Universitetet i Stavanger. Møteinnkalling

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Styret ved Universitetet i Stavanger Møtested: AR T-401, Arne Rettedals hus Dato: , kl. 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest på e-post else-karin.l.paulsen@uis.no Informasjonsutveksling: StOr SiS Tjenestemannsorganisasjonene Hovedverneombud Ledelsen Side 1

2 Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. Informasjonsutveksling US 73/12 Godkjenning av innkalling og saksliste US 74/12 Godkjenning av møtebok fra styremøtet /699 US 75/12 Regnskapsrapport 2. tertial /5592 US 76/12 Orientering om studentopptaket 2012/ /3183 US 77/12 Budsjettforslag Forslag innenfor og utenfor budsjettrammen 2011/5659 US 78/12 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier 2012/3221 US 79/12 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger /1111 US 80/12 Retningslinjer for forskningstermin (vikarstipend) 2011/5390 US 81/12 Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger 2012/1283 US 82/12 Omorganisering av Felles ressurssenter 2012/972 US 83/12 Oppfølging av etatsstyringsmøtet /1140 US 84/12 US 85/12 US 86/12 Kunngjøring av åremålsstilling som dekan ved Det humanistiske fakultet Kunngjøring av åremålsstilling som instituttleder ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Kunngjøring av åremålsstilling som instituttleder ved Norsk hotellhøgskole 2012/ / /2989 US 87/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Elisabeth Lind Melbye 2012/591 US 88/12 Tildelign av graden philosophiae doctor - Vahid Alipour Tabrizy 2012/591 US 89/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Lorents Reinås 2012/591 US 90/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Nina Eirin Drange 2012/591 US 91/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Xiao Yu Ni 2012/591 US 92/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Satu Oltedal 2012/591 US 93/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Seyed Farzad Shariatpanahi 2012/591 US 94/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Jorge Moreno-Trejo 2012/591 US 95/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Ingjerd Høien-Tengesdal 2012/591 US 96/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Behzad Heidari Ahootapeh 2012/591 US 97/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Knut Erik Bang 2012/591 US 98/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Barbara Maria Wrobel 2012/591 Side 2

3 US 99/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Henriette Thune 2012/591 US 100/12 Halvårsrapport HMS 2012/3084 US 101/12 Fullmaktssaker til styremøtet /698 US 102/12 Orienteringssaker til styremøtet /698 Eventuelt Side 3

4 Informasjonsutveksling US 73/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 4

5 Side 5

6 Side 6

7 Side 7

8 Side 8

9 Side 9

10 Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Universitetet i Stavanger Styret US 75/12 Regnskapsrapport 2. tertial 2012 ephortesak: 2011/5592 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder : Statlige universiteter og høgskoler skal innen 1. oktober 2012 rapportere godkjent delårsregnskap for 2. tertial. Universitetsdirektøren legger med dette fram regnskapsrapport pr for Universitetet i Stavanger til orientering for styret. Oppsummering og forslag til vedtak: Delårsregnskapet pr viser et driftsresultat på 17,7 mill og dermed et mindreforbruk (overskudd) for universitets samlede virksomhet, se for øvrig tabell nedenfor. Tabell: Totalregnskap UiS pr pr. finansieringskategori (tall i 1000) Finansieringskategorier* BFV ABFV NFR EFV/EU Totalt Inntekter** Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Interne avregninger/overhead Prosjektoverskudd/underskudd (-/+) Avskrivninger Sum kostnader og interne avregninger Overforbruk(-)/underforbruk(+) **Inkl investeringer *) Jf. pkt. 1 i styresaken **) Investeringer er etter gjeldende regelverk bokført som reduksjon i inntekter Regnskap og resultater Delårsregnskapet pr viser et driftsmessig mindreforbruk på 17,7 mill, herav er 15,9 mill relatert til den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Resultatet gjenspeiles i økte avsetninger av ubenyttede midler, hovedsakelig knyttet opp mot produksjonsutjevningsmidler og forsinket/utsatt aktivitet. På inntektssiden kan økte driftsinntekter henføres til økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. På kostnadssiden viser både lønn og andre driftskostnader en nominell økning, med en økning på 9,0 % innenfor lønnskostnadene isolert sett. Lønnsandelen av totalbudsjettet er økende. Eksterne inntekter er lavere enn i 2011, og utgjør prosentvis 17,9 % av KD-bevilgningen ved 2. tertial. Innenfor investeringer registreres et fortsatt etterslep og utfordringer i forhold til gjennomføringen av planlagte og budsjetterte anskaffelser. Styret bes i denne sammenheng om å godkjenne omdisponering av budsjettmidler med inntil 3,2 mill fra energi til investering i «hybelcontainere» (studenthybler). En fortsatt økning i antall årsverk ved institusjonen og parallelt en fortsatt høy lønnsandel, gir etter universitetsdirektørens oppfatning grunn til bekymring med tanke på de langsiktige økonomiske konsekvensene. Tidligere framlagte 3-årige prognoser ( ) har vist at utviklingen i antall årsverk og lønn sammen med framtidige økte kostnader til bygg, vil gi strammere finansieringsrammer for enhetene og en forverring av driftsmarginen/handlingsrommet. Enhetene tilkjennegir selv utfordringer i tiden framover og fortsatt behov for omstilling. Universitetsdirektøren understreker nødvendigheten av fortsatt fokus på dimensjonering av aktivitetene, vurdering av ressursbruk og mulighetene for omprioritering. Herunder er det behov for å arbeide videre med Side 17 1/10

18 utviklingen av gode interne systemer og prosesser for å sikre en gjennomgående god økonomi- og virksomhetsstyring ved UiS. Det understrekes at dette stiller store krav til styring og ledelse ved enhetene. Årsprognose BFV Universitetsdirektøren vurderte ved 1. tertial en foreløpig årsprognose BFV til et mindreforbruk på anslagsvis mill. Gitt utviklingen av UiS sine samlede aktiviteter pr 2. tertial, vil det være nødvendig å justere prognosen. Basert på regnskapet og under gitte forutsetninger, kan det pr 2. tertial estimeres en samlet årsprognose på mill i mindreforbruk på den bevilgningsfinansierte virksomheten. Prognoseanslaget er i vesentlig grad knyttet opp til avsetningen av framtidige produksjonsutjevningsmidler (12,6 mill) og årsresultatet ved fagenhetene. I forhold til prognoseanslaget vurderes det å være knyttet risiko til videre utvikling av årsverk og lønnskostnader, resultatviklingen ved et par av fagenhetene, framdriften i planlagte investeringer samt nivået på den eksterne virksomheten. Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin tilslutning til godkjent og rapportert delårsregnskap pr for Universitetet i Stavanger 2. Styret tar årsprognose BFV 2012 til orientering 3. Styret godkjenner framlagt forslag om omdisponering av budsjettmidler med inntil 3,2 mill fra energi til investering i «hybelcontainere» (studenthybler) på campus Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 18 2/10

19 US 75/12 Regnskapsrapport 2. tertial REGNSKAP PR Universitetsdirektøren legger med dette fram for styret regnskap for 2. tertial 2012 og årsprognose Delårsregnskapet avlegges i henhold til prinsipper i statlige regnskapsstandarder og oppstillingsplaner fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Delårsregnskapet er godkjent av rektor på vegne av styret og rapportert til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) innen 1. oktober. Resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømanalyse og noteopplysninger pr samt ledelseskommentarer er vedlagt styresaken (vedlegg 1 og 2). I forbindelse med avlegging av delårsregnskapet er det avholdt oppfølgingsmøter med fagenhetene. Enhetenes skriftlige redegjørelser i tilknytning til 2. tertial-resultater og prognose følger som vedlegg 3 til styresaken. Universitetets samlede økonomi deles i to hovedkategorier for finansiering som regnskapsmessig holdes adskilt: 1 Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) betegner statlig finansiering som bevilges av Kunnskapsdepartementet (KD) og fordeles videre internt av styret (jf. sakens pkt 1.2). 2 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som er en felles benevnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS (jf. sakens pkt 1.3). 1.1 TOTALREGNSKAPET HOVEDTALL (BFV og BOA) Det framlagte resultatregnskapet viser pr driftsinntekter på totalt 755,6 mill og driftskostnader på 737,9 mill. Dette gir et mindreforbruk/overskudd på 17,7 mill som resultat av ordinære aktiviteter. Den bevilgningsfinansierte delen (BFV) er gjort opp med et mindreforbruk på 15,9 mill og den bidrags- og oppdragsfinansierte delen (BOA) med et mindreforbruk på 1,8 mill. Foreløpig resultat fra avsluttede eksterne oppdragsprosjekter er pr. 2. tertial et samlet overskudd 0,4 mill som er avregnet mot virksomhetskapitalen. Hovedtall for alle finansieringskategorier: Tabell 1 Totalregnskap pr (tall i tusen) UiS totalt BUDSJETT Estimert årsramme * Pr REGNSKAPSTALL Pr Endring i % Akkumulerte ubenyttede midler pr Bevilgninger fra KD ,9 % Netto merinntekter BFV** ,9 % ABFV inntekter *** ,1 % NFR inntekter *** ,7 % EU midler *** ,7 % EFV inntekter *** ,4 % Sum inntekter ,1 % Lønn og sosiale kostnader ,0 % Andre driftskostnader inkl avskrivninger ,9 % Sum kostnader ,2 % Overforbruk(-)/underforbruk(+) Investeringer ,6 % * Styrets tildeling for 2012 med tillegg av andre inntekter i 2012 ** Omfatter andre inntekter, redusert med egenandeler BOA og andel til investeringer Side 19 3/10

20 ***Årsrammer er satt lik virkelig regnskap eksklusive UiS-egenandeler for 2011 Tabell 1 viser at universitetets samlede inntekter pr er nominelt 36,8 mill eller 5,1 % høyere enn ved samme tidspunkt i Inntektsøkningen fra 2011 til 2012 kan i det alt vesentlige henføres til den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Totale kostnader inkl avskrivninger viser en økning på 7,2 % sammenlignet med Isolert sett har lønnskostnadene økt med 40 mill eller 9 %, mens øvrige driftskostnader inkl. avskrivninger viser en økning på 9,5 mill eller 3,9 %. Midler anvendt til investeringer viser en reduksjon på 3,2 mill tilsvarende 22,6 % fra 2011 til Det driftsmessige overskuddet på 17,7 mill pr 2. tertial utgjør 1,4 % av anslått totalramme/årsramme 2012 for UiS. 1.2 BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Statsbevilgningen utgjør, med tillegg av ubenyttede midler overført fra tidligere år, hoveddelen av institusjonens totale økonomi. For 2012 utgjør grunnbevilgningen til UiS, tildelt over statsbudsjettets kap. 260, totalt 983,5 mill. Intern fordeling av bevilgningen på fagenheter samt stabs- og støtteenheter følger av styresak US 6/12. Gjennom revidert nasjonalbudsjett 2012 mottok UiS 70 nye studieplasser med tilhørende midler på 2,4 mill (halvårsvirkning). Utover grunnbevilgningen er UiS også i 2012 (i likhet med 2010 og 2011) tildelt særskilt bevilgning over kap. 281 til drift av nasjonal følgegruppe for lærerreformen. Tildelingen utgjør 2,2 mill. Ytterligere øremerkede midler over kap. 281 er 0,6 mill til EAIR-konferansen 2012 som er avholdt ved UiS samt 0,9 mill til veilederutdanning for studieåret Som ledd i SAK-samarbeidet er det tildelt midler med 1,0 mill til samarbeid om barnehagelærerutdanningen. Samarbeidende institusjoner er Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Høgskolen Stord-Haugesund. Det er foreløpig ikke tatt stilling til fordeling av midlene mellom institusjonene. I tabell 2 under vises hovedtall for den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) ved UiS pr : Tabell 2 Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV (tall i tusen) Regnskapstall UiS bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Endring i % Sum driftsinntekter ,7 % Sum driftskostnader inkl avskrivninger ,9 % Overhead-inntekter/prosjektresultat/interne avregninger ,9 % Overforbruk (-)/underforbruk (+) Den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten (BFV) viser en økning i totale inntekter på 6,7 % sammenlignet med 2. tertial På driftssiden viser driftskostnader inklusive avskrivninger en økning på 8,9 % fra 2. tertial Økningen refererer seg hovedsakelig til høyere lønnskostnader (10,4 %) sammenliknet med fjoråret. I tillegg til lønn utgjør husleie den vesentligste budsjettposten ved UiS. Bokført husleie pr 2. tertial 2012 er i samsvar med budsjett. Energikostnadene utgjør 9,4 mill og ligger dermed 2,1 mill under budsjett, og om lag 1,2 mill under fjorårets nivå. Energikostnadene for 2012 er budsjettert på grunnlag av antatt forbruk og erfaringstall. Som følge av at budsjettavvik/mindreforbruk på energi vurderes å være permanent for 2012, bes styret ta stilling til omdisponering av budsjettmidler med inntil 3,2 mill for investeringer i 6 stk «hybelcontainere» på campus i løpet av siste tertial. Investeringen omfatter en prøveordning med bygging av modulbaserte studentboliger og er også en del av et pågående utviklingsprosjekt i samarbeid med byggmiljøet ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Studenthyblene vil etter planen stå ferdige pr Side 20 4/10

21 1.3. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) Økt ekstern finansiering er en del av UiS sin strategi fram mot 2020 og også et av to vedtatte tverrgående satsingsområder for inneværende handlingsplanperiode. Både faglig og økonomisk er BOA-virksomheten av vesentlig betydning for gjennomføringen av UiS sine samlede aktiviteter, og da spesielt innenfor forskning. Betegnelsen Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) benyttes som en felles betegnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS, og inndeles i følgende tre underkategorier: Annen bevilgningsfinansiert virksomhet (ABFV) som betegner bevilgninger universitetet mottar fra andre offentlige virksomheter/departementer/statlige etater enn KD. Tilskudd/midler fra Norges forskningsråd (NFR). Eksternt finansiert virksomhet (EFV) som betegner inntekter universitetet mottar fra andre eksterne oppdragsgivere samt EU- midler. Samlet prosjektportefølje Den samlede prosjektporteføljen ved UiS omfatter pr totalt 380 aktive prosjekter med en foreløpig budsjettert inntekt for 2012 på i overkant av 169 mill. Dette er noe høyere enn i Det er så langt i år opprettet 103 nye prosjekter med en samlet kontraktsverdi på 175,9 mill og tilhørende budsjetterte inntekter for 2012 på 70,3 mill. Sammenlignet med fjoråret er dette en reduksjon i antall nye prosjekter på 8 og en økning i samlet kontraktsverdi på nye prosjekter med 65,4 mill. Det skyldes i hovedsak flere større prosjekter på HUM (bl.a. NFR-prosjekt på Institutt for kultur- og språkvitenskap «The language and geography of Middle English documentary texts») og prosjekter på Senter for leseforskning («Ungdomstrinnet» og «Nasjonale prøver i lesing 5. trinn») tildelt fra Utdanningsdirektoratet. Ved øvrige enheter er det kun små endringer. Pr er det avregnet et samlet netto prosjektoverskudd på 1,6 mill fra avsluttede bidragsprosjekter. Til sammenligning var det et overskudd på 0,5 mill på avsluttede bidragsprosjekter i Avsluttede oppdragsprosjekter pr viser et samlet foreløpig netto prosjektoverskudd på 0,4 mill som er avregnet mot virksomhetskapitalen. På samme tidspunkt i 2011 viste avsluttede oppdragsprosjekter et netto prosjektoverskudd på 0,2 mill. Eksterne inntekter, egenandeler og indirekte kostnader (overhead) Regnskapet pr viser eksterne prosjektinntekter på 111,3 mill (118,1 mill i 2011). I tillegg er den eksternfinansierte virksomheten tilført 16,4 mill i finansiering i form av egenandeler (9,8 mill i 2011). Tilføring av egenandeler skal skje ut fra en faglig vurdering og synliggjør UiS sitt bidrag/egenfinansiering inn i prosjektene. Rene BOA-inntekter (dvs eksterne inntekter ekskl egenandeler) utgjør til sammen 17,9 % av KD-bevilgningen pr 2. tertial. Gjeldende UiS-strategi har som målsetting at ekstern finansiering skal bringes opp til et nivå tilsvarende 30 % av statlig bevilgning innen Ovennevnte synliggjør en fortsatt betydelig utfordring med hensyn til å bringe den eksterne finansieringen ved UiS opp på tilstrekkelig nivå. Til tross for økte bevilgninger og positive inntektsprognoser når det gjelder statsbevilgningen, vil universitetsdirektøren igjen understreke nødvendigheten av eksterne finansieringskilder med tanke på fortsatt utvikling av UiS som universitet. Behovet for økt ekstern finansiering vil være en del av den pågående prosessen rundt revidering av institusjonens strategi. Tabell 3 under viser inntekter og generert overhead fra BOA-virksomheten pr pr budsjettenhet: Tabell 3 BOA inntekter og indirekte kostnader (overhead) pr budsjettenhet (tall i tusen) Pr Pr Side 21 5/10

22 BOA pr budsjettenhet Eksterne inntekter Tilførte egenandeler Genererte indirekte kostnader Eksterne inntekter Tilførte egenandeler Genererte indirekte kostnader HUM - fakultetet SV fakultetet TN - fakultetet AM Universitetsbiblioteket Fres Ledelse og stab, FoU, NettOp UiS Pluss Sum inntekter og overhead BOA Inntekter fra den eksterne prosjektvirksomheten (eksterne inntekter og tilførte egenandeler) ved UiS ligger samlet sett noe lavere enn sammenliknet med 2. tertial Det er pr avregnet 25,2 mill i indirekte kostnader (tilbakeført overhead) fra den eksterne prosjektvirksomheten. Dette er 1,5 mill høyere enn i 2011, og representerer midler som i det alt vesentlige føres tilbake til fakulteter, institutter og sentre. 2 SENTRALE OMRÅDER - VIRKSOMHETSOPPFØLGING UiS har over noe tid arbeidet med å utvikle og få på plass gode interne systemer og prosesser for å sikre en god økonomi- og virksomhetsstyring ved institusjonen. Den interne omstillingsplanen (Balansert omstilling for utvikling - Bofu) med tilhørende tiltak er sentral i denne sammenheng. I den fortløpende økonomi- og virksomhetsstyringen ved UiS, er det lagt vekt på å følge opp områder som er viktige med tanke på å sikre en framtidig økonomisk robusthet og fortsatt positiv utvikling av UiS sine kjerneområder. I tilknytning til behandlingen av regnskapet pr 31.08, orienteres styret om utviklingen innen årsverk, lønnskostnader og investeringer. Antall årsverk og årsverksutvikling Personalrapporter viser at UiS hadde 1.091,1 årsverk pr august Dette er 59,7 årsverk over nivået ved 2. tertial i fjor, og 25,3 årsverk høyere enn ved DBH-rapporteringen pr oktober 2011 (1 065,8 årsverk). Videre utvikling i september viser en nedgang på 10 årsverk sammenlignet med status pr august måned. Bakgrunnen for igangsetting av den interne Bofu-planen, var at UiS i årene hadde en for høy aktivitets- og lønnskostnadsvekst. I forhold til målsettingene i Bofu, har årsverksutviklingen blitt målt ved å se gjennomsnittlig årsverksforbruk BFV 2009 opp mot gjennomsnittet de siste tolv månedene. Pr august 2012 ligger gjennomsnittlig antall årsverk (inkl rekrutteringsstillinger) 52,2 årsverk over gjennomsnittet i 2009 (og 39,5 årsverk over gjennomsnittet i 2011). Omstillingsprosessen som UiS har vært gjennom fra 2009, innebærer et betydelig fokus på utviklingen i antall årsverk. Etter en periode med nedgang/stabiliserende tendens når det gjelder antall årsverk, registreres fra siste tertial 2011 og i 2012 igjen en tydelig stigende trend. Økningen innenfor årsverk, og dermed lønnskostnader og lønnsandeler, ligger over det som tilpasning til aktivitetsøkninger de siste årene (utvidelse av studietilbudet, nye grunnskolelærerutdanninger, økt satsing på forskning og forskerutdanning, internasjonalisering mv) skulle tilsi. Årsverksøkningen ligger høyere enn det som ble forutsatt i sist framlagte økonomiske prognoser (april 2012), og vil måtte reflekteres i oppdaterte prognoser som legges fram for styret i november. Utviklingen synes videre å vise en forsering i forhold til fastsatte bemanningsplaner for , og gir grunn til å stille spørsmål ved om planene benyttes som forutsatt. Hensikten med innføring av bemanningsplaner var å gi enhetene et nødvendig og tilstrekkelig grunnlag for å kunne gjøre strategisk riktige vurderinger og beslutninger med tanke på ansettelser/-rekruttering, omstilling, kompetanseutvikling osv. Universitetsdirektøren viser til at det ved intern fordeling av nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett 2012, ble understreket spesielt at tildelingen ikke ga grunnlag for å foreta nye faste tilsettinger utover det som er fastsatt i bemanningsplaner og eventuelle opptrappingsplaner. Side 22 6/10

23 Utviklingen i antall årsverk har vært tema i møter med fakulteter, Arkeologisk museum og Felles ressurssenter i tilknytning til regnskapsrapporteringen ved 2. tertial. Bakgrunnen for årsverksøkningene er noe ulik, men fortsatt ekspansjon innenfor aktiviteter (nye studieplasser, nye satsinger mv), kompetanseheving i faglig stab, «overlapping» av stillinger ifm med naturlig avgang i den faglige staben, er noen av årsakene som nevnes. I likhet med 1. tertial vil universitetsdirektøren hevde at enhetene ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg konsekvensene av en fortsatt betydelig økning i antall årsverk. Den økonomiske effekten av en årsverksutvikling utover det planlagte er allerede tydelig ved noen enheter, herunder ved enkeltinstitutter. Etter universitetsdirektørens oppfatning er det grunn til å anta at de økonomiske konsekvensene ved enkeltenheter kan bli store med mindre man nå går inn i problemstillingene og gjør konkrete grep for å gjenopprette og forbedre balansen mellom ressurser og aktivitet. Universitetsdirektøren vil ha en tett oppfølging av antall årsverk fram mot årsskiftet og vil fortløpende vurdere nødvendige innstrammingstiltak dersom utviklingen fortsetter. Lønnskostnader og lønnsandel Lønnskostnader inkl. sosiale utgifter beløper seg samlet til 486,6 mill pr 2. tertial. Dette innebærer en nominell økning på i overkant av 40 mill eller 9,0 % sammenlignet med 2. tertial Lønnskostnadsveksten må igjen betegnes som betydelig etter at veksten over noe tid har vist en stabiliserende tendens på mellom 3-4 %. En fortsatt økning i antall årsverk bidrar i vesentlig grad til den konstaterte lønnskostnadsveksten ved UiS pr 2. tertial. I tillegg vil universitetsdirektøren poengtere ytterligere momenter med innvirkning på den totale lønnskostnaden: Årets lønnsoppgjør i staten hadde en totalramme på 4,07 %, der effekten av hovedoppgjøret pr 1. mai og justeringstiltak pr 1. juli påvirker lønnskostnadene ved UiS pr Effekten av andel til lokale lønnsforhandlinger (1,1 %) vil først slå inn økonomisk fra oktober Årets lønnsoppgjør ligger for øvrig innenfor de rammer UiS la til grunn i sine budsjetter for Reallønnsveksten (pr årsverk) ved UiS ligger over det som tidligere er antatt i økonomiske prognoser for og høyere enn det staten kompenserer for gjennom årlige bevilgninger. Den konstaterte lønnsveksten reflekterer bl.a virkningen av betydelig intern kompetanseheving, nyansettelser i 2011 og 2012, effekten av sentrale og lokale lønnsoppgjør samt særskilte lønnsforhandlinger (individuelle forhandlinger). Årets statlige lønnsoppgjør er det betydeligste på flere år og vil når lokale forhandlinger er gjennomført bidra til en reell lønnsvekst. Det er antatt at effekten av særskilte forhandlinger i 2012 isolert sett vil være noe mindre enn i UiS har en reell utfordring i å rekruttere kvalifisert arbeidskraft i en region som er i fortsatt økonomisk vekst og der lønningene i stor grad er påvirket av lønnsnivået i oljenæringen. Behovet for nyrekruttering grunnet aldersavgang i faglig stab er økende, og det konstateres at ansettelser i denne forbindelse gjennomgående skjer i et høyere lønnsnivå enn stillingen som erstattes. Enhetene må i denne sammenheng i større grad tilpasse doktorgrads-områdene i tråd med fagområder som har et framtidig behov for nyrekruttering. Utover effekten av ovennevnte forhold, er lønnskostnadene pr 2. tertial påvirket av en økning i arbeidsgivers andel av pensjonsordningen på 0,9 % fra Videre bidrar en nedgang i refusjon av syke- og foreldrepenger på 8,3 % fra 2. tertial 2011 til 2. tertial 2012 også til økte lønnskostnader totalt sett. Konsekvensen av økte lønnskostnader og en høy (og økende) lønnsandel er understreket i oppfølgingsmøter ved 2. tertial med fakultetene og AM, og er spesielt gjeldende for flere enkeltinstitutter/avdelinger. Effekten av økte lønnskostnader og økte lønnsandeler er også omtalt for styret ved flere anledninger, senest ved sak om foreløpig fordeling av statlig finansiering 2013 (jf US 50/12). Det er vanskelig å konkludere endelig på årsakene til den kraftige veksten i årsverk og lønnskostnader. Basert på tilbakemeldingene fra enhetene er det imidlertid grunn til å anta at noe av veksten kan tillegges en forsert oppbemanning ift det bemanningsplanene legger til grunn, basert på den økte utdanningsaktiviteten som vil finne sted ved UiS fram mot Imidlertid sitter universitetsdirektøren også med inntrykk av at det i for stor grad skjer en innfasing av den økte aktiviteten uten tilstrekkelig sammenheng med bemanningsplaner og vurdering av ressursbruk og muligheter for omprioritering. Det uttrykkes bekymring for at dette vil gi utilsiktede økonomiske konsekvenser på noe sikt. Side 23 7/10

24 Universitetsdirektøren er klar på at det må legges større vekt på virksomhetsplanleggingen ved enhetene, samt at samsvaret mellom planer og selve gjennomføringen av beslutninger/tiltak bedres. Det understrekes at dette vil være både et ledelsesspørsmål og et ledelsesansvar på den enkelte enhet. Videre vil universitetsdirektøren på nytt understreke enhetenes ansvar i forhold til gitte langsiktige rammer/mål for lønnsandel. Det registreres for tiden en stigende lønnsandel samlet sett for UiS. Universitetsdirektøren vil sørge for en tett oppfølging av planer/beslutninger om økt bemanning samt budsjettering av årsverk og lønn for 2013, med tanke på å redusere andelen av totalbudsjettet som medgår til lønn. Det forventes redegjørelse fra enhetene i tilknytning til budsjetteringen for Investeringer UiS har over noe tid opparbeidet seg et betydelig investeringsetterslep, en situasjon som i vesentlig grad har vært forårsaket av et for lavt økonomisk handlingsrom (dvs lite midler til investeringer og drift). Ved fordeling av statsbevilgningen for 2012, ble enhetene bedt om å avsette noe midler til investeringer på inneværende års budsjett utover øremerkede budsjettmidler på 3,9 mill til IKT. Dette er fulgt opp av enhetene i større grad enn ved tidligere budsjetteringer, og fagenhetene og Felles ressurssenter har til sammen budsjettert med investeringer i 2012 på 19,6 mill. En betydelig andel av investeringene er budsjettmessig lagt til 2. og 3. tertial. I likhet med 1. tertial uttrykkes en viss bekymring for at planlagte investeringer reduseres på bekostning av økte årsverk og lønnskostnadsvekst ved enkelte av fagenhetene. Samtidig er det også grunn til å stille spørsmål ved institusjonens faktiske gjennomføringsevne i forhold til planlagte investeringer. Selv om det fortløpende eksisterer og synliggjøres et betydelig investeringsbehov, så er det ennå en utfordring å gjennomføre anskaffelser/-investeringer som planlagt. I denne sammenheng vil det etter universitetsdirektørens oppfatning være viktig å se nærmere på håndteringen av selve anskaffelsesprosessen, herunder planlegging, kompetanse, oppfølging og ansvar. Det vurderes å være fortsatt behov for økning av det samlede investeringsnivået ved UiS. Dette er det i noen grad tatt høyde for i forslag til foreløpig fordeling av statsbevilgningen for 2013, hvor det er satt av midler til investeringer i vitenskapelig utstyr og infrastruktur med 5,9 mill med tillegg av videreføring av investeringsmidler IKT på 3,9 mill. I diagrammet nedenfor vises den nominelle utviklingen i lønns- og driftskostnader samt investeringer i perioden for fagenhetene. Diagrammet synliggjør ulikheter enhetene imellom, men understreker likevel trendene i den økonomiske utviklingen for UiS over de siste årene. Aktivitetsøkninger og parallelle midler har i det alt vesentlige blitt bundet opp i årsverk og lønn, og handlingsrommet (andel til drift og investeringer) som Bofu-prosessen hadde et klart fokus på, er ikke blitt bedret. Dette vil etter universitetsdirektørens mening gi UiS utfordringer i forhold til å bringe institusjonen videre i samsvar med strategi og strategisk prioriterte områder. Side 24 8/10

25 3 RESULTAT OG ÅRSPROGNOSE BFV OPPSUMMERING Regnskap og resultater Delårsregnskapet pr viser et driftsmessig mindreforbruk på 17,7 mill, herav er 15,9 mill relatert til den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Resultatet gjenspeiles i økte avsetninger av ubenyttede midler, hovedsakelig knyttet opp mot produksjonsutjevningsmidler og forsinket/utsatt aktivitet. På inntektssiden kan økte driftsinntekter henføres til økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. På kostnadssiden viser både lønn og andre driftskostnader en nominell økning, med en økning på 9,0 % innenfor lønnskostnadene isolert sett. Lønnsandelen av totalbudsjettet er økende. Eksterne inntekter er lavere enn i 2011, og utgjør prosentvis 17,9 % av KD-bevilgningen ved 2. tertial. Innenfor investeringer registreres et fortsatt etterslep og utfordringer i forhold til gjennomføringen av planlagte og budsjetterte anskaffelser. En fortsatt økning i antall årsverk ved institusjonen og parallelt en fortsatt høy lønnsandel, gir etter universitetsdirektørens oppfatning grunn til bekymring med tanke på de langsiktige økonomiske konsekvensene. Tidligere framlagte 3-årige prognoser ( ) har vist at utviklingen i antall årsverk og lønn sammen med framtidige økte kostnader til bygg, vil gi strammere finansieringsrammer for enhetene og en forverring av driftsmarginen/handlingsrommet. Enhetene tilkjennegir selv utfordringer i tiden framover og fortsatt behov for omstilling. Universitetsdirektøren understreker nødvendigheten av fortsatt fokus på dimensjonering av aktivitetene, vurdering av ressursbruk og mulighetene for omprioritering. Herunder er det behov for å arbeide videre med utviklingen av gode interne systemer og prosesser for å sikre en gjennomgående god økonomi- og virksomhetsstyring ved UiS. Det understrekes at dette stiller store krav til styring og ledelse ved enhetene. Årsprognose BFV Universitetsdirektøren vurderte ved 1. tertial en foreløpig årsprognose BFV til et mindreforbruk på anslagsvis mill. Gitt utviklingen av UiS sine samlede aktiviteter pr 2. tertial, vil det være nødvendig å justere prognosen. Basert på regnskapet og under gitte forutsetninger, kan det pr 2. tertial estimeres en samlet årsprognose på mill i mindreforbruk på den bevilgningsfinansierte virksomheten. Prognoseanslaget er i vesentlig grad knyttet opp til avsetningen av framtidige produksjonsutjevningsmidler (12,6 mill) og årsresultatet ved fagenhetene. I forhold til prognoseanslaget vurderes det å være knyttet risiko til videre utvikling av årsverk og lønnskostnader, resultatviklingen ved et par av fagenhetene, framdriften i planlagte investeringer samt nivået på den eksterne virksomheten. Enhetsvise anslag over årsprognose 2012 inngår som del av vedlegg 3 til saken. Det anslåtte mindreforbruket for 2012 vil representere en fortsatt økning av ubenyttede midler ved UiS. Totale ubenyttede midler BFV utgjør 89,2 mill pr hovedsakelig knyttet til produksjonsutjevningsmidler, resultater fagenheter, ubenyttede stipendiatmidler og bygginvesteringer. Styret vil, som ledd i behandlingen av foreløpig årsregnskap 2012, bli forelagt forslag til omdisponeringer og økt satsning innenfor strategiske områder. Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin tilslutning til godkjent og rapportert delårsregnskap pr for Universitetet i Stavanger 2. Styret tar årsprognose BFV 2012 til orientering 3. Styret godkjenner framlagt forslag om omdisponering av budsjettmidler med inntil 3,2 mill fra energi til investering i «hybelcontainere» (studenthybler) på campus Stavanger, Side 25 9/10

26 John B. Møst Universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi-og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Katrine Thorsen Ellen Heiland Netland Seniorkonsulent Controller vedlegg: 1. Resultatregnskap og balanse pr Ledelseskommentarer 3. Redegjørelser og årsprognose fra enhetene utrykt vedlegg: Interne regnskapsrapporter pr Side 26 10/10

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Side 33

34 Side 34

35 Side 35

36 Side 36

37 Side 37

38 Side 38

39 Side 39

40 Side 40

41 Side 41

42 Side 42

43 Side 43

44 Side 44

45 Side 45

46 Side 46

47 Side 47

48 Side 48

49 Side 49

50 Side 50

51 Side 51

52 Side 52

53 Side 53

54 Side 54

55 Side 55

56 Side 56

57 Side 57

58 Side 58

59 Side 59

60 Side 60

61 Side 61

62 Side 62

63 Side 63

64 Side 64

65 Side 65

66 Universitetet i Stavanger Styret US 76/12 Orientering om studentopptaket 2012/2013 ephortesak: 2012/3183 Saksansvarlig: Rolf L. Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Rolf L. Ringdahl, ressursdirektør Saken gjelder: Dette er en orientering om studentopptaket som ble gjennomført sommeren Denne saken har fokus på i hvilken grad de tilgjengelige opptaksplassene på Universitetet i Stavanger er fylt opp i årets opptak. Bakgrunn Det er i høst 3654 studenter som har registrert seg til 3267 opptaksplasser, noe som gir et overopptak på 11,8 % (7,3 % i 2011). Styret har i styresak US 74/08 og US 100/09 blitt presentert et mål om 15 % overopptak for å ta høyde for normalt frafall gjennom studieåret. I årets opptak har vi et overopptak på nærmere 22 % på grunnstudiene våre, men har totalt sett ikke klart å fylle opp opptaksplassene på toårige masterstudier og videreutdanninger. Universitetet opplevde i år en solid oppgang i antall primærsøker til grunnstudier i forhold til i 2011, og UiS beholdt sin markedsandel på omtrent samme nivå som i Vurdering Universitetsdirektøren mener årets opptak til grunnstudier ser bra ut med tanke på gode søkertall til hoveddelen av grunnstudiene våre, men at vi dessverre har alt for få kvalifiserte søkere til å kunne fylle opp svært mange av våre masterstudier og videreutdanninger. Det er mange studieprogrammer med færre studenter enn måltallet, og det er store variasjoner mellom de tre fakultetene. Det er grunn til å følge nøye med på utviklingen av søkertall og vurdere dette i forhold til universitetets studieprogramportefølje og opptaksrammene som blir vedtatt. Det er derfor viktig at UiS utnytter potensialet i søkermassen i størst mulig grad ved å ha et studietilbud som samsvarer med søkernes ønsker og den kompetansen norsk arbeidsliv trenger. Universitetet bør også fortsette med ressursoptimaliserende tiltak knyttet til studieprogrammer med dårlig søkning og vurdere nullopptak på særlig dårlig søkte studier. Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 66 1/4

67 US 76/12 Orientering om studentopptaket 2012/2013 Bakgrunn Søkertallene til Universitetet i Stavanger er grunnlag for opptaket til studieprogrammene og grunnlaget for hvor mange studenter det er på UiS. Søkertallene har derfor stor betydning for hvor mye studentaktivitet vi kan ha de kommende årene. Universitetet i Stavanger har siden 2001 hatt relativt stabile markedsandeler av den totale søkermassen (til grunnstudier) i landet, mellom 4,5 og 5,0 % fram til I 2010 opplevde UiS en nedgang og hadde en markedsandel på 4,18 %. Derfor var det svært positivt at vi i 2011 opplevde å få flere søkere til UiS og en markedsandel på 4,35 %. I 2012 har den positive trenden fortsatt med en solid økning i antall primærsøkere og en stabil markedsandel (opp med 0,02 % til 4,37 % i 2012). Oversikten presentert i vedlegg 1 viser tall over opptaket for høsten Vedlegg 2, 3 og 4 viser tall fra opptaket for høsten 2011, høsten 2010 og høsten Høsten 2012 er det 3654 studenter som har startet på nytt studium. Vi har opptaksplasser og det betyr et overopptak av opptaksplassene på 387, ca 11,8 %. Overopptaket er ønskelig for å veie opp for det betydelige frafallet som skjer det første studieåret. Da Universitetet i Stavanger har et gjennomsnittlig frafall 1.året på rundt 20 % (tall fra 2009, vedlegg 4), er ikke dette nok. Det er imidlertid store forskjeller både i overopptaket og i frafall mellom de enkelte studieprogrammene. I tillegg er det også betydelige forskjeller mellom grad av overopptak til grunnstudier via Samordna opptak og til masterstudier, videreutdanninger og andre studieprogrammer som har opptak via lokale opptak. Det er også store forskjeller fakultetene i mellom 2. Kommentarer grunnutdanningene Til grunnstudiene er det i år 2474 studenter som har registrert seg til 2029 opptaksplasser. Dette gir et overopptak på 21,9 %. Dette er et solid overopptak sammenlignet med tidligere år (18,7 % i 2011, ca 14 % i 2010, ca 11 % i 2009). På grunn av høyere søkertall har det i år vært lettere å fylle opptaksplassene enn i fjor. Vi har likevel noen studieprogram vi sliter med å få nok studenter til, og vi har andre studieprogram hvor vi har et veldig høyt overopptak. Det er også store forskjeller mellom fakultetene. Til de aller fleste studieprogrammene er det sendt ut veldig mange flere tilbud enn det er opptaksplasser. Enkelte studieprogram har ikke nok søkere til at det er mulig å overbooke. Flere studieprogram med ledige plasser har vært annonsert på restetorget i kortere eller lengre tid. Dette gjelder: Begge grunnskolelærerutdanningene, årsstudiene i drama, religion, nordisk, og matematikk, bachelorstudiene i førskolelærerutdanning, historie, engelsk språk og litteratur, nordisk språk og litteratur, hotelledelse, data, kjemi og miljø, matematikk og fysikk og biologisk kjemi. Det som er positivt, er at det i årets opptak var lettere å fylle opp ledige studieplasser via restetorget. Likevel har vi studieprogram som ikke har nok studenter i forhold til opptaksrammen; der i blant grunnskolelærerutdanningene og hotelledelse. Det humanistiske fakultetet har også i år hatt mange av sine studieprogram annonsert på restetorget. Noen av studieprogrammene fylles hovedsakelig opp av restetorgssøkere. Imidlertid kan det se ut til at søkere tatt opp via restetorget ofte bidrar med å gi en høy frafallsprosent på disse studieprogrammene (tall fra 2009, vedlegg 4). Fakultetet har omtrent samme opptaksramme som i fjor, men færre registrerte studenter. Overopptaket i år ble på 11,9%, mens vi i fjor hadde et overopptak på 27,1 %. Med tanke på det store frafallet humanistisk fakultet opplever på en del av sine studieprogram, burde fakultetet hatt et langt høyere overopptak. Det er bekymringsfullt at det er vanskelig å rekruttere nok kvalifiserte studenter til lærerutdanningene ved fakultetet. Ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet er det god søkning til de fleste studier, og det er lett å fylle opptaksplassene. Overopptaket i år er på 17 %. Overopptaket er ca 7 % høyere enn i Fakultetet hadde kun bachelorstudiet i hotelledelse på restetorget i årets opptak. Det teknisk naturvitenskapelige fakultetet har 679 registrerte studenter til 470 opptaksplasser og har et overopptak på hele 44,5 %. Dette er en del høyere enn det burde være. I årets opptak har det vært utrolig lavt 1 Tallene på antall opptaksplasser i denne saken er alle hentet fra kolonnen «Opptaksplasser 2012 endret» fra den vedlagte tabellen. Her er de nye plassene fra Kunnskapsdepartementet tatt med. Studier som er trukket etter at opptaksrammen ble vedtatt står med 0 opptaksplasser. I år var det tre studieprogram det var planlagt opptak til, som ble trukket. Dette gjelder 60 opptaksplasser. 2 Totalt hadde Det humanistiske fakultetet 1150 registrerte studenter til 1159 opptaksplasser, dvs at 99,2 % av opptaksplassene er fylt opp. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet hadde 942 registrerte studenter til 768 opptaksplasser, som gir et overopptak på 22,7 % (forkurselevene er ikke tatt med). Det samfunnsvitenskapelige fakultet hadde 1562 registrerte studenter til 1340 studieplasser, som gir et overopptak på 16,6 %. Side 67 2/4

68 frafall mellom ja-svar og antall registrerte studenter på grunnstudier ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (91,5 % av de som takket ja til studieplass har registrert seg som studenter). I årets opptak derfor det vært vanskelig å treffe med overbookingen. Ser man på overopptaket totalt sett for fakultetet ser tallene greie ut, men det er fordi man har et underopptak på 2-årige masterstudier. Kommentarer til masterstudiene/videreutdanninger De lokale opptakene omfatter masterstudier, videreutdanninger og grunnstudier som ikke har opptak via Samordna opptak, blant annet grunnstudiene på institutt for musikk og dans. Fakultetene håndterer selv opptaket til studier som ikke kanaliseres gjennom Samordna opptak. Opptakskontoret har kun en koordinerende rolle. Lokale opptak har 1180 registrerte studenter til 1238 plasser, som betyr at opptaksrammene for i år (som i fjor) ikke er nådd (95,3 % av opptaksplassene er fylt). Søkertallene for masterstudier og videreutdanninger er relativt like sammenliknet med tallene for Både Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet og Det Humanistiske fakultetet har mange masterstudier/videreutdanninger der de er langt unna å fylle opp opptaksplassene 3. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har et overopptak på 15,3 % (21,9 % i 2011). Det humanistiske fakultet sliter i år med rekrutteringen til de fleste av sine masterstudier. Det er kun master i spesialpedagogikk og master i utøvende musikk som har nok registrerte studenter. Ved institutt for musikk og dans viser også tallene at det fortsatt er vanskelig å fylle opptaksplassene til de fleste studiene. 86,6 % av opptaksplassene via lokale opptak ved Det humanistiske fakultetet er fylt med registrerte studenter. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har i årets opptak hatt problemer med å fylle opptaksplassene til sine toårige masterstudier. Fakultetet har en liten økning i antall registrerte studenter sammenliknet med i fjor, men fortsatt er det altfor få. I år ble 88,3 % av opptaksplassene fylt opp, mens man i 2011 bare klarte å fylle opp 72,5 % av opptaksplassene. Som i 2011 har man heller ikke fått nok studenter via det internasjonale opptaket til masterstudiene på dette fakultetet, til tross for at man har gode søkertall og mange kvalifiserte søkere (91,6 % av plassene er fylt). Via dette opptaket kan man ikke supplere fra ventelister ved studiestart 4, så selv om det er vanskelig å treffe med overbookingen for dette opptaket, er det ekstra viktig å overbooke nok allerede ved utsending av tilbud om studieplass. Vurdering Noe av det positive i årets opptak har vært at det totalt sett er en økning i antall søkere til Universitetet i Stavanger. UiS har også beholdt sin andel av primærsøkerne til grunnstudier via Samordna opptak på samme nivå som i 2011 (i 2011 hadde vi en økning sammenliknet med tall fra 2010). Antall studenter som har registrert seg på grunnstudiene er også solid og overopptaket (via Samordna opptak) er på 21,9 %. Dessverre er det veldig stor variasjon mellom fakultetene og også mellom de enkelte studieprogrammene. I år har vi fått for høyt overopptak på en del studieprogram, og vi har en del vi ikke klarer å fylle opp på grunn av for få kvalifiserte søkere. Ser vi på opptaket på de enkelte fakultetene så sliter dessverre både Det humanistiske fakultetet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet med å fylle opptaksplassene på sine videreutdanninger og toårige masterstudier. Det humanistiske fakultet sliter også med å fylle opp opptaksplassene på de aller fleste grunnstudiene sine. Det er grunn til å følge nøye med på utviklingen av søkertall og vurdere dette i forhold til universitetets studieprogramportefølje og opptaksrammene som blir vedtatt. Det er derfor viktig at UiS utnytter potensialet i søkermassen i størst mulig grad ved å ha et studietilbud som samsvarer med søkernes ønsker og den kompetansen norsk arbeidsliv trenger. Universitetet bør også fortsette med ressursoptimaliserende tiltak knyttet til studieprogrammer med dårlig søkning (mindre enn 1,5 primærsøker per studieplass) og vurdere nullopptak på særlig dårlig søkte studier. Når fakultetene ser seg nødt til å trekke studier fra opptaket etter at det er vedtatt 3 I opptakssammenheng operer vi med opptaksplasser, som er tall på hvor mange studieplasser som er satt av til eksternt opptak. Noen masterstudier og videreutdanninger har flere studieplasser enn de opptaksplassene som utlyses via opptaket. Disse studieplassene fylles opp av studenter via andre program de er tatt opp på. Et eksempel på dette er at de to-årige masterstudiene ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultetet har fjerde -års-studenter tatt opp på 5-årige masterløp som skal gå sammen med de studentene som tas opp via opptaket til 2-årige masterstudier. For denne typen studier vil man altså ha flere aktive studenter på studiekullet enn de som er tatt opp og registrerte via opptaket til 2-årig masterstudier. Også på Det humanistiske fakultetet er det en del interne studieplasser og studenter som ikke blir synliggjort via opptakstallene. 4 Via det internasjonale opptaket kan man ikke sende ut nye tilbud ved semesterstart, blant annet fordi de fleste innreisende studentene trenger visum og saksbehandlingstida hos UDI tar opp i mot 3 måneder. Side 68 3/4

69 opptak til studiene, er det viktig at det vurderes om det kan være hensiktsmessig å omdisponere disse studieplassene til andre studieprogrammer i gjeldende opptaksår. For å være trygg på at opptaksrammene holdes gjennom året, bør universitetet fortsatt satse på et overopptak ved studiestart på ca 15 %, der det er grunnlag for det, slik at man tar høyde for normalt frafall gjennom studieåret. For å få til dette viser erfaringer fra tidligere opptak og fra årets opptak at man må ha en solid overbooking i hovedopptakene og at man eventuelt etterfyller studieprogrammer på basis av antall ja-svar. Det er vanskelig å rekruttere studenter fra ventelister og gjennom restetorg i etterkant av studiestart. Når det gjelder opptak til grunnstudier på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet bør vi likevel være litt mer forsiktige i overbookingen i hovedopptaket i 2013 med tanke på hvor mye ja-svar og registrerte studenter vi fikk i I forkant av opptaket i 2013 bør det lages ny og oppdatert statistikk over hvor mange studenter som faller fra i løpet av studiene ved det enkelte fakultet, slik at vi kan se på om det kanskje kan være grunnlag for å ha forskjellige overordnede mål for opptaksprosessen, herunder mål for overopptaket for hvert av de tre fakultetene. Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Rolf L. Ringdahl ressursdirektør Saksbehandler: rådgiver Lene Hettervik Side 69 4/4

70 Søkerstatistikk Alle studier Oppdatert STUDIEPROGRAM: Opptaks- Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Vente- Registrert plasser plasser totalt 1.prio liste 14.sep Vedt. okt.2011 Endret HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i religion, kultur og globalisering 40 0 *Bachelor i historie *Bachelor i engelsk språk og litteratur *Bachelor i nordisk språk og litteratur Bachelor i kroppsøving/idrett Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag *Grunnskolelærerutdanning *Grunnskolelærerutdanning 5.-10, matematikk *Grunnskolelærerutdanning 5.-10, norsk Bachelor i førskolelærerutdanning *Bachelor førskole, deltid Bachelor i utøvende musikk Bachelor i dans Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) Årsstudium engelsk Årsstudium historie *Årsstudium nordisk *Årsstudium religionsstudier Årsstudium kroppsøving/idrett *Årsstudium i drama Årsstudium i kunst og håndtverk 0 0 NOMSA, Norsk språk og kultur for fremmedsprå *PPU heltid *PPU deltid PPU musikk og dans Master i spesialpedagogikk, heltid Master i spesialpedagogikk, deltid Master i utøvende musikk *Master i matematikkdidaktikk, heltid Master i matematikkdidaktikk, deltid -trukket *Master i barnehagevitensk., deltid *Master i lesevitenskap, heltid *Master i lesevitenskap, deltid *Master i Literacy Studies, heltid Master i Literacy Studies, deltid Master in Literacy Studies, internasjonalt opptak *Master i historiedidaktikk, heltid Master i historiedidaktikk, deltid Europeen Master in Migration and International R *Historie fordypn (30sp over et år) *Engelsk fordypn (30sp over et år) *Nordisk fordypn (30sp over et år) Religionsstudier fordypn (30sp over et år) 0 0 Småbarnsped, veksler med barnehageped Barnehageped., nettbasert 0 0 Musikkproduksjon/opptaksteknikk Videreutdanning i utøvende musikk Videreutdanning i dans 0 0

71 Div. musikkteoretiske 1-årige studier ved IMD Postgraduate Diploma, Music Performance Sum: STUDIEPROGRAM: Opptaks- Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Vente- Registrert plasser plasser totalt 1.prio liste 14.sep Vedt. okt.2011 Endret SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET *Bachelor i sykepleie, deltid 4 år Bachelor i sykepleie Bachelor i barnevern Bachelor i sosialt arbeid *Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjon Økonomi- og administrasjon, 5-årig masterløp Bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon Bachelor i journalistikk Bachelor i rettsvitenskap Bachelor i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Årsstudium i sosiologi Masterstudium i endringsledelse *Master in International Hotel and Tourism Leade Master in International Hotel and Tourism Leade Master i samfunnssikkerhet Master i økonomi og administrasjon: Master i helsevitenskap: Master i helsevitenskap, psykisk helsearbeid *Master i helsevitenskap,aldring og eldreomsorg Master i helsevitenskap, rusproblematikk 0 0 *Master i helsevitenskap, selvvalgt fordypning *Master i sosialtfag Master i kunst- og kulturvitenskap, trukket 10 0 *Tverrfaglig veiledning Kreftsykepleie Anestesisykepleie 0 0 Intensivsykepleie 0 0 Operasjonssykepleie 0 0 Barnesykepleie 0 0 Helsesøster 0 0 Ledelse og administrasjon 0 0 Akuttmottak og prehospitale tjenester 0 0 Sum: STUDIEPROGRAM: Opptaks- Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Vente- Registrert

72 plasser plasser totalt 1.prio liste 14.sep Vedt. okt.2011 Endret TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Forkurs for ingeniørutdanning NB!frist 1.mai Master i teknologi (300 sp): Industriell økonomi Informasjonsteknologi Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Byutvikling og urban design Konstruksjoner og materialer Bachelor i ingeniørfag: Bygg *Data Elektro *Kjemi Maskin Petroleumsteknologi Petroleumsgeologi Realfagsstudier *Bachelor i biologisk kjemi *Bachelor i matematikk og fysikk *Matematikk, årsstudium Master i teknologi(120 sp): Industriell økonomi Samfunnssikkerhet Computer Science Computer Science int.opptak Automatisering og signalbehandling Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjo Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek Environmental technology Environmental technology int. opptak Subsea Technology Industrial Asset Management Offshore technology, internasjonalt opptak Petroleum Engineering Petroleum Engineering int.opptak Risikostyring Byutvikling og urban design Petroleum Geosciens Engeneering Petroleum Geosciens Engeneering int opptak Bærekraftig energiteknologi 0 0 Well Enineering Well Enineering, int. opptak Master i realfag (120 sp) Biological Chemistry Biological Chemistry int.opptak

73 Sum: Sum UiS, totalt: Merknader: Forkurs er ikke med i sum opptak og opptaksplasser. Studier/emner mindre enn 60 sp er ikke med i sum opptak og opptaksplasser Opptak til 2.året i idrett, personalledelse og kunst-og kulturvitenskap er ikke med i statistikken Grunnstudier via samordna opptak Bachelorstudier på deltid Opptak til institutt for musikk og dans Internasjonalt opptak Eksternt opptak opptaket gjøres ikke ved UiS, så det er litt usikkerhet rundt tallene Master og videreutdanninger på Det Humanistisk fakultet Lokalt opptak -skjema direkte til fakultetet Master og videreutdanninger på Det samfunnsvitenskapelige fakultet Forkurs for ingeniører Masterstudier i teknologi og realfag *Studier som er/har vært på restetorg NB!! Rubrikken Møtt er erstattet med Registrert. Registrerte studenter er antall studenter som har både godkjent utdanningsplan og betalt semesteravgift. Fristen for registreringen er 1/9. I kolonnen "Opptaksplasser 2012 Endret" er de nye plassene fra Kunnskapsdepartementet tatt med. Studier som er trukket etter at opptaksrammen ble vedtatt står med 0 opptaksplasser. I år var det tre studieprogram det var planlagt opptak til, som ble trukket. Dette gjelder 60 opptaksplasser.

74 Søkerstatistikk Alle studier Oppdatert Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Venteliste Møtt plasser totalt 1.prio 2011 HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i religionsstudier 0 Bachelor i historie Bachelor i engelsk språk og litteratu Bachelor i nordisk språk og litteratur Bachelor i kroppsøving/idrett Adjunkt- og lektorprogram i humanis Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Bachelor i førskolelærerutdanning Bachelor førskole, deltid Bachelor i utøvende musikk Bachelor i dans Årsstudium i utøvende musikk (grun Årsstudium engelsk Årsstudium historie Årsstudium nordisk Årsstudium religionsstudier Årsstudium kroppsøving/idrett Årsstudium i drama Årsstudium i kunst og håndtverk Årsstudium i samfunnsfag 0 Engelsk årsstudium med didaktikk 0 NOMSA, Norsk språk og kultur for fr PPU heltid PPU deltid PPU musikk og dans Master i spesialpedagogikk Master i spesialpedagogikk, deltid Master i utøvende musikk Master i matematikkdidaktikk Master i matematikkdidaktikk, deltid Master i barnehagevitensk., deltid 0 Master i lesevitenskap Master i Literacy Studies Literacy Studies, internasjonalt oppt Master i historiedidaktikk Europeen Master in Migration and In 27 Historie fordypn (30sp over et år) Engelsk fordypn (30sp over et år) Nordisk fordypn (30sp over et år) Religionsstudier fordypn (30sp over Småbarnsped, veksler med barneha 0 Barnehageped., nettbasert Side 74

75 Musikkproduksjon/opptaksteknikk Videreutdanning i utøvende musikk Videreutdanning i dans 21 3 Postgraduate Diploma, Music Perfo Sum: STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Venteliste Møtt plasser totalt 1.prio 2011 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Bachelor i sykepleie, deltid 4 år Bachelor i rettsvitenskap Bachelor i barnevern Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i sykepleie Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjo Økonomi- og administrasjon, 5-årig Bachelor i fjernsyns- og multimediep Bachelor i journalistikk Bachelor i kunst- og kulturstudier, tr 30 Bachelor i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Årsstudium i kunsthistorie 0 Årsstudium i sosiologi Masterstudium i endringsledelse Masterstudium i intern. hotell- og rei International Hotel and Tourism Lea Master i samfunnssikkerhet Master i samfunnssikkerhet ved UiT 10 Master i økonomi og administrasjon Master i helsevitenskap: 50 Master i helsevitenskap, psykisk helsearbeid Master i helsevitenskap,aldring og e 0 Master i helsevitenskap, rusproblematikk Master i helsevitenskap, selvvalgt fordypning Master i sosialtfag Master i kunst- og kulturvitenskap Flerkulturell forståelse 0 Tverrfaglig veiledning 0 Kreftsykepleie 0 Anestesisykepleie 0 Intensivsykepleie 0 Operasjonssykepleie 0 Side 75

76 Barnesykepleie 0 Helsesøster Ledelse og administrasjon 0 Akuttmottak og prehospitale tjeneste 20 Sum: STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Venteliste Møtt plasser totalt 1.prio 2011 TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Forkurs for ingeniørutdanning, frist Elektro y-veien 0 Master i teknologi (300 sp): Industriell økonomi Informasjonsteknologi Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Byutvikling og urban design Konstruksjoner og materialer Bachelor i ingeniørfag: Bygg Data Elektro Kjemi Maskin Petroleumsteknologi Teknisk realfag 0 Petroleumsgeologi Realfagsstudier Bachelor i biologisk kjemi Bachelor i matematikk 0 Bachelor i matematikk og fysikk Matematikk, årsstudium Tekniske årsstudier, påbygging Medisinsk teknikk 0 Byutvikling 0 Petroleumsteknologi 0 Sikkerhetsadministrasjon 0 Master i teknologi(120 sp): Industriell økonomi Side 76

77 Samfunnssikkerhet Computer Science Computer Science int.opptak Kybernetikk/signalbehandling Konstruksjoner og materialer, mask Konstruksjoner og materialer, bygg Environmental technology Environmental technology int. oppta Subsea Technology Industrial Asset Management Offshore technology, internasjonalt Petroleum Engineering Petroleum Engineering int.opptak Risikostyring Byutvikling og urban design Petroleum Geosciens Engeneering Petroleum Geosciens Engeneering Bærekraftig energiteknologi Environmental Monitoring in the Nor 0 Master i realfag (120 sp) Biological Chemistry Biological Chemistry int.opptak Sum: Sum UiS, totalt: Merknader: Forkurs er ikke med i sum opptak og opptaksplasser. Studier/emner mindre enn 60 sp er ikke med i sum opptak og opptaksplasser Opptak til 2.året i idrett, personalledelse og kunst-og kulturvitenskap er ikke med i statistikken internasjonalt opptak opptak til institutt for musikk og dans grunnstudier via samordna opptak lokalt opptak forkurs for ingeniører lokalt opptak skjema direkte til fakultetet y veien Eksternt opptak Eget lokalt opptak i 2011, so i 2012 Side 77

78 Søkerstatistikk Alle studier Oppdatert STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Venteliste Møtt plasser totalt 1.prio 2010 HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i religionsstudier 0 Bachelor i historie Bachelor i engelsk språk og litteratu Bachelor i nordisk språk og litteratur Bachelori kroppsøving/idrett Adjunkt- og lektorprogram i humanis Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Bachelor i førskolelærerutdanning Bachelor førskole, deltid Integr.Bachelor i utøvende musikk 40 Se programmene bachelor i klassisk og bachelor i jazzmusikk Bachelor i klassisk musikk Bachelor i jazzmusikk Bachelor i dans Årsstudium engelsk Årsstudium fransk 0 Årsstudium historie Årsstudium nordisk Årsstudium tysk Årsstudium spansk 0 Årsstudium religionsstudier Årsstudium kroppsøving/idrett Årsstudium i samfunnsfag Årsstudium i drama Årsstudium i kunst og håndtverk Musikkproduksjon/opptaksteknikk Engelsk årsstudium med didaktikk* NOMSA, Norsk språk og kultur for fr PPU heltid PPU deltid Master i spesialpedagogikk Master i spesialpedagogikk, deltid Master i utøvende musikk Master i matematikkdidaktikk Master i matematikkdidaktikk, deltid Master i barnehagevitensk., deltid Master i lesevitenskap 0 Master i Literacy Studies 0 Master i historiedidaktikk 0 Joint Master Migration 0 Joint Master Migration int. opptak 0 Historie fordypn (30sp over et år) Engelsk fordypn (30sp over et år) Side 78

79 Nordisk fordypn (30sp over et år) Religionsstudier fordypn (30sp over Småbarnsped, veksler med barneha Barnehageped., nettbasert 0 Annen videreutd. på IMD Postgraduate Diploma, Music Perfo Sum: STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Venteliste Møtt plasser totalt 1.prio 2010 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Bachelor i barnevern Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie, deltid 4 år Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjo Bachelor i fjernsyns- og multimediep Bachelor i journalistikk Bachelor i kunst- og kulturstudier Bachelor i sosiologi Årsstudium i kunsthistorie Årsstudium i sosiologi Masterstudium i endringsledelse Masterstudium i intern. hotell- og rei International Hotel and Tourism Lea Master i samfunnssikkerhet Master i økonomi og administrasjon Master i helsevitenskap Master i sosialtfag Master i kunst- og kulturvitenskap trukket Flerkulturell forståelse trukket før søknadsfristen Tverrfaglig veiledning Kreftsykepleie Psykisk helsearbeid tverrfaglig trukket før søknadsfristen Psykisk helsearbeid, fordypn. I sykepleie trukket før søknadsfristen Anestesisykepleie Intensivsykepleie Operasjonssykepleie Barnesykepleie trukket Helsesøster 0 Aldring og eldreomsorg 0 Rusproblematikk 0 Side 79

80 Ledelse og administrasjon 0 Akuttmottak og prehospitale tjeneste 0 Sum: STUDIEPROGRAM: Opptaks- Søknader Søknader Tilbud Jasvar Venteliste Møtt plasser totalt 1.prio 2010 TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Forkurs for ingeniørutdanning Master i teknologi (300 sp): Industriell økonomi Informasjonsteknologi Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Byutvikling og urban design Konstruksjoner og materialer Bachelor i ingeniørfag: Bygg Data Elektro Elektro y-veien Kjemi Maskin Petroleumsteknologi Teknisk realfag Petroleumsgeologi Realfagsstudier Biologisk kjemi, bachelor Matematikk, bachelor Matematikk, årsstudium Master i realfag m/teknologi - integr 0 Tekniske årsstudier, påbygging Medisinsk teknikk 0 Byutvikling Petroleumsteknologi trukket i god tid før søknadsfrist Sikkerhetsadministrasjon Master i teknologi(120 sp): Industriell økonomi Samfunnssikkerhet Computer Science Side 80

81 Computer Science int.opptak Kybernetikk/signalbehandling Konstruksjoner og materialer Environmental technology Environmental technology int. oppta Subsea Technology Industrial Asset Management Offshore technology, internasjonalt Petroleum Engineering Petroleum Engineering int.opptak Risikostyring Byutvikling og urban design Petroleum Geosciens Engeneering Petroleum Geosciens Engeneering Bærekraftig energiteknologi trukket Environmental Monitoring in the Nor Master i realfag (120 sp) Biological Chemistry Biological Chemistry int.opptak Sum: Sum UiS, totalt: Merknader: Forkurs er ikke med i sum opptak og opptaksplasser. Studier/emner mindre enn 60 sp er ikke med i sum opptak og opptaksplasser Opptak til 2.året i idrett, personalledelse og kunst-og kulturvitenskap er ikke med i statistikken internasjonalt opptak opptak til institutt for musikk og dans grunnstudier via samordna opptak lokalt opptak forkurs for ingeniører lokalt opptak skjema direkte til fakultetet y veien Side 81

82 Side 82 Søkerstatistikk Alle studier -sluttstatistikk STUDIEPROGRAM: Møtt Opptaks- Søknader Søknader pr. Frafall Frafall Møtt HUMANISTISK FAKULTET plasser 1.prio studieplass fra % Bachelorprogram i KRL ,7 9 64,3 19 Bachelorprogram i historie , ,0 39 Bachelorprogram i engelsk språk og , ,5 40 Bachelorprogram i nordisk språk og ,7 pluss aktive studenter med kull 2008 og starttermin Bachelorprogram i idrett/kroppsøvin , , H i FS Allmennlærerutdanning , ,4 124 Bachelor i førskolelærerutdanning , ,4 124 Bachelor førskole, deltid ,6 53 Bachelor i klassisk musikk ,1 1 5,3 12 Bachelor i jazzmusikk ,5 3 30,0 5 Bachelor i dans ,1 3 20,0 16 Årsstudium engelsk , ,9 65 Årsstudium: frafall er alle som har annen studierettstatus Årsstudium fransk , ,7 9 enn FULLFØRT/AKTIV i FS Årsstudium historie , ,8 70 Årsstudium nordisk , ,9 44 Årsstudium tysk , ,6 25 Årsstudium spansk , ,2 34 deltid over 2 år Årsstudium KRL , ,3 58 Årsstudium kroppsøving/idrett ,3 8 28,6 39 Årsstudium i samfunnsfag ,5 1 16,7 8 Årsstudium i drama ,9 6 40,0 15 Årsstudium i kunst og håndtverk ,0 3 25,0 16 Musikkproduksjon/opptaksteknikk ,4 0 0,0 8 Engelsk årsstudium med didaktikk* ,0 4 57,1 2 NOMSA, Norsk språk og kultur ,0 3 5,0 74 PPU heltid ,1 8 20,0 65 PPU deltid , ,9 34 Masterstudium i spesialpedagogikk ,1 7 20,6 30 Masterprogram i utøvende musikk ,2 0 0,0 19 Master i grunnskolens matematikkfa ,0

83 Master i lesevitenskap ,7 Master i Literacy studies ,9 Master i historiedidaktikk ,8 25 Joint Master Migration ,2 2 Joint Master Migration int. opptak 10 Historie fordypning ,8 0,0 2 Fransk fordypning 5 2 0,4 trukket før fristen gikk ut Tysk fordypning 5 1 0,2 trukket før fristen gikk ut Barnehageped., nettbasert ,2 opptak i 2007 og 2009 Annen videreutd. på IMD , ,2 50 Andre fordypninger H ,0 Postgraduate Diploma, Music Perfo ,6 3 27,3 17 Sum: , , Side 83 Vårfag 2010: Historie fordypning 10 Nordisk fordypning 10 Engelsk fordypning 10 Kristendom fordypning 10 Sum: 1181 KRL Norsk 2, halvårsstudium Matematikk Matematikk 3, vår STUDIEPROGRAM: Møtt Opptaks- Søknader Søknader pr. Frafall Frafall Møtt plasser 1.prio studieplass fra i % ,0 2008

84 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Side 84 Bachelor i barnevern ,1 10 9,3 122 Bachelor i sosialfag , ,2 93 Bachelor i sykepleie ,6 19 9,6 205 Bachelor i sykepleie, deltid 4 år ,0 23 Bachelor i hotelledelse ,4 2 4,3 75 Bachelor i reiselivsledelse , ,6 91 Bachelor i revisjonsfag ,4 3 5,5 59 Bachelor i økonomi og administrasj ,5 7 4,9 190 Bachelor i økonomi og informatikk ,9 Bachelor i fjernsyns- og multimedie ,6 4 18,2 22 Bachelor i journalistikk ,0 0 0,0 27 Bachelor i kunst- og kulturvitenskap ,2 9 29,0 43 Bachelor i samfunnsfag og persona , ,7 93 Årsstudium i kunsthistorie , ,3 35 Årsstudium i sosiologi , ,2 62 Masterstudium i endringsledelse ,2 1 3,6 37 Master i endringsledelse, deltid ,4 Masterstudium i intern. hotell- og re ,6 pluss semreg h09 i 08-kull - antar at dette er inkl int.oppt. International Hotel and Tourism Leadership int.opptak 13 Masterstudium i samfunnssikkerhet ,3 8 21,1 41 Masterstudium i økonomi og admin ,9 5 9,1 62 Masterstudium i helse- og sosialfag ,0 3 21,4 27 Masterstudium i sosialt arbeid , ,1 35 M. i kunst- og kulturvitenskap ,9 2 12,5 17 Flerkulturell forståelse ,3 Veiledning og konsultasjon ,0 Kreftsykepleie ,0 Psykisk helsearbeid tverrfaglig ,2 0 0,0 18 Psykisk helsearbeid, fordypn. I syke ,4 3 12,5 18 Helsesøster ,3 25 Aldring og eldreomsorg ,6 25 Rusproblematikk ,6 20 Ledelse og administrasjon 0 Akuttmottak og prehospitale tjenester ,7 18

85 Sum: , , STUDIEPROGRAM: Møtt Opptaks- Søknader Søknader pr. Frafall Frafall Møtt plasser 1.prio studieplass Frafall i % , TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Forkurs for ingeniørutdanning , ,5 383 Side 85 Master i teknologi (300 sp): Industriell økonomi ,5 4 16,7 24 Informasjonsteknologi ,7 5 50,0 10 Offshoreteknologi - industriell tekno ,3 Offshoreteknologi - offshore system ,0 Offshoreteknologi ,2 25 Petroleumsteknologi ,2 6 17,6 40 Byutvikling og urban design ,9 4 25,0 14 Konstruksjoner og materialer ,9 1 6,7 21 Risikostyring**** ,0 Bachelor i ingeniørfag: Bygg ,8 8 14,5 57 Data , ,8 43 Elektro ,4 3 10,3 38 Kjemi ,2 2 9,5 21 Maskin ,5 6 16,7 40 Petroleumsteknologi , ,5 58 Teknisk realfag ,7 7 41,2 10 Petroleumsgeologi ,3 1 4,3 28 Realfagsstudier Biologisk kjemi, bachelor ,5 8 23,5 36 Matematikk, bachelor ,2 3 37,5 9

86 Matematikk, årsstudium , ,6 22 Master i realfag m/teknologi - integr ,9 1 9,1 7 Tekniske årsstudier, påbygging Medisinsk teknikk ,3 0 Byutvikling , ,0 2 Petroleumsteknologi ,0 7 70,0 6 Sikkerhetsadministrasjon ,8 2 40,0 10 Side 86 Master i teknologi(120 sp): Industriell økonomi ,4 6 19,4 33 Samfunnssikkerhet ,1 1 33,3 13 Computer Science ,0 0,0 9 M-INFTED? 14 studenter i 08-kull aktive h-09. Computer Science int.opptak 20 0,0 16 Første opptak på Comp. Science H09 Kybernetikk/signalbehandling ,5 2 15,4 15 Konstruksjoner og materialer ,7 4 19,0 25 Environmental technology ,5 0 0, aktive tils. Høst09 Environmental technology int. oppta ,0 0 0,0 13 Offshore systemer ,3 0 0,0 10 Industriell teknologi og driftsledelse ,5 4 21,1 5 Offshore technology, internasjonalt ,0 1 5,0 28 Petroleum Engineering ,5 pluss aktive til sammen h 09 Petroleum Engineering int.opptak ,0 0,0 19 Risikostyring ,3 1 14,3 18 Byutvikling og urban design ,2 9 Environmental Monitoring in the Northern regio 2 6 3,0 3 Master i realfag (120 sp) Biological Chemistry ,0 1 10,0 13 Biological Chemistry int.opptak 10 0,0 9 (Master i risikostyring, 2-årig) ,0 Sum: , ,0 798

87 Sum UiS, høstopptak: , Merknader: Forkurs er ikke med i sum opptak og opptaksplasser. Opptak til 2.året i idrett, personalledelse og kunst-og kulturvitenskap er ikke med i statistikken internasjonalt opptak opptak til institutt for musikk og dans grunnstudier via samordna opptak lokalt opptak forkurs for ingeniører Side 87

88 Side 88

89 Universitetet i Stavanger Styret US 77/12 Budsjettforslag Forslag innenfor og utenfor budsjettrammen ephortesak: 2011/5659 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Styret bes i saken ta stilling til innspill overfor Kunnskapsdepartementet (KD) om budsjettforslag for 2014 innenfor og utenfor bevilgningsrammen. Hovedsak: Kunnskapsdepartementet har som ledd i sin planlegging bedt UiS om innspill til budsjettet for Dette gjelder innenfor og utenfor bevilgningsrammen. Innenfor rammen tas det utgangspunkt i budsjettet for 2013 korrigert for pålagt aktivitetsendring samt lønns- og prisstigning. Forslag utenfor rammen skal synliggjøre institusjonens framtidige og langsiktige satsinger, og innenfor prioriterte satsinger som ikke kan tas innenfor den ordinære ramme. Nye studietilbud skal normalt finansieres innenfor bevilgningsrammene. Universitetsdirektøren foreslår å spille inn følgende prioriterte budsjettsatsninger utenfor rammen for 2014: 1. Finansiering - Universitetsutvikling: 55 mill kroner 2. Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr: 500 mill kroner 3. Endringer i studieportefølje: 25,6 mill kroner Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om satsingsforslag innenfor og utenfor bevilgningsrammen 2014 basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Vedlegg: Vedlegg nr.1: Sammendrag budsjettinnspill for enhetene Side 89 1/7

90 US 77/12 Budsjettforslag Forslag innenfor og utenfor budsjettrammen Bakgrunn Kunnskapsdepartementet ber hvert år om forslag til budsjett innenfor bevilgningsrammen, og i tillegg satsingsforslag om prosjekter som trenger finansiering utover det som kan forventes innenfor bevilgningsrammen. Satsingsforslag utenfor rammen skal beskrives og kort redegjøres for hvorfor det ønskes midler til nettopp dette prosjektet. Satsninger utenfor rammen skal oppsummeres i egen tabell for årene Et tallbudsjettforslag innenfor bevilgningsrammen for 2014 skal og presenteres. Kunnskapsdepartementet skal motta institusjonens innspill innen Nye studietilbud ved institusjonen skal i hovedsak finansieres innenfor bevilgningsrammene. Satsingsforslag utenfor bevilgningsrammen er først og fremst ment å synliggjøre institusjonenes langsiktige satsinger og prioriteringer. Eventuelle forslag skal være i samsvar med institusjonens strategier, virksomhetsplan og de mål som er fastsatt. Videre bør eventuelle forslag sees i sammenheng med sentrale politiske mål knyttet til universitets- og høyskolesektoren. Innenfor bevilgningsrammen 2014 Budsjettforslaget fra UiS for 2013 er på 1046 mill kroner (prognose etter RNB 2012, men før statsbudsjett for 2013 legges fram). UiS vil også i 2014 øke det reelle aktivitetsnivået, både innen utdanning og forskning. Blant annet vil UiS fase inn om lag 150 nye studieplasser i I tillegg planlegger UiS ytterligere faglig kompetanseheving både faglig og administrativt, samt videreutvikling av Arkeologisk Museum. Intern prognose for 2014, inkludert lønns- og prisstigning på 3,5 % samt det som pr i dag er kjent av tilleggsbevilgninger knyttet til studieplasser, stipendiater med mer, gir et samlet budsjettforslag på mill. Utenfor bevilgningsrammen Tiltakene utenfor bevilgningsrammen er knyttet til tre forhold: 1) Finansiering - Universitetsutvikling 2) Bygg og vitenskapelig utstyr 3) Endringer i studieporteføljen Universitetsdirektørens forslag til satsinger utenfor rammen for 2014 baserer seg på de langsiktige mål og ambisjoner for universitetsutviklingen som fremkommer i den vedtatte strategien for institusjonen (Strategi 2020). Strategi 2020 har som overordnet ambisjon å utvikle universitetet som et nyskapende og innovativt universitet, som skal kjennetegnes med sitt nære samarbeid med samfunns- og næringsliv i regionen. Universitetsdirektørens prioriterte forslag utenfor rammen er i tråd med de utviklingsbehov UiS har som et ungt universitet. Universitetet har med dagens finansiering ikke tilstrekkelig økonomisk rom til å investere i og stimulere til økt forskningsproduksjon, nettbasert læring og utvikling av robuste forskningssentre mot SFF-/SFI-status. I tillegg er det på grunn av økt aktivitet et stort behov for ytterligere investeringer i bygg og vitenskapelig utstyr. UiS viderefører også i denne saken kiropraktorutdanning som en prioritert satsning utenfor rammen. For tilsvarende prosess i fjor var forslaget fra UiS slik: 1. Finansiering - Universitetsutvikling: 55 millioner kroner 2. Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr: 370 millioner kroner 3. Endringer i studieportefølje: 20 millioner kroner Universitetsdirektøren foreslår at forslaget fra i fjor videreføres og hvor innspillene fra fakultetene innarbeides innenfor de tre ovennevnte hovedområdene og innenfor de strategiske satsninger. Det vil fortsatt være slik at etablering av kiropratorutdanningen inngår i punktet om endringer i studieporteføljen. Side 90 2/7

91 1. Finansiering - Universitetsutvikling: 55 millioner kroner Finansieringen av UiS utviklingsprogram Universitetene i Stavanger og Agder sendte i oktober 2009 et brev til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen der de store ulikhetene i finansieringen av de to universitetene kontra de gamle universitetene er dokumentert. Kopi av brevet er tidligere sendt inn til Kunnskapsdepartementet. UiS og UiA har en felles målsetting om å utvikle seg som nyskapende og innovative universiteter, som skal kjennetegnes med sitt nære samarbeid med samfunns- og næringsliv, i første rekke i sine landsdeler. De to universitetene har inngått en strategisk samarbeidsavtale som omfatter både utdanning og undervisning, nye læringsarenaer, forskningssamarbeid og innovasjon. I 2011 ble dette samarbeidet utvidet med Universitetet i Nordland gjennom etablering av et universitetsnettverk bestående av UiA, UiN og UiS knyttet til en felles satsing på fag og studier innen profesjonsfagene skole, helse og sosialfag. Våre institusjoner tar et spesielt ansvar for forskning og forskerutdanning knyttet til velferdsprofesjonene. De tre universitetene er i en unik situasjon ved å ha grunnutdanninger, masterutdanninger, forskergrupper, forskningssentra, nærhet til - og samarbeid med - praksisfeltet og relevante forskerutdanninger innen disse områdene. Forskerutdanninger innen velferdsprofesjonene er viktige for rekrutteringen til U&H-sektoren og for å utdanne tilstrekkelig med forskere og lærere innen profesjonsfagene. U&H-sektoren er viktig for verdiskaping og utvikling av kunnskapsøkonomien. En satsing på de nye produktive universitetene gir mest igjen for økt bevilgning i en sektor hvor det planlegges fortsatt økt ressursinnsats. De nye universitetene er "nav" i det regionale kunnskapstrianglet knyttet til utdanning, forskning og innovasjon og en viktig aktør for regional utvikling. I KDs Tilstandsrapporter for høyere utdanningsinstitusjoner de siste årene framstår UiS som en effektiv og produktiv institusjon med en enorm utvikling i forskning uten økte ressursrammer. UiS har fakultetsvise forskerutdanningsprogrammer som ikke er gitt finansiering til utvikling og forvaltning. Den manglende finansieringen er et vesentlig hinder for videre utvikling av forskningsaktiviteten ved UiS, og fører til at publiseringsaktiviteten, som inngår som kriterium i forskningsinsentivet i budsjettet, ikke får de samme forutsetningene for vekst som ved de gamle universitetene. UiS har i dag cirka 270 årsverk ansatt i vitenskapelige stillinger med forsker- og veiledningskompetanse (professorer, førsteamanuenser). Den ulike finansiering innebærer at arbeidsvilkårene ikke kan bli like sammenlignet med de gamle universitetene. Samtidig innebærer det store antallet årsverk med forskningskompetanse en betydelig ubenyttet ressurs når det gjelder veiledning av dr.grads-kandidater. Mens de gamle universitetene har ca én doktorgradsstipendiat per 1,3 stillinger med veiledningskompetanse, har UiS cirka 2,2 årsverk veilederkompetanse per årsverk i stipendiatstillinger. Legger vi til grunn kun de KD-finansierte vitenskapelige årsverkene med veilederkompetanse (professorer og førsteamanuenser) og de KD-finansierte stipendiatene, blir forholdstallet hele 3,1. Det ligger m.a.o. en betydelig faglig ressurs i UiS, en ressurs som kan tas i bruk om det kommer finansiering av nye stipendiatstillinger. UIS har beregnet at det for sin del er en manglende bevilgning til universitetet på cirka 100 millioner kroner (20 millioner årlig over en 5 års periode) og at universitetet kan ta ansvar for 100 nye stipendiater i forskerutdanningsprogrammene. På bakgrunn av ovennevnte ber UiS om en særskilt tildeling av 20 nye stipendiatstillinger og postdoc hvert år i 5 år. Dette er også presentert for statsråd Kristin Halvorsen i et møte i KD , Disse 20 stipendiatstillingene/postdoc må komme på toppen av en forutsatt normaltildeling av 7 nye stipendiatstillinger per år innenfor UH-sektorens nåværende ramme. Nettbasert læring og e-campus Forholdene for digital læring ligger godt til rette ved UiS og det er opparbeidet solid kompetanse innen nettbasert læring gjennom Nettopp. Denne enheten har utarbeidet et stort antall multimediale Side 91 3/7

92 undervisningsprogram, herunder sykepleierutdanning på nett. UiS og NTNU er også de første universitetene i Norge som har lagt forelesninger og annet studiemateriell ut på nettstedet itunes. UiS ønsker å etablere en lærings-lab til undervisningsformål og bygge en konkurransedyktig e-campus. IKT-støttet læring er ett av satsingsområdene ved UiS i inneværende handlingsplanperiode. Utvikling av robuste forskningssentre UiS ønsker å utvikle robuste, bærekraftige forskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå, tiltrekker seg finansiering fra EU, Forskningsrådet og andre og som bidrar til videreutvikling i samfunnet. Universitetet har etablert 32 programområder for forskning og på utvalgte områder satses det på å utvikle forskningssentre mot status som Sentre for fremragende forskning (SFF) eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senterutviklingen ble også fremhevet i fjorårets satsinger utenfor rammen. Det vises også til forskingsmeldingen (St.meld. nr. 30 ( )) hvor det er et overordnet mål om å øke den norske forskningsevnen, med hovedmål knyttet til videreutvikling, nye tiltak samt å synliggjøre forskningens betydning for samfunnet. Viktige innsatsfaktorer for dette vil være kompetanse, riktig utstyr og internasjonale forbindelser. Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap Gjørv-kommisjonens rapport og evaluering etter terrorangrepene 22.juli i fjor har styrket argumentene for en mer samordnet forskning, utdanning og kompetanseutvikling innen feltet risikostyring og samfunnssikkerhet med tverrsektorielt ansvar. Dette understreker behovet for etablering av et nasjonalt kompetansesenter, som har basis i sterke, etablerte forsknings- og opplæringsmiljøer og samarbeidende institusjoner med gode relasjoner til operative miljøer. UiS har i dag alt dette et bredt tverrfaglig forskningsmiljø innenfor teknologiske, samfunnsvitenskapelige og helsefaglige disipliner med høy forskningsproduksjon. UiS er det eneste miljøet i Norge som tilbyr utdanning på alle nivåer (bachelor, master og doktorgrad) innen samfunnssikkerhet og risikostyring. I tillegg har UiS en utstrakt aktivitet innen etter- og videreutdanning på dette området. UiS er den eneste naturlige plasseringen for et slikt senter. 2. Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr: 500 millioner kroner Nybygg AM Påbygg Hulda Garborgs hus (1500 kvm) Husleiekompensasjon for nye bygg Vitenskapelig utstyr 300 mill 55 mill 15 mill 130 mill Museet er en positiv tilvekst som nå styrker UiS på fagfelt og områder der det tidligere har vært begrenset kompetanse. Nybygget til AM på 4000 kvm vil styrke formidlingsvirksomheten ved museet. Midlene til nybygget ved AM er et prosjekt innenfor husleieordningen i prosjekteringsbestilling hos Statsbygg. Men finansieringen på 300 mill videreføres i sak om midler utenfor budsjettrammen for For en god gjennomføring av prosjektet er museet avhengig av å avsette tilstrekkelige planleggings- og oppfølgingsressurser. Museet ber derfor i tillegg om finansiering av ett årsverk i perioden frem til 2016, på til sammen kr per år, som skal styrke planleggings prosessen i forbindelse med nybygget. Nybygget er det største prosjektet museet noen gang har deltatt i og det anses som viktig at man unngår å gjøre store feil i planleggings- og gjennomføringsfasen. Universitetet vil komme tilbake med en oppdatert kostnadsanalyse, men anslag så langt viser at bygget vil koste om lag 300 millioner med inventar, pluss drift. I tillegg til dette bes det om finansiering av utstyr med en kostnadsramme på 1,1 mill. Dette er til anskaffelse av blant annet XRFrøntgenapparat, UV/IR-utstyr til fototeknisk undersøkelse av arkeologisk materiale. Utvidelsen ved Hulda Garborgs hus skal gi rom for økt omfang av spesialpedagogisk forskning ved HUM, samt løse plassmangelen knyttet til kontorer for ansatte og grupperom for studentene. I tillegg er det behov for oppgradering av uteanlegg for idrettsfag. Aktiviteten innenfor idrettsstudiene og planlagt mastergradsprogram i idrett sammen med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark krever et moderne nærmiljøanlegg for idrettsfag. Foreløpige beregninger viser at et slikt anlegg vil koste ca 4,5 mill kroner. Dette prosjektet har også bidrag av tippemidler i finansieringen. Side 92 4/7

93 Tippemidler vil kunne dekke om lag 1,5 mill kroner av de totale kostnadene, dersom det aksepteres at organisert idrett i området også kan benytte anlegget når UiS ikke bruker det selv. Som kjent har styret vedtatt planer om å bygge nytt SV-bygg, som skal erstatte og utvide det arealet som fakultetet i dag rår over i Kjølv Egelands Hus. Det har ved UiS vært en kraftig studenttallsvekst og plassbehovet er stort. Et nytt laboratoriebygg skal etter planen være klart for innflytting til semesterstart De foreløpige prognosene knyttet til dette bygget har ikke omfattet kostnader knyttet til innredning og behovet for nytt/utskiftning av utstyr. TN-fakultetet ber derfor om ekstra midler til innredning, utstyr, ombygginger og gjennomføring av flytting på ca 5 mill kroner. Videre vil det være nødvendig med ombygging og endringer av arealdisponeringen i Kjølv Egelands Hus, når SV fakultetet flytter over i nytt bygg. Et foreløpig anslag er at dette vil kunne koste minimum 3,5 mill kroner. Denne oppgraderingen av laboratorier anses som viktig og nødvendige tiltak, da dette bygger opp under målsetninger om å tiltrekke seg flere aktive forskere og legge forholdene til rette for etablering og drift av eventuell SFF. Disse prosjektene ble vurdert i tråd med planlagt aktivitetsøkning på utdanning og forskning, og UiS vil her ha behov for økning i den statlige husleiekompensasjonen på 15 mill for å opprettholde aktivitetene i basisvirksomheten. 3. Endringer i studieportefølje: 25,6 millioner kroner UiS fremmer kiropraktorutdanning som en prioritert satsning utenfor rammen. UiS og UiB sendte 29. februar 2012 brev til Kunnskapsdepartementet om etablering av en nasjonal 5-årig mastergrad som et samarbeid mellom UiS og UiB. Den planlagte utdanningen vil etter 3 år lede fram til en bachelorgrad i helsefag med fordypning i kiropraktikk og etter gjennomføring av de siste 2 årene til mastergraden i kiropraktikk. Norsk Kiropraktorforening (NKF), Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og UiS har siden 2003 arbeidet sammen for å få til en kiropraktorutdanning og bygge akademisk kompetanse innen kiropraktikk. I den planlagte 5-årige mastergraden mellom UiS og UiB vil den basale biologiske opplæring av studentene foregå ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Fakultetet har lang og bred erfaring i å gi denne type opplæring. Opplæring innen muskel og skjelett vil få spesielt stor vekting. Opplæringen som gis av Universitetet i Stavanger vil foregå med egne krefter, men også med støtte og hjelp fra fagmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus og samarbeidende kiropraktor utdanninger i Danmark og England. Det vil blant annet bli opprettet en rygg- og undervisningsklinikk i samarbeid med sykehuset. Den planlagte klinikken vil være tverrfaglig, men det vitenskapelige personalet i kiropraktorutdanningen og studenter vil stå for hovedvekten av aktiviteten i klinikken. Universitetet i Stavanger har et etablert fagmiljø innen helse og gir bachelor-, master- og PhD-grader innen helseområder. Institutt for helsefag driver også forskning og disponerer 30 fagansatte med PhD-grad (12 professorer og 18 førsteamanuensiser, 10 av disse i heltidsstillinger) med forskningskompetanse innen sykepleie, medisin, psykologi og helsefag ellers. Det er per i dag 28 personer som arbeider med sine doktorgrader. En viktig del av dette miljøet er opprettelsen av Nettverk for medisinske vitenskaper. I dette nettverket er det blant annet ansatt en professor i kiropraktikk i 20 % stilling. Dette nettverket arbeider i forhold til doktorgradsplattformen i helse og medisin der det allerede er tatt opp 3 kiropraktorer som Phd-kandidater. Universitetet i Stavanger driver også videre- og etterutdanningsarbeid for kiropraktorer og tilbyr sammen med Norsk Kiropraktorforening og professorer fra AECC et kurs, Forskningsverkstedet, for kiropraktorer med formål å øke forskningsvirksomheten innen feltet. Stavanger Universitetssjukehus har undervisnings- og forskningskompetanse innen relevante fagfelt for utdanning av kiropraktorer. Sykehuset er godkjent til å kunne ha universitetssykehustittelen. Sykehuset har mer enn 100 ansatte med PhD-grad og 25 med professorkompetanse. Studieprogrammet er tenkt å ha undervisning hovedsakelig på engelsk; noe som vil medvirke til å trekke utenlandske lærerkrefter og utenlandske studenter til regionen. Side 93 5/7

94 I den foreslåtte kiropraktorutdanningen ved UiS og UiB vil et viktig aspekt være oppbygningen av en forskningsdel. Ved fysioterapi- og manuellterapiutdanningen i Bergen er det allerede etablert viktige forskningsmiljøer på dette området og etablering av et akademisk miljø innenfor kiropraktikk i Stavanger må derfor samarbeide tett for å videreutvikle muskel- og skjelettlidelsesforskningen på Vestlandet. Gjennom dette vil man kunne etablere et nasjonalt tyngdepunkt for slik forskning i denne regionen. Imidlertid er det også viktig å etablere et internasjonalt samarbeid innen forskningen og UiS har allerede samarbeidsavtaler med AECC og kiropraktorutdanningen i Danmark. I den foreslåtte modellen for utdanningen i kiropraktikk ved UiS og UiB er det planlagt et årlig opptak av 30 studenter, som gir 150 studenter totalt når utdanningen er fullt utbygd. Det er foreløpig gjort en grovvurdering av etablerings- og driftskostnader for studiet. Investerings- og andre etableringskostnader for de første årene er estimert til 25 mill. kroner, hvorav 8 mill. i Bergen og 17 mill. i Stavanger. Årlig kostnad for drift av studiet når det er fullt utbygd er estimert til ca. 45 mill. kroner. I tillegg må en påregne en mellomfinansiering i oppbyggingsfasen, som en eventuelt må komme tilbake til størrelsen på. Det forutsettes at driftsmidlene følger studentene og fordeles i henhold til den tid de befinner seg ved de respektive lære og undervisningsinstitusjoner Innfasing av de nye grunnskolelærerutdanningene er ressurskrevende og det er behov for ekstra midler til videreutvikling av disse utdanningene. I denne forbindelse vil det som allerede nevnt være viktig å foreta en oppgradering av uteanleggene knyttet til idrettsfag. Det er også et viktig tiltak for UiS å få utviklet et masterprogram sammen med Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder i forholdet til lektorprogram og grunnskolelærerutdanningen. For å være i stand til å møte industriens økende behov og etterspørsel for teknologer/ingeniører i regionen så søker TN-fakultetet om ekstraordinær bevilgning, noe som omfatter 25 nye studieplasser innenfor master i teknologi og 50 nye studieplasser innen ingeniørfag. Ekstrakostnader i forbindelse med dette vil være knyttet til oppgradering/innkjøp av lisenser og utstyr, overgangsordninger og prosjektledelse. Det bes om en ytterligere økning med 10 studieplasser ved bachelorstudiet i rettsvitenskap fra 35 til 45 studieplasser. Oppsummering Samlet beløp utenfor rammen for 2014 summerer seg til 580,6 millioner kroner. I tabell under er det en kort oppsummering for satsninger utenfor bevilgningsrammen for perioden Satsningsområde Finansiering Universitetsutvikling - Oppbygging av forskerutdanning stipendiatstillinger - Strategiske forskningsmidler - utvikling nettbasert læring og utvikling av robuste forskningssentre mot SFF/SFI-status Kap/ Post 260/50 260/ mill 35 mill 20 mill 35 mill 20 mill 35 mill Sum 55 mill 55 mill 55 mill Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr - Nybygg AM mill - Påbygg Hulda Garborgs hus 260/50 55 mill - Husleiekompensasjon nye bygg 15 mill 15,6 mill 16 mill - Modernisering og kapasitetsøkning i undervisnings laboratorier, og laboratorier spesielt innredet for avansert forskning, samt vitenskapelig utstyr. Ekstrakostnader relatert til 25 nye studieplasser innenfor master i teknologi mill Side 94 6/7

95 og 50 nye studieplasser innen ingeniørfag, knyttet til oppgradering/innkjøp av lisenser og utstyr, overgangsordninger og prosjektledelse, instrumenter og prosjektoppfølging. - Utstyr AM. - Oppgradering idrettsanlegg. - Inventar/utstyr nye bygg Sum 500 mill 15,6 mill 16 mill Endring studieportefølje - Etablering av kiropraktorutdanning. (UiS og UiB har inngått forpliktende samarbeid om kiropraktikk og innspillet gjelder det samlede behovet inkl. studieplassfinansiering.) 260/50 17 mill 20 mill 30 mill - Innfasing nye grunnskolelærerutdanning, Bachelor i rettsvitenskap økning fra studieplasser. 260/50 3 mill 3 mill 3 mill - Økte studieplasser MTN fag 5,6 mill 5,6 mill 3,8 mill Sum 25,6 mill 28,6 mill 36,8 mill Se for øvrig vedlegg nr. 1 for sammendrag med nærmere spesifisering av budsjettinnspill for enhetene. Avslutning Saken legges fram for styret til orientering og debatt og universitetsdirektøren fremmer følgende: Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om budsjettforslag innenfor og utenfor bevilgningsrammen 2014 basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Saksbehandlere: Rolf Jegervatn controller Martin Tjelta fagleder Side 95 7/7

96 Universitetet i Stavanger Styret Vedlegg nr. 1 Sammendrag budsjettinnspill for enhetene 1. Humanistisk fakultet (HUM) 1. Oppgradering av idrettsanlegget Fakultetet har behov for oppgradering av idrettsanlegget. Planlagt mastergradprogram i idrett, krever et mer modernisert idrettsanlegg. 2. Behov for utvidede romarealer for kontor Det er økende behov for kontorer, situasjonen nå er at stipendiater og midlertidig ansatte må dele kontorer. Forslag og innspill for å løse areal mangel er påbygg av Hulda Garborgs hus. 3. Investering i nytt utstyr (IMD) Behov for midler til betydelige investeringer i instrumenter og utstyr. Det er også et behov for div. undervisningsutstyr. 4. Omstillingsmidler Institutt for førskolelærerutdanning Fakultetet ber om midler til Institutt for førskolelærerutdanning for å sikre finansieringen inntil studiepoengproduksjonen slår ut i budsjettet for Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) 1. Utvidelse av studenttall bachelor i rettsvitenskap Det bes om en ytterligere økning av antall studieplasser ved bachelor i rettsvitenskap fra 35 til 45 studieplasser. 2. Etablering kiropraktorutdanning Nasjonalt ønske om å få etablert en slik utdanning i Norge, og UiS i et samarbeid med UiB er den ene av to mulige institusjoner for plassering av dette nye studietilbudet. Etablering under forutsetning av full finansiering med friske midler. 3. Nytt SV-bygg Prosess er igangsatt for nytt SV-bygg, som skal erstatte og utvide arealet som fakultetet i dag rår over i Kjølv Egelands hus. Videre bes det om vurdering av utvidelse av Kjell Arholms hus. 4. Utvidelse av antall faste stipendiatstillinger Forventet stor naturlig avgang av fagpersonale. Økt behov for utdanning av egne phd-kandidater. 5. Studietilbud innen akutte helsetjenester Stor regional satsing på utvikling av et sterkt utdannings- og forskningsmiljø innen akutte helsetjenester. Samarbeid mellom Lærdal Medical og SAFER, SUS, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og UiS. Ønske om å etablere utdanning på masternivå. Side 96

97 Universitetet i Stavanger Styret 3. Teknisk-naturvitenskapelig fakultet (TN) 1. Infrastruktur, laboratorier og utstyr Behov for oppdaterte laboratorier, noe som tiltrekker seg flere aktive forskere samt at dette legger bedre til rette for etablering og drift av evt. SFF i fremtiden. Nytt laboratoriebygg. Ombygging og endringer av arealdisponeringen i Kjølv Egelands hus. 25 nye studieplasser innenfor master i teknologi og 50 nye studieplasser innen ingeniørfag. Ekstrakostnader i forbindelse med dette vil være knyttet til oppgradering/innkjøp av lisenser og utstyr, overgangsordninger og prosjektledelse, instrumenter og prosjektoppfølging. 2. Bemanningsplan - kompetanse Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) har store utfordringer knyttet til rekruttering av kompetente fagpersoner til vitenskapelige stillinger. Må ta i bruk kvalifiseringsstillinger. Kompetansehevingsmidler, trenger tilgang til midler som kan stimulere og legge til rette for faglig endring, kompetanseendring og eller heving av kompetanse. 3. Undervisning og læringsmiljø Tilrettelegging av forelesninger via internett. Oppgradering av undervisningsrom. Undervisnings og eksamensplanlegging. Nettportal for studentene. Til informasjon ikke medtatt som budsjettinnspill: 4. Utredning av nytt petroleumsteknisk laboratoriesenter ved UiS - en mulighetsstudie I fakultetsstyremøte den 3.mai 2012 (sak FS-TN 13/12 Oppdatert visjon og hovedmålsetting for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet) ble følgende vedtatt: «Fakultetsstyret ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet godkjenner endringer i handlingsplan slik de fremkom i møte 4. mai Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ber om at fakultetet forserer arbeidet med etablering av et internasjonalt ledende laboratoriesenter innen petroleumsfag ved UiS. En særskiltarbeidsgruppe bør etableres.» Det skal på bakgrunn av dette nå gjennomføres en mulighetsstudie knyttet til utvikling av nye laboratoriefasiliteter for petroleumsteknisk forskning og utdanning ved UiS. Mulighetsstudien skal beskrive dagens situasjon, fremtidig behov og løsninger som kan fremme UiS som et ledende internasjonalt fagmiljø for olje- og gassnæringen. Utredningen skal gjennomføres høsten 2012 og vil være et beslutningsgrunnlag for etablering av et eventuelt byggeprosjekt. Gruppen som skal gjennomføre utredningen skal representere ledelse og fagmiljøer ved UiS samt eksterne medlemmer. Side 97

98 Universitetet i Stavanger Styret 4. Arkeologisk museum (AM) 1. Finansiering av stillinger Vitenskapelig stilling innen arkeologi, Saksbehandler ved Museumsadministrasjonen. 2. Nytt formidlingsbygg For å kunne gjennomføre prosjektet på en god måte er det viktig å kunne avsette tilstrekkelige planleggings- og oppfølgingsressurser. 3. Kildesikringsprosjektet Behov for to årig prosjektstilling for prosjektet. 4. Prosjekt Folkevandringstid og Vikingtid på Det har per i dag ikke latt seg gjøre å sette i gang Nord Jæren prosjektet. 5. Finansiering av vitenskapelig utstyr Utstyr til arbeidet innenfor konservering, laboratorier og naturvitenskapelige analyser. Side 98

99 Universitetet i Stavanger Styret US 78/12 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier ephortesak: 2012/3221 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Møtebok fra utdanningsutvalget Søknad om etablering av Masterprogram i utdanningsvitenskap - del 1. Søknad om etablering av Bachelorprogram i Religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen -del 1. Søknad om etablering av European Master in Social Work with Families and Children (Erasmus Mundus) - del 1. Søknad om etablering av Mastergradsprogram i dokumentarproduksjon - del 1. Uttrykte vedlegg: Studieplaner og emnebeskrivelser forelagt utdanningsutvalget Saken gjelder: I denne saken blir styret bedt om å ta stilling til søknader om etablering av to studieprogrammer ved Det humanistiske fakultet; Masterprogram i utdanningsvitenskap, Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen, samt to studieprogrammer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet; European Master in Social Work with Families and Children og Masterprogram i dokumentarproduksjon. Bakgrunn: Fakultetene har søkt om etableringer av studieprogram med virkning fra 2013 i samsvar med Retningslinjer for studieprogramarbeid. Vurdering: Utdanningsutvalget har behandlet og vurdert søknadene fra fakultetene etter nasjonale og institusjonelle forskrifter og retningslinjer, strategi og handlingsplaner, økonomiske forutsetninger og har anbefalt søknadene til styret for etablering. Universitetsdirektøren vil utfra sine strategiske og ressursmessige vurderinger legge fram følgende Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger etablerer Mastergradsprogram i utdanningsvitenskap med oppstart høsten 2014 med følgende studier/fagprofiler: - Studium/fagprofil i spesialpedagogikk - Studium/fagprofil i matematikkdidaktikk - Studium/Fagprofil i idrett og kroppsøving i samarbeid med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark - Studium/Fagprofil i Norskdidaktikk Programmet fører fram til graden Master i utdanningsvitenskap. Styret ber universitetsdirektøren komme tilbake til styret med en vurdering av det økonomiske grunnlaget for grunnskolelærerutdanningene og masterutdanningen i utdanningsvitenskap i forbindelse med budsjettbehandlingen for Styret etablerer Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen med oppstart Programmet fører fram til graden Bachelor i religion, kultur og globalisering. 3. Styret etablerer programmet European Master in Social Work with Families and Children. Programmet fører fram til graden European Master in Social Work with Families and Children med oppstart Side 99 1/10

100 4. Styret ber Det samfunnsvitenskapelige fakultetet bearbeide søknaden om etablering av Masterprogram i dokumentarproduksjon videre med tanke på etableringssøknad for Fakultetet må samtidig vurdere sine utredningstillatelser og foreta konkrete prioriteringer fra Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 100 2/10

101 US 78/12 Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier Bakgrunn Fakultetene har søkt om følgende etableringer, nedlegginger, omstrukturering og navneendringer av studieprogram med virkning fra 2013: Det humanistiske fakultet: - Masterprogram i utdanningsvitenskap - Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen Det samfunnsvitenskapelige fakultet: - European Master in Social Work with Families and Children - Masterprogram i dokumentarproduksjon Det humanistiske fakultet Masterprogram i utdanningsvitenskap Det humanistiske fakultet (HF) søker i brev av om fastsetting av studieplaner for og etablering av Mastergradsprogram i utdanningsvitenskap med oppstart høsten 2013 med følgende elementer: - Videreføring av dagens mastergradsprogram i spesialpedagogikk og mastergradsprogram i matematikkdidaktikk under paraplyen utdanningsvitenskap med sikte på dagens bredde og nivå. - Nye fagprofiler under mastergradsprogram i utdanningsvitenskap med oppstart 2013: Fagprofil i idrett og kroppsøving i samarbeid med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark Fagprofil i Norskdidaktikk i samarbeid mellom IGIS og IKS. - Nye fagprofiler under mastergradsprogram i utdanningsvitenskap med oppstart tidligst 2014: Fagprofil i pedagogikk under mastergradsstudium i utdanningsvitenskap med henblikk på oppstart tidligst Det arbeides videre med henblikk på utredning av fagprofil i estetiske fag og engelsk. Søknaden om etablering av Masterprogram i utdanningsvitenskap er behandlet i instituttstyret, kvalitetsutvalget ved fakultetet og fakultetsstyret. Behov for studiet I fakultetets søknad om etablering av master i utdanningsvitenskap vises det både til nasjonale og regionale forventninger når det gjelder behov for utdanningen. Nasjonale forventninger om utdanning på masternivå gjenspeiles ved at muligheter for overgang til masterutdanning er beskrevet både i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn, og i tilhørende nasjonale retningslinjer for utdanningene. Når det gjelder et regionalt behov, vises det i søknaden til at oppbygging av et mastertilbud er blitt diskutert med skolefaglige ansvarlige i Rogaland i en rekke dialogmøter de siste to årene, i tillegg til andre møtefora. I søknaden vises det til at skoleeierne, i disse møtene, har uttrykt store forventninger til at UiS skal kunne utdanne flere lærere med mastergrad, og at disse skal kunne fungere som faglige eksperter på sine skoler. Dette beskrives som svært viktig for å sikre høy faglig kvalitet på undervisningen i barneskolen. Primære målgrupper for masterprogrammet er studenter ved de to grunnskolelærerutdanningene, og studenter fra bachelor i idrett. Som sekundære målgrupper oppgis lærere i grunnskolen som tar master som videreutdanning og andre yrkesgrupper som i dag kvalifiserer for opptak til master i spesialpedagogikk. Med tanke på at studiet har rekrutteringspotensiale blant lærere som ønsker videreutdanning, ønsker fakultetet å legge til rette for deltidsstudier innen enkelte fagprofiler. Det første kullet med grunnskolelærerstudenter kan søke om masterstudium vår 2013 for opptak høst I instituttets søknad oppgis det at masteren planlegges å skulle ha til sammen 105 heltids studieplasser, og det gis videre en oversikt over fordelingen av disse mellom de ulike profilene. Om studiet Master i utdanningsvitenskap er et toårig studium med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet kan inngå i en femårig grunnskolelærerutdanning. Side 101 3/10

102 Masterstudiet skal, ifølge studieplanen «bidra til å styrke faglig, fagdidaktisk, pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse». I studiet inngår fem ulike profiler som vektlegger fagdidaktikk innen ulike retninger, og studiet er følgelig bygget opp av fellesemner og profilspesifikke emner. I studiet inngår også selvstendig arbeid i form av en masteroppgave med et omfang på 40 studiepoeng. De ulike profilene som studentene velger mellom er: Idrett/kroppsøving Matematikkdidaktikk Norskdidaktikk Pedagogikk Spesialpedagogikk Matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk tilbys allerede som mastergradsprogram ved instituttet. I søknaden opplyses det at man ønsker disse innlemmet som fagprofiler under paraplyen utdanningsvitenskap. Når det gjelder fagprofil i pedagogikk, søker fakultetet med henblikk på oppstart tidligst På bakgrunn av dette, og at det fortsatt knyttes en del usikkerhet til denne fagprofilen når gjelder økonomiske og praktiske løsninger, vurderes ikke denne profilen ytterligere i saken. Strategi og ressursbruk I søknaden tas det utgangspunkt i sak US 63/09 der Styret ved UiS vedtok at UiS skulle arbeide for å etablere femårige grunnskolelærerutdanninger. Det vises også til fakultetets handlingsplan for perioden , der videreutvikling av utdanningsvitenskapelige mastergradstilbud, samt etablering av mastergradsprogram i idrett i samarbeid med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark, står sentralt når det gjelder målsetninger om utvikling av studieporteføljen ved fakultetet. De samme målsetningene gjentas også i instituttets handlingsplan for perioden I søknaden vises det til at de fleste institusjoner som tilbyr lærerutdanninger, på bakgrunn av politiske signaler, nå bygger opp mastertilbud. Det presiseres i fakultetets søknad at satsingen på utdanningsvitenskapelige masterløp anses som avgjørende for fakultetets profilering som utdanningsvitenskapelig fakultet. Når det gjelder ressursbruk vises det både i instituttets søknad, og i dekanens vurdering, til at en etablering av et masterstudie innebærer økning i lønnskostnader da det estimeres å være behov for 5,4 stillinger ekstra pr. år når masterprogrammet er ferdig innfaset med alle profiler. I instituttets søknad vises det også til tidligere meldte behov for en idrettsbane, kontorer til flere ansatte, samt flere grupperom til studentene. En nyetablering antas ikke å skape akutte problemer i forhold til undervisningsrom. I fakultetets søknad påpekes det at det vil være utfordrende å finne rom for de økte lønnskostnadene innenfor ordinær budsjettramme. Dagens økonomiske situasjon ved IGIS beskrives som anstrengt. I søknaden presiseres det derfor at dekanen vil følge den økonomiske situasjonen knyttet til studiet tett, og revurdere oppstart av fagprofiler i forhold til de økonomiske rammene. Det opplyses om at fakultetet, som en følge av den økonomiske situasjonen har vedtatt omfordeling av studieplasser fra andre utdanninger ved fakultetet, og at dette gjenspeiles i fakultetets forslag til opptaksramme for For å sikre bedre ressursutnyttelse, har også dekanen gitt faggruppene i norsk ved IGIS og nordisk/lesevitenskap ved IKS i oppdrag å utrede og utvikle et samordnet forslag til to emner som skal være felles for de to MA-programmene. Universitetsdirektøren har det syn at mastergradene på HF bør samkjøres og koordineres bedre, siden de alle kan søkes av studenter fra hele fakultetet. Direktøren anbefaler at fakultetet arbeider videre med planen om en fellesenhet med ansvar for mastergrader. Videre må det arbeides videre med høyere grad av felles emner og bruk av emner fra ulike institutter i samme grad/profil. Det må også arbeides videre med ressursbehovet i fakultetet knyttet til oppretting av dette studiet. Det er ikke, innen dagens rammer, rom for 5,4 nye stillinger. Direktøren anbefaler å utsette oppstart til 2014, når fakultetet har adressert disse utfordringene mer grundig. Direktøren ser behovet for utdanningen og den strategiske prioriteringen av 5-årig lærerutdanning. Styret må vurdere om dette eventuelt skal veie tyngre enn de økonomiske og organisasjonsmessige grep som må gjøres. Side 102 4/10

103 Behandling i Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget behandlet saken i møtet 12. september 2012 og fattet følgende vedtak i sak UU 29/12: 1. Utdanningsutvalget gir sin anbefaling til universitetsstyret om å etablere Masterprogram i utdanningsvitenskap med oppstart høsten 2013 og at dagens masterprogrammer i spesialpedagogikk og matematikkdidaktikk legges inn som studier/fagprofiler i programmet. 2. Med trange økonomiske rammer ser Utdanningsutvalget det som en forutsetning at program og emner utvikles i samarbeid mellom relevante institutter og fagmiljøer. 3. Utvalget akkrediterer følgende nye studier under Masterprogrammet i utdanningsvitenskap. Studium/fagprofil i idrett/kroppsøving i samarbeid med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Studium/fagprofil i norskdidaktikk i samarbeid mellom IGIS og IKS 4. Utdanningsutvalget anbefaler at det i samarbeid mellom relevante fagmiljø arbeides videre med følgende studier/fagprofiler med tanke på senere akkreditering: Studium/fagprofil i pedagogikk Studier fagprofil i estetiske fag og engelsk. Et flertall på 9 gikk inn for å anbefale oppstart i 2013, et mindretall på 3 gikk inn for å oversende saken til styret uten anbefalt oppstartstidspunkt. Se også vedlagt møtebok. Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen Ved vedtak i universitetsstyret (US 124/11), utdanningsutvalget (UU 43/11 og 48/11), høgskolestyret for Misjonshøgskolen (HS 51/11) ble Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering (RKG)i fjor høst godkjent og etablert for oppstart høsten Ved saksbehandlingen i universitetsstyret og Utdanningsutvalget ble det påpekt at programmet på det tidspunkt trengte avklaringer både hva gjaldt faglig innhold og struktur samt kostnadsspørsmål. På grunnlag av vedtakene i styret og utdanningsutvalget, ble utviklingsarbeidet videreført i MHS og UiS. I løpet av denne prosessen anerkjente begge institusjonene at det var ønskelig å bruke mer tid på å ferdigstille programmet i samsvar med styrets og utdanningsutvalgets føringer. Universitetsstyret fattet således følgende vedtak i sak US14/12, 1. mars 2012: Styret fastset at Religion-, kultur- og globalisering skal handsamast etter normalprosedyre for utdanning med planlagt oppstart hausten Styret godkjenner universitetsdirektøren sitt framlegg til overgangsordning slik det kjem fram i saksframlegget. Styret vil i samband med sak om etablering til hausten ha en kostnadsanalyse. På denne bakgrunn søker nå Det humanistiske fakultet om etablering av RKG i samarbeid med Misjonshøgskolen med oppstart høsten Studiet er en treårig heltidsutdanning på bachelornivå og gir til sammen 180 studiepoeng. Studiet er satt sammen slik at det tilfredsstiller kravene til bachelorprogram i samsvar med Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger og Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Misjonshøgskolen. Fullført studium gir kandidatene rett til graden bachelor i religion, kultur og globalisering. Bachelorgraden i religion, kultur og globalisering gir grunnlag for opptak til mastergraden i Globale studier ved MHS, European Master in Migration and Intercultural Relations (EMMIR) ved UiS og eventuelt andre mastergrader. Kandidatene vil også kunne gå videre på profesjonsstudiet i teologi da 60 studiepoeng teologi/religion i denne graden tilsvarer første studieår i teologistudiet. Strategiske og økonomiske vurderinger Fakultetet viser til at samarbeidet har sin utspring i samtaler på institusjonelt nivå. Begge institusjonene har sett fordelene av at samarbeidet gir et samlet styrket fagmiljø, der det kan bli lettere å samarbeide om forskningsprosjekt og søke forskningsmidler. Det er også nylig blitt opprettet et programområde for forskning RKG med forskere fra begge institusjoner. Fakultetet anser programmet som innovativt både faglig og som samarbeidsprosjekt, og slik i tråd med Strategiplan UiS Koblingen mellom global historie og religion, og ikke minst grensesnittet mellom disse, er meget tidsaktuell. Framtidige kandidater med den type kunnskaper det nye bachelorprogrammet ønsker å formidle, vil kunne dekke et økende samfunnsbehov innen et bredt spekter på et arbeidsmarked som blir stadig mer internasjonalt orientert. Etableringen av programmet anses også som en direkte oppfølging av Kunnskapsdepartementets og Regjeringens SAK-prosjekt som har vært opptatt av å utvikle mer profilerte og robuste fagmiljøer i universitets- og høgskolesektoren gjennom samarbeid, arbeidsfordeling og faglig konsentrasjon (SAK) mellom institusjonene. Side 103 5/10

104 Fakultetet anser grunnlaget for studentrekruttering som godt. Med et nytt bachelorgradsprogram i religion, kultur og globalisering vil MHS og UiS ikke lenger konkurrere om studenter innenfor samme fagområde i Stavanger. Når det gjelder økonomiske vurderinger viser fakultetet til vedlagte økonomiske konsekvensanalyse. Analysen konkluderer med at det er kapasitet ved religionsmiljøet (inkludert ex. phil) ved Institutt for kultur- og språkvitenskap til å gå inn i samarbeidet uten at det fører til behov for flere stillinger. Det er videre kapasitet til å øke studenttallet med RKG-studenter ved ex. fac. I analysen heter det at det ikke er kapasitet ved historiemiljøet å gi to nye emner. Etter at den vedlagte økonomiske analysen ble utarbeidet, ble det satt i gang arbeid ved IKS for å utvikle et nytt emne i historie som kan innpasses i både eksisterende utdanninger ved instituttet og det nye RKG-programmet. Dermed er det grunn til å forvente at behov for å tilføre ressurser til historiemiljøet blir redusert fra opptil 75 % stilling til mellom 40 % og 50 % stilling. Oppsummert medfører samarbeidet at ekstra kostnader for fakultetet ved opprettelsen av programmet begrenser seg til en økning på om lag 500 timer ved historiefaget og til en 25 % koordinator-stilling. Det er dekanens klare oppfatning at bachelorgradsprogrammet i RKG bør startes opp også vurdert i forhold til den økonomiske konsekvensanalysen. For en mer detaljert gjennomgang vises til fakultetets søknad med vedlegg. Behandling i Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget behandlet saken i møtet 12. september 2012 og fattet følgende vedtak i sak UU 30/12: 1. Utdanningsutvalget akkrediterer bachelorprogram i religion, kultur og globalisering. 2. Utvalget ber fakultetet i samarbeid med MHS bearbeide planen i samsvar med utdanningsutvalgets kommentarer. 3. Utvalget gir sin anbefaling til universitetsstyret om å etablere programmet. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Ved Institutt for sosialfag har det over tid vært arbeidet med utvikling av en fellesmaster i sosialt arbeid med tanke på å få Erasmus Mundus-status for programmet og dermed kunne etablere programmet som European Master. Studieplanene for programmet har vært utarbeidet av et konsortium med 4 hovedsamarbeidspartnere: ISCTE - University Institute of Lisbon, Portugal (koordinator), University of Gothenburg, Sweden, University of Stavanger, Norway, Makerere University, Uganda. European Master in Social Work with Families and Children var blant de utvalgte som ble tildelt status og finansiering som Erasmus Mundus Master Course i denne søknadsrunden. Det var 30 av 177 programmer som ble godkjent, en suksessrate på 17 %. Det samfunnsvitenskapelige fakultet søker nå om akkreditering og etablering av programmet som European Master fra Om konsortiet og studieplanen I søknaden til EACEA beskrives konsortiet og programmet slik: This two year master programme of 120 ECTS is jointly developed by Lisbon University Institute, University of Gothenburg, University of Stavanger and Makerere University the four partners in the consortium. They are also assisted ably by involved associate partners from India, Brazil, Italy, Australia, New Zealand and Bulgaria. The first three partners have experience from running a one year joint programme in the same field. Students will spend a semester each in Lisbon, Stavanger and Gothenburg before moving to the desired partner institution or associate institution to work on their master s thesis. The language of instruction for the programme is English. Upon completion of the programme, students will be awarded a joint degree by the consortium. I tillegg til de fire hovedsamarbeidspartnerne består konsortiet av et stort antall universiteter, NGO og andre organisasjoner. De assosierte universitetene i konsortiet er: University of Calabria, Italy, University of Milano Biccoca, Italy, Polytechnic of Otago, New Zealand, University of Western Australia, Australia, Plovdiv University, Bulgaria og Tata Institute of Social Sciences, India. Totalt 30 institusjoner og organisasjoner deltar i konsortiet. Universitetene og de andre assosierte partnerne i konsortiet vil bidra med gjesteforelesere, ta imot studenter på utveksling og feltarbeid og stå for informasjonsspredning om studieprogrammet og konsortiet til sine nettverk. Side 104 6/10

105 Studieprogrammet er organisert slik at første semester er studentene ved ISCTE-IUL i Lisboa, andre semester ved UiS og tredje semester ved Universitetet i Gøteborg. Siste semester oppholder studentene seg ved en av de 4 hovedsamarbeidspartnerne for å skrive masteroppgaven. Strategi og ressursbruk I nasjonal internasjonaliseringsstrategi er utvikling av felles gradssamarbeid det høyest prioriterte tiltaket for økt internasjonalisering, jf. St. meld. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning. I universitetets Strategi 2020 er det nedfelt mål om 2 internasjonale fellesgradsprogrammer per fakultet i EU-kommisjonen prioriterer barns rettigheter høyt i perioden og MFAMILY, som blir det eneste Social Work -programmet innen Erasmus Mundus-ordningen er således i tråd med viktige prioriteringer i europapolitikken. MFAMILY også utviklet i forhold til dagens økonomiske situasjon med stor arbeidsløshet for unge i Europa og har derfor et ekstra fokus på «employability» gjennom hele programstrukturen. Når det gjelder finansieringen gir Erasmus Mundus-ordningen først og fremst oppholds- og reisestipender til studentene slik at studentfinansieringen er ivaretatt. I tillegg gis det støtte til institusjonene til administrativ drift av studieprogrammet, til lærermobilitet og konsortiekostnader. For UiS sin del er det budsjettert med en administrativ ressurs i 25 % stilling. Emnene som Institutt for sosialfag skal gi i programmet, undervises også for masterstudentene i sosialt arbeid våren Instituttets faglige kostnader i MFAMILY er således først og fremst knyttet til overgangen fra norsk til engelsk undervisning samt til veiledning av studentene som skriver masteroppgaven i Stavanger. Instituttet har stipulert antallet studenter i Stavanger 4. semester til 5-6. Ekstrakostnader knyttet til gjennomføringen av MFAMILY i Stavanger bæres av fakultetet. Det er utarbeidet et eget budsjettvedlegg som følger saken. Behandling i Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget behandlet saken i møtet 12. september 2012 og fattet følgende vedtak i sak UU 32/12: 1. Utdanningsutvalget akkrediterer emnene MSO121 Welfare State and Welfare Policy MSO190 Children, Youth and Participation SW2373-PT00805 Dissertation som Universitetet i Stavanger sine deler av programmet European Master in Social Work with Families and Children. 2. Utvalget ber fakultetet følge opp kommentarer som fremkom i møtet. 3. Utvalget gir sin anbefaling til universitetsstyret om å etablere programmet ved UiS. Masterprogram i dokumentarproduksjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet søker om å opprette et mastergradsstudium i dokumentarproduksjon med 10 studieplasser og første opptak høsten Det tas sikte på opptak av 10 studenter hver annet år. Behov for studiet I søknaden sies det at det moderne informasjonssamfunnet blir stadig mer sammensatt både teknologisk, økonomisk og politisk. Det blir følgelig mer og mer krevende for allmennheten å få tilgang til den informasjonen som trengs for å forstå og påvirke samfunnet man er en del av. Det kan også være stor avstand mellom økonomiske prosesser og politiske beslutninger på den ene siden og allmennheten på den andre siden. For å kunne formidle mellom spesialiserte områder i samfunnet og allmennheten er det avgjørende at det produseres dokumentar av høy kvalitet som makter å belyse områder, å engasjere og å vekke den samfunnsdebatten som utgjør en grunnleggende forutsetning for vårt demokrati. Gjennom denne utdanningen vil studentene få mulighet til å dyrke en grundigere reportasjeform og sette en standard som forhåpentligvis vil få ringvirkninger utover universitetet og inspirere mediehus regionalt og nasjonalt til grundigere, klarere og mer engasjerende belysning av aktuelle saker. Fakultetet mener at etter å ha tilbudt to godt søkte studier på bachelornivå i over 20 år er det naturlig å nå også tilby et mastergradsprogram som en naturlig videreføring av disse. Fakultetet forventer relativt gode søkertall også til et mastergradsløp innen dette området, og de studentene som har tatt disse bachelorutdanningene holder generelt høyt faglig nivå. Bachelorprogrammene i henholdsvis fjernsyns- og multimedieproduksjon og journalistikk har gode søkertall til 45 opptaksplasser på disse to bachelorprogrammene. Det vil være disse som utgjør kjernen av UiS rekrutteringsgrunnlag til mastergradsprogrammet. De siste årene er det registrert en økt forventing om et mastergradstilbud blant bachelorstudentene. Flere av dem har tatt mastergrad i Lillehammer eller i utlandet etter å ha fullført studiene ved UiS. Ettersom det er få tilsvarende tilbud ved andre Side 105 7/10

106 læreinstitusjoner i Norge på mastergradsnivå forventes det også at mastergradsprogrammet vil kunne rekruttere bredt også fra bachelorstudier ved andre institusjoner. Samlet vurderer fakultetet at det vil være godt rekrutteringsgrunnlag for å fylle opp programmet slik at en kan eksaminere ut 10 studenter pr. opptakskull (hvert annet år i starten), og at de søkerne som imøtekommer opptakskravene vil være svært godt kvalifisert for å gjennomføre studiet. Om studieplanen Master i dokumentarproduksjon er et toårig studium med et omfang på 120 studiepoeng. Gjennom mastergradsstudiet i dokumentarproduksjon skal studentene utforske og lære seg ulike uttrykk innenfor produksjon av dokumentar. Masterstudiet bygger på bachelorstudiene i journalistikk og fjernsyns- og multimedieproduksjon, og målet er å utvikle både det journalistiske utrykket og den kunstneriske friheten som dokumentarformatet gir. Målgruppe for studiet er utdannede bachelorstudenter ved filmproduksjons- eller journaliststudier som har lyst å fordype seg videre i dokumentarproduksjon innenfor alle typer medier. Studiet henvender seg også til journalister og filmskapere som har vært i arbeidslivet en stund og ønsker faglig påfyll. Strategi- og ressursbruk Søknaden er forankret i handlingsplan for Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag. Videre vises det i søknaden til at Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet , UiS, legger vekt på at studiene ved UiS tilrettelegges for samarbeid med ulike aktører i næringslivet. Dette vil i vesentlig større grad være aktuelt på mastergradsnivå enn på bachelornivå. Et mastergradsløp i dokumentarproduksjon vil i så måte være en styrking av forholdet mellom mediefagene ved UiS og bransjen. Aktører fra bransjen, især Filmkraft, har allerede signalisert at de ønsker å utvide sitt samarbeid med Universitetet i Stavanger dersom dette mastergradsstudiet blir opprettet. Det understrekes også at andre institusjoner som Høgskolen i Volda (HiVo) og Høgskolen i Lillehammer (HiL) tilbyr mastergradsstudier i mediefag. Dersom Universitetet i Stavanger skal fortsette å være på nivå med disse i forhold nasjonalt kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid bør UiS også ha et mediefaglig mastergradsnivå. Når det gjelder finansiering oppgir fakultetet at masterprogrammet kan etableres innen instituttets nåværende ramme ved interne omdisponeringer i fagmiljøet. Det er ikke vedlagt en finansieringsoversikt som viser hvordan programmet skal finansieres. Behandling i Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget behandlet saken i møtet 12. september 2012 og fattet følgende vedtak i sak UU 31/12: 1. Utdanningsutvalget akkrediterer Masterprogram i dokumentarproduksjon. 2. Utvalget ber fakultetet følge opp kommentarer som fremkom i møtet. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren viser innledningsvis til universitetsstyrets vedtak i sak 12/12 om det skal implementeres en modell for strategisk utvikling av studieporteføljen ved UiS. Modellen skal blant inngå i grunnlagsmaterialet for vurderinger om nyetableringer, endringer av porteføljen og utarbeiding av dimensjonerings- og opptakstall fra Universitetsdirektøren har klare forventninger om at enhetene i sitt arbeid med studieporteføljen for 2014, bruker dette verktøyet til å gjøre totalvurderinger av studieporteføljen før forslag om nyetableringer fremmes. Akkreditering av studier i Utdanningsutvalget innebærer en godkjenning av det faglige innholdet i programmet, og at studieplanen oppfyller krav i forskrifter, reglementer og retningslinjer. Utvalgets tilrådinger til styret er også basert på vurderinger i forhold til strategi og handlingsplaner og økonomiske forhold. Styrets oppgave er eventuelt å vedta de foreliggende framleggene til etableringer, omstrukturering og navneendring etter en vurdering av finansiering, dimensjonering og strategiske hensyn. Masterprogram i utdanningsvitenskap Fakultetet søker om etablering av programmet med oppstart av fire studier/fagprofiler fra 2013: Spesialpedagogikk, matematikkdidaktikk, idrett/kroppsøving og norskdidaktikk. Studiene/fagprofilene i spesialpedagogikk og matematikkdidaktikk er allerede etablerte studier. Studiene/fagprofilene i idrett/kroppsøving og norskdidaktikk er akkreditert av Utdanningsutvalget og anbefalt for oppstart Videre tas det sikte på oppstart av studiet/fagprofil i pedagogikk tidligst i Det foreslåtte programmet er godt forankret i universitetets strategi og fakultetets handlingsplaner. Fakultetets vurderinger når det gjelder behov for studiet og rekrutteringsgrunnlag synes rimelige. Universitetsdirektøren Side 106 8/10

107 slutter seg til fakultetets presisering av at satsing på utdanningsvitenskapelige masterløp vil svært viktig for fakultetets fremtidige profilering som et utdanningsvitenskapelig fakultet. Fakultetets har i søknaden vektlagt at det er betydelige ressursmessige utfordringer knyttet til en etablering av studiet. Universitetsdirektøren merker seg positivt at tiltak for å sikre bedre ressursutnyttelse er igangsatt, blant annet ved at faggruppene i norsk ved IGIS og nordisk/lesevitenskap ved IKS har fått i oppdrag å utrede og revidere to felles emner for masterprogrammene ved de to instituttene, samt ved å omfordele studieplasser. Universitetsdirektøren har i flere runder gått gjennom fakultetets og instituttets økonomiske grunnlag for å starte programmet i 2013 sammen med fakultetet. Universitetsdirektøren er innforstått med føringer gitt i form av styrevedtak, strategi- og handlingsplaner, og anser det som svært viktig at det arbeides med å etablere utdanningsvitenskapelige mastergradstilbud ved UiS. Slik situasjonen er i dag, vurderes imidlertid de ressursmessige utfordringene og den økonomiske usikkerheten knyttet til studiet til å være av en slik karakter at oppstart av fagprofilene innen norskdidaktikk og idrett/kroppsøving bør utsettes til høsten Dette vil gi fakultetet bedre tid til å planlegge og foreta nødvendige økonomiske omdisponeringer. Dette vil i så fall innebære at spesialpedagogikk og matematikk har opptak som selvstendige programmer i Det vises i denne sammenheng til fakultetets økonomiske vurderinger i vedlegg x. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til styret med en vurdering av det økonomiske grunnlaget for grunnskolelærerutdanningene og masterutdanningen i utdanningsvitenskap i forbindelse med budsjettbehandlingen for Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering Universitetsdirektøren konstaterer at etter møtet i universitetsstyret 1. mars i år har Institutt for kultur- og språkvitenskap lagt ned et betydelig arbeid sammen med Misjonshøgskolen for å videreutvikle programmet og gjøre det mest mulig økonomisk bærekraftig. Flere av emnene i programmet planlegges nå brukt samtidig til instituttets andre studietilbud som lektorprogrammet, bachelorprogrammer og årskurs, så langt dette er mulig uten å frata RKG-programmet dets egenart. Programmet er godt forankret i universitetets strategi og i tidligere vedtak i universitetsstyret. Utdanningsutvalget har akkreditert programmet og gitt sin anbefaling til styret om etablering. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom UiS og Misjonshøgskolen som regulerer de økonomiske forholdene i samarbeidet. Fakultetet har funnet at avtalen forfordeler universitetet noe, og universitetsdirektøren vil følge økonomien i programmet nøye. Fakultetet har i arbeidet med programmet maktet å redusere kostnadene betydelig, og oppgir nå at merkostnadene i programmet er begrenset til ca 40-50% stilling i historie. Det er dekanens klare tilråding at programmet bør etableres på dette grunnlag. Universitetsdirektøren slutter seg til dette. European Master in Social Work with Families and Children Universitetsdirektøren vil innledningsvis gratulere fagmiljøet bak MFAMILY med at programmet har oppnådd status som Erasmus Mundus Master. Programmet er ett av 30 som ble godkjent for finansiering av totalt 177 søknader. Dette er et resultat av et langt, godt og utholdende utviklingsarbeid i konsortiet og i Institutt for sosialfag. Hele programmet er fagfellevurdert og kvalitetssikret av kommisjonen både hva gjelder faglig innhold og akademisk kvalitet, programstruktur og krav til konsortiet. Det foreslåtte programmet er også godt forankret i regjeringens og universitetets strategi og det treffer sentrale prioriteringer i EU-kommisjonens politikk godt. Det er også godt forankret i universitetets strategi som har som mål at det skal være to internasjonale fellesgradsprogrammer pr. fakultet i Utdanningsutvalget har, i henhold til NOKUTs tilsynsforskrift, akkreditert de delene av programmet som tilbys ved UiS og har gitt sin anbefaling til styret om etablering. Universitetsdirektøren forutsetter at eventuelle ekstrakostnader ved etablering av MFAMILY bæres av fakultetet. Universitetsdirektøren anbefaler universitetsstyret å etablere programmet. Masterprogram i dokumentarproduksjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet søker om å opprette et mastergradsstudium i dokumentarproduksjon med 10 studieplasser og første opptak høsten Det tas sikte på opptak av 10 studenter hvert annet år. Universitetsdirektøren mener at selv om Utdanningsutvalget fant å kunne akkreditere studiet, finner han så mange svakheter i søknaden at han ikke anbefaler styret å etablere studiet for opptak Programmet er godt forankret i instituttets handlingsplan, men mangler forankring i fakultetets handlingsplan. Programmet Side 107 9/10

108 synes heller ikke godt forankret i universitetets strategi. Institutt og fakultet oppgir at programmet kan startes opp ved intern omfordeling i instituttet, men det er ikke framlagt kalkulasjoner som støtter opp under dette. Universitetsdirektøren vil også understreke at Det samfunnsvitenskapelige fakultet de siste to årene har fått utredingstillatelse fra universitetsstyret for svært mange programmer. På bakgrunn av det store antall programmer det er søkt utredningstillatelse for, savner universitetsdirektøren en helhetlig vurdering fra fakultetet om hvilke fagområder og programmer som skal prioriteres. På bakgrunn av dette og med tanke på de svakhetene i søknaden som ble påpekt under utdanningsutvalgets behandling, vil universitetsdirektøren ikke anbefale etablering av programmet fra Han mener at fakultetet bør gjøre en vurdering av etableringstillatelsene. Det vises i denne sammenheng til universitetsstyrets vedtak i sak 12/12 om det skal implementeres en modell for strategisk utvikling av studieporteføljen ved UiS. Modellen skal blant inngå i grunnlagsmaterialet for vurderinger om nyetableringer, endringer av porteføljen og utarbeiding av dimensjonerings- og opptakstall fra I denne sammenheng bør søknaden for masterprogrammet i dokumentarproduksjon bearbeides videre med tanke på en eventuell ny etableringssøknad for oppstart Universitetsdirektøren forventer at fakultetet gjennomgår sine utdanningsplaner og utarbeider en konkret prioriteringsliste ut fra porteføljeredskapet, handlingsplaner, strategi og økonomi. Direktøren vil peker på at fakultetet selv har vedtatt at nyopprettelser skal kompenseres med utfasing av et tilsvarende antall utdanninger. Dette poenget må også adresseres. Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger etablerer Mastergradsprogram i utdanningsvitenskap med oppstart høsten 2014 med følgende studier/fagprofiler: - Studium/fagprofil i spesialpedagogikk - Studium/fagprofil i matematikkdidaktikk - Studium/Fagprofil i idrett og kroppsøving i samarbeid med Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark - Studium/Fagprofil i Norskdidaktikk Programmet fører fram til graden Master i utdanningsvitenskap. Styret ber universitetsdirektøren komme tilbake til styret med en vurdering av det økonomiske grunnlaget for grunnskolelærerutdanningene og masterutdanningen i utdanningsvitenskap i forbindelse med budsjettbehandlingen for Styret etablerer Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering i samarbeid med Misjonshøgskolen med oppstart Programmet fører fram til graden Bachelor i religion, kultur og globalisering. 3. Styret etablerer programmet European Master in Social Work with Families and Children. Programmet fører fram til graden European Master in Social Work with Families and Children med oppstart Styret ber Det samfunnsvitenskapelige fakultetet bearbeide søknaden om etablering av Masterprogram i dokumentarproduksjon videre med tanke på etableringssøknad for Fakultetet må samtidig vurdere sine utredningstillatelser og foreta konkrete prioriteringer fra Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Side /10

109 Side 109

110 Side 110

111 Side 111

112 Side 112

113 Side 113

114 Side 114

115 Side 115

116 Side 116

117 Side 117

118 Side 118

119 Side 119

120 Side 120

121 Side 121

122 Side 122

123 Side 123

124 Side 124

125 Side 125

126 Side 126

127 Side 127

128 Side 128

129 Side 129

130 Side 130

131 Side 131

132 Side 132

133 Side 133

134 Side 134

135 Side 135

136 Side 136

137 Side 137

138 Side 138

139 Side 139

140 Side 140

141 Side 141

142 Side 142

143 Side 143

144 Side 144

145 Side 145

146 Side 146

147 Side 147

148 Side 148

149 Side 149

150 Side 150

151 Side 151

152 Side 152

153 Side 153

154 Side 154

155 Side 155

156 Side 156

157 Side 157

158 Side 158

159 Side 159

160 Side 160

161 Universitetet i Stavanger Styret US 79/12 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2012/1111 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Saken gjelder Lov om universiteter og høgskoler forutsetter i utgangspunktet at alle studier innen høyere utdanning er åpne. Adgang til det enkelte studium, eller deler av dette, kan etter lovens 39 reguleres dersom ressurshensyn krever det. Reguleringene gjelder bare for ett år om gangen, og for hvert studieår skal universitetsstyret vedta regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger. I tillegg til at universitetsstyret etter loven skal fastsette de årlige opptaksrammene, er dette også en anledning for universitetsstyret å gjøre strategiske vedtak og gi føringer om dimensjonering av universitetets studieprogrammer og totale utdanningsvirksomhet. De forutsetninger som styret har lagt for arbeidet Balansert omstilling for utvikling (BOfU) forutsetter at studenttallsrammen ved UiS holdes på et nivå som er økonomisk forsvarlig og håndterbart for institusjonen. Ved behandling av US 108/10 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger 2011/2012 avklaring av studenttallsrammer, ba universitetsstyret universitetsdirektøren se til at fremtidige saker om opptak og dimensjonering baseres på studenttallsrammer, og at disse rammene endres i takt med finansieringen fra KD (US 108/10). For det årlige studentopptaket betyr dette at universitetets opptaksramme holdes uendret fra år til år, kun justert for studieplassendringer vedtatt av Kunnskapsdepartementet med tilhørende finansiering. Forslag til opptaksramme 2013/2014 For studieåret 2013/2014 får UiS 165 nye studieplasser finansiert av KD. Dette gir en studenttallsramme for 2013/2014 på Dette betyr at antall opptaksplasser i 2013 er 3341 (se tabell 2). I samsvar med gjeldende fordeling mellom fakultetene, foreslås her følgende fordeling av opptaksplasser: Tabell 2: Forslag til 2013-ramme etter justeringer fra RNB 2012 Fakultet Forslag til antall opptaksplasser Forslag til styrevedtatt studenttallsramme 2013 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet Sum Universitetet i Stavanger Universitetsdirektøren synes det er gledelig å se at fakultetenes arbeid med opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved UiS synes å bære preg av en omforent forståelse om behovet for kontrollert og forsiktig vekst i studenttallsrammen ved UiS. Fakultetenes forslag om opptak og dimensjonering 2013/2014 viser at fakultetene har forholdt seg til de rammene og prinsippene for opptak som styret vedtok i US 108/10. Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger vedtar regulering av adgang til universitetets studieprogrammer og fastsetter opptaksrammene for de enkelte studieprogrammene slik de framgår av vedlagte tabell. 2. Fakultetene gis rom for å omdisponere opptaksmåltallene dersom søkertallene tilsier at slik omdisponering er nødvendig, men da innenfor den totale rammen som er gitt for det enkelte fakultet. 3. Styret ber fakultetene sørge for nødvendig overbooking i opptaket, slik at den fastsatte studenttallsrammen nås. 4. Styret forventer at erfaringene fra årets opptak legges til grunn i arbeidet med opptaksrammer for Stavanger, John B. Møst Side 161 1/6

162 universitetsdirektør US 79/12 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger Lov om universiteter og høgskoler forutsetter i utgangspunktet at alle studier innen høyere utdanning er åpne. Adgang til det enkelte studium, eller deler av dette, kan etter lovens 39 reguleres dersom ressurshensyn krever det. Reguleringene gjelder bare for ett år om gangen, og for hvert studieår skal universitetsstyret vedta regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger. I tillegg til at universitetsstyret etter loven skal fastsette de årlige opptaksrammene, er dette også en anledning for universitetsstyret å gjøre strategiske vedtak og gi føringer om dimensjonering av universitetets studieprogrammer og totale utdanningsvirksomhet. De forutsetninger som styret har lagt for arbeidet Balansert omstilling for utvikling (BOfU) forutsetter at studenttallsrammen ved UiS holdes på et nivå som er økonomisk forsvarlig og håndterbart for institusjonen. Ved behandling av US 108/10 Opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved Universitetet i Stavanger 2011/2012 avklaring av studenttallsrammer, ba universitetsstyret universitetsdirektøren se til at fremtidige saker om opptak og dimensjonering baseres på studenttallsrammer, og at disse rammene endres i takt med finansieringen fra KD (US 108/10). For det årlige studentopptaket betyr dette at universitetets opptaksramme holdes uendret fra år til år, kun justert for studieplassendringer vedtatt av Kunnskapsdepartementet med tilhørende finansiering. Forslag til opptaksramme 2013/2014 Tabell 1 nedenfor, viser innfasing av allerede vedtatte studieplasser finansiert av KD for perioden 2012 til Tabell 1: Innfasing av nye studieplasser (ETTER RNB 2012) Komponent Sum Nye studieplasser HF Nye studieplasser SV Nye studieplasser TN Sum studieplassøkninger UIS Dette gir følgende studenttallsramme Dersom det skjer endringer i studieplasser finansiert av KD, enten inndragning av eller tildeling av ytterligere studieplasser, vil tabellen over bli justert. For studieåret 2013/2014 får UiS 165 nye studieplasser finansiert av KD. Dette gir en studenttallsramme for 2013/2014 på Dette betyr at antall opptaksplasser i 2013 er 3341 (se tabell 2). I samsvar med gjeldende fordeling mellom fakultetene, foreslås her følgende fordeling av opptaksplasser: Tabell 2: Forslag til 2013-ramme etter justeringer fra RNB 2012 Fakultet Forslag til antall opptaksplasser Forslag til styrevedtatt studenttallsramme 2013 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet Sum Universitetet i Stavanger Fakultetenes forslag om endringer i opptaksrammene Det humanistiske fakultet (HF) Det humanistiske fakultet har fått tildelt 20 nye (øremerkede) studieplasser finansiert av Kunnskapsdepartementet. 10 studieplasser legges til BA førskolelærer heltid slik at opptaksrammen endres fra 110 til 120 studieplasser. De øvrige 10 KD-finansierte studieplassene var øremerket integrert lærerutdanning og HF ønsker å legge disse til det femårige Adjunkt- og lektorprogrammet. Opptaksrammen endres fra 40 til 50 studieplasser. Side 162 2/6

163 HF søker om etablering av masterprogram i utdanningsvitenskap. Etablering av master i utdanningsvitenskap vil innebære at alle masterprogram på IGIS vil inngå i denne masteren som faglig spesialisering. Master i utdanningsvitenskap vil da ha følgende spesialiseringer: MA UTD spesialpedagogikk, MA UTD matematikkdidaktikk, MA UTD idrett/kroppsøving, MA UTD norskdidaktikk, MA UTD pedagogikk (oppstart tidligst 2014). HF foreslår at opptaksrammen for MA UTD spesialpedagogikk og MA UTD matematikkdidaktikk ikke endres i forhold opptaksrammen for 2012 for spesialpedagogikk og matematikkdidaktikk heltid/deltid. Opptaksrammen for MA UTD idrett/kroppsøving foreslås settes til 10 heltids studieplasser, og for MA UTD norskdidaktikk 5 heltids studieplasser. Disse studieplassene (15 til sammen) foreslår HF å hente fra fordypningsstudiene engelsk, historie og nordisk, 5 studieplasser fra hver. I fjor ble 10 studieplasser omdisponert fra årsstudium i kunst og håndverk til Bachelor i religion, kultur og globalisering. HF ønsker at disse skal tilbakeføres til årsstudium i kunst og håndverk. Videre foreslår HF å redusere opptaksrammen med 10 studieplasser på henholdsvis BA i utøvende musikk og videreutdanning i utøvende musikk. Disse 20 studieplassene legges til PPU musikk og dans. Universitetsdirektørens forslag til totalramme for fakultetet er Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Det samfunnsvitenskapelige fakultet forholder seg til den gitte opptaksrammen som tilsvarer opptaksrammen fra 2012, men det foreslås noen omdisponeringer innenfor rammen. I tillegg er SV tildelt 35 nye studieplasser finansiert fra KD. De 20 frie studieplassene som er tildelt fra KD legges til bachelor i rettsvitenskap, som dermed vil ha 35 studieplasser i studieplasser øremerket helsefag er ikke fordelt av fakultetet, men planlegges lagt til master i helsefag. SV foreslår 0-opptak for det nettbaserte deltidsstudiet i sykepleie og ønsker å omgjøre de 30 deltids opptaksplassene til 25 heltidsplasser på det 3-årige bachelorstudiet, slik at fakultetet planlegger med 235 opptaksplasser på bachelorstudiet i sykepleie fra høsten I 2012 ble det vedtatt 0-opptak til master i kunst- og kulturvitenskap. Fakultetet påpeker at det pågår et utredningsarbeid for å avklare hvordan det kulturfaglige området skal ivaretas og videreføres i fakultetets studieportefølje. Inntil dette arbeidet er konkludert, ønsker SV å videreføre masterprogrammet i kunst- og kulturstudier med 10 studieplasser. SV har søkt om etablering av to nye masterstudier fra høsten European Master in Social Work with Families and Children, som har fått godkjenning og finansiering innen Erasmus Mundus-programmet og master i dokumentarproduksjon. Hvis disse studiene blir vedtatt etablert vil dette ikke medføre en økning i studieplasser, men justering innenfor den tildelte rammen. Universitetsdirektørens forslag til totalramme for fakultetet er Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har foreslått omdisponeringer innenfor den tildelte rammen. I tillegg har også TN blitt tildelt 15 nye studieplasser innen teknologi som er finansiert av KD. 10 av disse plassene legges til bachelor i petroleumsteknologi. TN ønsker å omstrukturere masterstudiet i petroleumsteknologi slik at bore- og brønnteknologi, produksjon (nytt navn: Naturgass) og reservoarteknologi igjen samles som spesialiseringer inn under masterstudiet i petroleumsteknologi. Omstruktureringen medfører at det vil bli separat opptak direkte til spesialiseringene. Alle tre spesialiseringene vil også ha internasjonalt opptak. Det foreslås at opptaksrammene blir satt til 20 studieplasser på spesialiseringen i bore- og brønnteknologi og 15 studieplasser på spesialiseringene i naturgassteknologi og reservoarteknologi. I tillegg foreslås 10 studieplasser på det internasjonale opptaket på alle tre spesialiseringene. Dette medfører en økning på 30 studieplasser på masterstudiet i petroleumsteknologi. For å dekke opp disse plassene foreslår TN å redusere det 5-årige masterstudiet i petroleumsteknologi med 10 studieplasser og det internasjonale opptaket i Computer Science med 5 studieplasser. Side 163 3/6

164 Høsten 2013 vil TN ta opp studenter via y-veien til bachelorprogrammet i elektro. TN foreslår at y-vei tildeles 20 studieplasser, 5 studieplasser er nye KD-finansierte studieplasser, 5 studieplasser overføres fra Data og 10 fra Elektro. Høsten 2013 starter masterprogrammet i matematikk og fysikk opp med både ordinært og internasjonalt opptak. TN foreslår 10 studieplasser for hvert opptak, totalt 40 studieplasser. Disse plassene omfordeles fra følgende studier: Treårige bachelorprogram i kjemi (5 opptaksplasser), årsstudiet i matematikk (5 opptaksplasser), 5-årig masterstudium i byutvikling og urban design (1 opptaksplasser) og bachelor i biologisk kjemi (5 opptaksplasser). Dette utgjør totalt 40 studieplasser. Videre foreslår TN å redusere opptaksrammen til masterstudiet i kybernetikk/signalbehandling fra 15 til 10 opptaksplasser. Disse plassene foreslås omfordelt til offshoreteknologi, industriell teknologi og driftsledelse slik at opptakstallet her endres fra 10 til 15. Universitetsdirektørens forslag til totalramme for fakultetet er 787. For en mer detaljert oversikt over opptaksrammene for 2013/2014, se vedlagt oversikt. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren synes det er gledelig å se at fakultetenes arbeid med opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved UiS synes å bære preg av en omforent forståelse om behovet for kontrollert og forsiktig vekst i studenttallsrammen ved UiS. Fakultetenes forslag om opptak og dimensjonering 2013/2014 viser at fakultetene har forholdt seg til de rammene og prinsippene for opptak som styret vedtok i US 108/10. Det er grunn til å følge nøye med på utviklingen av søker- og opptaksrammetall og vurdere dette i forhold til universitetets studieprogramportefølje og opptaksrammene som blir vedtatt. Styresak US 76/12 Orientering om studentopptaket 2012/2013 viser at det er ubalanse i mellom studietilbud, søkernes ønsker og den kompetansen norsk arbeidsliv trenger. Når fakultetene skal behandle opptaksrammer og regulering av adgang til studier ved UiS for 2013/2014 skal fakultetene skal gjennomgå studieporteføljen med utgangspunkt i verktøy for studieporteføljevurdering. Det vises her til US 12/12 Modell for strategisk utvikling av studieporteføljen ved Universitetet i Stavanger (vedtatt i styret 1. mars 2012) og til videreutvikling av denne modellen (fase 2) som vil bli forelagt styret i november Universitetsdirektøren støtter stort sett forslagene fra fakultetene, og har følgende kommentarer: Det humanistiske fakultet legger i dette møtet frem etableringssøknader for universitetsstyret. Dette gjelder master i utdanningsvitenskap og bachelor i religion, kultur og globalisering. Vedtak om når disse programmene skal ha oppstart vil være bestemmende for fordelingen av opptakstall på HF. Hvis universitetsstyret vedtar at oppstart for disse programmene skal være i 2014, legger universitetsdirektøren til grunn at fakultetsledelsen får fullmakt til å omfordele disse plassene innenfor rammen. I 2012 hadde HF 1189 opptaksplasser. Til opptaket i 2013 er HF tildelt 20 nye KD-finansierte studieplasser. HF sitt forslag til opptaksrammer for 2013 ligger 10 studieplasser under det som var opptaksrammen for Universitetsdirektøren foreslår at 10 studieplasser overføres fra HF til SV, og at fakultetsledelsen ved SV får fullmakt til å fordele disse 10 studieplassene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet foreslår 0-opptak for det nettbaserte deltidsstudiet i sykepleie og ønsker å omgjøre deltidsplassene til heltidsplasser på det 3-årige bachelorstudiet. Universitetsdirektøren mener det er viktig å opprettholde dette studietilbudet og vil ikke gå inn for 0-opptak før fakultetet har utredet hvordan erfaringene fra deltidsstudiet kan videreføres i sykepleierutdanningen, og hvordan studentgruppen som benytter deltidsstudiet best kan ivaretas i fremtiden. Universitetsdirektøren gir sin tilslutning til at kulturfagenes framtid utredes, og vil avvente dette arbeidet før det eventuelt fremmes forslag om opptak til master i kunst- og kulturvitenskap. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har god søkning til og klarer å fylle opptaksrammen innen bachelorutdanningene med god margin. Det er imidlertid en utfordring å rekruttere tilstrekkelig antall studenter til masterprogrammene. Universitetsdirektøren forventer at fakultetet går gjennom og vurderer programporteføljen på masternivå. Side 164 4/6

165 Side 165 5/6

166 Forslag til vedtak: 1. Styret for Universitetet i Stavanger vedtar regulering av adgang til universitetets studieprogrammer og fastsetter opptaksrammene for de enkelte studieprogrammene slik de framgår av vedlagte tabell. 2. Fakultetene gis rom for å omdisponere opptaksmåltallene dersom søkertallene tilsier at slik omdisponering er nødvendig, men da innenfor den totale rammen som er gitt for det enkelte fakultet. 3. Styret ber fakultetene sørge for nødvendig overbooking i opptaket, slik at den fastsatte studenttallsrammen nås. 4. Styret forventer at erfaringene fra årets opptak legges til grunn i arbeidet med opptaksrammer for Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Vedlegg: Universitetsdirektørens forslag til opptaksrammer 2013/2014. Saksbehandler: rådgiver Marit Cecilie Farsund Side 166 6/6

167 Forslag til opptaksrammer 2013 STUDIEPROGRAM: Opptaks- *Møtt *Reg. Nye fullfinans. UiS-direktørens HUMANISTISK FAKULTET plasser plasser KD forslag opptaksr Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i engelsk språk og litteratur Bachelorprogram i nordisk språk og litteratur Bachelorprogram i religion, kultur og globalisering Bachelorprogram i idrett/kroppsøving Adjunkt- og lektorprogram i hum.fag Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10, matematikk Grunnskolelærerutdanning 5-10, norsk Bachelor i førskolelærerutdanning Bachelor førskole, deltid Bachelor i utøvende musikk Bachelor i dans Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) Årsstudium engelsk Årsstudium historie Årsstudium nordisk Årsstudium religionsstudier Årsstudium kroppsøving/idrett Årsstudium i drama Årsstudium i kunst og håndtverk NOMSA, Norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter PPU heltid PPU deltid PPU musikk og dans Master i utdanningsvitenskap, spesialpedagogikk Master i utdanningsvitenskap, spesialped -deltid Masterprogram i utøvende musikk Master i utdanningsvitenskap, matematikkdidaktikk Master i utdanningsvitenskap, matematikkdidaktikk- deltid Master i barnehagevit., deltid Master i lesevitenskap, heltid Master i lesevitenskap, deltid Master i Literacy studies, heltid Literacy Studies, internasjonalt opptak** Master i Literacy studies;deltid Master i historiedidaktikk, heltid Master i historiedidaktikk, deltid Master i utdanningsvitenskap, idrett 0 10 Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk 5 European Master in Migration and I.R Historie fordypning Engelsk fordypning Nordisk fordypning Religionsstudier fordypnin Småbarnsped, veksler med barnehageped Barnehageped., nettbasert Musikkproduksjon/opptaksteknikk Videreutd. i utøvende musikk Side 167

168 Postgraduate Diploma, Music Performance Sum: **Internasjonalt opptak til program bør på sikt ha minimum 10 plasser STUDIEPROGRAM: Opptaks- *Møtt *Reg. Nye fullfinans. UiS-direktørens plasser plasser KD forslag opptaksr SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Bachelor i barnevern Bachelor i sosialfag Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie, deltid 4 år Bachelor i hotelledelse Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i revisjonsfag Bachelor i økonomi og administrasjon Økonomi og administrasjon, 5-årig masterløp Bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon Bachelor i journalistikk Bachelor i sosiologi Bachelor i statsvitenskap Bachelor i rettsvitenskap Årsstudium i sosiologi Masterstudium i endringsledelse Masterstudium i intern. hotell- og reiselivsledelse International Hotel and Tourism Leadership int.opptak Masterstudium i samfunnssikkerhet Masterstudium i samfunnssikkerhet/uit 0 0 Masterstudium i økonomi og administrasjon /Master i helsevitenskap Master i sosialfag Master i kunst- og kulturvitenskap European Master in Social Work Master i dokumentarproduksjon Tverrfaglig veiledning Kreftsykepleie Anestesisykepleie 0 5 Intensivsykepleie 0 15 Operasjonssykepleie 0 10 Barnesykepleie 0 5 Helsesøster Sum: STUDIEPROGRAM: Opptaks- *Møtt *Reg. Nye fullfinans. UiS-direktørens plasser plasser KD forslag opptaksr TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FAKULTET Forkurs for ingeniørutdanning Master i teknologi (300 sp): Side 168

169 Industriell økonomi Informasjonsteknologi Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Byutvikling og urban design Konstruksjoner og materialer Bachelor i ingeniørfag: Bygg Data Elektro, y-veien 20 Elektro Kjemi Maskin Petroleumsteknologi Petroleumsgeologi Realfagsstudier Biologisk kjemi, bachelor Matematikk og fysikk, bachelor Matematikk, årsstudium Master i teknologi(120 sp): Industriell økonomi Samfunnssikkerhet Computer Science Computer Science int.opptak Automatisering og signalbehandling Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjon Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorekonstruksjon Environmental technology Environmental technology int. opptak Subsea Technology Industrial Asset Management Offshore technology, internasjonalt opptak Petroleum Engineering Petroleum Engineering int.opptak Petroleum Engineering, Naturgassteknologi 15 Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering int. opptak 10 Petroleum Engineering, Reservoarteknologi 15 Petroleum Engineering, Reservoir Engineering int. opptak 10 Petroleum Engineering, Bore- og brønnteknologi Petroleum Engineering, Well Engineering int. opptak Boring Boring, internasjonalt opptak Risikostyring Byutvikling og urban design Petroelum geoscience engeneering Petroelum geoscience engeneering int. opptak Bærekraftig energiteknologi Master i realfag (120 sp) Biological Chemistry Biological Chemistry int.opptak Matematikk og fysikk 10 Matematikk og fysikk, int. opptak 10 Side 169

170 Sum: Sum UiS, totalt (høstopptaket): Merknader: Forkurs er ikke med i sum opptak og opptaksplasser. Opptak til 2.året i idrett og 2. året sosiologi er ikke med i oversikten Opptak til programmer markert med rødt forutsetter etableringsvedtak i styret * Rubrikken Møtt er erstattet med Registrert. Registrerte studenter er antall studenter som har både godkjent utdanningsplan og betalt semesteravgift. Fristen for registreringen er 1/9. Side 170

171 Side 171

172 Side 172

173 Universitetet i Stavanger Styret US 80/12 Retningslinjer for forskningstermin (vikarstipend) ephortesak: 2011/5390 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR direktør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, HR direktør Dokumenter i saken: Gjeldene retningslinjer for vikarstipend Forslag til retningslinjer for tildeling av forskningstermin Høringsuttalelser fra fakultetene og AM Saken gjelder: Saken legges frem for styret fordi forslaget gjelder prioritering av midler til gjennomføring av tiltak i universitetsstrategien. I saken er det et forslag om å bytte navn fra vikarstipend til forskningstermin som er betegnelsen som andre universiteter benytter. Videre gjelder saken delegering av myndighet til å innvilge forskingstermin til dekanene og direktøren ved AM og kriterier for å innvilge. Midlene til forskningstermin inngår som en del av rammen til fakultetene og AM. Det foreslås at styret i den årlige fordeling av statlig finansiering fastsetter et minimum antall for enhetene og at dette på sikt økes. Som det fremgår av forslaget til nye retningslinjer, er kriteriene for innvilgelse nå mer spisset mot forskning, dette for å gjøre forskningstermin til et mer formålstjenlig virkemiddel i forskningsstrategien. Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til universitetsdirektøren sitt forslag til retningslinjer for forskningstermin med de endringer som fremkom i møtet. 2. Fakultetene og AM innvilger innenfor tildelte rammer minst samme antall forskningsterminer for studieåret 2013/2014 som det ble innvilget vikarstipend for studieåret 2012/ Ved behandling av styresak om fordeling av statlig finansiering for 2014 vil spørsmålet om opptrapping i bruk av forskningstermin for studieåret 2014/2015 bli tatt opp særskilt. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 173 1/5

174 US 80/12 Retningslinjer for forskningstermin (vikarstipend) Bakgrunn Det fremgår senere i denne saken at den nåværende ordningen med vikarstipend foreslås endret til forskningstermin. Saken legges frem for styret fordi forslaget gjelder prioritering av midler til gjennomføring av tiltak i universitetsstrategien. Videre gjelder saken delegering av myndighet til å innvilge forskingstermin og kriterier for å innvilge dette. Retningslinjene for vikarstipend ble siste gang revidert og vedtatt av styret i Siden den gang har institusjonen utviklet seg fra å være Høgskolen i Stavanger til i 2005 å bli Universitetet i Stavanger. Av retningslinjene fremgår det blant annet at vikarstipend skal være et viktig virkemiddel for universitetet for å sikre et høyt faglig/vitenskapelig nivå innenfor utdanning og forskning. Slik ordningen praktiseres i dag og i henhold til gjeldende retningslinjer gir stipendet muligheten for to semester med sammenhengende forskning/faglig utviklingsarbeid. Ordningen innebærer videre at det settes av midler til å dekke vikar for undervisningsdelen av stillingen (kr per semester) og at det gis noe til driftsmidler (kr for hele perioden). Bruk av vikarstipend har vært praktisert i en rekke år og det er gitt stipender hvert år med unntak av studieåret 2010/2011 da det i forbindelse med BoFU ble vedtatt ikke å innvilge stipendet. De siste årene har antallet stipend variert mellom 20 26, med unntak for 2012/2013 da det ble redusert til 15. Finansiering av vikarstipend har de siste årene ligget inne i enhetenes rammer. Med bakgrunn i dårlig økonomi ved enhetene har det de senere år blitt tilført sentrale midler for å gjennomføre ordningen. Som det fremgår senere i saken vil en fra 2013 gå tilbake til ordningen der fakultetene/am budsjetterer midler øremerket for formålet. Det foreslås at det årlig fastsettes et minimumsantall i forbindelse med styrets fordeling av statlig finansiering. Siden det har vært en enorm utvikling av institusjonen i den tiden vikarstipendordningen har eksistert, så er det nå viktig å vurdere om ordningen er hensiktsmessig ut fra vedtatte mål og strategier for universitetet. I lys av Strategi 2020, fakultetsvis- og tverrgående handlingsplaner, ressursbruk mv. er det foretatt en gjennomgang av dagens ordning, der enhetene er blitt bedt om å komme med synspunkter til ordningen generelt, kriterier for å få stipend, hvordan ordningen praktiseres, beslutningsmyndighet samt innspill til rutiner knyttet til ordningen. Oppsummering av høringsuttalelser Høringsrunden ved fakulteter og museet har resultert i en rekke innspill. Her følger en oppsummering av de innspill og kommentarer som er mottatt fra enhetene; Ordningen bør videreføres, den gir gode muligheter for kompetanseøkning. En fjerning av ordningen vil gjøre UiS mindre attraktiv for fremtidige arbeidssøkere å øke størrelsen på vikarstipendet slik at en reelt kan få erstattet ansatte som blir tildelt stipend å vurdere å gi hvert fakultet/museet et visst antall stipendstillinger slik at vi gis muligheter til å ansette fast vikar med vitenskapelig kompetanse på et høyt nivå å legge forholdene til rette slik at stipendet kan brukes til kompetanseheving av ansatte i ikkevitenskapelige stillinger som har en grunnkompetanse innenfor våre vitenskapsområder Omfanget av ordningen bør økes, knapphet på stipend gjør at ansatte avstår fra å søke Med hensyn til planlegging bør det gis mulighet til å søke 2 år i forkant, dette vil også kunne finansiering fra eksterne kilder lettere. Innvilge stipend men uten en fastsatt tidsperiode for benyttelse, kan håndteres ved at antallet stipend som tildeles pr år har et konstant gjennomsnitt Ønskelig at utlysning sendes alle vitenskapelige ansatte pr mail i tillegg til informasjon på nett. Tidsplan for søkeprosess bør oppgis i utlysningstekst. Finansiering av ordningen bør bedres til dekningsgrad 70 % av lønnsutgifter Tildelingstidspunktet bør harmoniseres med ulike mobilitetsprogram, for eksempel NFR for å kunne bidra til økt mobilitet Institutt-/senterleder bør ha endelig avgjørelse av prioriteringsrekkefølgen på institutt/senternivå Dekan bør ha endelig avgjørelse på prioriteringsrekkefølgen på fakultetsnivå Side 174 2/5

175 Nåværende ordning vurdering Vikarstipendene har hatt stor betydning for kompetanseoppbyggingen ved HiS/UiS ved at mange ansatte har benyttet tiden til å kvalifisere seg til førstestilling og professor. Denne kompetanseoppbyggingen var avgjørende for å oppnå universitetsstatus i Ordningen har også vært viktig for mange av de aktive/etablerte forskerne og har resultert i publisering, bokutgivelser mv. Samtidig kan det tenkes at ikke alle har utnyttet tiden like godt og at det kunne ha vært bedre og mer systematisk oppfølging med hensyn til dette. Tilbakemeldingene fra enhetene har vært entydig positiv til at universitetet også i fremtiden bør tilby stipend av denne art. Som tidligere nevnt begrunnes dette som positivt med hensyn til å opprettholde mulighet for stipend på lik linje med andre institusjoner og da relatert til å være konkurransedyktig med hensyn til rekruttering til vitenskapelige stillinger. Konkurransen om akademisk arbeidskraft ser ikke ut til å bli mindre i årene som kommer. Vi har et stort rekrutteringsbehov fremover, spesielt på grunn av aldersavgangen. Universitetet har betydelig utfordringer med rekruttering innenfor enkelte fagområder. I en slik situasjon gjelder det å fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Dette taler for å opprettholde vikarstipendordningen. Det er nylig gjennomført en nasjonal undersøkelse om vitenskapelig ansattes tid til forskning, og en av konklusjonene er at mangelen på sammenhengende tid til forskning er et hovedproblem. Vikarstipendordningen må anses som en del av de vitenskapelige ansattes forskningstid, og gir mulighet for sammenhengende tid til forskning. Sammenhengende tid til forskning kan også være mulig å få til uten en særskilt vikarstipendordning ved å konsentrere undervisningen til bestemte perioder. Imidlertid kan dette være vanskelig å få til rent praktisk ved en del enheter og vikarstipendordningen hvor det tilføres midler til vikar gjør det langt enklere. Vi legger til grunn at sammenhengende tid til forskning kan være et viktig bidrag til å øke den ansattes kompetanse og samtidig bidrar til å øke det respektive fakultet/enhet sin faglige tyngde. Ordningen med vikarstipend vurderes som viktig med tanke på karriereutvikling for vitenskapelige ansatte og er i tråd med strategidokumentet om å øke andelen ansatte i førstestillinger. Målrettet bruk av vikarstipend kan også bidra til målsettingen om å øke kvinneandelen i førstestillinger og professorater. Som et ungt universitet ligger UiS langt etter de etablerte universitetene når det gjelder forskning. For å styrke anseelsen både nasjonalt og internasjonalt, er det avgjørende at alle fagmiljøer ved universitetet må bedre resultatene innenfor forskning. Dette er tatt opp i Strategi hvor blant annet følgende fremgår: gi medarbeiderne stimulans og handlingsrom til forskning. Videre kommer det frem av strategidokumentet at en skal nå mål ved blant annet: utvikle robuste programområder for både grunnforskning og anvendt forskning og prioritere ressurser til dem gjennom langsiktige, strategiske bevilgninger og tildeling av PhD-stipender og vikarstipend. Målrettet bruk av vikarstipend/tilsvarende vurderes som viktig for gjennomføring av strategi og måloppnåelse innenfor forskning og bør også sees i sammenheng med toppforskningsprogrammet og betydningen av å kunne gi gode forutsetninger for forskere som kan ha betydning for oppbygging av forskningsmiljøer i et langsiktig perspektiv. Ordningen bidrar til at vi bedre kan dyrke våre beste forskertalenter. Praksis ved andre universitet Kort oppsummert så har alle universitetene en ordning med stipend som tilsvarer UiS sitt vikarstipend. Det er likevel forskjeller knyttet til hvor beslutning for innvilgelse av stipend blir tatt, varighet, opptjeningstid og ikke minst knyttet til beløpets størrelse eller hvordan midlene tildeles. UiS er det eneste universitet som betegner stipendet som et vikarstipend, ved andre utdanningsinstitusjoner benyttes terminologien forskningstermin. De andre universitetene ser ut til å ha mer fleksible ordninger enn universitet i Stavanger. Vanligst er det å operere med 6 og 12 måneders varighet innen for samme institusjon. Videre er det flere som differensierer mellom stipendets størrelse for opphold i enten inn- eller utland, der opphold i utlandet er prioritert. Kriterier og retningslinjer har kun mindre variasjoner, men UiS ser ut til å være det eneste universitetet som ikke har desentralisert myndigheten til å innvilge stipend. Vikarstipendordninger/tilsvarende er vanlig og veletablert i uh-sektoren. Vi har ikke oppfattet noe som tyder på at ordningene er under avvikling eller blir erstattet av andre ordninger. Trenden kan heller være at ordningene blir brukt mer målrettet og at institusjonene er mer opptatt av utbytte og resultater av den sammenhengende forskningstiden enn før. Side 175 3/5

176 Forslag til videre ordning - innføre betegnelsen forskningstermin I tråd med formålet med ordningen og terminologi i uh-sektoren foreslår vi at betegnelsen vikarstipend erstattes med forskningstermin. Formålet bør være om lag som før, det vil si at ordningen skal være et virkemiddel for å sikre et høyt vitenskapelig nivå innenfor forskning. Videre er formålet å gi vitenskapelig ansatte muligheten for sammenhengende tid til forskning. Vedlagt følger forslag til endrede retningslinjer. Gjeldende retningslinjer er også vedlagt. Som det fremgår, så er retningslinjene spisset noe med hensyn til at forskningsterminen skal benyttes til arbeid som faller inn under definisjonen av forskning. Ordningen bør som før siktes inn både mot formell kompetanseoppbygging og å gi gode arbeidsvilkår for etablerte forskere. Innenfor en del viktige fagområder for universitetet (spesielt profesjonsutdanningene) er det svært vanskelig å rekruttere ansatte med førsteamanuensiskompetanse. Det har vært kun en ubetydelig økning i andelen førstestillinger de siste par årene og UiS står dermed svært langt fra målet om % økning i strategiperioden. Bruk av forskningstermin vil fortsatt være et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Vi har foreslått å spisse retningslinjene noe med hensyn til å bruke ordningen som et ledd i bedring av kjønnsbalansen. Utviklingen er ikke tilfredsstillingene når det gjelder kvinneandelen i førstestillinger og UiS er blant de aller dårligste i klassen når det gjelder andelen kvinnelige professorer. Ordningen kan bidra til måloppnåelse innenfor en rekke områder, herunder internasjonalisering. Vi vurderer det derfor som aktuelt å legge større vekt på forskningsopphold i utlandet som kriterium. Slik forslaget foreligger vil forskningstermin kunne brukes gjennom hele karrieren for vitenskapelig ansatte. I samsvar med forhold som er nevnt foran, så vurderes det som aktuelt å tydeliggjøre følgende kriterier ved tildeling av forskningstermin: - Innvilgelse av stipend bør knyttes mer opp mot universitetets strategiske forskingsområder, - Prioritere søkere som søker om utenlandsopphold - Prioritere søkere som forplikter seg til publisering - Ta hensyn til og stimulere det underrepresenterte kjønn til karriereutvikling For at ordningen med forskningstermin skal oppfattes som et reelt tilbud og at den skal fungere godt som et strategisk virkemiddel, så bør antallet innvilgede søknader økes. Ved siste runde, for høsten 2012/våren 2013, så ble det innvilget 15 søknader. Ellers har antallet de siste årene ligget på Relatert til økningen i antall ansatte har universitetet redusert bruken av ordningen. Dette samsvarer ikke med at forskningstermin er et viktig strategisk virkemiddel (gitt at det brukes i samsvar med retningslinjene). Antallet bør derfor på sikt trappes opp. Saksbehandling og finansiering I styresak 20/04 er universitetsdirektøren er gitt myndighet til å tildele vikarstipendmidler etter samråd med rektor. Universitetsdirektøren anbefaler at dette endres slik at dekanene/direktør AM gis myndighet til å innvilge forskningstermin etter innstilling fra instituttleder/avdelingsleder ved AM. Dette innføres fra studieåret 2013/2014. Videre anbefales at en opererer med de samme frister for søknad og behandling som før. Ved å delegere beslutningsmyndighet vil det bli lettere for enhetene å tenke langsiktig med hensyn til bedre planlegging i forhold til erstatter, bedre planlegging for den som innvilges stipend, samkjøring med søknader om ekstern finansiering og andre detaljer knyttet til for eksempel et utenlandsopphold. Endringen vil også gi enhetene mer fleksibilitet og forutsigbarhet med hensyn til å kunne innvilge stipender med variabel periode. Dette kan for eksempel være at 6 måneder er tilstrekkelig for et stipend, eller at oppstart på en stipendperiode kan legges til det tidspunkt som passer best for den ansatte og eller enheten. Gjennom en rekke år har midler til vikarstipend ligget i rammen til fakultetene og AM. Studieåret ble det som følge av BOFU-tiltak for å skape balanse i budsjettene ikke innvilget stipend. For høsten fikk fakultetene /AM tilført midler ut over det som lå i rammen for å bidra til finansieringen. I henhold til styresak US 50/12, Foreløpig fordeling av statlig finansiering (s. 10), «Vikarstipender og strategisk styrking av Side 176 4/5

177 programområder 2013.», vil det fra høsten 2013 ikke bli gitt ekstraordinær støtte til vikarstipendordningen. Ettersom inntektene ved fakultetene og AM nå er forbedret gir dette enhetene et tilstrekkelig grunnlag for igjen å finansiere forskningstermin og det forutsettes at enhetene innvilger minst samme antall forskningsterminer som for året 2012/2013. På sikt bør en øke antallet fra år til år slik at flere skal kunne få i løpet av en karriere, men ikke minst også for å styrke satsningen og den videre oppbygging av forskningen i et langsiktig perspektiv ved UiS. Universitetsdirektøren viser i denne sammenheng til strategi og vurderer det som viktig å prioritere forskningstermin som virkemiddel for å nå universitetets mål innenfor forskning. Dette innebærer at omfanget av tildeling av forskningstermin må drøftes særskilt i den årlige styresaken om foreløpig fordeling av statlig finansiering. Oppfølging/rapportering av forskningstermin. Forslaget her om videreføring og opptrapping av ordningen med forskningstermin er basert på at ordningen blir praktisert målrettet i samsvar med retningslinjene. Videre må kravet om produksjon og rapportering av progresjon i løpet av forskningsterminen være tydelig. Det samme gjelder lederens plikt til å følge opp arbeidet i løpet av perioden. Det må være mulig å avbryte en forskningstermin dersom den ikke brukes etter forutsetningen. Kravene til produksjon, rapportering og oppfølging skal fremgå av retningslinjene og tildelingsbrev til den enkelte ansatte. Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til universitetsdirektøren sitt forslag til retningslinjer for forskningstermin med de endringer som fremkom i møtet. 2. Fakultetene og AM innvilger innenfor tildelte rammer minst samme antall forskningsterminer for studieåret 2013/2014 som det ble innvilget vikarstipend for studieåret 2012/ Ved behandling av styresak om fordeling av statlig finansiering for 2014 vil spørsmålet om opptrapping i bruk av forskningstermin for studieåret 2014/2015 bli tatt opp særskilt. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen HR direktør Saksbehandler: Kjetil Kiil Halvorsen HR rådgiver Side 177 5/5

178 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV FORSKNINGSTERMIN Hensikt Tildeling av forskningstermin skal være et viktig virkemiddel for universitetet for å sikre et høyt vitenskapelig nivå innenfor forskning. Forskningstermin skal gi mulighet til konsentrert innsats over en lengre tidsperiode, og kan tildeles innen hele bredden av universitetets fagtilbud. Forskningstermin skal gi et betydelig faglig utbytte for den ansatte og institusjonen. Universitetet kan bruke tildeling av forskingstermin for å realisere særskilte strategiske målsettinger. Forskningstermin inngår som virkemiddel for å nå målsetningen om kjønnsbalanse. Målgruppe Målgruppen er fast ansatte i stillinger hvor forskning inngår som oppgave. Varighet Forskningstermin gis normalt for 12 måneder. Når særskilte forhold tilsier det kan forskningstermin gis for en kortere periode, minimum 6 måneder. Søknad om forskningstermin skal inneholde opplysninger om: Navn, fødselsdato, e-postadresse og telefonnummer Tidligere vikarstipendperioder / forskningsterminer Om prosjektet er knyttet til doktorgradsarbeid Kortfattet prosjektbeskrivelse for nytt eller pågående prosjekt (maksimalt 10 sider) med følgende innhold: o Fagområde og eventuell tilknytning til programområde o prosjekttittel og klart framstilt tema/problemstillinger o Prosjektsammendrag på maksimalt 200 ord o Redegjøring for valg, eventuelt utvikling, av metode o Formulering av et konkret hovedmål med tilhørende delmål o Fremdriftsplan med minst to milepæler pr. halvår o Plan for publisering og formidling (formidlingsform, målgruppe, nytteverdi) o Om det er søkt om prosjektmidler, og i tilfelle hvor o Opplysninger om arbeidssted - faglig kontaktperson/institusjon o Eventuelle andre relevante opplysninger og / eller vedlegg Eventuell søknad om driftsmidler i tilknytning til forskningsterminperioden. Det skal settes opp oversikt over hva det søkes om driftsmidler til. Kriterier for tildeling Primært vektlegges kvaliteten på søknaden, og prosjektets kvalitet, vurdert ut i fra tilknytning til programområde og det aktuelle fagområdets egenart og normer. Videre vektlegges hvorvidt søknaden er knyttet til realisering av særskilte strategiske målsettinger. Det gis prioritet til forskere som vil ha stor betydning for langsiktig oppbygging av sterke forskningsmiljøer ved UiS. Andre kriterier som vektlegges: Tilknytning til andre forskningsprosjekt, f.eks. forberedelse til prosjekt, pilotprosjekt o.l. Hensynet til likestilling Prosjekter som har opphold i utlandet Høy publiseringsrate Vilkår Forskningstermin kan gis til fast ansatte. Den som er innvilget forskingstermin skal ved hver milepæl (to pr. halvår) rapportere skriftlig til nærmeste leder. Det er samtidig et lederansvar å følge opp. Dersom progresjonen i arbeidet ikke er tilfredsstillende kan dekan etter forslag fra nærmeste leder, beslutte å avbryte forskningsterminen. Etter endt periode skal det avlegges rapport til instituttleder og dekan om arbeidet. Sluttrapportene gjøres tilgjengelige i ephorte Side 178 1

179 I vedtak om innvilgelse av forskningstermin skal det fremgå at det gis på ovennevnte vilkår, og i utgangspunktet i perioder fra 6 til 12 måneder. Myndighet til å tildele forskningstermin. Beslutning om innvilgelse av forskningstermin foretas av dekan/direktør AM etter innstilling fra instituttleder/avdelingsleder AM. 2 Side 179

180 -0 NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Kjetil Kiil Halvorsen Arkeologisk museum Sak: 2011/5390 Dato: Evaluering av vikarstipendsordningen Ordningen var ny for oss fra da vi ble en del av universitetet. Vår erfaring med ordningen begrenser seg til at for studieåret høst 2011 vår 2012 har en av våre førsteamanuenser innen botanikk vikarstipend og for høsten 2012 våren 2013 er ytterligere en amanuensis innen botanikk tildelt stipend. Våre prioriteringer av søknader til vikarstipendordningen bygger på føringene i strategisk plan for UiS og de presiseringene som vi har gjort i vår forskningsstrategiske plan og vår handlingsplan. Økonomisk koster ordningen oss en del. Vikarstipendet dekker ikke lønnsutgiftene for en ansatt i en vitenskapelig stilling i et helt år. Vi regner med at to semestre koster oss fra til kroner alt etter i hvilket lønnstrinn vedkommende er lønnet. Forutsetningen for beregningen over er at vi av ulike grunner må ansette vikar for å få utført arbeid som vi er forpliktet til å utføre. Utgifter i denne størrelsesordenen er imidlertid store for oss, og kr tilsvarer den summen vi i dag bruker til kompetanseheving for det ikkevitenskapelige personalet på årsbasis. Slik vi har forstått ordningen, er det bare ansatte i vitenskapelige stillinger som kan søke stipendet. Ved museet er det i dag 16 ansatte i vitenskapelige stillinger. Antallet er redusert de siste årene pga kravet til oss om reduksjon av årsverk (BoFU). Når en av våre ansatte blir tildelt vikarstipend, blir det gjenværende vitenskapelige personalet ytterligere belastet med løpende arbeid og ofte vil det være vanskelig på kort tid å ansette en vikar med vitenskapelig kompetanse. I tillegg har vi ansatte i lederstillinger der vi i utgangspunktet har et krav om at vedkommende har dr. gr. eller tilsvarende. Det kan også være aktuelt for disse å søke vikastipend. Videre har vi ansatte i stillinger der vi kunne ha krevd dr. gr. men hvor det, av ulike grunner ikke har vært formålstjenelig å gjøre det, men der det kan være fornuftig at stillingsinnehaveren gis muligheter til kvalifisering til en vitenskapelig stilling. Dette gjelder i hovedsak ansatte med kompetanse innenfor våre vitenskapsområder. Disse er i dag ansatt som rådgivere, avd. ing., overingeniører, førstekonsulenter, seniorkonsulenter o.l. Til sammen er det 14 fast ansatte i slike stillinger. Vår konklusjon er at vi, med vår begrensete erfaring, synes at ordningen gir gode muligheter til konsentrert kompetanseøkning både for den enkelte og for museet. Imidlertid vil vi be om at det vurderes å øke størrelsen på vikarstipendet slik at vi reelt kan få erstattet ansatte som blir tildelt stipend å vurdere å gi hvert fakultet/museet et visst antall stipendstillinger slik at vi gis muligheter til å ansette fast vikar med vitenskapelig kompetanse på et høyt nivå å legge forholdene til rette slik at stipendet kan brukes til kompetanseheving av ansatte i ikkevitenskapelige stillinger som har en grunnkompetanse innenfor våre vitenskapsområder Hilsen Arne Johan Nærøy Museumsdirektør Tor vestrheim Avd. dir. Museumsadministrasjonen 1 av 1 Side 180

181 Universitetet i Stavanger Fakultetsadministrasjonen HF NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Kjetil Kiil Halvorsen Sak: 2011/5390 Dato: Høringssvar fra Det humanistiske fakultet - Evaluering av vikarstipendsordningen Det vises til notat fra personalavdelingen datert der Det humanistiske fakultet er bedt om å komme med synspunkter og innspill i forbindelse med evalueringen av vikarstipendiatordningen ved Universitetet i Stavanger. Saken ble sendt ut på høring til instituttlederne og senterlederne. De ble her bedt om å komme med en høringsuttalelse innen tirsdag Saken ble videre tatt opp på ledermøtet ved fakultetet En samlet tilbakemelding fra fakultetet er følgende: Ordningen bør videreføres, eventuelt forbedres En eventuell fjerning av vikarstipendsordningen vil kunne gjøre UiS mindre attraktiv for fremtidige arbeidssøkere Finansieringen av vikarstipendene bør bedres, det bør være en dekningsgrad av 70 % på lønnsutgiftene Det bør prioriteres å få ansatte opp på professornivå Tildelingstidspunktet bør harmoniseres med ulike mobilitetsprogram, f.eks NFR for å kunne bidra til økt mobilitet. Instituttleder/senterleder bør ha endelig avgjørelse av prioriteringsrekkefølgen på institutt /senternivå Dekan bør ha endelig avgjørelse på prioriteringsrekkefølgen på fakultetsnivå Tor Hauken dekan Odd Folke Topland fakultetsdirektør Saksbehandler: Kristine Nordbø, tlf.: Side 181 Side: 1/1

182 Til Personalavdelingen Fra SV fak Vi viser til tidligere utsendt forespørsel om uttalelse mhp fremtidig bruk av vikarstipendordningen. Saken ble tatt opp på SV-ledermøte og vi ønsker å gi følgende innspill til den videre evaluering av ordningen; Vikarstipendordningen har vært og er et meget viktig personalgode ved UiS, særlig fordi vi ikke har andre tilsvarende ordninger, som f eks friår/sabatår etter et bestemt antall år i arbeid (som de gamle universitetene har). Arbeidslivet ellers vil svært gjerne etablere slike ordninger, men har hatt problemer med å kunne etablere en slik ordning i praksis. Fra vårt synspunkt er det derfor svært viktig at ordningen opprettholdes, om enn med en annen utforming. Vikarstipendordningen har i årenes løp tjent ulike formål ved UiS, bl.a. som et viktig bidrag i oppgradering til førstekompetanse. Det er derimot vår oppfatning at behovet for å oppgradere formell kompetanse ikke er til stede på samme måte som tidligere, og vi vil derfor foreslå at ordningen fortsetter som følgende_ 1. Vikarstipendordningen gir stipend for 6-12 mndr. 2. Ordningen er et personalgode som alle faglig ansatte skal ha tilgang til. 3. Stipendier blir gitt til enkeltansatte på grunnlag av: a. En prosjektbeskrivelse av en troverdig aktivitet over 6/12 måneder som angir klart hva som skal bli oppnådd. b. Prosjektet må være relevant for den ansattes arbeid ved UiS og prioritert i forhold til den enheten vedkommende tilhører. c. Ved prioritering av enkeltsøknader hvor tematikk stilles likt, bør søkernes meritt være avgjørende. d. Dersom b) og c) ikke rangerer søkere, avgjøres rekkefølgen av ansiennitet (ansettelsestid / antall år siden siste vikarstipend). SV fakultetet vil også peke på at det kan være fornuftig å etablere en slik ordning for teknisk / administrativt personale. Side 182

183 Side 183

184 Retningslinjer for tildeling av vikarstipend Sist oppdatert 14. april 2008 Hensikt Tildeling av forskningstermin skal være et viktig virkemiddel for universitetet til å sikre et høyt faglig/ vitenskapelig nivå innenfor utdanning, undervisning og forskning. Forskningstermin skal gi mulighet til konsentrert innsats over en lengre tidsperiode, og kan tildeles innenfor hele bredden av universitetets fagtilbud. Forskningstermin kan tildeles medarbeidere som er fast ansatt i minst halv stilling, og er primært myntet på vitenskapelig ansatte, men administrativt ansatte med relevante prosjekt kan også søke. Det er en forutsetning at forskningstermin skal gi et betydelig faglig utbytte for den ansatte og for institusjonen. Universitetet kan bruke tildeling av forskningstermin for å realisere særskilte strategiske målsettinger, og for å utvikle fag og studier i dybde og bredde. Søknad Søknad om forskningstermin skal inneholde følgende opplysninger: Navn, fødselsdato, e-postadresse og telefonnummer Tidligere forskningsterminsperioder Om prosjektet er knyttet til doktorgradsarbeid Andre forskningsterminperioder Kortfattet prosjektbeskrivelse (maksimalt 10 sider) med følgende innhold: o Fagområde o prosjekttittel og klart framstilt og avgrenset problemstilling o Prosjektsammendrag på maksimalt 200 ord o Redgjøring for valg, eventuelt utvikling, av metode o Formulering av et konkret hovedmål med tilhørende delmål o Fremdriftsplan med minst en milepæl pr. halvår o Plan for formidling (formidlingsform, målgruppe, nytteverdi) o Om er søkt om prosjektmidler, og i tilfelle hvor o Opplysninger om arbeidssted - faglig kontaktperson/institusjon o Eventuelle andre relevante opplysninger og / eller vedlegg Hvis prosjektet er knyttet til doktorgrad: om en vil søke om forskningstermin i to nye semestre etter endt forskningsterminperiode. Hvis en vil søke forskningstermin i mer enn to semester i sammenheng, må dette være knyttet til doktorgradsarbeid og begrunnes spesielt Eventuell søknad om driftsmidler i tilknytning til forskningstermin perioden. Det skal settes opp oversikt over hva det søkes om driftsmidler til (maksbeløp kr ) Kriterier Ved tildeling vektlegges primært kvaliteten på søknaden, og prosjektets kvalitet, vurdert ut fra det aktuelle fagområdets egenart og normer. Andre kriterier som vektlegges: Tilknytning til andre forskningsprosjekt, f.eks. forberedelse til prosjekt, pilotprosjekt o.l. At fagområdet er prioritert for særskilte tiltak (strategisk viktig for institutt og fakultet) Hensynet til likestilling. Det underrepresenterte kjønn i fagmiljøet skal prioriteres. Prosjekter som forutsetter opphold i utlandet bør vektlegges. Under ellers like forhold bør det vektlegges at det skjer en fordeling på de ulike fagmiljøer. Ved vurderingen sidestilles prosjekter som er forskningsorienterte og orienterte mot undervisning. Retningslinjer for tildeling av vikarstipend Side 1 Side 184

185 Forskningstermin i mer enn to semester kan gis, men bare dersom arbeidet er rettet inn mot doktorgrad. Den som har et forskningstermin må vise tilfredsstillende progresjon for å få tildelt forskningstermin etter de første to semestrene. Vilkår Forskningstermin tildeles på følgende vilkår: Etter endt forskningstermin skal det avlegges rapport om arbeidet. Når forskningstermin varer i mer enn to semester skal det også rapporteres underveis, senest etter to semester. (Rapportene sendes til instituttleder med kopi til Personalavdelingen). Sluttrapportene skal samles og gjøres tilgjengelige for styret og ansatte. Universitetet kan underveis be om en redegjørelse for progresjon i forhold til milepæler som er oppgitt i søknadene om forskningstermin. Den som har forskningstermin kan normalt ikke ha annet lønnet arbeidstakerforhold i perioden med forskningstermin. Eventuell annen lønnet virksomhet skal være avtalt med universitetet på forhånd, og må ikke utgjøre mer enn 20 % stilling. Midler i tillegg til lønn gis normalt ikke ved forskningstermin. I vedtak om innvilgelse av forskningstermin skal det fremgå at det gis på ovennevnte vilkår. Retningslinjer for tildeling av vikarstipend Side 2 Side 185

186 Universitetet i Stavanger Styret US 81/12 Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ephortesak: 2012/1283 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Dokumenter i saken: Forslag til stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger Uttalelse fra Det humanistiske fakultet (HF), Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det teknisknaturvitenskapelige fakultet (TN), Arkeologisk museum (AM) og Forskerforbundet ved UiS (FFUiS) Styresak 87/04 om stillingsstruktur ved overgang fra høgskole til universitet Saken gjelder: Ved overgang fra høgskole til universitet ble det innført en stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger i samsvar med strukturen ved de øvrige universitetene, og det ble forutsatt at det skulle føres en personalpolitikk for å oppnå dette, jf styresak 87/04. De senere årene har en sett behovet for: Å kunne foreta ansettelse i rene forskerstillinger tilknyttet eksternt finansierte forskningsprosjekt, dette for å fremheve stillingens ansvarsområde og for å gjøre stillingen med attraktiv for aktuelle kandidater som hovedsakelig er interessert i forskningsarbeid. Å kunne foreta fast ansettelse i rene undervisningsstillinger innenfor fagområder hvor det over tid har vist seg vanskelig å få tak i personer med forskerkompetanse. Å fastsette retningslinjer/politikk for bruk av bistillinger (som bl.a professor II), dette for å sikre at stillingene brukes etter sin hensikt. Styret inviteres nå til å vedta ny «Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS». Stillingsstrukturen skal bidra til at universitetet når strategiske målsettinger innenfor undervisning og forskning. Den ble fakultetene, museet og tjenestemannsorganisasjonene invitert til å gi innspill på et forslag til stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger. Endringer foretatt på bakgrunn av innspill fra enhetene og FF fremgår av vedlagte forslag. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner fremlagte forslag til stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS. 2. Styret ber om at det foretas en særskilt gjennomgang av behovet for ulike stillinger ved Arkeologisk museum og at dette blir synliggjort i universitetets stillingsstruktur. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 186 1/15

187 US 81/12 Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger 1 Bakgrunn Den behandlet styret sak om stillingsstruktur ved overgang fra høgskole til universitet, jf sak 87/04. Dette med hensikt å innføre samme stillingsstruktur som de øvrige universitetene. Styret fattet følgende vedtak: Styret legger til grunn at Universitetet i Stavanger skal ha en stillingsstruktur i samsvar med rundskriv F og at det føres en personalpolitikk for å oppnå dette. Ved nytilsetting som universitetslektor legges bestemmelsene i rundskriv F til grunn ved at det blir en mer utpreget undervisningsstilling enn de nåværende høgskolelektorstillingene ved Høgskolen i Stavanger. KUF s (Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets) rundskriv F inneholdt felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved høgskoler og universiteter samt opprykksreglement til stilling som førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar. Det fremgår bl.a av rundskrivet at førsteamanuensis normalt er det laveste stillingsnivået ved universiteter og vitenskapelige høgskoler og at førstelektor først og fremst vil bli en opprykkstilling i universitets- og høgskolesektoren. Fra 2006 er rundskrivet i all hovedsak erstattet av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, opprykksreglementet for førstebibliotekar i rundskrivet gjelder fortsatt. Ved UiS foretas det pr i dag fast ansettelse av universitetslektorer innenfor fagområder hvor det over tid har vist seg vanskelig å skaffe personale med vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå, og hvor det på grunn av fastsatt studietilbud har vært nødvendig å foreta ansettelse av undervisningspersonale. Dette uten at stillingene har vært definert som rene undervisningsstillinger. Etter hvert som universitetet utvider sin forskningsaktivitet og en påtar seg en rekke eksternt finansierte forskningsprosjekter har en sett behovet for å foreta ansettelse i noen rene forskerstillinger. Dette for å fremheve stillingenes ansvarsområde og for å gjøre stillingene mer attraktive for aktuelle kandidater som er mest interessert i forskning, ikke undervisning. Forslag om bruk av rene forskerstillinger ble sendt ut til fakultetene i notat av Fakultetene var da delt i synet på innføring av slike stillinger. Oppfølging av saken ble på denne bakgrunn ikke prioritert. Ved flere anledninger har styrets ansettelsesutvalg bedt om at det utarbeides retningslinjer/politikk for bruk av bistilling som professor II. Dette bl.a for å sikre at stillingen brukes etter sin hensikt. På bakgrunn av ovennevnte har universitetsdirektøren funnet det hensiktsmessig å utarbeide et samlet dokument som synliggjør universitetets politikk med hensyn til bruk av de ulike undervisnings- og forskerstillingene; Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS. Stillingsstrukturen skal bidra til å nå universitetets strategiske målsettinger innenfor undervisning og forskning. Det fremgår bl.a av strategidokumentet at det skal rekrutteres forskertalenter, forskningsentreprenører og medarbeidere som bidrar til å utvikle læringsmiljøet og fremragende undervisning. Forslaget innebærer at det åpnes for ansettelse i rene forskerstillinger og rene undervisningsstillinger. Det presiseres imidlertid at det normalt skal foretas ansettelse i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger som professor eller førsteamanuensis, avhengig av kompetansebehov. Dosent og førstelektor anses først og fremst som opprykkstillinger. Videre understrekes det at bistillinger skal benyttes som et virkemiddel i universitetets formaliserte samarbeid med andre institusjoner og for å tilføre spisskompetanse på et fagområde for en begrenset periode, f.eks ved oppbygging av nye fagområder. Den ble fakultetene, museet og tjenestemannsorganisasjonene invitert til å gi innspill på et forslag til stillingsstruktur. Innen tilbakemeldingsfristens utløp hadde universitetsdirektøren mottatt innspill fra de tre fakultetene, Arkeologisk museum og Forskerforbundet ved UiS. Endringer foretatt på bakgrunn av disse innspillene fremgår av vedlagte forslag. Side 187 2/15

188 2 Fordeling av årsverk på de ulike stillingene i universitets- og høgskolesektoren I 2011 var fordelingen av årsverk på de ulike undervisnings- og forskerstillingene som følger innenfor sektoren: Stilling Hsk.sektor Univ.sektor UiS 1404 PROFESSOR PROFESSOR DOSENT HØGSKOLEDOSENT Totalt professor/dosent % % % 1011 FØRSTEAMANUENSIS FØRSTELEKTOR Totalt førsteamaneusis/førstelektor % % % 1010 AMANUENSIS UNIVERSITETSLEKTOR HØGSKOLELEKTOR HØGSKOLELÆRER Totalt undervisningsstilling % % % 1111 FORSKNINGSSJEF FORSKER FORSKER FORSKER FORSKER Totalt forskerstilling 24 1 % % 3 1 % Totalt Andel førstestillinger og høyere 43% 81% 65% Tabell 1 Fordeling av årsverk (fast og midlertidige med alle typer finansiering) på de ulike undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høgskolesektoren i 2011, basert på tall fra DBH 3 Kombinerte undervisnings- og forskerstillinger Prinsippet om forskningsbasert undervisning er grunnleggende ved UiS. Dette innebærer at undervisningen skal være basert på oppdatert viten innenfor faget ved at den enkelte lærer inkluderer og formidler resultater fra egen og andres forskning i undervisningen. Ut fra grunnprinsippet om forskningsbasert undervisning må hovedregelen være at det vitenskapelige personalet ansettes i kombinerte stillinger hvor forskning og undervisning er primæroppgaver, i tillegg kommer forsknings-formidling og administrasjon. Fordeling av oppgaver innenfor disse områdene fastlegges i arbeidsplanene. Utgangspunktet og prinsippet for arbeidsplanlegging er at den ansatte over tid skal ha like stor arbeidsinnsats innenfor forskning som undervisning, når andre oppgaver er trukket fra 1. Det skal legges vekt på å gi sammenhengende tid til forskning, ved at det i noen tilfeller gis mulighet for å arbeide konsentrert kun med forskning i en periode mot å få mer undervisning i neste periode. Ansatte som ikke kan dokumentere forskning, må ta større del av andre oppgaver, f.eks undervisning. 3.1 Førsteamanuensis - professor Behovet for forskerkompetanse blant det vitenskapelige personale henger sammen med universitetets strategiske målsettinger innenfor forskning og nyskapning, nedfelt i strategidokumentet for Det fremgår bl.a her at en skal rekruttere unge forskertalenter og forskningsentreprenører som både har faglig tyngde og nyskapningsegenskaper som styrker universitetets kompetanse innenfor prioriterte områder. Det skal derfor normalt foretas ansettelse av professor eller førsteamanuensis, avhengig av kompetansebehov. Kompetansekrav for stillingene fremgår av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Kriterier for ansettelse som førsteamanuensis: 1) Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet. eller 1 Jf universitetets Retningslinjer for arbeidsplanlegging - bruk av arbeidsplaner" vedtatt Side 188 3/15

189 2) Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen. og 3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning Kriterier for ansettelse som professor: 1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder eller 2) omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplin på høyeste nivå og 3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. I universitetets retningslinjer for sakkyndig vurdering av søkere til professorstilling er kompetansekravet for professor utdypet. Ved akkreditering av et doktorgradsprogram (tredje syklus) er NOKUTs minstekrav til fagmiljøet at 50% skal ha professorkompetanse, de resterende skal ha førsteamanuensiskompetanse 2. Til sammenligning kreves det for akkreditering av mastergradsprogram generelt 50% førstestillingskompetanse (inkluderer førstelektor), hvorav 10% er professorer/dosenter. 3.2 Førstelektor - dosent Kriterier for ansettelse som førstelektor og dosent fremgår av forskrift om ansettelse og opprykk i undervisningsog forskerstillinger: Kriterier for ansettelse som førstelektor: 1) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling eller 2) Dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling og 3) Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt og 4) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Kriterier for ansettelse som dosent: 1) a. Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet b. Dokumentert omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høy kvalitet c. I tillegg høye kvalifikasjoner innenfor ett eller flere av følgende områder: i. Ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt ii. Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging iii. Omfattende samarbeid med nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet iv. Omfattende samarbeid med kulturlivet for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet v. Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra nærings- og samfunnsliv vi. Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans for kulturlivet vii. Oppbygging av vitenskapelige samlinger og 2) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. 2 jf NOKUTs søkerhåndbok for akkreditering av studier i tredje syklus Side 189 4/15

190 Førstelektorer vil med sin kompetanse normalt ha et særlig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning, utviklingsarbeid og tilrettelegging av erfaringsutveksling med forankring i profesjon eller yrke. Førstelektor har begrenset mulighet til å lede forskningsprosjekter og kan ikke veilede doktorgradskandidater 3. HF og FFUiS har i sine innspill påpekt at stilling som professor og dosent i større grad bør likestilles. Det samme gjelder førsteamanuensis og førstelektor. Det er i den forbindelse viktig å presisere at en i stillingsstrukturen ikke foretar endringer i kvalifikasjonskravene til de ulike stillingene. Ved overgang fra høgskole til universitet har styrking av forskning vært et generelt satsningsområde ved UiS. I strategidokumentet frem til 2020 har en bl.a satt som mål om å øke andel førstestillinger og høyere og antall PhD-studenter. Videre skal en styrke og utvikle PhD-utdanninger. Før en hver nyansettelse skal det foretas en grundig vurdering av kompetansebehovet. Har en først og fremst behov for en person som kan bidra til å styrke forskningen og forskerutdanningene, må en søke etter professor eller førsteamanuensis. Dersom utvikling av læringsmiljøet og tilrettelegging av erfaringsutveksling med forankring i profesjon eller yrke det mest sentrale, kan en vurdere å søke etter dosent eller førstelektor. På bakgrunn av bemanningssituasjonen og universitetets strategiske satsinger innenfor forskning er professor og førsteamanuensis de mest aktuelle stillingene ved nyansettelse. Førstelektor må derfor først og fremst anses som en opprykkstilling, en alternativ karrierevei for universitetslektorer. Med samme begrunnelse må dosent først og fremst anses som en opprykkstilling, en karrierevei, for fast ansatte førstelektorer. Departementet har i rundskriv F uttalt at førstelektor først og fremst vil bli en opprykksstilling i universitets- og høgskolesektoren. Det at dosent og førstelektor først og fremst anses som opprykksstillinger betyr ikke at en underkjenner sakkyndig komites arbeid ved kompetanseopprykk til slike stillinger (jf uttalelelse fra FFUiS) eller anser denne kompetansen som uvesentlig. Universitetets førstelektorer og dosenter er bl.a sentrale medarbeidere i utvikling av lærings-miljøet og profesjonsutdanningene. 4 Rene undervisningsstillinger HF og SV har ved flere anledninger måttet fravike kravet om forskerkompetanse ved fast ansettelse. Dette da det innenfor enkelte fagområder har vist seg å være vanskelig å skaffe personale med vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå. I tillegg blir det nevnt at det innenfor enkelte profesjonsstudier er innslag av undervisning/ praksis hvor det har vært lite hensiktsmessig å benytte ansatte med førsteamanuensiskompetanse eller høyere. SV har også tatt opp et forslag om bruk av stilling som praksis II. Det vil si at en ansetter personer fra praksisfeltet i 20% universitetslektorstilling for å ivareta den mer praktisk rettede undervisningen. 4.1 Utfordringer ift økning av andel førstestillinger og høyere ved bruk av undervisningsstillinger Som det fremgår av tabell 1 ligger UiS over gjennomsnittet i universitetssektoren når det gjelder bruk av undervisningsstillinger (universitetslektor/amanuensis 4 og universitetslærer). I universitetets strategidokument er det satt som mål å øke andelen kombinerte stillinger, førstestillinger og høyere, med prosentpoeng fra Dette for å styrke forskningen og gjennom det heve UiS sin status som universitet. 3 også uttalt i En phd-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter, generelle kompetanse Innstilling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av UHRs styre i samarbeid med Forskningsutvalget av , side 13. Kunnskapsdepartementet har i brev av presisert at stillinger som førstelektor og dosent ikke teller med ved vurdering av en institusjonssøknad om doktorgradsstudier. Departementet legger derfor til grunn at en dosent heller ikke kan være veileder for en doktorgradsstudent eller sitte i kommisjoner for å vurdere doktorgradsarbeider. 4 Fra 1994 er amanuensis erstattet med universitetslektor. Kompetansekravene for disse stillingene er tilsvarende. Side 190 5/15

191 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 44,4 % 44,0 % 45,3 % Andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger (faste og midlertidige) 49,2 % Figur 1 Andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger (faste og midlertidige), basert på tall fra DBH Som figur 1 viser var utviklingen i andel førstestillinger og høyere av ordinære undervisnings- og forskerstillinger positiv i årene fra , men har nå flatet ut. Økning av denne andelen har vist seg å være krevende. Ansettelse av flere universitetslektorer vil gjøre det ekstra vanskelig å nå målet om en vesentlig økning i andel førstestillinger og høyere. I tillegg til utfordringene vi nå har med å rekruttere personale med vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå innenfor enkelte fagområder, så vil en i årene fremover få en betydelig avgang blant ansatte med forskerkompetanse som oppnår pensjonsalder. I 2011 var det SV som hadde den laveste andelen førstestillinger og høyere av fast ansatte i ordinære undervisnings- og forskerstillinger, jf tabell 2. 55,7 % Kode Stilling HF SV TN AM UiS 1013 PROFESSOR DOSENT FØRSTEAMANUENSIS FØRSTELEKTOR AMANUENSIS UNIVERSITETSLEKTOR HØGSKOLELÆRER FORSKNINGSSJEF FORSKER 2 2 Sum Andel førstestillinger og høyere 69 % 59 % 96 % 77 % 72 % Tabell 2 Andel førstestillinger og høyere av fast ansatte ordinære undervisnings- og forskerstillinger ved fakultetene i 2011, basert på tall fra DBH Det vil være nødvendig med en betydelig innsats i årene fremover for å øke andelen førstestillinger og høyere ved SV og HF. Fakultetene bør i forbindelse med bemanningsplanleggingen sette opp en handlingsplan for å nå målsettingen fastsatt i strategidokumentet. En åpning for fast ansettelse i rene undervisningsstillinger må ikke føre til en reduksjon i andelen førstestillinger og høyere ved fakultetene. Styret har gjennom den vedtatte personalpolitiske handlingsplanen bestemt at det skal settes av midler til kvalifiseringsstillinger og at det fortsatt skal gis anledning for universitetslektorer til å kvalifisere seg til førstestilling. 58,3 % 73-78% er UiSs mål for % i universitetssektoren i ,4 % 63,8 % 65,5 % 65,3 % Bruk av rene undervisningsstillinger i universitetssektoren De gamle universitetene bruker fast ansatte universitetslektorer i en viss utstrekning som rene undervisningsstillinger. Av UiOs retningslinjer fremgår det at kombinerte stillinger er hovedregelen med bakgrunn i prinsippet om forskningsbasert undervisning, men at universitetslektor er et alternativ når oppgavens karakter tilsier det. UiO nevner følgende eksempler på ordinær bruk av stillingskoden som universitetslektor: Undervisning på lavere grad i arabisk, i første rekke rettet mot å øke studentenes praktiske ferdigheter i skriftlig (standard) og muntlig arabisk; spansk språk og italiensk språk; midlertidig stilling med oppgaver rettet mot virksomheten ved 5 Fra 1994 er amanuensis erstattet med universitetslektor. Kompetansekravene for disse stillingene er tilsvarende. Side 191 6/15

192 Skolelaboratoriet for naturfagene. Det fremgår dessuten at universitetslektorstillinger brukes til praksisundervisning. Ved de øvrige universitetene brukes undervisningsstilling i følgende tilfeller 6 : vikariater og andre tidsbegrensede stillinger innenfor fagområder hvor det ikke finnes kompetanse på førstenivå midlertidig ansatte som har fått fortrinnsrett til fast stilling undervisning på profesjonsutdanninger og utdanninger med store studentkull 4.3 Forslag om bruk av rene undervisningsstillinger i stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS Ut fra grunnprinsippet om forskningsbasert undervisning skal det vitenskapelige personale ved UiS ansettes i kombinerte stillinger med arbeidsplikt innenfor både undervisning og forskning. Det foreslås imidlertid at det unntaksvis kan foretas ansettelse i rene undervisningsstillinger når oppgavens karakter tilsier det. Det kan foretas ansettelse i rene undervisningsstillinger ved vikarbehov grunnet permisjon fra fast ansatt i undervisnings- og forskningsstilling eller ved tidsbegrenset behov for økt undervisningskapasitet. Den som ansettes skal ivareta undervisning i en avgrenset periode og får derfor normalt ikke avsatt tid til forsknings- og utviklingsarbeid, herunder faglig oppdatering. Det kan foretas ansettelse av personer fra praksisfeltet som praksis II (inntil 20%) for å ivareta den mer praktisk rettede undervisningen. Det settes normalt ikke av tid til forsknings- og utviklingsarbeid i slike deltidsstillinger. Unntaksvis kan det foretas fast ansettelse i rene undervisningsstillinger innenfor fagområder hvor det over tid har vist seg vanskelig å få tak i personer med forskerkompetanse. Dette for å ivareta undervisning på lavere nivå. Muligheten for ansettelse i kvalifiseringsstilling med sikte på fast ansettelse i kombinert undervisnings- og forskerstilling skal vurderes før en foretar ansettelse i fast undervisningsstilling. Arbeidsoppgaver for universitetslektor vil være knyttet til undervisning og eventuelt formidlingsvirksomhet. Forskning inngår ikke som oppgave ved ansettelse som universitetslektor. Heltidsansatte vil imidlertid normalt kunne benytte undervisningsfrie perioder til faglig oppdatering, % av tiden i stilling som universitetslektor kan da brukes til forsknings- og utviklingsarbeid, herunder faglig oppdatering. Ved rekruttering følges ordinær prosedyre for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS. Ihht Uhl 6-3 nr 3 kan ansettelsesutvalget i særskilte tilfeller bestemme at kravet om sakkyndig vurdering fravikes ved ansettelse i undervisningsstilling som universitetslektor. Den som ansettes fast i undervisningsstilling må kunne dokumentere pedagogisk basiskompetanse eller ta imot tilbud om kurs som gir slik kompetanse innen en periode på to år. Universitetslektor kan søke personlig opprykk til førstelektor/førsteamanuensis. Opprykk medfører ikke uten videre endring av arbeidsoppgaver 7. FFUiS er imot innføring av rene undervisningsstillinger. De påpeker i sin uttalelse at alle undervisningsstillinger må ha tid til faglig oppdatering. For å få tak i personer med tilstrekkelig kompetanse til kombinerte stillinger understreker FFUiS at lønnsnivået i sektoren må gjøres mer konkurransedyktig. I forslag til stillingsstruktur ligger det inne at fast ansatte i undervisningsstilling normalt kan bruke undervisningsfrie perioder til faglig oppdatering. Universitetsdirektøren vurderer det ikke som aktuelt at den som skal ivareta undervisning for en begrenset periode skal ha tid til faglig oppdatering. I samsvar med universitetets lønnspolitikk skal en ved UiS bruke handlingsrommet i statens lønnsregulativ for å rekruttere personer med tilstrekkelig kompetanse til kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. 6 Tilbakemelding fra universitetene i 2010, jf notat til rektor- og direktørmøte for universitetene mai Jf Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2-3 nr 1. Side 192 7/15

193 5 Rene forskerstillinger Universitetet har pr i dag ikke tatt i bruk rene forskerstillinger ut over stillinger ved AM. Dette ut fra grunnprinsippet om forskningsbasert undervisning og behovet for å øke andelen av undervisningspersonale med forskerkompetanse. UiS ligger derfor langt under gjennomsnittet for universitetssektoren når det gjelder bruk av forskerstillinger, se figur 3. Etter hvert som universitetet utvider sin forskningsaktivitet og en påtar seg en rekke eksternt finansierte forskningsprosjekter har en imidlertid sett behovet for å foreta ansettelse i noen få tidsbegrensede oppdragsstillinger som forsker. Dette for å fremheve stillingens ansvarsområde og for å gjøre stillingen mer attraktive for aktuelle kandidater som er mest interessert i forskning ikke undervisning. Forslag om innføring av rene forskerstillinger ble sendt ut til fakultetene og museet i notat av AM og TN støttet forslaget, mens HF og SV var skeptiske til innføring av rene forskerstillinger. HF viste til at ansettelse i rene forskerstillinger vil kunne undergrave prinsippet om forskningsbasert undervisning. Dersom mye av det som forskes på ikke kommer studentene til gode står en i fare for å undergrave kvaliteten av undervisningen og utdanningene som tilbys ved universitetet. Bruk av rene forskerstillinger vil også kunne undergrave målet om at ansatte i kombinerte stillinger over tid skal gis like mye tid til forskning som til undervisning og veiledning. SV frarådet bruk av rene forskerstillinger i faste fagstillinger, men kunne støtte forslaget om bruk av slike stillinger tilknyttet eksterne forskningsprosjekter. Gjennom et tidligere reglement var forskerstillingene forbeholdt eksternt finansierte forskningsoppdrag. Etter at dette reglementet ble erstattet av Reglement for forvaltning av eksternt finansiert virksomhet gjelder ikke den begrensningen lenger. Universitetene kan derfor fritt bruke forskerstillingene, uavhengig av om prosjektet er finansiert med ekstern oppdragsgiver eller over grunnbevilgningen. Følgende forskerstillinger inngår i statens lønnsplanhefte: Kode 1108 forsker, kompetanse- og lønnsnivå som universitetslektor Kode 1109 forsker, kompetanse- og lønnsnivå som førsteamanuensis Kode 1110 forsker Kode 1183 forsker, kompetanse- og lønnsnivå som professor Som hovedregel vil arbeidsplikt i stilling som forsker disponeres uavkortet til forskningsaktivitet, men det kan være aktuelt å pålegge andre plikter som har direkte relevans for forskningsprosjektet. Konkret definering av stillingsinnhold vil avhenge av det aktuelle prosjektet forskeren skal knyttes opp til. Ettersom det foreslås at en bare unntaksvis kan foreta ansettelse av forskere tilknyttet tidsavgrensede forskningsprosjekter (hovedsakelig eksternt finansiert) vil universitetsdirektøren følge med på at dette ikke fører til økt bruk av tidsbegrensede stillinger. Det vises i denne forbindelse til departementets krav om at sektoren reduserer bruk av midlertidige ansettelser. 5.1 Bruk av rene forskerstillinger i universitetssektoren Både Forskerforbundet og Norsk studentunion har den siste tiden uttalt bekymring for veksten i antall forskere i universitets- og høgskolesektoren 8. Forskningsminister Tora Aasland har tatt denne utviklingen til inntekt for økt forskningsinnsats og bl.a uttalt til Forskerforum.no at Utviklingen betyr at det er en vekst i forskningen, mer midler til forskningen og mer muligheter til institusjonene. Det primære er å ha folk som også underviser, men det vil også være mange positive sider ved å gi rom til flere forskere. Forutsetningen er at det er en vekst blant de som også har undervisning. Forskningsministeren vil ikke styre detaljene i balansen mellom forskning og undervisning. Det viktigste er at det er en god forutsigbarhet for den ansatte. I 2011 var 12,8% av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i universitetssektoren ansatt i rene forskerstillinger. Dette er en økning på 5,2 prosentpoeng fra 2002, se figur 3. 8 Jf debatt på Forskerforum.no i februar 2012 Side 193 8/15

194 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % UiS 0,6% Figur 3 Andel rene forskerstilling av totalt antall ordinære undervisnings- og forskerstillinger i universitetssektoren (faste og midlertidige med alle typer finansiering), basert på tall fra DBH Av UiOs retningslinjer fremgår det at kombinerte stillinger (professor og førsteamanuensis) er hovedregelen med bakgrunn i prinsippet om forskningsbasert undervisning, men at forskerstillingene unntaksvis kan være et alternativ når oppgavenes karakter tilsier det. UiO nevner følgende eksempler på bruk av forskerkoden: ansvar for delprosjekt ved sentre under fakulteter, ordboksredaktør for prosjekter Norsk ordbok 2014, forskning tilknyttet forskningsgruppe under SFF, forskning innen avgrenset fagområde ved institutt under Det juridiske fakultet, forsknings tilknyttet forskningsprosjekter ved institutter under Det medisinske fakultet, med noe administrasjon og undervisning, forskning med ansvar for seksjonens FoU-arbeid ved samme fakultet. 5.2 Forslag om bruk av rene forskerstillinger i stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger Ut fra grunnprinsippet om forskningsbasert undervisning skal det vitenskapelige personale ved UiS ansettes i kombinerte stillinger med arbeidsplikt innenfor både undervisning og forskning. Det foreslås imidlertid at det unntaksvis kan foretas ansettelse av forskere tilknyttet tidsavgrensede forskningsprosjekt, hovedsakelig eksternt finansiert. Som hovedregel skal arbeidsoppgavene i stilling som forsker disponeres uavkortet til forskningsaktivitet, men det kan være aktuelt å pålegge andre plikter som har direkte relevans for forskningsprosjektet. Det må imidlertid være helt klart at den som ansettes ikke skal ivareta ordinær undervisning. Konkret definering av stillingsinnhold vil imidlertid avhenge av det aktuelle prosjektet vedkommende forsker er tilknyttet. Ved rekruttering følges ordinær prosedyre for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS, inklusiv sakkyndig vurdering. Pedagogisk basiskompetanse er ønskelig, men ikke et krav ved ansettelse i forskerstilling. FFUiS viser til at arbeidsgiver har en feilaktig forståelse av kode 1109 og 1110 forsker. Ihht FFUiS er 1110 forsker en stilling som er plassert mellom forsker forsker (tilsvarende førsteamanuensis) og 1183 (tilsvarende professor) og at den i sin tid var parallellen til den gamle dosentstillingen. Ettersom det pr i dag ikke foreligger sentrale kriterier for ansettelse av forsker i stillingskode 1110, eller reglement for opprykk til denne stillingen, foreslår universitetsdirektøren at en følger praksisen ved flere av de øvrige universitetene ved at en hovedsakelig benytter stilling 1109 forsker og 1183 forsker 10. Disse vil da lønnsmessig innplasseres tilsvarende som hhv førsteamanuensis og professor. FFUiS påpeker i sin uttalelse at det vil møte motstand blant ansatte ved Arkeologisk museum dersom forskerstillinger erstatter førsteamanuensis/professor. Universitetsdirektøren viser til fremlagte forslag til stillingsstruktur og understreker at rene forskerstillinger bare unntaksvis skal benyttes ved ansettelse av forskere tilknyttet tidsavgrensede forskningsprosjekter, hovedsakelig eksternt finansiert. Det vises for øvrig til pkt 8 om en særskilt gjennomgang av behovet for ulike stillinger ved museet. 9 FFUiS skriver 1108 men en antar at dette er en skrivefeil ettersom 1108 er tilsvarende lektorkompetanse. 10 Ved UiO har praksis vært identiske kvalifikasjonskrav til stillingene 1109 og 1110 forsker og det er derfor vedtatt å konsekvent bruk e Ved NTNU benyttes også hovedsakelig Side 194 9/15

195 6 Bistillinger Ihht Uhl 6-6 om særregler for visse type bistillinger kan det kan det foretas midlertidig ansettelse i inntil 20% av undervisnings- og forskerstiling. Slike bistillinger blir kalt professor II, førsteamanuensis II, osv. Kriteriene for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger fremgår av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. De vitenskapelige kravene for ansettelse i bistillinger er de samme som til full stilling, men fagområdene er ofte smalere. På denne bakgrunn må det, ihht forskriften. foretas ny kompetanse-vurdering ved søknad om opprykk til professor fra førsteamanuensis som er funnet kvalifisert for ansettelse som professor II. Ettersom de vitenskapelige kravene til bistillinger er de samme som til full stilling har ikke universitetsdirektøren funnet å kunne gå inn for at det åpnes for ansettelse av «kjente personer» til professor IIstilling uten en vurdering av deres professorkompetanse innenfor fagområdet, jf innspill fra SV. I tilfeller hvor det er ønskelig for UiS å knytte til seg personer med en spesiell kompetanse som er av interesse for oss, men som ikke tilfredsstiller kravene for ansettelse i vitenskapelig stilling, så må en vurdere andre løsninger. Bistillinger skal i hovedsak brukes til å innhente kompetanse innenfor spesielle fagområder. De skal også bidra til å etablere nasjonale og internasjonale nettverk med den hensikt å utvikle og styrke den faglige aktiviteten og heve kompetansen ved institusjonen. Stillingene kan også brukes som middel til å realisere strategiske mål som for eksempel oppbygging, etablering og videreutvikling av nye fag- og forskningsområder og for å realisere målet om bedre balanse mellom kjønnene i vitenskapelige stillinger. Bistillingsordningen blir normalt benyttet ved ansettelse av professor II for en åremålsperiode på 3 til 5 år. Åremålet kan fornyes et ubegrenset antall ganger med en hvilken som helst stillingsandel inntil 20%. Ansettelse i ny periode forutsetter imidlertid en grundig vurdering av stillingens betydning for det aktuelle fagmiljøet og for institusjonen som helhet, og at stillingsinnehaver at utført sitt arbeid fullt ut tilfredsstillende i tidligere periode. Som det fremgår av tabell 3 har en ved andre universiteter også valgt å ansette professor II fast. 6.1 Bruk av professor II stillinger i sektoren I 2011 var 185 årsverk besatt av professor II ved landets universiteter, av disse var 12% fast ansatt. Universitet Fast Midlertidig Totalt Andel fast Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 5,6 34,9 40,5 14 % Universitetet for miljø- og biovitenskap 0,9 8,2 9,1 10 % Universitetet i Agder 0 4,2 4,2 0 % Universitetet i Bergen 0 33,5 33,5 0 % Universitetet i Oslo 14,1 48,5 62,6 23 % Universitetet i Stavanger ,9 9,9 10 % Universitetet i Tromsø 0 25,3 25,3 0 % Sum 21,6 163,5 185,1 12 % Tabell 3 Årsverk besatt av professor II (fast og midlertidig) i universitetssektoren i 2011, basert på tall fra DBH På samme tidspunkt var andelen professor II i forhold til alle professorstillinger ved universitetene 6,8%: Universitet Professor II Professor Andel professor II Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 40, ,1 % Universitetet for miljø- og biovitenskap 9,1 135,2 6,3 % Universitetet i Agder 4,2 91 4,4 % Universitetet i Bergen 33,5 481,3 6,5 % Universitetet i Nordland 0 49,4 0,0 % Universitetet i Oslo 62,6 803,8 7,2 % Universitetet i Stavanger 9,9 95,8 9,4 % Universitetet i Tromsø 25,3 254,4 9,0 % Sum 185,1 2534,9 6,8 % Tabell 4 Årsverk i stilling som professor II og professor i universitetssektoren i 2011, basert på tall fra DBH Som det fremgår av tabell 4 har UiS den høyest andelen professor II i forhold til alle professorstillinger ved universitetet (9,4%). 11 Det er pr i dag ingen fast ansatt i professor II stilling ved UiS. Feil i innrapportering til DBH er meldt. Side /15

196 I 2009 nedsatte Kunnskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle kartlegge bruken av midlertidige ansettelser i universitets- og høgskolesektoren, beskrive lovhjemler og foreslå tiltak for å redusere tallet på midlertidige ansettelser. Arbeidsgruppen har i sin rapport bl.a omtalt bruk av bistillinger: Bistillingsordningen er et virkemiddel i institusjonenes formaliserte samarbeid med industri, næringsliv, helsesektor, instituttsektor m.m, og bidrar til samhandling, gjensidig kompetanseoverføring og faglig integrasjon mellom beslektede miljøer. Midlertidig tilsetting i bistilling er hjemlet i Uhl 6-6, som gir adgang til midlertidig ansettelse i inntil 20% av full stilling for undervisnings- og forskerstilling. I forarbeidene, Innst. O nr 1 ( ) s1 vises det til at det må være adgang til midlertidig tilsetting i bistillinger for å kunne sikre faglig utveksling mellom institusjonene og å knytte til seg kompetanse fra nærings- og arbeidsliv. Normalt besettes bistillingene for en periode på mellom tre og fem år. Lovverket definerer ikke bistillinger eksplisitt som åremål. Formelle vilkår for opphør er dermed noe uklart, men vanlig praksis er at ansettelsesforholdet avsluttes automatisk ved periodens utløp, uten oppsigelse fra noen av partene. Vanlig praksis er at tilsettingsforholdet i bistilling avsluttes ved periodens utløp, uten oppsigelse fra noen av partene. Periode i bistillinger varer imidlertid ofte over fire år, og dermed reises spørsmålet om arbeidstaker da har sterkt stillingsvern, jf tjml 10, siden lovverket ikke eksplisitt definerer bistilling som åremål. Rettstilstanden med hensyn til formelle vilkår for opphør er altså uklar. Uhl 6-6 definerer bistilling som undervisnings- og forskerstillinger, men det er ikke konkretisert om dette må være kombinerte stillinger eller om det også kan være rene undervisningsstillinger eller rene forskerstillinger. Tradisjonelt brukes bistilling til professor II, men den benyttes også til andre typer kompetanse. Det er bekreftet gjennom arbeidsgruppens spørreundersøkelse at bistillingsadgang brukes til eksempelvis tilsetting som universitetslektor. Det betyr at institusjonene kan anvende bistillingshjemmel som grunnlag for midlertidighet i rene undervisningsoppdrag, dvs som ren ekstraressurs for å dekke løpende oppgaver. Dette er neppe i tråd med lovgivers intensjon med stillingen, som var formalisert samarbeid med industri, næringsliv, helsesektor, instituttsektor m.m Arbeidsgruppen konkluderte med følgende: Arbeidsgruppen mener at det er behov for forskrift som tydeliggjør virkeområde og vilkår for fratredelse ved bruk av bistillinger, jf uhl 6-6 og tjml. Forskrifter 5b, og har konkretisert forslag i utredningens pkt 5.3. Utredningens pkt 5.3: Forskrift om bistillinger: Rettstilstand for tilsettingsforhold som bistilling bør presiseres gjennom forskrift, jf uhl 6-6 og tjml s forskrifter 5b. Som arbeidsgruppen har redegjort for i utredningen pkt 3.8 er det uklarhet knyttet både til hvilke konkrete stillingskategorier som faller inn under bestemmelsen og vilkår for opphør. Så vidt vi kjenner til har ikke Kunnskapsdepartementet satt i en gang prosess med sikte på utarbeidelse av forskrift for bruk av bistillinger. 6.2 Bruk av bi-stillinger ved UiS Ved UiS blir bistillinger i hovedsak bruk ved ansettelse av professor II. Utvikling i antall årsverk besatt av professor II fremgår av figur 4. Side /15

197 Utvikling i antall årsverk besatt av professor II ved UiS ,3 9,1 9,2 8,6 7,9 7,2 8,4 9,7 8,3 9, Figur 4 Utvikling i antall årsverk besatt av professor II ved UiS, basert på tall fra DBH Styrets ansettelsesutvalg, som er ansettelsesmyndighet for stilling som professor II, har ved flere anledninger sett behovet for retningslinjer for bruk av stilling som professor II. Dette bl.a for å synliggjøre intensjonen med stillingen og få til en mer strategisk bruk av denne stillingstypen. På denne bakgrunn ble det den sendt ut et notat til fakultetene og museet hvor universitetsdirektøren ba om tilbakemelding på erfaring med, og planer for bruk av stilling som professor II. Dette med sikte på utarbeidelse av retningslinjer for bruk av stilling som professor II og professor IR. Etter purring mottok en følgende tilbakemeldinger: 1. Erfaring med bruk av stilling som professor II, herunder a. Hvilke arbeidsoppgaver ivaretar fakultetets professor II og på hvilken måte har disse komplimentert kompetansen til ansatte i ordinære vitenskapelige stillinger? HF- Undervisning, veiledning, miljøbygging og kunnskapsoverføring. SV- Komplimentering av kompetanse, forskningsledelse, publisering, undervisning, utvikling av forskning og undervisning TN- Forelesning, veiledning, forskning, deltakelse i forskningsprosjekter, kontaktperson mot samarbeidspartnere, nettverksbygging, styrke forsknings- og veiledningskompetansen ved oppbygging av nye fagområder, bygge opp fagområder mot status som SFF. AM- Museet har ingen erfaring med bruk av stilling som professor II b. Professor II har ofte sin hovedstilling utenfor distriktet, gjerne også utenfor landets grenser. Hvilke erfaringer har fakultetet med ansettelse av professor II som har sin hovedstilling et annet sted. Hvor ofte er professor II til stede ved fakultetet (i gjennomsnitt): HF- Avstand er en utfordring, det varierer hvor samvittighetsfulle prof II er og hvor stramt tilsettingsforholdet har vært regulert, mye samarbeid foregår per epost. Professor II har i gjennomsnitt vært til stede 1-2 gang per semester. SV ikke kommentert TN- Varierer fra institutt til institutt og fra person til person. 2. Planer for fremtidig bruk av stilling som professor II, herunder a. På hvilke områder og til hvilke arbeidsoppgaver ønsker fakultetet å benytte professor II? HF- Veiledning av phd-studenter innenfor rammen av programområder for forskning, øke ansattes kompetanse og supplere enhetens samlede kompetanse. SV ikke kommentert TN- Undervisning, veiledning, forskningssamarbeid og fagstrategisk nettverk mot andre institusjoner i inn og utland, samt mor arbeids- og næringsliv. AM- Veiledere, forelesere, forskere og til hjelp med å bygge opp kompetanser innenfor strategiske satsinger. b. Hvilken ansettelsesperiode ønsker en å benytte? HF- Prinsippet bør være ansettelse i en periode på tre år, men det bør være rom for unntak. SV ikke kommentert TN- To til fem år med mulighet for ansettelse i flere tilsvarende perioder. Side /15

198 AM- To år c. Pr var kun 5% av universitetets professor II kvinner. På samme tidspunkt var 17% av professorene ved universitetet kvinner. Hvordan kan fakultetet bruke stillingen som professor II til å øke kvinneandelen i professorstillinger? HF ikke kommentert SV ikke kommentert TN Vil vurdere å kalle kvinner til professor II stillinger. Erfarne kvinnelige professor II kan være mentorer for nyansatte kvinner i førsteamanuensisstilling for å sikre karriereutvikling mot professor. AM- Vil prioritere ansettelse av kvinner til stilling som professor II. 6.3 Forslag om bruk av bistillinger i stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS Bistillingsordningen er et virkemiddel i universitetets formaliserte samarbeid med industri, næringsliv, helsesektor, instituttsektor m.m og bidrar til samhandling, gjensidig kompetanseoverføring og faglig integrasjon med beslektede miljøer. I tillegg gir den universitetet mulighet for å tilføre spisskompetanse på et fagområde for en begrenset periode, f.eks ved oppbygging av nye fagområder. Ved bruk av bistillingsordningen for formalisering av samarbeid med annen institusjon vil ansettelsen være knyttet til stillingsinnehavers ansettelsesforhold ved samarbeidende institusjon. Endring av hovedarbeidsgiver vil da kunne gi grunnlag for oppsigelse av bistilling. Normalt besettes bistillingene for en åremålsperiode på mellom tre og fem år. Etter innarbeidet praksis i sektoren avsluttes ansettelsesforholdet automatisk ved periodens utløp, uten oppsigelse fra noen av partene. Ansettelse i ny åremålsperiode kan foretas. Forutsetninger for dette er en grundig vurdering av stillingens betydning for det aktuelle fagmiljø og for institusjonen som helhet, og at stillingsinnehaveren har utført sitt arbeid fullt ut tilfredsstillende i tidligere periode. Professor II skal i hovedsak brukes til å innhente spisskompetanse innenfor et fagområde, men stillingen kan også benyttes ved etablering av nasjonale og internasjonale nettverk med den hensikt å utvikle og styrke den faglige aktiviteten og heve kompetansen ved UiS. Den som ansettes skal bidra innenfor hovedansvarsområdene for professor, dvs undervisning, veiledning av doktorgradskandidater, forskning, forskningsformidling og forskningsledelse, Stillingen kan også brukes som middel for å realiser strategiske mål som f.eks oppbygging, etablering og videreutvikling av nye fag- og forskningsområder og for å realisere målet om bedre balanse mellom kjønnene i vitenskapelige stillinger. UiS har som mål å øke andel kvinner i professorstillinger. Det fremgår av universitetets handlingsplan for bedre kjønnsbalanse at ansettelse av kvinner i vitenskapelige toppstillinger ved kallelse er et virkemiddel som kan vurderes brukt i så stor utstrekning som loven tillater. Kvinner skal derfor oppfordres til å søke ledige stillinger som professor II og en bør bruke kallelse for å få flere kvinner inn i slike stillinger. Føsteamanuensis II skal i hovedsak brukes for å innhente spisskompetanse innenfor et fagområde. De skal også bidra til å etablere nasjonale og internasjonale nettverk med den hensikt å utvikle og styrke den faglige aktiviteten. Ved UiS benyttes universitetslektor II utelukkende for å innhente spisskompetanse fra praksisfeltet innenfor helsefagene. Personer fra praksisfeltet ansettes da i inntil 20% universitetslektorstiling for å ivareta den mer praktiskrettede undervisningen. Ansettelsesforholdet er knyttet til stillingsinnehavers hovedstilling. 7 Professor IR Den vedtok styret utnevnelse av professor for internasjonale relasjoner (professor IR) for en midlertidig periode. Etableringen av denne stillingen og utnevnelsen svarte til forventningene men fakultetet (TN) mener nå at det ikke er behov for en egen kategori med IR. Behovet for internasjonalt nettverk, og mer fagstrategiske ansettelser, ivaretas godt nok gjennom den ordinære ordningen med ansettelse som professor II Jf fakultetets tilbakemelding på bruk av stilling som professor IR av Side /15

199 SV har i sin uttalelse vist til at de gjerne vil utnevne professor for internasjonale relasjoner. Dette da utnevnelse av fagpersoner fra utenlandske universiteter kan ha svært god relasjonsvirkning. Det foreslås at tittel endres til for eksempel Professor Hon (honorær) eller Professor VIP (visiting international professor). Universitetsdirektøren har ikke funnet grunnlag for å foreslå at en slik stillingskategori inngår i universitetets stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger på det nåværende tidspunkt. 8 Stillinger ved Arkeologisk museum Stillingsvurderingssystem for tekniske og administrativ stillinger ble vedtatt av universitetsdirektøren etter drøftinger i sentralt hovedavtaleutvalg Formålet med systemet er å bidra til at stillinger med tilsvarende innhold og krav blir innplassert på samme stillingsnivå. Dette systemet og stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger beskriver universitetets stillingsstruktur. Universitetsdirektøren støtter innspillet fra AM og FFUiS om at stillingsstrukturen ved UiS ikke godt nok synliggjør behovene ved museet. På denne bakgrunn vil universitetsdirektøren ta initiativ til at det foretas en særskilt gjennomgang av behovet for ulike stillinger (vitenskapelige, tekniske og administrative) ved museet og at dette behovet blir synliggjort i universitetets stillingsstruktur. Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremlagte forslag til «Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS». Styret ber om at det foretas en særskilt gjennomgang av behovet for ulike stillinger ved Arkeologisk museum og at dette blir synliggjort i universitetets stillingsstruktur. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen HR-direktør Saksbehandler: May Merete Tjessem Opdal senior HR-rådgiver Side /15

200 Side /15

201 Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger Side 201

202 INNLEDNING Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger fastsetter generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger ved institusjoner under lov om universiteter og høgskoler. I tillegg til de kombinerte undervisnings- og forskerstillingene kan det foretas ansettelse i rene undervisningsstillinger og rene forskerstillinger. Stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger synliggjør universitetets politikk med hensyn til bruk av de ulike stillingene. Stillingsstrukturen er vedtatt av universitetsstyret den HOVEDPRINSIPP UiS skal ha en stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger som bidrar til å nå universitetets strategiske målsettinger innenfor undervisning og forskning. Begrepet forskning innbefatter her også kunstnerisk utviklingsarbeid. UiS skal rekruttere forskertalenter og forskningsentreprenører samt medarbeidere som bidrar til å utvikle læringsmiljøet og fremragende undervisning. Kvalifikasjoner innenfor nyskaping, innovasjon og kommersialisering av forskning skal vektlegges ved ansettelser i vitenskapelige stillinger ved universitetet. Ut fra grunnprinsippet om forskningsbasert undervisning skal det som hovedregel foretas ansettelse i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Faste stillinger kunngjøres for professor eller førsteamanuensis, avhengig av kompetansebehov. Rene forskerstillinger og rene undervisningsstillinger kan unntaksvis være et alternativ når oppgavenes karakter tilsier det. KOMBINERTE UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER Generelle kriterier for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger fremgår av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Ved kunngjøring av den enkelte stilling kan det stilles mer spesifikke krav. Ansettelsesmyndigheten kan stille krav om at den som blir ansatt, forplikter seg til å gjennomgå en bestemt opplæring, for eksempel et pedagogisk opplegg, innen en fastsatt tidsfrist. Primæroppgaven for den som ansettes i kombinert undervisnings- og forskerstilling er forskning og undervisning, i tillegg kommer forskningsformidling og administrasjon. Den som ansettes i fast stilling må kunne dokumentere pedagogisk basiskompetanse, eventuelt ta imot tilbud om kurs som gir slik kompetanse i løpet av en periode på to år. PROFESSOR Professor er den undervisnings- og forskerstillingen med høyest krav til kompetanse i universitets- og høgskolesektoren. Kriterier for ansettelse som professor fremgår av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1-2: 1) Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder eller 2) omfattende kunstnerisk virksomhet på høyeste nivå etter internasjonal standard og relevant bredde og fordypning i faget eller disiplin på høyeste nivå Side 2 av 7 Side 202

203 og 3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Kriteriene for ansettelse som professor er utdypet i universitetets Retningslinjer for sakkyndig vurdering av søkere til professorstilling pkt UiS har som mål å øke andel ansatte med professorkompetanse og andel kvinner med slik kompetanse. Kvinner skal oppfordres til å søke ledig stilling som professor. UiS åpner også for kallelse av kvinner til professorstilling. DOSENT Kriterier for ansettelse som dosent fremgår av forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1-3: 1) a. Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet b. Dokumentert omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høy kvalitet c. I tillegg høye kvalifikasjoner innenfor ett eller flere av følgende områder: i. Ledelse av forsknings- og utviklingsprosjekt ii. Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging iii. Omfattende samarbeid med nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet iv. Omfattende samarbeid med kulturlivet for utvikling av studietilbud og forsknings- og utviklingsvirksomhet v. Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans fra nærings- og samfunnsliv vi. Yrkeserfaring av særskilt karakter og relevans for kulturlivet vii. Oppbygging av vitenskapelige samlingar og 2) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Ved UiS benyttes dosentstillingen først og fremst som opprykkstilling for fast ansatte førstelektorer. FØRSTEAMANUENSIS Førsteamanuensis er laveste stillingsnivå ved fast ansettelse i kombinert undervisnings- og forskerstilling ved UiS. Kriterier for ansettelse som førsteamanuensis fremgår av forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1-4: 1) Norsk doktorgrad på aktuelt fagområde eller tilsvarende utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av samme omfang og kvalitet. eller 2) Gjennomført godkjent stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på aktuelt fagområde eller dokumentert kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå og med en særlig fordypning som er relevant for fagområdet eller disiplinen. og 3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Innenfor fagområder hvor det er vanskelig å få søkere som er kvalifisert for førsteamanuensisstilling skal det normalt åpnes for midlertidig ansettelse i kvalifiseringsstilling for inntil tre år, med sikte på kvalifisering og fast ansettelse, jf Uhl 6-5 nr 1. Dersom det ikke melder seg kvalifiserte søkere til kvalifiseringsstilling, og det på grunn av undervisningssituasjonen er helt nødvendig å foreta ansettelse, Side 3 av 7 Side 203

204 kan det foretas midlertidig ansettelse som universitetslektor for en periode på inntil tre år, jf Uhl 6-5 nr 2. FØRSTELEKTOR Kriterier for ansettelse som førstelektor fremgår av forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1-5: 1) Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling eller 2) Dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling og 3) Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt og 4) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Ved UiS benyttes førstelektor først og fremst som opprykksstilling for fast ansatte universitetslektorer som ikke har anledning til å ta en doktorgrad innenfor fagområdet. Førstelektor kan få et særlig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning, utviklingsarbeid (særskilt pedagogisk utvikling) og tilrettelegging av erfaringsutveksling, med forankring i profesjon eller yrke. UNDERVISNINGSSTILLINGER Ut fra grunnprinsippet om forskningsbasert undervisning skal det som hovedregel foretas ansettelse i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Rene undervisningsstillinger kan unntaksvis benyttes ved ansettelse av personer som bare, eller hovedsakelig, skal ivareta undervisningsoppgaver. Ved UiS kan det foretas ansettelse i undervisningsstilling ved vikarbehov grunnet permisjon fra fast ansatt i undervisnings- og forskerstilling eller ved tidsbegrenset behov for økt undervisningskapasitet. Den som ansettes skal ivareta undervisning i en avgrenset periode og får derfor normalt ikke avsatt tid til forsknings- og utviklingsarbeid, herunder faglig oppdatering. Unntaksvis kan det foretas fast ansettelse i rene undervisningsstillinger innenfor fagområder hvor det over tid har vist seg vanskelig å få tak i personer med forskerkompetanse. Dette for å ivareta undervisning på lavere nivå. Muligheten for ansettelse i kvalifiseringsstilling med sikte på fast ansettelse i kombinert undervisnings- og forskerstilling skal vurderes før en foretar ansettelse i fast undervisningsstilling. Arbeidsoppgaver for universitetslektor vil være knyttet til undervisning og eventuelt formidlingsvirksomhet. Forskning inngår ikke som oppgave ved ansettelse som universitetslektor. Heltidsansatte vil imidlertid normalt kunne benytte undervisningsfrie perioder til faglig oppdatering, 10-20% av tiden i undervisningsstilling kan da brukes til forsknings- og utviklingsarbeid, herunder faglig oppdatering. Kandidater til undervisningsstillinger skal vurderes i forhold til faglige kvalifikasjoner, pedagogiske kvalifikasjoner, formidlingsarbeid og eventuelle andre relevante kvalifikasjoner som i henhold til stillingsbetenkningen kreves og/eller anses kvalifiserende. Ved rekruttering følges ordinær prosedyre for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS. Ansettelsesmyndigheten kan gjøre unntak fra hovedregelen om sakkyndig vurdering ved ansettelse i undervisningsstilling, jf Uhl 6-3 nr 3. Den som ansettes fast i undervisningsstilling må kunne dokumentere pedagogisk basiskompetanse, eventuelt ta imot tilbud om kurs som gir slik kompetanse i løpet av en periode på to år. Side 4 av 7 Side 204

205 1009 UNIVERSITETSLEKTOR Kriterier for ansettelse som universitetslektor fremgår av forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1-6: 1) 2) a. Høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende b. Relevant forskningskvalifikasjoner utover mastergrad- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis eller a. Dokumentert anerkjent kunstnerisk virksomhet eller utviklingsarbeid av et visst omfang b. Utdanning på høyeste nivå på kunstområdet fra Norge eller likeverdig utdanning fra utlandet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper. og 3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Universitetslektor kan søke opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis. Slike opprykk er personlige og får ikke konsekvenser for den ansattes arbeidsoppgaver, jf forskriftens 2-3 nr UNIVERSITETSLÆRER Kriterier for ansettelse som universitetslærer fremgår av forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 1-7: 1) a. Fire års utdanning, av disse minst to år innenfor det fagområdet vedkommende skal undervise. b. Relevant yrkespraksis eller 2) Tre-fire års høyere utdanning med en viss spesialisering på kunstområdet eller tilsvarende dokumenterte kunnskaper. og 3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Det skal ikke foretas ansettelse av universitetslærer i faste undervisningsstilling ved UiS. Stillingen kan unntaksvis benyttes ved kortvarige ansettelsesforhold. Universitetslærer kan søke opprykk til universitetslektor i samsvar med forskriftens 2-4 nr 1. FORSKERSTILLINGER Ut fra grunnprinsippet om forskningsbasert undervisning skal det som hovedregel foretas ansettelse i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Unntaksvis kan det foretas ansettelse av forskere tilknyttet tidsavgrensede forskningsprosjekter, hovedsakelig eksternt finansiert. Som hovedregel skal arbeidsoppgavene i stilling som forsker disponeres uavkortet til forskningsaktivitet, men det kan være aktuelt å også pålegge andre plikter som har direkte relevans for forskningsprosjektet. Det må imidlertid være helt klart at den som ansettes ikke skal ivareta ordinær undervisning. Konkret definering av stillingsinnhold vil imidlertid avhenge av det aktuelle prosjektet vedkommende forsker er tilknyttet. Kandidater til forskerstillinger skal vurderes i forhold til vitenskapelige kvalifikasjoner, formidlingsarbeid og eventuelle andre relevante kvalifikasjoner som i henhold til stillingsbetenkningen kreves og/eller Side 5 av 7 Side 205

206 anses kvalifiserende. Ved rekruttering følges ordinær prosedyre for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS. Pedagogisk basiskompetanse er ønskelig, men ikke et krav ved ansettelse i forskerstilling FORSKER Kompetansekrav for 1183 forsker fremgår av Regler for opprykk til forsker kode : Vitenskapelig nivå i samsvar med etablert internasjonale og/eller nasjonale standarder for professorkompetanse eller forskerkompetanse på professornivå innenfor fagområdet/ forskningsfeltet FORSKER Kompetansekrav for 1109 forsker fremgår av Reglement for opprykk til forsker 1109 i statlige virksomheter 4: Kompetansekravene for forsker 1109 er norsk doktorgrad, eller utenlandsk doktorgrad godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad, eller førsteamanuensiskompetanse ved norsk virksomhet, eller dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå gjennom vitenskapelig arbeid av tilsvarende omfang og kvalitet. Kvalifikasjonskravene til 1109 forsker og 1110 forsker anses å være tilsvarende Ved UiS benyttes stillingskode Forsker i stillingskode 1109/1110 kan søke opprykk til forsker kode 1183 i samsvar med Regler for opprykk til forsker kode FORSKER Kompetansekrav for 1108 forsker er universitetsutdanning tilsvarende masternivå. Ved UiS kan denne stillingen unntaksvis benyttes i tilfeller hvor det ikke kreves doktorgrad for ivaretakelse av forskningsarbeidet. Forsker i stillingskode 1108 kan søke opprykk til forsker kode 1109 i samsvar med Reglement for opprykk til forsker 1109 i statlig virksomhet. BISTILLINGER Ihht Uhl 6-6 kan det foretas midlertidig ansettelse i inntil 20% av undervisnings- og forskerstilling, ofte kalt bistilling. Bistillingsordningen er et virkemiddel i universitetets formaliserte samarbeid med industri, næringsliv, helsesektor, instituttsektor m.m og bidrar til samhandling, gjensidig kompetanseoverføring og faglig integrasjon med beslektede miljøer. I tillegg gir den universitetet mulighet for å tilføre spisskompetanse på et fagområde for en begrenset periode, f.eks ved oppbygging av nye fagområder. Ved bruk av bistillingsordningen for formalisering av samarbeid med annen institusjon vil ansettelsen være knyttet til stillingsinnehavers ansettelsesforhold ved samarbeidende institusjon. Endring av hovedarbeids-giver vil da kunne gi grunnlag for oppsigelse av bistilling. Åremålsperiode Side 6 av 7 Side 206

207 Normalt besettes bistillingene for en åremålsperiode på mellom tre og fem år. Etter innarbeidet praksis i sektoren avsluttes ansettelsesforholdet automatisk ved periodens utløp, uten oppsigelse fra noen av partene. Ansettelse i ny åremålsperiode kan foretas. Forutsetninger for dette er en grundig vurdering av stillingens betydning for det aktuelle fagmiljø og for institusjonen som helhet, og at stillingsinnehaveren har utført sitt arbeid fullt ut tilfredsstillende i tidligere periode. PROFESSOR II Kvalifikasjonskrav for professor II er tilsvarende som professor, men fagområdet vil ofte være smalere enn for full professorstilling. Ihht forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstilling må det foretas ny kompetansevurdering ved søknad om opprykk til professor fra førsteamanuensis som er funnet kvalifisert for ansettelse som professor II. Professor II stillingene skal i hovedsak brukes til å innhente spisskompetanse innenfor et fagområde, men stillingen kan også benyttes ved etablering av nasjonale og internasjonale nettverk med den hensikt å utvikle og styrke den faglige aktiviteten og heve kompetansen ved UiS. Den som ansettes skal kunne bidra innenfor hovedansvarsområdene for professor, dvs undervisning, veiledning av doktorgradskandidater, forskning, forskningsformidling og forskningsledelse. Professor II stillingene kan også brukes som middel for å realiser strategiske mål som f.eks oppbygging, etablering og videreutvikling av nye fag- og forskningsområder og for å realisere målet om bedre balanse mellom kjønnene i vitenskapelige stillinger. UiS har som mål å øke andel kvinner i stilling som professor II. Kvinner skal oppfordres til å søke ledig stilling som professor II og en bør bruke kallelse for å få flere kvinner inn i slike stillinger, jf universitetets handlingsplan for bedre kjønnsbalanse. FØRSTEAMANUENSIS II Kvalifikasjonskrav for førsteamanuensis II er tilsvarende som for førsteamanuensis. Føsteamanuensis II stillingene skal i hovedsak brukes for å innhente spisskompetanse innenfor et fagområde. De skal også bidra til å etablere nasjonale og internasjonale nettverk med den hensikt å utvikle og styrke den faglige aktiviteten. UNIVERSITETSLEKTOR II (PRAKSIS II) Kvalifikasjonskrav for universitetslektor II er tilsvarende som universitetslektor. Ved UiS benyttes universitetslektor II utelukkende for å innhente spisskompetanse fra praksisfeltet innenfor helsefagene. Personer fra praksisfeltet ansettes da i inntil 20% universitetslektorstiling for å ivareta den mer praktiskrettede undervisningen. Ansettelsesforholdet er knyttet til stillingsinnehavers hovedstilling Side 7 av 7 Side 207

208 Side 208

209 Side 209

210 Side 210

211 Side 211

212 Side 212

213 Side 213

214 Side 214

215 Side 215

216 Side 216

217 Side 217

218 Side 218

219 Side 219

220 Side 220

221 Side 221

222 Side 222

223 Side 223

224 Side 224

225 Universitetet i Stavanger Styret US 82/12 Omorganisering av Felles ressurssenter ephortesak: 2012/972 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Saken gjelder: Universitetsdirektøren legger fram forslag til omorganisering av Felles ressurssenter fra 1. januar Som et resultat av at ressursdirektørstillingen ble ledig 1. august 2011, oppnevnte universitetsdirektøren en arbeidsgruppe for å vurdere organiseringen av Felles ressurssenter. Arbeidsgruppen foreslår i sin rapport datert 13. februar 2012 at Felles ressurssenter omorganiseres. Rapporten har vært på høring, og saken ble drøftet med tjenestemannsorganisasjonene den 3. september Universitetsdirektøren merker seg at det er tilslutning til forslaget internt i enhetene i Felles ressurssenter, og liten motstand fra andre hold. Direktøren vil derfor i stor grad gå inn for forslaget til omorganisering fra arbeidsgruppen, men med noen justeringer: 1. IT-avdelingen legges direkte under direktøren, på line med universitetsbiblioteket. Dette vil kreve en styrket administrativ støtte som kan løses innenfor rammene for enheten. 2. Enhet for studentservice (ESS) legges inn i Utdanningsavdelingen. Det har vært drøftet om sentralbordet, som er en del av ESS, skulle skilles ut av enheten, men universitetsdirektøren kan ikke se at dette vil gi noen fordeler. 3. Dokumentsenteret legges under styresekretariatet, med underdirektør Sonja Meyer som nærmeste leder. 4. Driftsenheten blir fortsatt en egen enhet med eget budsjett som nå, underlagt ressursdirektøren. 5. Ressursdirektørstillingen i den form den har nå, utgår. Stillingen videreføres likevel inntil 1. mars 2014 for å ta hånd om byggeprosjektene som starter i høst. Samtidig ligger ledelse og økonomisk oppfølging av driftsenheten og samvirke med Statsbygg der. Etter den tid må en vurdere hvordan stillingen skal benyttes, men universitetsdirektøren mener det er behov for en stilling på høyt nivå for å ta hånd om ad hoc-oppgaver som krever ledelse og koordinering. Universitetsdirektøren vil vurdere dette i løpet av Stillingen knyttet til konferanser, som også har vært tillagt ulike sekretariatfunksjoner og støtteoppgaver, vil foreløpig være direkte underlagt ressursdirektøren, men vil også få oppgaver knyttet til innkjøp og anbud sentralt. 7. Stillingen i ressursdirektørens stab med oppgaver knyttet til juridiske saker legges til ESS, men med arbeidssted og oppgaver som i dag. Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til universitetsdirektørens forslag til omorganisering av Felles ressurssenter med virkning fra 1. januar Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 225 1/6

226 Side 226 2/6

227 US 82/12 Omorganisering av Felles ressurssenter Dokumenter i saken: Rapport fra arbeidsgruppe, datert 13. februar 2012 Høringsuttalelser med sammendrag, datert 18. juni 2012 Notat fra universitetsdirektøren, datert 10. august 2012 Saksframlegg til Sentralt hovedavtaleutvalg, datert 29. august 2012 Referat Sentralt hovedavtaleutvalg 3. september 2012 (ikke godkjent) Saken gjelder: Universitetsdirektøren legger fram forslag til ny organisering av Felles ressurssenter fra 1. januar Bakgrunn: Stillingen som ressursdirektør (leder for Felles ressurssenter) ble ledig 1. august 2011, og det ble foretatt midlertidig ansettelse i stillingen i påvente av en eventuell utlysing. Det er vanlig praksis at det før en stilling lyses ut, vurderes om det skal foretas endringer i stillingens innhold og ansvarsområde. Ved vakanse i en lederstilling som dette vil det også være naturlig å vurdere om enheten er hensiktsmessig organisert. Arbeidsgruppe Universitetsdirektøren besluttet på bakgrunn av ovenstående å oppnevne en arbeidsgruppe med følgende mandat: «Med bakgrunn i at stillingen som ressursdirektør er ledig, skal arbeidsgruppen vurdere hvorvidt dagens organisering av Felles ressurssenter er hensiktsmessig ut fra hensynet til å levere gode administrative-/ støttetjenester og en effektiv utnyttelse av ressursene, og eventuelt foreslå andre organisatoriske løsninger og/eller overføring av oppgaver fra Felles ressurssenter til andre enheter.» HR-direktøren ledet arbeidsgruppen som ellers var sammensatt av enhetslederne i Felles ressurssenter, fakultetsdirektøren ved TN og én representant fra tjenestemannsorganisasjonene. Arbeidsgruppens leverte sin rapport 13. februar 2012, jf vedlegg. I sin vurdering av nåværende organisering trekker arbeidsgruppen fram at de aktuelle støttefunksjonene hver for seg leverer tjenester av god kvalitet, og at dagens modell gir sterk økonomisk styring. Likevel peker arbeidsgruppen på at dagens organisering ikke er optimal, og rapporten munner ut i et forslag til omorganisering av Felles ressurssenter som kan sammenfattes slik: IT-avdelingen skilles ut som egen enhet og rapporterer direkte til universitetsdirektøren Enhet for studentservice legges organisatorisk inn under Utdanningsavdelingen. Sentralbordet overføres samtidig fra ESS til universitetsdirektørens nærstab/sekretariat. Dokumentsenteret knyttes organisatorisk til universitetsdirektørens nærstab/sekretariat. Gjenværende oppgaver i Felles ressurssenter rendyrkes i en enhet for utvikling og drift av eiendom og bygningsmasse. Ressursdirektørens nåværende nærstab inngår i denne enheten med unntak av juridisk saker som overføres til Utdanningsavdelingen. Stillingen som ressursdirektør omdefineres til leder for enhet for utvikling og drift av eiendom og bygningsmasse. Arbeidsgruppen har spesielt vektlagt følgende forhold: Gjennom sammenstilling av støttefunksjoner i Felles ressurssenter synes en ikke å ha oppnådd særlig synergieffekt. IT-avdelingen har selv lenge vært opptatt av at avdelingen bør få en mer strategisk plass i organisasjonen for bl.a. å kunne øve innflytelse i beslutningsprosessene ved universitetet. Arbeidsgruppen framhever plasseringen av IT-avdelingen som det største ankepunktet mot dagens organisering og mener det vil være et riktig grep å løfte IT-avdelingen ut av Felles ressurssenter. Gruppen tror at IT-avdelingen da lettere vil fange opp fakultetenes/enhetenes behov innenfor IKT, samtidig som man sikrer en naturlig forankring av informasjonssikkerhet i toppledelsen. Det vil ha stor betydning for universitetets kjernevirksomhet, og dermed også konkurranseevnen innen sektoren, at Side 227 3/6

228 UiS klarer å innrette seg etter den teknologiske utviklingen. Arbeidsgruppen foreslår at IT-avdelingen skilles ut som egen enhet og rapporterer direkte til universitetsdirektøren. Enhet for studentservice (ESS) og Utdanningsavdelingen har en felles faglig overbygning hvor ESS er tillagt «utførerrollen». Dagens skille mellom de to enhetene oppleves noe «kunstig», spesielt etter at Internasjonalt kontor ble etablert under Utdanningsavdelingen. Arbeidsgruppen påpeker at det har oppstått en del gråsoner mellom ESS og Utdanningsavdelingen. Fakultetene/enhetene er dermed i en del tilfeller usikre på hvor de skal henvende seg. Samtidig etterlyses en bedre informasjonsflyt mellom de to enhetene. Arbeidsgruppen foreslår dermed at Enhet for studentservice legges organisatorisk inn under Utdanningsavdelingen, og sentralbordet foreslås i den forbindelse overført fra ESS til universitetsdirektørens nærstab/sekretariat. I en modell hvor IT-avdelingen og Enhet for studentservice flyttes ut av Felles ressurssenter, finner arbeidsgruppen det naturlig å foreslå en annen organisatorisk plassering også for Dokumentsenteret. De resterende funksjonene i Felles ressurssenter da være knyttet til eiendom og bygg, se neste punkt. Arbeidsgruppen uttrykker likevel tvil om hvor Dokumentsenteret har sin naturlige plass mht faglig tilknytning, og flere løsninger har vært drøftet. Arbeidsgruppen har til slutt landet på at Dokumentsenteret bør knyttes organisatorisk til universitetsdirektørens nærstab/sekretariat. Dette vil kunne bidra til å «løfte fram» funksjonen og å synliggjøre dens rolle på institusjonsnivå. Arbeidsgruppen foreslår at nåværende Driftsavdeling utgjør kjernen i en enhet hvor utvikling og drift av eiendom og bygningsmasse rendyrkes. Ettersom både bygningsmassen og aktiviteten på campus stadig utvides, framholder arbeidsgruppen at dette kan være en gunstig løsning med tanke på å profesjonalisere tjenestene. Arbeidsgruppen foreslår videre at ressursdirektørstillingen omdefineres til leder for denne enheten, og at stillingen fortsatt tillegges praktiske utviklingsoppgaver. I forhold til dagens modell vil lederen få færre fagområder å forholde seg til og dessuten et redusert kontrollspenn. Dette bør kunne frigi tid til byggesaker og campusutvikling. Ressursdirektørens nåværende nærstab foreslås å inngå i enheten, med unntak av juridisk saker som foreslås overført til Utdanningsavdelingen Arbeidsgruppen framholder at Felles ressurssenter i sin nåværende form er en krevende enhet å lede. En omorganisering som foreslått vil høyst sannsynlig lette rekrutteringen av ny leder ettersom kompetansekravene da kan spisses. Høring Arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring til fakultetene/am, Felles ressurssenter, UiS Pluss, NettOp, Universitetsbiblioteket, de sentrale stabsenhetene og tjenestemannsorganisasjonene 9. mars Det kom inn fem høringsuttalelser som ligger ved, jf også vedlagte sammendrag i notat av 18. juni De fleste høringsuttalelsene støtter hovedtrekkene i forslaget fra arbeidsgruppen. Ressursdirektøren framholder imidlertid at Felles ressurssenter fungerer godt, og at enheten leverer støttetjenester som forutsatt ved etableringen. Han er tydelig på at Felles ressurssenter bør beholdes som en størst mulig enhet, og argumenterer bl.a. med at dette gir bedre økonomisk kontroll og fleksibilitet. Ressursdirektøren mener at det er lite å oppnå ved å flytte Dokumentsenteret og å skille ut IT-avdelingen som egen enhet, og at disse derfor bør beholde sin nåværende organisatoriske plassering. De øvrige høringsuttalelsene er likevel samstemt i at det vil være riktig å flytte Enhet for studentservice til Utdanningsavdelingen og å skille ut IT-avdelingen. Enkelte av høringsinstansene, bl.a. utdanningsdirektøren, er usikre på om den foreslåtte plasseringen av Dokumentsenteret under styresekretariatet vil være hensiktsmessig, bl.a. av hensyn til styresekretariatets primæroppgaver. Styresekretariatet selv framholder at forslaget vil føre til økt arbeidsmengde/ansvar, og at dette kan komme til å gå på bekostning av de funksjonene sekretariatet allerede har. Det er delte oppfatninger blant høringsinstansene om det er fornuftig å flytte sentralbordet fra Enhet for studentservice til styresekretariatet. Flere tar til orde for å beholde nåværende plassering, eventuelt også knytte sentralbordet til Servicetorget. Utdanningsdirektøren etterlyser for øvrig en totalgjennomgang av de administrative tjenestene med tanke på omfang, organisering og kvalitet. Side 228 4/6

229 Universitetsdirektørens vurdering: Felles ressurssenter ble opprettet i forbindelse med omorganisering av HiS 1. januar Bakgrunn for opprettingen var i hovedsak todelt. For det første var det et ønske om å samle støttefunksjoner på ett sted, for slik å rendyrke strategi, styring og koordinering i stabsenhetene, for det andre for å ha færre ledere direkte underlagt høgskoledirektøren. Argumenter for og mot omorganisering Som arbeidsgruppen påpeker, har Felles ressurssenter løst oppgavene slik det var tenkt. Siden de forskjellige enhetene i liten grad har felles arbeidsområde, finnes det imidlertid også argumenter for å legge arbeidsoppgavene til andre enheter. Universitetsdirektøren viser til rapporten fra arbeidsgruppen og vil spesielt trekke fram følgende forhold: Det vil gi positiv effekt å plassere Enhet for studentservice i Utdanningsavdelingen. Det er viktig å gi IT-avdelinga en tydeligere plass i organisasjonen. Det vil kunne være vanskelig å rekruttere ny ressursdirektør om en holder fast ved dagens organisering. Ved å opprette en ny enhet for drift og bygg, kan en omdefinert ressursdirektørstilling med et snevrere mandat konsentrere seg om fysisk infrastruktur og drift av denne. Det finnes også argumenter som taler mot omorganisering: Flere mindre enheter og funksjoner blir «hjemløse» og må innplasseres i eksisterende virksomhet. Flere ledere får utvidet kontrollspenn/tilsynsområde. En sterk budsjettstyring av en samlet enhet blir fragmentert En del av de tjenester brukerne har pekt på at det er ønskelig å forbedre, forblir omtrent som i dag med arbeidsgruppens forslag til omorganisering. Universitetsdirektørens forslag til omorganisering Etter å ha vurdert arbeidsgruppens forslag og høringsuttalelsene merker universitetsdirektøren seg at det er tilslutning til forslaget internt i enhetene i Felles ressurssenter, og liten motstand fra andre hold. Direktøren vil derfor i stor grad gå inn for forslaget til omorganisering fra arbeidsgruppen, men ser likevel behov for noen justeringer og presiseringer: 1. IT-avdelingen legges direkte under direktøren, på linje med universitetsbiblioteket. Dette vil kreve en styrket administrativ støtte som kan løses innenfor rammene for enheten. Det kreves også en tydeligere prioritering av midler i budsjettet, siden IT-avdelingen ikke lenger kan dra veksler på omdisponeringer innenfor Felles ressurssenter. 2. Enhet for studentservice (ESS) legges inn i Utdanningsavdelingen. Det har vært drøftet om sentralbordet, som er en del av ESS, skulle skilles ut av enheten, men universitetsdirektøren kan ikke se at dette vil gi noen fordeler. Riktignok vil det tidvis være utfordringer knyttet til oppdekning, men dette gjelder uansett plassering, og ESS har erfaring med å løse dette. 3. Dokumentsenteret legges under styresekretariatet, med underdirektør Sonja Meyer som nærmeste leder. Dokumentsenteret er i stor grad en selvgående enhet og krever til vanlig ikke mye tilsyn. Bare når det gjelder økonomi, budsjett og budsjettmyndighet vil dette gi økte oppgaver. 4. Driftsenheten blir fortsatt en egen enhet med eget budsjett som nå, underlagt ressursdirektøren. Se neste punkt. 5. Ressursdirektørstillingen i den form den har nå, utgår. Stillingen videreføres likevel inntil 1. mars 2014 for å ta hånd om byggeprosjektene som starter i høst. Samtidig ligger ledelse og økonomisk oppfølging av driftsenheten og samvirke med Statsbygg der. Etter den tid må en vurdere hvordan stillingen skal benyttes, men universitetsdirektøren mener det er behov for en stilling på høyt nivå for å ta hånd om ad hoc-oppgaver som krever ledelse og koordinering. Universitetsdirektøren vil vurdere dette i løpet av Stillingen knyttet til konferanser, som også har vært tillagt ulike sekretariatfunksjoner og støtteoppgaver, vil foreløpig være direkte underlagt ressursdirektøren, men vil også få oppgaver knyttet til innkjøp og anbud sentralt. Universitetsdirektøren vil avklare nærmere med stillingseier. 7. Stillingen i ressursdirektørens stab med oppgaver knyttet til juridiske saker legges til ESS, men med arbeidssted og oppgaver som i dag. Universitetsdirektøren vil avklare nærmere med stillingseier. Side 229 5/6

230 Drøfting med tjenestemannsorganisasjonene Universitetsdirektørens forslag til omorganisering ble lagt fram for drøfting med tjenestemannsorganisasjonene i Sentralt hovedavtaleutvalg den 3. september 2012, jf saksframlegg datert 29. august Tjenestemannsorganisasjonene hadde ingen merknader til selve organiseringen, men var opptatt av at omorganiseringen ikke må føre til en økning i lønnsbudsjettet. Man var dessuten noe betenkt over varigheten på den foreslåtte forlengelsen av ressursdirektørstillingen. Økonomiske konsekvenser Universitetsdirektøren legger til grunn at behovet for økt administrativ støtte ved IT-avdelingen ordnes innen for avdelingens rammer, og at omorganiseringen dermed i sum ikke fører til økt ressursbruk. På den andre siden forventes det heller ingen direkte ressursmessig gevinst på kort sikt. Målsettingen er en indirekte gevinst ved at de sentraliserte støttefunksjonene i størst mulig grad profesjonaliseres. Personalmessige konsekvenser Omorganiseringen vil i all hovedsak berøre hele funksjoner og ikke enkeltpersoner. Kontrollspennet utvides riktignok for universitetsdirektøren, utdanningsdirektøren og leder for styresekretariatet, men de personalmessige konsekvensene ut over dette vil være små. Spesielt om lederstillingen Universitetsdirektøren går inn for at ressursdirektørstillingen i den form den har nå, utgår. Det er likevel behov for å videreføre stillingen i en overgangsperiode for å ta hånd om byggeprosjektene som starter i høst, jf punkt 5 over. Universitetsdirektøren har merket seg at tjenestemannsorganisasjonene er betenkt over den foreslåtte varigheten på forlengelsen, og vil derfor bestrebe seg på å omdefinere ressursdirektørstillingen og foreta utlysing i løpet av Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til universitetsdirektørens forslag til omorganisering av Felles ressurssenter med virkning fra 1. januar Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen HR-direktør Saksbehandler: Andreas Wolfgang Bjørnsen Saksbehandler Side 230 6/6

231 ORGANISERING AV FELLES RESSURSSENTER Rapport fra arbeidsgruppe Side 231

232 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Arbeidsgruppe og mandat Nåværende organisering Bakgrunn for dagens organisering Beskrivelse av enhetene i Felles ressurssenter Ressursdirektøren Ressursdirektørens nærstab IT-avdelingen Enhet for studentservice (ESS) Dokumentsenteret Driftsavdelingen Endringer siden etableringen av Felles ressurssenter Framtidig organisering Føringer Mandat Servicenivå og ressursbruk Prinsipp for organisering Forventninger fra brukerne Utviklingstrekk Videreføring av dagens organisering? Betraktninger omkring Felles ressurssenter Arbeidsgruppens vurdering Alternativ organisering av sentraliserte støttefunksjoner Drøfting av støttefunksjonenes plassering Forslag til ny organisering Organisasjonskart Oppsummering og anbefaling Side 232 1

233 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Stillingen som ressursdirektør, dvs. leder for Felles ressurssenter, ble ledig , og det er foretatt midlertidig ansettelse i påvente av en ev utlysing. Det er vanlig praksis at det før en stillingen lyses ut, vurderes om det skal foretas endringer i stillingens innhold og ansvarsområde. I dette tilfellet er det særlig aktuelt siden ansvarsområdet spenner over et meget vidt og uensartet felt. I den forbindelse oppnevnte universitetsdirektøren den en arbeidsgruppe med mandat og sammensetning slik det framgår nedenfor Arbeidsgruppe og mandat Arbeidsgruppen er gitt følgende mandat, jf også vedlegg 1: Med bakgrunn i at stillingen som ressursdirektør er ledig, skal arbeidsgruppen vurdere hvorvidt dagens organisering av Felles ressurssenter er hensiktsmessig ut fra hensynet til å levere gode administrative-/ støttetjenester og en effektiv utnyttelse av ressursene, og eventuelt foreslå andre organisatoriske løsninger og/eller overføring av oppgaver fra Felles ressurssenter til andre enheter. Arbeidsgruppen sammensettes slik: Personaldirektør Halfdan Hagen, leder Fakultetsdirektør Gro Sokn Leder for ESS, Marianne Simonsen Driftssjef Sven Andersen Arkivleder Bodil S. Skretting IT-direktør Marina Davidian Rådgiver Sara Mauland (repr. tjenestemannsorganisasjonene) Som sekretær for arbeidsgruppen oppnevnes rådgiver Andreas Bjørnsen, Personalavdelingen. Arbeidsgruppens anbefalinger legges fram for universitetsdirektøren innen Nåværende organisering 2.1. Bakgrunn for dagens organisering Ved omorganiseringen i 2004, jf bl.a. styresak 113/03, valgte man å legge institusjonsomfattende koordinering, styring og strategiutvikling til universitetsdirektørens stab. En del av de utførende støttefunksjonene hørte ikke naturlig hjemme her, og det ble samtidig vurdert som lite hensiktsmessig å fordele disse på fakultetene. Dermed ble det besluttet å opprette en ny enhet, Felles ressurssenter, hvor de aktuelle funksjonene ble samlet. Man ønsket på denne måten også å profesjonalisere og rendyrke fellestjenestene som serviceleverandør til det øvrige apparat ved institusjonen. Side 233 2

234 2.2. Beskrivelse av enhetene i Felles ressurssenter Ressursdirektør - Økonomi - Konferanser Driftssjef Arkivleder Leder ESS IT-direktør Brannvern mv Dokumentsenter Enhet for stud.service Seksjonssjef Seksjonssjef Seksjonssjef Seksjonssjef Driftskontoret Renholdsleder Renholdsleder Vaktbetjenter Prosjekt og systemutvikl. Service og brukerstøtte Drift og infrastruktur Kurs og kompetanse Renholdsgruppe 1 Renholdsgruppe Ressursdirektøren Ressursdirektøren har det overordnede ansvaret for at Felles ressurssenter leverer drifts- og støttefunksjoner med høyt service- og kvalitetsnivå innenfor enhetens fagområder, dvs.: IKT Drift og disponering av bygninger/lokaler Felles studentservice Arkiv og post Videre er ressursdirektøren tillagt ansvaret for planlegging og utvikling av arealer og bygninger på universitetsområdet. Som leder for FRES skal ressursdirektøren drive aktiv personalledelse overfor enhetens ansatte, herunder utvikling av godt arbeidsmiljø, samarbeidsforhold og de ansattes kompetanse. Ressursdirektørens kontrollspenn mv framgår av de etterfølgende punktene Ressursdirektørens nærstab Ressursdirektøren har fire stillinger i sin nærstab i tillegg til en kontorlærling. Nærstaben har bl.a. følgende oppgaver: Budsjett, regnskapsoppfølging, rapporter Økonomistyring i aktuelle prosjekter Utvikling, kvalitetssikring og administrativ støtte til universitetets arbeid med juridiske spørsmål og formelt regelverk knyttet til utdanning Arrangere og koordinere konferanser og kongresser ved UiS Koordinere HMS-, kvalitets- og planarbeidet ved FRES 3 Side 234

235 IT-avdelingen IT-avdelingen står sentralt i utvikling av UiS sin IT-strategi, arkitektur og forvaltning og har som målsetting å arbeide på tvers av avdelinger og fakulteter. Ved å fungere som en sentral tjenesteleverandør kan IT-avdelingen finne kostnadseffektive løsninger, samt implementere og drifte disse. IT-avdelingen ved UiS tilbyr service og tjenester til alle ansatte og studenter. Avdelingen ledes av IT-direktør som rapporterer til ressursdirektør. Medarbeiderne er fordelt på fire seksjoner med bredt tjenestespekter: Seksjon for service og brukerstøtte Seksjonen har ansvar for og koordinering av IT-avdelingens tjenester mot brukerne. Enheten er bindeleddet mellom brukerne og IT-avdelingen og skal støtte brukerne i deres daglige virke. Personalressurser: 7 fast ansatte og 4 innleide konsulenter. Seksjonsleder har personalansvar og rapporterer til IT-direktør. Seksjon for prosjekt og utvikling Seksjonen bidrar med IT-faglig kompetanse og prosjektledelse i IT-relaterte prosjekter ved UiS. Enheten utvikler og vedlikeholder UiS sine nettløsninger og grensesnittene mellom våre kjernesystemer. Personalressurser: 3 fast ansatte og 1 innleid konsulent. Seksjonsleder har personalansvar og rapporterer til IT-direktør. Seksjon for drift og infrastruktur Seksjonen har ansvar for drift av it-teknisk infrastruktur. Dette innbefatter telefoni, nettverk, serverdrift, brukeradministrasjon og programvaredistribusjon. Personalressurser: 10 fast ansatte og 2 innleide konsulenter. Seksjonsleder har personalansvar og rapporterer til IT-direktør. Seksjon for kurs og kompetanse (UiS IKT) UiS IKT bidrar til økt effektivitet ved hjelp av kurs og support innen nye felles administrative systemer og It s Learning, samt Microsoft Office og Adobe programmer. Autorisert testsenter for Cisco, Microsoft og ITIL. Seksjon for UiS-IKT er en selvfinansiert gruppe, som bidrar til økt IT-kompetanse ved UiS. Det viser seg å være et stort behov for de undervisningstjenester som UiS IKT leverer, både blant administrativt ansatte og studenter. Personalressurser: 4 fast ansatte og 2 midlertidige. Seksjonsleder har personalansvar og rapporterer til IT-direktør Enhet for studentservice (ESS) Det meste av aktiviteten som foregår i ESS er støtteprosesser og utvikling av disse knyttet til studentenes studietilbud ved UiS. Enheten har pr. i dag 21 ansatte / 19,7 årsverk (lærling, ringehjelp, sommervikarer og eksamensvakter er ikke regnet med). Arbeidsoppgavene kan oppsummeres slik: Servicetorg: Henvendelser, telefoner, student- og ansattkort, karakterutskrifter, betjening av felles e-post, behandling av søknader om tilrettelegging av eksamen, oppdatering av nettsider og annet forefallende arbeid. Personalressurser: 3 + lærling. Sentralbord: Sentralbordtjenester, henvendelser, innlasting i Contempus for AØV, oppdatering av utklippsbok for SKA. Personalressurser: ringehjelp 4 Side 235

236 Studieveiledning: Veiledning av søkere og av studenter, tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne, oppfølging av semesterstartsgruppa, oppfølging av frafalls- og gjennomstrømningsproblematikk, oppdatering av nettsider. Personalressurser (inkl karriereveiledning): 3 Opptak: saksbehandling av søkere via SO, søknadsweb lokalt opptak, opptaksrammer og statistikker i forbindelse med opptak, veiledning av søkere, opptaksmateriell, oppdatering av nettsider. Personalressurser: sommerhjelper Eksamen: Planlegging av 2 eksamensperioder og 2 konteperioder med eksamensdager, rom og vakter, ansvar for enkelteksamener underveis. Personalressurser: 2,7 + 1 innleid til utdeling/opptelling med mer og 135 eksamensinspektører Timeplanlegging: Legge timeplaner for hele universitetet for 2 semestre, unntatt IMD. Booking av enkeltforelesninger/foredrag/ annet. Personalressurser: 2 FS: Administrering av brukertilgang og rolletildelinger, brukerstøtte, kurs, rapportering, utvikling, deltakelse i nasjonale fora, tilrettelegging for emne- og studierevisjoner, hjelp til studieplanregistrering, håndtering av studentbetaling. Personalressurser: 3 Karrieresenter: Karriereveiledning, jobbsøkerkurs, oppdatering av nettsider, deltidsjobbsentral for studenter, kontakt mellom og oppdragsgivere i forbindelse med bachelor- eller masteroppgaver. Organisasjonssekretær for StOr: Rådgivning og sekretariatsfunksjon for StOr, inkl administrative funksjoner som økonomi og informasjon. Personalressurser: 1 Leder for ESS har personalansvar og rapporterer til ressursdirektør Dokumentsenteret Dokumentsenteret har 5 fast ansatte og arbeidsoppgavene består av: sortering / åpning av all inngående post til UiS, inklusive hovedtelefaks og elektronisk postmottak post@uis.no ansvar for intern postombæring og utgående post registrering, arkivlegging, gjenfinning og utlån av arkivverdig materiale oppfølging av saksbehandlere vedrørende arkivverdig materiale bortsetting, kassasjon og avlevering til Arkivverket brukerstøtte ephorte Arkivleder har personalansvar og rapporterer til ressursdirektør Driftsavdelingen Driftsavdelingen fungerer som bindeledd mot eier av bygningsmassen (Statsbygg) og har ansvar for en rekke sentrale driftsoppgaver, bl.a. innen renhold, anskaffelser, utsmykning, eiendomssikring og forvaltning av lokaler med mer. Enheten ledes av driftssjef som rapporterer til ressursdirektør. Driftsavdelingen er organisert slik: Brannvern mv Organisering og dokumentasjon knyttet til brannvern, inkl kurs og øvelser, ivaretas av en medarbeider som rapporterer direkte til driftssjef. 5 Side 236

237 Driftskontoret Driftskontoret har ansvar for et vidt spekter av oppgaver, mange av disse må løses ad-hoc for å opprettholde optimal tilgjengelighet på bygninger, lokaler og øvrige fasiliteter. o o o o o o o o oppfølging av ulike system (nøkkelsystem, tidsstyring, kortlesere, alarm) inn- og utlevering av nøkler, ombygging av sylindre innbrudd/tyveri reparasjon av maskinelt utstyr, belysning parkeringsproblemer, adkomst til lokaler rigging av rom, eksamensoppsett, registrering/flytting/justering av møbler, opphenging av kunst, bokskap, utvendig/innvendig skilting, plantehold, flaggheising, budtjenester rapportere feil og mangler på byggene samt holde orden i bygningsmassen kontroll med varer og utstyr Det daglige arbeidet koordineres av en driftsleder, men driftssjef har personalansvar for de fire ansatte ved driftskontoret. Renhold To renholdsgrupper med totalt 32 ansatte og 10 innleide (pr dd) ivaretar behovstilpasset renhold og hovedrenhold mv. Innleid personale benyttes bl.a. for å dekke opp fravær. To renholdsledere har personalansvar og rapporterer til driftssjef. Vaktbetjenter Fire vaktbetjenter på deltid ivaretar vakthold mv. Driftssjef har personalansvar for disse Endringer siden etableringen av Felles ressurssenter Organiseringen av Felles ressurssenter har i hovedsak vært uendret siden etableringen i 2004, men det er likevel foretatt enkelte organisatoriske justeringer som har hatt betydning for FRES: Internasjonalt kontor For å forbedre universitetets resultat på internasjonaliseringsområdet ble Internasjonalt kontor etablert , jf styresak US 31/10. I praksis innebar dette at aktuelle ressurser fra hhv Utdanningsavdelingen (4 årsverk), Enhet for studentservice (fem årsverk) og fakultetene (fire årsverk) ble samlet i en ny enhet og organisatorisk lagt under Utdanningsavdelingen. Leder for Internasjonalt kontor er gitt personalansvar og rapporterer til utdanningsdirektør. Seksjoner ved IT-avdelingen Fra ble IT-avdelingen organisert i fire seksjoner, og seksjonsleder ble gitt formelt personalansvar. 6 Side 237

238 3. Framtidig organisering 3.1. Føringer Arbeidsgruppen har i sitt arbeid forsøkt å holde fokus på følgende: Mandat Med utgangspunkt i mandatet har arbeidsgruppen ikke sett det som sin oppgave å foreta en fullstendig gjennomgang av de administrative funksjonene ved universitetet. Arbeidsgruppen har derfor vurdert alternativer til dagens organisering av Felles ressurssenter innenfor rammene av etablerte stabsenheter/støttefunksjoner Servicenivå og ressursbruk Arbeidsgruppen har lagt vekt på at servicenivået overfor studenter, ansatte og omgivelser må holdes på minst dagens nivå. Stordriftsfordelene ble vektlagt da FRES ble etablert, og arbeidsgruppens forslag må derfor ikke føre til vesentlig økt ressursbruk Prinsipp for organisering I sin tid ble det prinsipielle skillet mellom stab (tillagt strategiske oppgaver) og støttefunksjoner (tillagt en utførerrolle) synliggjort ganske tydelig gjennom etableringen av Felles ressurssenter. Det må likevel bemerkes at dette prinsippet aldri ble gjennomført fullt ut, og at det siden har skjedd organisatoriske endringer som avviker fra denne modellen, jf bl.a. etableringen av Internasjonalt kontor under Utdanningsavdelingen. Arbeidsgruppen har derfor også valgt å vurdere alternativer som bryter med prinsippet om rendyrkede stabsenheter kun tillagt overordnede og strategiske oppgaver Forventninger fra brukerne Fakultetene/enhetene har som brukere av de aktuelle støttetjenestene signalisert et ønske om å få ett fast kontaktpunkt inn mot Felles ressurssenter i en del sammenhenger. Forventningen er at Felles ressurssenter selv foretar nødvendig intern koordinering Utviklingstrekk Arbeidsgruppen har ikke foretatt noen dyptpløyende framtidsanalyse, men har likevel merket seg et par utviklingstrekk som kan ha betydning for de sentraliserte støttefunksjonene: Den teknologiske utviklingen vil ha stor betydning for universitetets kjernevirksomhet. Hvorvidt vi klarer å innrette oss etter denne, vil kunne få betydning for konkurranseevnen innen sektoren. Bygningsmassen samt aktiviteten på campus utvides stadig Videreføring av dagens organisering? Betraktninger omkring Felles ressurssenter Arbeidsgruppen har nedenfor forsøkt å belyse styrkene og svakhetene ved dagens organisering: Lederstillingen Det stilles store krav til kvaliteten på de støttetjenester Felles ressurssenter leverer. Det at tjenestene favner over så vidt forskjellige fagfelt, innebærer nødvendigvis ledelsesmessige utfordringer. Ressursdirektøren må være en dyktig leder, men må samtidig også inneha betydelig byggfaglig kompetanse for å kunne ivareta det praktiske arbeidet knyttet til 7 Side 238

239 utvikling av eiendom/bygningsmasse. Vedkommende må dessuten ha tilstrekkelig innsikt i øvrige fagfelt innenfor enheten til å kunne støtte daglig drift og foreta nødvendige prioriteringer. Rekruttering av ny leder vil med dagens organisering og oppgavefordeling bli svært krevende. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at dette i seg selv er et moment som taler for en endret organisering. Sammenstilling av funksjoner - synergieffekt Arbeidsgruppen finner det naturlig at støttefunksjonene i Felles ressurssenter er sentralisert, både av hensyn til ressursutnyttelse og med tanke på etablering av sterke fagmiljø. De aktuelle støttefunksjonene leverer enkeltvis tjenester av god kvalitet, men det er likevel naturlig å stille spørsmålet om det er hensiktsmessig å samle så vidt forskjellige funksjoner i én og samme enhet. Dagens organisering tydeliggjør skillet mellom utførerrollen lagt til Felles ressurssenter og den mer strategiske rollen lagt til stabene. Dette var et bevisst håndgrep ved omorganiseringen i Denne inndelingen kan imidlertid oppleves som kunstig og har i noen tilfeller ført til at det har oppstått uheldige gråsoner mellom FRES og stab, og som kunne ha vært unngått med en annen organisering, jf omtale av Enhet for studentservice nedenfor. Felles ressurssenter har valgt å beholde budsjettdisponeringsmyndigheten hos ressursdirektøren og det meste av plan- og økonomiarbeidet i ressursdirektørens nærstab. Dette gir utvilsomt en sterk økonomisk styring og en effektiv utnyttelse av ressursene knyttet til økonomiarbeidet. Samtidig opplever særlig IT-avdelingen manglende budsjettdisponeringsmyndighet som problematisk med tanke på prioriteringer innenfor fagfeltet. Utover fastsatte ledermøter har de fire enhetene i Felles ressurssenter faglig sett relativt lite med hverandre å gjøre i det daglige. Alle forholder seg riktignok til IT-avdelingen, men det dreier seg da i første rekke om systemstøtte. De aktuelle enhetene opplever selv i liten grad synergieffekt av å være samlet organisatorisk. Fakultetene/enhetene etterlyser på sin side et fast meldepunkt i saker som krever bidrag fra ulike funksjoner innefor Felles ressurssenter. Man ønsker å kunne sende én melding til FRES som deretter foretar nødvendig samordning internt. I dag må fakultetene ta direkte kontakt med de forskjellige aktørene, eventuelt utføre deler av oppgaven selv. Som eksempel nevnes: o o o o praktiske forhold som kontor og systemtilgang for nyansatte (Drift/IT) tilrettelagt arbeidsplass for studenter med spesiell behov (Drift/IT/ESS?) byggtekniske forhold (Drift/Statsbygg) felles teknisk brukerstøtte for alle system På enkelte områder etterspør fakultetene et tjenestetilbud som mangler eller bare delvis ivaretas i dag: o Oppgaven med å arrangere/koordinere konferanser ble etter en noe omflakkende tilværelse lagt til ressursdirektørens nærstab, og det ble etter hvert etablert et samarbeid med Stavanger Forum. Fakultetene savner imidlertid fortsatt en mer fullstendig tjeneste ( facility service ) hvor alle praktiske forhold ivaretas (lokaler, AVutstyr osv), også ved interne konferanser. 8 Side 239

240 o Fakultetene har behov for en instans som forvalter bolig til midlertidig ansatte og gjesteforskere m.fl. Enten boligene er lokalisert på campus eller skaffes på det ordinære leiemarkedet, er det viktig for fakultetene at alle praktiske forhold knyttet til formidling, kontraktsforhold, klargjøring, renhold osv ivaretas av en sentralisert støttefunksjon. Universitetets tilbud mht utleieboliger er i dag i all hovedsak innrettet mot internasjonale studenter, men tilbudet kan muligens utvides når planene om et hybelhus på campus realiseres. Pr i dag er det ressursdirektørens nærstab som ivaretar kontraktsforhold mv, mens Driftsavdelingen har oppgaven med vedlikehold/vask/ kontroll. Driftsavdelingen er imidlertid tydelig på at man allerede i dag har kapasitetsproblemer på dette området. o Fakultetene/enhetene savner et sted å melde utviklingsbehov innen IKT. De ansatte identifiserer seg med enhetene de jobber innenfor til daglig, mer enn de identifiserer seg med FRES. Det interne arbeidsmiljøet i de ulike enhetene er godt, og det er derfor et sterkt ønske fra de ansattes side å beholde organiseringen innenfor de ulike enhetene (dvs. Dokumentsenter, ESS etc.) så langt det lar seg gjøre. På bakgrunn av ovenstående finner arbeidsgruppen det vanskelig å bruke synergieffekt som et tungtveiende argument for å beholde de aktuelle funksjonene samlet i Felles ressurssenter. De enkelte støttefunksjonene IT-avdelingen har lenge framholdt at man ønsker en annen og mer sentral organisatorisk plassering. Man viser til at avdelingen skal betjene både studenter og ansatte, og at det er viktig for hele institusjonen å ha en framtidsrettet IT-strategi. Enheten har ellers en sentral rolle i arbeidet med informasjonssikkerhet som ft er i fokus. IT-avdelingen mener at det er helt nødvendig å være representert i fora der grunnlaget for beslutninger legges. Som tidligere nevnt, er avdelingen svært opptatt av å få budsjettdisponeringsmyndighet for derved i større grad å kunne foreta nødvendige prioriteringer innen fagfeltet. Mens Utdanningsavdelingen har en strategisk rolle og bl.a. forvalter regelverket knyttet til utdanning, har Enhet for studentservice (ESS) en utførerrolle. Enheten er kjent for et høyt servicenivå, og den interne arbeidsfordelingen synes å fungere godt. ESS har minimalt med de øvrige FRES-enhetene å gjøre, men har derimot en del kontaktpunkt mot Utdanningsavdelingen. Man etterlyser i den forbindelse en bedre informasjonsflyt mellom de to enhetene. ESS er ikke fornøyd med å være høringsinstans når Utdanningsavdelingen utarbeider nye retningslinjer; man ønsker mulighet for å gi innspill i forkant. Det bemerkes at desentraliseringen i 2004 ikke har falt like heldig ut på alle områder, spesielt nevnes det store antallet brukere av Felles Studentsystem (FS). Det har oppstått en del gråsoner mellom ESS og fakultetene, men også mellom ESS og Utdanningsavdelingen. Fakultetene/enhetene er dermed i en del tilfeller usikre på hvor de skal henvende seg. Enhet for studentservice opplever det ellers som lite hensiktsmessig å ha ansvaret for universitetets sentralbord. Sentralbordet er i dag i liten grad knyttet til de øvrige aktivitetene ved ESS, og lokaliseringen gjør det vanskelig for ESS å nyttiggjøre seg restkapasiteten ved sentralbordet. I praksis har det dessuten vist seg vanskelig å frigi folk fra studentekspedisjonen for å dekke fravær ved sentralbordet ettersom ekspedisjonen må bemannes samtidig. Side 240 9

241 Dokumentsenteret har krysningspunkt mot de fleste enheter ved UiS. I tillegg til de tradisjonelle post- og arkivtjenestene har enheten også en viktig utadrettet rolle i forbindelse med offentlig journal og forespørsler om dokumentinnsyn mv. Dokumentsenteret mener selv at enheten ideelt sett burde være organisatoriske plassert direkte under universitetsdirektøren, men opplever likevel at dagens plassering i Felles ressurssenter fungerer. Innenfor FRES er det særlig IT-avdelingen Dokumentsenteret samarbeider med, og da spesielt på systemsiden og i forhold til informasjonssikkerhet. Dokumentsenteret nevner selv behovet for et noe tettere samarbeid med Strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Driftsavdelingen leverer renholds- og vaktmestertjenester mv til hele institusjonen. Oppgavene er nær knyttet til bygningsmassen og campus, og avdelingen har en viktig rolle som kontaktledd mot Statsbygg. Driftsavdelingen er avhengig av støtte fra ressursdirektørens nærstab på områder som bestilling og økonomi, men samhandler til daglig lite med øvrige FRES-enheter Arbeidsgruppens vurdering Felles ressurssenter i sin nåværende form er en krevende enhet å lede, og en organisatorisk endring vil høyst sannsynlig kunne lette rekrutteringen av ny leder. De aktuelle støttefunksjonene leverer i dag hver for seg tjenester av god kvalitet. Det kan likevel synes som om man i liten grad oppnår synergieffekt ved å samle de ulike funksjonene i én enhet. Det største ankepunktet til dagens organisering av FRES er likevel plasseringen av IT-avdelingen. Det er enighet i arbeidsgruppen om at IT-avdelingen bør få en mer strategisk plass i organisasjonen for at UiS skal være i stand til å håndtere den teknologiske utviklingen på en god måte. Også Enhet for studentservice synes i dag å ha en litt kunstig plassering med tanke på at det finnes en felles faglig overbygning med Utdanningsavdelingen. Arbeidsgruppen finner det naturlig å vurdere alternative løsninger også for de øvrige enhetene når IT-avdelingen foreslås løftet ut av Felles ressurssenter Alternativ organisering av sentraliserte støttefunksjoner Drøfting av støttefunksjonenes plassering Som det framgår av teksten foran, har arbeidsgruppen kommet til at det vil være hensiktsmessig for institusjonen å vurdere en ny organisering av de sentraliserte støttefunksjonene. For noen av funksjonene finnes det flere aktuelle løsninger. IT-avdelingen Det er enighet i arbeidsgruppen om at IT-avdelingen bør løftes ut av Felles ressurssenter og plasseres direkte under universitetsdirektøren. IT-direktøren vil dermed inngå i den sentrale administrative ledergruppen og vil ha større mulighet for å øve innflytelse i beslutningsprosessene ved universitetet. Det er naturlig å tenke seg at IT-avdelingen da også lettere vil fange opp fakultetenes/enhetenes nåværende og framtidige behov innenfor IKT. Man sikrer samtidig en naturlig forankring av informasjonssikkerhet i toppledelsen. Det vil ha stor betydning for universitetets kjernevirksomhet, og dermed også konkurranseevnen innen sektoren, at vi klarer å innrette oss etter den teknologiske utviklingen. Arbeidsgruppen er derfor overbevist om at den foreslåtte organisatoriske endringen vil være et strategisk riktig grep. Det forutsettes ellers at IT-avdelingen får selvstendig budsjett- og resultatansvar. Pr i dag har IT-direktøren ingen stabsmedarbeidere som kan ivareta det praktiske økonomiarbeidet. 10 Side 241

242 Avdelingen må dermed tilføres ressurser, eventuelt ved at det omdisponeres ressurser fra nærstaben i dagens FRES. Enhet for studentservice Arbeidsgruppen foreslår at Enhet for studentservice organisatorisk legges inn under Utdanningsavdelingen. Disse enhetene vil ha en felles faglig overbygning. Ved å organisere ESS som en separat seksjon kan man fortsatt få synliggjort utførerrollen. (Den interne organiseringen bør imidlertid overlates til Utdanningsavdelingen.) Det er rimelig å tro at nødvendig informasjonsflyt og involvering forenkles, og det bør være mulig å rydde opp i de gråsonene som i dag finnes mellom de to enhetene. For fakultetene/enhetene vil det oppleves ryddigere å kunne forholde seg til én enhet i utdanningsrelaterte saker. Det forventes ingen direkte ressursmessig gevinst ved endringen. Det kan likevel tenkes at det på sikt vil være mulig å oppnå en større fleksibilitet på områder hvor de to enhetene i dag har en viss overlapping. Sentralbord Arbeidsgruppen har i sin diskusjon tatt utgangspunkt i at hele Enhet for studentservice fra sommeren av vil være lokalisert i AR-hus. Likevel har gruppen kommet til at sentralbordet bør knyttes til universitetsdirektørens nærstab/sekretariat. Lokaliseringen er da spesielt vektlagt, ettersom sentralbordet i praksis fungerer som en resepsjon for universitetsledelsen. Restkapasiteten ved sentralbordet utnyttes allerede i dag av stabsenhetene i samme etasje, og med større nærhet til leder vil dette kunne systematiseres. Det vil fortsatt være en utfordring å finne bemanning ved fravær, og arbeidsgruppen mener at dette må løses gjennom ringevikarer/vikarbyrå. På sikt vil teknologiske løsninger gjøre sentralbordfunksjonen mindre sårbar ved fravær. Dokumentsenteret I en modell hvor IT-avdelingen og Enhet for studentservice flyttes ut av Felles ressurssenter, mener arbeidsgruppen det vil være unaturlig å la Dokumentsenteret bli værende i en enhet som i all hovedsak steller med eiendom og bygg. Arbeidsgruppen er likevel i tvil om hvor Dokumentsenteret har sin naturlige plass, og flere løsninger har vært drøftet. Dokumentsenteret har selv antydet at man ønsker en organisering direkte under universitetsdirektøren. Arbeidsgruppen er noe skeptisk til en slik løsning, bl.a. av hensyn til universitetsdirektørens kontrollspenn. Arkiv- og posttjenestene var knyttet til Personalavdelingen før 2004, men heller ikke dette betraktes som en særlig aktuell løsning ettersom personalarkivet bare utgjør en liten del av den totale arkivmassen. Videre er muligheten for å knytte Dokumentsenteret til Strategiog kommunikasjonsavdelingen og IT-avdelingen drøftet og forkastet, bl.a. grunnet manglende faglig overbygning. Arbeidsgruppen har kommet til at den beste løsningen vil være å knytte Dokumentsenteret til universitetsdirektørens nærstab/sekretariat. Dette vil kunne bidra til å løfte fram funksjonen og å synliggjøre dens rolle på institusjonsnivå. 11 Side 242

243 Driftsavdelingen Dagens Driftsavdeling foreslås å danne kjernen i en enhet hvor utvikling og drift av eiendom og bygningsmasse rendyrkes. Dette vil være et naturlig resultat av at flere sentrale støttefunksjoner flyttet ut av FRES. Ettersom både bygningsmassen og aktiviteten på campus stadig utvides, ser arbeidsgruppen at en rendyrking i alle tilfeller kan være en gunstig løsning med tanke på en profesjonalisering av tjenestene. Administrering av utleieboliger synes naturlig å høre i denne enheten, men her må spørsmålet om kapasitet/ressurser vurderes nærmere. Ressursdirektøren Arbeidsgruppen har diskutert muligheten for å inndra stillingen som ressursdirektør og heller opprette en ingeniør-/arkitektstilling som knyttes til universitetsdirektørens stab. Arbeidsgruppen har imidlertid kommet til at eiendoms-/byggutvikling henger så nøye sammen med drift, at det vil være uheldig å skape et skille mellom disse. Det er også et moment at den løpende kontakten med Statsbygg mht finansiering og drift av bygningsmassen må kunne opprettholdes på en ryddig måte. Det foreslås dermed at ressursdirektørstillingen omdefineres til leder for enhet for utvikling og drift av eiendom/bygg, og at stillingen fortsatt tillegges praktiske utviklingsoppgaver. I forhold til dagens modell vil lederen få færre fagområder å forholde seg til innenfor enheten og dessuten et redusert kontrollspenn. Dette bør kunne frigi tid til byggesaker og campusutvikling. Ressursdirektørens nærstab Ressursdirektørens nåværende nærstab foreslås overført til enhet for utvikling og drift av eiendom og bygg, med unntak av stilling tillagt arbeid med juridiske saker, se omtale nedenfor. Det antas at økonomirelatert arbeid knyttet til eiendom og bygg fortsatt vil ha et betydelig omfang. Det bør likevel vurderes om det er mulig å omdisponere ressurser fra dagens økonomimedarbeider(e), jf behov ved IT-avdelingen. Konferansestillingen er omtalt særskilt nedenfor. Juridiske saker knyttet til utdanning Stillingen som håndterer juridiske saker knyttet til utdanning ble i sin tid overført fra Utdanningsavdelingen til FRES, og ansvarsområdet har siden da blitt noe utvidet. Arbeidsgruppen ser det likevel som naturlig å tilbakeføre stillingen til Utdanningsavdelingen samtidig som Enhet for studentservice flyttes. Driftsavdelingen har gitt uttrykk for at man har behov for juridisk rådgivning knyttet til kontraktsforhold mv. Arbeidsgruppen mener imidlertid at dette kan ivaretas av universitetets øvrige jurister. Konferanser Fakultetene/enhetene har spilt inn et ønske om utvidet servicetilbud ( facility services ) knyttet til arrangering av konferanser, jf tidligere omtale. Oppgaven er i dag lagt til ressursdirektørens nærstab. Arbeidsgruppen har diskutert ulike løsninger, bl.a. en overføring til IT-avdelingen. Ettersom tilretteleggingsrollen også vil omfatte bestilling og klargjøring av lokaler, foreslår arbeidsgruppen likevel at stillingen blir værende i staben til enhet for utvikling og drift av eiendom og bygg. Uavhengig av organisatorisk plassering vil det være nødvendig å formalisere kontakten med interne og eksterne tjenesteleverandører for å kunne tilby en fullservicetjeneste på dette området. 12 Side 243

244 Forslag til ny organisering På bakgrunn av omtalen foran er arbeidsgruppens forslag som følger: IT-avdelingen skilles ut som egen enhet og rapporterer direkte til universitetsdirektøren Enhet for studentservice legges organisatorisk inn under Utdanningsavdelingen. Sentralbordet overføres samtidig fra ESS til universitetsdirektørens nærstab/sekretariat. Dokumentsenteret knyttes organisatorisk til universitetsdirektørens nærstab/sekretariat. Gjenværende oppgaver i FRES rendyrkes i en enhet for utvikling og drift av eiendom og bygningsmasse. Ressursdirektørens nåværende nærstab inngår i denne enheten med unntak av juridisk saker som overføres til Utdanningsavdelingen. Stillingen som ressursdirektør omdefineres til leder for enhet for utvikling og drift av eiendom og bygningsmasse. De praktiske virkningene av forslaget: Vi får først og fremst ryddet i organisasjonen slik at de sentraliserte støttefunksjonene i størst mulig grad kan profesjonaliseres og ivareta sine roller overfor brukerne; IT-avdelingen får en riktigere og mer strategisk plassering, Enhet for studentservice flyttes dit enheten naturlig hører hjemme, og vi får en enhet hvor utvikling og drift av eiendom og bygg rendyrkes. Det forventes ingen direkte ressursmessig gevinst på kort sikt, med unntak av at lederstillingen som får frigjort tid som kan benyttes til eiendom/bygg. På den andre siden vil IT-avdelingen ha behov for ressurser på økonomiområdet som enten må omdisponeres eller tilføres. Rekruttering i lederstillingen antas å bli enklere siden kompetansekravene kan spisses Med få unntak berøres hele funksjoner og ikke enkeltpersoner. De personalmessige konsekvensene blir små, og det blir bare unntaksvis nødvendig med fysisk flytting. Kontrollspennet utvides for universitetsdirektøren, utdanningsdirektøren og leder ved universitetsdirektørens nærstab. Forslaget gir ikke løsningen på fakultetenes behov for ett kontaktpunkt i saker som krever samordning mellom ulike støttefunksjoner. Etter arbeidsgruppens vurderer bør dette likevel kunne løses ved formalisert samarbeid mellom enhetene på konkrete områder. 13 Side 244

245 Organisasjonskart Stab/støtte Enhet for utvikling og drift av eiendom og bygg Leder eiendom/bygg - Økonomi - Konferanser Driftssjef Brannvern mv Driftskontoret Renholdsleder Renholdsleder Vaktbetjenter Renholdsgr 1 Renholdsgr 2 14 Side 245

246 4. Oppsummering og anbefaling I denne rapporten sammenfattes arbeidsgruppens vurdering av Felles ressurssenter. Arbeidsgruppen har med utgangspunkt i mandatet drøftet hvorvidt Felles ressurssenter bør videreføres i sin nåværende form, eller om det bør gjøres organisatoriske endringer. Arbeidsgruppen mener at enhetene i Felles ressurssenter enkeltvis leverer tjenester av god kvalitet. Dagens modell gir videre en sterk økonomisk styring og en effektiv utnyttelse av ressursene til økonomirelatert arbeid. Arbeidsgruppen har likevel kommet til at dagens organisering ikke er optimal. IT-avdelingen bør gis en mer strategisk plassering i organisasjonen. Skillet mellom Utdanningsavdelingen og Enhet for studentservice oppleves noe kunstig, og det har oppstått en del gråsoner mellom de to enhetene. Sammenstillingen av støttefunksjoner i Felles ressurssenter synes ikke å gi særlig synergieffekt, og fakultetene etterlyser fortsatt en større grad av samordning internt i FRES. Arbeidsgruppen anbefaler dermed at de sentraliserte støttefunksjonene omorganiseres, jf punkt 3.2 og 3.3. Forslaget innebærer først og fremst at vi får ryddet i organisasjonen slik at de sentraliserte støttefunksjonene i størst mulig grad kan profesjonaliseres og ivareta sine roller overfor brukerne. Forslaget gir i liten grad ressursmessig uttelling og må nok karakteriseres som ganske konservativt. Arbeidsgruppen har ikke drøftet om det er behov for en større gjennomgang av stabs-/støttefunksjonene ved UiS. Arbeidsgruppen anbefaler universitetsdirektøren at rapporten sendes på høring i organisasjonen. Side

247 Universitetet i Stavanger Personalavdelingen NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Universitetsdirektøren Sak: 2012/972 Dato: Oppsummering av høringsuttalelser vedrørende organisering av Felles ressurssenter Rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert organiseringen av Felles ressurssenter, ble sendt på høring til fakultetene/am, Felles ressurssenter, UiS Pluss, NettOp, Universitetsbiblioteket, de sentrale stabsenhetene og tjenestemannsorganisasjonene 9. mars Opprinnelig høringsfrist ble satt til 1. april Fra et av fakultetene (TN) kom det ønske om utvidet frist av hensyn til den interne behandlingen ved fakultetet. Det endte likevel med at ingen av fakultetene/am leverte høringsuttalelse i saken. Vi har ellers sett det som viktig at en uttalelse fra ressursdirektøren følger saken, og vi har dermed ventet med å foreta oppsummeringen til denne var på plass. Det har totalt kommet inn fem høringsuttalelser, og disse gjengis i stikkordsform nedenfor. De fullstendige uttalelsene ligger ved. Fra leder for styresekretariatet, datert Styresekretariatet har spesielt kommentert forslaget om å overføre sentralbordet og Dokumentsenteret fra FRES til styresekretariatet. Man påpeker at det ikke finnes noe faglig fellesskap mellom styresekretariatet og nevnte enheter, og man har derfor vanskelig for å se at det skal være mulig å oppnå synergieffekt. Man framholder at forslaget vil føre til økt arbeidsmengde/ansvar for styresekretariatet, og at dette kan komme til å gå på bekostning av de funksjonene sekretariatet allerede har. Man advarer derfor mot å gjennomføre forslaget. Fra utdanningsdirektør, datert Utdanningsdirektøren har presentert rapporten for sine medarbeidere som har gitt følgende innspill: o o o Det etterlyses en mer omfattende gjennomgang av de administrative tjenester ved UiS Det bør vurderes om sentralbordet bør bygges inn i Servicetorget. Begge enheter representerer førstelinjetjeneste og bør kunne utfylle hverandre samtidig som det oppnås større fleksibilitet ressursmessig. Det anses som en bedre løsning å knytte konferansevirksomheten til SKA enn å la stillingen bli igjen i enhet for utvikling og drift av eiendom og bygg. Også utdanningsdirektøren er av den oppfatning at det er på tide med en totalgjennomgang av de administrative tjenestene med tanke på omfang, organisering og kvalitet. Ut over dette har utdanningsdirektøren følgende kommentarer: o o o o Arbeidsgruppens forslag om å legge ESS inn under Utdanningsavdelingen støttes. Utdanningsdirektøren gir sin tilslutning til forslaget om å skille ut IT-avdelingen som egen enhet og betegner dette som et viktig grep. Utdanningsdirektøren er usikker på om det vil være en god løsning å flytte Dokumentsenteret og sentralbordet til universitetsdirektørens nærstab og mener at konsekvensene for nærstabens primæroppgaver i så fall må utredes. Utdanningsavdelingen anses som en naturlig organisatorisk plassering for juridisk rådgiver dersom det juridiske arbeidet tematisk begrenses til utdanningsvirksomheten. I motsatt fall foreslås annen plassering av funksjonen, fortrinnsvis i universitetsdirektørens nærstab. Fra økonomi- og virksomhetsdirektør, datert Økonomi- og virksomhetsdirektøren er positiv til å endre nåværende organisering av FRES og støtter i all hovedsak forslagene fra arbeidsgruppen. Når det gjelder Dokumentsenteret, slutter hun seg til forslaget om å knytte enheten til en sentral stabsenhet, men er her åpen for ulike løsninger («Nærstab, Side 247 Side: 1/2

248 Personalavdelingen, eller Strategi- og kommunikasjonsavdelingen»). Økonomi- og virksomhetsdirektøren understreker betydningen av at IT-avdelingen tilføres ressurser til økonomisk styring, men mener det bør diskuteres hvordan dette rent praktisk skal gjøres. Fra Forskerforbundet, datert Forskerforbundets lokallag er positiv til en ny organisering av Felles ressurssenter. Følgende forhold nevnes spesielt: o o o o Man støtter forslaget om å flytte ESS inn under Utdanningsavdelingen Forslaget om å skille ut IT-avdelingen som en egen enhet omtales positivt, men man ønsker her at en konkret kostnadsberegning legges fram for tjenestemannsorganisasjonene. Det foreslås å bygge sentralbordet inn i Servicetorget framfor å legge dette inn under universitetsdirektørens nærstab. Konferansevirksomheten trekkes fram som en viktig oppgave, og man støtter arbeidsgruppens forslag om å la stillingen/funksjonen bli igjen i enhet for utvikling og drift av eiendom og bygg. Fra ressursdirektør, datert Ressursdirektøren framholder at Felles ressurssenter fungerer godt, og at enheten leverer støttetjenester som forutsatt ved etableringen. Han er tydelig på at Felles ressurssenter bør beholdes som en størst mulig enhet, og argumenterer bl.a. med at dette gir bedre økonomisk kontroll og fleksibilitet. Ellers trekkes bl.a. følgende fram: o I den grad nåværende organisering skal endres, støttes forslaget om å overføre sentralbordet til universitetsdirektørens nærstab. o Ressursdirektøren er positiv til at ESS flyttes til Utdanningsavdelingen så fremt dette gir synergieffekt i form av reduksjon i antall ansatte. o Man oppnår lite ved å flytte Dokumentsenteret og å skille ut IT-avdelingen som egen enhet. Disse bør derfor beholde sin nåværende organisatoriske plassering. o Konferansevirksomheten behandles som egen sak. Blant de høringsuttalelsene som har kommet inn, synes forslaget om å flytte ESS til Utdanningsavdelingen å være det minst kontroversielle. Forslaget om å skille ut IT-avdelingen støttes av alle utenom ressursdirektøren; riktignok ønsker Forskerforbundet at det først foretas en kostnadsvurdering. Det har ikke kommet store motforestillinger mot å flytte sentralbordet, men det hersker ulike syn på hvilken organisatorisk plassering som vil være hensiktsmessig. Flest betenkeligheter er knyttet til foreslått plassering av Dokumentsenteret. Halfdan Hagen personaldirektør Andreas W. Bjørnsen rådgiver Vedlegg: Høringsnotat Høringsuttalelser (5) Saksbehandler: Andreas Wolfgang Bjørnsen, tlf.: Side 248 Side: 2/2

249 Side 249

250 Side 250

251 Side 251

252 Side 252

253 Side 253

254 Side 254

255 Side 255

256 Side 256

257 Side 257

258 JBM/UiS/ Utgangspunkt for omorganisering av Felles Ressurssenter (FReS). Universitetsdirektøren legg opp til at FReS vert omorganisert frå Vedlagd føl direktøren sin plan for omorganiseringa. Om det ikkje kjem spesielle motførestellingar i prosessen i høve til einingane det gjeld og ut frå drøftingar med organisasjonane, vil det verte slik. Personaldirektøren vil legge opp ein tidsplan for prosessen. Universitetsdirektøren syner til Rapport frå arbeidsgruppa som har vurdert omorganisering av Felles Ressurssenter(FReS), og til dei uttaler som har kome inn til denne rapporten. FReS vart oppretta i samband med omorganisering av HiS frå og med Bakgrunn for opprettinga var i hovudsak todelt. For det første var det eit ynskje om å samla støttefunksjonar på ein stad, for slik å reindyrke stabseiningane som utøvande einingar i samband med strategi, styring og koordinering, for det andre for å ha færre leiarar direkte underlagt høgskuledirektøren. FReS har løyst oppgåvene sine, men sidan dei ulike einingane i liten grad har felles arbeidsområde ut over det å vere støtteeiningar, er det og argument for å fordele oppgåvene til andre einingar. Arbeidsgruppa lister opp følgjande argument for å omorganisere: - Det vil gje positiv effekt å plassere Eining for studentservice i Studieavdelinga. - Det er viktig å gje IT-avdelinga ein meir tydeleg plass i organisasjonen. - Det vil kunne vere vanskeleg å rekruttere ein ny ressursdirektør, om ein vel å halda fram med den organiseringa vi har i dag. - Om ein opprettar ei ny eining for drift og bygg, kan ei omdefinert ressursdirektørstilling med eit smalare mandat konsentrere seg om fysisk infrastruktur og drift av denne. Argument som talar i mot er - Fleire mindre einingar og funksjonar vert «heimlause», og må innplasserast i eksisterande verksemd. - Fleire leiarar får utvida tilsynsområde. - Ei sterk budsjettstyring av ei samla eining vert fragmentert - Ein del av dei tenester brukarane har peikt på at det er ynskjeleg å betra, vert om lag som i dag. Universitetsdirektøren merkjer seg at det er tilslutnad til framlegga internt i einingane i FReS, og liten motstand frå andre hald, og vil difor i stor grad følgja tilrådingane. Universitetsdirektøren legg opp til følgjande løysing: 1) IT-avdelinga vert lagt direkte under direktøren, på line med biblioteket. Dette krev styrka administrativ støtte og må løysast innan ramma til eininga. Det krev òg tydelegare prioritering av midlar i budsjettet, sidan IT-avdelinga ikkje lenger kan ha bate av omdisponeringar i FReS, slik dei har hatt dei siste åra. Side 258

259 2) Eining for Studentservice (ESS) vert lagd inn i Utdanningsavdelinga. Det har vore drøfta om sentralbordet skulle skiljast ut av eininga, men universitetsdirektøren kan ikkje sjå nokon føremun med det. Rett nok er det tidvis ei utfordring å sjå til at det alltid er folk der, men den utfordringa kjem uansett plassering, og den har ESS røynsle på å løysa. 3) Dokumentsenteret vert lagt under styresekretariatet, med underdirektør Sonja Meyer som næraste leiar. Dokumentsenteret er i stor grad ei sjølvgåande eining, og krev til vanleg ikkje mykje tilsyn. Berre på økonomisida, budsjett og budsjettmynde, vil dette gje auka oppgåver. 4) Driftseininga vert framleis eiga eining med eige budsjett som no, underlagt ressursdirektøren. Sjå neste punkt. 5) Ressursdirektørstillinga i den form ho no har, går ut. Ho vert vidareført fram til for å taka hand om byggjeprosjekta som startar i haust. Samstundes ligg leiing og økonomisk oppfølging av driftseininga og samvirke med Statsbygg der. Etter den tid må ein vurdera korleis stillinga skal nyttast, men universitetsdirektøren meiner det er trong for ei stilling på høgt nivå for å ta hand om ad hoc-oppgåver som krev leiing og koordinering. Universitetsdirektøren vil koma attende til dette i løpet av ) Stillinga knytt til konferansar, som òg har vore tillagt ulike sekretariatfunksjonar og støtteoppgåver, vil førebels verte direkte underlagt ressursdirektøren, men vil og få oppgåver knytt til innkjøp og anbod sentralt. Universitetsdirektøren vil avklåre nærare med stillingseigar. 7) Stillinga i FReS-stab med oppgåver knytt til juridiske saker vert lagt til ESS, men med arbeidsstad og oppgåver som i dag. Universitetsdirektøren vil avklåre med stillingseigar. Universitetsdirektøren vil ta endeleg avgjerd etter å ha drøfta dette med fagorganisasjonane, etter å ha vurdert i kva grad omstillingsavtalen må nyttast her, og etter å ha informert dei involverte. JBM Side 259

260 Universitetet i Stavanger Personalavdelingen SHA 32/12 Organisering av Felles ressurssenter (2012/2788) Dokumenter i saken: Rapport fra arbeidsgruppe, datert 13. februar 2012 Sammendrag av høringsuttalelser, datert 18. juni 2012 Notat fra universitetsdirektøren, datert 10. august 2012 Bakgrunn: Stillingen som ressursdirektør ble ledig 1. august I den forbindelse besluttet universitetsdirektøren i november 2011 å oppnevne en arbeidsgruppe med følgende mandat: Med bakgrunn i at stillingen som ressursdirektør er ledig, skal arbeidsgruppen vurdere hvorvidt dagens organisering av Felles ressurssenter er hensiktsmessig, eventuelt foreslå andre organisatoriske løsninger og/eller overføring av oppgaver fra Felles ressurssenter til andre enheter. Arbeidsgruppen la fram sin rapport 16. februar 2012, jf vedlegg. Rapporten ble sendt på høring til fakultetene/am, Felles ressurssenter, UiS Pluss, NettOp, Universitetsbiblioteket, de sentrale stabsenhetene og tjenestemannsorganisasjonene 9. mars Opprinnelig høringsfrist ble satt til 1. april 2012, men ble seinere utvidet. Det kom inn totalt fem høringsuttalelser (jf vedlegg), og i oversendingsnotatet til universitetsdirektøren 18. juni 2012 er det gjort følgende oppsummering: Blant de høringsuttalelsene som har kommet inn, synes forslaget om å flytte ESS til Utdanningsavdelingen å være det minst kontroversielle. Forslaget om å skille ut IT-avdelingen støttes av alle utenom ressursdirektøren; riktignok ønsker Forskerforbundet at det først foretas en kostnadsvurdering. Det har ikke kommet store motforestillinger mot å flytte sentralbordet, men det hersker ulike syn på hvilken organisatorisk plassering som vil være hensiktsmessig. Flest betenkeligheter er knyttet til foreslått plassering av Dokumentsenteret. Universitetsdirektøren har vurdert rapporten og innspillene etter høringen, og han er innstilt på å foreta en omorganisering av Felles ressurssenter fra 1. januar 2013, jf vedlagte notat datert 10. august I all hovedsak går han inn for å gjennomføre forslagene beskrevet i arbeidsgruppens rapport. Universitetsdirektøren ønsker imidlertid at sentralbordet beholder sin nåværende organisatoriske plassering i Enhet for studentservice. Videre framholder han at stillingen tillagt juridiske saker bør knyttes til Enhet for studentservice (og beholde nåværende arbeidssted) framfor at denne legges direkte under utdanningsdirektøren. Videre framdrift: Tjenestemannsorganisasjonene har tidligere vært involvert i saken som høringsinstans, og det vises ellers til personaldirektørens orientering i Sentralt hovedavtaleutvalg 21. mai Universitetsdirektøren vil ta endelig beslutning etter at saken er drøftet med tjenestemannsorganisasjonene i Sentralt hovedavtaleutvalg 3. september Sak om omorganisering av Felles ressurssenter legges fram for styret i høst. Stavanger, Andreas W. Bjørnsen rådgiver Side 260 1/1

261 Universitetet i Stavanger Personalavdelingen Referat fra møte i Sentralt hovedavtaleutvalg Dato: Tid: 13:30 Sted: AR T-401 Fra tjenestemannsorganisasjonene: Åge Hultgren, Forskerforbundet Hege Rosså (Samfunnsviterne) Tore Klepsvik (Parat) Morten Tengesdal (TEKNA) Per Jotun (NITO) Brit-Helen Russdal-Hamre (Utdanningsforbundet) Fra arbeidsgiver: Universitetsdirektør John B. Møst Prorektor Tor H. Hemmingsen Personaldirektør Halfdan Hagen Rådgiver Andreas W. Bjørnsen (referent) Saker etter hovedavtalen SHA 30/12 Godkjenning av referat fra møte Med henvisning til referatet ba Forskerforbundet om at «Bofu» settes opp som egen sak i et framtidig møte. Man ba om å få belyst status samt framtidige tiltak på kort og lang sikt. Tekna støttet dette og viste spesielt til at antallet administrative stillinger har økt mer enn vitenskapelige. Personaldirektøren noterte seg at «Bofu» tas opp som egen sak i neste møte. Referatet ble godkjent. SHA 31/12 Informasjon fra ledelsen Universitetsdirektøren viste til at det bare var én uke siden forrige møte, og at det derfor ikke var noen nytt å informere om. Tjenestemannsorganisasjonene hadde heller ingen spørsmål til ledelsen. SHA 32/12 Organisering av Felles ressurssenter Personaldirektøren ga en kort orientering om saken med utgangspunkt i utsendte saksdokumenter. Han viste til at universitetsdirektøren, i forbindelse med at ressursdirektørstillingen ble ledig, nedsatte en arbeidsgruppe for å vurdere organiseringen av Felles ressurssenter. Personaldirektøren oppsummerte deretter arbeidsgruppens rapport og den påfølgende høringsrunden. Han opplyste at det framlagte forslaget fra universitetsdirektørens til omorganisering av Felles ressurssenter i stor grad samsvarer med arbeidsgruppens forslag. I hovedtrekk innebærer dette at: IT-avdelingen legges direkte under universitetsdirektøren, på line med biblioteket. Enhet for Studentservice (ESS) legges inn i Utdanningsavdelingen. Dokumentsenteret legges under styresekretariatet. Driftsavdelingen forblir en egen enhet med eget budsjett som nå, underlagt ressursdirektøren. Universitetsdirektøren går på noen områder inn for andre løsninger enn det som er foreslått fra arbeidsgruppen, bl.a. skal sentralbordet fortsatt være en del av ESS. Videre ligger det i universitetsdirektørens forslag at ressursdirektørstillingen i sin nåværende form går ut, men at den likevel videreføres fram til for å ta hånd om byggeprosjektene som starter i høst. Personaldirektøren ba om synspunkt fra tjenestemannsorganisasjonene. Tekna var opptatt av at omorganiseringen ikke må føre til en økning i lønnsbudsjettet eller i antall lederstillinger. Forskerforbundet viste til sin høringsuttalelse og framholdt at man støtter mye av det som foreslås i rapporten. Forskerforbundet stilte likevel spørsmålet om det kanskje bør foretas en gjennomgang av hele organisasjonen. Parat framholdt at en gjennomgang av administrative funksjoner i så fall må ses i sammenheng med kjernevirksomheten. Universitetsdirektøren utelukket ikke at det på sikt kan bli aktuelt å se på oppgavefordeling mv mellom sentrale enheter og fakultet/institutt, men at dette i så fall blir en mye større prosess. Han var derfor opptatt av å fullføre omorganiseringen av Felles ressurssenter i denne omgangen. Side 261 1/2

262 Forskerforbundet var ellers kritisk til forslaget om å forlenge ressursdirektørstillingen helt til 2014, og mente at det gir feil signaler å benytte ansatte såpass lenge ut over aldersgrensen. Forskerforbundet framholdt at stillingen i så fall må lyses ut internt. Tekna støttet dette. Personaldirektøren noterte seg innspillet fra tjenestemannsorganisasjonene, men gjorde samtidig oppmerksom på at ansettelsesmyndigheten har mulighet til å videreføre ansettelsesforhold ut over aldersgrensen. Universitetsdirektøren viste til flere større byggeprosjekter som må håndteres i 2013, og han så det som naturlig å benytte en person som behersker disse oppgavene. Stillingen kan deretter redefineres og lyses ut. Personaldirektøren konkluderte med at det i stor grad er enighet om forslaget til ny organisering av Felles ressurssenter, men en viss uenighet knyttet til forlengelse av ressursdirektørstillingen. Eventuelt Tekna hadde merknader til referatet fra det forberedende møtet til høstens lønnsforhandlinger ( ). Man viste til punktet om tilføring av midler til eventuelle opprykk for ledere og mente at Forskerforbundets kommentar om departementets retningslinjer må tas inn i referatet. Forskerforbundet støttet dette. Personaldirektøren noterte seg innspillet. Tjenestemannsorganisasjonene bekreftet likevel på spørsmål fra personaldirektøren at det er enighet om praktiseringen slik det framgår av referatet. Stavanger, Andreas W. Bjørnsen Rådgiver 2/2 Side 262

263 Universitetet i Stavanger Styret US 83/12 Oppfølging av etatsstyringsmøtet 2012 ephortesak: 2012/1140 Saksansvarleg: Sonja Meyer, underdirektør Møtedag: Informasjonsansvarleg: Sonja Meyer, underdirektør Dokumenter i saken: Referat frå etatsstyringsmøtet Tildelingsbrev Saken gjelder: Etatsstyringsmøtet mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Stavanger tek utgangspunkt i tildelingsbrevet for inneverande budsjettår og rapport frå UiS føregåande aktivitetsår og strategi/verksemdsmål slik dei kjem til uttrykk i Rapport og Planer. Departementet uttrykte seg i store trekk nøgd med gjennomførd aktivitet og målsettingar, men etterlyste vidare utvikling av målsettingar og betre måloppnåing på enkelte punk, jf. vedlagte referat. Denne styresaka er ei orientering til styret om institusjonens arbeid med dei områda Kunnskapsdepartementet venta seg økt innsats og betre resultat i tida framover. Framlegg til vedtak: Styret tar saka til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Side 263 1/4

264 US 83/12 Oppfølging av etatsstyringsmøtet 2012 Kunnskapsdepartementet (KD) har jamleg møte med underlagde einingar ved styret og direktør som institusjonens øvste mynde. Møtet har vore årleg og er eit høve for partane å utveksle synspunkt på verksemda sin strategi og måloppnåing, utveksle røyndommar og forventningar samt å gi tilkjenne eventuelle behov med omsyn til rammevilkår. Årets etatsstyringsmøte ble halde i Stavanger 15. mai og tok som tidlegare utgangspunkt i tildelingsbrevet, strategidokumentet og Rapport og Planer. Endring frå og med i år er at møta vil bli gjennomførde anna kvart år. Universitetet i Stavanger får ros for positiv utvikling på dei fleste kvantitative styringsparameter. Det gjeld til dømes at vi har fleire førstevalssøkarar, auking i publikasjonspoeng, auka oppdragsverksemd, auka aktivitet innafor innovasjon/kommersialisering og at det er god kvalitet i administrative funksjonar som til dømes økonomiforvaltninga. KD bed om betring på følgjande område: Strategi og mål: UiS må arbeide med å få fram o tydeleg fagleg profil og meir konkrete mål o tydelegare kopling mellom strategi og målstruktur o som òg må innehalde nasjonale styrings parameter og politiske mål, o og speile UiS sin posisjon innafor innovasjon og kommersialisering Utdanning: o Den dalande trenden for utreisande studentar må snus, o UiS må følgje opp stipendiatane for å få betre gjennomstrømming Forsking: o Nedgangen i tildelingar frå Forskingsrådet er uheldig og må snus. UiS bør arbeide meir aktivt mot dei store programma Styring og leiing: o Talet på mellombels tilsette må ned o Fleire kvinner må inn i faglege toppstillingar Strategi og målstruktur KD etterlyser tydelegare fagleg profil og meir konkrete mål samt at det blir betre kopling mellom strategi og målstruktur. Dessutan bør strategien og målsettingane speile UiS sin posisjon innafor innovasjon og kommersialisering og dei må innehalde nasjonale styringsparameter og politiske mål, sist nemnde burde vere sjølvsagt. Departementet har frå og med inneverande år overlate til institusjonane sjølve å fastsette verksemdsmål, og arbeidet med å forberede dette er i gang i ei intern arbeidsgruppe (PBR-gruppa: Plan/Budsjett/Rapport). Utforminga må likevel skje parallelt med, og i tett samspel med, revisjon av strategisk plan. Styret har i handsaminga av fleire styresaker i førre år etterlyst klårare profil og tøffare prioriteringar med omsyn til fagleg aktivitet. Blant anna har dette vore diskutert i samband med godkjenning av studium, kriterium for porteføljeforvalting, bemanningsplanar, programområde for forsking og tverrgåande satsingar. I handsaminga av Rapport 2011, Planar 2012 har styret òg diskutert om dei verksemdsmåla som er nytta for å måle resultata, speglar utviklinga godt nok og om dei er tenlege som mål andsynes strategien. Av denne grunn vil rulleringa av Strategisk plan for Universitetet i Stavanger som styret tek fatt på no, bli ein meir djuptgåande revisjon enn det som var tenkt då planen vart vedteken hausten Dessutan har sonderinga mot internasjonale nettverk forsterka behovet for å løfte fram og styrke det innovative særtrekket og det tette samarbeidet med regionen. Styret sparkar i gang arbeidet med Strategisk plan i seminaret 4. oktober på Sola Strandhotell og vi tar sikte på å vedta revidert strategidokument i juni Utdanning UiS må vise fram markant stigning i talet på utreisande studentar. Dei låge tala for 2011 var for ein del grunna i uheldige tilhøve i internasjonalt kontor som berre delvis hang saman med omorganiseringa av funksjonen. Kontoret har no «sett seg», men så langt er det lite som tyder på at vi vil sjå ein vesentleg auke i Sjølv om vi går tilbake til 2010 då tala var noko høgare, var heller ikkje dei gode nok ut frå eigne og nasjonale mål. Side 264 2/4

265 UiS bør difor gå djupare inn i denne problemstillinga og undersøke kvifor så få av våre studentar prøver å få i stand eit utanlandsopphald som del av studiet. Ein viktig føresetnad for at studenten skal ønskje seg ut, er at det finst «ferdigpakka» tilbod i studieprogrammet der ein bolk hos oss kan bytast ut med ein bolk hos ein eller fleire samarbeidande part(ar), til same tid og vere godkjend på førehand. Slike tilbod finst i dag berre i eit fåtal av våre program. Terskelen for studenten til å sette i gang ein prosess for å få eit opphald som utvekslingsstudent, blir difor ganske høg for fleirtalet av våre studentar, sjølv med god hjelp frå internasjonalt kontor. Dersom dette er ei strategisk viktig sak for oss, bør vi difor vurdere å sette strengare krav til godkjenning av studieprogramma. Det burde t.d. ikkje vere noko til hinder for å krevje at alle studia skal ha ein «utvekslingspakke» som del av programmet, og at denne skal vere tydeleg kommunisert i studieplanen. Då trengst det sterkare innsats frå fagleg side i institutta med omsyn til struktur og organisering av programma, samarbeid og avtale med andre institusjonar om utvekslingsemne, godkjenning av utanlandske studieemne osb. Vi hadde nedgang i gjennomstrømminga av stipendiatar i 2010, og ein klar oppgang i Den gode trenden vil bli ytterligare styrkt i Tiltaka som blei satt i verk synest difor å ha hatt god verknad. Dei viktigaste er: Ei rettleiing til PhD-kandidatar med oversyn over pliktar, rettar og prosedyrar Fokus og system for å følgje opp kvar enkelt kandidat Fokus på instituttleiar sin leiarfunksjon og rolle andsynes kandidatane Vi er no i gang med å utvikle eit kurs for vegleiarar for å betre kompetansen hos dei som tek på seg slike oppgåver. Vidare vurderer vi tettare leiaroppfølging frå instituttleiar med omsyn til medarbeidarsamtale, ombodsmannsordning for stipendiatar og å gjere det lettare å bytte vegleiar. Forsking Kunnskapsdepartementet er lite tilfreds med at tildelingane frå Forskingsrådet gjekk ned i 2011 trass i at dei i åra før var dårlege samanlikna med andre universitet. Nedgangen heng dels saman med utfasing av ein del større prosjekt. Det er då grunn til å uroe seg over at talet på søknadar, særleg frå Teknisk Naturvitskapeleg, hadde ein dramatisk nedgang i Så langt i 2012 har dette tatt seg opp att, og vi har tru på at talet på innsendte søknadar i 2012 vil overstige både 2011 og Det er likevel naudsynt med ein langsiktig og systematisk innsats i heile organisasjonen for å betre resultata, og ei strategisk satsing på eit toppforskingsprogram. Organiseringa av forskinga i programområda var dels grunna i målsettinga om å auke støtta frå NFR og EU, og effekten av arbeidet som blir gjort der, skal vi venteleg sjå i tida framover. Vi har allereie hatt betring i kvaliteten på dei søknader som blir sendte til NFR; godkjenningsgraden har stige frå 9 % i 2009 til 25% i Bølgjedalen som vi er nede i no, skyldast òg at interessante fagområda for UiS ikkje har hatt utlyste program i perioden. No kjem dei store programma RENERGI og PETROMAKS med nye programperiodar (søknadsfrist 2013) og NFR arbeider med eit nytt stort program innan helse og velferd (søknadsfrist 2014) og nytt program innafor samfunnstryggleik. Alle desse store programma passar særs godt til UiS sin faglege profil, og forskingssekretariatet samarbeider tett med leiinga på fakulteta og institutta for å mobilisere gode forskarar fram mot desse fristane gjennom dialogmøter, workshops og målretta informasjon til dei aktuelle forskarane. Forskingssekretariatet held òg jamlege kurs i prosjektakkvisisjon og søknadsskriving. Verd å nemne i denne samanhengen er òg arbeidsgruppa for ekstern finansiering av forsking; den vil kome med rapport i løpet av hausten Her blir ulike problemstillingar knytt til ekstern finansiering adresserte. Styring og leiing Samanlikna med talet på mellombels tilsette ved andre institusjonar i sektoren, er ikkje andelen stor ved UiS. Likevel er det for stort i forhold med nasjonale mål. Vi har gjennomført følgjande tiltak: Opplæring av leiarar og HR-medarbeidarar i regelverket Gjennomgang av dei mellombels tilsettingsforholda og det er gjort fast tilsetting i dei høve kor det ikkje har vore heimel for mellombels tilsetting HR-direktør følgjer opp bruken av mellombels tilsetting ved å vere med i møta i alle tilsettingsorgana Den akkumulerte effekten av alle tilsettingssakene ved UiS er klårt uheldig, men grunnane som blir gjeve for å velje mellombelst tilsetting i det enkelte tilfelle, kan vere rimeleg nok: Det gir større fleksibilitet, det er usikkert om fagområdet skal fasast ut osb. Ei endring i denne situasjonen får vi difor berre ved å endre haldningane hos leiarane (innstillande mynde) og tilsettingsorgana og ved å skjerpe kravet om å følgje regelverket med omsyn til Side 265 3/4

266 når mellombels tilsetting og foreta fast tilsetting i tilfelle der det er heimel for mellombels tilsetting. Her har leiarlinja ei klår utfordring, og direktøren vil arbeide med denne problemstillinga i inneverande periode. Få kvinner i faglege toppstillingar er likeins eit problem vi har felles med dei andre i sektoren. Universitetet har vedteke ein handlingsplan for betre kjønnsbalanse, den inneheld ei rekkje tiltak. Talet på kvinnelege professorar har auka og det same har tale på mannlige professorar (dels gjennom personlege opprykk). Difor har aukinga i andelen av kvinnelege professorar vore moderat. Hovudproblemet har vore den store ubalansen i rekrutteringsgrunnlaget, og i særleg grad gjeld det innafor teknisk-naturvitskaplege fag. I dag er det langt fleir kvinner i stipendiatstillingar enn tidligare, så vi bør av den grunn aleine vente betre rekruttering av kvinner til toppstillingane på sikt. Handlingsplanen inneheld ei rekkje tiltak; mellom anna er det tildelt kvalifiseringsstipend, det er tildelt kvinneinitierte forskingsprosjekt og det er sett i gang mentorprogram. Andre tiltak, t.d. aktiv bruk av arbeidsplanlegging (meir forskningstid) og bruk av leitekomitear ved rekruttering, må bli betre følgde opp. Universitetsdirektøren meiner at tiltaka i handlingsplanen over tid vil bidra til vesentleg auking av kvinneandelen. Dersom UiS skal ha håp om rask betring, må vi vurdere å innføre monaleg økonomiske incitament til fakulteta/am for å rekruttere og kvalifisere kvinner til toppstillingar. Framlegg til vedtak: Styret tar saka til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Sonja Meyer underdirektør Side 266 4/4

267 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger 12 JU2012 /2 Deres ref.vår ref. 12/855 Dato Universitetet i Stavanger - tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet 2012 Vedlagt følger tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet og Kunnskapsdepartementet den 15. mai mellom Universitetet i Stavanger Departementet forventer at styret arbeider videre med utvikling av ny målstruktur for institusjonen, og at det iverksettes nødvendige tiltak i forhold til oppfølgingspunktene i rapporten. Med hilsen ( Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef sy vt, vlc "Lim Karina Andresen Vistven seniorrådgiver Vedlegg Kopi med vedlegg: Riksrevisjon Postadresse Kontoradresse Universitets-og Saksbehandler Postboks 8119Dep Kirkeg. 18 heyskoleavdelingen KarinaA Vistven 0032Oslo postmottakgkd.dep.no Sentralbord: * Org. nr Side 267

268 Universitetet i Stavanger Styret US 84/12 Kunngjøring av åremålsstilling som dekan ved Det humanistiske fakultet ephortesak: 2012/2988 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Dokumenter i saken: Innstillingsutvalgets forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse Styresak 53/10 om bl.a sammensetning av innstillingsutvalg ved ansettelse av dekan, utrykt Bakgrunn: Tor Haukens andre åremålsperiode som dekan ved Det humanistiske fakultet går ut Før åremålsperiodens utløp skal stillingen kunngjøres på ny. Det vises i denne sammenheng til Bjørneraa, Gaard og Selmers kommentar til Tjenestemannslovens forskrift 3 (side 804 andre avsnitt): Etter utløpet av den første perioden, skal stillingen besettes etter vanlig offentlig kunngjøring og tilsettingsprosedyre. Selv om arbeidsgiver mener at nåværende innehaver av åremålsstillingen bør få en periode nummer to, må altså arbeidstakeren finne seg i å konkurrere med andre søkere om stillingen. Styret har i møte , sak 53/10, vedtatt å ansette dekaner etter innstilling fra innstillingsutvalg sammensatt av rektor (leder), universitetsdirektør, fakultetsstyreleder, to representanter for de ansatte ved fakultetet (oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap) og en studentrepresentant (oppnevnt av StOr). Etter oppnevning av tjenestemannsorganisasjonene og StOr inngår følgende i innstillingsutvalget ved ansettelse i åremålsstilling som dekan ved HF fra : rektor Marit Boyesen (leder) universitetsdirektør John Branem Møst fakultetsstyreleder, professor Aud Berggraf Sæbø førsteamanuensis Lise Karin Meling universitetslektor Elisabeth Egeli student Kjetil Endresen Innstillingsutvalget har i møte vedtatt forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse for kunngjøring av stillingen. Utvalget har i sin fremdriftsplan lagt opp til at sak om ansettelse i stillingen legges frem for styret i møte Vurdering: Universitetsdirektøren legger frem innstillingsutvalgets forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse. Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremlagte forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse for kunngjøring av åremålsstilling som dekan ved Det humanistiske fakultet med sikte på ansettelse fra Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen HR-direktør Saksbehandler: May Merete Tjessem Opdal senior HR-rådgiver Side 268 1/1

269 Universitetet i Stavanger (UiS) har om lag studenter, ansatte og et mangfold av undervisnings-, forsknings- og formidlingsaktiviteter. Den faglige virksomheten er organisert i tre fakulteter og ved Arkeologisk museum. Universitetet ligger i landets mest attraktive region med innbyggere. Regionen har gode botilbud, et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter. Universitetet søker etter Dekan ved Det humanistiske fakultet Det humanistiske fakultet er regionens viktigste institusjon for utdanning av pedagoger til førskole, grunnskole, videregående skole, høyskole og universitet. Fakultetet tilbyr også grunnutdanning innenfor språk, religion, historie, musikk og dans, samt åtte masterprogrammer og to doktorgradsutdanninger. Fakultetet har en nasjonal posisjon innenfor forskning og undervisning i lese- og skrivevansker og atferdsvansker gjennom Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning og Senter for atferdsforskning. Kunstfagene holder til i Campus Bjergsted i Bjergstedparken. UiS og Det humanistiske fakultet er sentrale i arbeidet med å videreutvikle Bjergstedparken til et kulturelt kraftsentrum for et nasjonalt og internasjonalt publikum gjennom Bjergstedvisjonen. Fakultetet samarbeider med UiS Pluss, skoler og skoleeiere om etter- og videreutdanning. Totalt har fakultetet om lag studenter og 350 ansatte fordelt på Institutt for førskolelærerutdanning, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Institutt for kultur- og språkvitenskap, Institutt for musikk og dans, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Senter for atferdsforskning. Dekan er leder for den samlede virksomheten ved fakultetet. Som del av universitetets ledergruppe skal dekan bidra til helhetlig ledelse av universitetets virksomhet innenfor utdanning, forskning og formidling Dekan skal legge til rette for og stimulere til gode forskningsmiljøer og høy kvalitet i utdanningene, samt inspirere og motivere studenter og ansatte til faglig utvikling. Han eller hun skal sørge for at ressursene utnyttes godt i samsvar med universitetets målsettinger, og skal arbeide med utvikling av fakultetets strategi og initiere endringer som er nødvendig for gjennomføring av strategien. Til stillingen ligger personalansvar for fakultetets ansatte og resultatansvar med hensyn til studier, forskning og utvikling samt fakultetets økonomi. Dekan ansettes på åremål for fire år med mulighet for ansettelse i ytterligere to perioder på fire år. Stillingen er ledig fra Vi søker etter dekan som: har relevant erfaring fra forskning og undervisning på universitets-/høgskolenivå har høy vitenskapelig kompetanse innenfor et relevant fagområde for fakultetet har ledererfaring fra kunnskapsorganisasjoner har gode kommunikasjonsevner kan bidra til videreutvikling av organisasjonen kan bygge nettverk og allianser (lokalt, nasjonalt og internasjonalt) kan vise til resultater Vi tilbyr: sentral lederposisjon ved universitetet interessante og krevende lederoppgaver i aktive fagmiljø en unik mulighet til å være med å forme framtida gjennom utvikling av forskning og undervisning lønn og øvrige arbeidsvilkår etter avtale automatisk medlemskap i Statens pensjonskasse som sikrer gode pensjonsrettigheter. Medlemmer kan søke boliglån til gunstig rente. Side 269

270 Stillingsbeskrivelsen gir nærmere rede for stillingens organisatoriske plassering, ansvarsområde og arbeidsoppgaver. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til rektor Marit Boyesen, tlf , epost universitetsdirektør John Branem Møst, tlf eller personaldirektør Halfdan Hagen, tlf , epost Universitetet ønsker flere kvinner i ledende stillinger, og oppfordrer derfor kvinner til å søke. Det praktiseres kjønnskvotering i samsvar med Hovedavtalen i Staten. Søknad, Utvidet søkerskjema og eventuelt CV sendes elektronisk til jobb@uis.no innen Eposten merkes med dekan HF i tittel-/emnefeltet. Side 270

271 Stillingsbeskrivelse for dekan ved Det humanistiske fakultet Basert på generell stillingsbeskrivelse for dekaner ved UiS vedtatt av styret Stillingens organisatoriske plassering Dekan er leder for den samlede virksomheten ved fakultetet Dekan rapporterer til rektor i faglige spørsmål og til universitetsdirektør i administrative spørsmål. Dekan er øverste faglige og administrative leder for alle ansatte ved fakultetet. Dekan inngår i universitetets ledergruppe (rektormøte). Ansvarsforhold og arbeidsoppgaver Innenfor de rammer universitetsstyret og fakultetsstyret trekker opp for virksomheten og de føringer som legges av universitetets rektor og direktør vil hovedelementene til dekans ansvar og myndighet være: Dekan har det faglige og administrative resultatansvar for fakultetets totale virksomhet. Det innebærer ansvar for kvalitet og resultater. Dekan skal arbeide aktivt med utvikling av fakultetets strategi med utgangspunkt i overordnede mål og strategier fastsatt av universitetsstyret og fakultetsstyret, og initiere endringer som er nødvendige for gjennomføre vedtatte strategier. Dekan har ansvar for effektiv implementering av beslutninger vedtatt av universitetsstyret, fakultets-styret samt rektor og direktør. Dekan skal sørge for effektiv organisering av fakultetet og påse at fakultetets samlede ressurser brukes effektivt på en god og hensiktsmessig måte i samsvar med universitetets målsettinger. Dekan har økonomisk resultatansvar for sitt fakultet. Virksomheten skal drives innenfor de rammer universitetsstyret setter og dekan skal bidra til å øke den eksterne finansieringen fra næringslivet, EU og NFR. Dekan er sekretær for fakultetsstyret og skal forberede og gi tilrådning i saker som legges fram her. Dekan skal gjennom saksframlegg til fakultetsstyret og rapportering til universitetets ledelse, jevnlig og uten oppfordring, bidra til å gi et mest mulig relevant og korrekt bilde av fakultetets situasjon. Dekan skal legge til rette for, og følge opp samarbeid med IRIS og andre relevante forskningsinstitutt innenfor relevante virksomhetsområder. Dekan er øverste leder for alle ansatte ved fakultetet og har arbeidsgiveransvaret ved fakultetet i henhold til hovedavtalen for statsansatte. Dekan skal utøve god personalledelse og sørge for medarbeiderutvikling og utvikling av et godt og effektivt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Dekan har ansvar for implementering av universitetets retningslinjer for arbeidsplanlegging ved fakultetet. Dekan skal inspirere ansatte og studenter til faglig utvikling. Dekan skal sørge for god kommunikasjon og informasjon eksternt, internt ved fakultetet og overfor universitetets øvrige enheter. Dekan skal representere fakultetet utad. Dekan skal bygge nettverk og allianser (lokalt, nasjonalt og internasjonalt). Side 271

272 Universitetet i Stavanger Styret US 85/12 Kunngjøring av åremålsstilling som instituttleder ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ephortesak: 2012/2990 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Dokumenter i saken: Innstillingsutvalgets forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse Styresak 8/11 om sammensetning av innstillingsutvalg ved ansettelse av instituttleder, utrykt Bakgrunn: Hans Jakob Fevang oppnår aldersgrense for stillingen som instituttleder ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) den I denne forbindelse må stillingen nå kunngjøres med sikte på ansettelse av ny instituttleder fra Styret har i møte , sak 8/11, vedtatt å ansette instituttledere etter innstilling fra innstillingsutvalg sammensatt av dekan (leder), prodekan for undervisning, prodekan for forskning, to representanter for de ansatte ved instituttet (oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap) og en studentrepresentant (oppnevnt av StOr). Etter oppnevning av tjenestemannsorganisasjonene og StOr inngår følgende i innstillingsutvalget ved ansettelse i åremålsstilling som instituttleder ved IØRP fra : dekan Ole Ringdal (leder) prodekan for undervisning Tore Wiig prodekan for forskning Bjørn Hjertager professor Ove Njå professor LeRoy Tonning student Erik Nygårdsvoll Innstillingsutvalget har i møte vedtatt forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse for kunngjøring av stillingen. Utvalget har i sin fremdriftsplan lagt opp til at sak om ansettelse i stillingen legges frem for styret i møte Vurdering: Universitetsdirektøren legger frem innstillingsutvalgets forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse. Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremlagte forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse for kunngjøring av åremålsstilling som instituttleder ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging med sikte på ansettelse fra Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen HR-direktør Saksbehandler: May Merete Tjessem Opdal senior HR-rådgiver Side 272 1/1

273 Universitetet i Stavanger (UiS) har om lag studenter, ansatte og et mangfold av undervisnings-, forsknings- og formidlingsaktiviteter. Den faglige virksomheten er organisert i tre fakulteter og ved Arkeologisk museum. Universitetet ligger i landets mest attraktive region med innbyggere. Regionen har gode botilbud, et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter. Universitetet søker nå etter Instituttleder ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Et av Norges mest produktive forskningsmiljø søker ny leder. Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) er en del av Det teknisknaturvitenskapelige fakultet som består av totalt fem institutt og fakultetsadministrasjon. Instituttet tilbyr studier og driver forskning innenfor industriell økonomi, risikoledelse og urban design. Om lag 40 ansatte (inklusiv stipendiater og postdoktorer) er tilknyttet instituttet. Instituttleder er leder for den samlede virksomheten ved instituttet. Han/hun rapporterer til dekan og inngår i fakultetets ledergruppe. Instituttleder ansettes på åremål for fire år med mulighet for ansettelse i ytterligere to perioder på fire år. Stillingen er ledig fra Hovedansvarsområder: Undervisningsledelse, herunder gjennomføring, utvikling, kvalitet og relevans innenfor studiene, inkludert forskerutdanning ansvar for forskning og utvikling, forskningsformidling og oppfølging av dette innenfor instituttet og i samarbeid med forskningsinstituttet IRIS på relevante områder personalansvar for ansatte ved instituttet ansvar for at samlede ressurser brukes effektivt på en god og hensiktsmessig måte i samsvar med fakultetets målsettinger Vi søker etter instituttleder som har: relevant erfaring fra forskning og undervisning på universitets-/høgskolenivå vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå innenfor et relevant fagområde for instituttet ledererfaring, fortrinnsvis fra kunnskapsorganisasjoner evne til å inspirere til faglig utvikling gode kommunikative ferdigheter og evne til å utvikle positiv organisasjonskultur evne til å bygge nettverk og allianser nasjonalt og internasjonalt Stillingsbeskrivelsen gir nærmere rede for stillingens organisatoriske plassering, ansvarsområde og arbeidsoppgaver. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til dekan ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet, Ole Ringdal, epost ole.ringdal@uis.no, tlf / eller prodekan Tore Wiig, tore.wiig@uis.no, tlf / Spørsmål om ansettelsesprosessen kan rettes til senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal, tlf / , epost may-m.t.opdal@uis.no. Lønn og øvrige arbeidsvilkår etter avtale. Stillingen gir automatisk medlemskap i Statens Pensjonskasse som sikrer gode pensjonsrettigheter. Medlemmer kan søke boliglån til gunstig rente. Universitetet i Stavanger ønsker flere kvinner i ledende stillinger og oppfordrer derfor kvinner til å søke. Det praktiseres kjønnskvotering i samsvar med Hovedavtalen i Staten. Søknad, Utvidet søkerskjema og eventuelt en mer utfyllende CV sendes elektronisk til jobb@uis.no innen.. Eposten merkes med instituttleder IØRP i tittel-/emnefeltet. Side 273

274 Stillingsbeskrivelse for instituttledere ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging Basert på generell stillingsbeskrivelse for instituttledere ved UiS vedtatt av styret Stillingens organisatoriske plassering: Instituttleder er daglig leder for den samlede virksomheten ved instituttet Instituttleder rapporterer til dekan. Instituttleder er faglig og administrativ leder for alle ansatte ved instituttet. Instituttleder inngår i fakultetets ledergruppe. Ansvarsforhold og arbeidsoppgaver Innenfor de rammer universitetsstyret, fakultetsstyret og instituttstyret trekker opp og de føringer som legges av fakultetets dekan vil hovedelementene til instituttleders ansvar og myndighet være: Instituttleder har det faglige og administrative resultatansvar for instituttets totale virksomhet. Det innebærer ansvar for kvalitet og resultater. Instituttleder skal arbeide aktivt med utvikling av instituttets strategi med utgangspunkt i overordnede mål og strategier fastsatt av universitets- fakultets- og instituttstyret, og initiere endringer som er nødvendige for å gjennomføre vedtatte strategier. Instituttleder er sekretær for instituttstyret og skal forberede og gi tilrådning i saker som legges fram for styret. Instituttleder har ansvar for implementering av beslutninger vedtatt av fakultets- og instituttstyret, samt dekan. Instituttleder skal gjennom saksframlegg til instituttstyret og rapportering til fakultetets ledelse bidra til å gi et mest mulig relevant og korrekt bilde av instituttets situasjon. Instituttleder har ansvar for at instituttets samlede ressurser brukes effektivt på en god og hensiktsmessig måte i samsvar med universitetets målsetninger. Instituttleder har økonomisk resultatansvar for sitt institutt og skal drive virksomheten innenfor de rammer som settes. Instituttleder skal legge til rette for utvikling av eksternt finansiert virksomhet innenfor sine områder og skal bidra til å øke den eksterne finansieringen fra næringslivet, EU og NFR. Instituttleder har ansvar for tilrettelegging for forskning og utvikling, forskningsformidling og oppfølging av dette innenfor instituttet og i samarbeid med IRIS på relevante områder. Instituttleder har det daglige ansvar for gjennomføring, utvikling, kvalitet og relevans innenfor studieprogrammene ved instituttet. Instituttleder skal arbeide med utvikling av et godt læringsmiljø og inspirere studentene til faglig utvikling. Instituttleder skal arbeide aktivt med faglig utvikling innenfor utdanning og forskning. Instituttleder skal bidra til forskningssamarbeid og annet faglig samarbeid mellom institutter og fagmiljø. Instituttleder har personalansvar for ansatte som er tilknyttet instituttet. Instituttleder skal arbeide aktivt med personalledelse, medarbeiderutvikling/faglig utvikling og utvikling av et godt og effektivt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Instituttleder skal sørge for god kommunikasjon og informasjon eksternt, internt ved instituttet og overfor universitetets øvrige enheter. Instituttleder skal representere instituttet utad. Instituttleder skal bygge nettverk og allianser (lokalt, nasjonalt og internasjonalt). Side 274

275 Universitetet i Stavanger Styret US 86/12 Kunngjøring av åremålsstilling som instituttleder ved Norsk hotellhøgskole ephortesak: 2012/2989 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Dokumenter i saken: Innstillingsutvalgets forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse Styresak 8/11 om sammensetning av innstillingsutvalg ved ansettelse av instituttleder, utrykt Bakgrunn: Truls Engstrøms første åremålsperiode som instituttleder ved Norsk hotellhøgskole (NHS) går ut Før åremålsperiodens utløp skal stillingen kunngjøres på ny. Det vises i denne sammenheng til Bjørneraa, Gaard og Selmers kommentar til Tjenestemannslovens forskrift 3 (side 804 andre avsnitt): Etter utløpet av den første perioden, skal stillingen besettes etter vanlig offentlig kunngjøring og tilsettingsprosedyre. Selv om arbeidsgiver mener at nåværende innehaver av åremålsstillingen bør få en periode nummer to, må altså arbeidstakeren finne seg i å konkurrere med andre søkere om stillingen. Styret har i møte , sak 8/11, vedtatt å ansette instituttledere etter innstilling fra innstillingsutvalg sammensatt av dekan (leder), prodekan for undervisning, prodekan for forskning, to representanter for de ansatte ved instituttet (oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap) og en studentrepresentant (oppnevnt av StOr). Etter oppnevning av tjenestemannsorganisasjonene og StOr inngår følgende i innstillingsutvalget ved ansettelse i åremålsstilling som instituttleder ved NHS fra : dekan Einar Marnburg (leder) prodekan for undervisning Eva Hærem prodekan for forskning Trude Furunes professor Torvald Øgaard førsteamanuensis Olga Gjerald student Mathias Bergum Innstillingsutvalget har i møte vedtatt forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse for kunngjøring av stillingen. Utvalget har i sin fremdriftsplan lagt opp til at sak om ansettelse i stillingen legges frem for styret i møte Vurdering: Universitetsdirektøren legger frem innstillingsutvalgets forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse. Forslag til vedtak: Styret godkjenner fremlagte forslag til utlysningstekst og stillingsbeskrivelse for kunngjøring av åremålsstilling som instituttleder ved Norsk hotellhøgskole med sikte på ansettelse fra Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen HR-direktør Saksbehandler: May Merete Tjessem Opdal senior HR-rådgiver Side 275 1/1

276 Universitetet i Stavanger (UiS) har om lag studenter, ansatte og et mangfold av undervisnings-, forsknings- og formidlingsaktiviteter. Den faglige virksomheten er organisert i tre fakulteter og ved Arkeologisk museum. Universitetet ligger i landets mest attraktive region med innbyggere. Regionen har gode botilbud, et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter. Universitetet søker nå etter Instituttleder ved Norsk hotellhøgskole Norsk hotellhøgskole (NHS) tilbyr nasjonal og internasjonal utdanning innenfor hotell-ledelse og reiseliv på bachelor-, master- og PhD nivå. Fagmiljøet er unikt av sitt slag og er det fremste forsknings- og kompetansesenter innenfor sine fagområder i Norden. Med sine 550 studenter og om lag 30 ansatte har NHS et utstrakt samarbeid med hotell-, restaurant- og reiselivsnæringene. Norsk hotellhøgskole ble etablert som privat institusjon i 1912, men er i dag en del av Det samfunnsvitenskapelige fakultet som består av totalt fem institutter og fakultetsadministrasjon. Instituttleder er leder for den samlede virksomheten ved instituttet. Han/hun rapporterer til dekan og inngår i fakultetets ledergruppe. Instituttleder ansettes på åremål for fire år med mulighet for ansettelse i ytterligere to perioder på fire år. Stillingen er ledig fra Hovedoppgaver: undervisningsledelse, herunder gjennomføring, utvikling, kvalitet og relevans innenfor studiene lede arbeidet med forskning og utvikling, forskningsformidling og oppfølging av dette ved instituttet representere instituttet utad gjennom å bygge nettverk og allianser med hotell- og reiselivsnæringen (lokalt, nasjonalt og internasjonalt) følge opp personalansvaret for ansatte ved instituttet sørge for at samlede ressurser brukes effektivt på en god og hensiktsmessig måte i samsvar med fakultetets målsettinger Vi søker etter instituttleder som har: relevant erfaring fra forskning og undervisning på universitets-/høgskolenivå vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå innenfor et relevant fagområde for instituttet ledererfaring evne til å inspirere til faglig utvikling gode kommunikative ferdigheter og evne til å utvikle positiv organisasjonskultur evne til å bygge nettverk og allianser Stillingsbeskrivelsen gir nærmere rede for stillingens organisatoriske plassering, ansvarsområde og arbeidsoppgaver. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Einar Marnburg, epost einar.marnburg@uis.no, tlf / Spørsmål om ansettelsesprosessen kan rettes til senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal, tlf , epost may-m.t.opdal@uis.no. Lønn og øvrige arbeidsvilkår etter avtale. Stillingen gir automatisk medlemskap i Statens Pensjonskasse som sikrer gode pensjonsrettigheter. Medlemmer kan søke boliglån til gunstig rente. Universitetet i Stavanger ønsker flere kvinner i ledende stillinger og oppfordrer derfor kvinner til å søke. Det praktiseres kjønnskvotering i samsvar med Hovedavtalen i Staten. Søknad, Utvidet søkerskjema og eventuelt en mer utfyllende CV sendes elektronisk til jobb@uis.no innen.. Eposten merkes med instituttleder NHS i tittel-/emnefeltet. Side 276

277 Stillingsbeskrivelse for instituttleder ved Norsk hotellhøgskole Basert på generell stillingsbeskrivelse for instituttledere ved UiS vedtatt av styret Stillingens organisatoriske plassering: Instituttleder er leder for den samlede virksomheten ved instituttet Instituttleder rapporterer til dekan. Instituttleder er faglig og administrativ leder for alle ansatte ved instituttet. Instituttleder inngår i fakultetets ledergruppe. Ansvarsforhold og arbeidsoppgaver Innenfor de rammer universitetsstyret, fakultetsstyret og instituttstyret trekker og de føringer som legges av fakultetets dekan vil hovedelementene til instituttleders ansvar og myndighet være: Instituttleder har det faglige og administrative resultatansvar for instituttets totale virksomhet. Det innebærer ansvar for kvalitet og resultater. Instituttleder skal arbeide aktivt med utvikling av instituttets strategi med utgangspunkt i overordnede mål og strategier fastsatt av universitets- fakultets- og instituttstyret, og initiere endringer som er nødvendige for å gjennomføre vedtatte strategier. Instituttleder skal representere instituttet utad. Instituttleder skal bygge nettverk og allianser (lokalt, nasjonalt og internasjonalt). Instituttleder er sekretær for instituttstyret og skal forberede og gi tilrådning i saker som legges fram for styret. Instituttleder har ansvar for implementering av beslutninger vedtatt av fakultets- og instituttstyret, samt dekan. Instituttleder skal gjennom saksframlegg til instituttstyret og rapportering til fakultetets ledelse bidra til å gi et mest mulig relevant og korrekt bilde av instituttets situasjon. Instituttleder har ansvar for at instituttets samlede ressurser brukes effektivt på en god og hensiktsmessig måte i samsvar med universitetets målsetninger. Instituttleder har økonomisk resultatansvar for sitt institutt og skal drive virksomheten innenfor de rammer som settes. Instituttleder skal legge til rette for utvikling av eksternt finansiert virksomhet innenfor sine områder og skal bidra til å øke den eksterne finansieringen fra næringslivet, EU og NFR. Instituttleder har ansvar for tilrettelegging for forskning og utvikling, forskningsformidling og oppfølging av dette innenfor instituttet og i samarbeid med IRIS på relevante områder. Instituttleder har det daglige ansvar for gjennomføring, utvikling, kvalitet og relevans innenfor studieprogrammene ved instituttet. Instituttleder skal arbeide med utvikling av et godt læringsmiljø og inspirere studentene til faglig utvikling. Instituttleder skal arbeide aktivt med faglig utvikling innenfor utdanning og forskning. Instituttleder skal bidra til forskningssamarbeid og annet faglig samarbeid mellom institutter og fagmiljø. Instituttleder har personalansvar for ansatte som er tilknyttet instituttet. Instituttleder skal arbeide aktivt med personalledelse, medarbeiderutvikling/faglig utvikling og utvikling av et godt og effektivt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Instituttleder skal sørge for god kommunikasjon og informasjon eksternt, internt ved instituttet og overfor universitetets øvrige enheter. Side 277

278 Universitetet i Stavanger Styret US 87/12 Tildeling av philosophiae doctor - Elisabeth Lind Melbye ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Anbefaling fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet Bedømmelseskomiteens rapport Notat fra Doktorgradsutvalget Signert eksemplar av avhandlingen Innstilling: I følge «Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger» vedtatt av styret 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Elisabeth Lind Melbye kreeres til doktor på grunnlag av avhandlingen «Parent-child feeding interactions. The influence of Child Cognitions and Parental Behaviors on Child Healthy Eating», prøveforelesning og disputas Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, kreeres Elisabeth Lind Melbye til philosophiae doctor på avhandlingen «Parent-child feeding interactions. The influence of Child Cognitions and Parental Behaviors on Child Healthy Eating». Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Eirik Østensjø Tjelle førstekonsulent Side 278 1/1

279 Universitetet i Stavanger Styret US 88/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Vahid Alipour Tabrizy ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Vahid Alipour Tabrizy kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: «Investigated Miscible CO2 Flooding for Enhancing Oil Recovery in Wettability Altered Chalk and Sandstone Rock Prøveforelesning og disputas den 29. mai Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av 16. september Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet kreeres Vahid Alipour Tabrizy til philosophiae doctor (PhD) på avhandlingen: Investigated Miscible CO2 Flooding for Enhancing Oil Recovery in Wettability Altered Chalk and Sandstone Rock Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 279 1/1

280 Universitetet i Stavanger Styret US 89/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Lorents Reinås ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Lorents Reinås kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: «Wellhead Fatigue Analysis Surface casing cement boundary condition for subsea wellhead fatigue analytical models Prøveforelesning og disputas den 1. juni Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av 16. september Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet kreeres Lorents Reinås til philosophiae doctor (PhD) på avhandlingen: Wellhead Fatigue Analysis Surface casing cement boundary condition for subsea wellhead fatigue analytical models Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 280 1/1

281 Universitetet i Stavanger Styret US 90/12 Tildeling av graden philosophiae doctor Nina Eirin Drange ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Anbefaling fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet Bedømmelseskomiteens rapport Notat fra Doktorgradsutvalget Signert eksemplar av avhandlingen Innstilling: I følge «Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger» vedtatt av styret 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt Nina Eirin Drange kreeres til doktor på grunnlag av avhandlingen «Caring for Children in a Welfare state», prøveforelesning og disputas Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, kreeres Nina Eirin Drange til philosophiae doctor på avhandlingen «Caring for Children in a Welfare state». Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Eirik Østensjø Tjelle førstekonsulent Side 281 1/1

282 Universitetet i Stavanger Styret US 91/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Xiao Yu Ni ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Xiao Yu Ni kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Reaction Kinetic Models for Robust Homeostatic Control Prøveforelesning og disputas den 4. juni Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av 16. september Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet kreeres Xiao Yu Ni til philosophiae doctor (PhD) på avhandlingen: Reaction Kinetic Models for Robust Homeostatic Control Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 282 1/1

283 Universitetet i Stavanger Styret US 92/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Satu Oltedal ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Satu Oltedal kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Micrometastasis detection in sentinel lymph nodes from colon cancer patients Prøveforelesning og disputas den 6. juni Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av 16. september Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet kreeres Satu Oltedal til philosophiae doctor (PhD) på avhandlingen: Micrometastasis detection in sentinel lymph nodes from colon cancer patients Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 283 1/1

284 Universitetet i Stavanger Styret US 93/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Seyed Farzad Shariatpanahi ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Seyed Farzad Shariatpanahi kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Improved Waterflood Oil Recovery from Carbonate Reservoirs A Wettability Alteration Process» Prøveforelesning og disputas den 7. juni Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av 16. september Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet kreeres Seyed Farzad Shariatpanahi til philosophiae doctor (PhD) på avhandlingen: Improved Waterflood Oil Recovery from Carbonate Reservoirs A Wettability Alteration Process» Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 284 1/1

285 Universitetet i Stavanger Styret US 94/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Jorge Moreno-Trejo ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Jorge Moreno-Trejo kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: «Subsea Production Systems and Services Concept selection, Installation and Maintenance Prøveforelesning og disputas den 9. august Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av 16. september Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet kreeres Jorge Moreno-Trejo til philosophiae doctor (PhD) på avhandlingen: «Subsea Production Systems and Services Concept selection, Installation and Maintenance Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 285 1/1

286 Universitetet i Stavanger Styret US 95/12 Tildeling av graden doctor philosophiae - Ingjerd Høien-Tengesdal ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Fakultetets anbefaling Notat fra doktorgradsutvalget ved Det humanistiske fakultet Bedømmelseskomiteens endelige rapport Innstilling om avhandlingen Signert eksemplar av avhandlingen Ifølge Forskrift for graden doctor philosophiae (dr.philos) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 12. mai 2006, heter det: Når fakultetet har godkjent avhandlingen, prøveforelesningene og disputas, tildeles doktoranden graden dr.philos. av universitetsstyret. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Ingjerd Høien-Tengesdal kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Components of reading Theory and Practical Implications samt prøveforelesninger og disputas den 14. og 15. Juni Det humanistiske fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det humanistiske fakultet, kreeres Ingjerd Høien-Tengesdal til doctor philosophiae (dr.philos) på avhandlingen: Components of reading Theory and Practical Implications Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Hallvor Lyngstad Saksbehandler Side 286 1/1

287 Universitetet i Stavanger Styret US 96/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Behzad Heidari Ahootapeh ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Behzad Heidari Ahootapeh kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Arabidopsis Protein phosphatases 2A and their roles in metabolism and development Prøveforelesning og disputas den 13. juli Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av 16. september Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet kreeres Behzad Heidari Ahootapeh til philosophiae doctor (PhD) på avhandlingen: Arabidopsis Protein phosphatases 2A and their roles in metabolism and development Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 287 1/1

288 Universitetet i Stavanger Styret US 97/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Knut Erik Bang ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Knut Erik Bang kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Globalization and Changes to Companies Competitive Environment Prøveforelesning og disputas den 8. august Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av 16. september Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet kreeres Knut Erik Bang til philosophiaedoctor (PhD) på avhandlingen: Globalization and Changes to Companies Competitive Environment Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 288 1/1

289 Universitetet i Stavanger Styret US 98/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Barbara Maria Wrobel ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat fra Doktorgradsutvalget ved TN Bedømmelseskomiteens rapport Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Barbara Maria Wrobel kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Ultrasonic Measurement and Characterization of Liquid-Particle Flow Prøveforelesning og disputas den 17. august Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av 16. september Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet kreeres Barbara Maria Wrobel til philosophiaedoctor (PhD) på avhandlingen: Ultrasonic Measurement and Characterization of Liquid-Particle Flow Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Elisabeth Stornes Fiskå rådgiver Side 289 1/1

290 Universitetet i Stavanger Styret US 99/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Henriette Thune ephortesak: 2012/591 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Dekans anbefaling Notat dekan og prodekan ved HUM Bedømmelseskomiteens rapport Innstilling om avhandling Ett signert eksemplar av PhD-avhandlingen Ifølge Forskrift for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger, vedtatt av styret den 1. mars 2012, heter det: På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Bedømmelseskomiteen har enstemmig anbefalt at Henriette Thune kreeres til doktor på bakgrunn av avhandlingen: Mikhail Bakhtin s Aesthetic Object Adaptation analysis of Sara Stridsberg s novel The Dream Faculty and its theatre adaptation Valerie Jean Solanas will be President of America. Samt prøveforelesning og disputas den 14. September Det humanistiske fakultet har oversendt sin anbefaling om kreering i brev av Forslag til vedtak: I samsvar med anbefaling fra Det humanistiske fakultet, kreeres Henriette Thune til philosophiae doctor (ph.d.) på avhandlingen: Mikhail Bakhtin s Aesthetic Object Adaptation analysis of Sara Stridsberg s novel The Dream Faculty and its theatre adaptation Valerie Jean Solanas will be President of America Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandler: Hallvor Lyngstad Saksbehandler Side 290 1/1

291 Universitetet i Stavanger Styret US 100/12 Halvårsrapport HMS ephortesak: 2012/3084 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Dokumenter i saken: HMS rapport 1. halvår 2012 Saken gjelder: De siste årene har universitetsdirektøren lagt fram for styret halvårsrapporter for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dette som oppfølging av intern bestemmelse om at styret skal ha seg forelagt halvårsrapport, samt med tanke på at videreutvikling av arbeidsmiljøet er et satsingsområde i UiS`strategi fram til Halvårsrapporten kommer i tillegg til årsrapporten. Vurdering: De største utfordringene innenfor HMS er knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet hvor det i tråd med UiS sin strategi for skal arbeides for et arbeidsfellesskap som preges av åpenhet, respekt og redelighet både innad og utad. Slike utfordringer er vanskeligere å gripe fatt i enn utfordringer knyttet til fysisk arbeidsmiljø. Medarbeiderundersøkelsene, som gjennomføres annet hvert år, er et svært viktig redskap for å få innblikk arbeidssituasjonen i organisasjonen og på enhetene. Resultatene fra undersøkelsen blir brukt i arbeidet med å bevare og videreutvikle arbeidsmiljøet, bl.a. ble det vinteren/våren 2012 igangsatt et omfattende program for kursing av ledere, verneombud og tillitsvalgte i konflikthåndtering. Når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø er rammer for personalledelse, rekruttering av ledere og lederutvikling og arbeidssituasjonen for stipendiater forhold som en har oppmerksomhet på. Sykefraværet 1. halvår 2012 viser en nedgang sammenlignet med samme periode foregående år (3,90 % mot 4,39 %). UiS har hatt, og vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på sykefraværsarbeidet. Forebygging, tilrettelegging og oppfølging er viktige stikkord i arbeidet. Foruten ovennevnte er inneklima, sikkerhet på UiS og røyking utfordringer som en vil ha fortsatt fokus på. Styret har rutinemessig fått halvårsrapport for HMS til behandling. Universitetsdirektøren har med utgangspunkt i at styret bør behandle de mer overordnede og strategiske sakene, kommet til at halvårsrapporteringen kan utgå. Arbeidsmiljø er et prioritert område i universitetsstrategien og universitetsdirektøren følger opp i samsvar med dette. Gjennom årsrapporten får styret forelagt seg informasjon om og utfordringer i HMS-arbeidet. Dessuten blir styret informert særskilt om medarbeiderundersøkelsen og ved behov vil andre strategisk viktige HMS-saker bli lagt fram for styret. Forslag til vedtak: 1. Styret tar HMS-rapport 1. halvår 2012 til orientering. 2. Fra og med 2013 utgår halvårsrapport HMS. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen HR-direktør Saksbehandler: Gry Åse Tjørhom, senior HMS-rådgiver Side 291 1/1

292 Side 292

293 Side 293

294 Side 294

295 Side 295

296 Side 296

297 Side 297

298 Side 298

299 Universitetet i Stavanger Styret US 101/12 Fullmaktssaker til styremøtet ephortesak: 2012/698 Saksansvarlig: Sonja Meyer, underdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Sonja Meyer, underdirektør Dokumenter i saken: Følgende saker er behandlet på rektors fullmakt siden forrige styremøte: RF 22/12: Læringsmiljøprisen 2012 RF 23/12: Oppnevning av nytt medlem i Kvalitets- og læringsmiljøutvalget RF 24/12: Oppnevning av studentrepresentanter til utdanningsutvalget RF 25/12: Oppnevning av studentrepresentanter til Klagenemnda RF 26/12: Oppnevning av nestleder i Skikkethetsnemnda RF 27/12: Oppnevning av studentrepresentanter til Skikkethetsnemnda RF 28/12: Oppnevning av representanter til styret for Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning RF 29/12: Oppnevning av sakkyndig komité for vurdering av søknad om kompetanseopprykk til professor i risikostyring RF 30/12: Oppnevning av sakkyndig komité for vurdering av søknad om personlig opprykk til professor i juridiske fag, st.id RF 31/12: Oppnevning av medlemmer til doktorgradsutvalget ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Forslag til vedtak: Styret tar fullmaktssakene til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Saksbehandler: Else Karin Landa Paulsen seniorkonsulent Side 299 1/1

300 Side 300

301 Side 301

302 Side 302

303 Side 303

304 Side 304

305 Side 305

306 Side 306

307 Side 307

308 Side 308

309 Side 309

310 Side 310

311 Side 311

312 Side 312

313 Side 313

314 Side 314

315 Side 315

316 Side 316

317 Universitetet i Stavanger Styret US 102/12 Orienteringssaker til styremøtet ephortesak: 2012/698 Saksansvarlig: Sonja Meyer, underdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Sonja Meyer, underdirektør Dokumenter i saken: Følgende saker legges fram for styret til orientering: a) NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, brev fra KD datert b) NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen redegjørelse for oppfølging av kommisjonens anbefalinger, brev til KD datert c) Høring: NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen, brev til Justis- og beredskapsdepartement datert d) Regjeringens eierpolitikk åpenhet og dialog om statens eierskap, brev fra KD datert e) Språkpolitisk oppfølging innanfor universitets- og høgskolesektoren, brev fra KD datert f) Norsk akademisk fagspråk, brev fra KD datert g) Revidert nasjonalbudsjett 2012 endelig tildelingsbrev studieplasser, brev fra KD datert h) Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning oversending av avtale og mandat, brev til KD datet i) Møtebok fra Utdanningsutvalget j) Referat fra møte i Sentralt hovedavtaleutvalg k) Referat fra møte i Sentralt hovedavtaleutvalg (ikke godkjent) Forslag til vedtak: Styret tar sakene til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Saksbehandler: Else Karin Landa Paulsen seniorkonsulent Side 317 1/1

318 Side 318

319 Side 319

320 Side 320

321 Side 321

322 Side 322

323 Side 323

324 Side 324

325 Side 325

326 Side 326

327 Side 327

328 Side 328

329 Side 329

330 Side 330

331 Side 331

332 Side 332

333 Side 333

334 Side 334

335 Side 335

336 Side 336

337 Side 337

338 Side 338

339 Side 339

340 Side 340

341 Side 341

342 Side 342

343 Side 343

344 Side 344

345 Side 345

346 Side 346

347 Side 347

348 Side 348

349 Side 349

350 Side 350

351 Side 351

352 Side 352

353 Side 353

354 Side 354

355 Side 355

356 Side 356

357 Side 357

358 Side 358

359 Side 359

360 Side 360

361 Side 361

362 Side 362

363 Side 363

364 Side 364

365 Side 365

366 Side 366

367 Side 367

368 Side 368

369 Side 369

370 Side 370

371 Side 371

372 Side 372