MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi

Transkript

1 Arkiv: 2013/1270 MØTEINNKALLING Avdelingsstyremøte Avdeling for teknologi Møtedato: Tid: Sted: R 303, 3. etasje, Retorten, Kalvskinnet Til avdelingsstyrets representanter: Produksjonsdirektør Eileen Andersen Buan (leder), Clinical Science Manager Nordic Jørn Kværness, førstelektor Anne Lise Hjertø, førsteamanuensis Håkon Grønning, førsteamanuensis Eirik Sundby, høgskolelektor Anne Feren, konsulent Ragnhild Madsen, student Petter Aaker og student Martin Kjellberg Skjenken Kopi til: avdelingsstyrets vararepresentanter og tillitsvalgte for ansatte ved AFT Møteinnkaller: dekan Einar M. Hjorthol Saksliste: RO-sak 02-13/a RO-sak 02-13/b Sak 08/13 Sak 09/13 Sak 10/13 Sak 11/13 Sak 12/13 Sak 13/13 Sak 14/13 RO-sak 02-13/c RO-sak 02-13/d Glimt fra virksomheten Ledelsens status Regnskap 1. tertial 2013 Handlingsregel ved mindreforbruk på bevilgningsfinansiert virksomhet - ordinær drift ved AFT Kvalitetsrapport 2012 FoU-rapport 2012 Navneendring desentralisert ingeniørutdanning Møteplan for studieåret Eventuelt Foreløpige søkertall Referat fra høgskolestyret

2 SAKSLISTE MED DOKUMENTOVERSIKT OG FORSLAG TIL VEDTAK RO-sak 02-13/a Glimt fra virksomheten Muntlig framlegg RO-sak 02-13/b Ledelsens status Dokumenter: Ledelsens status, saksnotat Sak 08/13 Regnskap 1. tertial 2013 Dokumenter: Regnskap 1. tertial 2013, saksnotat Vedlegg 1: Regnskap AFT samlet Vedlegg 2: Regnskap BFV AFT Vedlegg 3: Regnskap BOA AFT Forslag til vedtak: Det framlagte regnskapet for 1. tertial 2013 tas til etterretning. Sak 09/13 Handlingsregel ved mindreforbruk på bevilgningsfinansiert virksomhet - ordinær drift ved AFT Dokumenter: Handlingsregel ved mindreforbruk på bevilgningsfinansiert virksomhet - ordinær drift ved AFT, saksnotat Forslag til vedtak: Styret innfører handlingsregel ved mindreforbruk med følgende føringer: Årlig mindreforbruk omfordeles gradert med en frigrense under kr 500 og økende prosentsats over kr 500 (75 % mellom 500 og 1000 og 50 % over 1000 ) Handlingsregelen innføres fra og med Handlingsregelen skal ikke gjøres gjeldende ved et akkumulert merforbruk pr Omfordelingen gjøres uavhengig av årsaken til mindreforbruket. Akkumulert mindreforbruk på en budsjettenhet kan maksimalt være på kr For budsjettenheter med akkumulert mindreforbruk større enn kr pr , gis en overgangsperiode på 2 år (ut 2015) til å arbeide seg inn under grensen.

3 Sak 10/13 Kvalitetsrapport 2012 Dokumenter: Kvalitetsrapport 2012, saksnotat Vedlegg 1: Kvalitetsrapport 2012 Forslag til vedtak: Avdelingsstyret ved AFT godkjenner Kvalitetsrapport Sak 11/13 FoU-rapport 2012 Dokumenter: FoU-rapport 2012, saksnotat Vedlegg 1: AFTs FoU årsrapport 2012 Forslag til vedtak: Avdelingsstyret tar AFTs FoU årsrapport 2012 til etterretning. Sak 12/13 Navneendring desentralisert ingeniørutdanning Dokumenter: Navneendring desentralisert ingeniørutdanning, saksnotat Forslag til vedtak: Avdelingsstyret ved AFT godkjenner navneendringen av studiet Desentralisert ingeniørutdanning til Ingeniørutdanning deltid. Sak 13/13 Møteplan for studieåret Dokumenter: Møteplan for studieåret , saksnotat Forslag til vedtak: Avdelingsstyret ved AFT fastsetter følgende møtedatoer for studieåret : , , og Sak 14/12 Eventuelt

4 RO-sak 02-13/c Foreløpige søkertall Dokumenter: Foreløpige søkertall, saksnotat RO-sak 02-13/d Referat fra høgskolestyret Dokumenter: Referat fra høgskolestyret, saksnotat Vedlegg 1: Protokoll fra høgskolestyrets møte nr 02/2013,

5 Samlet Samlet Samlet Arkiv: 2013/1270 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Dekan RO-sak 02-13/b Ledelsens status HMS Det er siden forrige styremøte ikke rapportert skader med fravær. Sykefraværet varierer mellom programmene, og på de program med høyt fravær er årsakene kjent. Det er en økende tendens for sykefraværet i 1. kvartal knyttet til økning i korttidsfravær. Sammenlignet med 1. kvartal 2012 er det totale sykefraværet økt med 0.7 %. Korttidsfraværet avklares på noen program. Oppsummerte prosenttall sykefravær AFT 1. kvartal 2013 (per , iht. sykefraværsstatistikk SAP) Samlet kort- og Korttidsfravær Langtidsfravær langtidsfravær Kvartal Kvartal Kvartal ALM* 1,32 2,70 3,98 BIO 0,72 7,91 8,63 BYG 0,93 0,00 0,93 EDT 2,86 0,00 2,85 KMT 1,14 2,09 3,14 MAL 0,90 3,72 4,62 MAT 3,54 3,73 7,18 RAD 1,71 1,58 3,42 STAB 2,40 0,00 2,39 AFT 1,64 2,70 4,35 Teknologibygget I revidert statsbudsjett ble det bevilget 12 millioner til oppstart av Teknologibygget. Dette er en viktig milepæl for utvikling av Kalvskinnet og teknologiutdanningene. Mange har gitt sine bidrag til at dette har blitt en realitet.

6 Side 2 av 4 Vår dato: Vår ref.: Positive søkertall De foreløpige søkertallene fra Samordna opptak er positive for AFT. Totalt sett har vi en økning i primærsøkere på 14 %. Størst økning hadde MAT (54 %) og Maskin (36 %). Størsst nedgang hadde logistikk (-17 %). Detaljer i RO-sak. SFU-søknad I samarbeid med HiOA og HiB har AFT og Aitel utarbeidet en søknad om senterstatus for fremragende utdanning, SFU. Det skal etableres 3 nye senter med en årlig bevilgning på 3 millioner over 5 år. Totalt er det 24 søknader hvorav 5 er fra NTNU-miljøet. Vi på HiST har lederrollen for de tre høgskolene i denne prosessen med bakgrunn i den aktiviteten Aitel og AFT har hatt på utdanningskvalitet. Pris til Eirik Sundby Eirik Sundby har deltatt i en gruppe på 4 som har fått tildelt Technology Transfer Office sin pris Gullegget. I konkurranse med 35 bidrag fra NTNU vant grupperingen den prestisjetunge prisen på 1 million. De har utviklet en type kinasehemmere som hindrer celler i å vokse og dele seg. En unngår derfor celleprosesser som gir ukontrollert cellevekst (kreft). Internasjonal rekruttering Det er etablert et samarbeid mellom HiST, HiOA og HiB mhp internasjonal rekruttering, primært av teknologer. Fokus er delt opp i tre hovedfaser; identifisering av kandidater, rekrutteringsprosess og innfasing av internasjonale medarbeidere. HiST deltok på jobbmesse i Aten i regi av NAV Eures hvor ingeniører som ønsket å arbeide i de Nordiske landene deltok. Totalt hadde vi ca. 200 besøkende på vår stand, og har etter siling 20 CVer med interessante personer for undervisningsstillinger på AFT.

7 Side 3 av 4 Vår dato: Vår ref.: Kommersialisering av SRS Det arbeides aktivt med kommersialisering av SRS, og det er etablert merkenavnet one2act. Det er gjennomført flere såkalte frokostseminar med deltagere både fra privat og offentlig sektor. Disse rapporteres å være vellykkede. Mange har nå prøvelisenser for videre uttesting. Søknader om strategiske midler For 2014 vil det for første gang trekkes ut et beløp i budsjettet for HiST som øremerkes strategisk aktivitet. Potten for 2014 er på 10 millioner. AFT sender 4 søknader i prioritert rekkefølge: 1. Senter for fremragende utdanning, SFU 2. Utvikling av energistudium ved HiST 3. Jenteprosjektet 4. Økning i forkursstudenter 5. Masterstudie Radiograf 6. Mikrobiologi, inneklima og helse Handlingsregel for mindreforbruk Det akkumuleres midler på programnivå i AFT som til en viss grad er utfordrende. Det arbeides derfor med premissene for en handlingsregel for hvor store beløp som kan akkumuleres på programnivå og hvordan eventuelt underforbruk av bevilgede midler fordeles. Handlingsregelen kommer trolig som en styresak i oktober. Ny rutine for emneevaluering Den nye rutinen for emneevaluering har blitt godt mottatt av studenter, faglærere og studieledere. Svarprosenten har vært høy med fokus på forbedring. Kort fra programmene - ALM avventer flytting til sommeren 2014, og Elgeseter gate rapporteres å fungere greit - Det er også avhold eksamen ved bruk av privat PC uten nevneverdige problemer - RAD har gjennomført tiltak for å redusere frafall ved økt lærertetthet i 1. og 2. semester og oppdatert og tydelig info på hjemmesidene deriblant en video. - Staben på RAD er styrket med kompetanse på ultralyd - RAD har etablert en kombistilling på MR 40/60 mellom HiST og StOlav - Ved RAD har Brattheim og Reidunsdatter har disputert i vår - RAD arbeider med akkreditering av masterstudie - Prof. Geir Bjørkøy ved BIO er en av gruppelederne i den nye SFF, CEMIR, hvor det planlegges å være 100 forskere tilknyttet - Ved BIO disputerte Steinsbekk i mai - BYG har etablert samarbeidsavtale med HiÅ meh geoteknikk; SAK-prosjekt - Mye publisitet knyttet til teknisk bygningsvern, Stortingsmelding 35, Kulturminnemelding fra MD og Aftenposten.

8 Side 4 av 4 Vår dato: Vår ref.: - MAT har 7 utenlandsstudenter denne våren - Det vil bli gjennomført en del ombygging på Tunga i forbindelse med flytting av AHS - Ny studieleder ved MAT, Eva Falch, begynner i august - Bemanning på logistikk og konstruksjon på MAL er noe mangelfull - MAL samarbeider om SAK-prosjekt på undervisning i Ingeniørfaglig systemtenking - Mal har utarbeidet flere undervisningsvideoer innen VVS - EDT flytter inn i Gunnerus gt., trolig i løpet av august

9 Arkiv: 2013/1270 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 8/13 Regnskap for AFT 1. tertial 2013 Vedlegg: 1. Regnskap AFT samlet 2. Regnskap BFV AFT 3. Regnskap BOA AFT Forlag til vedtak: Det framlagte regnskapet for 1. tertial 2013 tas til etterretning 1. Ledelseskommentar pr Alle tall er i hele I ledelseskommentarene betyr positive tall mindreforbruk/overskudd, negative tall betyr merforbruk/underskudd. I regnskapet er dette motsatt uttrykt Avdelingen totalt (BFV og BOA) AFT har et resultat sin samlede aktivitet på kr 4 512, mot et budsjettert resultat på kr På samme tid i 2012, var avdelingens samlede resultat kr Resultatet for 1. tertial er ca 27 % svakere enn for 1. tertial Svekkelsen er innen bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV), mens bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) har styrket seg i samme tidsrom. Resultat og prognose fordeler seg slik på de ulike regnskapsdelene 1 : Pr Regnskap Budsjett Avvik Resultat BFV Resultat BOA-virksomhet Samlet resultat Avrundinger i beløpene kan medføre avvik i summene

10 Side 2 av Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) BFV har et resultat på kr 2 298, som er et avvik på kr ifht. budsjett. Av resultatet er ca kr knyttet til ordinær drift, mens kr er knyttet til ulike interne prosjekter. Dvs. at interne prosjekter bygger ned sin oppsamlede kapital, mens ordinær drift øker sin oppsamlede kapital i perioden. Denne delingen fremgår ikke av regnskapsrapporten, som kun tar utgangspunkt i totalen. Når det gjelder interne prosjekter, så er midlene her avsatt til et bestemt formål. Det er da tildelinger og tidspunktet for når prosjektene realiseres og prosjektene avsluttes, som styrer resultatet. I de videre kommentarene skilles det ikke på hvorvidt det dreier seg om ordinær drift eller interne prosjekter. Budsjettavviket på samlede inntekter er 1,8 %. For samlede kostnader er avviket på 1,9 % Inntekter Pr Regnskap Budsjett Avvik Inntekter - BFV Det samlede inntektsavviket er på 1,8 %. Dette er omtrent på budsjett og innenfor de rammer som er satt for akseptable avvik Kostnader Pr Regnskap Budsjett Avvik Lønn og sos. kostnader BFV Andre driftskostnader - BFV Finanskostnader - BFV Sum driftskostn. - BFV Samlet budsjettavvik for kostnader er på kr 864 (1,9 %), mot kr (4,9 %) pr. 1. tertial Lønnsavviket er på 3,8 % i perioden. Dette er innenfor akseptable grenser og omtales ikke i det videre. 2 Positive tall betyr mindreforbruk/overskudd, negative tall betyr merforbruk/underskudd. I regnskapet er dette motsatt uttrykt. Det samme gjelder forholdet mellom inntekter og kostnader.

11 Side 3 av 7 Andre driftskostnader (ADK) ADK har et samlet budsjettavvik (merforbruk) på kr (29,4 %) mot kr ved utgangen av 1. tertial Vi kommenterer derfor flg. større avvik under ADK, jfr. note 4: 1. «Investeringer» har et forbruk på kr 3 847, mens budsjetterte investeringer var kr Dette gir et merforbruk på kr 413. Når det gjelder investeringer, vil hver investering normalt gjelde et større beløp. I en slik sammenheng er derfor avviket lite. Posten «Verktøy, inventar og driftsmidler mindre kjøp» har videre et mindreforbruk på kr 137. Erfaringsmessig vil noen innkjøp være budsjettert under «Investeringer», men ende opp under posten «Verktøy, inventar og driftsmidler mindre kjøp» når faktura føres i regnskapet. Og vice versa. Avvikene utligner hverandre delvis, og samlet nto. merforbruk er på kr 278. Noe som er akseptabelt på disse postene. 2. «Kontorkostnader inkl. telefon og porto» har et merforbruk på kr 349. Hovedtyngden av avviket dreier seg om periodisering av programseminar ved BIO, der seminaret ble avholdt i mai men ligger budsjettert i april måned. For øvrig er det kun mindre beløpsmessige avvik på ADK, jfr. note Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) BOA har et samlet resultat på kr 2 214, som er et avvik på kr (98,6 %) ifht. budsjett. Budsjetteringen av BOA-virksomheten skjer på prosjektnivå, mens innlegging av budsjett i økonomisystemet er foretatt med grunnlag i regnskap for Dette gjør at det ikke blir en god kopling mellom budsjett på overordnet- og prosjektnivå. Dette vil ventelig ikke bedres før prosjektstyringsverktøy, med mulighet for periodisering og aggregering av de enkelte prosjektbudsjett på tvers av det enkelte regnskaps-/budsjettår, innføres. Gjennom de krav som settes til prosjektbudsjettene og oppstart av BOA-prosjekt, er vi likevel nokså sikre på det økonomiske utfallet til det enkelte prosjekt, spesielt innen OAvirksomheten. Men det kan oppstå til dels store avvik mellom budsjett og regnskap, som følge av metoden for budsjettering. Generelt holder heller ikke AFT på med prosjekter med stort risikopotensial. Vi anser derfor ikke budsjettavvikene på BOA som et vesentlig problem.

12 Side 4 av Oppdragsaktivitet (OA) Bokført resultat for OA-virksomheten er på kr mot kr på samme tidspunkt i 2012: Pr Regnskap Budsjett Avvik Inntekter - OA Lønn og sos. kostnader - OA Andre driftskostnader OA Finanskostnader - OA Resultat OA Ifht. budsjett er det et avvik på kr Budsjettavvikene fordeler med kr i høyere inntekter og kr 372 i høyere kostnader på prosjektene. Overskuddsgraden er på hele 52,5 %. Til sammenligning hadde AFT et resultat på kr pr. 1. tertial Dette ga en overskuddsgrad på 35,8 %. Den gang lå det 9 avsluttede prosjekter bak resultatet. For 2012 samlet var overskuddet kr med en overskuddsgrad på 43,4 %. Bak resultatet for 1. tertial 2012 ligger avslutning av 6 prosjekt. Det er spesielt et prosjekt for Norsk Industri som drar resultatet kraftig opp. Dette kullet har svært mange deltakere, og forventes også å gi pene overskudd de kommende 2 årene. Gledelig er at det sannsynligvis også starter opp et rekordstort kull kommende høst. Slik at den økonomiske horisonten på oppdragssiden synes god kommende år. Budsjettet for 2013 legger opp til et resultat på ca kr Dette er på linje med resultatet for 2012, som så langt er historiens beste ved AFT. Det ligger pr. i dag an til at avdelingen vil slå denne rekorden i Det er vi naturlig nok svært fornøyde med! Bidragsaktivitet (BA) og NFR-prosjekter Regnskapsreglene for hvordan BA-prosjekter skal avsluttes ved periodeoppgjør har en vesentlig innvirkning, ettersom prosjektene skal balansere etter regnskapsavslutningen. Nedenfor følger hovedtallene for disse regnskapsområdene: Pr Regnskap Budsjett Avvik Inntekter - BA Lønn og sos. kostnader - BA Andre driftskostnader BA Finanskostnader - BA Resultat BA Pr Regnskap Budsjett Avvik Inntekter NFR Lønn og sos. kostnader NFR Andre driftskostnader NFR Finanskostnader NFR Resultat NFR

13 Side 5 av 7 Innen AFTs BA/NFR-virksomhet er det i all vesentlighet snakk om FoU-prosjekter. Normalt skal disse gå med et underskudd, som skal dekkes opp av midler fra BFV-siden ved prosjektslutt (bidrag fra HiST). Dette skjer i så fall på slutten av det enkelte prosjekts levetid og/eller når de eksterne midlene er brukt opp (jfr. regnskapsrutine). I 1. tertial 2013 er det overført kr 250 til et EU-prosjekt, der eksterne midler var brukt opp. Men generelt er erfaringene at prosjektene i en del tilfeller kommer ut med et positivt resultat ved prosjektavslutningen. Dette kan skyldes flere ting, eksempelvis: for få timer belastet prosjektene ila. prosjektperioden,- enten som følge av mindre arbeid i prosjektene enn planlagt eller som følge av underrapportering. bedre prosjektøkonomi enn opprinnelig forutsatt. Dette er ting som vi i dag ikke har god nok oversikt over, og som vi sannsynligvis ikke vil få bedre styring med før prosjektstyringsverktøy innføres ved HiST Spesielle hendelser i 2013 Ombyggingen av Gunnerus gate 1 skaper fortsatt utfordringer for avdelingen. Tjenestenivået fra Drift og vedlikehold ser ut til å ha kommet opp på et mer akseptabelt nivå. Det rapporteres i alle fall mindre problemer til dekan, noe som kan sees på som en indikator på at ting glir bedre. Men usikkerheten på hvorvidt oppussingen i søndre del av Gunnerus gate kan gjennomføres, skaper usikkerhet. Den uavklarte situasjonen mellom Statsbygg og HiST må løses til fordel for HiST og AFT. HiST har i revidert nasjonalbudsjett fått tildelt kr i oppstartsbevilgning til nytt teknologibygg. Dette er svært viktig både for AFT, HiST, Trondheim og nasjonen Norge. Vi er derfor svært tilfreds med at 40 års ørkenvandring synes å nærme seg en lykkelig slutt! 1.5. Vesentlige investeringer AFT har i 2013 satset spesielt på utdanningskvalitet gjennom studentaktive læringsmetoder. Satsingen dras for alvor i gang gjennom et eget avdelingsseminar 3-4. juni på Oppdal. Programmet kombinerer nasjonale ressurser på sine fagområder med lokal HiST-kompetanse. Som et ledd i satsingen er det investert i 22 smartboards, som monteres opp på alle avdelingens undervisningsrom. Disse kommer i tillegg til de som allerede er innkjøpt over det enkelte programs budsjett. I tillegg kommer PC er, styringenheter mv. Samlet investering i utstyr ventes å ligge i området kroner, hvorav kr er tatt inn i regnskapet pr. 1. tertial. AFT har forøvrig et vedvarende stort investeringsbehov, og samlede investeringer beløper seg til kr innen BFV i 1. tertial. Av dette er kr definert som forsknings- og labutstyr. Jfr. forøvrig kommentarer under pkt over.

14 Side 6 av 7 2. Regnskap 2013 Kommentarer til regnskapet er gitt under pkt. 1. Jfr. forøvrig vedlagte regnskapsutskrifter pr for Avdeling AFT samlet vedlegg 1 BFV avdeling AFT vedlegg 2 BOA avdeling AFT vedlegg 3 3. Spesielle tiltak Avdelingen har fortsatt en god økonomi, og det er ikke noe i avdelingens kortsiktige økonomiske situasjon som tilsier at spesielle tiltak må iverksettes umiddelbart. Men avdelingen er inne i en prosess med fremtidige satsinger. Fornybar energi er nytt studieprogram under oppbygging. Og nye emner forventes å se dagens lys, eksempelvis innen olje og gass. Samtidig er AFT i ferd med å innføre ny studieplan for ingeniørutdanningen, noe som gjør at flere program vil måtte undervise etter ny og gammel plan i to år fremover. Dette er kostbart. Samtidig har AFT mistet sin uttelling for EU-prosjektene i KDs budsjettfordelingsmodell som følge av endret klassifisering. Dette utgjorde ca kr i redusert bevilgning i Videre taper avdelingen kr i perioden på innføring av endret budsjettfordelingsmodell ved HiST. I sum betyr dette at AFT vil måtte stramme inn på sine kostnader/aktiviteter i årene fremover, samtidig med at videreutvikling av avdelingen må finne sted. AFT går derfor inn i en meget krevende periode de kommende år, gitt at avdelingens rammebetingelser forblir uendret.

15 Side 7 av 7 4. Risikovurdering Pr. i dag er det få risiker ved avdelingens virksomhet: Avdelingens BOA-virksomhet går godt, og skaffer viktig finansiering inn mot kjernevirksomheten. Vi har stabil og økende søkertilgang fra studenter. Det var varslet og det ble lavere studiepoengsproduksjon i 2012, som medfører lavere resultattildeling i Foreløpig estimert til kr Redusert tildeling fra HiST som følge av endret budsjettmodell Avdelingen har store avsetninger i balansen, noe som gir trygghet og handlingsrom i tiden fremover ifht. reduserte tildelinger. Avdelingen har endelig fått oppstartsbevilgning til nytt teknologibygg med kr i revidert nasjonalbudsjett! Dette vil gi oss mulighet til mer rasjonell drift tilpasset morgendagens ingeniørutdanning. Samtidig forventer vi at nye studenter og ansatte lettere kan rekrutteres når vi kan tilby topp moderne lokaliteter. Det som imidlertid er usikkert og kan skape utfordringer for avdelingen er: Kvalifiserte søkere til utlyste stillinger. AFT har i flere år hatt problemer med rekruttering av kompetente søkere til noen av avdelingens fagområder. Noen stillinger er utlyst 4-5 ganger uten at rekruttering er oppnådd. For andre typer stillinger er det periodevis vanskelig å skaffe kompetent personale pga. bransjemessige svingninger. Dette skaper selvsagt utfordringer for de program det gjelder, og vil gå ut over både undervisning og FoU-virksomheten inne fagområdet. Avdelingen jobber kontinuerlig med å løse disse problemene, og har fått aksept for en økt lønnsdifferensiering for konkurranseutsatte områder, som et virkemiddel dette arbeidet. Representanter for HiST og AFT deltok tidligere i år på jobbmesse rettet mot ingeniører i Aten. Jobbmessen var i regi av NAV Eures. Det vurderes deltakelse på tilsvarende tiltak i Portugal.

16 Resultatregnskap pr for avdeling AFT Tall i hele 1000 Vedlegg 1 Note Konto Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Driftsinntekter 1 Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Salgs- og leieinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader 2 Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Ekstraordinære inntekter og kostnader Sum ekstraordinære inntekter og kostnader Avregninger Avregning BFV Avregning NFR Sum avregninger Periodens resultat Noter til regnskapet Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Inntekt fra bevilgninger Bevilgning fra KD, rammetildeling Bevilgning fra KD ramme, via statlig utdanningsinst Bevilgning fra KD, øremerket Inntekt fra Nasjonale senter Videreformidling av bevilgning fra KD Utsatt inntektsføring investering og avskr Sum inntekt fra bevilgninger Lønn- og sosiale kostnader Lønn faste tilsatte Lønn midlertidige tilsatte Annen oppg pl godtgjørelse Arbeidsg avgift og pensjonspremie Offentlige tilskudd vedr arbeidskraft Offentlig refusjon vedr arbeidskraft Andre personalkostnader SUM Lønn- og sosiale kostnader Andre driftskostnader Investeringer Husleie og andre kostn vedr lokaler Leie maskiner, inventar og lignende Verktøy, inventar og driftsmidler - mindre kjøp Reparasjon og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorkostnader inkl telefon og porto Transport og reisekostnader Salg og markedsføringskostn Andre driftskostnader SUM andre driftskostnader

17 Resultatregnskap BFV pr for avdeling AFT Vedlegg 2 Tall i hele 1000 Note Konto Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Driftsinntekter 1 Inntekt fra bevilgninger Salgs- og leieinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader 2 Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Ekstraordinære inntekter og kostnader Sum ekstraordinære inntekter og kostnader Avregninger Avregning BFV Sum avregninger Periodens resultat Noter til regnskapet 1 Inntekt fra bevilgninger Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor Bevilgning fra KD, rammetildeling Bevilgning fra KD ramme, via statlig utdanningsinst Bevilgning fra KD, øremerket Inntekt fra Nasjonale senter Videreformidling av bevilgning fra KD Utsatt inntektsføring investering og avskr Sum inntekt fra bevilgninger Lønn- og sosiale kostnader Lønn faste tilsatte Lønn midlertidige tilsatte Annen oppg pl godtgjørelse Arbeidsg avgift og pensjonspremie Offentlige tilskudd vedr arbeidskraft Offentlig refusjon vedr arbeidskraft Andre personalkostnader SUM Lønn- og sosiale kostnader Andre driftskostnader Investeringer Husleie og andre kostn vedr lokaler Leie maskiner, inventar og lignende Verktøy, inventar og driftsmidler - mindre kjøp Reparasjon og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorkostnader inkl telefon og porto Transport og reisekostnader Salg og markedsføringskostn Andre driftskostnader SUM andre driftskostnader AFT - 1. tertial Agressorapport

18 Resultatregnskap for BOA pr for avdeling AFT Vedlegg 3 Tall i hele 1000 Note Konto Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Driftsinntekter 1 Inntekt fra bevilgninger Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer Salgs- og leieinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader 2 Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Resultat av ordinære aktiviteter Ekstraordinære inntekter og kostnader Sum ekstraordinære inntekter og kostnader Avregninger Avregning NFR Sum avregninger Periodens resultat Noter til regnskapet 1 Inntekt fra bevilgninger Regnskap pr Budsjett pr Avvik Regnskap i fjor pr Bevilgning fra KD, rammetildeling Bevilgning fra KD ramme, via statlig utdanningsinst Bevilgning fra KD, øremerket Inntekt fra Nasjonale senter Videreformidling av bevilgning fra KD Utsatt inntektsføring investering og avskr Sum inntekt fra bevilgninger Lønn- og sosiale kostnader Lønn faste tilsatte Lønn midlertidige tilsatte Annen oppg pl godtgjørelse Arbeidsg avgift og pensjonspremie Offentlige tilskudd vedr arbeidskraft Offentlig refusjon vedr arbeidskraft Andre personalkostnader SUM Lønn- og sosiale kostnader Andre driftskostnader Investeringer Husleie og andre kostn vedr lokaler Leie maskiner, inventar og lignende Verktøy, inventar og driftsmidler - mindre kjøp Reparasjon og vedlikehold Kjøp av fremmede tjenester Kontorkostnader inkl telefon og porto Transport og reisekostnader Salg og markedsføringskostn Andre driftskostnader SUM andre driftskostnader AFT - 1. tertial Agressorapport

19 Arkiv: 2013/1270 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Rolf Krey Dising Sak 09/ Handlingsregel ved mindreforbruk på bevilgningsfinansiert virksomhet - ordinær drift ved AFT Forlag til vedtak: Styret innfører handlingsregel ved mindreforbruk med følgende føringer: Årlig mindreforbruk omfordeles gradert med en frigrense under kr 500 og økende prosentsats over kr 500 (75 % mellom 500 og 1000 og 50 % over 1000 ) Handlingsregelen innføres fra og med Handlingsregelen skal ikke gjøres gjeldende ved et akkumulert merforbruk pr Omfordelingen gjøres uavhengig av årsaken til mindreforbruket. Akkumulert mindreforbruk på en budsjettenhet kan maksimalt være på kr For budsjettenheter med akkumulert mindreforbruk større enn kr pr , gis en overgangsperiode på 2 år (ut 2015) til å arbeide seg inn under grensen. Teknisk regnskapsavklaring Regnskapet til AFT kan deles i 3 deler: 1. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV): Ordinær drift 2. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV): Interne prosjekter 3. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Bevilgningsfinansiert virksomhet er driftsmidler tildelt over statsbudsjettet fra KD og HiST. Dette notatet gjelder pkt. 1 i opplistingen. Midler ihht. pkt. 2 anses bundet ut fra prosjektets formål. Pkt. 3 har i dag regel om overskuddsdeling, der budsjettenheten beholder 75 % av et BOA-prosjekts overskudd. Denne regelen foreslås ikke endret. Mindreforbruk er når en budsjettenhet bruker mindre midler enn man er tildelt/bevilget i et regnskapsår. Alle tall i notatet er i hele

20 Side 2 av 5 Vår dato: Vår ref.: Bakgrunn AFT har over flere år gått med mindreforbruk innen bevilgningsfinansiert virksomhet ordinær drift. Tabellen under viser oppsamlet mindreforbruk på ordinær drift, BFV pr , samlet og på den enkelte budsjettenhet: Ordinær drift, BFV Felles AFT ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Inngående Balanse (IB) Resultat Avd. adm SUM Utgående balanse pr (UB) Resultatet for 2012 ble et mindreforbruk på kr 5 711, som utgjør ca 28 % av samlet mindreforbruk innen ordinær drift, BFV. Mindreforbruket er det høyeste AFT har hatt siden dagens avdeling ble opprettet. Samlet mindreforbruk på AFT innen ordinær drift, BFV, er på kr pr Årsaken til et mindreforbruk er flere: Forsinkelser i- eller manglende tilsettinger, høyere inntekter/lavere kostnader enn forutsatt ved beregning av utjevningsbevilgning, høy totalramme til avdelingen for å nevne noen. Det er sjelden at en årsak opptrer alene. Flg. graf illustrerer resultatutviklingen innen ordinær drift, BFV, på den enkelte budsjettenhet siden 2006: Felles AFT ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Avd.adm AFT samlet har i samme periode gått med mindreforbruk alle år unntatt Et mindreforbruk er i utgangspunktet positivt. Det gir budsjettenheten/avdelingen handlingsrom til dårligere tider, eller til spesielle satsinger. Det er normalt at en enhet eksempelvis går med merforbruk noen år, for så å gå med mindreforbruk senere år. På et eller annet tidspunkt blir likevel et vedvarende mindreforbruk en belastning innen offentlig virksomhet, i det det over tid viser at man ikke i tilstrekkelig grad greier å utnytte de tildelte midlene til det formål de var bestemt. Det samme gjelder da et vedvarende merforbruk, men her bruker man da mere penger enn man har anledning til. I begge tilfeller er enhetens leder ansvarlig for å ta tak i situasjonen.

21 Side 3 av 5 Vår dato: Vår ref.: Ved AFT har oppsamling av mindreforbruket i økende grad skjedd på programnivået, fremfor sentralt på AFT. Dette har vært en villet utvikling, ettersom det er på programnivået avdelingens aktivitet finner sted. Men samtidig er det også en utfordring, fordi et stort mindreforbruk kan være vanskeligere å effektuere strategisk på et programnivå. Og en for stor oppsamling av midler på programnivået svekker avdelingens muligheter for å utnytte mindreforbruket strategisk,- eksempelvis til særskilte satsinger eller styrking av mer utsatte områder enn der mindreforbruket ligger. På denne bakgrunnen foreslås det å innføre en handlingsregel for behandling av mindreforbruk innen bevilgningsfinansiert virksomhet, ordinær drift. Handlingsregelen tenkes å bestå av 2 element: I. Hvor mye av et årlig mindreforbruk en budsjettenhet skal kunne beholde. II. Hvor stort akkumulert mindreforbruk en budsjettenhet skal kunne ha. I forslaget er det lagt vekt på at ordningen skal være enkel å administrere og forutsigbar for den enkelte budsjettenhet. Det er også forsøkt å motvirke at noen enheter skal opptre «dysfunksjonelt», gjennom å bruke opp midler i egen virksomhet fremfor å la disse gå tilbake til fellesskapet. Det er likevel klart at en slik adferd vil kunne oppstå når man legger restriksjoner på oppsamlet kapital man har fått et eieforhold til. Handlingsreglene ønskes innført fra og med regnskapsåret I. Hvor mye av et årlig mindreforbruk innen ordinær drift, BFV, en budsjettenhet skal kunne beholde Ser vi på gjennomsnittlig årlig overskudd på budsjettenhetene i perioden , så er det bare en budsjettenhet som overstiger kr 500. To enheter overstiger en grense på kr 400 i årlig overskudd, mens fire enheter overstiger et gjennomsnittlig årlig overskudd på kr 300. Ut fra dette mener vi det er rimelig å starte en omfordeling av mindreforbruket på kr 500. Det bør gi tilstrekkelig romslighet til at omfordeling kun skjer på program der en omfordeling bør finne sted. Videre tenkes det en gradert omfordeling av mindreforbruket, slik at ikke alle midler omfordeles straks beløpsgrensen på kr 500 overskrides. Flg. gradering foreslås: 1. Mindreforbruk opp til kr 500 : Budsjettenheten beholder alt 2. Mindreforbruk fra kr : Budsjettenheten beholder 75 % 3. Mindreforbruk over : Budsjettenheten beholder 50 % Dersom en slik handlingsregel hadde vært virksom pr , ville det ha medført flg. omfordeling mellom enhetene ved AFT: Ordinær drift, BFV Felles AFT ALM BIO BYG EDT KMT MAL MAT RAD Resultat Omfordelt resultat 2012 ved handlingsregel Omfordelt resultat pr Avd. adm SUM

22 Side 4 av 5 Vår dato: Vår ref.: Gjennomsnittlig omfordeling er 7,5 %, med topp på 38,8 % ved ALM, som er budsjettenheten med høyest mindreforbruk. Omfordeling av mindreforbruket ønskes å gjøres uavhengig av årsaken til mindreforbruket. Dette kan oppfattes som problematisk fordi årsaken til mindreforbruket eksempelvis kan ligge i investeringer i utstyr, som ikke er blitt levert/regnskapsført i gjeldende regnskapsår. Avdelingen har i flere år slitt med nettopp dette. Mye av årsaken har vært at budsjettenheten selv har kommet for sent i gang med sine planlagte investeringer. Dette punktet antas derfor å bidra til raskere effektuering av investeringer bedre økonomistyring på program og avdelingsnivå Med den foreslåtte nedre beløpsgrensen, bør likevel ikke problemet bli stort med en god økonomistyring på budsjettenheten forøvrig. Forslaget til handlingsregel for årlig mindreforbruk innen ordinær drift, BFV, kan ut fra ovenstående oppsummeres slik: Årlig mindreforbruk omfordeles gradert med en frigrense under kr 500 og økende prosentsats over kr 500 Handlingsregelen innføres fra og med Handlingsregelen skal ikke gjøres gjeldende ved et akkumulert merforbruk pr Omfordelingen gjøres uavhengig av årsaken til mindreforbruket. Det foreslås ingen tilsvarende handlingsregel ved merforbruk, dvs. når en budsjettenhet bruker mer midler enn det har fått tildelt. I disse tilfellene foreslås dagens ordning videreført: Budsjettenheten har ansvar for å tilpasse sin drift til de midler man får tildelt Budsjettenheten skal raskest mulig dekke inn sitt merforbruk gjennom mindreforbruk påfølgende år. II. Hvor stort akkumulert mindreforbruk en budsjettenhet skal kunne ha Gjennom pkt. I får avdelingen regulert det årlige resultatet for den enkelte budsjettenhet. Men dersom en budsjettenhet eksempelvis går med et årlig mindreforbruk på kr 500 eller mer de neste 6 år, ville budsjettenheten ha et oppsamlet mindreforbruk på over kr Avdelingen vil ved et slikt scenario fortsatt sitte med det samme strukturelle problemet, som nevnt beskrevet tidligere i notatet. Det er derfor nødvendig å lage en handlingsregel for hvor stort et akkumulert mindreforbruk på en budsjettenhet kan være. Siden 2009, som er da AFT og AMMT ble slått sammen, er statistikken denne for akkumulert mindreforbruk 1 : Over kr : En budsjettenhet Over kr : To budsjettenheter Over kr : Tre budsjettenheter Over kr : Tre budsjettenheter Over kr : Fem budsjettenheter 1 Har på et eller annet tidspunkt i perioden hatt et akkumulert mindreforbruk innen ordinær drift, BFV, større enn eller lik oppgitt beløp.

23 Side 5 av 5 Vår dato: Vår ref.: Pr er situasjonen den samme, bortsett fra at antall budsjettenheter over hhv. kr og er nede i to. Når det skal settes en grense for hvor stort akkumulert beløp en budsjettenhet kan ha, er det viktig at denne settes høyt nok til at man har trygghet for at man får beholde tilstrekkelig mye av oppspart mindreforbruk til at man kan ha en noe romsligere drift de påfølgende år. Og at det er mulighet til å sette av midler til et fremtidig formål innenfor grensen. Samtidig må ikke grensen for akkumulert beløp bli så høy at det blir et strukturelt problem for avdelingen. Jfr. her de momenter som er nevnt tidligere i notatet. Av statistikken ser vi at det er to budsjettenheter som overstiger en grense på kr eller mer. Med et unntak er det de samme budsjettenhetene som går igjen i hele perioden. Går vi lavere ned enn kr 1 500, ville over halvparten av budsjettenhetene blitt berørt i perioden. Ut fra dette ville man greit kunne satt en grense på kr for akkumulert mindreforbruk ved et program. Dette vil gi et akseptabelt handlingsrom kommende år. Vi vil likevel argumentere for å sette grensen noe høyere enn dette for å gi et litt romsligere handlingsrom. Vårt forslag er derfor at grense akkumulert mindreforbruk på budsjettenhetsnivå settes til kr Beløp ut over dette tilbakeføres til avdelingsnivået. Ordningen foreslås innført fra og med To budsjettenheter (ALM og KMT) overstiger pr det foreslåtte maksbeløpet for akkumulert mindreforbruk. Det er naturlig at programmene gis mulighet til å områ seg og nyttiggjøre seg noen av de akkumulerte midlene. Det foreslås derfor at disse budsjettenhetene beholder sine akkumulerte midler i en overgangsperiode frem til Forslaget til handlingsregel for akkumulert mindreforbruk innen ordinær drift, BFV, kan ut fra ovenstående oppsummeres slik: Akkumulert mindreforbruk på en budsjettenhet kan maksimalt være på kr Handlingsregelen innføres fra og med For budsjettenheter med akkumulert mindreforbruk større enn kr pr , gis en overgangsperiode på 2 år (ut 2015) til å arbeide seg inn under grensen. Det foreslås ingen tilsvarende handlingsregel ved et akkumulert merforbruk, dvs. når en budsjettenhet over år har brukt mer midler enn det har fått tildelt. I disse tilfellene foreslås dagens ordning videreført: Budsjettenheten har ansvar for å tilpasse sin drift til de midler man får tildelt Budsjettenheten skal raskest mulig dekke inn sitt merforbruk gjennom mindreforbruk påfølgende år.

24 Arkiv: SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: Fra: Dekan Saksbehandler: Elin Cecilie Balstad Sak 10/13 Kvalitetsrapport 2012 Vedlegg: 1. Kvalitetsrapport 2012 Forlag til vedtak: «Avdelingsstyret ved AFT godkjenner Kvalitetsrapport 2012.» Avdelingens arbeid med å sikre kvalitet i sine utdanninger er forankret i Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST som ble vedtatt av høgskolestyret i juni 2010 (HS-V- 020/10). Ansvarsfordelingen i kvalitetssystemet er knyttet til høgskolens linjeledelse. Avdelingsstyret skal bidra til at den faglige virksomheten ved avdelingen holder høy kvalitet, er i utvikling, og at det kontinuerlig foregår et systematisk kvalitetsarbeid som omfatter både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen. Dekan står ansvarlig ovenfor rektor for den samlede virksomheten ved avdelingen, herunder ansvaret for å videreutvikle utdanningskvaliteten. Studiekvalitetsutvalget ved Avdeling for teknologi (ASKU) er et rådgivende utvalg ovenfor avdelingens ledergruppe og avdelingsstyret når det gjelder utdanningskvalitet og læringsmiljø. Utvalget skal bidra til utvikling av en kvalitativt god og helhetlig studiesituasjon for studentene, og sikre at avdelingens arbeid med utvikling av studiekvalitet er i henhold til kravene i høgskolens system for kvalitetsutvikling. Avdelingens kvalitetsrapport dokumenterer arbeidet med studiekvalitet, og identifiserer vårt forbedringspotensial. Gjennom evaluering og analyse skal rapporten gi grunnlag for informerte tiltak som bidrar til kontinuerlige forbedringer. Rapporten har vært behandlet i avdelingens studiekvalitetsutvalg i møte

25 AFT Kvalitetsrapport 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1

26 1 Innledning Oppsummering Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST Undersøkelser ASKU Tilsynssensor Gjennomførte tiltak i Analyse av studiekvaliteten i HiST Læringsutbytte Antall uteksaminerte kandidater... Feil! Bokmerke er ikke definert Karakterer Andel som består praksis Opplevd læringsutbytte - Studiekvalitetsundersøkelsen Opplevd læringsutbytte - kandidatundersøkelsen Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Inntakskvalitet Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Karakternivå for frammøtte studenter Helhetlig tilfredshet med mottaket Studieforberedende mottak på programmet Rekrutteringstiltak på avdeling/program Undervisningskvalitet Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Opplevd undervisningskvalitet - Studiekvalitetsundersøkelsen Studentmobilitet Studieevalueringer på avdelings/programnivå Ressurser og læringsmiljø Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studiekvalitetsundersøkelsen Andre evalueringer og vurderinger Særskilte evalueringer NOKUT Selvevaluering Nye og sterkt endrede utdanninger

27 [her settes evt. ASKU/avdelingsstyrevedtak ifht avdelingenes kvalitetsrapport inn.] 1 Innledning 1.1 Oppsummering Avdeling for teknologi har i 2012 arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling på alle nivå. Vi jobber også videre med implementering av tiltak i overenstemmelse med kvalitetssystemet for utdanning og læringsmiljø ved HiST sentralt. Den nye rutinen for studieevaluering fra 2011 har blitt evaluert, og vi ser at den ikke fungerer optimalt. Svarprosenten er lav og undersøkelsen er ikke godt nok forankret hos faglærer. I tillegg gir tall-svar fra studentene lite matnyttige tilbakemeldinger til faglærerne. Dette vil bli forsøkt endret i 2013 slik at rutinen blir bedre. I løpet av året er det gjennomført flere undersøkelser som identifiserer forhold som kan forbedres. Studiekvalitetsundersøkelsen gir oss nyttige innspill til vårt pedagogiske opplegg og organisatoriske virksomhet. I 2012 gjennomførte AFT prosjektet «Fakta om frafall». Tiltak knyttet til reduksjon av frafall ved AFT har i for stor grad vært basert på antagelser, og det var behov for å få på plass faktabasert kunnskap. Derfor ble ca. 200 personer som hadde sluttet siste 3 år oppringt og intervjuet om sine valg. AFT har også gjennom revisjon av strategi- og plandokumentet satt utdanningskvalitet som primærfokus i Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved AFT Avdelingens arbeid med å sikre kvalitet i sine utdanninger er forankret i Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST som ble vedtatt av høgskolestyret i juni 2010 (HS-V-020/10). Ansvarsfordelingen i kvalitetssystemet er knyttet til høgskolens linjeledelse. Avdelingsstyret skal bidra til at den faglige virksomheten ved avdelingen holder høy kvalitet, er i utvikling, og at det kontinuerlig foregår et systematisk kvalitetsarbeid som omfatter både faglig og administrativ virksomhet ved avdelingen. Dekan står ansvarlig ovenfor rektor for den samlede virksomheten ved avdelingen, herunder ansvaret for å videreutvikle utdanningskvaliteten. Rådgivende utvalg har en viktig supplerende funksjon som pådrivere i kvalitetsutviklingsarbeidet. Studiekvalitetsutvalget ved Avdeling for teknologi (ASKU) er et rådgivende utvalg ovenfor avdelingens ledergruppe og avdelingsstyret når det gjelder utdanningskvalitet og læringsmiljø. Utvalget skal bidra til utvikling av en kvalitativt god og helhetlig 3

28 studiesituasjon for studentene, og sikre at avdelingens arbeid med utvikling av studiekvalitet er i henhold til kravene i høgskolens system for kvalitetsutvikling. Fra høsten 2013 oppnevnes utvalgets medlemmer for en toårsperiode av det enkelte program. Studentutvalget utpeker studentrepresentanter. Avdelingens kvalitetsrapport dokumenterer arbeidet med studiekvalitet, og identifiserer vårt forbedringspotensial. Gjennom evaluering og analyse skal rapporten gi grunnlag for informerte tiltak som bidrar til kontinuerlige forbedringer. 1.3 Undersøkelser I 2012 har det blitt gjennomført studieevaluering av totalt 67 emner ved avdelingen. 29 emner var gjenstand for evaluering i vårsemesteret, mens 38 emner ble evaluert i høstsemesteret. I henhold til ny prosedyre for studieevaluering ved AFT ble det utarbeidet en resultatrapport med tiltakslister for høstens emner. Datainnsamling ble foretatt gjennom anonymiserte spørreskjema på læringsplattformen It s learning. Det innhentede materialet danner diskusjonsgrunnlag for møter mellom studieleder, emneansvarlig og studenttillitsvalgte. Resultatrapport 2 bygger på tilbakemelding fra møtene med de involverte parter, sammenholdt med data fra HiSTs Studiekvalitetsundersøkelse. Denne rapporten skisserer tiltak for forbedring. Nærmere gjennomgang av evalueringene foretas i kapittel Foruten ordinær studieevaluering har det også vært gjennomført evaluering av studiestarten ved alle våre ti bachelorgradsutdanninger. Disse evalueringene saksbehandles av studieleder. Videre har det i 2012 også vært gjennomført en Studiekvalitetsundersøkelse. Denne gjennomgås av ledergruppen, samt at studielederne presenterer den for alle faglærerne på alle program med tanke på å identifisere mulige forbedringsområder og utarbeidelse av tiltak. AFT har tilslutt gjennomført Fakta om frafall en systematisk undersøkelse om hvorfor studentene våre slutter uten å ha fullført studiene sine. 1.4 ASKU Medlemmer av ASKU ved AFT i 2012 Enhet Medlem Varamedlem Leder Einar Hjorthol ALM Ståle Fjeldstad BIO Randi Utne Holt BYG Robert Mortensen Nils Kobberstad 4

29 EDT Rolf Kristian Snilsberg Knut Olsen-Solberg KMT Håvard Karoliussen Roald Lilletvedt MAL Marius Solberg MAT Jørgen Mæhle Atle Hannisdal RAD Ragna Stalsberg Student Andreas Chr. Pedersen SKB Pål Risan (observatør) Stab Arve Sletten (utreder) Det ble avholdt fire møter i 2012, et på høsten og tre på våren. Dette er i tråd med mandatet og skisse til rutine fra året før. Utvalget behandlet nye studieplaner og emnebeskrivelser, samt gjennomgikk den nye strukturen i studieplanene. Videre behandlet utvalget Kvalitetsrapporten for 2011, samt studieevalueringer vår og høst I tillegg behandlet de også evalueringen av praksisstudier. Utvalget gikk også gjennom Inntakskvalitetsundersøkelsen, og i tillegg også prosjektet Fakta om frafall. 1.5 Tilsynssensor Program for radiografutdanning er det eneste programmet ved avdelingen som har benyttet tilsynssensor. Bachelorutdanningen i radiografi innførte ny studieplan høsten 2011 i forbindelse med deltakelse i høgskolens pilotprosjekt for innføring av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Tilsynssensoren skal evaluere den nye studieplanen kronologisk over tre år, og begynte med første semester høsten Tilsynssensoren får tilgang til studieplaner, vurderingsordninger, retningslinjer og aktuelle emner i læringsplattformen It s learning. Tilsynssensor er høgskolelektor Bergliot Strøm fra Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen. Program for radiografutdanning har derfor tilsynssensor frem til 2014, og denne ordningen avsluttes våren 2014 da man er ferdig med 6-e semester. I 2012 fikk således 2-e & 3-e semester «tilsyn». 2 Gjennomførte tiltak i 2012 [Beskriv oppfølging av tiltak etter siste kvalitetsrapport, tiltak iverksatt på bakgrunn av evalueringer, og andre tiltak som er rettet mot kvalitetsutvikling. Avdelingene bes spesielt kommentere tiltak på bakgrunn av rektors oppfølgingsbrev fra studiekvalitets og inntakskvalitetsundersøkelsene. Kan oppsummeres i avsluttede og løpende tiltak.] 5