Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 63/13 Regnskapsrapport 2. tertial 2013 ephortesak: 2012/4134 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Statlige universiteter og høgskoler skal innen 1. oktober rapportere godkjent delårsregnskap for 2. tertial Universitetsdirektøren legger med dette fram regnskapsrapport pr for Universitetet i Stavanger til orientering for styret. Totalregnskap pr : Delårsregnskapet pr viser et positivt driftsresultat på 4,1 mill og dermed et mindreforbruk for universitetets samlede virksomhet, se for øvrig tabell 1 nedenfor. Tabell 1: Totalregnskap UiS pr pr. finansieringskategori (tall i tusen) Finansieringskategorier* BFV ABFV NFR EFV/EU Totalt Inntekter** Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Interne avregninger/overhead Prosjektoverskudd/underskudd (-/+) Avskrivninger Sum kostnader og interne avregninger Overforbruk(-)/underforbruk(+) **Inkl investeringer *) Jf. pkt. 1 i styresaken **) Investeringer er etter gjeldende regelverk bokført som reduksjon i inntekter Økonomiske rammer og status pr Den statlige grunnbevilgningen for 2013 beløper seg til 1.044,5 mill og gir Universitetet i Stavanger (UiS) en realvekst (utover pris- og lønnsvekst) i finansieringsrammene på 2,9 % sammenlignet med I tillegg er UiS forespeilet en grunntildeling på 27,3 mill fra Utdanningsdirektoratet til universitetets to nasjonale sentre i Den statlige tildelingen utgjør tilnærmet 85 % av de økonomiske rammene for UiS og synliggjør at det fortsatt er en betydelig utfordring i å oppnå eksterne inntekter tilsvarende 26 % av statsbevilgningen som institusjonell handlingsplan angir som mål. I det driftsmessige mindreforbruket på 4,1 mill pr 2. tertial ligger et mindreforbruk på 16,1 mill innenfor den bevilgningsfinansierte delen (BFV), mens den eksternfinansierte delen (BOA) isolert sett viser et merforbruk på 12,0 mill. Driftsinntektene utgjør 788,6 mill, en økning på 32,9 mill eller 4,4 % i forhold til samme tidspunkt i Økningen i inntekter kan henføres til økte bevilgninger, da regnskapsførte inntekter innenfor eksternfinansiert virksomhet (BOA) viser en nedgang på 6,1 mill sammenlignet med fjoråret. På driftssiden viser både lønn og øvrige driftskostnader en nominell økning, med en økning på 8,1 % innenfor lønn og sosiale kostnader isolert sett. 1/9

2 Hovedutfordringer for UiS Nylig vedtatt strategi 2020 og tilhørende institusjonell handlingsplan legger opp til en ekspansiv utvikling og videre vekst for UiS. Universitetsdirektøren vurderer at de økonomiske rammene, balansen mellom andelen av budsjettet til lønn og drift samt universitetets gjennomføringsevne i forhold til planlagte aktiviteter, vil være viktige faktorer i forhold til å nå målene som strategien setter og samtidig sikre kvaliteten i det arbeidet som utføres. Med tanke på å oppnå et nødvendig økonomisk handlingsrom for videre utvikling av virksomheten, herunder muligheten for langsiktig prioritering av de aktiviteter og områder som strategien legger opp til, har UiS en fortsatt utfordring i forhold til en høy lønnsandel. Dette er spørsmål som fakulteter og enheter har bevissthet rundt, og det registreres pr august noe reduksjon i lønnsandelen, se for øvrig vedlegg 4 til styresaken. Gjennomsnittlig bemanning BFV ligger vel 23 årsverk over gjennomsnittet pr august Årsverksveksten har nå flatet noe ut og pr august ligger enhetene innenfor planlagt årsverksnivå i henhold til interne bemanningsplaner En situasjon med regnskapsmessig mindreforbruk tilsier at UiS som institusjon har noe økonomisk handlingsrom, herunder i tilknytning til sentrale midler, som pr i dag ikke utnyttes fullt ut. Universitetsdirektøren vurderer at dette på noe sikt kan innebære en viss risiko for at mål i strategi og planer ikke oppnås, eller at aktiviteter og resultater ikke innehar ønsket kvalitet. Det er i denne sammenheng nødvendig med gode prosesser og tydelig kommunikasjon internt i forhold til prioritering, igangsetting og oppfølging for å sikre en planmessig gjennomføring av aktiviteter/satsinger. Universitetsdirektøren vil påse at det holdes fokus på videre økning av det økonomiske handlingsrommet ved universitetet, herunder også frigjøre og bedre utnyttelsen av det potensialet som allerede ligger innenfor eksisterende økonomiske rammer. Årsprognose og resultat BFV Ved rapporteringen pr 1. tertial ble det anslått en foreløpig årsprognose BFV 2013 tilsvarende et mindreforbruk noe lavere enn i Det ble vurdert å være usikkerhet knyttet til utviklingen i årsverk/lønnskostnader og investeringer ved enkelte enheter, nivået på og framdriften av eksterne prosjekter samt bruken av sentrale midler. Status pr 2. tertial viser en avtakende vekst innenfor årsverk og lønnskostnader, en forsering av investeringer og en fortsatt utfordring med hensyn til få satt sentralt avsatte midler i aktivitet. Basert på regnskapet pr og en framskriving av aktiviteten ut året, kan det estimeres en samlet årsprognose på mill i mindreforbruk for den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Det er i denne sammenheng noe usikkerhet knyttet til den framtidige bruken av sentralt avsatte midler, resultatutviklingen ved administrative enheter samt effekten av den eksterne prosjektvirksomheten, herunder mulige underskudd i enkeltprosjekter. Det vises for øvrig til enhetenes redegjørelser i tilknytning til resultater og årsprognose i sakens vedlegg 3. Universitetsdirektøren legger fram forslag om omdisponering av midler på totalt 11,3 mill tidligere avsatt til ulike institusjonelle fellestiltak/strategiske satsinger samt energi. Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin tilslutning til godkjent og rapportert delårsregnskap pr for Universitetet i Stavanger 2. Styret tar årsprognose BFV 2013 til orientering 3. Styret godkjenner forslag til omdisponering av budsjettmidler på 11,3 mill tidligere avsatt til institusjonelle fellestiltak/strategiske satsinger samt energi 2013 Stavanger, John B. Møst 2/9

3 universitetsdirektør US 63/13 Regnskapsrapport 2. tertial REGNSKAP PR Universitetsdirektøren legger regnskap for 2. tertial og årsprognose 2013 fram for styret. Delårsregnskapet avlegges i henhold til gjeldende regnskapsprinsipper og statlige regnskapsstandarder. Regnskapet er godkjent av styreleder på vegne av styret og rapporteres til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) innen 1. oktober i samsvar med fastsatte oppstillingsplaner for universitets- og høgskolesektoren. Resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømanalyse og noteopplysninger pr samt ledelseskommentarer er vedlagt styresaken (vedlegg 1 og 2). I forbindelse med økonomirapporteringen er det avholdt dialogmøter med fagenhetene med fokus på status og framdrift i aktiviteter, utvikling i lønnsandeler samt årsprognose Enhetenes skriftlige redegjørelser i tilknytning til resultater og årsprognose følger som vedlegg 3 til styresaken. 1.1 TOTALREGNSKAPET HOVEDTALL (BFV og BOA) Universitetets samlede økonomi deles i to hovedkategorier for finansiering som regnskapsmessig holdes adskilt. Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) betegner statlig finansiering som bevilges av Kunnskapsdeparte-mentet (KD) og fordeles videre internt av styret. I tillegg inngår grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet til nasjonale sentre. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er en fellesbetegnelse for den eksternfinansierte prosjektvirksomheten ved UiS. Tabell 2 Totalregnskap pr (tall i tusen) BUDSJETT REGNSKAPSTALL UiS totalt Estimert årsramme* Pr Pr Endring i % Akkumulerte ubenyttede midler pr Bevilgninger fra KD ,4 % Tildeling fra Utd direktoratet til nasjonale sentre Netto merinntekter BFV** ,0 % BOA-inntekter *** ,8 % Sum inntekter ,4 % Lønn og sosiale kostnader ,1 % Andre driftskostnader inkl avskrivninger ,8 % Sum kostnader ,3 % Overforbruk(-)/underforbruk(+) Inkl investeringer ,8 % * Styrets tildeling for 2013 med tillegg av andre inntekter i 2013 ** Netto merinntekter satt lik andre driftsinntekter BFV 2012, redusert med egenandeler og andel til investeringer ***Estimert årsramme BOA er satt lik faktisk resultat 2012 eksklusive UiS-egenandeler Regnskap og resultater pr Delårsregnskapet (jf tabell 2 ovenfor) viser økte inntekter på 32,9 mill eller 4,4 % sammenlignet med samme tidspunkt i Inntektsøkningen ligger innenfor den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten, både i form av økte KD-inntekter og tildelinger fra Utdanningsdirektoratet, herunder i tilknytning til etableringen av nytt Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning (NSLA) med virkning fra Inntektseffekten av eksterne prosjekter (BOA-virksomheten) viser en nedgang på 6,1 mill (-4,8 %) fra En vesentlig del av nedgangen (3,7 mill) i BOA-inntekter kan tilskrives omklassifisering av tildeling fra Utdannings-direktoratet til nasjonale sentre (fra BOA til BFV) og endring av regnskapsprinsipp for NFR- midler fra 3/9

4 2013. Kostnadene viser en økning på 6,3 % sammenlignet med fjoråret. Isolert sett har lønn og sosiale kostnader økt med 39,5 mill eller 8,1 %. Investeringsnivået har økt og midler anvendt til investeringer utgjør tilsammen 29,1 mill mot 10,9 mill i Resultatmessig synliggjøres et mindreforbruk på 4,1 mill, hvorav BFV-delen er gjort opp med et mindreforbruk på 16,1 mill og BOA-delen et merforbruk på 12,0 mill. Som en del av BOA-resultatet pr 2. tertial inngår et foreløpig overskudd på 0,3 mill fra avsluttede oppdragsprosjekter som avregnes mot virksomhetskapitalen. 1.2 BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten omfatter bevilgning fra Kunnskapsdepartementet og grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet til de to nasjonale sentrene ved UiS. Den årlige statsbevilgningen utgjør hoveddelen av institusjonens totale økonomi. For 2013 er UiS tildelt en grunnbevilgning over statsbudsjettets kap. 260 på totalt 1.044,5 mill. I tillegg er UiS (i likhet med ) tildelt særskilt bevilgning over kap. 281 til drift av nasjonal følgegruppe og sekretariat for lærerutdanningsreformen. Tildelingen utgjør 4,1 mill for Intern fordeling av bevilgningen på fagenheter samt stabs- og støtteenheter framgår av styresak US 11/13. Ved supplerende tildelingsbrev av er UiS tildelt særskilt bevilgning på 0,4 mill over kap. 281 til utdanning av veiledere for nyutdannede lærere og førskolelærere. Bevilgningen gjelder studieåret og er siste tilleggstildeling fra departementet til dette formålet. I tilknytning til etablering og drift av Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning (NSLA), er UiS forespeilet en tildeling for 2013 fra Utdanningsdirektoratet på totalt 14,6 mill. Heri inngår en opprinnelig grunntildeling på 11,4 mill, en varig bevilgningsøkning gjennom revidert nasjonalbudsjett på 1,2 mill til dekning av pensjonskostnader, samt 2 mill som først vil bli utbetalt i tilknytning til de siste justeringene av statsbudsjettet i desember måned. Ytterligere tildeling gjennom revidert nasjonalbudsjett utgjør 4,2 mill, herunder midler til økt infrastruktur, påløpte feriepengeforpliktelser og omstilling i forbindelse med fusjonen. Endelig inngår også grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet til Lesesenteret på 8,4 mill for 2013 i den bevilgningsfinansierte virksomheten. I tabell 3 under vises hovedtall for den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) ved UiS pr : Tabell 3 Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV (tall i tusen) Regnskapstall UiS bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Endring i % Sum driftsinntekter ,2 % Sum driftskostnader inkl avskrivninger ,6 % Overhead-inntekter/prosjektresultat/interne avregninger ,0 % Overforbruk (-)/underforbruk (+) ,0 % Tabell 3 viser en økning av inntekter innenfor den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten på 6,2 %, i all hovedsak relatert til økte bevilgninger. I tillegg er også andre driftsinntekter BFV (summen av salgsinntekter, materialpenger, kursinntekter mv) noe høyere enn i Sum driftskostnader inklusive avskrivninger viser en økning på 6,6 % fra 2. tertial Heri inngår en økning av lønn og sosiale kostnader på 8,5 % og en økning av øvrige driftskostnader på 3,2 % sammenliknet med fjoråret. Effekten av økte lønnskostnader som følge av fusjonen med Lillegården samt omklassifisering av aktivitet innenfor Lesesenteret (fra BOA til BFV) er reflektert i prosentendringene. Korrigert for disse forholdene viser lønn og sosiale kostnader en økning på 5,8 % fra 2. tertial I tillegg til lønn og sosiale kostnader utgjør huskostnader (husleie og energi) de vesentligste budsjettpostene ved UiS. Energikostnadene viser pr 2. tertial et mindreforbruk på 1,8 mill i forhold til budsjett. Budsjettavviket vurderes å bli permanent ut 2013 og i størrelsesorden 1,8-2,0 mill. Ellers viser kostnader til tele/data, herunder lisenser en økning på 8,3 mill (og dermed en dobling) fra samme tidspunkt i /9

5 Den bevilgningsfinansierte virksomheten viser samlet sett et mindreforbruk på 16,1 mill. Dette indikerer at UiS har noe økonomisk handlingsrom som pr i dag ikke utnyttes fullt ut. Resultatutviklingen fra 1. tertial (som viste et mindreforbruk på 1,7 mill), kan for en del forklares med at det pr 2. tertial er inntektsført 5,3 mill avsatt til institusjonelle fellestiltak, der kun 2,7 mill er satt i faktisk aktivitet. Herunder inngår 2 mill til lokale lønns- forhandlinger som er reversert og tilbakeført til enhetene i tråd med styrets vedtak i juni. Det er også gjort budsjettendringer pr 2. tertial ved et par enheter som innebærer økt inntektsføring på 3,6 mill samt at omklassifisering av aktivitet ved Lesesenteret (fra BOA til BFV) har medført tilførsel av prosjektoverskudd på 2,5 mill pr juni måned. Resultatutviklingen ved fagenhetene er noe ulik. I budsjett og planer er det en samlet sett lagt opp til økt aktivitet med grunnlag i disponering av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk. Pr 2. tertial er aktivitetsøkningen samlet sett mindre enn planene tilsier, selv om en ser en forsering av investeringer. Enkelte av fagenhetene går imidlertid med et merforbruk både som følge av forserte investeringer og ekstraordinære tap, og regnskapstall pr viser også at driftsrammene for flere enkeltinstitutter/avdelinger er utfordrende. Innenfor stab- og støtte vises et økende mindreforbruk som i vesentlig grad har sammenheng med betydelige refusjoner av sykepenger samt utsatt aktivitet. For sentralt avsatte midler til fellestiltak/strategiske satsinger er det en utfordring i forhold til gjennomføringen av planlagte og budsjetterte aktiviteter. På bakgrunn av dette legger universitetsdirektøren pr 2. tertial fram forslag til omdisponering av midler på totalt 11,3 mill avsatt til institusjonelle fellestiltak/strategiske satsinger samt energi: Forslag til omdisponering av midler pr 31.08: Opprinnelig formål Beløp Omdisponeres til Husleie nybygg (SV-bygg og ny 7,5 mill IT-investeringer betonglab) Stipendiatboliger Tverrgående satsing læringsmiljø UiS-andel i SEARCH 1,5 mill Institusjonell handlingsplan Studieportefølje innovasjon og entrepenørskap - Studentaktiv læring Omstillingsmidler 0,5 mill UiS-egenandel - nytt idrettsanlegg i tilknytning til IGIS 5,0 mill 2,0 mill 0,5 mill 1,5 mill 0,5 mill Energi 1,8 mill Inventar nye lokaler (UiS Pluss), Måltidets Hus Legging av fiberkabel Investeringsbehov inventar (drift) 0,55 mill 0,25 mill 1,0 mill Sum 11,3 mill 11,3 mill 1.3. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) Økt ekstern finansiering er en del av UiS sin strategi fram mot 2020 og inngår som satsingsområde i inneværende handlingsplanperiode (til og med 2017). Både faglig og økonomisk er BOA-virksomheten av vesentlig betydning for gjennomføringen av UiS sine samlede aktiviteter, og da spesielt innenfor forskning. Betegnelsen Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) benyttes som en felles betegnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS, og inndeles i følgende tre underkategorier: Annen bevilgningsfinansiert virksomhet (ABFV) som betegner bevilgninger universitetet mottar fra andre offentlige virksomheter/departementer/statlige etater, Tilskudd/midler fra Norges forskningsråd (NFR), Eksternt finansiert virksomhet (EFV) som betegner inntekter/midler universitetet mottar fra andre eksterne bidragsytere/oppdragsgivere, herunder gaver samt EU- midler. Samlet prosjektportefølje Den samlede prosjektporteføljen ved UiS omfatter pr totalt 380 aktive prosjekter med en foreløpig budsjettert inntekt for 2013 på ca. 167 mill eksklusive egenandeler. Det er så langt i år opprettet 86 nye prosjekter med en samlet kontraktsverdi på 140,6 mill og en antatt inntekt 5/9

6 for 2013 på 66,1 mill. Sammenlignet med fjoråret er dette en reduksjon i antall nye prosjekter på 17 og en reduksjon i samlet kontraktsverdi på 35,3 mill. Det registreres tilfang av flere betydelige prosjekter ved Arkeologisk museum sammenlignet med 2012, og en normalisering av prosjektilfanget ved Det humanistiske fakultet i forhold til det høye tilfanget ved 2. tertial Ved øvrige enheter er det kun mindre endringer. Pr er det avregnet et samlet netto prosjektoverskudd på 2,3 mill fra avsluttede bidragsprosjekter, herav representerer et enkelt prosjekt i tilknytning til omklassifisering av aktivitet ved Lesesenteret et overskudd på 2,5 mill. Til sammenligning var det et overskudd på 1,5 mill fra avsluttede bidragsprosjekter i Avsluttede oppdragsprosjekter viser foreløpig et samlet netto prosjektoverskudd på 0,3 mill som avregnes mot virksomhetskapitalen. På samme tidspunkt i 2012 viste avsluttede oppdragsprosjekter et netto prosjektoverskudd på 0,4 mill. Eksterne inntekter, egenandeler og indirekte kostnader (overhead) BOA-virksomheten viser et merforbruk pr 2. tertial 2013 på 12,0 mill. Dette fordeler seg med 8,2 mill i tilknytning til ABFV-prosjekter samt 4,0 mill som konsekvens av endret prinsipp for regnskapsmessig behandling av NFR-midler. Regnskapet pr viser eksterne prosjektinntekter på 111 mill og dermed likt som i I tillegg er den eksternfinansierte virksomheten tilført finansiering på 10,9 mill i form av egenandeler (16,4 mill i 2012). Tilføring av egenandeler skal skje ut fra en faglig vurdering og synliggjør UiS sitt bidrag/egenfinansiering inn i prosjektene. Rene BOA-inntekter (dvs. eksterne inntekter ekskl. egenandeler) utgjør til sammen 16,5 % av statsbevilgningen pr 2. tertial (17,8 % i 2012). UiS-strategi og institusjonell handlingsplan har som resultatmål at ekstern finansiering skal bringes opp til et nivå tilsvarende 26 % av statlig bevilgning innen Ovennevnte synliggjør en fortsatt betydelig utfordring med hensyn til å bringe den eksterne finansieringen ved UiS opp på tilstrekkelig nivå. Tabell 4 under viser inntekter og generert overhead fra BOA-virksomheten pr : Tabell 4 BOA inntekter og indirekte kostnader (overhead) (tall i tusen) BOA-virksomheten Pr Pr Eksterne inntekter Tilførte egenandeler Genererte indirekte kostnader Eksterne inntekter Tilførte egenandeler Genererte indirekte kostnader Sum inntekter og overhead BOA Nivået på inntektsførte prosjektmidler (eksterne inntekter og tilførte egenandeler) er samlet sett lavere enn ved 2. tertial Det er pr avregnet 28,4 mill i indirekte kostnader (tilbakeført overhead) fra den eksterne prosjektvirksomheten. Dette er 3,2 mill høyere enn i 2012, og representerer midler som i det alt vesentlige føres tilbake til fakulteter, institutter og sentre. UiS Pluss Universitetets etter- og videreutdanningsenhet (UiS Pluss) har en fortsatt positiv utvikling og viser pr august et overskudd på 1,1 mill som følge av at både inntjening fra solgte timer og tilbakeført overhead ligger over budsjettert nivå. Det er også avregnet et samlet prosjektoverskudd på 0,7 mill som i det alt vesentlige tilbakeføres til enhetene. Det er stor etterspørsel etter de erfaringsbaserte masterutdanningene. I tillegg er COSL fortsatt en viktig del av prosjektporteføljen. Nytt fra 2013 er at UiS Pluss har overtatt ansvaret for forkurs for ingeniører. Enheten opplever nå at det nærmer seg en «kapasitetsgrense» både i forhold til administrative ressurser, lokaler og tilgjengelige forelesere. Det vil bli tatt i bruk nye kurslokaler i Måltidets Hus fra januar SENTRALE OMRÅDER - VIRKSOMHETSOPPFØLGING 6/9

7 Som ledd i økonomi- og virksomhetsstyringen ved UiS, er det lagt vekt på å følge opp områder som er viktige med tanke på å sikre en framtidig økonomisk robusthet og fortsatt positiv utvikling av UiS sine kjerneområder. I tilknytning til behandlingen av regnskapet pr 31.08, orienteres styret om utviklingen innenfor årsverk, lønnskostnader/lønnsandel og investeringer. Årsverksutvikling Bemanningen ved UiS omfatter 1.125,6 årsverk pr august Dette er en økning på 34,5 årsverk fra 2. tertial 2012 inklusive effekten av 16,2 nye årsverk som følge av fusjonen med Lillegården kompetansesenter og dermed utvidelse av virksomheten fra Sammenholdt med årsslutt 2012 er økningen på 21,5 årsverk, altså en nettoøkning på kun 5,3 årsverk når en ser bort fra effekten av fusjonen med Lillegården. Årsverksveksten har nå flatet noe ut og pr august ligger enhetene innenfor planlagt årsverksnivå i henhold til interne bemanningsplaner Universitetsdirektøren har bedt enhetene vise forsiktighet i forhold til aktivitetsøkninger utover høsten, og understreker at bemanningsplaner og fastsatte årsverksrammer er styrende ved vurderingen av nyansettelser. Lønnskostnader og lønnsandel Lønn og sosiale kostnader utgjør 526,1 mill. Økningen fra 2. tertial 2012 er på om lag 39,5 mill eller 8,1 %. Korrigert for effekten av ny virksomhet ved NSLA, avdeling Porsgrunn fra viser lønn og sosiale kostnader en økning på 6,7 % fra 2. tertial Lønnskostnadsveksten ved UiS er fortsatt betydelig både som følge av økningen i antall årsverk (inkl ny virksomhet ved NSLA), men også som følge av lønnsglidning der et godt statlig lønnsoppgjør i 2012, et omfattende lokalt oppgjør høsten 2012 samt noe økning i pensjonspremien er viktige faktorer. En varslet økning av pensjonspremien på 0,9 % fra vil for øvrig bidra til fortsatt økte lønnskostnader for universitetet. Lønnsandelen (andelen av totalbudsjettet som går med til å dekke arbeidskraft) er fortsatt betydelig, men viser nå en nedadgående tendens. Pr 2. tertial er faktisk lønnsandel noe lavere enn budsjettert lønnsandel for Det vises for øvrig til oversikt over utvikling i lønnsandeler og antall årsverk BFV i vedlegg 4 til saken. Det er budsjettert med høye lønnskostnader og en høy lønnsandel for Dette innebærer et redusert økonomisk handlingsrom og urealistisk lave driftsbudsjetter ved flere enheter, noe som også reflekteres gjennom faktiske merforbruk innenfor øvrige driftskostnader flere steder i organisasjonen. Universitetsdirektøren forventer at arbeidet med å sikre et nødvendig økonomisk handlingsrom har fortsatt høy prioritet ved alle enheter. En høy lønnsandel er en betydelig utfordring i forhold til å oppnå en nødvendig driftsmargin/økonomisk handlingsrom for videre utvikling av UiS, herunder muligheten for langsiktig prioritering av de aktiviteter og områder som strategien legger opp til. I forhold til budsjettarbeidet for 2014 som nå er godt i gang, understreker universitetsdirektøren enhetenes ansvar for å skape tilstrekkelig handlingsrom, herunder balanse mellom lønnsandel og øvrige driftsrelaterte kostnader, samt sørge for tilfredsstillende nivå på investeringer. Investeringer En betydelig aktivitetsvekst og særskilte investeringsbehov innenfor flere av utdanningene, gir UiS utfordringer i forhold til å sikre et tilstrekkelig investeringsnivå både på kort og lang sikt. Det er gjort enkelte grep for å dekke opp investeringsetterslepet som har opparbeidet seg over tid. Ved den interne fordelingen av statsbevilgningen for 2013 ble det fordelt en strategisk pott til investeringer på 7,3 mill. I tillegg kommer øremerkede midler på 5,8 mill til IKT og utstyrsbevilgning på 3,0 mill mottatt over statsbudsjettet for Videre foreslår universitetsdirektøren pr 2. tertial å omdisponere 9,3 mill til ulike investeringsformål. Gjennom disponeringen av tidligere års resultater er det også avsatt midler som skal møte framtidige forpliktelser i tilknytning til planlagte nybygg. Generelt vil gjennomføringen av investeringer basere seg på planlagte og prioriterte anskaffelser/tiltak, men for en del er det også snakk om investeringsbehov som melder seg fortløpende. Dette har spesielt vært gjeldende innenfor IKT. Pr 2. tertial 2013 er det gjennomført investeringer for 29,1 mill, noe som er en betydelig økning på 18,3 mill fra 2. tertial Universitetsdirektøren forventer fortsatt økning av investeringene gjennom 3. tertial med grunnlag i forslag til omdisponering av midler. 7/9

8 3 ÅRSPROGNOSE BFV OG RISIKOVURDERING Ved rapporteringen pr 1. tertial ble det anslått en foreløpig årsprognose BFV 2013 tilsvarende et mindreforbruk noe lavere enn i Det ble vurdert å være usikkerhet knyttet til utviklingen i årsverk/lønnskostnader og investeringer ved enkelte enheter, nivået på og framdriften av eksterne prosjekter samt bruken av sentrale midler. Status pr 2. tertial viser en avtakende vekst innenfor årsverk og lønnskostnader, en forsering av investeringer og en fortsatt utfordring med hensyn til få satt sentralt avsatte midler i aktivitet. Basert på regnskapet pr og en framskriving av aktiviteten ut året, kan det estimeres en samlet årsprognose på mill i mindreforbruk for den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Det er i denne sammenheng noe usikkerhet knyttet til den framtidige bruken av sentralt avsatte midler, resultatutviklingen ved administrative enheter samt effekten av den eksterne prosjektvirksomheten, herunder sannsynlige underskudd i enkeltprosjekter. Det vises for øvrig til enhetenes redegjørelser i tilknytning til resultater og årsprognose i sakens vedlegg 3. En situasjon med regnskapsmessig mindreforbruk tilsier at UiS som institusjon har noe økonomisk handlingsrom, herunder i tilknytning til sentrale midler, som pr i dag ikke utnyttes fullt ut. Universitetsdirektøren vurderer at dette på noe sikt kan innebære en viss risiko for at mål i strategi og planer ikke oppnås, eller at aktiviteter og resultater ikke innehar ønsket kvalitet. Det er i denne sammenheng nødvendig med gode prosesser og tydelig kommunikasjon internt i forhold til prioritering, igangsetting og oppfølging for å sikre en planmessig gjennomføring av aktiviteter/satsinger. 4 OPPSUMMERING Delårsregnskapet viser et positivt driftsresultat på 4,1 mill, herunder 16,1 mill relatert til den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Utviklingen innen den eksternfinansierte delen av virksomheten synliggjør fortsatte utfordringer med å oppnå et ønsket nivå på finansieringen. Årsverksveksten og lønnsandelen av budsjettet viser pr. 2. tertial en utflatende tendens, men universitetsdirektøren understreker at en fortsatt høy lønnsandel representerer en av hovedutfordringene med tanke på videre utvikling av UiS i samsvar med strategi og planer. I denne sammenheng vil bruk av interne bemanningsplaner som styringsverktøy og en tett oppfølging av bemanningssituasjonen ved institusjonen være avgjørende. Universitetsdirektøren vil påse at det holdes fokus på videre økning av det økonomiske handlingsrommet ved universitetet, herunder også frigjøre og bedre utnyttelsen av det potensialet som allerede ligger innenfor eksisterende økonomiske rammer. Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin tilslutning til godkjent og rapportert delårsregnskap pr for Universitetet i Stavanger 2. Styret tar årsprognose BFV 2013 til orientering 3. Styret godkjenner forslag til omdisponering av budsjettmidler på 11,3 mill tidligere avsatt til institusjonelle fellestiltak/strategiske satsinger samt energi 2013 Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Ellen Heiland Netland 8/9

9 Controller vedlegg: 1. Resultatregnskap og balanse pr Ledelseskommentarer 3. Redegjørelser fra enhetene 4. Oversikt over utviklingen i lønnsandeler og årsverk BFV 9/9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71