SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

Transkript

1 Arkiv: 2010/1946 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Dising RO-sak 03-10/c Regnskap for AFT 2. tertial 2010 Vedlegg: 1. Samlet regnskap AFT 2. Regnskap AFT splittet på delregnskap 3. Regnskap AFT, Ordinær drift: Regnskap og budsjett 4. Noter til regnskapet KOMMENTARER TIL REGNSKAP PR Oppsummering Resultatet for AFT samlet er kr og er kr bedre enn på samme tid i For ordinær drift er resultatet kr , mot kr i Resultat for 2. tertial 2010 er kr bedre enn periodens budsjett. For interne prosjekter er resultatet kr , mot kr på samme tid i For BOA-virksomheten er resultatet kr , mot kr i Årsaken ligger i BA-aktiviteten,- prosjektsyklus og endrede periodiseringsregler i 2009, jfr. kommentarer nedenfor. OA-aktivieten har et resultat på avsluttede prosjekter på kr Dette er ca 95 % over tilsvarende periode i 2009, og er meget bra! 2. Beskrivelse av regnskapsrapport og oppbygning Vedlegg 1 viser det samlede resultatet for AFT for alle delregnskapene sammenlignet med tilsvarende periode året før. AFTs regnskap kan splittes opp i 3 delregnskap: Ordinær drift (Bevilgningsfinansiert virksomhet BFV) Interne prosjekter (Bevilgningsfinansiert virksomhet BFV: Stipendiater, FoU osv) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)

2 Side 2 av 6 Vedlegg 2 viser resultatregnskapet splittet på delregnskapene. For 2009 er tall fra AMMT innarbeidet. Dette medfører noe avvik mellom Ordinær drift og Interne prosjekter, ettersom regnskapene hadde litt ulik oppbygning. I vedlegg 3 er det laget en sammenstilling mellom budsjett og regnskap for Ordinær drift. For Interne prosjekter og BOA legges av ressursmessige hensyn ikke tilsvarende budsjett inn i regnskapet. Kommentarene følger oppbyggingen i vedlegg 1 og 2, med supplerende kommentarer til øvrige vedlegg der dette er naturlig. Noter fremgår av vedlegg Inntekter Samlede inntekter er kr , mot kr i Inntektene fordeler seg slik på de 3 regnskapsdelene: Inntekter Endring BFV: Ordinær drift Interne prosjekter BOA: Sum For ordinær drift er inntektene kr høyere enn regnskapet for 2. tertial Sammenlignet med budsjett for 2010, er samlede inntekter kr over budsjett, jfr. vedlegg 3. Dette er omtrent likt med situasjonen ved utgangen av 1. tertial. Det er særlig en ekstra tildeling av ubenyttede midler 2009 på kr , som gir stort utslag. Denne bevilgningen er en engangsbevilgning. Men også de ordinære bevilgningen i 2010 er høyere enn i 2009, hovedsakelig pga. økt studiepoengsproduksjon. Investeringsnivået i 2. tertial 2010 ca kr høyere enn pr. 2. tertial Likevel er investeringer pr kr lavere enn budsjettert for perioden. Gapet mellom regnskap og budsjett for investeringer har økt fra 1. til 2. tertial Andre inntekter er kr høyere enn budsjettert. Andre inntekter består av salgsinntekter, materiellpenger og øvrige inntekter fra avdelingens ordinære drift. Det ventes en betydelig nedgang i inntekter i 2. halvår 2010 ettersom materialpenger faller bort. På sikt skal dette oppveies av reduserte kostnader, men usikkerhetsmomentene rundt dette er foreløpig store. For interne prosjekter er det en samlet inntektsøkning på ca kr ifht. til 2. tertial Årsaken er høyere tildelinger til YFL, FoU-prosjekter og stipendiater enn tilsvarende periode i For BOA-virksomheten er det en inntektsnedgang på kr ifht. samme periode i En viktig årsak ligger i bidragsprosjektene (BA). Dette er store prosjekt som periodiseres i takt med forbruk, og dette vil være styrende for inntektsbildet. Det samme gjelder utbetalingssyklus fra bidragsyter. Eksempelvis kommer sluttutbetaling på et EU-prosjekt 1-2 år etter at selve prosjektet er avsluttet. Disse tingene vil gi større svingninger i inntekter for bidragsaktiviteten.

3 Side 3 av 6 Et annet moment for BA-prosjekt, er endrede regler for periodeavslutning. Disse reglene inntrådte våren Av inntektene som er regnskapsført i 2009, ville noe vært ført i 2008 dersom endrede regler da hadde vært benyttet. Ut fra dette blir inntektene for 2009 for høye, og en sammenligning mellom årene bør gjøres med forsiktighet. Oppdragsaktiviteten (OA) har hatt en inntektsøkning på ca kr fra 2. tertial 2009 til 2. tertial Jfr. her kommentarer under resultat. Oppsummert anses BOA-inntekter å være under kontroll, med svært gode resultater på bunnlinjen. 4. Lønnskostnader Samlede lønnskostnader beløper seg til kr pr. 2. tertial Dette er kr (1,7 %) høyere enn på samme tid i Lønnskostnadene utgjør 83,8 % av samlede driftskostnader mot 83,7 % på samme tid i 2009,- altså omtrent uendret. Dette er også 2,0 prosentpoeng bedre enn ved 1. tertial. Lønn i % av inntekter er 80,1 % mot 80,3 % i Også dette er 3,4 prosentpoeng bedre enn ved 1. tertial. Lønnskostnadene fordeler seg i 2010 slik på de 3 regnskapsdelene: Lønnskostnader Endring BFV: Ordinær drift Interne prosjekter BOA: Sum Lønnskostnader for ordinær drift utgjorde kr tertial Dette er noe lavere enn samme periode i fjor. Ifht. budsjett er lønnskostnadene kr lavere enn forventet,- et avvik på 0,6 % betyr at AFT er på budsjett ved utgangen av 2. tertial. Av lønnskostnader for ordinær drift 2010 utgjorde lønninger kr , og feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader utgjorde kr Refusjon av syke- og fødselspenger utgjorde kr i 2. tertial 2010, mot kr på samme tid i Den store nedgangen i utbetalinger antas fremst å ha sammenheng med etterslep i refusjon fra NAV. Belastning av lønn på prosjekt (eksterne og interne) for arbeid utført på disse, spiller en viktig rolle i AFTs økonomi. Både økonomisk, men også for å synliggjøre hva disse prosjektene koster i drift. Disse overføringene reduserer også lønnskostnadene innen ordinær drift og bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse ved avdelingen. Nto. overføringer utgjorde kr til ordinær drift, som er omtrent uendret ifht. samme periode i BOA-prosjekt stod for kr av overføringene, noe som er en nedgang på kr fra samme periode i Lønnsoppgjøret for 2010 medførte for AFTs del et generelt tillegg på 2,2 %. Lønnsøkning som følge av dette ligger i regnskapstallene for både 2009 og Justerings- og lokale forhandlinger er ikke avsluttet, men de avsetninger som er gjort i avdelingens budsjett forventes å dekke det meste av kostnadene.

4 Side 4 av 6 Når det gjelder Interne prosjekter er lønnskostnadene kr høyere enn i Det er prosjektenes syklus som avgjør når kostnadene påløper i de ulike prosjektene. Interne prosjekter står også for store overføringer til ordinær drift. Så langt i 2010 er nto. kr overført som kompensasjon for arbeid utført på interne prosjekt. Dette er litt mer enn det som er overført fra BOA-prosjektene i samme periode. For BOA-virksomhet er det en nedgang i lønnskostnadene ifht. samme periode i fjor. Dette samsvarer med lavere overføringer til ordinær drift, jfr. kommentarene over. Ytterligere detaljer fremgår av note 2 i vedlegg Andre driftskostnader Andre driftskostnader er samlet på kr , mot kr på samme tid i Dette gir en økning på Andre driftskostnader fordeler seg slik på de 3 regnskapsdelene: Andre driftskostnader Endring BFV: Ordinær drift Interne prosjekter BOA: Sum Innefor ordinær drift er det brukt ca kr mer enn på samme tid i Hovedårsaken er økning i avskrivinger mellom årene. I tillegg øker leie av maskiner og utstyr (nye multifunksjonsmaskiner) og reiser markant. Selv om endringen er høy, er regnskapet for 2. tertial 2010 likevel kr lavere enn budsjettert i perioden. Slik at utviklingen innen ordinær drift er omtrent som forventet. Nedenfor følger en oversikt over de største postene under andre driftskostnader og endringene i disse (jfr. note 4): Andre driftskostn., Ordinær drift Endring Avskrivinger Leie av maskiner og utstyr Mindre utstyrsanskaffelser Konsulenter og kjøp av fremmedytelser Andre kontorkostnader Reiser og diett Øvrige drifts- og reisekostnader Sum Konsulenter mv: Her inngår undervisningstjenester som må kjøpes inn pga. manglende lærerdekning Her er inntekter under klasse 9 utelatt, og dette er årsaken til at enkeltpostene i sum overstiger totalsummen til andre driftskostnader for ordinær drift. Det kan være mindre feil tallene for 2009, ettersom AMMT på det tidspunktet ikke var innarbeidet i AFTs systemer. Men tallene gir likevel en god indikasjon på utviklingen.

5 Side 5 av 6 Når det gjelder Interne prosjekter er forbruket lavere enn i Det samme gjorde seg gjeldende i 1. tertial, og den utviklingen er forsterket nå. Det er prosjektenes syklus og innhold som i hovedsak avgjør når og hvilke kostnader som påløper i de ulike prosjektene. For BOA-virksomheten er det en markant nedgang i kostnadene på kr sammenlignet med Det er innenfor bidragsaktiviteten hovedtyngden nedgangen er. Det er prosjektenes syklus, innhold og fremdrift som i hovedsak avgjør når og hvilke kostnader som påløper i de ulike prosjektene. Det inngår også litt færre prosjekter i 2010 enn i 2009 på samme tid, noe som også forklarer litt av reduksjonen i kostnadene. Ytterligere detaljer fremgår av note 4 i vedlegg 4. 6 Finansinntekter/-kostnader Netto finansposter er på kr mot kr i 2009: Nto. Finansposter Endring BFV: Ordinær drift Interne prosjekter BOA Sum Som det fremgår, er kostnadene innen ordinær drift. Kostnadene gjelder gebyrer for forsinket betaling. 7. Resultat 1. tertial 2010 (mindreforbruk /overskudd) Samlet resultat i 2. tertial er på kr mot et resultat på kr for samme periode i Dette er en bedring på kr Samlet resultat for 1. tertial var på kr Det er særlig innen ordinær drift det har vært en positiv resultatutvikling mellom de 2 periodene. Det samlede resultatet fordeler seg slik på de 3 regnskapsdelene: Periodens resultat Endring BFV: Ordinær drift Interne prosjekter BOA: Sum For ordinær drift er det et resultat på kr , mot kr i samme periode i En viktig forklaring er engangsbevilgning av udisponerte 2009-midler fra HA. Uten denne, ville ordinær drift hatt et negativt resultat i perioden. Det ville vært naturlig, ettersom budsjettene for 2010 legger opp til at avdelingen skal bruke deler av tidligere års oppsamlede mindreforbruk.

6 Side 6 av 6 Dette kommer klart frem i sammenligningen mellom periodens regnskap og budsjett. Her er avviket mellom budsjett og resultat på kr Årsaken ligger i økte inntekter, og økte bevilgninger er alt nevnt. Men også andre inntekter er høyere enn forventet. Samtidig utgjør regnskapsførte investeringer betydelig under periodens budsjett. En samlet kostnadsside ligger derimot omtrent på budsjett. For interne prosjekter er periodens resultat kr Dette er vesentlig høyere enn Interne prosjekter består av interne midler gitt av HA til et bestemt formål (eks. stipendiater, storprosjekt osv.). Midlene vil derfor bli brukt til formålet. Det største usikkerhetsmomentet er når gjennomføring skjer. Resultat for interne prosjekter er ut fra dette ikke veldig viktig i seg selv. Men indirekte er interne prosjekter viktige, ettersom stipendiater f.eks. bidrar undervisning og publiseringer, storprosjekter bidrar til FoU og lønnsdekning osv. BOA-virksomheten har et resultat på kr Dette er en halvering ifht. samme periode i Hovedforklaringen ligger på endringer for BA-prosjekter, jfr. kommentarene mht. prosjektsyklus tidligere i dokumentet. Men innenfor resultatet for BOA, ligger også et resultat av avsluttede OA-prosjekt på hele kr Samlet resultat for AFT og AMMT for 2. tertial 2009 var på kr for oppdragsaktiviteten. Dette var også et svært godt resultat i HiST-målestokk. Men resultatet for 2010 ligger pr. i dag hele 95 % over dette resultatet igjen vil mao. bli et meget godt år for AFTs oppdragsaktivitet.