SIRKUS MED FØRSKOLEBARNA I SAMARBEID MED KULTURSKOLEN

Transkript

1 Brundalen barnehager SIRKUS MED FØRSKOLEBARNA I SAMARBEID MED KULTURSKOLEN KORT OM PROSJEKTET Sirkus er Brundalen barnehager sin satsning for de eldste barna i barnehagen. Et prosjekt av, med og for barn. Deres måte å jobbe med sirkus på er fra lekpregete aktiviteter til å løfte leken opp på scenen. Sirkus er et sted hvor barn kan få oppleve mestring, glede og felles opplevelser. Gjennom sirkus ønsker de å gi barna felles kulturopplevelser og mestringsfølelse ut i fra egne forutsetninger. Før skolestart er det viktig at barna har gode forutsetninger for å ha mot til å prøve nye ting. Når barna deltar på sirkus får de nye utfordringer. 1/7

2 RAMMEFAKTORER Tid: ½ år Størrelsen på barnegruppen: 46 barn (femåringer) fordelt på 3 barnehager Voksentetthet: 9 barnehageansatte, 2 sirkuslærere fra kulturskolen FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kropp, bevegelse, mat og helse Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. ( ) Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt (s.49). Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre. ( ) Personalet skal motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer (.51-52). BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I 2009 fikk barnehagen være med i et 3-årig prosjekt, Kreativt Oppvekstmiljø (KOM), initiert av Norsk kulturskoleråd. Prosjektet hadde utgangspunkt i kulturskolens rolle som lokalt ressurssenter for skoler og barnehager. KOM-prosjektet var organisert i nettverkssamlinger (KOM-samlinger) der ansatte i kulturskole, barnehage og skole møttes for felles kompetanseutvikling. På en KOM -samling i oktober 2011 deltok en gruppe fra vår barnehage på workshop med sirkus som tema. Workshopen, som var ledet av en sirkuslærer fra Kulturskolen i Trondheim, ble en stor inspirasjonskilde til videre arbeid med vårt eget sirkus. Vi hadde hatt sirkus som skoleforberedende aktivitet for førskolebarna siden Gjennom deltagelse i KOM-prosjektet ønsket vi å videreføre og utvikle arbeidet med sirkus sammen med kulturskolen i Trondheim. I samarbeid med prosjektleder ved kulturskolen ble det bestemt at prosjektmidler skulle brukes til samarbeid mellom barnehagen og kulturskolen om vårens tradisjonelle sirkusforestilling. Vår måte å jobbe med sirkus på var fra lekpregete aktiviteter til å løfte leken opp på scenen. Vi hadde erfaring med at denne måten å jobbe på bidro til fellesskapsfølelse i førskolegruppa, og den gav og mye mestringsglede for hvert enkelt barn. Derfor ønsket vi å beholde denne måten å jobbe på sammen med kulturskolen. MÅL FOR PROSJEKTET Videreutvikle sirkus arbeidet i samarbeid med kulturskolen: Utveksling av kompetanse mellom barnehage og kulturskole Kompetanseheving sammen med barna Lære flere sirkusaktiviteter som vi i kunne gjøre med førskolebarna 2/7

3 Vår målsetting med sirkus som aktivitet for førskolebarna: Før skolestart er det viktig at barna har gode forutsetninger for å ha mot til å prøve nye ting, utfordre seg selv, og kunne samarbeide med andre. Gi førskolebarna felles opplevelser på tvers av avdelingene Allsidig bevegelseserfaring Bli kjent med egen styrke og oppleve gleden ved å mestre egen kropp Å rette andre sin oppmerksomhet mot seg selv: å vise hva de er god på og å presentere seg gjennom estetisk virksomhet. Dele glede og humor Et prosjekt for av og med barn ARBEIDSMÅTE Kunst og kultur var forankret i barnehagehverdagen vår, men kanskje mest i tilknytning til temaperioder og tradisjoner. Gjennom deltagelse i prosjektet Kreativt Oppvekstmiljø (KOM), fikk vi faglig påfyll og nye erfaringer med de estetiske fagene. Dette har bidratt til økt kompetanse i personalgruppen, men også ført til økt engasjement og en holdningsendring i forhold til de estetiske fagene. Personalet ser nå muligheter fremfor begrensninger når det gjelder kunst og kultur aktivitet i barnegruppene. Samt at vi har fått erfaring med at de ulike rollene i et prosjekt arbeid er like viktige, for eksempel plakatlaging, dokumentasjon, matlaging og scenearbeidere. På den måten har vi erfart utvikling hos den enkelte i forhold til å tørre å ta utfordringer som en tidligere har reservert seg fra. GJENNOMFØRING Oppstart av sirkus i samarbeid med kulturskolen Vår enhet bestod av tre barnehager. Tidligere år hadde hver barnehage hatt egne sirkusforestillinger med sine førskolebarn, denne gangen ønsket vi å lage en stor sirkusforestilling med alle skolestarterne ved enheten. Forestillingen skulle være en del av vårt avslutningsarrangement i KOM-prosjektet, en kulturfestival. Personale som hadde vært med på sirkus tidligere, startet arbeidet med et felles planleggingsmøte på enheten i desember Vi ønsket å videreføre kompetanse i arbeidet med sirkus, derfor var det viktig at flere av de samme voksne som hadde deltatt på sirkus tidligere, igjen skulle ha ansvar for sirkuset. Det ble valgt en leder for sirkusgruppa som hadde et overordnet ansvar for planføring og organisering av arbeidet. To sirkuslærere fra kulturskolen ble formidlet til barnehagen og de deltok i planleggingen av hvordan de skulle bidra inn i arbeidet med sirkus. På enheten ble det avklart at ved sykefravær blant barnehagens ansatte skulle de faste voksne i sirkusgruppa bli prioritert til å være med i sirkusaktiviteten. Denne avklaringen var viktig for å sikre kontinuitet i arbeidet med sirkus. Organisering av sirkusaktiviteten Enheten bestod av 46 førskolebarn, fordelt på 4 hus (3 barnehager). Førskolebarna ved enheten ble delt inn i 4 grupper med 12 og 11 barn i hver gruppe. Hver gruppe fikk et fargenavn og det var tilknyttet 3/7

4 faste voksne til hver gruppe. Tilsammen var det 9 voksne i sirkusgruppa. For å sikre kontinuitet i arbeidet med sirkus var det de samme voksne hver uke som hadde ansvaret for sin gruppe. Vi hadde sirkuslek en dag i uken et stort rom ved Leistad barnehage. Øvingsperioden var fordelt over en 3 måneders periode. Øvingene ble organisert slik at 2 grupper hadde inneaktiviteter i det samme tidspunktet. Den ene gruppen hadde formingsverksted, de lagde sjongleringsballer og hadde skoleforberedende tegneaktiviteter. Den andre gruppen hadde sirkuslek. Disse gruppene hadde et bytte før lunsj, slik at de hadde gjort ferdig sine inneaktiviteter før de spiste lunsj sammen. De to andre gruppene hadde fokus på fri lek og regelleker ute. Disse gruppene spiste også lunsj sammen, før de byttet til inneaktiviteter. De fire gruppene ble delt inn i forhold til hvilken skolekrets barna tilhørte for å legge til rette for tilknytning og kjennskap til hverandre med tanke på skolestart Hver uke rullerte fargegruppene på om de skulle starte ute eller inne (vedlegg 1). Gruppe Rød og Grønn var alltid sammen i lunsj og utetid, det samme med gruppe Gul og Blå. Bakgrunnen for at vi valgte å organisere barnegruppene slik, var at barna skulle få bli bedre kjent med hverandre i mindre grupper, før alle 46 barna etter hvert skulle samarbeide og samkjøres til å gjennomføre en felles sirkusforestilling. Aktiviteten med sirkus, verksted og uteaktivitet varte fra kl hver gang. Det var viktig at vi holdt oss til tidsskjema for å få gjennomført innholdet i alle gruppene hver uke. Vi hadde en oversiktsplan som viste hva vi skulle gjøre ved hver samling med sirkuslek, hvilke sirkusøvelser som skulle lekes på til hvilke dager. Planen hjalp oss til å sikre at alle barn hadde fått være med på alle sirkusøvelsene. Øvelsene som inngikk i vårt sirkus var: Innmarsj med polonese Hopp gjennom ildring Duskedans og Breakdance Sjonglering Dans Balanse med stav 4/7

5 Scenografi, kostymer, rekvisitter og musikk (vedlegg 2) Scenografi: Vi ønsket å lage en Sirkusmanesje et magisk rom hvor barna skulle kjenne og få en scene følelse. Vi avgrenset et område ute til en sirkusmanesje. Brukte vimpler festet på tau og stokker. Partytelt og sirkusteppe som bakvegg var bakgrunn på scenen. Kostymer: Alle gruppene hadde hver sin t-skjorte med hver sin farge (både voksne og barn). Fargene rød, gul, blå og grønn. Rekvisitter: sjongleringsballer, ildring, balansestaver, gymmadrasser, benker, krakker som kan rotere, dusker. Musikk: cd spilt inn i forkant - i rekkefølge av øvelsene. Ble styrt av en person under forestillingene. Bakgrunn for valg av øvelser og barns medvirkning Valg av sirkusøvelser har vært med bakgrunn i at alle barna i sirkusgruppa skulle kunne oppleve mestring, glede og deltagelse. De fleste øvelsene ble valgt ut etter voksnes observasjoner og vurderinger av barna i gruppa, men også ut fra barnas uttalte ønsker om en aktivitet. Breakdance var noe var barna var veldig opptatt av. De brukte mye musikk, breakdancebevegelser og triks i hverdagen. Ved oppstart av sirkus hadde personalet samtaler med barna om hvilke forventninger de hadde til sirkus og hvilke tanker de hadde om sirkus. Med bakgrunn i samtale og observasjon i barnegruppen ble overfor nevnte sirkusaktiviteter valgt ut av de voksne. 5/7

6 Å sette sammen alt vi hadde øvd på De to siste ukene før den store sirkusforestillingen gjennomførte vi sirkusøvelser to dager i uka. Vi forflyttet oss da til uteområdet ved Charlottenlund barnehage, der festivalområdet skulle være. Sirkusleken som hadde foregått i de fire forskjellige fargegruppene ble nå gjennomført sammen. Sirkusprogrammet og rekkefølgen av øvelsene var planlagt sammen med sirkuslærerne. Alle fire fargegruppene hadde øvelse med musikk og alle rekvisitter. Det var nå vi så helheten og fikk ferdigstilt hele prosjektet i et stort fellesskap. Samarbeidet mellom barnehagen og kulturskolen Sirkuslærere (Kristian og Sela) fra Kulturskolen i Trondheim ble leid inn og samarbeidet med oss i barnehagen. Sirkuslærerne kom inn og jobbet sammen med personale og barn etter at vi hadde jobbet med sirkuslek i ca. 1 måned. Kristian hadde med materiale og ledet verkstedet for å lage sjongleringsballer til sirkuset sammen med barna. Han var også den som la til rette for hvordan vi skulle utføre øvelsen med sjonglering. Sela hadde kompetanse på dans, så hun var den som introduserte barna for breakdance. Hun hadde ansvar for å sette sammen programmet for breakdance. Kristian deltok 4 ganger og Sela deltok 3 ganger i barnehagen. Vi fikk også ferdig innspilt sirkus- musikk og musikk til breakdance fra kulturskolen. Etter at Sirkuslærerne hadde vært med i sirkusaktiviteten i en periode sammen med barn og voksne, var det personalet som skulle videreføre og øve med barna. Vi tok da også i bruk egen kompetanse på enheten. For eksempel, den som ledet dans hadde tidligere danseerfaring, og det ble da naturlig at den personen ledet all dans. Da vi begynte de første øvelsene på festivalområdet kom sirkuslærerne fra kulturskolen tilbake og deltok i organiseringen og regi av hele sirkusgruppa. De veiledet oss i hvordan vi skulle gjøre formasjoner og få til gode overganger mellom sirkusøvelsene. Selve forestillingen viste vi frem en ettermiddag for foresatte og familie. I tillegg fikk også barnehagens barn se forestillingen under kulturfestivalen. Vi hadde i alt 3 forestillinger. 6/7

7 VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING Prosjektmidler fra KOM gjorde det mulig for oss å innhente profesjonell støtte fra kulturskolen i videre utvikling av sirkus som aktivitet med førskolebarna. Barnehagepersonalet jobbet sammen med kulturskolelærerne, og vi utvekslet erfaring og kunnskap på tvers av fagkompetanser. Vi i barnehagen fikk lære nye sirkusaktiviteter, regi og scenografi. Sirkuslærerne fikk erfaring og veiledning i pedagogisk arbeid med barn i førskolealder. Samarbeidet med kulturskolen opplevde vi bidro til kompetanseheving både hos barnehagepersonalet og kulturskolelærerne. Vi mener kvaliteten på kunst og kulturtilbudet i barnehagen kan styrkes gjennom samarbeid med kulturskolen. Gjennom samarbeidet med kulturskolelærerne fikk barna oppleve profesjonelle aktører innenfor sirkusfaget. Sirkus som aktivitet var lagt opp slik at alle barn kunne delta og oppleve at de mestret aktiviteten. Dette bidro til at mot til å prøve nye utfordringer og samarbeide med andre ble utviklet gjennom sirkusperioden. I løpet av siste del av øvingsperioden fram mot sirkusforestilling, så vi at noen av barna syntes det var litt lenge å vente på tur og de synes nok det var utfordrende å forholde seg til rammer for hva som skulle gjøres. Stram organisering var viktig for å få gjennomført sirkus i en så stor gruppe som 46 barn. Vi opplevde likevel at alle barna som deltok i sirkus var stolte over det de fikk til som enkeltindivider og i gruppe. 7/7