Eriksen Skajaa Arkitekter Bykon. Januar Lokaler for økologisk matproduksjon. Kakkelovnskroken. Forstudie. s.1

Transkript

1 Lokaler for økologisk matproduksjon Kakkelovnskroken 3 Forstudie s.1

2 i Groruddalen. Dette dokumentet skisserer planene og ambisjonene for et produksjonslokale for produksjon i Kakkelovnskroken 3 nær Rødtvedt t-banestasjon i Groruddalen. Byggets plassering på tomten og forutsetninger for dette presenteres på side 5. Bygningen skal svare på ambisjonene i kommuneplanen Smart, trygg, grønn, Urbact sitt Reinventing the fringe fokus og intensjoner i byøkologisk handlingsplan. En viktig intensjon i Urbact og nettverket sub-urban - reinventing the fringe - er å skape nye forbindelser og bymessig utvikling av tidligere monofunsjonelle næringsområder i byenes utkanter. Den nye bygningen skal inneholde funksjoner som nabolaget kan bruke og må kunne føye seg inn i en fremtidig utvikling av området. Groruddalen har tidigere vært preget av forurensende industri og prosjekter som forslaget for Kakkelovnskroken byr på et brudd med denne fortiden men bygger også videre på historien. Lagerhall for Ricola. Stålkonstruksjon med kledning av tre og fibersementplater Bygning og nabolag Vi ønsker å oppføre en bygning som skaper et sted for nabolaget og besøkende. Bygningen vil planlegges slik at førsteetasjen har utadvendte arealer med eksempelvis utsalg for økologiske bakevarer mot et torgareal tilknyttet adkomst til t-banestasjon. Selve bygningen vil være et enkelt volum og presenteres senere i dokumentet. Vi ser på muligheten for et bygg med trekledning, med åpen førsteetasje men også åpninger i bygningen mot viktige produksjonsrom som et mulig bryggeri for økologisk øl. Prosjektering av bygning må imidlertid gjøres i samarbeid med rådgivere på et senere tidspunkt. I tillegg til krav i teknisk forskrift er det imidlertid en rekke tiltak som vi vurderer i forhold til også økonomisk bærekraft: Fabrikk/administrasjonsbygg. Stålkonstruksjon med trekledning. Det blir mange kvadratmeter takflate siden reguleringen setter begrensning på høyden. Dette muliggjør solceller eller solfangere på tak. I tillegg kan man se for seg varmegjenvinning fra produksjonen og å utforme bygningskropp med tanke på varmetap og behov for kjøling om sommeren. s.2

3 Byøkologi, natur og grønn infrastruktur Det finnes ytterligere tiltak man kan gjøre i utomhusområdene. Tomten har ikke kloakk. Man kan da la være å bygge ut kloakknett og benytte miljøvennlige og vannsparende vakuumdoer med septikktank til gjennvinning av svartvann. Dette sparer kostnader i utbyggingsfasen og er miljøbesparende. Bier på tak i område preget av industri. Bigården på Alna på taket av Alna senter.. Det er videre mulig å ha et eget gråvannsrenseanlegg på tomten, og dermed ikke belaste det kommunale Stålkonstruksjoner med en utforming som gjør det mulig å demonteres og brukes et annet sted i fremtiden dersom man skulle ville utvikle tomten til noe annet. Skille mellom rom som trenger være helt og delvis oppvarmet og rom som kan være kalde lager gjør at man kan minske energibehovet. Bruk av trekledning inne og ute lagrer CO2 og byr på et godt inneklima. Grønne fasader kan bidra til et bedre lokalklima rundt fasadene og byr på ly for dyr og insekter. Habitat for fugler og andre dyr integrert i bygningskroppen. nettverket. Regnvann kan samles opp og brukes til vanning av planter i grøntbeltene. Det er regulert et grøntbelte mot veien. Hvorfor ikke bygge videre på vegetasjonen langs Trondheimsveien og skape en grønn og frodig korridor? Det vil bedre kvaliteten på sykkelvei og styrke vilkår for naturmangfold, både på tomten og mellom de grønne sonene i området. Det er også prosjekter og satsinger man kan henge seg på, slik som humlekorridorer. Gråvannsrenseanlegg med våtmark. Klosterenga økoboliger. Byggets omfangsrike takflate muliggjør ulike modeller for dyrking, noe også leietaker ønsker: Drivhus for urtedyrking Andelsjordbruk for nabolaget Birøkt s.3

4 Konstruksjonene må da være dimensjonert for dette, gesims må tåle vann og det bør være enkel tilkomst til taket med et lite takoppbygg med vannuttak og kanskje et minikjøkken om leietakere eller nabolaget ønsker å lage events. Nabolag Leietaker ønsker å se på muligheten for et bakeriutsalg mot en mindre plass ved t-banestasjonen. Utsalget kan være et sosialt rom for nabolaget ved sambruk mellom bedriftene, et kommersielt utsalgsog serveringssted og mulighet for å låne eller leie fasislitetene. Lindeberglokalet på Lindeberg i Oslo og Garaget i Malmø er et eksempel på konsepter for utlån av lokaler for åpne eventer til befolkningen i kommunal regi. Henvendelsen mot t-banen gjøre det mulig for folk å ta med seg bakevarer på vei hjem eller ta en morgenkaffe før jobb. Garaget i Malmö. Gammelt industribygg transformert til lokalt bibliotek, café utlånslokale og flerbruksrom. Ved å skape nye arbeidsplasser i nærheten av boligområder styrker man bydelens grønne mobilitet. Under skisserer vi en mulig bruk av lokalene som sosial arena i løpet av dagen. Sosial arena - Konseptideer 6:30-09:30 Frokostklubben Dagens bakevarer/sandwich med kaffe/juice. Kan tas i ekspress take away på t-banen. Selvbetjening/ klippekort for de med dårlig tid. (bakeri med betjening) Pop up sykkelverksted i Lindeberglokalet i Oslo. Dagtid - sambruk Åpen barnehage Barselgrupper Eldrecafé Møtelokaler for kontorene Kantine for arbeiderne i produksjonslokale 15:00-18:00 Matkasser - Hente ferdig pakkede matkasser på vei hjem fra T-banen. Kveldstid Uleielokaler eller utlånslokaler Andre ideer: Arbeidstrening for innsatte i kvinnefengslet Utlevering av matkasser. s.4

5 - Bygning Adresse: Kakkelovnskroken 3, 0954 OSLO Gårds og bruksnummer: 90/584 Tomtestørrelse: 7100 m2 Byggeområde: 4182 m2 Regulering i dag U-grad 0,8 Maks gesimshøyde kote +178 Kjeller kan etableres i eksisterende fallende terreng, men det tillates ikke utgraving. Kjeller teller ikke i U-grad dersom etasjen er i snitt maks150 cm over terreng Beregnet tomteareal (fra tidligere rammesøknad): 11827m2 Beregnet maks bebyggelse 9461,6 m2 Byggets plassering og utnyttelse av tomten Vi viser to forslag som begge har en henvendelse mot en plass ved t-banestasjonen og er innenfor rammene av reguleringsplanen, men har ulik atkomst. Vi ønsker å prosjektere et bygg som oppfyller intensonene i kommuneplanen hvor blant annet følgende er ivaretatt: Utadrettede funksjoner på gateplan. Offentlige byrom med sosiale/kulturelle og andre publikumsrettede funksjoner rundt kollektivknutepunkt. Prioritet til myke trafikkanter fremfor gjennomgangstrafikk. Skjerming for støy og forurensning. Hele tomten er i rød støysone og merket gul ift. forurensing. Begge forslagene har ca 2700 m2 grunnflate og to etasjer med innvendig etasjehøyde på 4,5 m. I tillegg kommer en parkeringskjeller på vestsiden av tomten der terrenget er fallende. Scan av reguleringsplanen Begge forslagene har en henvendelse med publikumsrettet aktivitet mot T-banen med en offentlig plass i forkant. Dette forutsetter noe terrengbearbeidelse da det i dag er store høydeforskjeller på toppen av tomten i øst og gangveien under T-banen. Det forutsettes at det er mulig å grave ut veien under T-banesporene slik at lastebiler på maks 3,7 m kan komme under, her vist med utgraving på én meter. Forslag alternativ 1 har adkomst for biler langs T-banen på nordsiden av tomten. Veien graves ned på samme kote som under brua, mens den offentlige plassen ligger på et høyere nivå for å få gode solforhold og adskilles veiarealet. Den henvender seg mot gangstien som kommer fra øst. Forslag alternativ 2 har adkomst fra sørøst. Også her er den offentlige plassen bilfri og forhøyet. Begge forslagene forutsetter at biler rygger eller snur i lastesonen i underetasjen. s.5

6 Forslag alternativ 1 Snitt A fra gangvei +178 max gesims nivå 2 ny undergang +178 Maks gesims Nivå 2 Nytt nivå undergang Snitt B fra t-bane Eksisterende terreng 5400 m2 2 etasjer +163 P-kjeller s.6

7 Forslag alternativ max gesims nivå 2 ny undergang Snitt A fra gangvei +178 Maks gesims Nivå 2 Nytt nivå undergang Snitt B fra t-bane Eksisterende terreng 5400 m2 2 etasjer +163 P-kjeller s.7