Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 64/14 Regnskapsrapport 2. tertial 2014 ephortesak: 2013/3659 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Statlige universiteter og høgskoler skal innen 1. oktober rapportere delårsregnskap pr 2. tertial Rapporteringen pr 2. tertial foretas som et fullt årsoppgjør og i samsvar med fastsatte oppstillingsmaler. Universitetsdirektøren legger med dette fram for styret regnskapsrapport pr for Universitetet i Stavanger. Regnskapet viser et positivt driftsresultat på 19,1 mill. og dermed et mindreforbruk for universitetets samlede virksomhet, se for øvrig tabell 1 nedenfor. Tabell 1: Totalregnskap UiS pr pr. finansieringskategori (tall i tusen) Finansieringskategorier* BFV ABFV NFR EFV/EU/EØS Totalt Inntekter** Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Tilbakeførte indir. kostn/interne avregn Prosjektoverskudd/underskudd (-/+) Avskrivninger Sum kostnader og interne avregninger Overforbruk(-)/underforbruk(+) **Inkl. investeringer *) Jf. pkt. 1 i styresaken **) Investeringer er etter gjeldende regelverk bokført som reduksjon i inntekter Oppsummering Universitet i Stavanger har pr 2. tertial 2014 et positivt driftsresultat på 19,1 mill, herav 13,5 mill relatert til den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten (BFV) og 5,6 mill til den bidrags- og oppdragsfinansierte delen (BOA). Universitetsdirektøren vurderer at den økonomiske situasjonen er god, og vil spesielt framheve den betydelige aktivitetsveksten innenfor den eksternfinansierte delen av virksomheten. I relasjon til institusjonens strategi og målsettinger om ytterligere vekst innenfor prioriterte områder, er det fortsatt utfordringer i forhold til å sikre tilstrekkelig kapasitet og nødvendig infrastruktur. I denne sammenheng er rekruttering av kvalifiserte medarbeidere og gjennomføring av investeringer avgjørende faktorer. Som tidligere adressert vil det være nødvendig å bedre institusjonens gjennomføringsevne i forhold til fastsatte mål og vedtatte strategiske satsinger, for derigjennom å synliggjøre UiS sin posisjon som et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskapning og innovasjon. Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin tilslutning til godkjent og rapportert delårsregnskap pr for Universitetet i Stavanger. 2. Styret tar årsprognose BFV 2014 til orientering Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/8

2 US 64/14 Regnskapsrapport 2. tertial REGNSKAP PR Universitetsdirektøren legger regnskap pr 2. tertial 2014 fram for styret. Regnskapet er avlagt i henhold til gjeldende regnskapsprinsipper og statlige regnskapsstandarder, og vil bli rapportert til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) innen 1. oktober. Delårsregnskapet pr 2. tertial er avlagt som et fullt årsregnskap i samsvar med departementets brev av 27. august Nytt i denne rapporteringen er at det skal avlegges en egenerklæring om styring og kontroll fra styret. Resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømanalyse, noteopplysninger og egenerklæring pr samt signerte ledelseskommentarer er vedlagt styresaken (vedlegg 1,2 og 3). Det er avholdt dialogmøter med fagenhetene i forbindelse med økonomirapporteringen. Enhetenes skriftlige redegjørelser i tilknytning til resultater og årsprognose følger som vedlegg 4 til styresaken. 1.1 TOTALREGNSKAPET HOVEDTALL (BFV og BOA) Universitetets totaløkonomi deles i to hovedkategorier for finansiering som regnskapsmessig holdes adskilt. Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) betegner statlig finansiering som bevilges av Kunnskapsdepartementet (KD) og fordeles videre internt av styret. I tillegg inngår grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet til universitetets to nasjonale sentre. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) er en fellesbetegnelse for den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS. Tabell 2 Totalregnskap pr (tall i tusen) UiS totalt BUDSJETT Estimert årsramme* Pr REGNSKAPSTALL Pr Endring i % Akkumulerte ubenyttede midler pr Bevilgninger fra KD ,5 % Tildeling fra Utd direktoratet til nasjonale sentre ,2 % sentresentre Netto merinntekter sentre BFV** BOA-inntekter *** ,8 % Sum inntekter ,9 % Lønn og sosiale kostnader ,6 % Andre driftskostnader inkl avskrivninger ,0 % Sum kostnader ,0 % Overforbruk(-)/underforbruk(+) Investeringer ,2 % * Styrets tildeling for 2014 med tillegg av andre inntekter i 2014 ** Netto merinntekter satt lik andre driftsinntekter BFV 2013, redusert med egenfinansiering til BOA og andel til investeringer ***Estimert årsramme BOA er satt lik regnskapsmessig resultat 2013 eksklusive UiS-egenfinansiering Regnskap og resultater pr Regnskapet pr 2. tertial viser driftsinntekter på totalt 866,4 mill. og driftskostnader på 847,3 mill. Dette gir et mindreforbruk på ca 19,1 mill. som resultat av ordinære aktiviteter. Den bevilgningsfinansierte delen (BFV) er gjort opp med et mindreforbruk på 13,5 mill. og den bidrags- og oppdragsfinansierte delen (BOA) med et mindreforbruk på 5,6 mill. Som en del av BOA-resultatet pr 2. tertial inngår et foreløpig overskudd på 1,7 mill. fra avsluttede oppdragsprosjekter som avregnes mot virksomhetskapitalen. Se for øvrig tabell 2 ovenfor. Sammenlignet med 2. tertial 2013 viser inntektene en netto økning på 77,8 mill. eller 9,9 %. I dette ligger en inntektsøkning på 36,5 mill. (5,5 %) knyttet til økte bevilgninger fra KD. Inntektsøkningen i den bevilgningsfinansierte virksomheten fra 2013 til 2014 kan i hovedsak knyttes til tre forhold; (1) Økt 2/8

3 studieplassfinansiering, (2) finansiering av nye rekrutteringsstillinger og (3) tildeling til vitenskapelig utstyr. Inntekter fra eksterne prosjekter viser en betydelig økning på 47,2 mill. (39,8 %) sammenlignet med fjoråret og bidrar vesentlig til den samlede inntektsøkningen. Totale kostnader inkludert avskrivninger viser en økning på 62,8 mill. (8 %) sammenlignet med samme periode i Andre driftskostnader har isolert sett økt med 28,3 mill. (11,0 %). Lønnskostnader og årsverksutvikling Lønn inkl. sosiale kostnader utgjør 560,6 mill. og representerer en nominell økning på 34,5 mill. eller 6,6 % fra 2. tertial Lønnskostnadene ligger under budsjett, hovedsakelig som følge av manglende ansettelser eller forsinkelser i planlagte ansettelser. Lønnskostnadsveksten er fortsatt betydelig, men noe avtakende og reflekteres i vesentlig grad innenfor den eksternfinansierte delen av virksomheten (BOA). Økt antall årsverk, lønnsglidning samt effekten av 1,0% økning av pensjonspremien fra 2013 til 2014 er sentrale elementer i lønnskostnadsveksten. Universitetsdirektøren forventer fortsatt høy lønnskostnadsvekst framover, og viser her bl.a til at det skal gjennomføres et betydelig lokalt lønnsoppgjør senere i høst. Beregnede lønnsandeler (andelen av totalbudsjettet som går med til å dekke arbeidskraft) er forøvrig noe synkende sammenlignet med tidligere perioder. Se vedlegg 5, Oversikt over utviklingen i lønnskostnader, lønnsandel og årsverk BFV Bemanningen ved UiS utgjør 1.170,4 årsverk pr august. Dette er en økning på 44,8 årsverk sammenlignet med august i fjor. Antall årsverk ligger fortsatt under planlagt årsverksnivå i henhold til reviderte interne bemanningsplaner (ref. styresak US 40/14 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2015, med treårig prognose og bemanningsplan). Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft i samsvar med strategiske prioriteringer og behov er fortsatt en utfordring for UiS og forventes også å være det framover. Universitetsdirektøren understreker betydningen av å sikre tilstrekkelig faglig og administrativ kapasitet til gjennomføring og sikring av fortsatt aktivitetsvekst innenfor de områder som strategien legger opp til. Investeringer En betydelig aktivitetsvekst og særskilte investeringsbehov innenfor flere av utdanningene, har gitt UiS utfordringer i forhold til å sikre et tilstrekkelig investeringsnivå både på kort og lengre sikt. Det er over noe tid gjort grep for å sikre et tilstrekkelig investeringsnivå, herunder tildeling av strategiske investeringsmidler, omdisponering av midler til investeringsformål og fra 2014 en styrking av sentral innkjøpsfunksjon og dermed økt fokus på innkjøpsprosessene. Dette har allerede gitt positive virkninger i forhold til gjennomføringen av anskaffelser og investeringer, og forventes å gi ytterligere effekt utover i 2014 og i Det samlede investeringsbudsjettet for 2014 beløper seg til 46,5 mill., noe som er 10 mill. høyere enn budsjettet for Regnskapet viser at det pr 2.tertial er gjennomført investeringer for 25,3 mill. Dette er noe under budsjett og skyldes hovedsakelig forsinkelser i investeringer innenfor IKT og vitenskapelig utstyr. I investeringskostnadene ligger forøvrig inkludert anskaffelser i tilknytning til flytting av virksomhet til OD-bygget og andre interne omrokeringer av personell, utover kostnadsnivået som er forutsatt i budsjettet. Det er knyttet noe usikkerhet til om en i løpet av høsten vil være i stand til både å ta igjen de oppståtte forsinkelsene innenfor IKT og vitenskapelig utstyr og i tillegg gjennomføre de investeringer som budsjettmessig er lagt til 3. tertial. UiS vil fortsatt ha store investeringsbehov i årene framover som følge av flere betydelige byggeprosjekter, herunder nylig ferdigstilt laboratoriebygg, pågående bygging av nytt SV-bygg og planlagt nytt formidlingsbygg ved Arkeologisk museum. Som ledd i plan- og budsjettprosessen for 2015 har en startet et internt arbeid for å sikre en mer overordnet og helhetlig planlegging og gjennomføring av institusjonelle investeringer. Heri inngår vurdering av totalplaner for investeringer og etablering av prinsipper/retningslinjer for finansiering. Dette arbeidet vil universitetsdirektøren knytte til arbeidet med evaluering av den interne budsjettmodellen samt andre relevante deler av den overordnede økonomistyringen ved UiS som igangsettes i løpet av høsten. Dette som ledd i oppfølgingen av vedtaket i US 40/14 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2015 med treårig prognose og bemanningsplan. 3/8

4 1.2 BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) Finansieringsrammer 2014 Den statlige grunnbevilgningen til UiS har økt nominelt med 56,8 mill. (5,4 %) fra 2013 til Realveksten (utover pris- og lønnsvekst) er på 1,9 %, hovedsakelig knyttet til økt studieplassfinansiering og finansiering av totalt 14 nye rekrutteringsstillinger. Den årlige statsbevilgningen utgjør, med tillegg av avsatte og ubenyttede statlige midler fra tidligere år, hoveddelen av institusjonens totale økonomi. For 2014 er UiS tildelt en grunnbevilgning over statsbudsjettets kap. 260 på totalt 1.099,8 mill. I tillegg kommer 9,1 mill. over kap. 281, herunder investeringsmidler på 6,0 mill., 2,0 mill. til etter- og videreutdanning lærere, 0,8 mill. til kunstnerisk utviklingsarbeid samt 0,3 mill. til incentivordning for kvinner innen MNT. I løpet av året er det mottatt en tilleggsbevilgning på kap 260 gjennom RNB på 1,498 mill. delvis som styrking av langsiktig ramme og utdanningsinsentivet og delvis til forsterket forskningssatsing (basert på oppnådde resultater i EU-indikatoren). Utover grunnbevilgningen er UiS også i 2014 (i likhet med ) tildelt særskilt bevilgning over kap. 281 til drift av nasjonal følgegruppe for lærerreformen. Tildelingen utgjør 4,2 mill. Grunntildelingen fra Utdanningsdirektoratet til Lesesenteret og NSLA for 2014 utgjør 26,0 mill. Regnskap og resultater BFV pr Tabell 3 Bevilgningsfinansiert virksomhet - BFV (tall i tusen) Regnskapstall UiS bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) Endring i % Sum driftsinntekter ,6 % Sum driftskostnader inkl avskrivninger ,4 % Tilbakeførte indir kostn/prosjektresultat/interne avregn ,2 % Overforbruk (-)/underforbruk (+) Tabell 3 viser hovedtall for den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV), herunder en økning av inntektene på 4,6 % som i sin helhet er relatert til økte bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Andre driftsinntekter BFV (summen av salgsinntekter, framleieinntekter, materialpenger, kursinntekter mv) er omtrent på samme nivå som ved 2. tertial 2013.Framleie av bygg ligger noe under budsjett som følge av manglende belegg ved Sola Sjø i vintermånedene. Totale driftskostnader inklusive avskrivninger viser en økning på 5,4 % fra 2. tertial Lønnskostnadene viser isolert sett en økning på 20,2 mill. som tilsvarer en prosentvis økning på 4,5 %. Utover personalkostnader, utgjør husleie og energi de vesentlige budsjettpostene. Bokført husleiekostnad er i samsvar med budsjett, der leie for OD-bygget slår inn fra august og leie for nytt laboratoriebygg fra september. Energikostnadene ligger under budsjett som følge av en uvanlig mild vår og sommer. Frigjorte budsjettmidler er i samråd med universitetsdirektøren anvendt inn mot nødvendige utbedringer av bygningsmessige forhold og fornying av infrastruktur. Tabell 4 viser tildeling, årsrammer og tertialresultater BFV for fag- og administrative enheter (ekskl. strategimidler som omtales særskilt i saken): 4/8

5 Tabell 4 budsjettrammer og BFV-resultater (tall i tusen) BFV pr budsjettenhet Endelig fordeling 2014 (US 08/14) Justert årsramme 2014* IB Regnskap 2.tertial 2014 UB HUM fakultetet SV fakultetet TN fakultetet Arkeologisk museum (AM) Delsum fagenheter Stabs- og støtteenheter, Fres, UB, UiS EVU Sum UiS totalt (inkl strategimidler) * Justert årsramme tar hensyn til grunnbevilgning fra KD (kap 260), øremerkede tildelinger, RNB, eventuelle interne omdisponeringer av midler samt planlagt bruk av balanse og prod.utjevningsmidler Selv om resultatene pr 2.tertial varierer noe blant fag- og støtteenheter, se tabell 4, har fakultetene nå et betydelig opparbeidet økonomisk handlingsrom på til sammen 53,1 mill. Universitetsdirektøren understreker at prinsipper for forvaltning og videreføring av mer- og mindreforbruk vil bli tatt inn i det forestående arbeidet med evaluering av den interne budsjettmodellen samt andre relevante deler av den overordnede økonomistyringen ved UiS. Sentrale stimuleringmidler Som ledd i oppfølgingen av vedtatt strategi og tverrgående handlingsplan, settes det årlig av midler til finansiering av institusjonelle fellestiltak og strategiske prioriteringer, herunder tverrgående institusjonelle satsinger. Det har over tid vært en utvikling i retning av at en for stor del av disse midlene blir stående ubenyttet gjennom budsjettåret til tross for at de er øremerket spesifikke formål. Dette er ikke en tilfredsstillende situasjon, ikke minst med tanke på at økt aktivitet og kapasitetsutfordringer på mange områder ved UiS synliggjør tydelige behov for finansiering. For å sikre en god gjennomføring av sentralt planlagte utviklingstiltak, vurderer universitetsdirektøren at koordinering og plassering av ansvar for at midlene settes i aktivitet samt gode interne prosesser, vil være avgjørende. Behov for bedret gjennomføringsevne er for øvrig adressert for styret ved flere anledninger. UiS har grepet fatt i utfordringen når det gjelder sentrale midler, og har som ledd i oppstarten av plan- og budsjettarbeidet for 2015, gjennomført en intern «budsjettworkshop». Hensikten har vært å sikre at rammer og tiltak blir tilstrekkelig avklart og konkretisert, at eventuelle «flaskehalser» i forhold til gjennomføringen av planer og tiltak blir identifisert, at nødvendige prioriteringer blir gjort samt at en sikrer en mer helhetlig forvaltning av totalen innenfor områder der det er avsatt midler både i rammene til fakultetene og på sentralt nivå. Eksempler på slike er programområder for forskning samt investeringer i infrastruktur og utstyr. Universitetsdirektøren har forventninger til at dette initiativet vil bidra positivt i forhold til gjennomføring av budsjettet framover, og vil også vurdere nødvendigheten av å omdisponere midler innenfor de rammer styret har vedtatt. Når det gjelder sentrale midler i 2014-budsjettet, så viser regnskapet pr 2. tertial at kun en mindre del av midlene er disponert. Det er imidlertid igangsatt flere tiltak innenfor læringsmiljø der kostnader vil påløpe i 3.tertial. Det samme gjelder også tiltak innenfor andre prioriterte områder, men det er likevel grunn til å anta at en del av midlene vil bli stående ubenyttet ved utgangen av året. Dette gjelder spesielt innenfor avsatte midler til styrking av forskning (Fellesløftet/Fripro) og omstillingsmidler. Universitetsdirektøren vil fortløpende vurdere behovet og mulighetene for å foreta omdisponeringer av midler i løpet av 3. tertial. Basert på gjennomgang av den økonomiske statusen pr 31.08, vurderer universitetsdirektøren at det, i påvente av en fornyet behandling av søknad om tippemidler, er rom for å sette i gang arbeidet med bygging av ny idrettsbane i tilknytning til idrettsfagene ved Det humanistiske fakultet. Eventuelle udisponerte sentrale midler ved utgangen av året vil bli vurdert videreført/omdisponert til virksomhet i /8

6 1.3. BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) betegner den eksterne prosjektvirksomheten ved UiS, og inndeles i følgende underkategorier: Annen bevilgningsfinansiert virksomhet (ABFV) som betegner tildelinger universitetet mottar fra andre departementer/statlige etater/offentlige virksomheter, tildelinger og midler fra Norges forskningsråd (NFR), eksternt finansiert virksomhet (EFV) som omfatter bidrag/gaver og inntekter fra andre eksterne bidragsytere og oppdragsgivere samt tilskudd fra EU og EØS. BOA-virksomheten, med unntak av ABFV, føres etter prinsippet om løpende avregning uten fortjeneste. Det betyr at inntektsføring av midlene skjer etter hvert som kostnadene i de ulike prosjektene påløper/- belastes og det vil derfor ikke genereres resultater fra aktiviteten før prosjektene avsluttes. ABFV inntektsføres i hovedsak når midlene mottas (kontantprinsippet). Samlet prosjektportefølje Den samlede prosjektporteføljen ved UiS omfatter pr totalt 421 aktive prosjekter som er en netto økning på 34 sammenlignet med samme periode i Det er så langt i år opprettet 124 nye prosjekter, mot 86 prosjekter ved 2. tertial Tilsvarende er det en økning i samlet kontraktsverdi på ca 177,1 mill., noe som i vesentlig grad kan tilskrives TN og det nye IOR-senteret. Pr er det avregnet et samlet netto prosjektoverskudd på 1,3 mill. fra avsluttede bidragsprosjekter. Til sammenligning var det et overskudd på 2,3 mill. fra avsluttede bidragsprosjekter pr 2. tertial i Avsluttede oppdragsprosjekter pr viser et foreløpig netto prosjektoverskudd på 1,7 mill. som er avregnet mot virksomhetskapitalen. På samme tidspunkt i 2013 viste avsluttede oppdragsprosjekter et netto prosjektoverskudd på 0,3 mill. Eksterne inntekter, egenfinansiering og indirekte kostnader (overhead) Regnskapet pr viser prosjektinntekter på 148,1 mill. Dette er en økning på 33,3 % sammenlignet med 2013, og det synliggjøres gjennom dette en betydelig aktivitetsøkning innenfor den eksternfinansierte virksomheten. Inntektsøkningen er i vesentlig grad relatert til det nye IOR-senteret, men også den øvrige prosjektvirksomheten ved TN viser en økning. I tillegg er eksterne prosjekter tilført 21,0 mill. i egenfinansiering (10,9 mill. i 2013). Tilføring av egenfinansiering skal være faglig begrunnet og kontraktsfestet og synliggjør UiS sitt bidrag/egeninnsats inn i prosjektene. Den betydelige økningen i egenfinansiering kan i noen grad forklares med økt fokus på løpende ajourhold og synliggjøring av aktivitet i prosjektene i 2014 sammenlignet med 2013, men underbygger i det alt vesentlige reelle aktivitetsøkninger i den eksterne virksomheten i Periodiserte BOA-inntekter (dvs. eksterne inntekter ekskl. egenfinansiering) utgjør til sammen 20,9 % av statsbevilgningen pr 2. tertial. Gjeldende UiS-strategi har som målsetting at ekstern finansiering skal utgjøre 26 % av statlig bevilgning innen 2017 (30 % i 2020). Det er stor grad av interaksjon mellom den statsfinansierte aktiviteten og BOA dvs. at det ofte er det samme vitenskapelige- og administrative personalet som anvendes både innen kjernevirksomheten, og som ressursmessig bidrar i prosjektene inn mot NFR, EU og andre eksterne samarbeidspartnere. Den personellmessige kapasiteten vurderes derfor å være hovedutfordringen i relasjon til oppnåelse av de målsettingene som er satt for BOA-virksomheten. Tabell 5 under viser inntekter og genererte indirekte kostnader fra BOA-virksomheten pr : Tabell 5 BOA-inntekter og indirekte kostnader (overhead) (tall i tusen) BOA-virksomheten Pr Pr Sum inntekter, egenfinansiering og indirekte kostnader Eksterne inntekter Tilført egenfinansiering Genererte indirekte kostnader Eksterne inntekter Tilført egenfinansiering Genererte indirekte kostnader /8

7 Pr er det avregnet 34,9 mill. i indirekte kostnader (tilbakeført overhead) fra den eksterne prosjektvirksomheten. Dette er 6,5 mill. høyere enn i 2013, og representerer midler som i det alt vesentlige føres tilbake til fakulteter, institutter og sentre. UiS EVU Aktiviteter innenfor etter- og videreutdanning har en fortsatt positiv utvikling og enheten viser et positivt driftsresultat pr 2. tertial på 0,3 mill. Det er også avregnet et betydelig samlet prosjektoverskudd på 3,0 mill som i det alt vesentlige tilbakeføres til fagenhetene. Prosjektoverskuddet er 2,4 mill høyere enn i 2013 og er i stor grad et resultat av de erfaringsbaserte masterutdanningene. Nye kurslokaliteter i Måltidets Hus er tatt i bruk fra februar 2014, og har bidratt til en forbedring av rammevilkårene for kursvirksomheten. 2. ÅRSPROGNOSE BFV OG RISIKOVURDERING Den økonomiske statusen pr 2. tertial viser et driftsmessig mindreforbruk hovedsakelig relatert til forsinkelser i gjennomføringen av planlagte investeringer, generelt noe lavere aktivitet innenfor den bevilgningsfinansierte virksomheten, herunder lavere lønnskostnader og noe lavere drift samt en betydelig aktivitesøkning innenfor eksterne prosjekter og dermed tilbakeførte indirekte kostnader. Basert på regnskapet pr og en framskrivning av aktiviteten ut året, kan det estimeres en samlet årsprognose på i overkant av 30 mill. i mindreforbruk innenfor den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Det er i denne sammenheng knyttet usikkerhet til i) gjennomføringen av planlagte investeringer, ii) effekten av den eksterne prosjektvirksomheten, iii) fortsatte forsinkelser i ansettelser samt iv) disponeringen av sentrale midler. En vedvarende situasjon med regnskapsmessige mindreforbruk tilsier at UiS samlet sett har et økonomisk handlingsrom som kan utnyttes til videre utvikling og vekst. Samtidig er det som institusjon viktig å analysere årsakene til denne utviklingen, herunder eventuelle konsekvenser for fastsatte mål og satsinger i inneværende strategiperiode. Som allerede påpekt i tilknytning til bruken av sentrale midler, er det avgjørende å sikre gode prosesser og koordinering internt for å kunne gjennomføre aktiviteter og satsinger i samsvar med strategiske planer og med nødvendig kvalitet. Med tanke på framtidige strukturendringer i sektoren, er det også viktig at UiS tydeliggjør sine satsinger og «egenart» og kan vise til konkrete, oppnådde resultater innenfor prioriterte områder. 7/8

8 3. OPPSUMMERING Universitet i Stavanger har pr 2. tertial 2014 et positivt driftsresultat på 19,1 mill, herav 13,5 mill relatert til den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten (BFV) og 5,6 mill. til den bidrags- og oppdragsfinansierte delen (BOA). Universitetsdirektøren vurderer at den økonomiske situasjonen er god, og vil spesielt framheve den betydelige aktivitetsveksten innenfor den eksternfinansierte delen av virksomheten. I relasjon til institusjonens strategi og målsettinger om ytterligere vekst innenfor prioriterte områder, er det fortsatt utfordringer i forhold til å sikre tilstrekkelig kapasitet og nødvendig infrastruktur. I denne sammenheng er rekruttering av kvalifiserte medarbeidere og gjennomføring av investeringer avgjørende faktorer. Som tidligere adressert vil det være nødvendig å bedre institusjonens gjennomføringsevne i forhold til fastsatte mål og vedtatte strategiske satsinger, for derigjennom å synliggjøre UiS sin posisjon som et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskapning og innovasjon. Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin tilslutning til godkjent og rapportert delårsregnskap pr for Universitetet i Stavanger. 2. Styret tar årsprognose BFV 2014 til orientering Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi-og virksomhetsdirektør Saksbehandlere: Erlend Kristensen regnskapssjef Ellen Heiland Netland Controller Vedlegg: 1. Regnskap med noter pr Ledelseskommentarer 3. Egenerklæring 4. Redegjørelser fra enhetene 5. Oversikt over utviklingen i lønnskostnader, lønnsandel og årsverk BFV Utrykt vedlegg: Interne regnskapsrapporter pr /8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71