Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2011

Transkript

1 Nøtteliten barnehage MIN NATURBOK KORT OM PROSJEKTET Høsten 2011 har avdelingen Bakvendtland i Nøtteliten barnehage arbeidet med prosjektet Min naturbok. Prosjektet gav mulighet til å arbeide tverrfaglig med barnehagens tre satsingsområder: barns medvirkning, språkstimulering og sosial kompetanse, i tillegg til å utforske ulike kunstaktiviteter. Hvert barn i avdelingen lagde sin egen naturbok. Aktivitetene som inngår i boka ble funnet på av førskolebarna i et planleggingsmøte, der barna var kreative og kom med mange gode og spennende ideer. 1/7

2 RAMMEFAKTORER Tid: 1 ½ måned Størrelsen på barnegruppen: En storbarnsavdeling Voksentetthet: Personalet på avdelingen FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 4: Barns medvirkning Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen (s.27). Førskolebarna har planlagt aktivitetene. Vi har hatt felles evalueringsmøte med hele barnegruppa og avsluttende evaluering med førskolebarna. I tillegg så bruker vi god tid på selve aktivitetene, og tar barnas ønsker og interesser på alvor. Kapittel 3: Barnehagens formål og innhold, Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23). Det har vært rikelige muligheter til å arbeide med språket gjennom prosjektet. Først og fremst gjennom å ha barna med som aktive deltakere i planleggingen og evalueringen av prosjektet. Dette forutsetter god kommunikasjon barna imellom og mellom barna og de voksne. Gjennom aktiviteter som lek, sanger og samlinger har vi fokusert på noen nøkkelord. Noen av nøkkelordene var sand, pinner, kongler, eikenøtter, blomster, blader og høst. Kapittel 3: Barnehagens formål og innhold, Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov (s.22-23). Gjennom prosjektet formidlet vi gode verdier og kultur til barna. Vi gav også rom for at barnas egen kultur kunne blomstre frem, samt at barna fikk oppleve glede og mestring i et sosialt fellesskap. Barna har fått flere positive felles opplevelser fylt med glede og humor, samt muligheter til å samarbeide, hjelpe, støtte og engasjere hverandre. Vi har hatt fokus på samspillsferdigheter og etablering av vennskap. 2/7

3 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Prosjektets oppstart Vi ønsket å arbeide med et prosjekt som gav oss muligheter for tverrfaglig arbeid med barnehagens tre satsingsområder: barns medvirkning, språkstimulering og sosial kompetanse. I tillegg ønsket vi å eksperimentere med og utforske ulike kunst- og kulturaktiviteter. For å understøtte barnas medvirkning, valgte vi sammen med barna et tema som de fleste av dem har interesse for: Naturen! Videre introduserte vi konseptet Min naturbok for barna. Det vil si at hvert av barna i avdelingen skulle lage sin egen bok som inneholdt ulike uttrykk som gjør bruk av naturmaterialer eller som har med naturen å gjøre. Vi ville at prosjektet skulle være barnas prosjekt, og at de skulle være medvirkende gjennom hele prosessen. Det vil si at barna foruten å delta i planleggingsfasen også deltok i gjennomføring, midtevaluering og sluttevaluering av prosjektet. Førskolebarna planlegger Vi valgte å trekke førskolebarna med i planleggingsfasen, siden de er størst og har best evne til å tenke selvstendig og å utrykke seg. Planleggingsmøtet fant sted på barnehagens uteområde. Barna satt forventningsfulle og lyttet interesserte mens førskolelæreren introduserte ideen Min naturbok. Vi ble enige med barna om at aktiviteter som kan fremstilles på ark skulle utformes direkte i boka. Aktiviteter som ikke kan opprettes på ark vil vi ta bilde av og lime inn i boka (slik åpnet vi oss også for aktiviteter i tre dimensjoner). I planleggingsprosessen ble barna stilt spørsmålet: hva kan vi plukke fra naturen? Svarene var: blomster, sand, steiner, blader, insekter, bær, kongler og pinner. Etterpå ble de stilt spørsmålet: hva kan vi lage av tingene vi har plukket? Svarene var: saft av bær, presse blader, pynte blader med glitter, hakke blader og lime på et ark, brette blader, skrive navn med lim og etterpå lime på små blader. Ta bilder av ting i naturen. Male med vann, male med stein, male med sand og male med blader. Alle barna som var med på planleggingsmøtet deltok aktivt, og det ble en flott idésamling. Noen av ideene var hentet fra aktiviteter som barna hadde tidligere erfaring med fra barnehagen (for eksempel bladtrykk). Andre ideer var helt nye og omhandlet bruk av naturmaterialer i formingsaktiviteter på måter som aldri før var utforsket i vår barnehage (for eksempel sand). Senere på dagen formidlet førskolelæreren sammen med førskolebarna innholdet i prosjektet til resten av barnegruppa. Barna viste generelt glede og engasjement overfor ideene, og særlig var førskolebarna som hadde vært med i planleggingen veldig stolte. Voksne bearbeider materialet På et avdelingsmøte ble barnas ideer gjennomgått og sortert, og det ble laget en aktivitetsplan for de neste ukene. For eksempel hadde vi en uke fokus på sand, en annen uke på blader også videre. I tillegg til all kunst, kultur og kreativitet som prosjektet førte med seg rikelig av, reflekterte vi pedagogisk over hvilke fagområder og satsingsområder som kom til uttrykk og som vi kunne fokusere på i prosjektet. 3/7

4 GJENNOMFØRING Saftlaging Vi lagde eple- og pæresaft. Jentene som fant på ideen var med i hele prosessen. Det vil si skjære eplene med eplekutter, koke vann, presse eplene, røre inn sukker og litt sitronsaft. Jentene arbeidet godt og lenge på kjøkkenet, de hadde det koselig og pratet sammen mens de arbeidet. De var flinke til å hjelpe hverandre: En av dem var veldig god til å arbeide med eplekutteren. En annen jente fikk det ikke til i begynnelsen. Hun fikk hjelp av jenta som kunne det, som fortsatte å hjelpe og veilede jenta som hadde problemer underveis. Etter hvert fikk også hun det til, og hun fikk dermed en opplevelse av mestring. Underveis ga jentene flere ganger uttrykk for at det var gøy å lage eplesaft. Så ble det en søt og deilig eple- og pæresaft som alle i avdelingen koste seg med ved måltidet. Sand (tre forskjellige aktiviteter) Barna malte bilder med maling som ble blandet med sand. Barna syntes det var veldig spennende å blande sand inn i maling, det var nesten høytidelig. De ble veldig fascinert over den nye strukturen som malingen fikk. Og slik ble en tilsynelatende vanlig malingsaktivitet oppgradert til noe nytt og spennende. Det som følger er et eksempel på en jente på 2 ¾ år (J) som kommuniserer med en voksen (V) under aktiviteten: 4/7

5 J: Sand. V: Ja, skal du ta sand i malingen? J: Sand, sand! Malin! (tar sand i malingen) V: Ja, nå kan du røre. J: Sand i malin. Det er gøy det, det er gøy! Hun fordypet seg videre i maleaktiviteten og brukte god tid. En av de andre sandaktivitetene var et slags håndavtrykk av sand, det vil si at barna tegnet rundt hånden, hadde lim på tegningen og drysset med sand. Den tredje aktiviteten ble utført under en samling i garderoben. Vi brukte et stort hvitt stykke med papp og en bøtte med sand. Hvert av barna kom etter tur frem og lagde sin egen tegning i sand (tegningen ble fotografert). Det ble tegnet sol, blomst, sau, bil, motorsykkel, bilbane, ansikt og lignende. Gjennom de tre aktivitetene fikk barna allsidig erfaring med bruk av sand som materiale i formingsaktiviteter. De sanset, utforsket og opplevde sand i en ny sammenheng. Blader (tre forskjellige aktiviteter) Vi lagde til sammen tre ulike aktiviteter med blader. En av aktivitetene kombinerte tre av barnas ideer. Vi gjemte et blad under et ark, og barna strøk over med en fargestift med brun farge. Bladets struktur og form kom gradvis fram. Barna syntes det var magisk! Etterpå malte de på bladstrukturen med grønn vannmaling. 5/7

6 En annen aktivitet var bladavtrykk. De malte direkte på blader med tre høstfarger (grønn, gul og oransje), og trykket deretter bladene på et brunt ark. Den tredje aktiviteten var som nevnt en kombinasjon av tre av barnas ideer. Barna skrev sitt eget navn på papir, og limte bokstavene med hakkede blader og glitter dryss. Etterpå ble det videre pyntet med blader som ble limt rundt navnet på papiret, og pyntet med glitter. Barna koste seg, de syntes det var gøy å skrive sitt navn. De som ikke kunne skrive navnet selv øvde seg først med en voksen, og fikk dermed trening blant annet i forhold til riktig blyantgrep og lignende. Ta bilder Barna tok bilde av noe som fenget dem og som de syntes var fint i naturen. I løpet av tre forskjellige turdager fikk hvert barn tatt flere bilder fra naturen (og de fikk også begrunnet valget). Barna tok bilder av blomster, kongler, eikenøtter, blader, vann, steiner, sopp og lignende. Her er et eksempel på kommunikasjon mellom førskolelærer (V) og et barn (G) fra en av turene: V: Nå er det din tur til å ta bilder (lærer ham å håndtere kameraet) G: Jeg skal ta mange, mange, mange bilder G: Det er gøy. Det er gøy å ta bilder (tar bilder av vann) G: Se! Stor stein. V: Ja, vil du ta bilde av den? G: Den er en kjempestor stein! Det er gøy gøy, gøy. Mange, mange bilder 6/7

7 Male ute med ulike objekter hentet fra naturen En dag vi var på tur tok vi med oss maling og malekoster. Vi delte barna i små grupper med tre barn i hver gruppe. Barna fikk selv bestemme hva de ville male på: bark på trær, blader, steiner og lignende. Vi plukket også ut naturmaterialer som vi brukte til å male med på et ark. Vi malte med pinner, kongler, steiner, eikenøtter og blader. Begge aktivitetene var vellykkede og skapte mye glede og entusiasme blant barna. En gutt på 5 år sa: Det er så gøy for meg, det er så gøy for meg at jeg vil bo i skogen! VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING Vi så hvordan felles planlegging kan være med på å skape en felles arena der barna kan inspirere hverandre, kommunisere og samarbeide sammen, samt få en forsterket gruppetilhørighet. Alt dette er igjen med på å skape et positivt sosialt miljø. Vi så at det å være kreativ får en mer helhetlig betydning når barna er med i planleggingen, samt at gleden ved den kreative prosessen blir dypere og mer meningsfull. Underveis i prosjektet evaluerte vi aktivitetene med hele barnegruppa (midtveisevaluering), og da vi var ferdige med prosjektet avholdt vi et evalueringsmøte med førskolebarna på barnehagens uteområde (sluttevaluering). Under evalueringen tilbakemeldte førskolebarna at de syntes det hadde vært gøy å få være med på å bestemme og planlegge, og at de hadde likt å arbeide med aktivitetene. Hvert av barna snakket også om aktivitetene som de hadde valgt å gjøre. 7/7