at mange har vesentlig lengre botid i prestebolig enn botiden i nåværende bolig tyder det på mobilitet. 65 % er fornøyd med standarden på tjenesteboligen, jf. spørsmål 20. Ca. 67 % svarer at vedlikeholdet ville vært bedre om de eide boligen selv, jf. spørsmål 21. Ikke uventet setter mange, 75%, pris på å slippe vedlikeholdsansvaret, jf. spørsmål 22. Et klart flertall føler seg godt eller brukbart ivaretatt av utleier, jf. spørsmål 23. Likevel mener så mye som 40 % at den generelle boligforvaltning ikke er god. Drøyt 70 % av de i tjenestebolig anser at nåværende bolig gir en god bosituasjon. 23 % har vurdert å slutte som prest pga. boplikten. 63 % vurderer stillinger fritt, mens det for drøyt 21 % er viktig at det følger tjenestebolig med til stillingen. På spørsmål nr. 35 om tjenesteboligen gir bedre økonomi i noen livsfaser, er 27 % enig, 34 % svarer nøytralt og 39 % er uenig. Svarene til spørsmål 36 viser at de fleste sørger for å spare opp midler eller nedbetaler på lån knyttet til fast eiendom. 26 % forbruker sine midler, men ved kryssjekk er avdekket at dette stort seg gjelder de yngste i etableringsfasen. Kun 13 % tror at det på lang sikt, jf. spørsmål 60, er gunstig å bo i tjenestebolig mens hele 64 % er av en annen oppfatning. 60% svarer ja på spørsmål 39 om det er viktig for menigheten at presten bor i soknet. Det er en spredning i svar på om ordningen bidrar til økt mobilitet og om tilbudet styrker rekrutteringen. Trenden er boplikten virker positivt inn på disse to faktorene og det sees et behov for en eller annen form for tjenesteboligordning. Det skal likevel understrekes at det er en betydelig andel som også mener noe annet. Svaralternativene for veien videre overlapper til dels hverandre, men trenden er at et klart flertall ønsker endringer fra dagens ordning, jf. spørsmål

15 Standard, vedlikehold og beskaffenhet: Alle har ikke svart på alle spørsmål, så her er utvalget noe varierende. Derfor har vi valgt å vise til antall respondenter i disse spørsmålene. 65,6 % av de 390 respondentene sa seg enig i spørreundersøkelsens punkt 20 som lød jeg er fornøyd med standarden på den tjenesteboligen jeg bor i. Det vises også til at noe over 70 % anså at tjenesteboligen ga en god bosituasjon for seg og/eller familien. OVF har nylig hatt en brukerundersøkelse som bekrefter trenden med at et stort flertall er fornøyd med boligens standard. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig må den betydelige andel på 34 % som besvarer spørsmål 20 med at de ikke er fornøyd tas på alvor. Det er et stort sprik i besvarelsene med hensyn til om man føler seg hørt og tatt hensyn til som leietaker, jf. spørsmål 23. Hovedankepunktet går på økonomi men ved kryssjekk avdekkes også geografiske variasjoner. Punkt 29 gir en oversikt over hva som er problemet for de som ikke er fornøyd med boligens standard. Manglende standard og trekkfulle, kalde gamle hus er fortsatt en realitet for mange. Kort sammenligning med spørreundersøkelsen og boligrapporten fra 1999: Det mest påfallende ved å sammenligne resultatene er at mye er likt fra da til nå. Medlemsmassen syn og interesser spriker da som nå. Det er gledelig å registrere at det er mindre misnøye med boligstandarden og at kontakten med boligforvaltningen er bedre. Det fremstår som langt viktigere nå enn i 1999 å beholde mange tjenesteboliger i pressområdene. Rett fremfor plikt var tema i 1999 undersøkelsen og ved at spørsmålene ble videreført i omtrent samme for kommer dette også til uttrykk ved spørsmål og svar i 2011 undersøkelsen, jf. spørsmål 62. Reelt sett sees en drening fra rett ( som alternativ til plikt) mot et ønske om mer fleksibilitet og smidig utøvelse av skjønn. Dette i hvert fall når man frigjør seg litt fra selve spørsmålsstillingen i spørreundersøkelsene og ser på helhetsbildet. Det aller viktigste er å se at dagens konklusjon er temmelig lik konklusjonen i 1999, noe som bekrefter at ordningen nå er moden for en revisjon. Begge rapporter konkluderer med at ordningen bør tas ned i omfang og at den enkelte prest gis større valgfrihet. Det vises for øvrig til sammendrag av svar og spørsmål fra 1999 rapporten, jf. vedlegg 4. Utvalgets kommentar: For utvalget understreker den store minoritets misnøye med standard, vedlikehold og til dels beskaffenhet at det må tas grep. En del boliger med dårlig plassering og/eller beskaffenhet bør fases ut, og erstattes med mer hensiktmessig bolig såfremt behovet for tjenestebolig er til stede lokalt. Det kan her enten være boliger som samfunnsutviklingen har løpt fra eller rett og slett feilkjøp. Utfordringen er av forskjellig karakter, men for å sikre boligordningens legitimitet i fremtiden er det viktig med et krafttak for å få tatt igjen vedlikeholdsetterslepet på en del av boligmassen. Det må kunne forventes en standard som gjør involvering av vernetjenesten/ombud, offentlig tilsyn og/eller flytting til annen midlertidig bopel overflødig. Boligstørrelsen må søkes tilpasset prestens behov. I Oslo utvises for eksempel fleksibilitet ved 15

16 at det i enkeltsaker kan godtas boliger som er noe mindre i areal enn forutsatt i PFs krav. Til gjengjeld krever dette en god planløsning og tilstrekkelig med rom i leiligheten. Samtidig er det positivt at en av endringene i syn fra 1999 undersøkelsen nettopp går på at dialog og kontakt mellom prest og forvaltningsleddet har blitt bedre og at flere nå er fornøyd med standard og kvalitet på sin tjenestebolig. SAMTALER Det er ført samtaler med følgende: Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), Kirkerådet (KR), Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), Bispemøtets arbeidsutvalg (BMAU), og Opplysningsvesenets fond (OVF). Her følger et utdrag av hovedpunktene fra samtalene: Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Utvalget hadde møte med KA fredag 21. januar. Fra KA møtte Øystein Dahle. KA utfordret prestene til å finne frem til en ordning som ville fungere godt for fremtiden. KA fremstod som åpen for det alternativ at bopliktsordningen ble avviklet i sin helhet. Kirkerådet (KR) Utvalget hadde møte med KR 29.mars. Fra KR møtte Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen og avdelingsdirektør Jahn-Oluf Skonnord. KR fastslo at de ikke hadde noen spesiell policy på dette området. Mye måtte derfor bli synsing med grunnlag i erfaring. Kirkemøtet hadde i 2005 i forbindelse med Dnk`s økonomimelding planer om en utredning om bopliktordningen. Menighetens behov var her ment som utgangspunkt for utredningen. Denne ble parkert i påvente av at PF selv ville ta saken og da spesielt på GF KR presiserte at det handlet ikke bare om presten og prestetjenesten, men at boplikten var til for å dekke menighetenes behov. Det ble fremholdt at det er et tydelig behov for at presten bor nær menigheten. Nærheten er ikke lenger like klart definert ved at ny tjenesteordning gjør hele prostiet til tjenested. KR presiserte at menighetene ikke har ønsket seg dette. Dersom prestene ikke har et boligtilbud i nærheten av tjenestested/menighet, frykter KR at problemene vil bli ennå større enn det prostimodellen legger opp til. KR sier også at boligordningen ikke nødvendigvis bør opphøre, men det må lages en mer fleksibel løsning. Boligordningen kan virke rekrutterende i noen faser av livet og på enkelte steder. Det bør sees på landet stykkevis og delt. Hensynet til mobilitet er relevant. KR er interessert i å være medspiller i den videre prosess. De er av den mening at en god ordning for prestene, er en god ordning for kirken. 16

17 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) Utvalget hadde møte 30. mars 2011 FAD/ kirkeavdelingen. Fra FAD møtte ekspedisjonssjef Ingrid Vad Nilsen og avdelingsdirektør Torbjørn Backer Hjorthaug. Det er en sterk politisk vilje til å opprettholde folkekirken med prester over alt. Dette må være utgangspunktet for videre tenkning. FAD presiserte at det er utenkelig å bruke flere penger på boliger enn hva som gjøres i dag. De erfarer et økende antall prester som søker om fritak. Bispedømmene sier at de er under økende press om fritak fra gruppen 55 år+. Departementet reiste spørsmål om hvorvidt boligordningen er en optimal utnyttelse av ressursene. Det er liten mobilitet blant prester, og det er få søknader mellom bispedømmene. Mønsteret i samfunnet ellers reflekteres også blant prester og deres familier. Det skjer mye rundt oss som påvirker våre valg. Hvordan legge til rette for mobilitet? Det er viktig å se på regionene og ikke bare se landet under ett. Det er noen steder viktig med boplikt ut i fra et rekrutteringshensyn, men det kan være vanskelig å se hvor det virker rekrutterende eller ikke. Det er andre elementer som også inngår her. Der hvor boligordningen virker rekrutterende, er det viktig med en god og fleksibel videreføring. Hovedutfordringen ligger der hvor ordningen virker dårlig. Med hensyn til fordelsbeskatning kan departementet ikke garantere noe. Skattespørsmålene er en del av rammebetingelsene for ordningen, og det er mange elementer i skattelovgivningen. Det kan ikke forvente at Finansdepartementet utreder de ulike skattespørsmål i forkant. Departementet utfordret PF til å ha en åpen tilnæring til disse problemstillingene. PF må si klart i fra hva de ønsker, for så tas saken videre ut i fra de rammer som ligger. En må ikke bare se på begrensningene. PF må innholdsbestemme hva som legges i begrepet fleksibilitet. Bispemøtets arbeidsutvalg (BMAU) Utvalget hadde møter med bispemøtets arbeidsutvalg 3. mai 2011 og 16.september Fra Bispemøtets AU møtte Helga Byfuglien, Solveig Fiske, Ole Christian Kvarme og bispemøtets sekretær Christoffer Solbakken. Det er ikke et entydig bilde av de ulike erfaringer knyttet til rekruttering og mobilitet i prestetjenesten. Boplikten oppleves både positiv og negativ. Livsfaser og familieforhold spiller her en avgjørende rolle. Det har ikke vært foretatt noen breddeundersøkelse om dette. Biskopen i Hamar mener boligplikten er rekrutterende til distriktene. En merker nå et økt trykk på søknader som er kombinert med søknad om fritak. Det er en fremvekst av stillinger som lyses ut uten boliger. Dette gjelder for flere stillinger blant annet i Borg. Det er viktig med en forutsigbarhet i bispedømmene. Arbeidsgiver ser verdien av at presten bor i menigheten. Det kan synes som om det er et sterkere ønske om fritak i byene enn i distriktene. 17

18 Fordelsbeskatningen er en viktig nøkkel ved vurderingen av boligordningen. Det er mange åpne spørsmål knyttet til problemstillingen. Det er arbeidsgivers interesse som må være begrunnelsen for boplikten. Det er også viktig å ha med seg tenkningen rundt livsfasene. BMAU har en høy bevissthet om at boligordningen slik den er nå er krevende. De ønsker å ivareta det ansvaret som ligger til dem som arbeidsgivere på en god måte. BMAU ser også at rekrutteringssituasjonen har endret seg og er av en tyngre karakter enn tidligere. Dette skaper nye utfordringer. Bispemøtets AU framholdt nødvendigheten med et samspill i tenkningen rundt disse. Biskopene ønsket et nytt møte med utvalget før arbeidet ble ferdigstilt. Møte 2 ble avviklet Presteforeningen redegjorde for det arbeid utvalget hadde gjort siden forrige møtte med biskopene. Deretter ble gitt en kort innføring i utvalgets konklusjoner og tilrådninger. Arbeidsutvalget kommenterte at dette var i tråd med de signaler som man hadde fått i første møte og at konklusjonene var som forventet. Arbeidsutvalget fremholdt at de foreslåtte endringer ville bidra til å harmonisere ordningen til dagens virkelighet. Biskopene fremholdt at dagens ordning er under press og uthules over tid. Det er derfor behov for å ta de nødvendige grep for å få en mer formålstjenlig ordning. Arbeidsutvalget ble utfordret på at siden ordningen var til av hensyn til menighet/arbeidsgiver er det viktig med aktiv støtte for å opprettholde dagens vilkår for boligfradraget. Det fremstod som om partene hadde felles interesse av å få endret boligordningen i den retning boligutvalget fremmer forslag om. Opplysningsvesenets fond (OVF) Utvalget hadde møte med OVF 26.mai. Fra OVF møtte direktør Egil Sundby og avdelingsdirektør Bernt Aas. Sundby framholdt at forvaltning av presteboligene er en kjernevirksomhet for OVF. Det er brukt og brukes mye ressurser på boligforvaltningen. Det legges stor vekt på å ha en god boligforvaltning. OVF oppfatter å ha et korps av faglige godt skolerte boliginspektører. Hver inspektør har en portefølje på mellom 60 og 80 boliger. Forvaltningen av boligporteføljen er krevende ved at så mange hensyn skal veies opp mot hverandre. Historisk forankring gjør det vanskelig å få til endringer. OVF har 430 boliger. Boligmassen har en verdi på ca. 1,4 milliarder kroner. I 2010 ble det brukt ca. 83 mill. kroner, om lag kr årlig i snitt pr. bolig. Det kjøpes og selges mellom 6-10 boliger i året, noe som bidrar til fornyelse av boligmassen. Det pågår en kontinuerlig fornyelse og utbedring av boligmassen. Forvaltningen skal bidra til at Kirken beholder og rekrutterer prester der man har bolig. Det er et etterslep på vedlikeholdssiden som er krevende, og som hentes inn over tid. Kravene blir også større mht. standard og funksjoner. OVF forholder seg til retningslinjer gitt av departementet. Det registreres noe avvik i aldersgrense for å kunne innvilge fritak. Det er viktig forskjeller mellom kommuner og OVF på boligmassen og bruksmuligheter. Disse forskjellene i porteføljen tilsier at OVF har behov for å tolke mer restriktivt ved behandling av søknader om fritak fra boplikten. 18

19 OVF ønsker også på sin side endringer slik at boligordningen blir mer tilpasset dagens virkelighet og behov, kort sagt få en bedre fungerende ordning. Det må foretas en konkret vurdering for den enkelte bolig hvorvidt det kan kjøpes og selges. OVF må i slike saker forholder seg til retningslinjene gitt av departementet. I hovedsak er det to hensyn som er viktig for boplikt i OVF boliger. 1. Der det er nødvendig å ha boliger for å få prestetjeneste. 2. Historiske hensyn ca 160 boliger. Det blir da et definisjonsspørsmål på hvilke steder det er nødvendig å tilby tjenestebolig eller ikke. OVF har vilje til å tilpasse seg markedet, men når det gjelder de ca. 160 boligene hvor historiske hensyn er viktig må det være en streng praktisering av boplikten. Er disse to hensyn ivaretatt kan OVF se for seg et langt mer liberalt system for gjenværende boligmasse. Siden behovsvurderingen er skjønnsmessig og må foretas konkret i det enkelte tilfelle, kan det ikke fastslås nøyaktig antall boliger som det bør knyttes boplikt til. Løselig anslås at mellom % av boligmassen på ca 430 enheter tilhører et segment hvor en mer liberal praksis opp mot fritak, kjøp og salg kan utøves for å gjøre ordningen mer tilpasset dagens situasjon. Disse boligene har mer likhetstrekk med de boligene kommunene har enn hva gjelder for de øvrige OVF-boligene. Det vil i en del tilfeller foreligge interessekonflikt mellom å etterkomme enkeltindividets ønsker og en rekke andre hensyn som skal ivaretas på en forsvarlig måte. Behovet for å forene flere hensyn tilsier at ikke alle blir fornøyd med løsningen i sin sak. Flere steder i landet skjer en form for sentralisering ved at tjenestene samles gjennom felleskontorordninger, med den følge at prestene som bor ute i distriktene pendler inn til kontoret. Sentralisering av boliger i prostier er ønskelig av økonomiske hensyn, og for å kunne utøve mer fleksibilitet i enkeltsaker. Omleggingen til prostitjeneste må få konsekvenser også på dette felt. Sunn fornuft må brukes i hver enkelt sak, men det er viktig med en rød tråd i forvaltningen slik at man ikke undergraver hele ordningen. OVF er av den oppfatning at skille mellom kirke og stat i 2013 får liten betydning for deres forvaltning av boligordningen. OVF avviser muligheten for etablering av låneordninger etc. ved overgang fra tjenestebolig til etablering i egen bolig og viser til adgangen til lån gjennom Statens Pensjonskasse. Det er per i dag ikke aktuelt med å gi tilbud om lån. Skulle dette bli aktuelt i fremtiden vil renten ikke i kunne ligge under rentenivået i Statens pensjonskasse. I følge OVF fremstår det som riktig å liberalisere boligordningen. Prestene må kunne leve med en ordning hvor noen boliger er obligatorisk tilknyttet boplikten. Er disse hensyn ivaretatt kan det legges til grunn en mer pragmatisk tilnærming for den øvrige boligmasse. En bør kunne ta diskusjonen rundt den enkelte bolig, som ikke obligatorisk bør ha boplikt, ved 19

20 skifte av prest. Ordningen kan trappes ned over tid. Økt tilfredshet og bedre forvaltning er målet. Økt valgfrihet kan bidra positivt i så måte. Økt bredde i forvaltning og stor aktivitet utvises for å sikre fremtiden. OVF er i en krevende fase hvor det kreves mye ressurser til investering. Dette er utgifter til inntektservervelse på litt lengre sikt. Stiftsdirektørene Det er ikke avviklet møte mellom utvalget og stiftsdirektørene. Derimot ble sendt ut en kort quest back som 10 besvarte skriftlig, og en muntlig. Pga. av det lave antall mottakere av denne undersøkelse følger den ikke som vedlegg til rapporten. Trenden i svarene er i tråd med de funn som for øvrig er gjort. Ordningen har stivnet i formen og er moden for modernisering. Flere er enig i at hensynet til prest og/eller familie må veie tyngre enn hensynet til mobilitet. Ordningen bør gjøres mer fleksibel og målrettet ved at den beholdes der den virker rekrutterende og er et gode for tjeneste/menighet. Der den virker mot sin hensikt bør det tas grep slik at man kommer ut av den, for alle parter, uheldige situasjon. Ordningen er ressurskrevende både med hensyn til tidsforbruk ved embetene og sett fra et økonomisk perspektiv. Kommentar fra utvalget til samtalene Utvalget har gjennom disse samtaler fått klarhet i at øvrige parter i all hovedsak ser og føler på den samme problematikk. Dagens boligordning har stivnet i formen, er for lite fleksibel og henger etter samfunnsutviklingen rundt oss. Samtidig ligger viktigheten av nærhet mellom menighet og prest fast. Det tilsier at prest bør bo i, eller i umiddelbar nærhet av tjenestedistriktet. Mobilitet er fortsatt ønskelig men tones ned. Personlige og familiære forhold må spille sterkere inn enn tidligere. De fleste ser behov for en videreføring av en boligordning men med den klare forutsetning at ordningen virker etter sin intensjon. Det er en felles forståelse av at ordningen til dels virker stivbent og mot sin hensikt. SAMMENLIGNBARE GRUPPER For øvrige yrkesgrupper i Norge er bopliktsordninger i all hovedsak opphevet. Utvalget har, som ved tidligere utredninger, sett hen til Forsvaret. Utvalget har også innhentet opplysninger om boligpolitikken fra våre søsterorganisasjoner i henholdsvis Danmark og Sverige. Forsvaret har tradisjonelt disponert et stort antall boliger for å sikre rekruttering og mobilitet. Danmark og Sverige er naturlige land og kirker å sammenligne seg med på grunnlag av å være folkekirker med et landsdekkende nærvær og geografisk inndeling av menigheter. Forsvaret Ved undersøkelsen i 1999 var Forsvaret en sammenlignbar gruppe ved at mange ansatte (befal) var underlagt boplikt. I møte med FBOT, Forsvarets Boligtjeneste, fremkom det at målet er at alle ansatte skal etableres seg så tidlig som mulig i egen bolig. Dette anså Forsvaret som ledd i utøvelsen av god personalpolitikk. Forsvaret har vært gjennom en stor 20

21 omstrukturering som også har direkte innvirkning på boligspørsmålet. Frem til fylte 35 år er man såkalt avdelingsbefal, altså i aktiv tjeneste ute i felten. Fra fylte 35 år går man over til fast administrativ stilling på et tjenestested. Begrepet beordring brukes fortsatt men i realiteten står befalet relativt fritt med hensyn til tjenestested. For å unngå lange leieforhold gis befalet i dag en borett i inntil 5 år. Denne vurderes økt til 15 år for å harmonisere inn mot oppstart i tjeneste rundt 20 år og overgang til administrativ stilling ved fylte 35 år. Forsvarets Boligbyggelag med tilknyttede borettslag er oppløst. Forsvaret har mange ukependlere og det dekkes inntil 92 enkeltreiser for de ansatte. Det tilsvarer tur/returreise hver helg med fradrag for ferier. FBOT formidler lån og bistår Forsvarets ansatte med råd og veiledning i boligspørsmål. Ved at det nå er et tilbud i form av borett, og ikke boplikt, er konklusjonen fra utvalget at ordningene nå ikke er sammenlignbare. Boligordningen i Danmark Den danske kirkes boligordning for prester er i korte trekk som følgende: Det framgår av ansettelsesloven at det som hovedregel er tjenestebolig. Det er Kirkeministeren som kan unnta fra denne regelen. Menighetsrådet eier og har oppfølgingsansvaret for boligen. Boligfradraget er fastsatt etter vurdering av markedsleie minus 30 % for bolig- og fraflyttingsplikt. Dog kan boligfradraget maksimalt fastsettes til 15 % av lønnsrammelønnen, noe som typisk tilfelle for nystartede samt prester i Stor-København og de større provinsbyene. Dette er i overensstemmelse med skattelovgivningen. Økonomien er menighetsrådet ansvar og avholdes dermed av den lokale likning (kirkeskatt). I 2005 gikk 6 % av de lokale kassers driftsutgifter til dette formål. Det er omkring 300 mill. Dkr. på landsbasis, snitt på mellom Dkr. på bolig. Gjennom de undersøkelser som er foretatt blant danske prester kommer det frem at prester og menighetsråd har ulik opplevelse av boligordningen, for eksempel i forhold til rekrutteringsperspektivet. Menighetsrådene synes at boplikten er mer viktig for rekrutteringen enn prestene. Begge parter uttrykker at det var en ordning som medførte at prestene var en del av nærmiljøet. Det faktum at menighetsrådene har ansvar for vedlikehold av prestegårdene oppleves av mange prester som vanskelig. Hele 40 % av prestene opplever at ektefellenes arbeidssituasjon ble begrenset av boplikten. Der det er mer bruk av boligen/eiendommen, eller av deler av den, i embetes medfør, kan det medføre en begrensning i bruken av boligen for presten og familien. Boligordningen i Sverige I dag finnes regler i kirkeordningen for Svenske kirken om at prest kan tildeles tjenestebolig av sin menighet. Regelen finnes i tillegg i kollektivavtalen for prester innen den Svenske kirke. Grunnen til dette var å forsøke å beholde det regelverket som skatterettslig lå til grunn tidligere. Der hvor menigheten ved tilsetting tilbyr bolig og presten takker ja, inntrer også en boplikt. Det medfører ingen fordelsbeskatning. Sjablongmessig betales en leie for boligen beregnet til 100m 2 uavhengig av boligens størrelse. I dag er det sjelden at noen prester har en 21

22 boligordning etter avtale med arbeidsgiver. Biskoper, landshøvdingene og statsministeren har fortsatt tjenestebolig. Presteforeningen i Sverige, Kyrkans Akademikerförbund, mener at det er bedre at prestene løser sin boligsituasjon utenom tilsetting. Kommentar fra utvalget til sammenlignbare grupper Forsvaret har gjort et bevisst valg om at de ansatte skal få sjansen til å etablere seg i det ordinære boligmarked. Samtidig er det et godt system for å stille bolig til disposisjon for befal som er i en alder hvor flytting av tjenestested kan påregnes relativt hyppig. Danmark ligger etter oss i prosessen med å løse båndene mellom stat og kirke. Det er lite nytt å hente her. Svenskene har i stor grad bygget ned sin ordning. Utvalget har vurdert det slik at en tilsvarende ordning med betaling av markedspris for 100 kvm vil gi langt høyere utgift i en del pressområder enn hva som følger av dagens boligfradrag. Utvalget ønsker å beholde prinsippet med likt boligfradrag fremfor en mer individuell fastsettelse som i Sverige. SAMFUNNSPERSPEKTIV OG ØKONOMI Utvalget viser til mandatets punkt 3 hvor vi ble bedt om å se på årsaker som skaper endringer for boligordningen. Grunnlaget for menighetsprestenes boligordning har vært menighetenes behov, behovet for rekruttering til prestestillinger og ønske om mobilitet i presteskapet. Samfunnsutviklingen og utvalgets materiale for øvrig viser at det i dag er høyst legitimt å etterspørre ordninger som i langt større grad gjør at menighetsprestene mer likestilles med andre grupper i samfunnet med tanke på å skaffe og bo i egen bolig. Spørreundersøkelsene, til henholdsvis medlemmene og stiftsdirektørene, og de samtaler som er ført både internt i utvalget og ikke minst med våre samtalepartnere tilsier at det er noe alle ser. Dette er et synspunkt som understøttes av NOU 2011:15 Rom for alle En sosial boligpolitikk for framtiden, avgitt Denne utredningen gir en utførlig fremstilling av det samfunnsmessige perspektiv knyttet til å eie sin egen bolig. Utvalget har også satt seg inn i annen eiendomsstatistikk og forsøkt å orientere seg best mulig om forholdene rundt oss. I kraft av å være et offentlig dokument legger vi stor vekt på funn og konklusjoner herfra. Vi har lagt ved vedlegg 2 som har særlig interesse for utvalgets arbeide. I det følgende gjengis noen stikkord fra nevnte dokument for å gi en kort oversikt over temaene som tas opp. Stikkord fra NOU 2011:15 Åtte av ti eier sin egen bolig Boligpolitikken har gitt flest mulig del i velstandsutviklingen som følge av at man eier egen bolig Bolig er sammen med helse, utdanning og inntektssikring den fjerde av velferdspolitikkens grunnpilarer Eierlinja er understøttet av gunstig beskatning av bolig. Boligeiere nyter godt av en indirekte subsidiering på om lag 55 mrd. kroner i året. I tillegg til å være et hjem er boligen også et formues- og investeringsobjekt 22

23 Fordelene med å eie egen bolig er så stor at eie må gjøres mulig for flere De seneste tiårene har det vært en formidabel boligprisvekst Et flertall av boligeierne har gjennom boligens verdistigning i realiteten fått betalt for å bo Utvalgets vurdering: Samfunnsperspektiv og økonomi Den store velferds- og samfunnsmessige betydning som ligger i å eie egen bolig er godt belyst og dokumentert i denne NOU. Når andre behov gis prioritet slik at en gruppe stilles utenfor å kunne bo i selveiet bolig må ulempen dette påfører kompenseres økonomisk. En utfordring i så måte er at prisutviklingen på boliger svinger, og at markedet varierer fra sted til sted. Siden 1993 har kurvene for boligpriser gått til værs, riktignok med et par brudd i linjen. Dette er gjengs stort sett over hele landet men spesielt markant i pressområder/større byer. Konjunkturene og boligpriser vil svinge over tid, men trenden er solid økning sett i et langt tidsperspektiv. Bopliktige prester står i utgangspunktet utenfor å kunne investere i eget hjem. I følge NOUen, er dette i stor grad samfunnsskapte og subsidierte velferdsgoder. Vi ser her bort fra spekulasjonstilfellene hvor utleie er formålet. I de strøk hvor boligfradraget ligger under markedsleie kan hevdes at noe av forskjellen blir kompensert, men den differansen som eventuelt er i behold må ivaretas gjennom sparing eller investering om den skal stå seg over tid. Det er også en vesensforskjell mellom å bli trukket for et boligfradrag til faktisk å få betalt for å bo. Dette går også inn i diskusjonen om skatt. Endringer i dagens ordning kan reise skatterettslige spørsmål. Teoretisk kan det hevdes å ligge en skattefordel i ikke å betale full markedsleie på det enkelte sted hvor tjenesteboligen er plassert. Sammenlignet med andre som leier etter eget ønske, kan det være et tema. Samtidig skal størrelsen på boligfradraget også speile ulempene boplikt påfører prest og prestefamilien. Sees derimot hen til majoriteten av befolkning på 80 %, hvor mange får betalt for å bo, samt nyter godt av store skattesubsidier, bør beskatning av moderat leie for presters tjenesteboliger i anstendighetens navn legges død. På grunn av boplikten kommer mange av våre medlemmer først på markedet i en alder av rundt 60 år. Det sier seg selv at mange kommer dårlig ut av bopliktsordningen om man skuer tilbake på de siste 18 år. Ved kjøp kort tid før pensjonsalder vil betjeningsgrunnlaget for boliglån være dårligere. Nedgang i inntekt tilsier økt avdragstid. Mange av våre medlemmer vil sitte med en betydelig gjeld som pensjonister. Jevnaldrene har på sin side fått etablert seg i tidlig alder. Forutsatt normal nedbetalingstid på lån, sitter disse gruppene i dag på en betydelig egenkapital knyttet til sin bolig. Foruten at boplikten ivaretar arbeidsgivers behov, ser utvalget at den enkelte steder, og i noen livsfaser, er formålstjenlig for prest og prestefamilien. Det vises her til unge i etableringsfasen, arbeidsforhold av begrenset lengde utenom hjemsted, unngåelse av risiko ved kjøp i fraflyttingsstrøk og/eller steder som er avhengig av en hjørnesteinsbedrift samt i en gitt 23

24 situasjon hvor boligprisene måtte vise nedadgående kurve over tid. En del har også kjøpt egen bolig annet sted i landet slik at kapital er bundet opp. Leies ikke objektet ut kan det begrense muligheten for kjøp av bolig på tjenestestedet. Det har selvsagt også positive sider å slippe ansvar og utgifter til vedlikehold og så videre. Dette under forutsetning av at denne forpliktelse reelt sett følges opp av huseier. Ut fra et livsløpsperspektiv anses det som viktig at unge prester anskaffer fast eiendom på et så tidlig tidspunkt som mulig. For å få finansiert dette må de fleste leie ut. Det bør legges til rette for at når prester med boplikt kjøper egen bolig parallelt med å bo i bopliktbolig, så anses den andre boligen som primærbolig uavhengig av om den leies ut eller ikke. Manglende egen bruk gjør at man ikke har kunnet selge uten beskatning av gevinst, for så å reinvestere midlene i dyrere eiendom med større potensial for avkastning gjennom verdiøkning. Leieinntektene er også skattepliktig fra forskjell til den som selv bor i sin bolig og leier ut under 50 % av areal/verdigrunnlag av boligen. Det visers også til Skattelovens 9-3. nr. 2. b, som gir skattefrihet ved brukshindring forutsatt at en del kriterier er oppfylt. Konklusjon Presteskapet har økonomisk sett har kommet dårlig ut av bopliktsordningen de siste 18 år. De som har investert i fast eiendom for fritidsbruk eller utleie har fått jevnet ut forskjellen noe, men bare unntaksvis fullt ut. Manglende egen bruk gjør at man ikke har kunnet selge uten beskatning av gevinst for så å reinvestere midlene i dyrere eiendommen med større potensial for avkastning gjennom verdiøkning. Leieinntektene er også skattepliktige fra forskjell til den som selv bor i sin bolig og leier ut under 50 % av areal/verdigrunnlaget av boligen. SPØRREUNDERSØKELSENS ALTERNATIVE MODELLER FOR FREMTIDIG BOLIGORDNING, JF. UNDERSØKELSENS PUNKT 62 HVA VIL DU. 1. Dagens ordning med generell boplikt og tjenestebolig til de fleste stillinger videreføres. 2. Ordningen med generell boplikt videreføres, men med unntak for flere stillinger enn nå. 3. Boplikten endres til borett selv om husleien blir høyere. 4. Tjenesteboligsystemet avvikles, forutsatt at det følger økonomisk kompensasjon med. 5. Tjenesteboligsystemet avvikles, men arbeidsgiver er behjelpelig med å skaffe bolig. 6. Tjenesteboligsystemet avvikles, selv om det ikke følger økonomisk kompensasjon med. 24

25 Det var et klart flertall som ikke ønsket dagens ordning videreført. Et flertall av respondentene ønsket enten en endring fra plikt til rett eller avvikling med økonomisk kompensasjon, eller bistand fra arbeidsgiver til å skaffe seg bolig. De to ytterpunktene med enten å videreføre ordningen som i dag eller avskaffe hele ordningen uten noen kompensasjon eller bistand samler begrenset oppslutning. Utvalget er av den oppfatning at en mellomløsning er veien å gå. Spørsmålet som lyder ordningen med generell boplikt videreføres, men med unntak for flere stillinger enn nå har den svakhet i seg at den ikke definerer størrelsen av økningen for unntak. Når det legges til grunn en vesentlig reduksjon i omfanget av boplikt ser utvalget dette som en bedre løsning enn å gå fra plikt til rett. 25

DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Oslo bispedømmeråd

DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Oslo bispedømmeråd DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Oslo bispedømmeråd Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 OSLO Dato: 14.10.2013 Vår ref: 13/227-7 TLAU Deres ref: Høringsuttalelse - tjenestebolig-

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

Saksdokumenter: Tjenestebolig- og bopliktordningen for prestene, Høringsnotat 21. mai 2013, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Saksdokumenter: Tjenestebolig- og bopliktordningen for prestene, Høringsnotat 21. mai 2013, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet DEN NORSKE KIRKE KR 72/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo 05.-06. desember 2013 Referanser: Saksdokumenter: Tjenestebolig- og bopliktordningen for prestene, Høringsnotat 21. mai 2013,

Detaljer

FUNGERER DEN GODT FOR PRESTEN, PRESTEFAMILIEN OG TJENESTEN?

FUNGERER DEN GODT FOR PRESTEN, PRESTEFAMILIEN OG TJENESTEN? BOLIGORDNINGEN: FUNGERER DEN GODT FOR PRESTEN, PRESTEFAMILIEN OG TJENESTEN? VEDLEGG TIL RAPPORT FRA PRESTEFORENINGENS BOLIGUTVALG OKTOBER 2011 Vedlegg 1: Spørreundersøkelsen med analyse og fremstilling

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA OPPLYSNINGSVESENETS FOND I HØRING OM TJENESTEBOLIG- OG BOPLIKTORDNINGEN FOR PRESTENE.

HØRINGSUTTALELSE FRA OPPLYSNINGSVESENETS FOND I HØRING OM TJENESTEBOLIG- OG BOPLIKTORDNINGEN FOR PRESTENE. HØRINGSUTTALELSE FRA OPPLYSNINGSVESENETS FOND I HØRING OM TJENESTEBOLIG- OG BOPLIKTORDNINGEN FOR PRESTENE. Innledning Opplysningsvesenets fond (Ovf) har fått «Høringsnotat om tjenestebolig- og bopliktordningen

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning DEN NORSKE KIRKE KR 15/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-13. mars 2010 Saksbehandler: Ole Inge Bekkelund Referanser: KR 30/09 Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Detaljer

Protokoll Bispemøtet. 17. mars 2011 Gardermoen, SAS Radisson Blu Hotell N BISPEMØTET DEN NORSKE KIRKE. Oslo, 17. mars 2011.

Protokoll Bispemøtet. 17. mars 2011 Gardermoen, SAS Radisson Blu Hotell N BISPEMØTET DEN NORSKE KIRKE. Oslo, 17. mars 2011. BM DEN NORSKE KIRKE N Oslo, 17. mars 2011 Protokoll Bispemøtet 17. mars 2011 Gardermoen, SAS Radisson Blu Hotell Til stede: Helga Haugland Byfuglien Ole Christian Kvarme Olav Skjevesland Per Oskar Kjølaas

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 613 D13 &53 Arkivsaksnr.: 16/53. Formannskapet 25.01.2016 OPPHØR AV INVESTERINGSFOND FOR KJØP AV PRESTEBOLIGER

Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 613 D13 &53 Arkivsaksnr.: 16/53. Formannskapet 25.01.2016 OPPHØR AV INVESTERINGSFOND FOR KJØP AV PRESTEBOLIGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 613 D13 &53 Arkivsaksnr.: 16/53 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 25.01.2016 OPPHØR AV INVESTERINGSFOND FOR KJØP AV PRESTEBOLIGER Rådmannens forslag til

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER KR 14.3/12 Oslo DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER Fastsatt av Oslo bispedømmeråd i møte 10. - 11.10 1997, sak 80/97, endret i møte 19.03.1998, sak 15/98, endret

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL Rådmannen viser til epost

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser DEN NORSKE KIRKE Oslo biskop Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 OSLO Dato: 18.05.2015 Vår ref: 15/1517-5 MAS (15/19440) Deres ref: Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop Innledningsvis

Detaljer

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand

Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand HØRINGSSVAR Tvedestrand menighetsråd, Tjennaveien 35, 4900 Tvedestrand Kontaktperson: Eckhard Graune (sokneprest) Høringsspørsmålene 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom

Detaljer

KM 11.1/12. Ordning for tilsetting av proster DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering

KM 11.1/12. Ordning for tilsetting av proster DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering DEN NORSKE KIRKE KM 11.1/12 Kirkemøtet Saksorientering Referanser: KM 8/07, KM 12/08, KM 10/11, KR 74/11 Saksdokumenter: KM 11.1.1/12 Saksbehandlingsregler ved utnevning av prost Viser og til vedlegg KM

Detaljer

KR 07/02 Frikjøp av rådsledere

KR 07/02 Frikjøp av rådsledere KR 07/02 Frikjøp av rådsledere Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Mellomkirkelig råd Samisk kirkeråd Møtested Oslo Oslo Snåsa Møtedato 20.-21.02.2002 11.-12.02.2002 05.-07.02.2002 Saksbehandler: Per Tanggaard

Detaljer

Kommunale presteboliger

Kommunale presteboliger Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kultur- og kirkedepartementet Kommunale presteboliger - Gjennomgang og forslag til revisjon av regelverket som regulerer utgiftsrefusjonen til kommunene for at disse

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Angvik gamle handelssted, Molde, 19.-20. mai 2015

Angvik gamle handelssted, Molde, 19.-20. mai 2015 DEN NORSKE KIRKE N BISPEMØTET Oslo, 19.-20. mai 2015 Godkjent 10. juni 2015 Protokoll Bispemøtet BM Angvik gamle handelssted, Molde, 19.-20. mai 2015 Til stede: Helga Haugland Byfuglien, preses Halvor

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Høring om I) FORORDNING AV GUDSTJENESTER. II) FASTSETTELSE AV GRENSER FOR SOKN OG SAMARBEIDSOMRÅDER i Døvekirken

Høring om I) FORORDNING AV GUDSTJENESTER. II) FASTSETTELSE AV GRENSER FOR SOKN OG SAMARBEIDSOMRÅDER i Døvekirken Høring om I) FORORDNING AV GUDSTJENESTER II) FASTSETTELSE AV GRENSER FOR SOKN OG SAMARBEIDSOMRÅDER i Døvekirken I) FORORDNING AV GUDSTJENESTER i Døvekirken Føringer: Kirkepolitiske mål: «8 levende og aktive

Detaljer

Seniorpolitiske retningslinjer for Agder Bispedømme. Vedtatt av Agder Bispedømmeråd 27 april 2004.

Seniorpolitiske retningslinjer for Agder Bispedømme. Vedtatt av Agder Bispedømmeråd 27 april 2004. Seniorpolitiske retningslinjer for Agder Bispedømme. Vedtatt av Agder Bispedømmeråd 27 april 2004. Statusbeskrivelse/bakgrunn. Av bispedømmets totalt 131 ansatte prester i faste stillinger er det pr. 1

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse

Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 35/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2011 Referanser: KM 09/10 Endringer i gravferdslov og kirkelov. Høringsuttalelse Saksdokumenter: KR 35.1/11

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

Staten og den norske kirke et tydelig skille

Staten og den norske kirke et tydelig skille Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799, Sentrum 0106 OSLO Staten og den norske kirke et tydelig skille Høringssvar fra. (AKF) AKF viser til departementets høringsbrev av 2. september 2014 der vi blir

Detaljer

Møteprotokoll for Hamar bispedømmeråd

Møteprotokoll for Hamar bispedømmeråd Møteprotokoll for Hamar bispedømmeråd Møtedato: 04.05.2015 Møtested: Bispegården Møtetid: 10:00-16:00 Møtedeltakere Anne-Lise Brenna Ording Dag Landmark Ole Kristian Bonden Reidar Åsgård Roald Braathen

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig.

1. Bispedømmerådet skal sørge for at ledige stillinger kunngjøres offentlig. PERSONALREGLEMENT FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE Stadfestet av Fornyings-, og administrasjonsdepartementet 19. desember 2006 og iverksatt 1. mars 2007. Sist endret 20. september 2011, med virkning fra

Detaljer

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder Byrådssak 174/15 2 Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder MBOL ESARK-8140-201508081-38 Hva saken gjelder: BOB Eiendomsutvikling AS, eier av Kirkegaten

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

1. Reglene i 3-11 gjelder ikke ved tilsetting av biskop, jf. regler om nominasjon mv. ved tilsetting av biskoper, fastsatt av Kirkemøtet.

1. Reglene i 3-11 gjelder ikke ved tilsetting av biskop, jf. regler om nominasjon mv. ved tilsetting av biskoper, fastsatt av Kirkemøtet. PERSONALREGLEMENT FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE Stadfestet 19. juni 2012 av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og iverksatt 1. juni 2012. Del I Generelt 1 Virkeområde og definisjoner 1.

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Møteprotokoll

DEN NORSKE KIRKE Møteprotokoll DEN NORSKE KIRKE Møteprotokoll Borg bispedømmeråd: Fredrikstad, den 04.09.2014 Tilstede i møtet: Medlemmer: Atle Sommerfeldt (biskop), Bjørn Solberg (leder), Jofrid Trandem Myhre (nestleder), Erling Birkedal,

Detaljer

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring FINANSTILSYNET THE FINANCAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY 130.08.2012 Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring 1. Innledning 1 brev av 29. juni 2012 har Finansdepartementet

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig flere

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet

Utenlandske prester. Regelverk og rollefordeling ved tilsetting. Bispemøtet Utenlandske prester Regelverk og rollefordeling ved tilsetting Bispemøtet Problemstillinger ved tilsetting Det er flere utfordringer knyttet til tilsettingsprosedyrene for utenlandske prester: Stadig

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Tinn kirkelige fellesråd

DEN NORSKE KIRKE Tinn kirkelige fellesråd Den norske kirke Kirkerådet Postboks 799 Sentrum Rådhusgata 1-3 0106 OSLO E-post: post.kirkeradet@kirken.no Rjukan 1. juni 2015 Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringsuttalelse Det vises til høringsnotat

Detaljer

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 15/12 PRINSIPPER FOR HUSLEIEFASTSETTELSE I BOLIGER

Detaljer

Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer

Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer Presteforeningens høringssvar Behandlet i Presteforeningens representantskap 2. juni 2014 Innledning I brev fra Kirkerådet av 25.3. 2014 er Den norske

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning HØRINGSSVAR Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres en rekke temaer og veivalg

Detaljer

KR 31/12. Evalueringsnemnda - orientering om nemnda og arbeidet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd.

KR 31/12. Evalueringsnemnda - orientering om nemnda og arbeidet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. DEN NORSKE KIRKE KR 31/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 27.-28. sept 2012 Saksdokumenter: KR 31.1/12 Forskrift om tilsetting av menighetsprest KR 31.2/12 Veiledning for søknader_08

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Monica Mæland KONGELIG RESOLUSJON Kongelig resolusjon om endring av forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene (vann-

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd.

Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. Høringsuttalelse om Veivalg for fremtidig kirkeordning fra Dalsbygda menighetsråd. 1. Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå? I så fall

Detaljer

Markedstrender og utvikling inn i 2011. Kontor

Markedstrender og utvikling inn i 2011. Kontor Markedstrender og utvikling inn i 2011. Kontor 13.10.2010 1 Agenda Kort om Vital Eiendom. Utfordringer i dagens kontormarked Utvikling av kontormarkedet inn i 2011 Miljø 13.10.2010 2 1 Vital Eiendom AS

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom

Samarbeidsavtale mellom KR 40.1/14 UTKAST 02.09.2014 Samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om forberedelser til virksomhetsoverdragelse av statlig tilsatte i Dnk 1 1. Formål

Detaljer

KR 22/02 Rekruttering til kirkelige stillinger i Nord-Norge

KR 22/02 Rekruttering til kirkelige stillinger i Nord-Norge KR 22/02 Rekruttering til kirkelige stillinger i Nord-Norge Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 10.-11.06.2002 Saksbehandler: Gerd Karin Røsæg Saksdokumenter: Rekruttering til kirkelige

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

KAPITTEL 5: DEN LOKALE KIRKES ORGANISASJON OG LEDELSE

KAPITTEL 5: DEN LOKALE KIRKES ORGANISASJON OG LEDELSE HØRINGSSPØRSMÅL til «Veivalg» KAPITTEL 3: FORHOLDET MELLOM LOKALT, REGIONALT OG NASJONALT NIVÅ 1 Bør det gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå?

Detaljer

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag VEDTEKTER for Sjøhagen Moss Borettslag tilknyttet Follo Boligbyggelag Vedtatt i konstituerende generalforsamling den 09.06.2005, med endringer vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 01.03.2011 1 -

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Arve Svestad Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/1137

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Arve Svestad Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/1137 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Arve Svestad Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/1137 Fritak eiendomsskatt 7C - Førstegangsetablerere K.sak 57/14 (f.sak 51/14)... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 Innledning forutsetninger og bakgrunn for saken Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. h vedta vedtektsendringer.

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14

Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 DEN NORSKE KYRKJA KM 14/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 Saksdokumenter: KM 14.1/15

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2005/01100 KiF Avtalen følger vedlagt, jf. ellers rundskriv V-7B/2005 av 15. mars 2005 til presteskapet.

Deres ref Vår ref Dato 2005/01100 KiF Avtalen følger vedlagt, jf. ellers rundskriv V-7B/2005 av 15. mars 2005 til presteskapet. Biskopene Bispedømmerådene Deres ref Vår ref Dato 2005/01100 KiF 18.03.2005 BEREDSKAPSORDNING FOR PRESTENE I. Avtale om beredskap Mellom Moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene er det inngått

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet fastsettes til bruk i Forsvaret Oslo, 11. juni 2012 Tom Simonsen Direktør Sjef Forsvarsstaben/Personellavdelingen Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Detaljer

RAPPORT FRA EVALUERING AV SENTRALE TILLITSVERV 2014-2015

RAPPORT FRA EVALUERING AV SENTRALE TILLITSVERV 2014-2015 RAPPORT FRA EVALUERING AV SENTRALE TILLITSVERV 2014-2015 Presenteres til ANSAs 59. generalforsamling ANSAs formål er å - informere om og oppfordre til utdanning i utlandet - ivareta utenlandsstudentenes

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 541 Dato: 20. september 2001

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 541 Dato: 20. september 2001 Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 541 Dato: 20. september 2001 Reiseregulativet anvendelse Med bakgrunn i en tilpassingsprotokoll til reiseregulativet pr 6. september 2001, vil KA i dette rundskrivet

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon.

PROSJEKT NORDLAND REVISJON - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: 75 10 11 60 Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/1986-2 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2006/3974 - /D13 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger Sammendrag: InterComp Norway AS (InterComp) fikk avslag fra Stavanger Forum på forespørsel om leie av tennishall

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess

For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess 6 Gjeldfrie boliger med store verdier, stigende boligpriser og større aksept for at eldre folk kan ta opp lån gjør at seniorene låner som aldri før.

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga

FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga FYLKESMANNEN I ROGALAND Utdanningsavdelinga Bergen kommune, fagavdeling barnehage og skole Postboks 7700 5020 Bergen Vår ref.: 2010/8283 Deres ref.: Arkivnr.: 630 Vår dato: 17.11.2010 Tilsyn med Bergen

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop

DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop Kirkelige fellesråd Menighetsrådene Prostene Dato: 15.04.05 Vår ref.: 04/35-16 GR Deres ref.: Saksbehandler: Gunnar Rønnestad Prosedyre for behandling av godkjenningssaker

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

I dette kapitlet finner du vedtekter for Brattbakken Borettslag. VEDTEKTER for BRATTBAKKEN BORETTSLAG

I dette kapitlet finner du vedtekter for Brattbakken Borettslag. VEDTEKTER for BRATTBAKKEN BORETTSLAG 2 Vedtekter I dette kapitlet finner du vedtekter for Brattbakken Borettslag VEDTEKTER for BRATTBAKKEN BORETTSLAG Vedtatt på generalforsamling 25. april 1984 Endinger ajourført etter generalforsamling 28.03.

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer