Til: Fakultetsstyret Møtedato: Saksbehandler: Rolf Krey Dising

Transkript

1 Arkiv: 15/03162 SAKSNOTAT Styremøte ved Fakultet for teknologi Til: Fakultetsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 29/15 for FT Vedlegg: 1. FT Samlet 2. FT Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) 3. FT Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Forlag til vedtak: Det framlagte regnskapet for tas til etterretning 1. Ledelseskommentar pr Rapporten er utarbeidet på grunnlag av HiST-rapport: «HiST Resultat avdeling», periode BFV for er korrigert for Program for radiografi, slik at tallene for ikke er sammenlignbare med de i vedlegg 1-3. Alle tall i kommentarene er i hele I ledelseskommentarene betyr positive tall mindreforbruk/overskudd, negative tall betyr merforbruk/underskudd. I regnskapet er dette motsatt uttrykt. Pga. forserte frister i forbindelse med fusjonen, er arbeidet med prognose mindre vektlagt Fakultetet totalt (BFV og BOA) FT har i et samlet resultat på kr 1 017, mot et budsjettert resultat på kr Resultatet for er med dette kr bedre enn budsjettert. Resultatforbedringen fra 1. til er på kr På samme tid i, var fakultetets samlede resultat kr Resultat og prognose fordeler seg slik på de ulike regnskapsdelene 1 : 1 Avrundinger i beløpene kan medføre avvik i summene

2 Side 2 av Resultat BFV Resultat BOA-virksomhet Samlet resultat AFT Innen det bevilgningsfinansierte området (BFV) viser prognosen at det ventes et markant svekket resultat i 3. tertial. Likevel forventes resultatet vesentlig bedre enn da budsjettet ble lagt. Innen bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet forventes en liten økning i overskuddet sammenlignet med Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) BFV har et resultat på kr ved utgangen av, noe som gir et avvik på kr (58,0 %) ifht. budsjett: Inntekter, BFV Lønn og sos. kostnader, BFV Andre driftskostnader, BFV Nto. finansposter, BFV Resultat BFV På samme tid i hadde AFT et resultat på kr 9 379, slik at resultat for BFV er vesentlig dårligere ved. Ifht. hva som er budsjettert, er resultatet mye bedre enn forventet. Av Resultat av ordinære aktiviteter BFV, er ca kr knyttet til ordinær drift, mens ca kr er knyttet til ulike interne prosjekter. Denne delingen fremgår ikke av regnskapsrapporten, som kun tar utgangspunkt i totalen. Samtidig er det en ca-fordeling, ettersom avslutningen innen BFV-området er forenklet i 1. og hva gjelder interne prosjekter. Når det gjelder interne prosjekter, så er midlene her avsatt til et bestemt formål. Det er da tildelinger og tidspunktet for når de ulike prosjektene realiseres, som styrer resultatet. I økte HIST den delen av sine strategiske avsetninger som overføres til fakultetene i form av prosjektmidler. FT fikk i god uttelling på sine søknader om strategiske midler. I de videre kommentarene skilles det ikke på hvorvidt det dreier seg om ordinær drift eller interne prosjekter. 2 Alle resultattall er relatert til «Resultat av ordinære aktiviteter», jfr. regnskapsrapport.

3 Side 3 av 7 avviket på samlede inntekter er 1,7 %, og skyldes fremst høyere inntekter enn budsjettert. For samlede kostnader er avviket på 7,3 %, og skyldes lavere kostnader enn budsjettert. Hvert av avvikene drar økonomisk i positiv retning for fakultetet Inntekter BFV Det samlede inntektsavviket er på kr (1,7 %), og er så lite at det ikke trengs å kommenteres ytterligere. Det konstateres at det er gjort korreksjoner mht. inntektsføring av hovedbevilgning, jfr. rapport for 1. tertial. På årsbasis forventer AFT å ende på ca i inntekter. Som er ca 2,3 % høyere enn budsjettert Kostnader BFV Samlet budsjettavvik for kostnader er på kr (7,3 %). Lønnskostnader Samlet lønnsforbruk er kr , mot på samme tid i. Lønnsavviket er på kr 6 003, og representerer et mindreforbruk ifht. budsjett på 8,1 %. Forklaringene fra rapporten for 1. tertial gjelder også for, bare med høyere beløp. Det er postene Avvik Lønn Faste og midlertidige tilsatte kr Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie kr 552 Off. refusjoner (syke- og fødselspenger) kr 590 Andre personalkostnader kr som utgjør hoveddelen av det samlede avviket, jfr. note 2. Fast og midlertidig lønn har et samlet mindreforbruk på kr 1 421,- mindreforbruk på faste tilsatte er kr 2 522, mens og det er et merforbruk på midlertidige tilsatte på kr Selv om det er et merforbruk på midlertidige tilsatte ved utgangen av, er forbruket vesentlig lavere enn på samme tid i. For faste tilsatte er en forklaring at de fleste nytilsettinger skjer rundt sommeren, mens budsjettet er «smurt» jevnt ut over året (ekskl. juni). Slik at det antas et høyere forbruk i 3. tertial, som vil utligne hele eller deler av avviket. En rask sjekk mot lønnsutbetalingen for september styrker dette gitt at september er gyldig for resten av høsten. Ved rapportering for 1. tertial var det vanskelig å forstå avviket mellom regnskap og budsjett for Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie. Dette er følgeposter av lønnsutbetaling, og vil utgjøre en prosentandel av lønnen. Ved er sammenhengen igjen på plass, og andelen sosiale kostnader utgjør er lik mellom budsjett og regnskap. Og da er forklaringen at lavere lønnskostnader gir lavere sosiale kostnader. Andre personalkostnader rommer godskriving av lønn fra BOA-prosjekter. Disse vil svinge både som følge av endringer i prosjektporteføljen, men også fordi den enkelte enhet ikke har god nok oversikt over hva man kan forvente av lønnsoverføring fra BOA-prosjekter på budsjetteringstidspunktet.

4 Side 4 av 7 Ved er det en kombinasjon av at man har fått høyere inntekter fra prosjekter enn forventet, men også at det var forventet en høyere belastning av lønn (eks. kjøp av undervisning fra andre) på den enkelte budsjettenhet enn hva som ble resultatet. Begge tingene drar i positiv retning, og gir til sammen det relativt store budsjettavviket. På årsbasis forventes FT å komme ut med et lønnsforbruk på ca kr , som er ca 4,1 % lavere enn budsjettert. Andre driftskostnader (ADK) Samlet forbruk er kr , mot kr på samme tid i. ADK har et samlet budsjettavvik (mindreforbruk) på kr 184 (1,7 %). avviket er så lite at ytterligere forklaringer ikke er påkrevd. for ADK indikerer et årsforbruk på ca kr Et slikt resultat vil ligge kr under resultatet for, noe som er en kraftig reduksjon. Hele avviket kan forklares med bortfallet av engangsbevilgning av investeringsmidler fra KD, jfr. pkt. 1.5 nedenfor Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) BOA har et samlet resultat på kr 4 377, som er kr 753 bedre enn på samme tid i. Resultat og prognose fordeler seg slik på de ulike delene av BOA-virksomheten: Resultat OA Resultat BA Resultat NFR Resultat BOA eringen av BOA-virksomheten skjer på prosjektnivå, mens innlegging av budsjett i økonomisystemet er foretatt med grunnlag i regnskap for. Dette gjør at det ikke blir en god kopling mellom budsjett på overordnet- og prosjektnivå. Dette vil sannsynligvis ikke bedres før prosjektstyringsverktøy, med mulighet for periodisering og aggregering av de enkelte prosjektbudsjett på tvers av det enkelte regnskaps-/budsjettår, blir innført. Gjennom de krav som settes til prosjektbudsjettene og oppstart av BOA-prosjekt, er vi likevel nokså sikre på det økonomiske utfallet til det enkelte prosjekt, og da særskilt innen OAvirksomheten. Men det kan oppstå til dels store avvik mellom budsjett og regnskap på aggregert nivå, som følge av metoden for budsjettering. Generelt holder heller ikke AFT på med prosjekter med stort risikopotensial. Vi anser derfor ikke budsjettavvikene på BOA som et vesentlig problem.

5 Side 5 av Oppdragsaktivitet (OA) Bokført resultat for OA-virksomheten er på kr mot kr på samme tid i : Oppdragsaktivitet Inntekter Lønn og sos. kostnader Andre driftskostnader Nto. finansposter, Resultat Oppdragsaktivitet Allerede ved rapporteringen pr. 1. tertial kunne vi slå fast at overskuddet for kom til å bli det høyeste AFT har hatt på sin OA-virksomhet. Ved utgangen av hadde AFT et samlet overskudd på kr 3 096, noe som allerede var passert ved utgangen av 1. tertial. I er det blitt avsluttet 4 prosjekter med et samlet overskudd på kr 298. Bak det samlede resultatet pr. ligger det 13 avsluttede OA-prosjekter i mot 9 i. Ifht. budsjett er det et positivt avvik på kr avvikene fordeler med kr i høyere inntekter og kr 416i høyere kostnader på prosjektene. Pga. periodiseringen forventes det at samlet budsjettavvik vil være lavere ved utgangen av. Overskuddsgraden på avsluttede prosjekter i er på 53,6 %, mot 58,5 % i. Overskuddsgraden forventes å synke noe frem mot årsskiftet. Det er spesielt et stort kull for Norsk Industri, som sørger for ikke mindre enn 59 % av overskuddet så langt i. Dette kullet vil AFT også nyte godt av i. Men etter dette forventes overskuddene å synke, dersom ikke nye, tilsvarende store kull fra Norsk Industri dukker opp Bidragsaktivitet (BA) og NFR-prosjekter sreglene for hvordan BA-prosjekter skal avsluttes ved periodeoppgjør har en vesentlig innvirkning, ettersom prosjektene skal balansere etter regnskapsavslutningen. BAog NFR-prosjekter vil derfor alltid vise et 0-resultat ved tertialrapporteringen, mens budsjettene ikke er bygget opp på tilsvarende måte. Nedenfor følger hovedtallene for disse regnskapsområdene: Bidragsaktivitet/NFR Inntekter Lønn og sos. kostnader Andre driftskostnader Nto. finansposter Resultat Bidragsaktivitet/NFR

6 Side 6 av 7 Innen AFTs BA/NFR-virksomhet er det i all vesentlighet snakk om FoU-prosjekter. Normalt skal disse gå med et underskudd, som skal dekkes opp av midler fra BFV-siden ved prosjektslutt (bidrag fra HiST). Dette skjer normalt på slutten av det enkelte prosjekts levetid og/eller når de eksterne midlene er brukt opp (jfr. regnskapsrutine). Men generelt er erfaringene at prosjektene i en del tilfeller kommer ut med et positivt resultat ved prosjektavslutningen. Dette kan skyldes flere ting, eksempelvis: for få timer belastet prosjektene ila. prosjektperioden,- enten som følge av mindre arbeid i prosjektene enn planlagt eller som følge av underrapportering. bedre prosjektøkonomi enn opprinnelig forutsatt. Dette er ting som vi i dag ikke har god nok oversikt over, og som vi sannsynligvis ikke vil få bedre styring med før prosjektstyringsverktøy innføres ved overgang til NTNU Spesielle hendelser i Det er ingen spesielle hendelser å rapportere om så langt i Vesentlige investeringer Samlet budsjett til investeringer er kr for hele, mot budsjettert kr i. I fikk FT i tillegg en engangsbevilgning til vitenskapelig utstyr på kr Dette ga et samlet investeringsbudsjett på kr i. Engangsbevilgningen er ikke videreført i. Ved utgangen av er kr av avsatte investeringsmidler brukt, noe som er 196 lavere enn budsjettert. 62 % av mindreforbruket relaterer seg til IT og audiovisuelt utstyr. 2. Kommentarer til regnskapet er gitt under pkt. 1. Jfr. forøvrig vedlagte regnskapsutskrifter pr for FT Samlet vedlegg 1 FT Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) vedlegg 2 FT Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) vedlegg 3

7 Side 7 av 7 3. Spesielle tiltak Økonomien ved AFT vurderes å være under kontroll, og det er ikke satt inn spesielle tiltak på området. 4. Risikovurdering Vurdering av de økonomiske risikoområdene ved fakultetets virksomhet. På den positive siden: Fakultetets BOA-virksomhet går godt, og skaffer viktig finansiering inn mot kjernevirksomheten. Vi har stabil og økende søkertilgang fra studenter. Frafallet ved studiene er redusert og er på et historisk lavt nivå. Utviklingen av studiepoengsproduksjonen er god. Fakultetet har fortsatt store avsetninger i balansen, noe som gir trygghet og handlingsrom i tiden fremover. Nytt teknologibygg blir bygget. Dette vil gi oss mulighet til mer rasjonell drift tilpasset morgendagens ingeniørutdanning. Samtidig forventer vi at nye studenter og ansatte lettere kan rekrutteres når vi kan tilby topp moderne lokaliteter. På den negative siden: Redusert tildeling fra HiST som følge av endret budsjettmodell. Stadige ekstra kutt i budsjettet som følge av økte husleiekostnader osv. Økte lønnskostnader,- flere og dyrere ansettelser. Oppstart av masterprogram, med usikker økonomisk bærekraft. Færre BOA-prosjekter, - spesielt på oppdragssiden vil føre til resultatnedgang fra 2016 av. Bygging av nytt teknologibygg gjør det periodevis utfordrende å drive undervisningsvirksomhet. Kan bla. påvirke fremtidig søkning og studiepoengsproduksjon. Så har vi noen usikkerhetsmomenter, som også vil påvirke oss økonomisk fremover: Fusjon med NTNU o Endret tildelingsmodell o Videreføring av fakultetet i hvilken form Strukturendring i oljesektoren med påfølgende negativ presseomtale, kan gi nedgang i rekrutteringen av gode studenter. Søker- og fremmøtetallene for tyder ikke på det for inneværende år. De neste årene vil bli spennende å følge.