Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 03/13 Avlagt årsregnskap 2012 ephortesak: 2012/4134 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder : Statlige universiteter og høgskoler skal innen 15. februar 2013 rapportere avlagt og styregodkjent årsregnskap for Universitetsdirektøren legger med dette fram årsregnskap 2012 for Universitetet i Stavanger for styrets godkjenning. Oppsummering og forslag til vedtak: Avlagt årsregnskap viser et driftsresultat på 14,9 mill og dermed et mindreforbruk (overskudd) for universitetets samlede virksomhet i 2012, se for øvrig tabell nedenfor. Tabell: Totalregnskap UiS pr pr. finansieringskategori (tall i 1000) Finansieringskategorier* BFV ABFV NFR EFV/EU Totalt Inntekter** Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Interne avregninger/overhead Prosjektoverskudd/underskudd (-/+) Avskrivninger Sum kostnader og interne avregninger Overforbruk(-)/underforbruk(+) **Inkl investeringer *) Jf. pkt. 1 i styresaken **) Investeringer er etter gjeldende regnskapsstandarder bokført som reduksjon i inntekter Årsregnskap og resultater UiS har i 2012 et samlet driftsmessig mindreforbruk på 14,9 mill. Dette gjenspeiler et mindreforbruk på 15,3 mill relatert til den statsfinansierte delen av virksomheten (BFV) og et merforbruk på 0,4 mill på den eksternfinansierte delen (BOA). Årsresultat BFV reflekteres i økte avsetninger av ubenyttede midler, hovedsakelig knyttet opp mot produksjonsutjevningsmidler og forsinket/utsatt aktivitet samt forslag om avsetning av midler til investeringer og framtidige forpliktelser. Økte driftsinntekter sammenlignet med 2011 kan i stor grad henføres til økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. På kostnadssiden viser både lønn og andre driftskostnader en nominell økning, men med en økning på hele 9,2 % innenfor lønn og sosiale kostnader isolert sett. Økningen i lønnskostnader fra 2010 til 2011 var til sammenligning på 3,8 %. Lønnsandelen av UiS sin bevilgningsramme (og totale finansieringsramme) er økende. Eksterne inntekter er beløpsmessig noe høyere enn i 2011, men utgjør prosentvis 18,3 % av KD-bevilgningen for 2012 og ligger dermed under nivået på 19,0 %. Universitetsdirektøren ser behovet for å igangsette et arbeid med tanke på nærmere konkretisering av nødvendige forutsetninger og tiltak for å nå målsettingen om økt ekstern finansiering ved UiS. Innenfor investeringer er det i løpet av siste tertial skjedd en forsering sammenlignet med 2. tertial. Investeringsnivået ved UiS er imidlertid fortsatt lavt, og totale investeringer på 24,4 mill i 2012 er 2 mill lavere enn i /11

2 Årsverksutvikling Årsverksveksten har avtatt noe i løpet av siste tertial 2012, men økningen i løpet av året er likevel betydelig. Bemanningsøkningen ligger over det som er forutsatt i økonomiske prognoser, og sammen med en fortsatt høy lønnsandel er dette en av de viktigste utfordringene for UiS med tanke på sikre en bærekraftig utvikling av aktivitetene og en forsvarlig økonomistyring på sikt. Universitetsdirektøren uttrykker fortsatt bekymring for de langsiktige økonomiske konsekvensene av årsverksveksten og en betydelig økning i lønnskostnadene, og har vurdert behovet for innstrammingstiltak. På bakgrunn av utviklingen i løpet av siste tertial samt vedtak i styresak US 108/12 (Bofu status og videre plan), er det fastsatt årsverksrammer for enhetene for 2013 og foreløpige rammer for Foreløpige 3-årige prognoser ( ) viser at utviklingen i antall årsverk og lønnskostnader, økte kostnader til bygg og en forverring av gjennomstrømmingen av studenter, vil gi stramme finansieringsrammer for UiS. Gjennom budsjettprosessen for 2013 har enhetene tilkjennegitt klare utfordringer i forhold til å sikre et nødvendig handlingsrom i tiden framover og fortsatt behov for omstilling. Enhetenes styrepålagte ansvar for å utarbeide tiltaksplaner for økt frihetsgrad innen understrekes. Universitetsdirektøren understreker på nytt at den økonomiske situasjonen stiller store krav til styring og ledelse ved enhetene og fortsatt høyt fokus på nødvendige prioriteringer, vurdering av ressursbruk og dimensjonering av aktivitetene. Årsprognose BFV Universitetsdirektøren vurderte ved 2. tertial en samlet årsprognose på den bevilgningsfinansierte aktiviteten til et mindreforbruk på anslagsvis mill. Avlagt årsregnskap for 2012 viser et driftsmessig mindreforbruk BFV på 15,3 mill. I forhold til prognosen er årsresultatet påvirket av: - Forsering av investeringer sammenlignet med situasjonen pr 2. tertial, spesielt innenfor IKT-utstyr og lisenser. - Høyere ramme for lokale lønnsforhandlinger enn forutsatt, og generelt en fortsatt økning i lønnskostnadene sett i forhold til 2. tertial. - Noe avvik i endelig årsresultat for fagenhetene, bl.a som følge av disponeringer i tilknytning til den eksterne virksomheten. - Generelt høyere belastning av driftskostnader inkl reiser enn antatt. I dette synliggjøres også et visst etterslep i forhold til belastning og bokføring av reiseutgifter og variable tillegg som eksempelvis overtid. Universitetsdirektøren konstaterer etter dette at årsaken til noe avvik mellom prognoseanslaget og faktisk årsresultat ligger innenfor de områder som det ved 2. tertial ble vurdert å være knyttet risiko til. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner avlagt årsregnskap med ledelseskommentarer for Styret godkjenner forslag til disponering av årsresultat for 2012, herunder avsetning til investeringer i containerhybler (3,1 mill) og framtidige forpliktelser i tilknytning til sluttordninger (3,0 mill) samt avregning av prosjektoverskudd på 1,3 mill med tilbakeføring til enhetene i Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å foreta nødvendige justeringer av avlagt årsregnskap etter eventuelle pålegg fra eier, Riksrevisjonen eller egen internkontroll. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2/11

3 US 03/13 Avlagt årsregnskap REGNSKAP PR Universitetsdirektøren legger med dette fram avlagt årsregnskap 2012 for styrets godkjenning. Årsregnskapet er avlagt i henhold til prinsipper i statlige regnskapsstandarder og i samsvar med oppstillingsplaner fastsatt for universitets- og høgskolesektoren. Resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømanalyse og noteopplysninger pr samt ledelseskommentarer er vedlagt styresaken (vedlegg 1 og 2), og vil bli rapportert til Kunnskapsdepartementet via Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) innen 15. februar. I forbindelse med regnskapsavleggelsen er det avholdt dialogmøter med fagenhetene. Enhetenes skriftlige redegjørelser i tilknytning til årsresultater og prognose følger som vedlegg 3 til styresaken. Enhetene er bedt om å kommentere bemanningssituasjonen og utviklingen i antall årsverk samt gjennomføringen av investeringer særskilt. Universitetets samlede økonomi deles i to hovedkategorier for finansiering som regnskapsmessig holdes adskilt. Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) betegner statlig finansiering som bevilges av KD og fordeles videre internt av styret. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er en felles benevnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS. 1.1 TOTALREGNSKAPET HOVEDTALL (BFV og BOA) Avlagt resultatregnskap pr viser driftsinntekter på totalt 1.197,5 mill og driftskostnader på 1.182,6 mill. Dette gir et mindreforbruk/overskudd på 14,9 mill som resultat av samlede aktiviteter. Det driftsmessige årsoverskuddet utgjør 1,2 % av anslått totalramme/årsramme 2012 for UiS. Den bevilgningsfinansierte delen (BFV) viser et mindreforbruk på 15,3 mill og den bidrags- og oppdrags-finansierte delen (BOA) et merforbruk på 0,4 mill. Resultatet av avsluttede eksterne oppdragsprosjekter gir et samlet netto overskudd på 1,3 mill som foreslås avregnet mot virksomhetskapitalen og tilbakeført til enhetene i Hovedtall for alle finansieringskategorier: Tabell 1 Totalregnskap pr (tall i tusen) BUDSJETT REGNSKAPSTALL UiS totalt Estimert årsramme* Pr Pr Endring i % Akkumulerte ubenyttede midler pr Bevilgninger fra KD ,5 % Netto merinntekter BFV** ,3 % ABFV inntekter *** ,1 % NFR inntekter *** ,2 % EU midler *** ,9 % EFV inntekter *** ,5 % Sum inntekter ,9 % Lønn og sosiale kostnader ,2 % Andre driftskostnader inkl avskrivninger ,0 % Sum kostnader ,7 % Overforbruk(-)/underforbruk(+) Investeringer ,7 % * Styrets tildeling for 2012 med tillegg av andre inntekter i 2012 ** Omfatter andre inntekter, redusert med egenandeler BOA og andel til investeringer ***Årsrammer er satt lik virkelig regnskap eksklusive UiS-egenandeler for 2012 Tabell 1 viser at universitetets samlede inntekter pr er nominelt 67,1 mill eller 5,9 % høyere enn i Inntektsøkningen fra 2011 til 2012 kan i det alt vesentlige henføres til økte statlige bevilgninger. 3/11

4 Totale kostnader inkl avskrivninger viser en økning på 6,7 % sammenlignet med Isolert sett har lønnskostnadene økt med 66,3 mill eller 9,2 %, mens øvrige driftskostnader inkl. avskrivninger viser en økning på 7,7 mill eller 2,0 %. Midler anvendt til investeringer viser en reduksjon på 2,0 mill tilsvarende 7,7 % fra 2011 til BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Den årlige statsbevilgningen utgjør, med tillegg av avsatte og ubenyttede statlige midler fra tidligere år, hoveddelen av institusjonens totale økonomi. For 2012 er UiS tildelt en grunnbevilgning over statsbudsjettets kap. 260 på totalt 983,5 mill. Intern fordeling av bevilgningen på fagenheter samt stabs- og støtteenheter følger av styresak US 6/12. Gjennom revidert nasjonalbudsjett 2012 mottok UiS 70 nye studieplasser med tilhørende midler på 2,4 mill (halvårsvirkning). Utover grunnbevilgningen er UiS også (i likhet med 2010 og 2011) tildelt særskilt bevilgning over kap. 281 til drift av nasjonal følgegruppe for lærerutdanningsreformen. Tildelingen for 2012 utgjør 2,2 mill. Ytterligere øremerkede midler tildelt over kap. 281 er 0,6 mill til EAIR-konferansen som ble avholdt ved UiS høsten 2012 samt 0,9 mill til veilederutdanning for studieåret Som ledd i SAK-samarbeidet er det tildelt midler med 1,0 mill til samarbeid om barnehagelærerutdanningen. Samarbeidende institusjoner er Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. I tabell 2 under vises hovedtall for den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) ved UiS pr : Tabell 2 Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV (tall i tusen) UiS bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Regnskapstall Endring i % Sum driftsinntekter ,9 % Sum driftskostnader inkl avskrivninger og overhead ,0 % Overforbruk (-)/underforbruk (+) Den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten (BFV) viser en økning i totale inntekter på 5,9 % sammenlignet med På driftssiden viser driftskostnader inklusive avskrivninger og effekten av overhead en økning på 7,0 %. Økningen refererer seg hovedsakelig til økte lønnskostnader (9,9 %). Husleie og energi utgjør de vesentligste budsjettpostene ved UiS i tillegg til lønn. Totalt bokført husleiekostnad for 2012 er i samsvar med budsjett. Energikostnadene utgjør 16,1 mill og ligger dermed 2,6 mill under budsjett, og om lag 1,5 mill under fjorårets nivå. Energikostnadene for 2012 er budsjettert på grunnlag av antatt forbruk og erfaringstall. Tabell 3 (a og b) viser tildeling, årsrammer og resultater BFV for fagenheter og administrative enheter ved UiS: Tabell 3a Budsjettrammer og BFV-resultater fagenheter (tall i tusen) BFV pr budsjettenhet Fordeling 2012 (US 06/12) Justert årsramme* IB Årsresultat 2012** UB HUM fakultetet SV fakultetet TN fakultetet*** Arkeologisk museum (AM) Delsum fagenheter * I justert årsramme ligger grunnbevilgning fra KD (kap 260), RNB, øremerkede tildelinger og interne omdisponeringer gjennom året. ** Resultatmessig framgår merforbruk med negativt beløp (-). *** I årsresultatet for TN er den regnskapsmessige netto-effekten av tidligere års merforbruk på 1,0 mill inkludert. Fagenhetene ved UiS er ansvarlige for egne økonomiske resultater, og drar med seg effekten av regnskapsmessige mer-/mindreforbruk til påfølgende år budsjettår. Status (akkumulert mer-/mindreforbruk) for den enkelte fagenhet ved utgangen av 2012 vises i kolonnen ytterst til høyre i tabellen. 4/11

5 Tabell 3b Budsjettrammer og BFV-resultater administrative enheter (tall i tusen) BFV pr budsjettenhet Fordeling 2012 (US 06/12) Justert årsramme* Årsresultat 2012** UB Universitetsbiblioteket Fres Ledelse og stab, internasjonalt kontor, FoU, NettOp UiS Pluss Institusjonelle fellestiltak Produksjonsutjevningsmidler/strategimidler Delsum stabs- og støtteenheter Sum UiS totalt (tabell a+b) Mer- og mindreforbruk for administrative enheter inngår som en del av samlet årsresultat for UiS og disponeres av styret. Forslag til disponering av årsresultat BFV Den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten (BFV) er gjort opp med et mindreforbruk på 15,3 mill for Resultatet er for en stor del bundet opp mot avsatte midler til utjevning av produksjon, utsatt og forsinket aktivitet samt fagenhetenes resultater som videreføres. Midler/overskudd til styrets disposisjon utgjør etter dette 11,6 mill inkl prosjektoverskudd fra oppdragsprosjekter. Universitetsdirektøren legger fram følgende forslag til disponering av midlene: Avsetning av 3,1 mill til framtidige investeringsforpliktelser innenfor bygg (hybelcontainere). Avsetning av 3,0 mill til påløpte forpliktelser i forbindelse med innvilgede sluttordninger. Avregning av overskudd på 1,3 mill fra avsluttede oppdragsprosjekter med tilbakeføring til enhetene i 2013 Videreføring av 4,2 mill som strategiske, udisponerte midler ved styret 1.3. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) Økt ekstern finansiering er en del av UiS sin strategi fram mot 2020 og også et av to vedtatte tverrgående satsingsområder for inneværende handlingsplanperiode ( ). Både faglig og økonomisk er BOAvirksomheten av vesentlig betydning for utviklingen av UiS sine samlede aktiviteter, og da spesielt knyttet til forskning. Betegnelsen Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) benyttes som en felles betegnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS, og inndeles i tre underkategorier; Annen bevilgningsfinansiert virksomhet (ABFV) som betegner bevilgninger universitetet mottar fra andre offentlige virksomheter/departementer/statlige etater,tilskudd/midler fra Norges forskningsråd (NFR), Eksternt finansiert virksomhet (EFV) som betegner inntekter universitetet mottar fra andre eksterne oppdragsgivere samt EU- midler. Samlet prosjektportefølje Den samlede prosjektporteføljen ved UiS omfatter pr totalt 341 aktive prosjekter som videreføres i 2013 mot 331 aktive prosjekter ved utgangen av Det er i løpet av 2012 opprettet 163 nye prosjekter med en samlet kontraktsverdi på 226,8 mill. Sammenlignet med fjoråret er det en reduksjon i antall nye prosjekter på 5, men en betydelig økning på 52,7 mill i samlet kontraktsverdi. Den største økningen kan tilskrives nye prosjekter ved Det humanistiske fakultet. I tråd med forventningene i 2011, registreres en økning i inntekter/tildelinger fra NFR. Det er foretatt en styrking av det administrative støtteapparatet i tilknytning til arbeid med NFR-søknader og det ble i den interne fordelingen for 2012 satt av strategiske midler som har gått inn mot Fellesløftet-prosjekter i regi av NFR. Det vurderes imidlertid fortsatt å være et ubenyttet potensiale med hensyn til tilfanget av NFR-prosjekter. Det er en fortsatt positiv utvikling innenfor EU-inntekter, men ikke i tilsvarende grad som fra 2010 til Pr er det et samlet netto prosjektoverskudd fra avsluttede bidragsprosjekter på 3,0 mill som avregnes mot basis (BFV). Til sammenligning var det et overskudd på 1,2 mill fra avsluttede 5/11

6 bidragsprosjekter i Avsluttede oppdragsprosjekter pr viser et samlet netto prosjektoverskudd på 1,3 mill som foreslås avregnet mot virksomhetskapitalen og tilbakeført til enhetene i I 2011 viste avsluttede oppdragsprosjekter et netto prosjektoverskudd på 0,9 mill. Eksterne inntekter, egenandeler og indirekte kostnader (overhead) Regnskapet for 2012 viser eksterne prosjektinntekter på 181,3 mill (177,0 mill i 2011). I tillegg er den eksternfinansierte virksomheten tilført 30,0 mill i finansiering i form av egenandeler (22,1 mill i 2011). Tilføring av egenandeler skal skje ut fra en faglig vurdering og synliggjør UiS sitt bidrag/egenfinansiering inn i prosjektene. Rene BOA-inntekter (dvs eksterne inntekter ekskl egenandeler) utgjør til sammen 18,3 % av KD-bevilgningen for Dette er en nedgang sammenlignet med Gjeldende UiS-strategi har som målsetting at ekstern finansiering skal bringes opp på et nivå tilsvarende 30 % av statsbevilgningen innen 2020, og universitetsdirektøren ser behovet for å igangsette et arbeid med tanke på nærmere konkretisering av nødvendige forutsetninger og tiltak for å nå denne målsettingen. Dette arbeidet bør ses i sammenheng med foreløpig rapport fra intern arbeidsgruppe for ekstern finansiering i tilknytning til forskningsaktiviteter. Tabell 4 under viser inntekter og generert overhead fra BOA-virksomheten pr pr budsjettenhet: Tabell 4 BOA inntekter og indirekte kostnader (overhead) pr budsjettenhet (tall i tusen) BOA-tall pr budsjettenhet Eksterne inntekter Pr Pr Tilførte egenandeler Genererte indirekte kostnader Eksterne inntekter Tilførte egenandeler Genererte indirekte kostnader HUM - fakultetet SV fakultetet TN - fakultetet AM Universitetsbiblioteket Fres Ledelse og stab, FoU, NettOp UiS Pluss Sum inntekter og overhead Inntekter fra den eksterne prosjektvirksomheten (eksterne inntekter og tilførte egenandeler) ved UiS ligger samlet sett noe høyere enn i Universitetsdirektøren registrerer nå en utvikling i retning av at tilførte egenandeler øker mer enn tilfanget av eksterne inntekter. Dette gjelder i noen grad innenfor NFR-prosjekter med konkrete krav til egenandel, men også innenfor andre prosjektkategorier. Universitetsdirektøren vil derfor understreke at bruken av egenandeler inn i den eksterne virksomheten skal være faglig begrunnet og kontraktsfestet. Den eksterne virksomheten er en nødvendig og stadig viktigere del av den samlede finansieringen ved UiS, og en utvikling i retning av økt bruk av egenandeler vil måtte ha en sterk faglig begrunnelse med tanke på at den økonomiske belastningen det representerer for den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Det er pr avregnet 42,3 mill i indirekte kostnader (tilbakeført overhead) fra den eksterne prosjektvirksomheten. Dette er 4,4 mill høyere enn i 2011, og representerer midler som i det alt vesentlige føres tilbake til fakulteter, institutter og sentre. UiS Pluss UiS Pluss koordinerer kursvirksomhet samt etter- og videreutdanningsaktivitet ved universitetet. Med unntak av en basisfinansiering på 0,5 mill har UiS Pluss i 2012 hatt et krav til full finansiering av enheten via deknings-bidrag fra solgte timer og tilbakeført overhead fra den eksterne prosjektvirksomheten. Et samlet mindreforbruk på 1,1 mill for 2012 viser at etter- og videreutdanningsenheten har fortsatt den positive økonomiske utviklingen fra Andelen solgte timer og dermed tilbakeført overhead ligger over budsjettert nivå. Videre viser prosjektvirksomheten en betydelig økning i bokførte inntekter sammenlignet 6/11

7 med 2011, og det er også avregnet et samlet prosjektoverskudd i 2012 på 2,6 mill som i det alt vesentlige tilbakeføres til fagenhetene. Det oppleves høy etterspørsel etter de erfaringsbaserte masterutdanningene, og disse er sammen med COSL-prosjektet aktiviteter som har bidratt positivt til resultatet i 2012 og som også vurderes å være viktige framover. 2 SENTRALE OMRÅDER - VIRKSOMHETSOPPFØLGING Som ledd i økonomi- og virksomhetsstyringen ved UiS, er det lagt vekt på å følge opp områder som er viktige med tanke på å sikre en framtidig økonomisk robusthet og fortsatt positiv utvikling av UiS sine kjerneområder. I tilknytning til behandlingen av årsregnskapet for 2012, orienteres styret om utviklingen innen antall årsverk, lønnskostnader og investeringer. Antall årsverk og årsverksutvikling Personaloversikter viser at UiS hadde totalt 1.104,1 årsverk pr desember Dette er 32,4 årsverk mer enn ved utgangen av Gjennomsnittlig bemanning BFV viser 973,4 årsverk ved utgangen av Dette er 52,3 årsverk over nivået og 65 årsverk over 2009-nivået, og tydeliggjør en årsverksvekst som ligger betydelig over det som tidligere er lagt til grunn i økonomiske prognoser for Det samme gjelder i forhold til prognoser for som ble lagt fram for styret i november Utviklingen i årsverk synes også å vise en forsering i forhold til bemanningsplaner (samt eventuelle opptrappingsplaner) for perioden Gjennom behandlingen av styresak US 108/12 (Balansert omstilling for utvikling (Bofu) status og videre plan) i november 2012, ga styret universitetsdirektøren fullmakt til å utarbeide årsverksrammer for enhetene. Dette basert på økningen i lønnskostnader/lønnsandel og årsverksveksten ved UiS, med derav påfølgende utfordringer i forhold til tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Universitetsdirektøren la ved notat av fram årsverksrammer BFV pr enhet for 2013 (notatet følger som vedlegg 5). I arbeidet med årsverksrammer er det tatt utgangspunkt i enhetenes økonomiske situasjon, antall årsverk BFV pr desember 2012 og januar 2013 samt framskrevet økonomisk prognose BFV. Det er satt konkret krav til at det ved nyansettelser skal dokumenteres at disse ikke medfører overskridelse av fastsatte rammer. Gjennomsnittlig årsverksforbruk våren 2013 vil bli vurdert og eventuelle overskridelser av rammene kan medføre at enhetenes fullmakter til å foreta ansettelser trekkes tilbake for en periode. I tillegg vil det være fortsatt fokus på andelen av bevilgning som går til lønn, med utgangspunkt i at denne ikke bør overskride %. Det er videre skissert foreløpige årsverksrammer for 2014 som viser en reduksjon i forhold til rammene vil kunne reduseres ytterligere dersom inntektsutviklingen for UiS forverres. I diagrammet til venstre vises utviklingen i antall årsverk pr mnd i 2012 samt 12 mnd gjennomsnittlig årsverksforbruk sammenholdt med prognose for årsverksutvikling ved inngangen til Lønnskostnader og lønnsandel Totale lønnskostnader inkl. sosiale utgifter utgjør 784,2 mill for Dette innebærer en nominell økning på i overkant av 66 mill eller 9,22 % sammenlignet med Økningen i lønnskostnader fra 2010 til 2011 var til sammenligning på 3,8 %. Lønnskostnadsveksten ved UiS er igjen betydelig etter at veksten over noe tid lå stabilt på mellom 3-4 %. Det er i vesentlig grad årsverksveksten som har bidratt til lønnskostnadsveksten i 2012 ved UiS. Ut fra en gjennomsnittlig årsverkskostnad på kr , bidrar årsverksveksten i 2012 alene til en økning i lønnskostnadene på nærmere 36 mill. 7/11

8 Utover årsverksveksten påvirker følgende forhold den totale lønnskostnaden: Det statlige lønnsoppgjøret hadde en totalramme på 4,07 %, der effekten av hovedoppgjøret pr 1. mai og justeringstiltak pr 1. juli påvirket lønnskostnadene ved UiS pr 2. tertial. Oppgjøret lå for øvrig innenfor de rammene UiS la til grunn i sine budsjetter for I tillegg har den økonomiske effekten av andelen til lokale lønns-forhandlinger (1,1 %) slått inn fra september Den endelige rammen for lokale forhandlinger ble for øvrig 1,3 mill høyere enn det som var forutsatt i budsjettet. Videre er lønnskostnadene påvirket av en økning i arbeidsgivers andel av pensjonsordningen på 0,9 % fra 2011 til I tillegg antas at lønnsnivået ved UiS dras ytterligere opp som følge av det stramme arbeidsmarkedet i regionen. Det er utfordringer knyttet til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft både faglig og administrativt, og spesielt innenfor faglig stab er behovet for nyrekruttering økende grunnet aldersavgang. Erfaringsmessig blir ansettelser i denne forbindelse gjennomgående foretatt i et høyere lønnsnivå enn stillingen som erstattes. Generelt erfares det et press på lønnsnivået ved ansettelser. Reallønnsveksten i 2012 (pr årsverk) ved UiS ligger betydelig høyere enn det staten kompenserer for gjennom den årlige bevilgningen og høyere enn det som har vært antatt i økonomiske prognoser. Lønnsveksten reflekterer bl.a virkningen av betydelig intern kompetanseheving, stillings- og personlige opprykk, nyansettelser i 2011 og 2012, effekten av sentrale og lokale lønnsoppgjør samt særskilte lønnsforhandlinger (individuelle forhandlinger). Det statlige lønnsoppgjøret i 2012 er det betydeligste på flere år og har sammen med lokale forhandlinger bidratt til en reallønnsvekst ved UiS. Effekten av særskilte forhandlinger i 2012 er isolert sett noe mindre enn i Full årseffekt av lønnsoppgjørene vil først slå inn fra og med 2013, og det vil derfor måtte ventes høy reallønnsvekst også for inneværende år og sannsynligvis flere år framover. Universitetsdirektøren har gjennom tidligere omtalte notat av gitt klart uttrykk for at det vil være fortsatt fokus på at enhetene tilpasser seg og holder seg innenfor gitte rammer/mål for lønnsandel. En høy og fortsatt stigende lønnsandel samlet sett for UiS, gir grunnlag for bekymring. Gjennom budsjettprosessen for 2013 er det synliggjort at det ved fagenheter og enkeltinstitutter er store utfordringer i forhold til budsjettering av lønn. Et høyt antall årsverk kombinert med årseffekten av fjorårets lønnsoppgjør og fortsatt økning i pensjonspremien, gjør at flere enheter må forholde seg til et stadig redusert handlingsrom og urealistisk lave driftsbudsjetter for Dette vil stille store krav til den interne oppfølgingen på institutt- og fakultetsnivå. Universitetsdirektøren forventer at enhetene vil ha stor oppmerksomhet rundt resultatutviklingen i 2013, herunder fortløpende vurdering av nødvendige innstramminger i forhold til årsverk og ansettelser, bruk av overtid og timelønnede samt nivået på innled hjelp/konsulenttjenester. Et høyt fokus på forholdet mellom lønnskostnader og midler til drift og investeringer vil være helt nødvendig framover. Enhetsvise oversikter over lønnsandeler og antall årsverk samt budsjett 2013 følger som vedlegg 4 til saken. Investeringer UiS har over tid opparbeidet seg et betydelig investeringsetterslep, en situasjon som i vesentlig grad har vært forårsaket av et for lavt økonomisk handlingsrom. Generelt har det vært en for lav vektlegging av de overordnede investeringsutfordringene ved institusjonen, spesielt tatt i betraktning den faktiske aktivitetsveksten og særskilte investeringsbehov innenfor flere av utdanningene. Investeringsoversikt Investeringer 28,6 mill 27,5 mill 26,4 mill 24,4 mill Det totale investeringsnivået i 2012 ligger 2,0 mill under 2011-nivået. Ved årsslutt ligger det imidlertid forsinkelser i/utsatt levering av vitenskapelig utstyr av betydelig omfang til Det teknologisk-naturvitenskapelige fakultet (TN), samtidig som det registreres en forsering av investeringer innenfor IKT-utstyr og lisenser i løpet av siste tertial. Universitetsdirektøren uttrykker bekymring for at planlagte investeringer i noen grad reduseres på bekostning av økte årsverk/lønnskostnader og drift ved enkelte av fagenhetene. Det eksisterer og synliggjøres et omfattende og reelt investeringsbehov på flere områder, samtidig som det må erkjennes fortsatte utfordringer med hensyn til å gjennomføre anskaffelser og investeringer som planlagt. Dette bekreftes også av fagenhetene selv. Nødvendige tiltak for å sikre en bedre gjennomføring av anskaffelser, vil være langsiktig planlegging og prioritering, plassering av ansvar og sikring av nødvendig kompetanse. Universitetsdirektøren vil i denne 8/11

9 sammenheng vurdere eventuelt behov for å etablere en overordnet investeringsplan for UiS. Det er i noen grad tatt høyde for økning av det samlede investeringsnivået ved UiS gjennom prioriteringer og fordeling av statsbevilgningen for I diagrammet nedenfor vises den nominelle utviklingen i lønns- og driftskostnader samt investeringer BFV i perioden for fagenhetene. Diagrammet synliggjør ulikheter enhetene imellom, men understreker likevel trendene i den økonomiske utviklingen ved UiS over de siste årene. Aktivitetsøkninger og parallelle midler har i det alt vesentlige blitt bundet opp i årsverk og lønnskostnader, og handlingsrommet (andel til drift og investeringer) som Bofu-prosessen hadde et klart fokus på, er ikke blitt bedret. 1 RESULTAT OG ÅRSPROGNOSE BFV OPPSUMMERING Årsregnskap og resultater UiS har i 2012 et samlet driftsmessig mindreforbruk på 14,9 mill. Dette gjenspeiler et mindreforbruk på 15,3 mill relatert til den statsfinansierte delen av virksomheten (BFV) og et merforbruk på 0,4 mill på den eksternfinansierte delen (BOA). Årsresultat BFV reflekteres i økte avsetninger av ubenyttede midler, hovedsakelig knyttet opp mot produksjonsutjevningsmidler og forsinket/utsatt aktivitet samt forslag om avsetning av midler til investeringer og framtidige forpliktelser. Økte driftsinntekter sammenlignet med 2011 kan i stor grad henføres til økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. På kostnadssiden viser både lønn og andre driftskostnader en nominell økning, men med en økning på hele 9,2 % innenfor lønn og sosiale kostnader isolert sett. Økningen i lønnskostnader fra 2010 til 2011 var til sammenligning på 3,8 %. Lønnsandelen av UiS sin bevilgningsramme (og totale finansieringsramme) er økende. Eksterne inntekter er beløpsmessig noe høyere enn i 2011, men utgjør prosentvis 18,3 % av KD-bevilgningen for 2012 og ligger dermed under nivået på 19,0 %. Universitetsdirektøren ser behovet for å igangsette et arbeid med tanke på nærmere konkretisering av nødvendige forutsetninger og tiltak for å nå målsettingen om økt ekstern finansiering ved UiS. Innenfor investeringer er det i løpet av siste tertial skjedd en forsering sammenlignet med 2. tertial. Investeringsnivået ved UiS er imidlertid fortsatt lavt, og totale investeringer på 24,4 mill i 2012 er 2 mill lavere enn i Årsverksutvikling Årsverksveksten har avtatt noe i løpet av siste tertial 2012, men økningen i løpet av året er likevel betydelig. Bemanningsøkningen ligger over det som er forutsatt i økonomiske prognoser, og sammen med en fortsatt høy lønnsandel er dette en av de viktigste utfordringene for UiS med tanke på sikre en bærekraftig utvikling av aktivitetene og en forsvarlig økonomistyring på sikt. Universitetsdirektøren uttrykker fortsatt bekymring for de langsiktige økonomiske konsekvensene av årsverksveksten og en betydelig økning i lønnskostnadene, og har vurdert behovet for innstrammingstiltak. På bakgrunn av utviklingen i løpet av siste tertial samt vedtak i styresak US 108/12 (Bofu status og videre plan), er det fastsatt årsverksrammer for enhetene for 2013 og foreløpige rammer for /11

10 Foreløpige 3-årige prognoser ( ) viser at utviklingen i antall årsverk og lønnskostnader, økte kostnader til bygg og en forverring av gjennomstrømmingen av studenter, vil gi stramme finansieringsrammer for UiS. Gjennom budsjettprosessen for 2013 har enhetene tilkjennegitt klare utfordringer i forhold til å sikre et nødvendig handlingsrom i tiden framover og fortsatt behov for omstilling. Enhetenes styrepålagte ansvar for å utarbeide tiltaksplaner for økt frihetsgrad innen understrekes. Universitetsdirektøren understreker på nytt at den økonomiske situasjonen stiller store krav til styring og ledelse ved enhetene og fortsatt høyt fokus på nødvendige prioriteringer, vurdering av ressursbruk og dimensjonering av aktivitetene. Årsprognose BFV Universitetsdirektøren vurderte ved 2. tertial en samlet årsprognose på den bevilgningsfinansierte aktiviteten til et mindreforbruk på anslagsvis mill. Avlagt årsregnskap for 2012 viser et driftsmessig mindreforbruk BFV på 15,3 mill. I forhold til prognosen er årsresultatet påvirket av: - Forsering av investeringer sammenlignet med situasjonen pr 2. tertial, spesielt innenfor IKT- utstyr og lisenser - Høyere ramme for lokale lønnsforhandlinger enn forutsatt, og generelt en fortsatt økning i lønnskostnadene sett i forhold til 2. tertial. - Noe avvik i endelig årsresultat for fagenhetene, bl.a som følge av disponeringer i tilknytning til den eksterne virksomheten. - Generelt høyere belastning av driftskostnader inkl reiser enn antatt. I dette synliggjøres også et visst etterslep i forhold til belastning og bokføring av reiseutgifter og variable tillegg som eksempelvis overtid. Universitetsdirektøren konstaterer etter dette at årsaken til noe avvik mellom prognoseanslaget og faktisk årsresultat ligger innenfor de områder som det ved 2. tertial ble vurdert å være knyttet risiko til. Mindreforbruket for 2012 representerer en fortsatt økning av ubenyttede midler ved UiS. Totale ubenyttede midler BFV utgjør 88,6 mill pr og er hovedsakelig knyttet til avsatte produksjonsutjevningsmidler, resultater fagenheter, ubenyttede stipendiatmidler og framtidige bygginvesteringer. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner avlagt årsregnskap med ledelseskommentarer for Styret godkjenner forslag til disponering av årsresultat for 2012, herunder avsetning til investeringer i containerhybler (3,1 mill) og framtidige forpliktelser i tilknytning til sluttordninger (3,0 mill) samt avregning av prosjektoverskudd på 1,3 mill med tilbakeføring til enhetene i Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å foreta nødvendige justeringer av avlagt årsregnskap etter eventuelle pålegg fra eier, Riksrevisjonen eller egen internkontroll. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Saksbehandlere: Katrine Thorsen Ellen Heiland Netland seniorkonsulent controller Vedlegg: 1. Avlagt årsregnskap Ledelseskommentarer 3. Redegjørelser fra fagenhetene 4. Oversikt over lønnsandeler og årsverk 5. Notat av om årsverksrammer 10/11

11 Utrykt vedlegg: Interne regnskapsrapporter pr /11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55