Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 92/17 Orientering om forslag til statsbudsjett 2018 og prognoser for Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Innledning Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 (Prop. 1 S ( )) ble lagt fram 12. oktober Universitetsdirektøren vil med dette gi styret en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettforslaget både for sektoren og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren presentere en oppdatert økonomisk prognose for perioden fram til 2021, både for den statsfinansierte og den eksternfinansierte delen av virksomheten. Bakgrunn og vurdering Statsbudsjettet 2018 Universitetet i Stavanger (UiS) får en samlet statlig ramme på 1 503,9 millioner kroner i Dette gir en nominell økning på 8,2 % fra 2017, og en realvekst på 5,5 %. Realveksten kan i hovedsak tilskrives videreføring av tidligere vedtak om tilførsel av nye studieplasser og nye rekrutteringsstillinger. UiS har hatt større tilførsel av ny aktivitet enn sektoren for øvrig, og har i tillegg hatt god resultatutvikling. Derfor har UiS større realvekst enn gjennomsnittet for universitetene. Stor aktivitetsvekst har gitt god økonomisk vekst. Samtidig gjennomføres betydelige generelle kutt i basisfinansieringen for 2018 grunnet reformen for «avbyråkratisering og effektivisering» og som følge av omfordeling i forbindelse med innføring av ny finansieringsmodell på til sammen om lag 12 millioner kroner. Allikevel anser universitetsdirektøren budsjettet for 2018 for å være godt. Prognoser Statsbudsjettforslaget for 2018 gir sterke signaler om at perioden med store opptrappinger i stipendiater og vekst i studieplasser er over. Universitetsdirektøren legger i denne saken fram en oppdatert prognose over den samlede økonomien (både statsbevilgning og ekstern finansiering) som viser at UiS kan forvente en strammere økonomi fra Universitetsdirektøren vil understreke at det er en del usikkerhet knyttet til vurderingene av framtidig økonomi. For det første, legger den pågående aktivitetsveksten stort press på så vel fysisk infrastruktur som på administrativ støtte og organisasjon. Universitetsdirektøren vil også komme inn på dette i saken om justert fordeling, da UiS allerede nå bør ta høyde for finansieringen av nytt helsebygg fra Vi har også vedvarende press på å effektivisere «driften», gjennom pågående budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering. Fra og med 2019 bør derfor fokus være konsolidering fremfor vekst. Forslag til vedtak: Styret tar orientering om forslag til statsbudsjett 2018 og økonomiske prognoser til orientering. Stavanger, Ole Ringdal Universitetsdirektør 1

2 US 92/17 Orientering om forslag til statsbudsjett 2018 og prognoser for Innledning Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 (Prop. 1 S ( )) ble lagt fram 12. oktober Universitetsdirektøren vil med dette gi styret en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettforslaget både for sektoren og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren presentere en oppdatert økonomisk prognose for perioden fram til 2021, både for den statsfinansierte og den eksternfinansierte delen av virksomheten. Økonomiske framskrivninger blir presentert regelmessig for styret, og forrige prognose ble lagt fram våren Som et ledd i den langsiktige virksomhetsplanleggingen, ser universitetsdirektøren det som viktig å gi styret løpende statusrapporter på den økonomiske situasjonen, herunder oppdaterte flerårige prognoser. Styret blir derfor forelagt slike prognoser 2 ganger i året; oppdatert pr oktober/november i forbindelse med avsluttet studentopptak og framleggelse av forslag til statsbudsjett, og oppdatert pr mars/april i forbindelse med avlagt årsregnskap og oppdaterte resultater på forskning og utdanning for foregående år. DEL I: ORIENTERING OM FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2018 Universitets- og høgskolesektoren Samlet budsjettforslag for høyere utdanning og fagskoleutdanning (programkategori 07.60) utgjør 37,9 mrd for Dette er en økning fra 2017 på om lag 1,4 mrd, som igjen gir en nominell vekst på 3,8 %. Fratrukket en pris- og lønnskompensasjon på 2,7 % tilsvarer dette en realvekst på 1,1 %. Realveksten er i hovedsak knyttet til videreføring av tidligere års vedtak om økt opptakskapasitet (studieplasser) og økninger i antallet rekrutteringsstillinger. I tillegg kommer opptrapping av IKT-studieplasser på 21,3 mill. Hovedendringene fra 2017 til 2018 kan oppsummeres som følger: Videreføring av økt opptakskapasitet fra 2012,2014, 2015, 2016 og 2017 (202,8 mill) Bevilgninger til bygg og utstyr (-264,5 mill) Videreføring av studieplasser og rekrutteringsstillinger (325,5 mill) Økt resultatbudsjett uttelling (453,8 mill) Opptrapping av 500 IKT-studieplasser gitt i 2017 (21,3 mill) Gjennomføring av strukturreform videreføres, foreløpig ufordelt (145 mill) Ingen opptrapping (foreløpig) av midler til 5-årig grunnskolelærerutdanning (0,0 mill) Ingen avklaring av eventuell finansiering knyttet til utviklingsavtalene (0,0 mill) Budsjettkutt (0,5 %) knyttet til avbyråkratisering og effektivisering (-172,2 mill) Omfordeling knyttet til endret statlig finansieringssystem fra 2017 (- 45 mill) Regjeringen innførte i 2015 en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Dette skal igjen skape mer handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering i 2018 utgjør foreløpig 172,2 (0,5 %) for sektoren som helhet. Fra 2015 til 2018 er sektoren med dette kuttet totalt 820 mill. og det er forventet at reformen vil innebære ytterligere budsjettkutt også for Regjeringen signaliserer videre at de anser seg ferdige med å trappe opp antallet rekrutteringsstillinger i sektoren. Det er også å forvente at det blir mindre omfang på økninger av studieplasser de kommende årene. Universitetene Universitetene får samlet en nominell vekst på 3,8 % fra 2017 til Dette er før fordelingen av ulike poster under kapittel 281. Tabell 1 nedenfor viser oversikt over utviklingen siste år i rammebevilgning til universitetene. Universitetet i Stavanger får en nominell vekst som ligger godt over gjennomsnittet for universitetene, 2

3 primært som følge av at UiS har vært blant institusjonene som tidligere år har fått størst relativ økning i studieplassfinansiering og nye rekrutteringsstillinger. Det understrekes for øvrig at tabellen tar hensyn til gjennomførte fusjoner i sektoren, og viser bevilgningsbeløp for sammenslåtte institusjoner. Som det vil framgå, er NTNU nå den desidert største institusjonen i UH-sektoren. Tabell 1: Utvikling i bevilgning , Universitetene og store høyskoler Institusjon Bevilgning 2017 Bevilgning 2018 Endring Nord universitet ,4 % NMBU ,2 % NTNU ,8 % Universitetet i Agder ,8 % Universitetet i Bergen ,8 % Universitetet i Oslo ,0 % Universitetet i Stavanger ,2 % Universitetet i Tromsø ,5 % Høgskolen i Oslo og Akershus ,0 % Høgskolen i Søraust-Noreg ,9 % Høgskulen på Vestlandet ,5 % SUM ,0 % Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger får en samlet statlig ramme på 1 503,9 mill. i regjeringens forslag til statsbudsjett for Dette gir UiS en nominell økning på 8,2 % fra 2017, og en realvekst på 5,5 % fratrukket pris- og lønnsvekst på 2,7 %. I tabell 2 under vises endringer i statlig ramme fra 2017 til 2018 for UiS. Tabell 2: Endringer i statlig bevilgning for UiS fra 2017 til 2018 Saldert budsjett Lønns- og prisstigning (basisdel) Studieplassendringer og rekrutteringsstillinger Resultatforbedringer utdanning og forskning Budsjettkutt som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering Budsjettkutt i forbindelse med innføring av ny budsjettmodell (tredjedelseffekt) Andre endringer (residual) St.prp 1S ( ) UiS får en realvekst i budsjettet for 2017, hovedsakelig som følge av videreføringer av tidligere års bevilgninger til rekrutteringsstillinger og studieplassfinansiering. Veksten er høyere enn for sektoren for øvrig, noe som også skyldes høy resultatvekst. I og med den svært høye aktivitetsveksten som følger av tidligere års statsbudsjettvedtak, selv med ytterligere kutt i basisfinansieringen for 2018 (12 mill), anser universitetsdirektøren budsjettet på kort sikt, for 2018, for å være godt. Universitetet har vært i sterk vekst over flere år, og veksten har lagt stort press på infrastruktur og organisasjon. Hittil har universitetet evnet å effektivisere og ta ut stordriftsfordeler. OU-prosessen vil føre dette arbeidet videre. Universitetsdirektøren presiserer at ytterligere innsparinger og konsolidering vil bli nødvendig og kan bli utfordrende på sikt. 3

4 DEL II: PROGNOSER FOR TOTALØKONOMIEN FOR UIS Universitetsdirektøren vil med dette legge frem prognoser for totaløkonomien for UiS Ny budsjettfordelingsmodell innføres for 2018, kombinert med opprettelsen av nye fakulteter. Det vil derfor først være aktuelt med flerårige prognoser på fakultetsnivå, tidligst høsten Generelle forutsetninger som legges til grunn for prognosen Forventninger til endringer i rammebetingelsene for totalaktiviteten ved UiS, har i vesentlig grad gjort det nødvendig å foreta avveininger og sannsynlighetsvurderinger i forutsetningene som er lagt til grunn i totalprognosen fram mot Generelt er det på kort sikt ( ) forventninger til en positiv økonomisk utvikling for UiS samlet sett. Det er imidlertid knyttet til dels stor usikkerhet til utviklingen innenfor flere sentrale indikatorer, herunder spesielt finansiering fra næringslivet innen (BOA), noe som igjen reflekteres gjennom noe pessimistiske anslag for perioden Grunnleggende forutsetninger i framskrivningene er en antatt langsiktig pris- og lønnsvekstkompensasjon over statsbudsjettet på 2,7-3,0 % årlig fra og med 2018 til Inflasjonen antas å ligge på 2,5 % årlig i hele perioden. Generelt er det mindre risiko knyttet til forventningene om framtidig inntekt over statsbudsjettet, enn det er i forhold til forventningene knyttet til BOA. I det følgende vil det bli redegjort nærmere for den antatte inntekts- og kostnadsutviklingen som er lagt til grunn i prognosene, herunder generelle forutsetninger og utviklingen innenfor sentrale indikatorer. I tillegg presenteres framskrivningene for perioden totalt for UiS. Det er lagt inn forutsetninger om fortsatt budsjettnedtrekk i 2019 knyttet til avbyråkratisering og effektivisering, samt omfordelingseffekt av innføringen av ny finansieringsmodell. Fra forventer vi at veksten i statsbudsjettet avtar, da det ikke er ytterligere effekter av nye tildelte studieplasser eller nye rekrutteringsstillinger, noe som vil medføre at realveksten faller ned mot null eller til og med kan bli negativ i perioden. Samtidig vil handlingsrommet, til drift og investeringer avta, da lønnsandelen antas å øke gradvis fra 69,6 % i 2018 til 72,5 % i Dette kommer fortrinnsvis av at vi forutsetter fortsatt vekst i antall ansatte med 2 % i 2019, som faller til 1 % i årene Dermed vil handlingsrommet til, drift og investeringer, kunne bli satt under press og avta mot slutten av perioden fra 16,5 % i 2018 til 13,6 % i 2021, se tabell 6a. Forventede inntekter- statsbevilgningen (BFV) Prognosene baseres på en forutsetning om at de statlige basisbevilgningene, fra Kunnskapsdepartementet (KD) og Utdanningsdirektoratet (Udir), forblir relativt stabile over tid. Forutsigbarheten i dagens resultatbaserte finansieringssystem er grunnleggende. All sikker informasjon om framtidige bevilgninger som ligger i statsbudsjettet er tatt hensyn til i prognosen, herunder er det lagt inn forutsetning om videreføring av budsjettnedtrekk som følge av krav til effektivisering og avbyråkratisering på samme nivå som i statsbudsjettet for 2015, 2016 og 2017 (ca 0,5 %). Det legges til grunn at den årlige økningen i studenttall og følgelig studiepoengproduksjonen fortsatt vil være positiv, men gradvis avtakende i perioden Dette er i tråd med innfasingen av studieplasser bevilget over statsbudsjettet i denne perioden. Den resultatbaserte uttellingen av forskningsproduksjonen (antallet vitenskapelige publiseringer, samt tildelte midler fra NFR og EU) forutsettes å øke i takt med antallet årsverk i perioden Et betydelig økt antall statsfinansierte rekrutteringsstillinger de siste årene indikerer isolert sett en økning av forskningsproduksjonen, men parallelt knyttes det noe usikkerhet til utviklingen innenfor EU og i noen grad for NFR. Antallet uteksaminerte phd-kandidater forventes å øke i perioden som følge av den gode tildelingen av rekrutteringsstillinger i statsbudsjettene for

5 Forventede eksterne inntekter (BOA) Inntekter fra den eksterne bidrags- og oppdragsaktiviteten (BOA), er en viktig faktor i finansieringen av aktivitetene og spesielt forskningen ved UiS. Etter flere år med positiv utvikling innen de totale BOAinntektene, hadde vi en nedgang i 2016 i forhold til Vi forventer fortsatt nedgang i oppdrag og bidrag i 2017 (25 %) 2018 (15 %) og 2019 (10 %), se tabell 5. Overordnet legges til grunn at eksterne inntekter er mer direkte påvirket av endringer i konjunkturer enn de statlige bevilgningene. Vi forventer økning i øvrig BOA fra ABFV, NFR og EU i perioden I prognosearbeidet er data fra regnskapet og utarbeidet oversikt over prosjektporteføljen benyttet. Inntekter fra BOA-virksomheten i forhold til nye kontraktsreserver Det er viktig å følge med på, og forsøke å forutse, utviklingen av inntektene fra BOA-virksomheten, herunder utviklingen i nye (og fremtidige) kontraktsinngåelser. Viser til styresak om, Regnskapsrapport 2. tertial 2017 US 63/17, som omtaler spesielt nedgang i inngåtte nye kontrakter for den eksternfinansierte delene av BOA. Dette er innarbeidet i prognosene. Forventede kostnader totalnivå Årsverksveksten ved UiS (målt som gjennomsnittlig tilsatte årsverk gjennom året) var på 5,0 % i 2016 og antas å være på 5,0 % i 2017, for så å avta (flate ut) og utgjøre om lag 1,0 % fra 2021, basert på forventet aktivitetsnivå om 4 år. De siste 2 årene har stor tilførsel av nye rekrutteringsstillinger fra KD hatt direkte, og betydelig, innvirkning på den samlede årsverksveksten. Den faktiske nominelle lønnskostnadsveksten (pr årsverk) ved UiS utgjorde 0,8 % i 2016, og forventes å ligge lavt også i 2017 (2,0 %). I dette ligger bl.a. forventninger til moderate statlige lønnsoppgjør samtidig som at innfasingen av et betydelig antall rekrutteringsstillinger, samt et pågående «generasjonsskifte» i arbeidsstokken vil lede til en lavere lønnskostnadsvekst totalt sett. Lønnskostnadsveksten antas å «normaliseres» på et noe høyere nivå i årene med en økning på 2,5 %-3,0 %. Dette er uansett lavt og under det som KD forventes å legge inn som kompensasjon i statsbudsjettet. Se for øvrig tabellene 3-5 i senere avsnitt. Husleie og øvrige kostnader knyttet til bygg og infrastruktur forventes å øke som følge av nybygg, utvidelser av eksisterende arealer samt planlagte nye leieforhold. Effekten av nytt servicebygg i tilknytning til Jernaldergården og forventet økt husleie knyttet til ny paviljong 15 (med kontorfasiliteter ved helsefakultetet), samt avsetning på 7,2 mill til nytt «helsefakultetsbygg 2023» er lagt inn med virkning fra og med Nytt tilbygg til Hulda Garborg er lagt inn fra 2019 med husleie på ca 6,3 mill. Det at universitetet er inne i en sterk vekstperiode legger ytterligere press på infrastrukturen og behov for nye kontorarbeidsplasser. Prognosen justeres fortløpende etter hvert som byggeplaner utformes og vedtas av styret. For øvrig er det tatt hensyn til en forventet prisjustering av husleien på 2 % årlig. (I tabell 3, 4 og 5) nedenfor gis en skjematisk oversikt over generelle forutsetninger for totalprognosen på UIS-nivå samt utviklingen (både historisk og forventet) innenfor indikatorene i den statlige finansierings-modellen og for den bidrags- og oppdragsfinansierte virksomheten. 5

6 Tabell 3: Generelle forutsetninger Lønnsvekst UiS 1,6 % 0,8 % 2,0 % 2,5 % 2,5 % 3,0 % 3,0 % Pris- og lønnsfaktor KD 3,4 % 3,0 % 2,8 % 2,7 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % Prisfaktor KD 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Forventet årsverksvest 6,1 % 5,0 % 5,0 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % 1,0 % Forventet utvikling innleid arbeidskraft 8,1 % -11,2 % -25,0 % -15,0 % -10,0 % 0,0 % 0,0 % Tabell 4: Indikatorutvikling, historisk og forventet ( ) finansieringsmodellen Forventet utvikling Publikasjonspoeng (årsverk) 8,9 % 5,0 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % 1,0 % EU-inntekter (årsverk) 30,1 % 5,0 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % 1,0 % NFR-inntekter (årsverk) 13,1 % 5,0 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % 1,0 % BOA-inntekter (BOA) -16,9 % -9,9 % -3,5 % -0,6 % 2,6 % 2,6 % Tabell 5: Indikatorutvikling, historisk og forventet ( ) BOA Forventet utvikling BOA Utvikling inntekter ABFV 1,4 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 2,5 % 2,5 % Utvikling inntekter NFR 15,9 % 7,5 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Utvikling inntekter EU 6,5 % 2,5 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Utvikling inntekter oppdrag og bidrag -11,8 % -25,0 % -10,0 % -10,0 % 0,0 % 0,0 % Kommentarer til totalprognosen Totalprognosen for UiS viser fortsatt positiv realinntektsutvikling frem til 2018, men med en avtagende tendens fra 2019 til BOA-forventningen er noe mer optimistiske enn ved forrige prognose. Det forventes riktignok fortsatt en nedgang i inntektene fra privat næringsliv, men dette kompenseres av en mer positiv utvikling innenfor NFR og ABFV. I prognosen i tabell 6a er forventet «resultat» representert ved et anslag over hvor stor andel av totale inntekter som er igjen til drift og investeringer når lønns- og huskostnader (husleie, energi og renhold) er dekket. Denne andelen har i perioden ligget gjennomsnittlig på om lag 15,5 %. På institusjonsnivå vurderes UiS å ha hatt et tilfredsstillende økonomisk handlingsrom i forhold til drift og investeringer. Dette ikke minst med tanke på at det er gjort særskilte grep på investeringssiden både i tilknytning til nybygg/oppgraderinger og for å ta inn deler av et opparbeidet investeringsetterslep på vitenskapelig utstyr og infrastruktur. Som det framgår av tabell 6a anslås sannsynlig drifts- og investeringsandel å ligge på om lag 16,0 % i 2017 og øker til 16,5 % i 2018, men faller så gradvis til 13,6 % i 2021, med de forutsetninger vi her har lagt til grunn. Basert på erfaringer og ut fra forutsetningene om fortsatt aktivitetsvekst, vurderer universitetsdirektøren at UiS (på institusjonsnivå) normalt bør ha en drifts- og investeringsandel på om lag 15 % for å ha et tilstrekkelig økonomisk (og strategisk) handlingsrom, herunder muligheter for nødvendig oppgradering og vedlikehold av (vitenskapelig) utstyr og infrastruktur i takt med aktivitetsveksten. Prognosen viser at vi ligger godt over dette frem til 2019, men faller så under 15 % fra Handlingsrommet anses derfor å være tilfredsstillende de neste 2 årene, men budsjettene vil være betraktelig strammere fra 2020 og fremover. Det pekes forøvrig på noen sentrale usikkerhetsmomenter som foreløpig ikke er tatt med i prognosene, men som vil bli vurdert fortløpende og eventuelt tatt inn i arbeidet med oppdatering av prognosene senere: 6

7 (i) Konsekvenser dersom UiS ikke kompenseres for økt driftsbudsjett (herunder behovet for økt bemanning) som følge av et eventuelt nytt formidlingsbygg og utvidelse av virksomheten ved Arkeologisk museum. (ii) Som et ledd i videreutviklingen av institusjonen, har UiS som et av flere universiteter, inngått en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet som fastsetter noen særlig viktige resultat- og utviklingsmål for driften. Det er foreløpig ikke knyttet økonomiske konsekvenser til avtalen, men KD har våren 2017 satt i gang utredning av hvordan en eventuell finansiering av utviklingsavtaler skal foregå. (iii) I institusjonens årsplaner legges det generelt til grunn høyere ambisjoner på forskningsproduksjon, studiegjennomstrømning, internasjonalisering etc. enn det som er lagt til grunn i de presenterte prognosene. Suksess i forhold til disse målene (eller det motsatte) vil påvirke de økonomiske utsiktene. (iv) Mulige økonomiske konsekvenser av pågående organisasjonsutviklingsprosess ved UiS er ikke hensyntatt. Tabell 6a: Økonomisk totalprognose, UiS (i mill NOK) Inntekt KD (statsbudsjettet) Andre statlige tilskudd Andre inntekter (residual) Inntekt BOA Totale inntekter Endring i % 7,0 % 8,2 % 5,6 % 6,4 % 2,8 % 3,0 % 2,3 % Totale lønnskostnader Endring i % 7,8 % 8,5 % 7,1 % 6,6 % 4,5 % 4,0 % 4,0 % Andre arbeidskraftkostnader Endring i % 11,3 % -11,2 % -22,9 % -12,7 % -7,4 % 3,0 % 3,0 % Totale huskostnader Endring i % 9,1 % 5,4 % 2,9 % 6,1 % 4,6 % 2,1 % 2,1 % Drift og investeringer (residual) Endring i % -0,1 % 17,2 % 9,8 % 9,5 % -4,4 % -1,0 % -6,0 % «Resultat» Drift og investering som andel av totalinntekt 14,2 % 15,4 % 16,0 % 16,5 % 15,4 % 14,8 % 13,6 % Huskostnader som andel av totalinntekt 14,6 % 14,2 % 13,9 % 13,9 % 14,1 % 14,0 % 14,0 % Lønn som andel av totalinntekt 71,1 % 70,3 % 70,1 % 69,6 % 70,5 % 71,2 % 72,5 % 7

8 Tabell 6b: Prognosen fra april Drift og investering som andel av totalinntekt 14,2 % 15,4 % 16,3 % 17,2 % 17,5 % 17,9 % Huskostnader som andel av totalinntekt 14,6 % 14,2 % 14,0 % 13,7 % 13,4 % 13,1 % Lønn som andel av totalinntekt 71,1 % 70,3 % 69,7 % 69,2 % 69,1 % 69,0 % Kommentar: endring i forhold til forrige prognose Oppsummert er inntektsanslaget noe nedjustert i forhold til i vår, samt huskostnadene noe oppjustert. Dermed vil lønnsandelen bli høyere, hvilket reduserer handlingsrommet og andelen til drift og investeringer reduseres mot slutten av perioden. STRATEGISKE HOVEDUTFORDRINGER FRAMOVER Etter universitetsdirektørens vurdering, vil hovedutfordringene for UiS de nærmeste årene være knyttet til: (i) (ii) (iii) Håndtering av framtidige endringer i rammebetingelsene og generelt større usikkerhet knyttet til forventet inntektsutvikling. Dette vil kreve evne til omstilling av aktiviteter og ressurser. Økt press på fysisk infrastruktur, herunder arealer og IKT, som følge av fortsatt økt aktivitet innenfor utdanning (økt studenttall) og innfasingen av et stort antall rekrutteringsstillinger. En eventuell ytterligere økning av aktivitetsnivået utover det som pr i dag er lagt til grunn i prognosene, vil øke presset betydelig. Sikring av tilstrekkelig kapasitet og økonomi til videre styrking av forskningen ved UiS. Forskningssatsingen er i betydelig grad avhengig av eksterne inntekter, og vil kreve målrettet innsats for å forbedre uttellingen fra NFR og EU. Dette behovet forsterkes ytterligere av nedgangstidene i privat næringsliv. Forslag til vedtak: Styret tar orientering om forslag til statsbudsjett 2018 og økonomiske prognoser til orientering. Stavanger, Ole Ringdal Universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Martin Tjelta, Erlend Kristensen Fagleder Controller 8