Sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2012/5956 JFO001 Dato: SAK FS-19/2015 Til:Fakultetsstyret Møtedato: Sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV Bakgrunn I sak FS- 2/2015 anbefalte fakultetsstyret en sammenslåing av Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur, og ga dekanen fullmakt til å utarbeide et konkret forslag til ny organisasjonsstruktur og bemanningsplan for et fusjonert institutt (se vedlegg). Bakgrunnen for vedtaket var fakultetsstyrets behandling av en rapport fra et utredningsutvalg som på oppdrag fra styret hadde fremmet forslag for å utvikle språktilbudet ved fakultetet. Utredningsutvalget, ledet av professor Rolf Gaasland, leverte i august 2014 en innstilling der ett av de sentrale forslagene var sammenslåing av to av instituttene som i dag har studietilbud innenfor språk og litteratur. Utredningsutvalget anbefalte sammenslåing av IS og IKL for å kunne møte rekrutteringskrisen i språkfagene på en besluttsom og handlekraftig måte. Utvalget mente at dette best kunne gjøres samlet under én ledelse ved ett institutt. Samtidig argumenterte utvalget for at en innenfor ett institutt bedre kunne se program- og emneporteføljen og de tilgjengelige vitenskapelige ressursene i sammenheng. Endelig ønsket utvalget å etablere flere administrative fellesfunksjoner og et mer spesialisert administrativt støtteapparat, noe som skulle bidra til en reduksjon i utgifter til ledelse og administrasjon. Rapporten fra språkutvalget ble først lagt frem for fakultetsstyret til en innledende diskusjon i september 2014 og ble deretter sendt på høring til instituttene og tjenestemannsorganisasjonene. I høringen fikk forslaget om sammenslåing tilslutning fra flere hold. Ledelsen på IKL og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (som også har språkfag) ga forslaget uforbeholden støtte, og i høringssvaret fra IS fremkom det at et flertall av de ansatte var positive til en omorganisering. Det ble samtidig poengtert at språkutvalget ikke hadde hatt som del av sitt mandat å utrede situasjonen for de to fagmiljøene på IKL som ikke er språk- eller litteraturfag: Kunstvitenskap og medie- Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 /dokumentasjonsvitenskap. Etter høringen sluttbehandlet fakultetsstyret språkutvalgets rapport og fattet følgende vedtak: Fakultetsstyret anbefaler en sammenslåing av Institutt for kultur og litteratur (IKL) og Institutt for språkvitenskap (IS). Dekanen gis fullmakt til å utrede/utarbeide konkret forslag til ny organisasjonsstruktur og bemanningsplan for et sammenslått IS og IKL. I forslaget må det særskilt tas stilling til fremtidig tilhørighet for faggruppene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap. Forslaget legges fram for fakultetsstyret i løpet av vårsemesteret For å utrede spørsmålet om organisatorisk tilhørighet for faggruppene i kunstvitenskap og medieog dokumentasjonsvitenskap, opprettet dekanen en egen arbeidsgruppe ledet av prodekan Turid Moldenæs. Gruppen fikk i oppdrag å utrede om de to miljøene bør være en del av det sammenslåtte IS/IKL eller om de heller skal innlemmes i en annen faglig enhet på HSL- fakultetet. Arbeidsgruppen leverte en enstemmig innstilling i april 2015 der det under visse spesifikke forutsetninger ble anbefalt at de to fagmiljøene flyttes til det nåværende Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) (se vedlegg). Dekanen fulgte samtidig opp fakultetsstyrets anbefaling om sammenslåing av IS og IKL ved å utarbeide et notat som kort redegjør for organisering, administrasjon, bemanning og faglige utfordringer. De to dokumentene ble sendt ut for kommentarer hos berørte institutt og fagforeninger med høringsfrist 4. september. Innspill som kom inn i denne høringsrunden følger vedlagt (se vedlegg), og flere argumenter som er vektlagt i disse innspillene vil bli kommentert underveis i saksfremlegget. Dekanens vurderinger ang. sammenslåing av IS og IKL Fakultetsstyret har allerede anbefalt sammenslåing av de to instituttene. Dekanen vil i det følgende rekapitulere de viktigste argumentene som lå til grunn for denne anbefalingen og utdype enkelte poeng i lys av innspill som er kommet opp i siste høringsrunde. Utdanning Dekanen er ikke av den oppfatning at en fusjon i seg selv vil kunne løse alle de utfordringene språkutvalget pekte på i sin rapport, men mener at det er helt rimelig å anta at en fusjon vil gjøre det enklere å kunne videreutvikle studietilbudene som i dag er på IS og IKL. Dette er det et stort og veldokumentert behov for. På bachelorprogrammet i språk og litteratur gikk opptaket av studenter ned fra 60 til 30 i perioden Disse studentene fordeler seg på i alt 9 studieretninger (nordisk, engelsk, fransk, tysk, finsk, russisk, samisk, spansk og allmenn litteraturvitenskap). Flere av studieretningene har så få studenter at det ikke er grunnlag for et UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 studiemiljø.. Høsten 2015 ble det eksempelvis tatt opp 1 student i allmenn litteratur, 1 student i tysk, 1 student i finsk og 2 studenter på nordisk. Slike tall har naturligvis ikke bare negative konsekvenser for fagmiljø og studenter. Sett i et større perspektiv er krisen først og fremst knyttet til hvor få kandidater UiT er i stand til å forsyne samfunnet og spesielt den nordnorske regionen med. Antall kandidater uteksaminert per år fra 10 studieretninger i språk og litteratur var i femårsperioden i gjennomsnitt 1,8. Tilsvarende tall for 7 studieretninger på mastergradsnivå var 1.3. Differansen mellom opptakstall og kandidattall forteller også at frafallet fra studieprogrammene er svært høyt, noe som kan tyde på at studentene ikke er fornøyd med kvalitet og/eller relevans. Dette er meget bekymringsfullt. En annen stor utfordring er at flere utdanningstilbud i språk og litteratur i for liten grad gjenspeiler at flertallet av studentene som tas opp på programmene skal bli lærere og ha arbeid i det norske skoleverket. Den integrerte lektorutdanningen er på UiT som ved andre læresteder i landet blitt det foretrukne valget for studenter som ønsker å bli lærer i videregående skole. Rekrutteringen til enkelte av studieretningene i lektorprogrammet er i dag langt bedre enn til de tradisjonelle programmene i språk og litteratur. Høsten 2015 har eksempelvis 22 studenter i lektorutdanningen valgt engelsk som masterfag, mens 21 har valgt nordisk (tilsvarende studenttall for studieretningene i engelsk og nordisk i BA- programmet i språk og litteratur er 6 og 2). Likevel tas det i liten grad hensyn til denne fordelingen av studenter i utformingen av emnetilbudet. I samme sak som fakultetsstyret anbefalte sammenslåing av IS og IKL ble det vedtatt at det skal lages forslag til nye emner rettet spesifikt mot den integrerte lektorutdanningen, og at det øvrige emnetilbudet i språk og litteratur skal gjennomgås med sikte på bedre tilpassing til lektorutdanningen og videreutdanningstilbud for lærere. Utfordringer med stort frafall og behov for omfattende faglig revisjon gjør seg også gjeldende på BA-programmet i språk og økonomi. En ekstern evaluering av programmet i 2014 slo fast at programmet ikke fungerer i sin nåværende form, og i oppfølgingen av evalueringsrapporten vedtok fakultetsstyret (sak FS30/2014) at antallet studieretninger skal reduseres og at emneplanene skal endres slik at innholdet i programmet samsvarer med læringsmålene og blir et reelt tilbud for studenter som ønsker å kombinere språk- og økonomifag. Samtidig med dette skjer det en spennende nyorientering innenfor humaniora der det åpner seg mange muligheter for tradisjonelle disipliner i møte med bl.a. ny teknologi og nye samfunnsutfordringer. Et eksempel på et slikt vellykket og innovativt undervisningssamarbeid mellom lingvistikk og litteraturvitenskap er det nyetablerte UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 kurset "Språk og tekst i sosiale medium (NOR-2043)", som ble tilbudt første gang våren Kurset rekrutterte godt og vakte også en del oppmerksomhet i de lokale mediene. En samling av noen av de viktigste humanistiske fagmiljøene vil sette UiT/HSL i en bedre posisjon til å gripe mulighetene til et nytenkende studietilbud innen språk og litteratur. I skjæringspunktet mellom lingvistikk og litteraturvitenskap ligger det et hittil ikke nok utnyttet potensiale til å utvikle attraktive og relevante studietilbud som responderer på aktuelle samfunnsutfordringer og som samtidig reflekterer de språklignarrative sidene i debatten om disse utfordringene. Her kan tilbud om klimadiskursen, globaliseringsdebatten eller sykdomsfortellinger nevnes som noen eksempler I tillegg til de konkrete faglige utfordringene knyttet til det faglige innholdet i studietilbudet er det bred enighet om at det er nødvendig å gjøre noe med dagens styring av programmene i språk og litteratur. Ledelsen på IS og på IKL er samstemte om at den nåværende ordningen med et stort felles programstyre verken bidrar til å kvalitetssikre eller videreutvikle programmene, og at utdanningsvirksomheten i fremtiden bør vies langt større oppmerksomhet fra ledelsens side. Det er til dels ulike oppfatninger om hvordan dette best kan gjøres i praksis, men dekanen er igjen overbevist om at det vil være lettere å få til nødvendige endringer innenfor rammene av et sammenslått institutt. I det siste høringsnotatet fra instituttlederen på IS og i et opprop undertegnet av ansatte på IS/IKL (se vedlegg) blir det påstått at miljøer i språk og litteratur ikke hører naturlig sammen og at denne typen konstellasjoner «hører fortiden til». Til dette kan det bemerkes at det ikke er uvanlig med organisatoriske samlinger av miljøer i språk og litteratur, men det avgjørende sett fra dekanens side er likevel ikke dette, men det enkle faktum at emner i språk og litteratur inngår i de studieprogrammene som er bærebjelkene i utdanningsvirksomheten på IS og IKL. Både studieretningene i den integrerte lektorutdanningen, BA- og MA programmene i Russlandsstudier, BA-programmet i språk og økonomi og BA- programmet i språk og litteratur er bygd opp av emner som eies av IS og IKL. I tillegg har IS og IKL i flere år samkjørt emnetilbudet på de fleste studieretninger i masterprogrammet språk hhv litteratur, særlig fremmedspråkene og samisk, slik at en student i språk også må ta litteraturemner for å få 30 stp emner. Et overveiende flertall av studentene på de to instituttene befinner seg på disse programmene. Flere av de nevnte studieprogrammene er også helt sentrale for nåværende og fremtidige satsinger på UiT/HSL. Institusjonens strategi slår fast at UiT skal ha fremragende lærerutdanninger og fakultetsstyret har, som tidligere nevnt, vedtatt at det må gjøres omfattende endringer for å bedre studietilbudet både på lektorprogrammet og i BA-programmet i språk og økonomi. Dekanen merker seg også at de mest realistiske alternativene som er lansert til det nåværende programmet i språk og litteratur er andre program som forutsetter nye sammensetninger av emner fra de to UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 instituttene, for eksempel egne fagspesifikke BA-program i engelsk, nordisk og russisk. I sum er det ingen andre enheter ved HSL eller UIT som i like stor grad som IS og IKL har felles utfordringer på utdanningssiden, og hoveddelen av utdanningsvirksomheten vil også i fremtiden kreve omfattende samarbeid, koordinering og utviklingsarbeid på tvers av dagens instituttgrenser. Å få dette til med to separate institutt med ulikt eierskap til emner og krav om parallell saksbehandling til to instituttstyrer, vil være meget krevende. Ønsker fra IS om å etablere nye tilbud i skjæringspunktet mellom språkvitenskap og vitenskapsområder utenfor HSL er ikke godt utredet, men vil etter dekanens vurdering ikke hindres av en fusjon. Som tidligere nevnt vil en samling av de språk- og litteraturvitenskaplige miljøene under ett institutt heller kunne styrke mulighetene til å videreutvikle tradisjonelle filologiske studietilbud i møte med dagens samfunnsutfordringer. Dersom de språkvitenskapelige fagmiljøene skal utvikle nye studietilbud vil disse måtte tilfredsstille nøyaktig de samme krav til faglighet, relevans og rekrutteringspotensiale, uansett hvilken instituttstruktur man forholder seg til. Forskning Dekanen har i hele fusjonsprosessen vært tydelig på at det ikke vil være større gevinster å hente på en sammenslåing av IS og IKL innenfor forskning og formidling. Mellom forskningsdisiplinene språkvitenskap og litteraturvitenskap er det i dag relativt få berøringspunkter, og det begrensede samarbeidet som er etablert mellom forskere på IS og IKL kan etter alt å dømme like godt videreføres uten en organisatorisk samling. Forskningen på IS og IKL står ikke overfor utfordringer som kan tenkes bedre løst gjennom en fusjon, og fusjonen er heller ikke motivert av planer om et tettere forskningssamarbeid mellom faggrupper i språk og litteratur. Om hensynet til forskning ikke er et argument for sammenslåing, er det etter dekanens vurdering heller ikke et argument mot. Dekanen kan ikke se at det er noe som tilsier at en sammenslåing vil virke negativt inn på forskningsaktiviteten. Dette punktet er blitt problematisert i den siste høringsrunden både fra instituttlederen på IS og i oppropet fra ansatte. Det vises her til at IS er et svært produktivt institutt og det uttrykkes bekymring for at forskningen kan bli skadelidende ved en sammenslåing med IKL. Det etterlyses også en nærmere utredning av hvilke følger sammenslåingen vil få for forskning. Ser man på relevante mål på forskningsvirksomheten på de to enhetene er det ikke store forskjeller mellom IS og IKL. Brukes publikasjonspoeng som indikator (slik de ansatte gjør i sitt opprop) er IS både målt i absolutte tall og i gjennomsnitt per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (UFF) en noe mer produktiv enhet enn IKL. Men som det fremgår av tabellen under er IKL likevel både internt på HSL og i UiT- målestokk et institutt der det publiseres relativt mye. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 Publisering pr UFF-stilling 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, IS IKL HSL UiT IKL har faktisk i to av de fire siste årene hatt det tredje høyeste poenggjennomsnittet per UFF blant instituttene på HSL, mens IS i samme periode har vært det nest mest produktive instituttet. Går man ytterligere bak tallene ser man videre at grunnen til at IS i snitt publiserer noe mer per ansatt enn IKL gjør, ikke er at de fleste ansatte på IS systematisk publiserer mer enn sine kolleger på IKL, men at et knippe usedvanlig produktive forskere/miljøer trekker opp snittet for instituttet som helhet. IS har flere toppforskere og toppforskningsmiljø enn IKL, men forskjellene i produktivitet internt på IS er minst like store som forskjellene mellom IS på den ene siden og IKL på den andre. En fusjon mellom IS og IKL er altså på ingen måte en sammenslåing mellom et forskningssterkt og et forskningssvakt institutt som i seg selv bør gi grunn til større engstelse. Gode forskere i dag blir ikke dårlige forskere i morgen som følge av en ny organisasjonsstruktur. Forskningsvirksomheten på begge instituttene er dels organisert omkring enkeltforskere og dels i mer eller mindre konsoliderte forskningsgrupper. De instituttvise støtteordningene for enkeltforskere (annuum, reisemidler m.m.) er omtrent identiske på de to enhetene, og de fakultetsvise stimuleringsordningene vil naturligvis forbli de samme enten IS og IKL fortsetter som ett eller to institutt på HSL. Fordeling av rekrutteringsstillinger på HSL-fakultetet gjøres ikke ut fra en instituttvis nøkkel, og andre midler som fordeles per institutt tar høyde for enhetens størrelse. Alle avsatte midler og/eller inngåtte avtaler om tildeling av midler til enkeltforskere eller prosjekter vil naturligvis bli videreført ved en fusjon. I samband med sammenslåinger på institusjons- og instituttnivå er det dessuten vanlig å legge inn som premiss at sammenslåingen i seg selv ikke skal ha noen omfordelende effekt internt (se nedenfor). Heller ikke de økonomiske rammevilkårene for forskning blir derfor negativt påvirket av en omorganisering. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 Økonomi Økonomisk ligger forholdene godt til rette for en sammenslåing av instituttene. Den økonomiske situasjonen på de to enhetene er langt på vei den samme. Begge har positive avsetninger og et visst økonomisk handlingsrom på kort/mellomlang sikt. Budsjetteknisk vil en sammenslåing innebære at dagens budsjetter for IS og IKL blir til ett fra og med I tabellen under er budsjettildelingen for 2015 fordelt på de ulike hovedpostene satt opp for instituttene hver for seg og samlet (tall i tusen). IS IKL Samlet Basisbevilgning Undervisningsbevilgning Forskningsbevilgning Strategisk forskningsbevilgning Samlet Lønns og driftsmidler til administrasjon budsjetteres på fakultetsnivå og vil ikke berøre instituttenes budsjetter. Ved utforming av felles budsjett må administrasjonen og instituttledelsen påse at det ikke skjer endringer som har en direkte omfordelende effekt. Dette bør ikke være vanskelig gitt at det økonomiske utgangspunktet til de to instituttene er relativt likt. Bemanning, ledelse og administrasjon På Institutt for språkvitenskap er det til sammen 32 fast vitenskapelig ansatte og 13 ansatte i rekrutteringsstillinger. Instituttet har dessuten 7 teknisk-administrative stillinger på Senter for samisk språkteknologi og Divvun. På Institutt for kultur og litteratur er det 32 fast vitenskapelig ansatte og 11 rekrutteringsstillinger. Ved en fusjon mellom IS og IKL vil alle disse gruppene av ansatte få sine stillinger videreført på det nye instituttet uten endringer i innhold, vilkår eller arbeidsoppgaver. Dersom Kunstvitenskap og MDV ikke blir en del av det nye sammenslåtte instituttet vil 10 faste stillinger og 4 rekrutteringsstillinger fra dagens IKL trekkes fra totalen. Et nytt institutt vil altså på faglig side ha enten 64 fast vitenskapelig ansatte + 24 rekrutteringsstillinger, eller (uten kunstvitenskap og MDV). Dagens ledelse og administrasjon ved IS og IKL består av to instituttledere, to kontorsjefer og fem studiekonsulenter. Det følger av styrings- og ledelsesmodellen ved UiT at et sammenslått institutt skal ha 1 instituttleder tilsatt i en åremålsstilling og 1 fast tilsatt kontorsjef. Størrelsen til et sammenslått IS/IKL tilsier at det vil være fornuftig å ha en nestlederfunksjon som kan bistå UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 instituttleder og kontorsjef i den daglige ledelsen av enheten. Erfaringer fra andre institutt av omtrent samme størrelse tilsier også at instituttleder og kontorsjef vil ha behov for administrativ bistand på personalområdet. Dette kan løses i form av en (del-)stilling, men kan også gis gjennom utvidet støtte fra fakultetsadministrasjonen. Fakultetet vil i første omgang prøve ut den sistnevnte modellen. Dette vil skje allerede fra høsten 2015 i forbindelse med at nåværende kontorsjef ved IS går av med pensjon. Fakultetsledelsen har hatt møter med de øvrige lederne på IS og IKL. Disse er gjort kjent med sine rettigheter og plikter i samband med en eventuell fusjon. Formelle innplasseringssamtaler og forhandlinger om avslutning av nåværende tilsettingsforhold/overgang til annen stilling vil først skje etter at et evt. vedtak om fusjon er fattet av universitetsstyret. IS og IKL har i dag en felles studieadministrasjon som består av fem fast ansatte studiekonsulenter. Den klart største delen av den administrative virksomheten er dermed i praksis allerede fusjonert og krever i seg selv ingen større omlegging. Alle de ansatte vil ved en sammenslåing av IS og IKL få videreført sitt tilsettingsforhold uten endringer i innhold, vilkår eller arbeidsoppgaver. Det vil naturligvis være opp til det nye instituttet å vurdere om det av andre grunner er ønskelig å se på for eksempel arbeidsdelingen internt i administrasjonen, men dette berører ikke spørsmålet om fusjon. Administrative forhold ved en evt. utskillelse av MDV og kunstvitenskap er redegjort for under. Totalt sett vil fakultetet med dette legge opp til å spare ca. 1 stilling innenfor ledelse og administrasjon på selve sammenslåingen av IS og IKL (uavhengig av plasseringen til MDV og kunstvitenskap). Denne innsparingen er naturligvis kjærkommen i en tid der fakultetet er pålagt å kutte de administrative kostnadene, og vil uten tvil hjelpe fakultetet i å nå innsparingsmål som er satt for 2016 og fremover, men den er i seg selv ikke vektlagt som et tungtveiende argument for sammenslåing av IS og IKL fra dekanens side. Instituttets samlede størrelse er i siste høringsrunde blitt tatt opp som et problem. Instituttlederen på IS frykter at et større institutt vil føre til større avstand mellom ansatte og ledelsen og en mulig forverring av arbeidsmiljøet. Det er opplagt at det på større enheter kan være fare for at det utvikler seg en uheldig distanse mellom ledelse og ansatte og at dette er en utfordring større enheter må være seg svært bevisst. Funn fra arbeidsmiljøundersøkelser på UiT og HSL tilsier imidlertid ikke at instituttstørrelse i seg selv er en utslagsgivende faktor for et godt arbeidsmiljø. I andre sammenhenger kan økt størrelse også være en fordelaktig faktor. Det er eksempelvis enklere for et større institutt å ta strategiske valg, fordi instituttet har bedre mulighet til å finne rom for egne satsinger uten å måtte være avhengig av evt. støtte fra fakultetet. Samlokalisering UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 De ansatte på IS og IKL er i dag plassert i flere bygg, fra Breivika III til Teorifagbygget. Dekanen mener spredningen av ansatte og faggrupper er uheldig. Ved en sammenslåing bør man i størst mulig grad forsøke å få til en samlokalisering av vitenskapelig ansatte, ledelse og administrasjon i Breivika III. Effekten av en organisatorisk fusjon blir langt større dersom den kombineres med en fysisk samling av ansatte. En samlokalisering vil kreve ombygginger (fortetting) og flyttinger av flere grupper av studenter og tilsatte i flere etapper. Fakultetet har allerede anmodet Avdeling for bygg og eiendom om å starte arbeid med fortetting for å få flere kontorarbeidsplasser i Breivika III (dette er fornuftig uavhengig av spørsmålet om sammenslåing av IS og IKL). Endelige flytteplaner vil derimot ikke bli lagt før det eventuelt foreligger et bindende vedtak om sammenslåing. I en overgangsfase vil planlegging og gjennomføring av flyttinger kreve noe ekstra bruk av administrative ressurser. Vurderinger ang. plassering av fagmiljøene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap Et sammenslått IS og IKL vil i utgangspunktet også omfatte to faggrupper som verken er språkeller litteraturfag: Kunstvitenskap samt medie- og dokumentasjonsvitenskap. Flere av argumentene som ovenfor er anført til støtte for fusjon av miljøer på IS og IKL berører ikke virksomheten i disse fagmiljøene. De driver ikke studieprogram i samarbeid med miljøer på IS (eller IKL), og MDV har i motsetning til de fleste av språkfagene heller ikke rekrutteringsproblemer. Arbeidsgruppa som hadde i oppdrag å utrede fremtidig plassering av MDV og kunstvitenskap ble derfor bedt om å vurdere om de to miljøene bør være en del av et fusjonert IS/IKL, eller om de med fordel kan flyttes til en annen enhet på HSL. Etter en grundig prosess med møter og utredninger anbefalte arbeidsgruppa flytting til Institutt for historie og religionsvitenskap av følgende grunner: - Fagmiljøet i medie- og dokumentasjonsvitenskap stiller seg overveiende positiv til en flytting og ser flere muligheter for utvikling av egne utdanningstilbud i samarbeid med IHR. De viktigste faglige berøringspunktene er mot historiefaget (mediehistorie, historiske data). - Fagmiljøet i kunstvitenskap er noe mer delt i synet på om flytting til IHR i seg selv er gunstig, men er samstemte i vurderingen av at kunstvitenskap bør være en del av samme institutt som MDV. Kunstvitenskap har også klare faglige berøringspunkter med historie. - IHR blir av begge de to aktuelle fagmiljøene vurdert å være et institutt som har klart å integrere mindre fagmiljø på en god måte. - Organisatorisk plassering er vurdert å ha liten (og ingen negativ) betydning for forskningen. Samtidig ble det stilt som forutsetning for disse anbefalingene at også de berørte fagmiljøene på IHR måtte stille seg positive til en sammenslåing, at alle fagmiljøene måtte kunne samlokaliseres i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

10 Breiviklia (der IHR i hovedsak er fysisk lokalisert) og at overføringen ikke skulle bidra til å redusere størrelsen på noen av fagmiljøene, eller de ressursene miljøene har tilgjengelig for forskning og utviklingsarbeid. Overføring av ansatte og personalressurser til IHR Alle forutsetningene knyttet til økonomi, stillinger og samlokalisering kan relativt enkelt kvitteres ut fra fakultetets side. Dersom fagmiljøene i kunstvitenskap og MDV innlemmes i IHR vil i alt 10 faste vitenskapelige stillinger og 4 rekrutteringsstillinger bli overført fra dagens IKL til dagens IHR. Det skjer ingen endringer i innhold, vilkår eller arbeidsoppgaver for noen av disse stillingene. Studieadministrasjonen for programmene i kunstvitenskap og MDV er i dag fordelt mellom to studiekonsulenter, som også har ansvar for flere andre studietilbud. Ved en flytting av studieprogrammene til IHR vil fakultetet legge opp til at den ene av disse stillingene overføres til IHR og gis ansvar for begge de to programmene. Dette vil i alle fall i en tidlig fase være tilstrekkelig til å fylle en hel stilling. Fakultetsledelsen har hatt møter med de berørte studiekonsulentene og har gitt utfyllende informasjon om rettigheter og plikter i en slik prosess. Formelle innplasseringssamtaler vil først finne sted etter et evt. vedtak om flytting. IHR har fra før 16 faste vitenskapelige stillinger (2 er p.t. vakante), 9 rekrutteringsstillinger, 1 instituttleder og en administrasjon som består av kontorsjef + 2 studiekonsulenter. I tillegg kommer 8,5 teknisk-administrative stillinger knyttet til Registreringssentralen for historiske data (RHD) i Tromsø og Målselv. Et nytt, utvidet institutt vil dermed totalt ha 26 fast vitenskapelig ansatte, 13 rekrutteringsstillinger og 12,5 teknisk-administrative stillinger + en instituttleder. Overføringen av de to fagmiljøene vil medføre et økt (personal-) ansvar for instituttledelsen ved IHR, men fakultetet vurderer ikke dette til å være i et omfang som tilsier at lederstillingene må endres, eller at IHR samlet sett vil ha behov for flere ressurser til ledelse og øvrig administrasjon enn det instituttet har i dag. I sin høringsuttalelse uttrykker IHR-styret en viss bekymring for at kontorsjefen vil få økt arbeidsbelastning som følge av at instituttet får flere nye ansatte. Isolert sett er dette riktig, men sammenlignet med andre kontorsjefer på HSL vil ansvarsområdet ikke være spesielt omfattende. Fakultetsledelsen legger også vekt på at IHR i utgangspunktet har romslig med administrative ressurser totalt sett, og at enkelte oppgaver som ligger til kontorsjefstillingen vil kunne delegeres til andre deler av instituttadministrasjonen dersom det er behov for det. Økonomi En overføring av fagmiljøene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap innebærer at budsjettildelingen til IKL må splittes. Både kostnader knyttet til lønn for de stillingene som UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10

11 overføres, samt driftskostnader som følger med stillingene og fagområdet må skilles ut, og overføres til IHR. En slik budsjettsplitt kan gjøres på flere måter. Det viktigste vil være å sikre stor grad av stabilitet i tildelingen i årene etter overføringen. Dette innebærer at en må ta hensyn til de resultatmidlene som er og vil bli generert fra de to fagmiljøene. På grunn av at resultatmidlene tildeles etterskuddsvis, vil det i en overgangsperiode (frem til og med budsjettet for 2017) være behov for justeringer av resultatmidlene mellom IHR og IKL. Det vil være en forutsetning at resultatmidlene som er knyttet til de fagmiljøene som overføres følger med fagmiljøene til IHR. I budsjettsplitten må man derfor finne frem til en fordeling av basistildelingen mellom de fagmiljøene som går ut av IKL, og de som blir igjen. Om det ikke er snakk om fagmiljøer med store forskjeller i kostnadsbildet, vil det være mest hensiktsmessig og korrekt å fordele basistildeling basert på andel stillinger. En slik splitting av basisbevilgningen, samt en oversikt over resultatmidlene knyttet til fagmiljøene som vurderes overført til IHR, fremgår av tabellen under (basert på 2015-budsjettet, tall i tusen). IKL samlet Andel fagmiljøene KV og MDV Basisbevilgning Undervisningsbevilgning Forskningsbevilgning Samlet Det er tatt utgangspunkt i at 10 faste vitenskapelige stillinger skal overføres fra IKL til IHR. Totalt antall ordinære stillinger på IKL er 33. De direkte lønnskostnadene knyttet til stillingene som overføres er 7,6 millioner. Lønns- og driftsmidler knyttet til rekrutteringsstillinger er bundet til de aktuelle stillingene, og vil overføres sammen med disse. Øremerkede forskningsmidler og eksterne prosjekt tilknyttet MDV og kunstvitenskap vil også bli overført, men er ikke spesifisert i tabellen. Lønns og driftsmidler til administrasjon budsjetteres på fakultetsnivå og vil ikke berøre instituttenes budsjetter. Samlokalisering Fagmiljøene i MDV og kunstvitenskap er lokalisert i Breivika III og i Teorifagbygget hus 4. Det samme er studentene. Det er fullt mulig å flytte disse gruppene til Breiviklia der IHR er lokalisert. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 11

12 Dette krever to ting. For det første må IHR fortette og frigjøre cellekontorer som i dag benyttes til gjester og emeriterte professorer. De sistnevnte gruppene vil fortsatt kunne gis tilgang på arbeidsplasser på linje med det som er vanlig ved andre enheter på HSL. Dette vil kunne gi plass til om lag halvparten av de nye ansatte som skal inn i bygget. De øvrige plassbehovene må løses ved at noen av de andre enhetene som i dag disponerer arealer i Breiviklia (Studentsamskipnaden, Kvinnforsk, eller IAS) flytter ut ansatte og overtar lokaler som blir ledig som følge av de omrokkeringene som ellers er omtalt i denne saken. Fakultetet har informert de nevnte enhetene om at dette kan bli aktuelt. For å unngå unødig uro og overflødig planarbeid ønsker imidlertid ikke dekanen å ta stilling til konkrete flytteforslag før det er avklart om MDV og kunstvitenskap faktisk skal bli en del av IHR. Vurderinger av faglig-organisatorisk art Fra litteraturvitere på IKL ble det i høringsrunden om språkutvalgets rapport uttrykt klar motstand mot en utskillelse av MDV og kunstvitenskap fra IKL(/IS). En rendyrking av språk og litteraturfagene ble fra litteraturviternes side sagt å tilhøre fortiden og å være i strid med globale trender som går i retning av mer tverrfaglighet og interdisiplinært samarbeid. Dekanen mener at det opplagt kan være interessante berøringspunkter mellom litteraturfagene på den ene siden og fag som MDV og kunstvitenskap på den andre. I lys av de tidligere omtalte behovene for nytenkning og utvikling av studietilbud i språk og litteratur mener dekanen også at det er positivt at litteraturviterne ser et faglig potensiale i økt samarbeid med andre humanistiske fag/kulturfag. Kunstvitenskap og MDV kunne slik sett vært et viktig bidrag til utvikling av et sammenslått IS/IKL. Hvor reell disse utviklingsmulighetene er, er imidlertid et annet spørsmål. I et eget opprop fra ph.d.- studenter på IKL blir det vist til at det for denne gruppen finnes felles møteplasser og samarbeid. De fast ansatte i de to faggruppene vurderer derimot samarbeidet som marginalt, til tross for at litteraturfagene har vært innenfor samme institutt som MDV og kunstvitenskap over mange år. De ser samlet sett større muligheter for egne fag på IHR, dog med litt ulike begrunnelser (rapportens side 8). Begge fagmiljøene er, som nevnt, opptatt av at IHR har vist seg å være et institutt som evner å få små humanistiske fagmiljø til å fungere godt sammen, og MDV viser konkret til mediehistorie og bruk av historiske data som viktige berøringspunkter med IHR (inkl. RHD). Det vises også til at IHR gjennom teologiutdanningen har erfaring med praksis som kan komme MDV til gode. Det siste punktet vil dekanen tone ned. Praksis i teologi skjer ikke i regi av IHR, men via et samarbeid med Kirkelig utdanningssenter i Nord og Praktisk-teologisk seminar ved Universitetet i Oslo. Det er derfor begrenset hvor mye kompetanse MDV ville kunne dra veksler på her. De øvrige argumentene de to fagmiljøene har anført for innlemmelse i IHR, virker derimot i utgangspunktet velfunderte, og på bakgrunn av rapporten fra arbeidsgruppa var det rimelig for dekanen å anbefale plassering av MDV og kunstvitenskap på IHR. Forutsetningen arbeidsgruppa hadde stilt om at de UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 12

13 involverte fagmiljøene måtte stille seg positiv til en fusjon har imidlertid blitt mer innfløkt å håndtere etter høringsrunden. Mens det i rapporten fra arbeidsgruppa ble vist til at ansatte på IHR i prosessen hadde lagt vekt på at en flytting ville styrke deres fagmiljø på visse områder, endte instituttstyret på IHR opp med å gå imot en sammenslåing. På IKL derimot har instituttstyret og de to fagmiljøene nå gått inn for flytting også i en situasjon der IHR er skeptisk. Til grunn for disse sprikende oppfatningene ligger det bl.a. ulike vurderinger av hvilke reelle faglige gevinster en flytting vil gi, og hvor viktig dette er for de berørte miljøene. Instituttstyret på IKL betoner enda sterkere enn tidligere at det er faglige berøringspunkter, (spesielt med historiefaget), og at en plassering på IHR vil gi mer løfterike faglige utviklingsmuligheter enn innlemmelse i et sammenslått IS/IKL. IHR-styret på sin side argumenterer for at de aktuelle tilknytningspunktene ikke er mange, og heller ikke innenfor områder som er strategisk viktige for instituttet. De viser også til at samarbeid like gjerne kan finne sted på tvers av instituttgrensene. IHR er dessuten fornøyd med dagens organisering og den utviklingen instituttet har hatt siden fusjonen mellom religionsvitenskap og historie i Enkelte av de bekymringene IHR-styret kommer med i sin uttalelse mener dekanen at det ikke er grunn til å ta hensyn til (se kommentarer ovenfor ang. administrasjon og ledelse). Når det kommer til de faglige begrunnelsene fra IHR og IKL er disse hver for seg helt legitime, og det er derfor til syvende og sist et spørsmål om hvilke legitime betraktninger som skal veie tyngst og hvor optimistisk man skal velge å være med tanke på fremtidig samarbeid mellom miljøer som i dag er fysisk og organisatorisk adskilt. Dekanen og fakultetsstyret har dessuten et ansvar for å vurdere helheten i de ulike alternativene. Samlet sett tror dekanen at det vil være bedre å innlemme kunstvitenskap og MDV i IHR enn å fusjonere de to miljøene inn i et IS/IKL, som først og fremst vil måtte konsentrere seg om felles utfordringer for språk og litteraturfagene på utdanningssiden. Dekanen har ikke tatt stilling til hvilke navn som bør velges på de nye instituttene. Dette er et underordnet spørsmål, som ikke bør påvirke utfallet av saken. Ved UiT kan endringer av faglig-organisatorisk art kun vedtas av institusjonens styre. Fakultetsstyret kan derfor utelukkende anbefale fusjoner og anmode universitetsdirektøren om å fremme tilhørende forslag for universitetsstyret. Forslag til vedtak UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 13

14 1. Fakultetsstyret ber universitetsdirektøren om å legge frem forslag til sammenslåing av IS og IKL som sak for universitetsstyret høsten Ved en sammenslåing av IS og IKL anbefaler fakultetsstyret at kunstvitenskap og MDV flyttes til IHR Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 14

15 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Dato: HSL-fakultetet UiT Norges arktiske universitet Att. Jørgen Fossland Høringsuttalelse: Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet. Viser til rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk overleverer her sine uttalelser. Rapporten gjør rede for en avgrenset situasjonsbeskrivelse hvor utvalget understreker at de har valgt ut noen karakteristiske trekk som har fungert styrende for utvalgets arbeid. De valgte trekk er: rekruttering til emner, rekruttering til studieprogram og instituttenes økonomi. Utvalget har ikke redegjort for de karakteristiske trekkene de har valgt ikke å inkludere. Det er derfor vanskelig å følge et rasjonale relatert til hvorvidt det er de mest betydningsfulle trekkene som er inkludert. Det er bl.a. ikke redegjort for behov for et stort behov for faglig spisskompetanse og FoU-arbeid når det gjelder språk i region nord generelt og for skole/utdanning spesielt. Utvalget har ikke redegjort for hvilke ambisjoner HSL-fakultetet bør ha på språkfagenes vegne i region nord, og på hvilken rolle lærerutdanningene bør ha i den sammenhengen. ILP savner noen refleksjoner rundt hvorvidt eventuelle utfordringer når det gjelder rekruttering til språkfagene ved HSL kan ha noe å gjøre med hvordan disse oppleves å være relevant sett i forhold til behovene i regionen. Situasjonsbeskrivelsen mangler også en redegjørelse for betydningen instituttorganiseringen kan få for kvalitet i de integrerte lærerutdanningene og hvilke konsekvenser det får for disse utdanningene dersom språkfagene ved ILP flyttes ut av instituttet. Det er grunn til å anta at en styrking av språkfagene i lærerutdanningene ved ILP vil kunne bidra til økt rekruttering til fagene, og kanskje ville også disse utdanningens nærhet til praksisfeltet kunne bidra til økt innovasjon og utvikling når det gjelder utdanning og forskning innenfor språkfagene. Ville de foreslått strategiene ha sett annerledes ut hvis disse to trekkene var inkludert som styrende for analysene? ILPs bekymring er at det i rapporten ikke er redegjort for hvorvidt de foreslåtte strategier vil bidra til en styrking av kvalitet i lærerutdanningene eller ikke. ILP stiller seg spørrende til at utvalget ikke redegjør for sammenhengen mellom språkfagenes organisering og kvalitet i lærerutdanningene, og heller ikke hvorvidt strategiene vil bidra til å svekke det arbeidet ILP er i gang med når det gjelder utvikling og implementering av nye store og omfattende profesjonsutdanninger for lærere i grunnskole og videregående skole hvor språkfagene har en sentral rolle. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

16 ILP ønsker å understreke følgende: ILP støtter anbefalingen om at Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur slås sammen til ett institutt, og ønsker å berømme de involverte miljøene for å være løsningsorienterte. ILP stiller seg spørrende til foreslått oppsett av bachelorprogrammet med 70 stp i et språkfag og 50 stp i et språkfag, da mange studenter på språkfag tenker seg inn mot en lærerutdanning. Opptak krav på PPU er og vil være 60 stp i 2 undervisningsfag. I tillegg er det krav om 60 stp i Engelsk og Norsk (nordisk) for å kunne undervise på ungdomstrinnet. ILP ber om at den underliggende antydningen om at det er et langsiktig mål for HSLfakultetet å inkludere språkansatte ved ILP i dette nye instituttet fjernes. Formuleringen.sammenslåing av språk- og litteraturmiljøene ved ILP og IS/IKL bør modnes og utredes senere fremstår som et langsiktig mål for HSL-fakultetet. ILP ønsker ikke at denne formuleringen blir stående som et implisitt ønsket mål for fakultetet. ILP ber om at det i saksfremlegget for instituttstyret fremkommer at den langsiktige målsettingen for HSL-fakultetet er å styrke de integrerte lærerutdanningene ved ILP gjennom bl.a. å støtte ILPs strategiske arbeid for intern samhandling på tvers av fag ved ILP på en måte som bidrar til integrasjon, sammenheng og progresjon i utdanningsforløpene, jfr figur 1. I denne modellen må fagene som inngår i utdanningene organisatorisk ha en nærhet som bidrar til økt samarbeid. Vitenskapelig ansatte på tvers av fag forventes å ta et felles ansvar for de tverrgående kompetansemålene i disse profesjonsutdanningene, for eksempel for oppbygging av profesjonsfaglig digital kompetanse, dramakompetanse, kultur- og urfolkskompetanse osv. Den organisasjonsmodellen som ble valgt for ILP ved fusjonen i 2009 støtter opp om en slik prioritering, ved å flytte fagene ut av ILP vil denne modellen bli umulig å realisere. År 1 nivå 1000 Lærerrollen læreplanverk År 2 nivå 1000 Elevkunnskap tilpasset oppl. Fokuselev År 3 nivå 2000 Skolen som lærende org. BAoppgave Aksjonslæring År 4 nivå 3000 Skolen i samfunnet År 5 nivå 3000 Kunnskapsproduksjon Metodekunnskap Punktpraksis Trinnovertakelse Distrikt sko.besøk MAoppgave Evt. datainnsamling MA-prosjekt FoU- Oppgave Observasjon Fokuselev *PfDK = Profesjonsfaglig digital kompetanse UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

17 Utvalget ble bedt om å tenke radikalt nytt. ILP savner strategiske forslag som understreker fakultets prioriteringer for å ytterligere styrke og løfte våre lærerutdanninger mot et fremragende nivå (jfr slik dette er formulert i UiT Norges arktiske universteits overordnede strategi). ILP ber om at HSL-fakultetet saksforbereder en argumentasjon hvor det fremkommer en klarere sammenheng mellom satsing på språkfagene og en satsing på lærerutdanningene ved fakultetet. Rapporten nevner ikke at HSL-fakultetet er i front nasjonalt når det gjelder utvikling av femårig integrert mastergradsprogram for grunnskolelærere. HSL-fakultetet implementerer for tiden også ny barnehagelærerutdanning og ny integrert lærerutdanning for trinn Det er absolutt rom for å tenke radikalt nytt og innovativt i forlengelse av disse nye programmene, både sett i et regionalt og et nasjonalt perspektiv. ILP ønsker også å nevne at instituttet som kjent har ProTed Senter for fremragende lærerutdanning. ProTed har organisert innsatsen i senterets første femårsperiode i fem utviklingsområder: 1) Undervisning i fag 2) Universitetsskoler og profesjonell praksis 3) Digitale læringsomgivelser 4) Kompetanseutvikling for studieledelse 5) Integrerte studiedesign ProTeds overordnede mål om å utvikle kunnskap om helhetlige og integrerte studieforløp generelt og utviklingsområde 1 Undervisning i fag mer spesielt er relevant sett i forhold til tematikken i den aktuelle rapporten. En uttalelse fra ProTed følger som vedlegg til denne uttalelsen fra ILP. Det er særdeles viktig at fakultetet ikke vedtar strategier som bidrar til at utdanningene og faglig fokus når det gjelder språkfagenes stilling i region nord svekkes. Vennlig hilsen Vennlig hilsen Odd Arne Thunberg Instituttleder Gørill Warvik Vedeler rådgiver Vedlegg: 1 Uttalelse fra ProTed Senter for fremragende lærerutdanning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

18 HSL-fakultetet HØRINSGUTTALELSE RAPPORT FRA UTREDNINGSGRUPPE FOR VURDRING AV SPRÅKFAGENES STILLING VED HSL-FAKULTETET Vedlagte høringsuttalelse kommer fra ProTed Senter for fremragende lærerutdanning. ProTed uttaler seg på bakgrunn av at senterets kjernevirksomhet er å virke for utvikling av kvalitet i femårige integrerte lærerutdanninger for grunnskole og videregående skole ved Universitetet i Oslo og i Tromsø. Med integrasjon mener vi et helhetlig studiedesign som forener vitenskapsfag, profesjonsfag, undervisningsfag, teori, forsknings- og utviklingsarbeid og praksis. Språkfagene er sentrale skolefag og derfor et anliggende for ProTed. Utredningsgruppa har fått et bredt mandat. Utvalget forventes å uttales seg om utvikling av språktilbudet ved HSL-fakultetet og hvordan dette skal framstå som attraktivt og rekruttere studenter. Herunder skal utvalget også se på organiseringen av undervisning og forskning knyttet til språkfagene. Utvalget skal blant annet ta hensyn til områder hvor UiT har et nasjonalt ansvar, særlig samisk, men også kvensk/finsk. Utvalget er oppfordret til å komme med radikalt nye tanker om tilbudet og hvordan tilbudet kan styrke kompetansen til studenter tatt opp i andre programmer. I tillegg til at det forventes at utvalget legger fram materiale som kan illustrere utviklingen ved eget universitet skal det også legge fram materiale som kan gi et grunnlag for å sammenligne utviklingen ved UiT med utviklingen ved andre institusjoner. Det forventes også at utvalget uttaler seg om ulike samarbeidsmuligheter, herunder også SAK-samarbeidet. Med et så bredt mandat vil det være vanskelig for utvalget å dekke alt like grundig. ProTed ser det som viktig å fremme lærerutdanningenes perspektiv på språkfagene, og støtter en strategi der ingen av språkfagene legges ned ettersom disse fagene er viktige fag i grunn- og videregående skole. Videre vil vi argumentere for at fremmedspråk (fransk, russisk, spansk, tysk) bør tilbys som fag ikke bare i lektorprogrammet for trinn men også på master i lærerutdanning trinn og oppfordre språkmiljøene ved fakultetet i samarbeid med ILP til å virke for en slik utvikling. Fremmedspråk er fag på ungdomstrinnet fra 8. trinn, og det er dermed svært uheldig at studentene ikke kan ha 2.fremmedspråk som fag i dagens masterutdanning for trinn. Dette medfører allerede rekrutteringsvansker for lærerstillinger i språkfagene både i Tromsø og regionen for øvrig. I en situasjon der UiT ikke utdanner fremmedspråklærere, vil vi sette skolene i Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

19 vår region i en situasjon der de i stadig økende grad tvinges å ansette ufaglærte fremmedspråklærere, noe som på kort sikt har betydning for elevenes videre utdanning og på noe lengre sikt også for rekruttering til UiT. Argumentet om å få fremmedspråk inn i Master i lærerutdanning trinn kan også støtte en nasjonal satsing på fremmedspråk i skolen. Siden 2000-tallet har det vært drevet nasjonale forsøk med fremmedspråk fra femte trinn og fra 2010 med egen læreplan. Tromsø-skolene i samarbeid med UiT har vært godt representert i forsøkene. Disse ville kunne videreføres i samarbeid med ProTed og universitetsskolene. Evalueringene har vært entydige på at tidlig start fra femte trinn med fremmedspråk er svært gunstig for elevenes språklæring. Fra et lærerutdanningsperspektiv er det viktig at studentene får så god språk- og fagopplæring innen sitt fremmedspråk som mulig. I et rekrutteringsperspektiv vil det også være avgjørende å fokusere undervisningskvalitet, noe som i liten grad er berørt i rapporten. Å redusere studietilbudet i det enkelte språkfag på bekostning av fellesemner i allmenn språk- og litteraturkunnskap vil føre til et sterkt redusert tilbud i selve språkfaget fordi denne undervisningen må foregå på norsk eller engelsk. Dette betyr en sterk reduksjon i både eksponering for det aktuelle språkfaget og studentens egen bruk av språket i en undervisningssituasjon. I lærerutdanningen er det viktig at studentene får anledning til å praktisere fremmedspråket både ved at litterære og språklige trekk ved det enkelte språket gis bred plass og ikke minst ved at undervisningen foregår på det aktuelle fremmedspråket. ProTed merker seg at utvalget ikke har tatt hensyn til den pågående strukturdebatten i høyere utdanning. Det er heller ikke tatt høyde for betydningene av fusjonen med Høgskolen i Finnmark og at UiT har fått en særstilling som Norges arktiske universitet. Russisk, samisk, finsk og kvensk er viktige språk i vår landsdel og i nordområdene. Det er et skrikende behov for lærere i særlig samisk og kvensk. UiT må framstå med en tydelig plan for hvordan en vil møte denne situasjonen. UiT har også påtatt seg et nasjonalt ansvar for å pilotere femårige integrerte masterutdanninger for grunnskolelærere. Regjeringen har nå vedtatt femårig lærerutdanning på masternivå som nasjonal ordning fra Hva disse aspektene innebærer for språkfagene er ikke berørt av utvalget. I rapporten, på side 9, skriver utvalget: Utvalget diskuterte også hvorvidt fagmiljøene i engelsk og norsk ved ILP burde inngå i et sammenslått IS/IKL. En slik samordning ville uten tvil kunne vært fordelaktig på flere måter, spesielt med tanke på koordinering av undervisningstilbudet i engelsk og nordisk som er store fag på lektorutdanningene. Utvalget tror likevel at ideen om en sammenslåing av språk- og litteraturmiljøene ved ILP og IS/IKL bør modnes (vår utheving) og eventuelt utredes videre på et senere tidspunkt. ProTed forstår dette som at utvalget først og fremst ser på sitt mandat med utgangspunkt i språkfagene og i liten grad tar utgangspunkt i hvordan lærerutdanningene fungerer. Det er i denne sammenhengen verd å minne om at UiT i sin toppstrategi har tatt mål av seg å ha «nasjonalt ledende lærerutdanninger». Sitatet berører organiseringen av lærerutdanning ved vårt universitet i vid forstand, og har en UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

20 mye bredere konsekvens enn språkfagene alene. I en rekke evalueringer og policydokumenter i perioden ble det påpekt at lærerutdanningene var for fragmenterte (se til eksempel Kunnskapsdepartementet 2010; NOKUT 2006; St.meld. nr ). UiT påtok seg som nevnt over, et nasjonalt ansvar for å utvikle integrerte helhetlige lærerutdanninger på masternivå. Begrepet integrasjon står sentralt i rammeplanene for samtlige lærerutdanninger (1-7, 5-10 og 8-13). En oppsplitting av lærerutdanningsmiljøene vil virke mot det arbeidet som er gjort ved UiT for økt integrasjon og mot den forståelsen av hva som fremmer integrasjon vi så langt har utviklet i ProTed. ProTed støtter utvalget i at en sammenslåing av norsk/engelsk på ILP med nordisk/engelsk på IS/IKL skal skrinlegges. Det er en styrke for de sentrale lærerutdanningsfagene norsk og engelsk at de administrativt og faglig hører sammen med det øvrige lærerutdanningsmiljøet på ILP; det gir oss bedre grunnlag for integrasjon mellom vitenskapsfag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksis. HSL-fakultetet med de tre aktuelle instituttene må heller legge til rette for samarbeidsstrukturer som bidrar til å styrke integrasjon for eksempel mellom fag og fagdidaktikk i de aktuelle lærerutdanningsprogrammene og for utvikling av etter- og videreutdanningstilbud for skolens ansatte av høy kvalitet og med stor rekrutteringspotensial. For ProTed Rachel Jakhelln, Leder ProTed i Tromsø REFERANSER Kunnskapsdepartementet. (2010). Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Lesedato Hentet fra NOKUT. (2006). Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge Oslo: NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. St.meld. nr. 11. ( ). Læreren. Rollen og utdanningen. Lesedato Hentet fra UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

21 Institutt for kultur og litteratur Arkivref: 2012/5956 Dato: 23/ Til: HSL Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

22 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

23 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

24 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

25 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

26 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

27 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

28 3 vedlegg UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

29 Vedlegg til «Tilsvar frå IKL på «Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL» av 4/ Vedlegg 1 Faggruppen for medie- og dokumentasjonsvitenskap har følgende innspill til rapporten: Faggruppen for medie- og dokumentasjonsvitenskap er positiv til en fusjon av IKL og IS, men vil be om at faggruppens instituttilhørighet blir vurdert i denne prosessen og at faggruppen vil bli hørt. Faggruppen for nordisk litteratur har følgende innspill til rapporten: 1. Vi støtter en eventuell sammenslåing av instituttene IKL og IS. 2. Vi har ingen motforestilling mot forslaget om nedleggelse av ex.fac. 3. Vi er enig med komiteen i at det kan satses mer på etter- og videreutdanning i språk og litteratur, men mener, motsatt komiteen, at disse ressursene ikke må gå på bekostning av det ordinære studietilbudet. 4. Vi er uenig i forslaget om å nedlegge bachelorgraden i allmenn litteraturvitenskap og vil heller anbefale det motsatte: en gjenoppretting av mastergraden. Det samme bør skje for tysk- og franskfaget. Dette vil gjøre språk- og litteraturstudiene ved HSL-fak. mer attraktive for studenter, både fra landsdelen og sørfra. 5. Vi er uenig i omorganisering av programstrukturen i retning av en rekke obligatoriske 10-poengs fellesemner (HIF-emner) på tvers av studieretningene. Dette vil føre til mindre faglig fordypning og gjøre språk- og litteraturstudiene i Tromsø mindre, og ikke mer, attraktive for studenter. På bachelor-nivå er fellesemnene fra komiteens side tenkt som redskapsemner. Når det gjelder litteratur vil det si opplæring i begreper og prosedyrer for analyse/tolkning (s.15). Vi mener en slik opplæring best skjer gjennom fagenes egne litteraturmoduler, slik at studentene får jobbe med pensumtekster i sitt eget fag; russisk litteratur i russiskfaget, spansk litteratur i spanskfaget, fransk litteratur i franskfaget osv. Dette er pedagogisk å foretrekke fremfor å isolere metodeundervisningen i litteratur i et eget, tverrfaglig kurs. 6. Vi mener at tverrfaglige emner / HIF-emner alltid må være valgfrie. Gjøres de obligatoriske, som tilfellet er i rapporten, vil de automatisk gå på bekostning av fagenes eget innhold. På bachelornivå, for eksempel, vil språkfagene hver for seg miste opptil 20 studiepoeng fagdefinerte emner. I et bachelorløp skal studentene etter rapportens forslag ha ett HIF-emne i litteratur, ett i språk og ett i litteratur eller språk, tilsammen 30 studiepoeng obligatoriske, tverrfaglige HIF-emner. I sitt fag 1 vil studentene måtte ta ett 10 studiepoengs HIF-emne, i fag 2 vil studentene måtte ta to

30 10 studiepoengs HIF-emner. Hvis f.eks russisk er studentens fag 2, vil altså hele 20 studiepoeng fagdefinerte emner (russiskemner) erstattes med tverrfaglige fellesemner. 7. Vi mener at det er ansatte på de enkelte fagene, personer som er tilkjent kompetanse i faget, som skal bestemme innholdet i faget. Utredningsgruppens forslag ser helt bort fra et slikt synspunkt. 8. I rapporten erkjennes det at frafall er et stort problem, særlig på engelsk og nordisk hvor få går videre til en bachelor og mastergrad. Punktet om frafall bør undersøkes nærmere: Hvor stort er frafallet, hva kan leses ut av midtveis- og sluttevalueringer, hvilke frafallsmønster tegner seg blant de ulike fagene og hva gjør de studentene som faller fra. På bakgrunn av en slik gjennomgang av frafallsproblematikken bør det deretter drøftes hvilke tiltak som kan tenkes å motvirke frafallet. Eksempler på tiltak kan være å forbedre veiledningskompetansen og muligheten for oppfølging på lavere grads nivå, plassere de mest meriterte foreleserne på 1000-nivå, eller satse på å la de vitenskapelig ansatte utvikle nye kurs av samfunnsmessig aktualitet og relevans i tilnærmingen til emner på 2000 og 3000-nivå. Fakultetet har i sin strategi formulert en økt satsning på alumni-ordningen. Dette arbeidet bør intensiveres også ut fra et rekrutteringsperspektiv. En base med informasjon over tidligere studenters karriere og yrkesveier kan bidra til å gi verdifull informasjon om fordeler og mangler ved inneværende utdanningsløp innenfor humaniora. En slik base vil også kunne være med på å identifisere arenaer som er attraktive for studenter fra språk og litteraturfagene og hvilke som er fraværende. I tillegg vil en alumni-ordning være et konkret redskap i rekrutteringsarbeidet fordi ordningen vil gjøre det mulig å hente frem studenter med attraktive karriereløp til bruk i markedsføringskampanjer. Tromsø, 29. september 2014 Linda Hamrin Nesby, Lisbeth Pettersen Wærp, Henning Howlid Wærp Faggruppen for tysk litteratur/kultur har følgende innspill til rapporten: 1. Vi synes at en sammenslåing av IS og IKL er uproblematisk. Med henblikk til at dagens bachelorprogrammet i språk og litteratur faktisk krysser instituttgrensene og at IKL og IS deler samme studieadministrasjon kan man imidlertid spørre seg hvorvidt en forandring i organisasjonsstrukturen vil ha konsekvenser for rekrutteringen slik rapporten påstår. 2. Vi har ingenting i mot å fjerne ex. fac. fra førstesemesterstudiet og erstatte dette med HIF-emner slik rapporten foreslår. 3. Vi støtter forslaget om å gi tysk og fransk status som fag 1/masterfag i femårig integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag. Ungdomsskolene/videregående skolene i Troms sliter med å få tak i kvalifiserte tysk-lærere inne tysk og fransk. 4. Vi synes det er prinsipielt en god idé at litteraturfagene kan jobbe sammen om emner som går tvers over fagdisiplinene. Modellen som rapporten foreslår slutter vi oss imidlertid ikke til:

31 a) såvidt vi kan se tar rapporten ikke stilling til hvorvidt en bachelor med 50 stp fagspesifikke emner og 10 stp innen et HIF-emne formelt sett imøtekommer kravene innenfor lektorutdanning der det kreves minst 60 stp innen et fag. b) rapporten argumenterer for mer faglig samarbeid over disiplingrensene innen utdanning og en større 'delingskultur' på IKL. Dette er vi veldig positive til og reagerer derfor på at de foreslåtte HIF-emner på bachelor- og masternivå skal vurderes å bli undervist av bare ett miljø allmenn litteraturvitenskap (s. 20). c) hvis man vil gå inn for å tilby flere HIF-emner (for å drive instituttets undervisningsvirksomhet på en mer effektiv måte) så mener vi at innholdet i slike emner burde være noe annet og mer ambisiøst enn det å være "beredskapsemner" og å lære bort analyse- og metodeverktøy for litteraturvitenskapelige analyser. Dette gjøres uansett i de nasjonalspråkspesifikke emner. Et viktig poeng her er jo nettopp å lære bort terminologien og teoriutviklingen innenfor de ulike nasjonalspråklige litteraturvitenskap-disipliner (kanskje ikke på 1000-nivå, men på 2000-nivå). Det er heller ikke helt overbevisende å skille teori og metode-undervisningen fra innholdet som teori og metode skal anvendes på, altså fra de litterære tekstene. Mer interessante problemstillinger som kunne tas opp i HIF-emner kunne f.eks. være tekst-bilderelasjoner, litteraturkanon/verdenslitteratur og globalisering, litteratur og sykdom, litteratur og digital humanities etc. d) fremmedspråkfagene har en mye større behov for kulturell kontekstualisering/kulturkunnskap enn f. eks. nordisk, nettopp fordi det skal formidles en annen kultur (som litteraturen er en del av). Isteden for å strømlinjeforme alle språk-/litteraturutdanningene slik rapporten foreslår burde man øke det kulturhistoriske/kontekstualiserende innholdet i studiet for å gjøre utdanningene mer attraktive. 5. Rapportens forslag hviler på forutsetningen at en mer strømlinjeformet BA- og MA-tilbud innen språk og litteratur vil frigjøre ressurser som kan brukes til å øke EVU-virksomheten. Hvorvidt denne forutsetningen er treffende kan diskuteres. Uansett er forslaget om å rette EVU-virksomhet mot skolene på ingen måte nytt, og slike tilbud ble gitt tidligere, med en til dels betydelig ressursbruk (f.eks. PROFFT). Derfor hadde det vært interessant å vite mer om fremmedspråkbehov innen andre brukergrupper (forsvar, næringsliv), noe som rapporten sier veldig lite om. Rapporten vurderer heller ikke om tilbud av praksis-emner for BA-studenter slik det er lagt opp til innen BA-programmet tysk språk og litteratur kunne være en mulighet til å øke rekrutteringen. ( V ) Marie-Theres Federhofer og Michael Schmidt Russisk faggruppe har følgende innspill til rapporten: Vi har lest rapporten fra utredningsgruppen med stor interesse og vil takke gruppen for dens vilje og mot til å tenke nytt. Vi er positive til mange av forslagene og vil særlig peke på nødvendigheten av å søke nye markeder for våre undervisningstilbud. Her har russiskfaget vært i front, og vi har allerede inngått avtale med Forsvaret om å tilby spesialtilpassede emner i russisk språk og kultur.

32 Ett av forslagene er vi svært kritiske til. Utredningsgruppen foreslår å innføre 3 fellesemner (til sammen 30 stp.) på bachelornivå og 2 fellesemner (til sammen 20 stp.) på mastergradsnivå. Sett fra et fremmedspråkssynspunkt, innebærer dette å erstatte fremmedspråkskompetanse verdt nesten et helt studieår (50 stp.) med generisk kompetanse. Dette vil få katastrofale følger for russiskfaget, og trolig også for andre fremmedspråksfag. Russisk er et krevende språk å lære seg, og studentene starter fra null når de begynner på universitetet. Tilegnelse av praktiske språkferdigheter er derfor en hovedkomponent i studiet fra første dag og til og med mastergrad. Ved innføringen av bachelorgraden ble russiskstudiet på lavere grad redusert fra 4 til 3 semester, og studiet lider fortsatt under dette. En ytterligere reduksjon av russiskemner vil gjøre det umulig å bringe studentene opp på et godt nok språklig nivå til at de kan skrive masteroppgave. Vi vil anføre følgende argumenter mot å redusere studentenes fremmedspråkskompetanse: 1. Samfunnets behov: Norge trenger fagfolk som kan russisk godt. Russland vil alltid være en strategisk viktig nabo for Norge uansett om vi går inn i en ny kald krig eller ikke. Å redusere studentenes russisk-kompetanse vil svekke Norges evne til å hanskes med vår mektigste nabo og vil gjøre UiT mindre slagkraftig i Nordområde-satsingen. 2. Studentrekruttering: Det er overhengende fare for at utredningsgruppens forslag vil føre til lavere rekruttering til russisk-studiet. Av erfaring vet vi at det som trekker studenter til russiskstudiet er deres interesse for Russland. De ønsker å tilegne seg praktiske språkferdigheter for så å kunne sette seg inn i kultur- og samfunnsforhold og reise i Russland. Å vanne ut russiskstudiet med fellesemner som gir generisk kompetanse vil utvilsomt virke demotiverende på den jevne russiskstudent. Det er ikke dette de kommer til Tromsø for å studere, og da vil de heller dra til andre universiteter der de kan fordype seg i det de er interessert i. 3. Evalueringsrapporter: Russiskstudiet er blitt evaluert tre ganger i løpet av de siste årene (russisk språk i 2010, russlandsstudier BA og MA i 2013, russlandsstudier av NOKUT i 2013). Alle rapportene har vært samstemmige og kritisert bruken av generiske emner og insistert på mer russisk-spesifikke emner. Dette har vi tatt til følge og kontinuerlig oppdatert emneporteføljen. Å reversere dette arbeidet og dermed ignorere kritikken i evalueringsrapportene vil være å skyte oss selv i foten med tanke på neste runde med evalueringer. 4. Ressurssituasjonen på russiskfaget: Russiskfaget har endelig fått fylt alle sine 5 stillinger, og UiT har nå det største og faglig tyngste russiskmiljøet i Norge. Vårt mål er å ha det beste russiskprogrammet i Europa. Studentrekrutteringen til russiskfaget er relativt god, og god nok til at nåværende emneportefølje kan opprettholdes, særlig når vi tar vårt nyopprettede samarbeid med Forsvaret i betraktning. I russisk faggruppe trenger vi tid til å få satt våre store planer ut i livet. 5. Russlandsnettverket: Undervisningstilbudet i russisk er en bærebjelke i det nye Russlandsnettverket som UiT er i ferd med å implementere. Å vingeklippe undervisningstilbudet i russisk vil være å ødelegge for denne satsingen før den er kommet ordentlig i gang. 6. Krav til undervisningskompetanse: Minimumskrav til undervisningskompetanse er 60 stp. Utredningsgruppens forslag innebærer at studenter som

33 ikke velger fordypning i russisk, bare vil få 50 studiepoeng i russisk, og dermed ikke oppnår undervisningskompetanse. Utredningsgruppens idé om at fellesemnene kan gi undervisningskompetanse er uaktuell for russiskfaget. Russiskfaget i skolen dreier seg nesten utelukkende om praktiske språkferdigheter, og fellesemner av den typen som diskuteres i rapporten, er helt irrelevante for russisklærerens hverdag i klasserommet. I praksis vil utredningsgruppens forslag avskjære studentene fra et viktig arbeidsmarked skolen. Det vil neppe bidra til rekrutteringen til russiskfaget. Selv om vi er svært kritiske til utredningsgruppens forslag om innføring av fellesemner på russiskfaget, utelukker vi ikke at dette kan fungere for andre fag. Men for russiskfaget er dette feil medisin til feil pasient på feil tidspunkt. Vennlig hilsen, Andrei Rogatchevski Yngvar Steinholt Erik Egeberg Laura A. Janda Tore Nesset Svetlana Sokolova Anastasia Makarova Anna Endresen Aleksandrs Berdicevskis Robert Reynolds Eg har to spørsmål som det ville vore fint om dokker også kunne gje respons på. 1. Kva er faggrupas syn på forslaget om samanslåing av IS og IKL? 2. Kva er faggrupas syn på forslaget om å erstatte ex.fak (10 stp) med obligatorisk emne i språk og fonetikk (10 stp) i 1. semester på BA? Beste helsing Ketil Takk for e-post. Jeg reiser til Russland i morgen, mandag, og rekker dermed ikke å ta noen runde med faggruppen nå. Jeg blir borte hele uken. Det beste jeg kan gjøre, er derfor å formidle mitt inntrykk av hva som var stemningen da vi diskuterte disse spørsmålene. 1. Sammenslåing av is og ikl. Meningene var delte. Noen av oss fremhevet det grunnleggende strukturelle problemet at instituttene på hslf er av ulik størrelse - ilp er mye større enn de andre. Dette kan tale for sammenslåing: større "kjøttvekt" = mer innflytelse. Andre mente at å være ett institutt i stedet for to kan gi MINDRE innflytelse ( f.eks. bare en instituttstyrer til å målbære språkfagenes behov), og noen frykter at en sammenslåing er et skritt på veien mot å gjøre språkfagene til et underbruk av lærerutdanningen. Det ville være en ulykke. Et argument for sammenslåing som nevnes i rapporten, er koordinering mellom språk- og litteratur/kultur mht. undervisning. Vi ser dette poenget, men synes at koordineringen for vårt fag også går bra i dagens modell. 2. Ex.fak. Det er bred enighet om at ingen kommer til å savne ex.fak! I utgangspunktet er vi positive til fonetikk/språkvitenskap. Men tre problemstillinger er relevante og må avklares. For det første berører dette balansen mellom generiske og fagspesifikke emner. Som vi har beskrevet i vår høringsuttalelse, er vi SVÆRT engstelige for å svekke den fagspesifikke kompetansen i fremmedspråk av den enkle grunn at Norge trenger folk som virkelig kan fremmedspråk. Av generiske emner, er nok fon/språkvitenskap det potensielt nyttigste vi kan tenke oss, og utvilsomt mye

34 bedre enn ex.fak. For det annet er det vesentlig hva slags innhold fon/språkvitenskap får. Det må bli et redskapsfag og ikke en arena der teoretiske lingvister rir sine teoretiske kjepphester - for å sette det litt på spissen. Det tredje forholdet har med hvem som tar emnet. For at det skal ha fullgod effekt må alle studentene i klassen ha tatt emnet. Hvis alle har lært om fonemet i fon/språkvitenskap, behøver ikke læreren i russisk å forklare det igjen. Men problemet er at mange russiskstudenter er enkeltemnestudenter uten fon/språkvitenskap. Det er også nødvendig å avklare om fon/språkvitenskap må gjøres obligatorisk for programmet i russlandsstudier. Håper dette er til hjelp. Kollegene på russisk kan sikkert supplere. Beste hilsen, Tore Nesset Input regarding the report from the literature teachers in English: At the present time, we support an eventual merger of the departments IKL and IS. We have no objection to the proposal for closure of ex-fac. We agree with the Committee that the IKL/IS might focus more on continuing education in languages and literature, but the reallocation of these resources should not be at the expense of the regular study programs or without acknowledgement that such teaching involves additional teaching resources. We disagree with the proposal to close down the bachelor's degree in Comparative Literature and would recommend the opposite: a restoration of the master's degree. The same should happen for German and French. This will make the language and literature studies at HSL Faculty more attractive for all students at both BA and MA levels. We are very critical of the Study Group s proposal to introduce three common courses (totaling 30 credits at the bachelor level) and 2 common courses (totaling 20 credits at Masters level). We believe such training is best done through the subjects' own literature modules so that students will be reading texts in their own subjects. This is educationally preferable to the approach that limits the teaching of literature to interdisciplinary courses. The study group proposal would mean the reorganization of the program structure in the direction of a series of mandatory 10-point common topics (HIF - threads) across all literary study. This will result in less specialization and will make literature studies in Tromsø less, not more, attractive to students. Our students consistently tell us that they want a full set of courses focusing on specific topics in English literature and culture, which changes regularly. They request more courses with a concentration on topics of specific and special relevance to students studying literature, language, or teachers training. The report acknowledges that in English and Nordic, few students continue to a bachelor's and master's degree in that specific literature. This point needs much further investigation: what is the dropout rate and how does it compare with other Universities in Norway; what can be deduced from mid-term and final evaluations of courses or programs, and does this information help with a solution to the problem? On the basis of such a review we should then discuss the measures that might discourage this problem. Examples include improving students reading and writing skills and the ability to follow up certain students on the undergraduate level. Also we might encourage the academic staff to develop new courses of societal timeliness and

35 relevance on 2000 and 3000 levels. We believe that there are employees in the individual languages and literature sections that have recognized competence in their subjects and they should be in charge of their own programs at all levels of the curriculum. We acknowledge the usefulness of some of the proposals in the report, which do not need comment or elaboration. However, the effect of the give away of almost a year of specific concentrated courses in English literature at the BA and MA levels (50 ETS) for the sake of general skills and common topics is not a good idea now or in the future. Best, Stephen Wolfe, Laura Castor, and Cassandra Falke Spansk faggruppe har følgende innspill til rapporten: Spansk faggruppe har valgt å sende et samlet høringssvar til begge de berørte instituttene. Vi gjør oppmerksom på at ett av medlemmene i faggruppa har vært med å utarbeide rapporten og avstår derfor fra å undertegne. Våre kommentarer følger de fire hovedpunktene i sammendraget: 1. Vi støtter en sammenslåing av IKL og IS slik at litteratur/kultur-delen og språkdelen av språkfagene igjen blir samlet, slik de tradisjonelt har vært i filologien. 2. Vi støtter en nedleggelse av Ex.Fac i sin nåværende form og at dette erstattes med (gjen-)innføring av et obligatorisk emne i fonetikk- og språkvitenskap og innføring i informasjonskompetanse. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan utredningsgruppens forslag om å innføre en serie obligatoriske HIF-emner til erstatning for språkspesifikke emner kan bidra til å styrke språkfagenes stilling ved UiT, og ikke minst hvordan det kan bidra til økt rekruttering til disse fagene ved UiT. Slik tilbudet til spanskstudentene er i dag er det et minimumstilbud for å oppfylle kravene til BA og MA. En reduksjon i språkspesifikke emner vil ikke styrke posisjonen til spanskstudenter fra UiT på arbeidsmarkedet. Språkstudentene trenger flere, ikke færre språkspesifikke emner. Vi mener også det er vesentlig at de fagansatte har ansvaret for faglig innhold og utvikling. 3. Vi ønsker velkommen et større fokus på etterutdanning og videreutdanning innen språk og litteratur. Spansk faggruppe har drevet aktivt rekrutteringsarbeid blant spansklærere og bl.a. lagt undervisningen i MA-emner slik at også studenter fra andre landsdeler har kunnet møte. Ytterligere fleksibilisering (les: nettbasering) av emnetilbudet krever at det avsettes tilstrekkelige ressurser til å utvikle slike tilbud. (Dette ble understreket på et seminar om e-læring ved UiT høsten 2010 der erfaringene med utvikling av rent nettbasert språkundervisning ved Högskolan i Dalarne ble formidlet.) Samtidig tror vi det er grunn til å ivareta det komparative fortrinn det faktisk er å undervise relativt små grupper i fremmedspråk. Ved språkskoler brukes det alltid som et rekrutteringsargument at det er små grupper. Når det gjelder rekruttering av studenter til læreryrket ønsker vi også å inkludere lærere i grunnskolen og mulighetene innenfor vår egen institusjon. Spansk har lenge

36 vært det mest populære fremmedspråket på 8. trinn og dersom tidlig start innføres for fremmedspråk bør spansk kunne velges som fag 2 eller 3 i lærerutdanningen 5. til 10. trinn. 4. Vi er positive til utredningsgruppens forslag om nye markedsføringsstrategier, men vi tror det aller beste markedsføringskortet er at det språkspesifikke, faglige tilbudet innen hvert av språkfagene er så godt som mulig. Vennlig hilsen Carlos Cabanillas Randi Lise Davenport Petr Pitloun Høringssvar fra studieadministrasjonen ved IKL og IS Utredningsgruppens forslag kan deles inn i følgende tiltak: sammenslåing av instituttene IKL og IS, omorganisering av programstruktur, fleksibilisering av studier og markedsføringsstrategier. Sammenslåing av instituttene Studieadministrasjonen ser på det som utelukkende positivt å slå sammen instituttene. Omorganisering av programstruktur Den foreslåtte samordnede programstrukturen har som hovedmål å frigjøre ressurser ved instituttene til fleksibilisering og markedsføringstiltak. Studieadministrasjonen ser at dette nødvendigvis ikke er tilfelle. Se egen del om praktisk gjennomføring og konsekvenser for detaljer om dette. Det er nevnt at samordningen og standardiseringen vil frigjøre studieadministrative ressurser. Studieadministrasjonen ved IKL og IS kan ikke at se det blir frigitt nevnverdige ressurser, men snarere tvert om. Selv ved å fjerne flere fagspesifikke emner vil administrasjonen av nye HIF-emner, særlig hvis disse skal bestå av fagspesifikke komponenter, bli så stor at den administrative arbeidsbyrden vil bli større. Dette vil særlig være gjeldende ved timeplanlegging, eksamensadministrasjon og sensur. I tillegg vil fleksibilisering av studiene bety helt nye arbeidsoppgaver som vil komme i tillegg til dagens arbeidsoppgaver. Studieadministrasjonen ved IKL og IS stiller seg også tvilende til om en spesialisering av arbeidsoppgaver vil være ressurssparende, men vi stiller oss positive til å se videre på hvordan arbeidsoppgavene kan omstruktureres og studieadministrasjonens kompetanse økes. Fleksibilisering av studier Studieadministrasjonen ved IKL og IS er positive til økt fleksibilisering og bredere satsning på etter- og videreutdanning så fremt det tilføres ressurser nok til en slik satsning. Det vil også være ønskelig at de som jobber studieadministrativt tar del i utviklingen av slike fleksible studier. Selv om Orakelet eller Result fungerer som støttefunksjoner i oppstarten av f.eks. Fronteremner, vil den daglige driften, videreføring og videreutvikling av Fronterrom fra semester til semester falle på studieadministrasjonen. Økt fleksibilisering må også ses i sammenheng med en av de positive effektene bak den samordnede programstrukturen, samlet undervisning for språk- og litteraturstudenter på tvers av språkfagene. Et av premissene ved innføring av fleksible emner må være å ivareta læringsmiljøet.

37 Markedsføringsstrategier Per dags dato har studieadministrasjonen begrenset kompetanse om dette. Studieadministrasjonen stiller seg ikke negativ til økt fokus på slike arbeidsoppgaver, og er positiv til å jobbe for å øke rekruteringen, men dette må ses i sammenheng med ressursene og kompetansen slikt arbeid krever og ressursene og kompetansen tilgjengelig i studieadministrasjonen. Flere i studieadministrasjonen er positive til å få økt sin kompetanse innenfor markedsføring og da særlig nettbaserte strategier.

38 Vedlegg 2 Praktisk gjennomføring og konsekvenser av forslag fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagets stilling for andre studieprogram ved fakultetet. Studieadministrasjonen ved IKL og IS har, på oppdrag fra instituttleder ved IKL, i tillegg til høringsuttalelsen sett på hvorvidt de foreslåtte endringene i programstrukturen er praktisk gjennomførbare. Følgende bemerkninger har blitt gjort i forhold til gjennomførbarhet for den foreslåtte samordnede bachelor- og mastermodellen: Samordnet modell, bachelor Å fjerne ex. Fac. til fordel for et språkvitenskapelig emne i studentenes første semester ses på som positivt. Ved å tilby ett HIF-emne (litteratur semester 2) i vårsemesteret og ett HIF-emne i høstsemesteret (språk semester 5) vil man i hvert fag som skal inngå i programmet måtte tilby 3 emner i hver fagdisiplin på 1000-nivå. Dette kan man løse ved å tilby HIF-emnene i samme semester. Ettersom det kun er lagt opp til 70 stp. i fagfordypningen på bachelornivå er det foreslått at HIF-emnene også teller som en del av fagfordypningen. Det er i så fall viktig å sikre at våre studenter får opptak til masterprogram, ikke bare ved UiT, men også ellers i landet. Dette vil også ha innvirkning på opptak til master i språk og litteratur her ved UiT hvor generiske emner i lingvistikk og litteratur tidligere ikke har vært del av opptaksgrunnlaget. Samordnet modell, master På master-nivå vil man fortsatt måtte tilby ett emne i språk og ett emne i litteratur hvert semester. I tillegg må det, for flere av fagretningene, tilbys ytterligere emner, deriblant ett spesialemne for studentene på lektorutdanningen i høstsemesteret. For master i språk/litteratur, studieretning russisk må HIF-emnet i språk (eller litteratur) flyttes fra 3. semester til 1. semester for å gjøre plass til de praktisk russiske emnene (5 stp. hvert semester). Ved en slik modell er det nok naturlig at en litteraturstudent vil ta de to litteraturemnene mens en språkstudent tar de to språkemnene ved siden av praktisk russisk. For de som måtte ønske å ta andre emner ved fakultetet, f.eks. HIF-3107 East and West on Film blir dette vanskelig uten at det eventuelt går på bekostning av emnene med russiskkode i semester 1 og 2. Internasjonale studenter på bachelor og masternivå En studentgruppe som ikke er nevnt i rapporten fra utredningsgruppa er de utenlandske studentene som er avhengig av et studietilbud på engelsk/annet språk. Flere av tilbudene ved IS/IKL gis på norsk - også i språkfagene. Antall internasjonale studenter ved UiT øker stadig, og det er stor mangel på tilbud for disse (både enkeltemner og programmer). Det er derfor viktig i forhold til omorganiseringen å opprettholde et godt tilbud for disse studentene, samt også å ta etterspørselen etter flere engelskspråklige studieprogram, særskilt på

39 masternivå, med i den videre betraktningen rundt omstrukturering. Fra Seksjon for internasjonalisering av studier er det f.eks. uttrykt at mange internasjonale søkere tar kontakt med ønske om master i engelsk litteratur og 2000-nivå emner i nordisk har parallellemner for internasjonale studenter. Noen av disse emnene må nødvendigvis bortfalle i den samordnede modellen, og det må klargjøres hvorvidt disse emnene skal erstattes av HIFemner eller at de internasjonale studentene må finne seg andre emner. Mange internasjonale studenter er pålagt av hjemuniversitetet til å ta 30 studiepoeng i norsk eller nordisk, og for disse vil det da kunne være vanskelig å finne nok emner på riktig nivå. Studieadministrasjonen har også sett på konsekvensene av foreslåtte endringene i forhold til de andre studieprogrammene ved IKL og IS. Følgende studieprogram har blitt vurdert: Årstudier i engelsk, fransk, spansk, tysk, russisk, samisk og nordisk Språk og økonomi, studieretning engelsk, fransk, spansk, tysk, russisk Lektorutdanningen 8-13 Russlandsstudier, bachelor og master Årstudier For å få til den foreslåtte frigjøringen av ressurser må HIF-emnet som er foreslått i semester to av det samordna bachelorprogrammet inngå i årsstudiene i russisk. Dette gjelder også for program/studieretninger hvor årsenheten inngår, f.eks. fag 2 i lektorprogrammet og studieretningene i økonomi i bachelorprogrammet i språk og økonomi (se unntak under). Praktisk gjennomføring er mulig. HIF-emnene er imidlertid ikke like relevante for studenter som bare skal ta et årsstudium. I fremmedspråk vil innføringen av HIF-emne føre til at de «mister» 10 studiepoeng i språkopplæring eller kultur/litteratur, som for denne studentgruppen er mer relevant. Språk og økonomi For språkretningene i bachelorprogrammet i språk og økonomi er språkemnene lagt til og 6. semester. Bachelorprogrammet i språk og økonomi har nettopp gjennomgått en ekstern evaluering og det er ventet at programmet vil gjennomgå flere endringer fremover. Det er derfor vanskelig å si noe om konsekvensene når det ikke er klart hvilke studieretninger som inngår i bacheloren i språk og økonomi, eller emnesammensetningen av disse. Basert på programmet slik det er lagt opp per dags dato vil det for 2. og 3 semester legges opp til at studentene følger årstudiet slik som skissert ovenfor. Unntaket vil være for engelsk, hvor studentene tar ENG-1080 Business English i 3. semester i stedet for et litteraturemne, og for russisk hvor studentene tar emnet RUS-1115, russisk politikk og samfunn i semester 2. Det vil være naturlig at dette emnet da erstatter HIF-emnet. Disse to unntakene kan også være gjeldende for studentene som tar studieretningene i økonomi. I 6. semester er det lagt opp til at studentene tar et eget HIF-emne, HIF Dette vil da erstatte HIF-emne i den samordna planen for språk og litteratur. For russisk er emnet RUS-2041 obligatorisk. Dette emnet undervises samtidig med emnet RUS Ettersom et annet språkemne, RUS-2025 er obligatorisk for bachelor russlandsstudier betyr det at det er vanskelig å kutte et 2000-emne slik planene for russlandsstudier og språk og økonomi er for øyeblikket.

40 Her er det relevant å nevne at studentene har gitt tilbakemelding om at de ønsker språkemner som er tilpasset studieprogrammet i økonomi. Innføring av generiske HIF-emner er ikke et svar på det studentene etterspør på dette programmet. Det vil heller ikke kunne sies å være yrkesrelevant for dette programmet. Emner som ENG- 1080, RUS-2041 og RUS-1115 har alle blitt lagt til i studieplanen i dette formålet, og disse emnene, eller andre relevante emner bør således forbli i programmet. Lektorutdanningen 8-13, revidert fra og med kull 2013 HIF-emnene har frem til nå ikke vært en del av studieprogrammet for lektorutdanningen. Ex.fac. er heller ikke en del av studieplanen for lektorutdanningen f.o.m. kull Skal HIF-emnene inn, inkludert HIF-1000, blir dette på bekostning av fagemner. HIF-emnene må derfor godkjennes som fagemner for at de skal kunne bli godkjent i henhold til rammeplanene for lektorutdanningen som sier at det skal være: Fag 1 : minst 160 stp. (vi har 170 stp.) Fag 2: minst 60 stp. (vi har 60 stp.) Profesjonsfag: minst 60 stp. fordelt på minst 30 stp. pedagogikk og 30 stp. fagdidaktikk. (vi har 60 stp.) I tillegg har vi ex. phil. som teller 10 stp. Lektorutdanningen har kompliserte utdanningsplaner med kombinasjoner som gjør at studenter på enkelte studieretninger ikke er ferdige med 1000-nivå før 5. semester og ex.phil i 6. semester. Det kan derfor bli en utfordring å få lagt inn HIF-emnene oppført i den samordnede modellen. Med HIF-emner som erstatter rene fagemner få r studentene tre ulike fag å forholde seg til i flere av semestrene. På masternivå er det lettere å bytte ut et masteremne med et HIF-emne. Russlandsstudier bachelor og master Bachelor i russlandsstudier samordnet modell FIL-0700 HIS-1000 RUS-0100/ex.fac RUS-1001 RUS-1115 (i stedet for hif emne) RUS-1313 RUS-1210 RUS-1025 RUS-2110 RUS-2025 HIS-1003/STV-3008 RUS-2021 Utveksling/valgemner HIS-1010 STV-1001 STV-3014/HIS-2003 For russlandsstudier legges fordypningsemnene i russisk til 4. semester. Dette bør ikke være problematisk i forhold til den samordnede modellen. Emnet RUS-1115 og RUS-2021 er laget spesielt med tanke på russlandsstudier og bør slik sett ikke være påvirket av endringene i språk og litteratur programmet. I 4. semester tar studentene også et historie- eller statsvitenskapsemne og det trenger derfor ikke tilbys 30 studiepoeng i russisk. Emnene RUS-2025 og RUS-2110 derimot

41 er det viktig at blir tilbudt ettersom begge er obligatoriske (se kommentar under språk og økonomi i forhold til det siste 2000-emnet, RUS For bachelor i russlandsstudier er det også en studieretning i historie. Studieretning historie er forskjellig fra modellen over i det 4. semesteret. Her tar studentene i hovedsak emner i historie samt et 5stp. emne i russisk, RUS Dette emnet har samkjørt undervisning med RUS Master russlandsstudier samordna modell Valgemne HIS/STV HIF-3301 RUS-3041 Valgemne HIS/STV Rus-3115 MAoppgave RUS-3042 Valgemne HIS/STV MA-oppgave RUS-3043 MA-oppgave RUS-3044 Masterprogrammet i russlandstudier bør heller ikke by på problemer så fremt ordningen med 5 stp. praktisk russisk hvert semester beholdes. Det er kun RUS-3115, utenom de praktisk russiske, som er obligatorisk i studieprogrammet. Fransk og Tysk som årstudium Studieadministrasjonen for IKL og IS har tilslutt blitt bedt om å utrede muligheten for å tilby kun årstudium i tysk og fransk. Her er det lagt vekt på hvilke muligheter de som tar årsenheten i fransk eller tysk har til å få tatt en videre bachelorgrad i fransk eller tysk enten ved UiT eller andre universitet. Her er det to muligheter. Enten at studentene reiser ut for å ta fagfordypningen på 30 studiepoeng ved et annet universitet i Norge eller på utveksling i Tyskland eller Frankrike, eller at UiT kun tilbyr årsenheten og studentene må få innpasset våre emner ved et annet universitet i Norge for å få utskrevet et bachelorvitnemål der. Vitnemål ved UiT Et spørsmål som reiser seg i forhold til dette er hvorvidt det er mulig å tilby en grad uten å tilby emnene som er obligatoriske for graden ved UiT. Det må derfor legges opp til faste utvekslingsavtaler slik at det blir enkelt for studentene å reise ut, og minst mulig administrasjon ved innpassing av emner i forkant og etterkant av oppholdet. En mulighet her er å utvikle dette som en joint degree eller joint programme. Slik sett vil det da være mulig for studentene å få karakter på vitnemålet istedenfor «innpasset». Erfaringsmessig vet man imidlertid at det ikke er uproblematisk å tilby joint degrees. Det er utfordringer knyttet til kvalitetssikring av fagtilbudet. Man er avhengig av at motparten også er interessert i å opprette en slik avtale. Slike programmer krever ekstra oppfølging. Alternativet, at programmet er avhengig av at andre universiteter opprettholder fagemner er derimot ikke bedre, og det kan være at NOKUT setter foten ned for et slikt opplegg hvor UiT utskriver en bachelorgrad, men ikke kan garantere for at emnetilbudet blir opprettholdt.

42 Vitnemål ved annen institusjon Normalt har vi ved instituttene godkjent en årsenhet ved et annet norsk universitet som en årsenhet her ved UiT også. Vi kan derimot ikke svare for hvordan dette praktiseres ved andre læresteder. Hvis det skal legges til et HIF-emne i årsenheten for fransk og tysk kan dette ha konsekvenser for hvordan vår utdanning blir vurdert ved andre læresteder. Studentene kan i verste fall ikke få godkjent årsenheten ved en annen institusjon.

43 Vedlegg 3: a) Respons på Rapport fra utredninggruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet. Fra gresk, latin, antikkens kultur Fra fagansvarlig for gresk, latin og antikkens kultur, kort omtalt som klassisk(e studier ) i samsvar med betegnelsen klassisk filologi på de andre breddeuniversitetene, Synnøve des Bouvrie 1 Generelt om Rapporten 1 a Rapporten omtaler faggruppen som antikke studier (s. 5) og fremhever antikkens språk og kultur som et fagområde som er av stor verdi (s. 20). Fagområdets status og organisering er annerledes enn andre studier ved IS og IKL (se punktene 1b og 3c i denne respons), og det krever dermed noe mer oppmerksomhet i denne responsen. Dertil kommer at innspillet som undertegnede på oppfordring fra sekretæren i Utredningsgruppen leverte 24. januar i år ikke ble lagt frem for Utredningsgruppen, noe som kan forklare at Rapporten inneholder en del feil og mangler i omtalen av fagområdet og fagtilbudene. Utredningsgruppen ble foreslått opprettet i desember 2012 i Fakultetsstyret. I mandatet heter det at Utvalgets forslag skal danne grunnlag for en grundig debatt ved universitetet. Denne debatten ble Utredningsgruppen prinsipielt avskåret fra da Fakultetsstyret 17. juni samme år uten noen form for høring vedtok å ikke lyse ut stillingene i faget (den ene ansatte fratrådte per , undertegnde vil gå av per ). Utredningsgruppen har dermed ikke kunnet vurdere behovet for klassiske studier eller kvalitetssikringen av andre studier på Fakultetet gjennom kompetansen i språkene. Når også benevnelsene av fagets tilbud og utsagn om nedlegging av studietilbudene ikke er riktige, mens påstanden om at antikken ikke er et fagtilbud i den videregående skolen heller ikke stemmer, vil konklusjonene som trekkes ut fra Rapporten bli beheftet med alvorlige mangler. Utredningsgruppens passive holdningen til fagområdet skyldes altså Fakultetets vedtak av 17.juni 2013 om ikke å lyse ut stillingene i faget. 1 b Noe om fagets utvikling ved Universitetet i Tromsø Opprettet som et av de allerførste fagene, under betegnelsen klassiske studier, (altså gresk, latin og antikkens kultur) ble fagområdet i sin tid (1971) etablert som det som den gang ble kalt et overrislingsfag : det skulle sikre kvaliteten i forskning og undervisning på ulike felt ved Universitetet i Tromsø. Fagkompetansen i klassisk tilhører derfor etter intensjonen hele den humanistiske delen av fakultetet. I 1991 under Norgesnett-reformen (som tok sikte på arbeidsdeling og konsentrasjon) ble fagområdet, sammen med morsmålet, allmen litteraturvitenskap og allmen lingvistikk definert som basisfag som skulle være etablert ved alle universitet (den gang 4, de nåværende 4 bredde-univeristetene). 1 c Situasjonen i dag. Etter at Rapporten har blitt oversendt, 1. september 2014 har Fakultetsstyret i møte, datert 25. september (sak FS 25/2014) Justering av basistildelingen ved enheter ved HSL, fått forelagt et dokument som på s. 2 nevner: Antikkens kultur og litteratur, IKL: 2 professorat den ene av disse to stillingene inndras. Dette er blitt vedtatt og innebærer det en halvering av stillingstallet, men det tilsier at den andre stillingene består.

44 Undertegnede tar utgangspunkt i Universitetsstyrevedtaket av 15. juni 2011, der det heter i sak S19/11: Årsstudium i antikkens kultur anbefales lagt ned. Enkeltemner i gresk, latin og opprettholdes [sic!] som ordinære enkeltemner og nettbaserte tilbud. I forbindelse med naturlig avgang bør fagmiljøet bygges ned med én stilling. På bakgrunn av at Utredningsgruppen anbefaler å sikre et minimumstilbud innenfor et fagområde som er av stor verdi (s. 20, se under punkt 2b nedenfor) må konklusjonen være å beholde den siste stillingen for faget, hvilket må være det minimale Universitetet kan holde seg med før det legger ned kompetansen helt. Etter at undertegnede høsten 2013 ble underrettet om Fakultetets vedtak å ikke lyse ut stillingene, og foretok en spørrerunde blant de humanistiske fag på Fakultetet, har et bredt utvalg av fagmiljøer mobilisert til støtte for å opprettholde fagkompetansen (Notat ved SdB, datert 19.mars 2014 og, påplusset støtteerklæringer, deponert hos rektorat og dekanat 25.juni). Hovedargumentet er at kompetansen i gresk og latin sikrer kvaliteten i forskningen på en rekke områder, og at studenter og forskere er avhengige av å få muligheten til å bygge opp eller få tilgang til denne komptansen her ved Universitetet. Manglende språkkunskaper i gresk og latin reduserer dermed forskningens kvalitet. Studiet av kildematerialet, viser det seg, øker stadig, på grunn av digitalisering av hittil vanskelig tilgjengelige skrifter. Å legge ned stillingene i faget betyr at det ikke finnes noen som har ansvar for denne kompetansen nord for Trondheim. Dette vil svekke Universitetets status som klassisk breddeuniversitet slik statsråd Røe Isaksen definerer vårt universitet i Tromsø, senest i Nordlys (8.oktober 2014, s. 24). Internasjonal kvalitetsstandard er sentral. 2 Språkstudiene i gresk og latin 2 a Språkopplæringen i gresk og latin har ikke vært tenkt som et studium som skal føre frem til full undervisningskompetanse, dvs. hovedfag/mastergrad. At det etterhvert ble etablert grunnfag og mellomfag var betinget av studentenes krav om opplæring utover elementær-nivået, fordi dette ikke gir tilstrekkelig kompetanse i å arbeide selvstendig med tekstene. I den nye studieordningen (2004) ble dette omsatt i Bachelorprogram, 180 stp, i antikke studier, med studieretning i enten gresk eller latin. Selve bachelor-graden ble avviklet i 2006, men del-emnene består og anvendes til å skaffe tilbud til studenter med behov for den kompetansen som gjør dem i stand til selvstendig å arbeide med språkene i sin forskning. Emnene i både latin og gresk tjener altså som redskapsfag: gresk-opplæringen er altså obligatorisk for teologistudentene og latin anbefales sterkt for historiestudenter og studenter på andre kulturfag som arbeider med eldre kilder til sin master- eller Dr-grad. Dessuten har det blitt utviklet og gitt et dr.gradsemne i middelalderlatin for historikere. Veiledning til MA- og Dr-gradsarbeider og bistand til etablerte forskere har hørt til de rutinemessige oppgaver til undertegnede. Både betegnelsen på faget og påstanden (på s.20) i Rapporten om at: Antikkens språk og kultur er i praksis lagt ned som egne studieretninger er feil. Det er ikke et standard studieløp som fører til full undervisningskompetanse: det gjelder alle bredde-universitetene som tilbyr disse språkstudier, at en god del som studenter sogner til andre studier, tar deler av de klassiske studier fordi de har behov for den språklige kompetansen for å sikre kvaliteten i sitt forskningsarbeid innen MAeller Dr-grad. Volumet av språkopplæring for å oppnå den kompetansen ligger et godt stykke over elementærundervisningen.

45 2 b I mandatet for Utredningsgruppen heter det at det må vurderes hvordan tilbud i språk skal bidra til å styrke kompetanse hos studenter som er tatt opp i andre programmer. (Vedlegg 1, Studietilbudene, 1.avsnitt). Dette gjelder i høy grad basis-fagene gresk og latin, som er uunnværlige i en rekke andre programmer. I uttalelsen fra historikerne prof. Richard Holt og prof. Liv Helene Willumsen heter det Middelalderhistorie er et stort forskningsfelt i Europa, og vi skal fortsette med projektet Creating the New North. Middelalderens historie, internasjonalt, er så preget av latinsk språk og (kirke-)kultur at våre stipendiater sees på som veldig perifere, hvis de ikke har slik kunnskap. For historiefaget er det av største betydning at det gis et undervisningstilbud i latin for studenter og forskere. At den enkelte student eller forsker selv kan bygge seg opp en kompetanse i latin, er avgjørende for å kunne fordype seg i eldre kildemateriale. Religionsviterne prof. Kristin Joachimsen, f.aman. Roald Kristiansen, prof. Siv Ellen Kraft, og f.aman. Espen Dahl, minner om det faktum at gresk er obligatorisk på studieretningen teologi, og uttaler at det å opprettholde i hvert fall et minimum i kjernekompetanse i antikkens språk og kultur er av vital betydning for UiT. Dette er et fagfelt som er svært viktig for religionsvitenskapen og det ville være et stort tap dersom et slikt fagfelt og studieprogram skulle gå tapt i Tromsø. På filosofi uttaler prof. Beatrix Himmelmann og f.aman. Roar Anfinsen Ved IFF behersker en rekke av de ansatte gresk og/eller latin, noe som viser hvilke vekt denne kompetansen tillegges. Den er viktig både i vår forskning og undervisning. (I alt har 5 av de tilsatte kompetanse i klassiske språk - 2 både i gresk og latin, 3 i gresk). For flere gjelder det at de har studert gresk ved UiT Norges arktiske universitet. At det eksisterer et tilbud i gresk og latinsk språk lokalt gjør tilegnelsen av en slik kompetanse lettere for studentene, men også for tilsatte som ønsker en slik etterutdanning. Det er en allmenn oppfatning ved IFF at gresk og latin bør opprettholdes som undervisningstilbud. Etterklassisk latin (dvs middelalder- og nylatin) vil være sentral for både historikerne, og kulturhistorikerne, religionsviterne og filosofene, i tillegg til klassisk og nytestamentlig gresk. Også faggruppene som arbeider med språk- og kulturhistorie innen samisk, finsk og urfolksspråk har signalisert behov for latinkompetanse. I den nåværende situasjon kan en konstatere at språk-studietilbudene er av sentral betydning for en del studier der kildematerialet krever gresk- eller latinkompetanse tilstrekkelig til at en på egen hånd kan arbeide med tekstene. 2 c Antikkens kultur. Rapportens fagbetegnelse og påstand Antikkens språk og kultur ble lagt ned også som årsstudium (s. 20, note 9) er også feil. Årsstudium i Antikkens kultur er en oppfølging av et grunnfag i Antikkens kultur som ble opprettet på 80-tallet. Det besto i en samling av eksisterende, sk. valgfrie emner på de ulike instituttene, som for undertegnedes del har fortsatt å bestå, kfr. Universitetsstyrevedtaket fra 2011, bl.a. har undertegnede et antikkfaglig emne om Kjønn og kultur i Antikken ved Kvinnforsk. Initiativet til å etablere dette årsstudium ble tatt på bakgrunn av at Utdanningsdirektoratet høsten 2006 etablerte et nytt Programfag i Antikkens språk og kultur, for den videregående skolen inkludert språkkunnskap i latin og faktisk også gresk, et fagtilbud Utdanningsdirektoratet stadig følger opp. Tiltaket på UiT hadde altså til hensikt å tilby studier som ga kompetanse i dette nye skolefaget (også språklige emner kunne inngå). I alle år siden opprettelsen av dette programfaget har undertegnede mottatt

46 fulle skoleklasser fra Kongsbakken VGS til fagdager på Universitetet (og deltatt i eksaminering på samme skole). Antikkens språk og kultur er altså et skole-programfag og det som sies i Rapporten: Antikkens kultur og litteratur (sic!) er ikke undervisningsfag i skolen (s. 8 n. 6) er ikke riktig. I 2011 ble HSL sitt årsstudium lagt ned, dvs. som årsstudium (se univ.styresak nevnt under punkt 1c), på basis av en dobbel-bokføring: På tross av at bare en brøkdel (s. 11) av studentene erfaringsmessig tar hele programmer, ble de såkalte årsstudiumstudentene talt i en slags virtuell telling: dem som fra dag én valgte å ta alle 6 emnene. De respektive studieretninger der antikkens kultur hørte hjemme derimot fikk studiepoengene for sine valg-emner: antikkens historie, antikkens filosofi og antikkens religionshistorie på SV-fak, og antikkens litteratur-og-kunst, antikkens mytologi og kjønnsstudieri antikken på Hum-fak. Det reelle tallet på dem som gikk gjennom ett eller flere av de antikk-faglige emnene var mange ganger høyere, et sted mellom 70 og 90 studenter per år. Etter at Universitetsstyret hadde lagt ned årsstudium i Antikkens kultur meldte det seg over 80 studenter til emnet Antikkens historie (siste tilbud i faget H11). Nedleggingen må sies å være et tap, og det er bekymringsfullt for alle dem som finner antikken viktig og relevant for sine studier. Eksempel: Et ekstra-emne innen Antikkens kultur, Se Athen, se Antikkens kultur med ekskursjons til Athen, ble tilbudt med IKL-midler i Ved annonseringen H12 meldte seg straks godt over 40 interesserte, og av dem som kunne reise (28) avla nesten alle eksamen. 3 Rapportens relevans 3 a Ut fra det som er sagt er en del av Rapporten ikke relevant for fagområdet Klassiske studier, i den forstand at det ikke dreier seg om et fag 1 men heller et basisfag eller fag 2. Om et studietilbud som styrker og sikrer kvaliteten i en rekke andre studier. Det gjelder især historie, religionsvitenskap/teologi og filosofi. Men også kvaliteten i andre studier blir styrket ved språk- og kulturkompetanse innen klassiske studier, studenter i f.eks. fransk og spansk har meldt seg på latin-studiet. 3 b Spørsmål om sammenslåing mellom IS og IKL har ikke Klassisk noe kommentar til. Fagets tilhørighet må sees i sammenheng med den etterspørselen som finnes. Når det gjelder den språklige kompetansen er etterspørselen sterkest på historie, religionsvitenskap/teologi, og også filosofi. Rapporten sier ikke noe om dette, men uformelt har det blitt foreslått å flytte faget klassiske studier til IHR. Det er altså sterke argumenter som taler for det. 3 c Innføring av generiske emner slik det foreslås er det ikke umiddelbar grunn til å ha noen mening om fra Klassisk side, sålenge det ikke har noe fullstendig studieprogram. Dessuten representerer fagområdet selv kategorien generiske studier (kfr. basisfag i Norgesnett-organiseringen). Dersom perioder med slike emner innføres, vil det være naturlig at språk-emner i gresk eller latin tilbys blant valgmulighetene. 4 Rekruttering og markedsføring Angående Rapportens utsagn Fakultetets initiativ til et nasjonalt SAK-prosjekt for om mulig å sikre et minimumstilbud innenfor et fagområde som er av stor verdi, men som rekrutteringsmessig har dårlige kår ved alle de læresteder der det tilbys (s. 20), kan dette bemerkes: 4 a Påstanden om at rekrutteringen er dårlig ved alle læresteder bygger på en norm som ikke er uttalt. Klassiskmiljøene ved de andre breddeuniversitetene er

47 tilpasset behovet for å utdanne lærere i gresk og latin i Norge, men i tillegg, som også her i Tromsø, møter de stor etterspørsel etter språkene innenfor andre studier, spesielt middelalderstudier, men også historie, filosofi, religions- og kunstvitenskap. De klassiske fagmiljøene tilbyr videre studieløp i antikkens kultur som samler større studentgrupper. Dessuten tilbyr de de obligatoriske grunnemnene i antikkens retorikk innenfor retorikkstudier. Disse studietilbud trekker betydelige studenttall (ved UiO er det opp til eksamen på antikkens retorikk de siste tre år [kilde Karen S. Sikkeland], ved UiB ca. 40 [kilde Lise Kristiansen], og ved NTNU ca. 55 [kilde Thea Selliaas Thorsen]). A propos, HSL har nettopp gjennomført et pilotprosjekt, et 15 stp studieemne i Retorikk og kritisk tenkning (for Forsvaret 22.sept.-9.okt.) der undertegnede bidro med den antikke delen. 4 b I juni 2013 vedtok IKL og senere Fakultetet å ikke lyse ut stillingene som skulle bli ledige i gresk-, latin-, antikkens kultur. Dette har skjedd uten at fagområdet ble spurt eller informert. Fakultetet har ikke vedtatt å legge ned fagtilbudet. Den løsningen som dekan/direktør antyder i et brev til Nasjonalt fagråd for gresk og latin ( ), å erstatte undervisningen med nett-studier, betjent av eksterne fagmiljøer, bygger heller ikke på en faglig drøfting med klassisk-ansatt. Erfaring viser at nettstudiet slik det har vært gjennomført, nett-eksamen med alle hjelpemidler tilgjengelig, er langt fra tilstrekkelig til å skaffe kompetanse i å kunne arbeide selvstendig med latinske (eller greske) tekster. Konklusjoner 1. På bakgrunn av den store verdien Utredningsgruppen tilkjenner fagene gresk og latin (og antikkens kultur) bør Fakultetet lyse ut stillingen i klassisk for å opprettholde et minimumstilbud i faget. Den som har ansvar for språkopplæringen må ha full språklig kompetanse for å kunne bistå etablerte forskere og MA- og Dr-gradskandidater med språklig veiledning i et bredt spekter av kildetekster. 2. Fakultetet bør utvikle disse språkstudiene slik at de styrker kvaliteten i andre studieprogrammer og/eller integreres i de angjeldende programmene. Den kompetansen som etterlyses av historikerne, religionsviterne og filosofene, men også andre faggruppene som samisk, finsk og urfolksspråk er primært etterklassisk latin (dvs middelalder- og nylatin). 3. Dersom Fakultetet går inn for et eventuelt SAK-samarbeid bør det kanaliseres via Nasjonalt fagråd for gresk og latin, som arbeider etter de formelle prosedyrer for nasjonal koordinering og kvalitetssikring av sammenliknbare studietilbud. b) «Innspill til IKLs svarbrev fra faggruppe tysk/ikl: 1. Vi har ingenting imot å 'fryse' BA-programmet i tysk språk og litteratur og isteden tilby et årsstudium. For å kunne tilby et BA-program innen tysk ble emner pga. bemanningssituasjonen hittil tilbudt annethvert år. Samtidig viste det seg at vi knapt hadde noen studenter på 2000-nivå selv om vi forsøkte å gjøre tilbudet mer attraktivt, f.eks. ved å utvikle et praksis-emne og et 'storby'-emne med ekskursjon til Berlin. Derimot er det en større interesse for å kunne ta 1000-emner hvert år. Derfor synes vi at det rekrutteringsmessig ville være en fordel å ha en mer regelmessig og årlig tilstrømning av studenter, også med tanke på at man da på sikt hadde en bedre forutsetning til å eventuelt kunne tilby 2000-emner/et fullstendig BA-program på nytt. 2. En (foreløpig) nedskalering av undervisningstilbudet i tysk frigjør ressurser. Vi er i motsetning til IKLs svarbrev ikke helt imot HIF-emner (jfr. vårt første

48 innspill til rapporten) og foreslår at ressursene/kompetansen som ligger i faggruppen tysk brukes aktivt til å utvikle nye tverrfaglige emner som kan være attraktive også for andre studentgrupper, f.eks. emner om litteratur og film/filmhistorie, tekst-bilderelasjoner, litteratur og vitenskap/vitenskapshistorie etc. En annen idé er å 'omfrisere' våre 2000-emner (f.eks. vårt praksis-emne eller vårt 'storby'-emne) til emner som passer for flere studentgrupper. Selv om studieretningene styrer mye av IKLs undervisningstilbud, burde ikke mulighetene for å jobbe sammen om undervisning tvers over grensen av nasjonalfilologiene/fagdisiplinene neglisjeres. Vi vil også presisere at vi har ingenting imot å undervise på norsk om tysk litteratur/kultur. 3. Vi støtter ideen om å tilby årlige sommerkurs og foreslår å inkludere tysk i et slikt tilbud. Interessen for tysk blant VGS-elever ser ut til å øke, og denne interessen kunne vi med fordel fange opp med slike sommerkurs. Vi mener videre at det er viktig å 'designe' slike kurs ikke som rene språkkurs, men hovedsakelig som litteratur- /kulturformidlingskurs. 4. Instituttlederen foreslår at kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap flyttes over til et annet institutt ved en eventuell sammenslåing av IS og IKL. Dette er nok ikke ukontroversielt, og vi mener at synspunktene fra de ansatte på de respektive områdene (kunstvitenskap og MDV) burde veie tungt ved en slik avgjørelse. Ut ifra et mer overordnet, faglig perspektiv vil vi påpeke at en rendyrking av det rent 'filologiske' går imot en (i alle fall internasjonal) prosess der litteraturvitenskap etterhvert har definert seg som kulturvitenskap ("Kulturwissenschaft") og har bevisst åpnet seg for og gått i dialog med andre disipliner. Et rent språk-litteratur-institutt er dermed anakronistisk. Det holder ikke tritt med disiplinens selvforståelse og ambisjon om å (re)definere sin plass innenfor dagens vitenskapslandskap på nytt og ville bare gjenspeile et tilbakelagt stadium. Marie-Theres Federhofer Michael Schmidt e) «Brev fra Rolf Gaasland til IK/HSL-Fak : I anledning behandlingen av Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet Jeg vil gjerne få knytte noen kommentarer til IKLs behandling av, og respons på, Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet. Når det gjelder høringsprosessen internt på IKL, så har organiseringen av den i praksis forhindret en reell plenumsdiskusjon på instituttet av utvalgets rapport. Det ble riktignok forsøkt skapt en anledning for diskusjon i form av et hurtigrute-seminar, men diskusjonen ble blokkert av at fristen for høringsuttalelser gikk ut før hurtigruteseminaret. Rapporten var dermed allerede avvist, både av faggruppene og, viste det seg, av instituttleder, før instituttleders bebudede diskusjon av den. Hurtigruteseminaret, og perioden etter hurtigrute-seminaret, kom i stedet til å handle om instituttleders eget forslag til strategi for språk- og litteraturfagene. Vi er nå i den underlige situasjon at det fra IKL trolig vil komme høringsuttalelser fra grupper av enkeltpersoner ikke bare på Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av

49 språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet, men også, og først og fremst, på instituttleders alternative forslag til strategi. For det andre, og viktigere, synes jeg det er underlig at denne saken, som handler om såpass viktige ting som instituttsammenslåing og fremtiden til utsatte fagmiljøer og undervisningstilbud, ikke ble funnet viktig nok til behandling i IKLs styre. Den som snakker på vegne av IKL er i stedet en instituttleder som skisserer en strategi ingen andre på instituttet støtter. Den instansen som er instituttets eneste formelt autoriserte organ i budsjett- og strategisaker, nemlig instituttstyret, er den eneste instansen som ikke får uttale seg på vegne av instituttet. Når det gjelder fagmiljøenes og instituttleders respons på rapportens forslag, har jeg følgende kommentarer: Instituttleder stiller seg tvilende til at etter- og videreutdanningstilbud til lærere i videregående skoler kan rekruttere studenter til IKL. At IKL, som utdanner lærere til videregående skoler, ikke skulle ha et etter- og videreutdanningsmarked blant lærere i videregående skole, er vanskelig å skjønne. Etter- og videreutdanning av lærere er i dag et nasjonalt satsningsområde som IKL burde satse mye på å etablere seg som en sentral aktør innenfor. Jeg minner om at HSL-fakultetet har som målsetning å styrke sin posisjon som universitetets fremste tilbyder av etter- og videreutdanning. At de foregående instituttlederne ikke lyktes i å gjøre det for IKLs og IS vedkommende, er et argument for at de nye instituttlederne bør satse hardere ogbedre. Instituttleder gir uttrykk for at en satsning på nettbaserte eller nettstøttede undervisningstilbud er et blindspor. At fag som over lang tid har hatt store rekrutteringsproblemer og som befinner seg i en tynt befolket del av landet, ikke burde satse på nettbaserte undervisningstilbud, faller på sin egen urimelighet. Jeg minner om at UiT har som målsetning å bruke fleksible og nettstøttede undervisningsformer som sitt viktigste virkemiddel for å gjøre utdanninger tilgjengelig utenfor campusene, og at HSL-fakultetet har som målsetning å styrke det fleksible utdanningstilbudet. At IKL på tross av universitetets og fakultetets målsetninger, og på tross av en lang periode med relativt romslig økonomi, ikke for lengst har etablert en bred portefølje av nettbaserte undervisningsopplegg, er nesten ubegripelig. Instituttleder og alle høringsuttalelser avviser rapportens forslag til samordning av BA- og MA-programmene i språk- og litteratur. To begrunnelser går igjen: Den første er at samordningen fører til færre fagspesifikke emner. Som rapporten tydelig redegjør for, er det motsatte tilfelle. Samordningsforslaget gir flere, ikke færre, obligatoriske fagspesifikke emner for så godt som alle fag dersom en ser hele BA- og MA-løpet under ett. Samordningsforslaget kan med andre ord betraktes som en styrking, ikke en svekkelse, av nasjonalspråkfagenes stilling. For det andre innvendes det at innføringen av fellesemner kan skape problemer for fordypningskravet. Som rapporten tydelig redegjør for, fins det presedens på HSL-fakultetet for å la fellesemner inngå i fordypningen på mer enn ett fag samtidig. Det eneste som kan skape problemer for fordypningskravet, er manglende god vilje fra fagmiljøene. At et programstudium i språk og litteratur ikke skulle kunne tåle noen få generiske emner i språk og litteratur, er vanskelig å forstå. En tredje innvending, som er formulert av studiekonsulenter ved IKL, antyder at samordingsforslaget ikke vil frigjøre ressurser. At det ikke skulle være ressursbesparende å erstatte klaser på syv-åtte enkeltemner med ett fellesemne, faller på sin egen urimelighet. Utvalgets forslag til samordning vil

50 frigjøre store ressurser, og er så langt det eneste forslaget til frigjøring av ressurser som er lagt frem. IKL står nå frem med to stemmer: Faggrupper og folk flest gir stemme til et urealistisk ønske om å vende tilbake til tiden før resultatbasert finansiering av høyere utdanning var oppfunnet, mens instituttleder, som er forpliktet av systemet med resultatbasert finansiering, melder seg frivillig til å sørge for at det gis sin verst tenkelige konsekvens, nemlig den gradvise avviklingen av fag og undervisningstilbud med svak rekruttering. Den ene partens defensive ønskedrøm har i dette tilfellet dekket bordet for den andre partens aktive nedbygging. Ingen av partene har forslag til reelle omstillinger og begge har avvist rapportens forslag til hvordan ressurser kan frigjøres til eventuelle omstillinger, et forslag som ikke bare ville frigitt ressurser og som kunne åpnet et mulighetsrom for mange typer nye satsninger, men som også ville styrket nasjonalspråkfagene, særlig de små og utsatte av dem. For språk- og litteraturfagenes skyld håper jeg fakultetsstyret vil føle seg forpliktet til å ta stilling på selvstendig grunnlag til utvalgets rapport og dens argumentasjon i lys av den alvorlige situasjon språk- og litteraturfagene befinner seg i ved vårt fakultet. Tromsø 30. oktober 2014 Rolf Gaasland d) «KOMMENTAR til IKLs tilsvar til Gaasland-utvalgets rapport Språkfagenes eventuelle omorganisering berører Dokumentasjonsvitenskap i liten grad. Siden vår instuttttilhørighet er satt i spill i løpet av prosessen, vil vi bemerke at en tilknytning til for eksempel IHR, kan være fornuftig ut fra et dokumentasjonsvitenskapelig ståsted. Vår bekymring er at den langvarige innstramningsprosessen som tilknytningen til IKL og gamle HUMFAK har betydd for bibliotekutdanningen i Nord-Norge, skal fortsette. Dokvit ble opprettet for å sørge for en slik utdanning Geir Grenersen Andreas Vårheim c) «Kommentarer fra Kunstvitenskap til instituttleders tilsvar til "Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL" 1. IKL foreslår i tillegg at faggruppene som ikkje er reine språk og litteraturfag, det vil seie medie- og dokumentasjonsvitskap (6 fast vitskaplege tilsette), kunstvitskap (4 fast vitskaplege tilsette) og Antikkens språk og kultur (utan fast vitskaplege tilsette frå 1/1 2015) overførast til eit anna institutt ved HSL som har humanistiske fag, til dømes Institutt for historie og religionsvitskap (IHR) - Faggruppe for kunstvitenskap ønsker å ha sin tilhørighet på IKL og bli tatt med i planene for et sammenslått IKL og IS. - Dersom det besluttes at MDV skal endre institutt-tilhørighet, ønsker vi en grundigere diskusjon om Kunstvitenskaps tilhørighet.

51 2. I førstesemester i BA i språk og litteratur (alle studieretningar) blir Ex.fac (10 stp) bytta ut med eit HIF-emne i fonetikk og språkvitskap (10 stp). - Kunstvitenskap ønsker å beholde Ex.fac (10 stp). for våre programstudenter. Kunstvitenskap slutter seg ellers til hovedmomentene i uttalelsen fra ansatte på IKL. f) «Innspill fra de vitenskapelige ansatte på IKL til instituttleders tilsvar til "Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL" Vi har følgende kommentarer: 1 Tilsvarets avsender er formelt sett instituttledelsen, nærmere bestemt instituttleder, ikke IKL. Som det framkom på IKLs internseminar oktober 2014 har noen av de sentrale punktene i tilsvaret ikke den nødvendige støtten i fagmiljøet til å omtales som IKLs tilsvar. Disse vil bli trukket fram her. Det bør også påpekes at instituttleder er ansatt og ikke valgt, og at han ikke har faglig bakgrunn i fag ved IKL. 2. Vi deler tilsvarets punkt 2, 3 og 4 (s. 3) 3. Vi har følgende innvendinger til tilsvarets forslag til "Alternative tiltak" og "Forslag til tiltak" (s. 4-7) : a) Studentgrupper på minimum 10 studenter ("Alternative tiltak", s. 4). Vi mener at vi ut fra de faktiske forhold, og for å sikre bredden i studietilbudet, er nødt til akseptere lavere tall og arbeide for en slik aksept oppover i fakultets- og universitetsledelsen. b) Vi mener at en eventuell instituttsammenslåing må utredes uavhengig. Vi er dessuten uenige i at medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap skal flyttes ut av instituttet. En slik utflytting vil ikke bare svekke et allerede lite forskningsmiljø, men er stikk i strid med utviklinga globalt, der tverrfaglighet og interdisiplinært samarbeid blir stadig viktigere. Flere vellykkete forskningsprosjekter forener nettopp de nåværende faggruppene ved IKL, f.eks. "Border aesthetics", "Arctic Modernities, det tidligere "Arktiske diskurser", samt det nye "Russian Space". En oppsplitting av forskningsmiljøet vil her være uheldig. Det er videre en økende interesse for fotografi, bilde og film innen litteraturvitenskapen både blant forskere og studenter her er det en forutsetning at kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap beholdes innen IKL. Forskning på bokhistorie og interesse for arkivstudier forener også litteraturfagene og medie- og dokumentasjonsvitenskap. Vi finner det uheldig å skape et mer homogent forskningsmiljø og ønsker å bevare bredden. Det er uheldig å fjerne fag fra instituttet som representerer bredde og faglig innovasjon når hensikten er å skape innovative forskningsmiljøer som skal tiltrekke seg studenter. Instituttledelsen oppfordres i stedet til å identifisere og legge til rette for hvordan felles kurs, seminarrekker og studentaktivitet kan skape gode faglige møteplasser til beste for både studenter og ansatte.

52 c) Vi er uenige i forslaget om at fransk, tysk og allmenn litteraturvitenskap skal bygges ned for å frigjøre ressurser til en styrking av språkfag med god rekruttering. Fagtilbudet i språk og litteratur må sees som en helhet, og en svekking av tilbudet i fransk, tysk og allmenn litteratur vil gi et dårligere studietilbud, ikke et bedre, og svekke rekrutteringen i stedet for å bedre den. For å gjøre studietilbudet mer attraktivt burde snarere mastergradene i tysk, fransk og allmenn litteraturvitenskap gjenopprettes. d) Vi er uenige i forslaget om å revurdere ei nedlegging av fag hvis et nasjonalt SAKsamarbeid blir vedtatt. Forslaget er uforenlig med en offensiv og langsiktig satsing på språk- og litteraturfagene. e) Vi støtter instituttleders forslag om sommerkurs som tiltak for rekruttering. e) Vi reagerer på formuleringen "gjere fagmiljøa robuste". Her brukes new public management newspeak for å gi inntrykk av at større er sterkere. Er kurs med 10 eller flere studenter pr definisjon mer robuste enn kurs med færre studenter? Hva menes med "I dag er svært få, om nokon, av fagmiljøa robuste" (s. 4 )? De ansatte innenfor faggruppene på IKL er alle fagpersoner med spisskompetanse innenfor sitt felt. Robuste faggrupper og fagmiljøer består nettopp av gode og dedikerte forskere. Det er ikke "radikalt nytt" å bygge ned gode fagmiljøer, og det styrker ikke UiT som et breddeuniversitet. ILP, som rekrutterer store studentmasser, nyter godt av at disse fagmiljøene videreføres og styrkes, for disse danner kjernen i den forskningsbaserte undervisningen som UiT som akademisk institusjon plikter å tilby sine studenter. Avsluttende Tilsvaret repeterer en grunnleggende svakhet ved rapporten når det gjelder forholdet mellom mandat og forslag: Mandatet var og er å finne fram til tiltak for å forbedre kvaliteten på undervisningstilbudet for slik å bedre rekrutteringen, mens forslaget som fremmes fra instituttleder, går ut på økonomisk innsparing for å styrke de sterkeste miljøene. Vi minner om utsagnet i Fritt Ord rapporten fra 2014 «Hva skal vi med humaniora?» der det heter: «Forskning drives heller ikke bare av økonomiske nyttehensyn, men også med tanke på utdanning, «beredskap», «refleksjon» og «langsiktighet».» (Jordheim mfl. 2014: 69). Vi mener disse perspektivene er fraværende i instituttleders skriv. Dette er uheldig siden de representerer særtrekk ved humaniora som sådan. Slike egenskaper ivaretas ved kontinuerlig forskning og formidling og er aktivitet som må prioriteres også i faser hvor studentrekrutteringen svikter. Det er viktig samfunnsmessig ansvar å vedlikeholde slike fag, og å jobbe for å tiltrekke seg studenter med disse særegenhetene som motivasjonsfaktorer og blikkfang. Tromsø 30. oktober 2014 Stephen Wolfe (engelsk) Laura Castor (engelsk) Cassandra Falke (engelsk) Alina Oboza (engelsk) Sigfrid Kjeldås (engelsk)

53 Even Arntzen (allmenn litteraturvitenskap) Linda Nesby (nordisk) Henning Howlid Wærp (nordisk) Lisbeth P. Wærp (nordisk) Harald Gaski (samisk) Lill-Tove Fredriksen (samisk) Lena Kappfjell (samisk) Anitta Viinikka-Kallinen (finsk) Yngvar Steinholt (russisk) Andrei Rogatchevski (russisk) Amilcare Cassanello (fransk) Randi Davenport (spansk) Carlos F.C. Cabanillas (spansk) Tore Brattli (medie- og dokumentasjonsvitenskap) Synnøve des Bouvrie (antikkens kultur og litteratur) Kunstvitenskap har skrevet sin egen uttalelse, hvor de støtter hovedmomentene i vår uttalelse.» c) «Kommentarer fra Kunstvitenskap til instituttleders tilsvar til "Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL" 1. IKL foreslår i tillegg at faggruppene som ikkje er reine språk og litteraturfag, det vil seie medie- og dokumentasjonsvitskap (6 fast vitskaplege tilsette), kunstvitskap (4 fast vitskaplege tilsette) og Antikkens språk og kultur (utan fast vitskaplege tilsette frå 1/1 2015) overførast til eit anna institutt ved HSL som har humanistiske fag, til dømes Institutt for historie og religionsvitskap (IHR) - Faggruppe for kunstvitenskap ønsker å ha sin tilhørighet på IKL og bli tatt med i planene for et sammenslått IKL og IS. - Dersom det besluttes at MDV skal endre institutt-tilhørighet, ønsker vi en grundigere diskusjon om Kunstvitenskaps tilhørighet. 2. I førstesemester i BA i språk og litteratur (alle studieretningar) blir Ex.fac (10 stp) bytta ut med eit HIF-emne i fonetikk og språkvitskap (10 stp). - Kunstvitenskap ønsker å beholde Ex.fac (10 stp). for våre programstudenter. Kunstvitenskap slutter seg ellers til hovedmomentene i uttalelsen fra ansatte på IKL.»

54 Institutt for språkvitenskap Arkivref: 2012/5956 Dato: 13/ Til: HSL Høringssvar fra Institutt for språkvitenskap til Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet Jeg viser til Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet samt til Fakultetets invitasjon til høring om rapporten, datert 1. september Begge disse dokumenter ble sendt ut til samtlige ansatte ved Institutt for språkvitenskap per epost den 2. september 2014 med oppfordring om å sende skriftlige innspill til instituttleder. Videre ble det kunngjort at instituttet planla et allmøte i uke 41, men det ble utsatt til uke 42 og fant sted 15. oktober 2014 mellom kl. 12 og 14. Jeg mottok skriftlige tilsvar fra fagmiljøene eller representanter for fagmiljøene innen Fransk, Nordisk, Russisk, Samisk, Spansk og Tysk forut for allmøtet og fra Finsk/Kvensk i etterkant av allmøtet. I tillegg fikk jeg skriftlige innspill fra studieadministrasjonen ved IS/IKL. Vedleggene 1 og 2 inneholder de innspill fra faggruppene som ikke omfattes av vedlegget til IKLs tilsvar, samt referat fra allmøtet. Generelle synspunkter på rapportens mandat og innhold I følge mandatet var utvalgets overordnede oppgave å legge frem konkrete og helhetlige forslag for å utvikle språktilbudet ved Fakultetet. Selv om rapporten for så vidt presenterer et forholdsvis konkret og helhetlig sett av forslag, fremstår den allment som kompromiss snarere enn konsensus. Videre kan det påpekes at utvalget i sitt mandat ble bedt spesifikt om å vurdere alternativer og avveie disse mot hverandre, og legge frem materiale som illustrerer utviklingen innen språkfag ikke bare ved Universitetet i Tromsø, slik utvalget har gjort, men også vurdere i hvilken grad situasjonen i Tromsø skiller seg fra andre institusjoner nasjonalt. Et særlig relevant spørsmål i den sammenheng er hva slags tiltak som har vært prøvd ut andre steder og hvilken effekt disse tiltakene eventuelt har hatt. Ettersom det har vært en jevnt lav tilstrømning til språkfag over relativt lang tid, ville det vært naturlig å forvente at utvalget hadde undersøkt hvilke erfaringer andre har gjort seg på dette området både nasjonalt og internasjonalt, slik at man hadde et mer velfundert grunnlag for å ta stilling til hvilke rekrutteringsstrategier man bør satse på fra institusjonens side. Videre ble utvalget bedt om å ta stilling til forskningens rolle i språkutdannelsen, til hvordan eventuelle endringer i undervisningstilbudet vil kunne påvirke forskningsaktiviteten og til å drøfte hvordan forskningsaktiviteten innen språk- og litteraturfagene kan knyttes tettere sammen og styrkes gjensidig. Dette er en dimensjon av mandatet utvalget overhodet ikke berører i sin rapport, noe som fremstår som en sentral mangel, ikke minst fordi Institutt for språkvitenskap har det aller fremste forskningsmiljøet innen språkvitenskapelige disipliner nasjonalt som også hevder seg meget sterkt internasjonalt. Institutt for språkvitenskap, HSL-Fak. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

55 Et viktig sett av problemer berører et av premissene rapportens mandat er basert på nemlig at språkfagene befinner seg i en rekrutteringskrise. Utvalget påpeker selv at bildet er mer sammensatt og at enkelte språkfag, som engelsk, har meget gode studenttall, dvs. i snitt 100 studenter per emne, mens rekrutteringen til fag som tysk og fransk åpenbart er meget lav, med mellom 6 og 10 studenter per emne. Når det gjelder rekrutteringen til russisk og spansk, som har henholdsvis 22 og 24 studenter i snitt per emne, omtales den som brukbar. På dette punkt unnlater rapporten å problematisere hvilke konkrete forventninger til studenttall som ligger til grunn for utvalgets vurderinger, et spørsmål som er avgjørende for om det overhodet er rimelig å karakterisere situasjonen som en generell rekrutteringskrise. Utvalget ser også bort fra at det er forbundet visse fordeler ved å undervise fremmedspråk i mindre grupper. Videre har fagene finsk og kvensk med henholdsvis 4 og 5 studenter forholdsvis lave studenttall, men de tall utvalget opererer med for samisk er ikke representative, ettersom studenttallene innenfor Samisk som fremmedspråk ikke er tatt med i beregningen og disse tenderer til å ligge høyere enn de tilsvarende tall for Samisk som morsmål. Enkelte fagmiljøer har også pekt på at studenter som tidligere ville være tilbøyelige til å ta en MA-grad i engelsk eller nordisk for å bli lektorer, nå velger den integrerte lektorutdanningen, slik at studenttallet innen disse fagene ved IS og IKL har sunket noe som følge av en strukturendring og ikke fordi studentenes valgtilbøyeligheter har endret seg. Oppsummerende fristes man til å påpeke at ferske tall viser en samlet oppgang på 8,84% ved de ulike studieprogrammene ved IS og IKL, så bildet av språkfagene som fundamentalt kriserammet bør nyanseres betraktelig, men dette betyr naturligvis ikke at det ikke er potensiale for å øke rekrutteringen innenfor disse fagene. Enkelte har påpekt at rapporten svekkes av at den prøver å løse to problem samtidig uten at dette er tydeliggjort. Det ene problemet er hvordan man kan rekruttere bedre til små språkfag. Det andre problemet er at fag som allmenn litteraturvitenskap og allmenn språkvitenskap har relativt mange ansatte og relativt lav rekruttering. Selv om innføring av obligatoriske HIF-emner kan synes å representere en rimelig løsning på det andre problemet, er det nær universell samstemmighet om at det representerer en dårlig løsning på det første problemet. Generelle kommentarer til de enkelte anbefalinger i Rapporten 1. Sammenslåing av Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur Hoveddelen av fagmiljøene ved IS stiller seg positive eller i hvert fall åpne til en eventuell instituttsammenslåing. Enkelte har imidlertid påpekt at det er tvilsomt om en slik organisatorisk endring vil ha de effekter rapporten viser til. Hovedbegrunnelsen for å slå sammen Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur er å legge bedre til rette for gjennomføringen av de øvrige forslag som foreslås i rapporten. Imidlertid spørs det om denne begrunnelsen står særlig sterkt sett i lys av at ett av de nevnte forslagene, omorganisering av programstrukturen, er møtt med nærmest unison avvisning i fagmiljøene og av at ett annet forslag, å sette inn betydelige ressurser for å utvikle et etter- og videreutdanningstilbud, synes å ha et begrenset langsiktig potensiale for å bedre rekrutteringen i språkfagene. Ettersom samarbeidet mellom de relevante instituttene fungerer meget godt, er det i beste fall tvilsomt om en sammenslåing vil ha nevneverdig effekt på antall studenter som søker seg til rekrutteringssvake fag. Argumentet om at det vil være en fordel at språk- og litteraturfagene kan henvende seg til studenter eller eksterne oppdragsgivere med en stemme, fremstår ikke nødvendigvis som særlig overbevisende, ikke minst fordi en betydelig del av studentmassen fremdeles vil komme til å orientere seg mot instituttenes studietilbud gjennom universitetets sentrale nettsider. Videre er det tvilsomt i hvilken grad utvalgets vektlegging av eksterne oppdragsgivere egentlig kan være retningsgivende for en allmenn rekrutteringsstrategi, noe jeg kommer tilbake til. I tillegg virker det lite trolig at en større UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

56 organisatorisk enhet vil ha behov for mindre administrative ressurser enn de to instituttene disponerer i dag. I den forbindelse er en organisasjonsmodell som ble vurdert under omorganiseringsprosessen av HumFak i illustrerende. Innenfor denne modellen så man for seg en fakultetsstruktur som omfattet alle de fagområder som i dag deles av IS og IKL der de tidligere instituttene utgjorde et uformelt grunnivå. Denne modellen, som grovt sett ville svare til et samlet IS/IKL forutsatte en dekan, som ville svare til instituttleder, et fakultetsstyre, som ville svare til instituttstyre, en fakultetsdirektør, som ville svare til kontorsjef, samt en administrasjonsstab, som ville svare til studieadmininistrasjon. I tillegg forutsatte denne modellen en studierektor, en undervisningsnemnd og en forskningsnemnd, dvs. et betydelig større ledelses- og administrativt apparat enn det IS og IKL har i dag. Selv om administrasjonen ved HSL-fakultetet dekker noen av de oppgaver de ekstra administrative ressursene kan virke å ha vært tiltenkt, er hovedpoenget i denne sammenheng at en større enhet sannsynligvis vil ha behov for flere, snarere enn færre ansatte i ledelse og administrasjon og dette er en problemstilling man bør utrede grundig før en eventuell sammenslåing av IS og IKL. Det er også viktig å påpeke at en større administrativ enhet antakelig vil innebære en betydelig større avstand mellom ledelsen og den enkelte ansatte, ettersom den administrative byrde vil økes, noe som utvilsomt vil være en ulempe. En annen dimensjon ved denne problemstillingen som har vært påpekt er at det i mange sammenhenger kan være en fordel å være to enheter istedenfor en. For det første vil det at språk- og litteraturfagene har to institusjonelt etablerte stemmer generelt innebære at man har større tyngde både innad i institusjonen og utad i samfunnet. For det andre vil det være gunstig å være to enheter i stedet for en når man søker om stipendiatstillinger, støtte til organisering av konferanser osv., ettersom det tenderer til å være slik at hver enkelt enhet får et svært begrenset antall stillinger eller midler. I en samlet større enhet vil man dermed kunne forvente at ressursknappheten føles enda sterkere enn i to mindre enheter. Videre har det å etablere to forskningsbaserte institutter vist seg å være en stor suksess, ettersom forskningsmiljøene ved de to instituttene har svært gode tall når det gjelder publikasjonspoeng, er blant de aller fremste innen sine respektive felter nasjonalt og hevder seg meget sterkt internasjonalt. Det faktum at en såpass stor andel av de ansatte ved IS er positive til eller åpne for å slå sammen instituttene kan tyde på at man bør vurdere en slik løsning på noe sikt, men dette er et spørsmål som eventuelt bør utredes for seg og i et mer helhetlig perspektiv enn det utvalgets rapport legger opp til. 2. Omorganisering av dagens programstruktur Som nevnt er utvalgets forslag om å omorganisere dagens programstruktur for BA- og MAstudieløpene innenfor språk og litteratur blitt møtt av samstemmig negative reaksjoner. Imidlertid er det et punkt i dette forslaget de fleste stiller seg positive til og det er ideen om å erstatte exfac med et HIF-emne i fonetikk og språkvitenskap. Utvalget anbefaler i den forbindelse at den undervisning og veiledning i informasjonskompetanse det stilles krav til i 8 av UiTs Forskrift for studier, integreres i nevnte HIF-emne, noe som kan vise seg å være unødvendig ettersom UB har utarbeidet et nettbasert kurs i informasjonskompetanse som vil kunne fylle denne funksjonen. Når det gjelder de øvrige aspekter av dette forslaget, er det allmenn enighet om at innføring av obligatoriske HIF-emner innebærer en alvorlig svekkelse av studieløpenes faglige innhold og da særlig deres mulighet til nødvendig faglig fordypelse innen språkfagene. Enkelte fagmiljø stiller seg imidlertid mindre negative til innføring av HIF-emner på MA-nivå. Utvalget påpeker selv at det vil kunne være en ulempe at de obligatoriske emnene må være enten norsk eller engelsk, men mener at dette kan utjevnes noe ved at studenter innenfor tysk og fransk kan skrive sine besvarelser på de språk de studerer og ved at man legger inn en valgfri komponent i pensum som kan fylles med tekster fra ens eget språkfag. I og med at mange studenter innenfor språkfagene begynner uten noen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

57 forkunnskaper er dette argumentet svakt av flere grunner. For det første vil studenter innen relativt vanskelige språkfag som russisk ha behov for all den språkundervisning de har mulighet for å få innen rammene av et BA-studieløp. Videre er det tvilsomt om studentene i språkfagene i løpet av BA-studiene vil opparbeide seg en lesekompetanse som gir mulighet til å lese vitenskapelige tekster på for eksempel russisk, tysk eller fransk med noe større utbytte innenfor rammene av de foreslåtte såkalt generiske emner. Allment er det rimelig å anta at studenter som søker seg til et BA-program innen språk og litteratur først og fremst ønsker å tilegne seg mest mulig omfattende språkferdigheter innen et gitt språk og fra dette perspektivet kan man spørre seg om et studieløp som innebærer en rekke obligatoriske HIFemner vil bidra til at språkfagene tiltrekker seg færre snarere enn flere studenter. Det er også tvilsomt om slike emner vil være meningsfylte innenfor rammene av et etter og videreutdanningstilbud. 3. Omfattende og målrettet satsning på fleksible studietilbud til et bredt etter- og videreutdanningsmarked Mange av fagmiljøene stiller seg positive til å utvikle fleksible studietilbud til et etter- og videreutdanningsmarked, men det er også bred enighet om at en bred satsning på dette feltet vil kreve ressurser ut over det fagene i dag har til rådighet. Selv om rapporten konkret skisserer en rekke mulige markeder for etter- og videreutdanning og betoner viktigheten av å inngå langsiktige avtaler med ulike aktører i arbeids- og næringslivet regionalt og nasjonalt, kan det virke som om utvalget har en noe overdreven tro på at slike tilbud vil resultere i vesentlig høyere studenttall over tid. Utvalget peker på lærere i videregående skole og ungdomsskolen som et stort og gjenvinnbart studentmarked som kan gi rimelig godt grunnlag for rekruttering både i et kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv. Rapporten nevner imidlertid ingenting om at en del slike tilbud har vært forsøkt gitt før og at den faktiske rekrutteringen ifølge Mørch og Theodorsen (2014) har vært relativt liten. I den sammenheng hadde det vært nyttig om utvalget hadde kunnet vise til at tilsvarende satsninger har gitt gode resultater ved andre institusjoner, men dette perspektivet er fullstendig fraværende i rapporten. Mer allment har flere påpekt at selv om et bredere etter- og videreutdanningstilbud så vel som ulike typer fleksible studietilbud kan gi mulighet for å rekruttere flere studenter, er det viktig at dette må representere et tilbud i tillegg til, og ikke i stedet for campus-baserte tilbud. Dette er særlig viktig innenfor fremmedspråkopplæring som forutsetter jevnlig kontakt mellom student og lærer. Imidlertid er det klart at for eksempel nettbaserte tilbud kan brukes som et verdifullt supplement til konvensjonell, campusbasert undervisning. Utviklingen av nettbaserte studietilbud er til dels temmelig ressurskrevende og man bør derfor vurdere nøye hvor mye man har å vinne på det. Flere har påpekt at etter- og videreutdanningskurs i regi av IS/IKL tenderer til å være såpass kostbare at man priser seg ut av markedet. Imidlertid vant HSL våren 2014 en anbudsrunde om leveranse av språkemner til Forsvaret som omfattet russisk og engelsk med oppstart våren 2015, men foreløpig er det lite som tyder på at Forsvaret faktisk har til hensikt å bestille emner til våren. I alle tilfelle er avtalen ikke spesielt fordelaktig for Universitetets del, ettersom Forsvaret forbeholder seg retten til å trekke sin bestilling kort tid før kursoppstart, noe som knapt medfører noen større forutsigbarhet. Slike erfaringer tilsier at man bør moderere sine forventninger om hvor mye det er å hente på det markedet eksterne oppdragsgivere utgjør og at det neppe vil være klokt å bruke større ressurser på å utforske dette markedet. På den annen side representerer nok studiesentre i og utenfor regionen et marked for etter- og videreutdanning som kan utnyttes i større grad enn i dag og dette kan være en arena som er verdt å satse på. En annen problemstilling som har vært oppe i diskusjonen ved IS og som bør utredes er hvem som har eiendomsretten til og ansvaret for materiale som er utviklet i forbindelse med etter- og videreutdanningskurs. Opplegg av denne UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

58 typen har vært tilbudt tidligere, for eksempel innen engelsk ved studiesenteret i Sortland, men materialet fra dette kurset er ikke bevart. 4. Nettverksbasert og nettbasert strategi Punktet som omhandler markedsføringsstrategi synes å være relativt ukontroversielt ettersom kun et mindretall av fagmiljøene har uttalt seg og da ubetinget positivt. Enkelte viser til at strategier for markedsføring av språkfagene mer generelt har vært lite målrettete ved HSLfakultetet og UiT sentralt, men mener at en eventuell nettverksbasert markedsføringsstrategi rettet mot skoleelever kan utvikles på grunnlag av allerede eksisterende kontaktnett. Andre påpeker at det beste grunnlaget for effektiv markedsføring er at hvert enkelt språkfag har et så godt språkspesifikt tilbud som mulig. Når det gjelder det bilde rapporten skisserer av instituttleder som en jetsetter som pleier utstrakt omgang med næringslivstopper og politikere fremstår det som, om enn til en viss grad forlokkende, noe naivt og til dels komisk. Selv om det er et klart potensiale for å ha en mer aktiv og pågående tilnærming til potensielle samarbeidspartnere i arbeids- og næringslivet, er det rimelig å spørre seg om hvor stor effekt man kan forvente av å legge ressurser i en nettverksbasert strategi. Også her hadde det vært nyttig om utvalget hadde kunnet vise til at en slik tilnærming har vært prøvd annetsteds og hva som eventuelt er kommet ut av det. Rapporten nevner tilstedeværelse på arenaer som facebook, twitter etc. og i skrivende stund er jeg i ferd med å bygge opp en facebookside for IS. Imidlertid er det nok vel så viktig at enkeltfagenes hjemmesider oppdateres og generelt får en mer innbydende karakter enn det de har i dag. Instituttets forslag til endringer I det foregående har enkelte aspekter av rapporten om språkfagenes situasjon vært kritisk drøftet. I det følgende vil jeg skissere en del mulige alternative og/eller supplerende forslag til de løsninger som skisseres i rapporten. Jeg vil understreke at de følgende forslag først og fremst er representative for mitt eget syn og ikke nødvendigvis deles av fagmiljøene ved IS, selv om en del av forslagene er basert på innspill fra kolleger ved instituttet. Et overordnet problem som bør nevnes først er at det er liten eller ingen politisk vilje til å satse på språk. Mens det er bred politisk enighet om at det er viktig å satse på naturvitenskapelige disipliner, slik at man i krisetider mobiliserer bredt for å øke rekrutteringen, er en slik forståelse helt fraværende når det gjelder språkfag. Dette ser blant annet ut til å føre til at midler til etter- og videreutdanning i skolen tenderer til å kanaliseres mot realfag. Denne situasjonen tilsier at det å forsøke å rekruttere studenter til språk- og litteraturfagene på mange måter innebærer en dobbel utfordring, på den ene side at slike fag generelt ikke anses for matnyttige og verdt å satse på ovenfra og på den annen side som en konsekvens av dette at relativt få studenter ønsker å satse på en utdannelse innen disse fagene, ikke minst fordi karriereprospektene en slik utdannelse medfører er forholdsvis uklare. I markedsføringen av språk- og litteraturfagene er det derfor svært viktig å fremheve hvorfor studenter skal velge å studere språk- og litteraturfag ved UiT. I den sammenheng er det viktig at de enkelte språkfagene tydeliggjøres og at de tilhørende fagmiljøene profilerer seg mer målrettet mot potensielle studentgrupper. Kort sagt er det avgjørende å formidle på en overbevisende måte hva studenter har å vinne på å velge å studere språkfag generelt og ved UiT spesielt. Dette henger nøye sammen med viktigheten av å legge stor vekt på fagets og institusjonens omdømme og studentenes opplevelse av studiesituasjonen. Satt litt på spissen kan en misfornøyd student forventes å fortelle om sine erfaringer mellom ti og tyve ganger så ofte som en fornøyd student, men mange fornøyde studenter vil kunne bidra til at enda flere gjør samme studievalg. I rapporten drøftes det som nevnt overhodet ikke hvilke konkrete forventninger med hensyn til studenttall som ligger til grunn for utvalgets konkrete vurderinger av situasjonen i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

59 de enkelte fag. Dette er forståelig, men litt uheldig, ettersom utvalget dermed ikke gir noe grunnlag for å avgjøre hvor stort studenttallet bør være for at situasjonen ikke lenger skal regnes som en rekrutteringskrise, verken på overordnet nivå eller på emnenivå. Et utgangspunkt som etter min mening kan være fruktbart er å knytte vurderingen av hva som er gode eller akseptable studenttall til en målsetning om at om lag 25% av den samlede budsjettfordelingen ved IS skal bestå av resultatfinansiert undervisningsbevilgning, dvs. studiepoeng og utvekslingspoeng. I budsjettet for 2014 var denne andelen på kr som utgjorde ca. 14,3 % av den samlede bevilgningen, som ikke medregnet rekrutteringsstillinger var på kr. Om man legger til grunn den samlede bevilgning instituttet hadde til disposisjon, dvs , var andelen resultatfinansiert undervisningsbevilgning på 12,7%. Uansett hvilken av disse prosentsatsene man legger til grunn, er det tydelig at en målsetning om 25% er svært ambisiøs og forutsetter en betydelig økning i antall studenter. Om man tar utgangspunkt i den samlede bevilgningen uten rekrutteringsstillinger ville det innebære en fordobling av studenttallet, noe som virker som en lite realistisk ambisjon. Jeg vil mene at en økning av det samlede studenttall ved samtlige studieretninger innen språk og litteratur på mellom 50% og 70% kan være mulig og at en målsetning om å øke IS resultatbaserte undervisningsbevilgning med om lag 60%, dvs kr. burde være realistisk. En slik samlet økning vil resultere i at resultatfinansiert undervisningsbevilgning ville utgjøre om lag 21% av den samlede bevilgningen, noe som bør kunne gjelde som godt eller i det minste akseptabelt. Dette regnestykket illustrerer imidlertid at selv en relativt stor prosentmessig økning av studiepoengproduksjonen ved IS vil ha en forholdsvis beskjeden økonomisk effekt, for kr tilsvarer litt i overkant av 3 førstestillinger, så instituttet vil i alle tilfelle fortsatt være avhengig av å tildeles en betydelig andel av budsjettet som basisbevilgning. Med andre ord vil virksomheten ved IS fortsette å være så å si helt avhengig av at det finnes politisk vilje på Universitets- og Fakultetsnivå til å opprettholde et bredt tilbud i språkvitenskapelige fag. Det er derfor meget positivt at strategien som er utviklet av UiT sentralt profilerer Universitetet som et breddeuniversitet og at HSL-fakultetet også legger stor vekt på faglig bredde i sin strategi. Imidlertid kan det ikke utelukkes at instituttets økonomi kommer til å bli strammere i årene som kommer og IS har derfor ikke råd til å miste et eneste studiepoeng. Det vil være essensielt at de undervisningsressurser vi har til rådighet utnyttes på en mest mulig effektiv måte og det er derfor viktig at man vurderer stillingssituasjon og studiepoengproduksjon under ett og med hensyn til andre kriterier som er relevante for språkfagenes eksistensberettigelse. Det er etter min oppfatning ingen rimelig grunn til å forvente at fag som tysk, fransk, samisk eller finsk/kvensk skal oppnå samme antall studenter som engelsk, nordisk, spansk eller russisk uansett hvor omfattende rekrutteringstiltak man setter i gang. Paradoksalt nok er det derimot grunn til å tro at de førstnevnte fagene har betydelig større potensial for å nå målet om en økning i studenttallet på 60%, men det er åpenbart at en slik økning vil ha liten økonomisk effekt, ettersom studenttallene i utgangspunktet er såpass lave. Derfor bør man operere med en nyansert tilnærming til forventet studenttall som tar hensyn til de enkelte fagenes særskilte situasjon, noe som i sin tur bør være retningsgivende for hva slags rekrutteringstiltak man velger å prøve ut. Mer spesifikt kunne man se for seg at målsetningen for hvert enkelt fag hadde en omvendt proporsjonal profil, i den forstand at fag som har mange studenter, som engelsk, forventes å øke rekrutteringen noe mindre enn den overordnede målsetningen på 60%, mens fag som rekrutterer mer eller mindre dårlig, som tysk, fransk, samisk, finsk/kvensk og lingvistikk forventes å øke rekrutteringen betydelig mer enn 60% og fag som rekrutterer rimelig godt, som russisk, spansk og nordisk, forventes å øke rekrutteringen med ca. 60%. Det må presiseres at rekruttering i denne sammenheng har tre UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

60 dimensjoner, nemlig det å få studenter til å begynne å studere et fag, det å få dem til å gjennomføre eksamen, men også det å bidra aktivt til studentmobilitet. Gitt at ikke alle fag kan forventes å oppnå en like stor absolutt økning i antall studenter må man vurdere forholdet mellom fagtilbud og studenttall. Jeg er tilbøyelig til å mene at en solidarisk modell, der fag som rekrutterer få studenter og/eller har begrenset potensiale for å rekruttere flere studenter finansieres ved hjelp av resultatmidler som genereres av rekrutteringssterke fagmiljø, er helt nødvendig for å opprettholde et bredt tilbud av språk- og litteraturfag i en situasjon der studiepoengproduksjonen blir stadig viktigere for institusjonens økonomi. Imidlertid må man også ha klart for seg at dette i siste instans vil kunne innebære alvorlige ofre for rekrutteringssterke fag, for eksempel at stillinger omdisponeres for å opprettholde et bredt fagtilbud. Alternativt kan man se for seg at resultatmidlene overføres mer eller mindre i sin helhet til de fagene som genererer disse midlene, men dette vil innebære en drastisk innskrenking av bredden i det allmenne fagtilbudet over tid. Etter min oppfatning er en mellomting mellom disse to prinsippene det beste alternativet, men det vil forutsette at instituttledelsen har full disposisjonsmyndighet over ledige stillinger, for å kunne benytte de dermed forbundne ressurser der det etter ledelsens mening er størst behov. Jeg er derfor helt enig med den holdning som uttrykkes i rapportens forslag om at nye ansettelser skal tilhøre instituttet og ikke de enkelte faggrupper og, ikke minst, at stillinger bør skrives ut med det mål for øye å få tak i en kandidat som kan dekke mer enn ett fagfelt. En slik prioritering vil på den ene side bidra til en sterkere grad av fleksibilitet i forbindelse med avvikling av forskningsterminer og liknende, men vil også kunne forventes å bidra til flere arenaer for tverrfaglighet. Man kunne for eksempel tenke seg at en stilling ble lyst ut med krav om undervisningskompetanse innen engelsk og nordisk, slik at en og samme person kunne dekke deler av undervisningsbehovet innenfor begge disse områdene, men ikke nødvendigvis på alle nivåer, samtidig som hun eller han ville ha et nært samarbeid med begge fagmiljøene. Det ville være fornuftig å utnytte stillinger ingen faggrupper kan gjøre legitimt krav på, slik som stillingen i klassisk filologi, på liknende måte. Gitt at flere fagområder ved HSL har uttrykt behov for kompetanse innen klassisk filologi, ville det ikke være urimelig om man opprettholdt en beredskap i form av en førstestilling der klassisk filologi var et av kravene, men som også kunne bidra med undervisning innen andre, mer eller mindre tilstøtende fag som språkvitenskap, religionsvitenskap, teologi, historie eller filosofi, i tillegg til å med jevne mellomrom gi kurs på nybegynner- og viderekomment nivå i latin og gresk. En slik stilling vil ha åpenbar relevans for språkvitenskapelige disipliner og da kanskje særlig miljøene i spansk, fransk og allmenn språkvitenskap, men også indirekte for det meget sterke språkvitenskapelige miljøet innen finsk-ugrisk og det ville derfor være naturlig at en slik stilling ble lagt til IS. Når det gjelder konkrete rekrutteringstiltak må flere faktorer tas med i betraktning. Fagene samisk og finsk/kvensk har UiT et særskilt ansvar for, ettersom samisk har status som urfolksspråk, kvensk har status som nasjonalt minoritetsspråk og UiT er den eneste institusjonen i Norge som har et studietilbud i finsk. Disse forhold tilsier at det er sterke og til dels ufravikelige grunner til å beholde et bredest mulig studietilbud i samisk, kvensk og finsk uavhengig av studenttall. Jeg har det inntrykk at samisk som andrespråk og kvensk har et særlig godt potensiale for å øke rekrutteringen og man bør i disse fagene ha en ambisjon om å i det minste fordoble studenttallet. Samisk som andrespråk har tidligere vært tilbudt som campusbasert kveldskurs, noe som var veldig populært, og om man opprettet et tilsvarende tilbud, burde det kunne resultere i en betydelig økning i studenttallet. Når det gjelder kvensk, er IS med i en prosess for å utvikle et revitaliseringsprosjekt som på litt sikt kan forventes å bidra til en større tilstrømning av studenter. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

61 Når det gjelder fag som tysk og fransk som også har relativt lave studenttall, har ikke UiT et like åpenbart særskilt ansvar. Imidlertid taler det faktum at Universitetets strategi eksplisitt legger vekt på UiT er et breddeuniversitet for at man opprettholder et studietilbud i disse fagene, selv om studenttilstrømningen er forholdsvis liten. Det er derimot ikke like selvsagt at man skal opprettholde et bredest mulig studietilbud i disse fagene og man bør derfor vurdere i hvilken grad det er hensiktsmessig å opprettholde et fullt bachelorstudium i tysk og fransk, ikke minst fordi antallet studenter som faktisk fullfører et bachelorstudium i tysk eller fransk er forsvinnende lite. Dette forhold bør nok sees i sammenheng med at ingen av disse fagene tilbyr et mastergradsstudium og at lavere grads studier derfor fremstår som et lite attraktivt alternativ. Man kan i den sammenheng skissere to alternativer. Enten kan fagtilbudet i tysk og fransk i hovedsak begrenses til et årsstudium som tilbys annenvert år. På den måten kan disse språkene opprettholdes som fag 2 både i BA-programmet i språk og litteratur og i MA-programmet innenfor lektorutdanningen. En umiddelbar fordel av denne løsningen er at man ved å tilby tysk og fransk som årsstudier vil gjøre det mulig å omdisponere noen av stillingsressursene innen disse fagene, slik at de kan brukes for å utvikle et mer omfattende etter- og videreutdanningstilbud som særlig er innrettet mot lærere i ungdomsskolen og videregående skole for eksempel gjennom fleksibiliserte studietilbud. En annen mulighet ville være å beholde bachelorstudiet med tanke på å utvikle tysk og fransk til fag 1 i lektorutdanningen, som rapporten også foreslår. Dette vil bidra direkte til å heve kompetansen i disse språkene blant lærere som tar sin utdannelse ved UiT, noe som i sin tur vil være fordelaktig for hele landsdelen og som vil kunne ha en langsiktig positiv effekt på rekrutteringen i disse fagene ved UiT, ettersom gode lærere i tysk og fransk vil kunne motivere elever til å velge disse språkene når de begynner å studere. Selv om tysk og fransk er i noenlunde samme situasjon hva studenttall angår, er det ikke sagt at den samme løsningen nødvendigvis er den beste for begge disse fagene, så man bør nok ikke se disse fagenes fremtid under ett. Jeg vil påpeke at selv om både tysk og fransk nok vil kunne rekruttere betydelig innenfor den nevnte målgruppen slik at det kanskje er mulig å mangedoble studenttallet på kort sikt, forholder jeg meg generelt litt skeptisk til utvalgets optimisme rundt gjenvinnbarheten i dette studentmarkedet. Imidlertid stiller jeg meg positiv til ideen om å utvikle en portefølje av etter- og videreutdanningstilbud som man i samarbeid med Fremmedspråksenteret eller andre kan tilby en størst mulig andel av lærerne i ungdomsskolen og videregående skole. Det er mye som tyder på at bachelor- og mastergradsprogrammet innen språk og litteratur ikke lenger fungerer som en arena for å rekruttere studenter som ønsker å arbeide i skolen og de tallene som presenteres i rapporten tilsier at programmet ikke fungerer som en særlig god arena for rekruttering generelt. Det kan derfor være god grunn til å vurdere om disse studieprogrammene har utspilt sin rolle og om man skal endre programstrukturen innenfor språk- og litteraturfagene. Istedenfor dagens modell med et enhetlig bachelorprogram innen språk og litteratur og to enhetlige masterprogram, ett innen språk og ett innen litteratur, der hvert av programmene har en rekke studieretninger, bør man etter min oppfatning vurdere en modell der hver enkelt disiplin som i dag finnes som studieretning har status som eget studieprogram. Dette vil innebære forholdsvis små administrative endringer, men likevel kunne forventes å i høy grad bidra til å synliggjøre de enkelte fagene, noe som i sin tur vil kunne gjøre utdannelsesløpene innen språkfagene tydeligere. Man bør videre gå bort fra en filologisk orientert tilnærming der litteratur og språk har tilnærmet samme omfang i bachelorstudiet og satse på en struktur der studentene på et tidligst mulig stadium får mulighet til å søke seg til det området innen disiplinen som de finner mest interessant. Enkelte nasjonalspråk, for eksempel russisk, finsk eller samisk, fordrer at studenter bruker en størst mulig del av studietiden på å tilegne seg praktiske ferdigheter innen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

62 språket og i slike tilfeller vil det være naturlig at praktisk språkopplæring får en sentral plass i de respektive bachelorgradene og levner relativt lite rom for valgfrihet. I en struktur av denne typen kan imidlertid utvalgets forslag om å utvikle allment anvendelige HIF-emner for eksempel innen lingvistikk som vil kunne være relevante for studentgrupper på tvers av programmene vise seg å være en meget god ide, men disse emnene må være valgfrie og ikke obligatoriske, slik rapporten foreslår. Det har vært påpekt at om man samler alle gode krefter ved IS, vil det være mulig å utvikle noen meget spenstige kurs og hvis disse kursene i tillegg var samlings- eller nettbaserte, kunne man se for seg at de ville kunne tiltrekke seg studenter fra flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. På doktor- og til dels mastergradsnivå har man lenge hatt liknende tilbud, som sannsynligvis også vil være nyttig for bachelorstudenter. En umiddelbar fordel ved å legge om programstrukturen langs de nevnte linjer er at det ville gi et meget godt utgangspunkt for å revitalisere programstyrenes funksjon. I dag dekker et enkelt programstyre samtlige studieretninger innenfor bachelorprogrammet og masterprogrammet i språk og litteratur, samt de engelskspråklige mastergradsprogrammene innen engelsk lingvistikk og teoretisk lingvistikk, i tillegg til bachelorprogrammene og masterprogrammene i dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap. Denne organiseringen er fra flere perspektiver uhensiktsmessig, men det kanskje mest avgjørende problem i denne sammenheng er at programstyrenivået, som kunne vært sentralt i utviklingen av rekrutteringstiltak, nå er mer eller mindre uvirksomt. Om man så for seg flere språkfagsbaserte bachelor- og masterprogram ville det være naturlig at hvert enkelt program eller, mer presist, hvert enkelt språkfag med egne studieprogram hadde sitt eget programstyre og at programstyret fikk ansvaret for å utvikle emnetilbudet innenfor studieprogrammet eller -programmene i dialog med det øvrige fagmiljøet. Alternativt kunne man se for seg at et og samme programstyre hadde ansvar for et begrenset antall BA- og MA-program. I en slik modell ville programstyrenivået kunne fungere som rådgivende organ for ledelsen ved IS og IKL med hensyn til rekrutteringstiltak tilpasset det enkelte fagområdets ressurser, interesser og behov. Det har allerede vært nevnt at en reduksjon av tilbudet innen tysk og fransk til et årsstudium ville bevare muligheten av at studenter kan velge dette som fag 2 i lektorutdanningen. Man bør imidlertid også utrede muligheten av å innlemme språk som russisk, spansk, fransk og tysk i lærerutdanningen 5-10 trinn. Dette vil ved siden av å umiddelbart begynne å generere studiepoeng for de nevnte fagene, kunne forventes å ha en langsiktig positiv effekt på rekrutteringen til språkfag ved at elevene allerede i ungdomsskolen kan bli introdusert for ulike fremmedspråk av dyktige, nyutdannede lærere og dermed bli inspirert til å fortsette med språkstudier når de blir litt eldre. Med et tilbud med 2. fremmedspråk rettet inn mot barneskolen vil UiT kunne profilere seg enda sterkere innenfor den regulære lærerutdanningen, men også som leverandør av tilbud innen etter- og videreutdanning. Det er også avgjørende at man går inn for å tydeliggjøre hva slags konkrete karriereprospekter de ulike studieprogrammene åpner opp for. Man bør aktivt bruke positive funn fra Kandidatundersøkelsen i markedsføringen av humanistiske studier generelt og språkstudier spesielt. I den sammenheng kunne man se for seg at det var mulig å utvikle skreddersydde orienteringskurs for studenter ved IS/IKL i samarbeid med Senter for karriere og arbeidsliv med det mål for øye å bevisstgjøre dem om de mange karrieremuligheter språkog litteraturstudier åpner opp for. Et viktig ledd i en målrettet rekrutteringsstrategi er å videreutvikle samarbeidet med Senter for karriere og arbeidsliv, som har minst to potensielt fruktbare dimensjoner. For det første vil et slikt samarbeid kunne være med på å bevisstgjøre studenter innenfor de enkelte studieprogram hva slags muligheter studiet åpner opp for og hvordan de bør velge for å nå dit UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

63 de ønsker. For det annet vil Senter for karriere og arbeidslivs funksjon som kommunikasjonsflate mellom arbeids- og næringslivet og Universitetet kunne utnyttes enda bedre for å kartlegge hva aktuelle oppdragsgivere etterspør og å markedsføre mulige alternative eller supplerende tilbud overfor dem. Når det gjelder mulighetene for å rekruttere studenter utenfor campus er det rimelig å anta at studiesentre i og utenfor regionen representerer et etter- og videreutdanningsmarked i tillegg til lærere i skolen. Campusbaserte kveldskurs har også vist seg som en meget effektiv måte å tiltrekke seg studenter eksempelvis til samisk og man bør utforske om slike tilbud bør og kan utvikles i andre språkfag. Et annet konkret rekrutteringstiltak er å utvikle målrettede mastergradstilbud i fag der vi har sterke forskergrupper for å rekruttere studenter som har tatt lavere grad ved andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Det engelskspråklige mastergradsprogrammet i teoretisk lingvistikk er et godt eksempel på et slikt tilbud og det er flere andre miljøer ved instituttet som kunne være aktuelle i en slik sammenheng. Videre planlegger IS å opprette et nytt bachelorprogram ved navn Language, Mind and Society. Opprettelsen av et slikt program vil ikke innebære behov for flere lærerressurser, men snarere bidra til å utnytte allerede eksisterende ressurser ved IS på en mer effektiv måte enn det som er tilfelle i dag. Hoveddelen av kurstilbudet innenfor et slikt program kunne være fleksibilisert, for å legge til rette for at et størst mulig antall studenter søker seg til studiet. Innenfor rammene av et slikt program ville det være mulig å innpasse både regulære årsstudier og emner innen de ulike språkfagene, samt å utvikle nye emner som er spesialtilpasset programmet. I den sammenheng vil det være ekstra nyttig å kunne dra veksler på overordnete stillingsressurser og slike stillinger vil generelt være fordelaktig i utviklingen av nye fagtilbud. Det vil også være aktuelt å satse sterkere på å tiltrekke seg utvekslingsstudenter, som utgjør en viktig og langt på vei uutnyttet ressurs og i den sammenheng er internasjonalt innrettede studieprogram et viktig virkemiddel. En annen modell er at man legger til rette for eksternt organiserte og lokalt baserte studietilbud, for eksempel i kinesisk, som vil tiltrekke studenter til språkfagene og føre til at de velger andre fagtilbud ved instituttet. Et problem ved denne løsningen er at den kun har en indirekte effekt, men i et omdømmeperspektiv vil den effekten til gjengjeld kunne være betydelig. En alternativ løsning kunne være at man utlyste midlertidige stillinger for slike formål. Fordelen med begge disse løsningene er at de innebærer en høy grad av fleksibilitet med hensyn til å tilpasse deler av studietilbudet til de interesser ungdom i slutten av tenårene og begynnelsen av tyveårene til enhver tid måtte ha. Avslutningsvis kan det være naturlig å oppsummere noen av de viktigste punktene som har vært berørt i mitt tilsvar til rapporten: 1. Rapporten preges av en rekke svakheter som til dels må regnes som sentrale mangler Den inneholder ingen sammenligning med andre breddeuniversiteter eller vurdering av tiltak som har vært prøvd ut andre steder Den berører overhodet ikke forholdet mellom forskning og undervisning, og, mer spesifikt, hvordan IS svært sterke forskningsmiljøer kan benyttes i rekruttering av studenter Den blander sammen to separate problemstillinger: For det første hva man kan gjøre for å øke rekrutteringen og for det annet at enkelte fag har relativt mange ansatte og relativt få studenter Rapporten tar for gitt at det foreligger en generell rekrutteringskrise uten egentlig å drøfte eller problematisere dette utgangspunktet og drøfter ikke hva som kunne gjelde som akseptable studenttall for de instituttets ulike fagtilbud 2. Vurdering av de enkelte punkter i rapporten UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10

64 Sammenslåing av IS og IKL til et institutt Det er lite trolig at en slik sammenslåing nødvendigvis vil føre til bedre studentrekruttering, i og med at de øvrige tiltakene rapporten foreslår er til dels svært kontroversielle Det er rimelig å anta at en sammenslåing vil resultere i et større snarere enn mindre behov for administrative ressurser Samarbeidet mellom IS og IKL fungerer allerede meget godt og om man vil vurdere sammenslåing bør dette utredes som egen sak, ettersom rapporten på ingen måte kan sies å gi en helhetlig vurdering av konsekvensene av en eventuell sammenslåing Ny programstruktur Exfac bør erstattes av et HIF-emne i fonetikk og språkvitenskap, eventuelt supplert av UBs kurs i informasjonskompetanse En ny programstruktur med obligatoriske generiske emner vil i mange tilfelle svekke studieløpenes faglige innhold, noe som vil gjøre fagtilbudet mindre attraktivt. Den foreslåtte programstrukturen vil slik sett ikke bidra til å bedre studentrekrutteringen. Satsning på fleksible studietilbud, blant annet til EVU Fagmiljøene stiller seg positive til å utvikle slike tilbud, men det er enighet om at det vil kreve ekstra ressurser Rapporten tar ikke med i betraktning at slike tiltak har vært forsøkt tidligere og at det har hatt begrensede resultater Det er tvilsomt om man bør satse mye på eksterne oppdragsgivere når det gjelder EVU-tilbud Markedsføringsstrategier Strategier for markedsføring av språkfagene har vært lite målrettede En nettverksbasert markedsføringsstrategi rettet mot skoleelever kan utvikles på grunnlag av allerede eksisterende kontaktnett Det er et visst potensiale for å ha en mer aktiv og pågående tilnærming til potensielle samarbeidspartnere i arbeids- og næringslivet, men det er uklart om dette vil ha så stor effekt at det er grunn til å investere større ressurser i det Det er et klart potensiale for å forbedre og utvikle instituttets og universitetets hjemmesider og være mer synlig på arenaer som facebook, twitter etc. 3. Instituttets forslag til tiltak Gjøre en analyse av hva som er realistiske studenttall Satse på et mangfold av strategier for å rekruttere studenter Stillinger knyttes til institutt og ikke faggrupper stillinger med undervisningskompetanse i mer enn ett fag Opprettholde fransk og tysk som årsstudium, eventuelt videreutvikle tilbudet innen disse til å omfatte språk 1 i lektorutdanningen Innlemme fremmedspråk i lærerutdanningen 5-10 Revitalisere programstyrene: Programstyrer for hvert fag i stedet for generelle programstyrer. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 11

65 Opprette målrettede (internasjonale) mastergradsprogrammer forankret i sterke forskningsmiljøer. Tromsø, 13. november 2014 Eystein Dahl UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 12

66 Vedlegg 1 Referat fra instituttallmøte på IS 15. oktober 2014 kl Sak: Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet Til stede: - Instituttleder Eystein Dahl (møteleder) - Kontorsjef Jorun Nordmo (referent) - 8 vitenskapelig ansatte - 3 studiekonsulenter - 1 observatør Instituttleder innledet med å ønske alle velkommen til møtet. Han fortsatte med å skissere hvordan saksbehandlingen vil skje framover. Han tok videre utgangspunkt i sammendraget fra utredningsgruppen (side 3) og åpnet for møtedeltakerne til å komme med innspill, først til punkt 1 med forslag om sammenslåing av de to instituttene IKL og IS. Merete Anderssen tok først ordet og pekte på problemet med å lese en rapport som i utgangspunktet bare tar for seg tall, og ikke ser på realiteten bak noen av dem. Hun viste til at man stadig kommer tilbake til det lave antallet studenter på mastergradene i engelsk. Tallene er lave, men det rapporten ikke sier noe om, er at mange av de som tidligere tok mastergraden hos oss, nå er på lektorprogrammet. På dette programmet er det nemlig flest studenter som tar engelsk og historie som fordypning. Det er altså en strukturforandring som er årsak til de lave mastergradstallene, og ikke realiteten. Laila Oskarsson stilte også spørsmål ved statistikkene i rapporten. Den tar ikke hensyn til samisk som fremmedspråk, men fastslår at det er lave tall på samisk. Også Øystein Vangsnes tok utgangspunkt i realiteten ved at ILP «stikker av med» studentene på mastergradsnivå og at tallgrunnlaget dermed blir feil. Trond Trosterud pekte på det faktum at det er uheldig at det er to parallelle fagmiljø på IS/IKL og ILP. Beate Paulsen forklarte at vi får studiepoeng for de emnene lektorstudentene tar i våre fag og at de studiepoengene som avlegges på mastergradene, tilfaller det instituttet som «eier» graden; dvs. IS eller IKL. Anderssen kastet deretter fram tanken at vi like godt kunne slå sammen IS, IKL og relevante fagmiljøer på ILP.

67 Kristine Bentsen mente at et alternativ kunne være at vi inviterer aktuelle språkmiljøer på ILP med på et enda tettere samarbeid. Det ble stilt spørsmål ved hvordan erfaringer vi har med det faktum at vi delte de to instituttene høsten Vangsnes mente at vi ikke har tatt ut hele potensialet og at vi tenker for konservativt med hensyn til oppbygging av fagene i en like stor språkog litteraturdel. Han savner nytenkning på området. Trosterud mener at vi har mistet HUM-fak. på veien. I dag fokuseres det mest på etter- og videreutdanning, men han peker på at dette må komme i tillegg til opphold på campus, og ikke som er erstatning. Hvis vi skal satse mer på feltet interaktiv opplæring, krever det mer satsing på programmering. Anderssen pekte på det faktum at IS og IKL produserer mest publikasjonsmessig, og vi dekker i tillegg all undervisning uten videre problemer. Ellen Mentzoni føler at vi er blitt mer fragmentert etter at vi delte oss i to institutter og at dette er et tap faglig sett. Leena Niiranen mener at dette merkes enda bedre på de små fagene som har få - eller ingen - kolleger å samarbeide med. Oskarsson var helt enig og mener at én enhet er bedre for alle parter. Instituttleder stilte spørsmålet om noe vil endres når/hvis to forskingssterke institutter slås sammen. Aboubakar Outtara tror ikke en sammenslåing vil endre på rekrutteringskrisen. Instituttleder pekte på at frigjøring av ressurser kanskje ville utgjøre en forskjell. Anderssen sa at det vel og bra med fleksible og nettbaserte studier, men hun synes hun merker liten politisk vilje til å satse på språk. Da det var krise innafor naturvitenskapelige fag, ble det mobilisert over hele linja, men hva gjøres når det er krise med rekruttering til språkfagene? Tromsø linguistic challenge måtte avlyses på grunn av lav interesse. Vitensenteret er et annet satsingsfelt, og hun oppfatter at problemet ligger utenfor eller over oss. Det er blitt utlyst midler i ungdomsskolene i Tromsø til etter- og videreutdanning. Alle som fikk tilslag på var innafor realfag. Mentzoni vil sette søkelys på eiendomsretten til for eksempel materiale utviklet i forbindelse med etter- og videreutdanningskurs. Vi har i årevis drevet med slik undervisning, for eksempel på Sortland, men ingenting er bevart. Et annet faktum er at UiT priser seg ut av etter- og videreutdanningsmarkedet. Vi har i flere omganger blitt bedt om å gi kurstilbud, eksempelvis innen russisk og tysk.

68 I det første tilfellet kunne vi stille med «gratis» lærerkrefter. Likevel ble tilbudet for dyrt. Oskarsson pekte på at det vi har for få ressurser til å gi undervisning ut over det ordinære. Med «naturlig» avgang på små fag vil denne situasjonen bli verre. Anderssen slo fast at det å drive med nettbaserte studier er ressurskrevende. Tjener man noe på det? Niiranen stilte seg mer positiv til denne typen studier, men etterlyste mer hjelp. Etter at Result sluttet med denne typen bistand, er man henvist til Orakelet, og det holder ikke så lenge mange trenger hjelp der og da og ikke om noen timer eller i morgen. En form for «hotline» hadde vært ønskelig.

69 Møtet gikk deretter over til å diskutere punkt 2 i rapporten. Den sier noe om at men skal bruke flere fellesemner som kan frigi ressurser. Niiranen var imot at man skal ha felles temaemner på bachelorgradsnivå. Oskarsson har samme skepsis og mener at om man skal ta biter fra språkopplæringa, får faget et B-stempel. Hun forstår behovet ut fra et ressurssynspunkt, men mener at hvis det blir noe av, må det skje i så liten grad som mulig. Ouattara mente at vi ikke må glemme at vi er spesialister inne våre fagfelt, og at hvis det blir for generelt, vil fagene miste noe av sin egenart. Han vil fortsette å forske og undervise i sitt eget fagfelt. Instituttleder spurte om hvordan han så på emner som ikke var fagspesifikke, og til det svarte Ouattara at de som velger et språk, ønsker å fordype seg i fagfeltet. Mange fellesemner bidrar ikke positivt til dette. Åsne Høgetveit, som har vært med på å utarbeide rapporten, ble til slutt spurt om forslagene som er lagt fram, er et resultat av en eller flere kompromisser. Hun svarte bekreftende på spørsmålet. Instituttleder takket deltakerne for interessante innspill og avsluttet deretter møtet. Merknader til Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet 1 Situasjonsbeskrivelse I omtalen av rekrutteringa til språkfaga fokuseres det ofte på de låge studenttalla på de ulike studieprogramma som språkfaga inngår i, og dette finner en til dels igjen i denne utgreiinga. Men utgreiinga får også fram at det er snakk om større studenttall på språkfagemner, og dette er en følge av at det stort sett er de samme emnene som gis i alle studieprogram. For eksempel gis begynneremnene i bachelorgradsstudiet i nordisk også i lektorutdanninga for trinn og i årsstudiet i nordisk, og begynneremnene i bachelorgradsstudiet i et fremmedspråk som russisk gis ikke bare i denne lektorutdanninga og i et årsstudium, men også i bachelorgradsstudiene i språk og økonomi og i russlandsstudier. I tillegg er disse emnene åpne for enkeltemnestudenter. Det er derfor et svært rasjonelt språktilbud som gis felles for ulike program for å trekke ulike typer studenter, og studentmiljøet blir heller ikke så lite og dårlig som det av og til hevdes, ved at flere studentgrupper samles til felles undervisning. 2 Instituttstrukturen

70 Det kan sikkert være faglige grunner til å slå sammen IS og IKL for å samle språk- og litteraturfaga på ett institutt. Det må likevel kunne sies at det nære samarbeidet som har vært mellom disse to institutta, har sikra at de felles språk- og litteraturfaga har vært sett på som en enhet, og at det ikke har vært gjort revisjoner av én del av faga som har vært til ulempe for en andre delen. Og det er vanskelig å se at ei sammenslåing vil kunne gi store administrative innsparinger. Det studieadministrative arbeidet som studiekonsulentene gjør, vil være det samme, og sjøl om en kan halvere antall instituttledere og kontorsjefer, spørs det om én instituttleder og én kontorsjef vil kunne gjøre det samme arbeidet som dobbelt så mange personer gjør i dag, eller om det ikke vil måtte opprettes stillinger til støtte for instituttleder og kontorsjef på et stort sammenslått institutt. Til forslaget om å bruke eventuelle frigjorte administrative ressurser til rekrutteringsarbeid, kan en spørre om det er meiningsfylt å bygge opp slik kompetanse på instituttnivå, og om denne i så fall vil kunne gjøre mye mer enn det som allerede gjøres av de rekrutteringsansvarlige på universitetet sentralt og på fakultetsnivået. 3 Samordning av studieretninger Sentralt i utgreiinga er et forslag om å redusere de fagspesifikke emnene fra dagens 90 stp. til 70 stp. i fordjupingsfaget og fra 60 stp. til 50 stp. i fag to og å erstatte de emnene som tas bort, med fellesemner i språk og litteratur. Som det pekes på i utgreiinga, vil disse faga dermed få for lite omfang sett i forhold til kompetansekrava i skolen, slik at fellesemner må defineres som del av fagstudiene. Det er langt fra sikkert at dette er så enkelt som det framstilles i utgreiinga. Forslaget om å redusere antall fagspesifikke emner bryter med den utviklinga som har vært til nå ved at alle fag har økt til et maksimalt antall fagspesifikke emner for å gi ei tilfredsstillende opplæring, ikke minst i fremmedspråk, og dessuten har økt tilbudet ved å innføre begynnerkurs i alle fremmedspråk utenom engelsk. Fra studentene får en også det inntrykket at de kommer for å studere fag og er lite interessert i fellesemner, så det er svært tvilsomt om den foreslåtte omlegginga vil øke rekrutteringa. På språksida er det nærliggende å peke på at det nedlagte bachelorgradsstudiet i allmenn språkvitenskap, der emnene kunne fungere som teoretiske fellesemner for alle språkfag, aldri har rekruttert mer enn et fåtall studenter og derfor blei lagt ned. Det er heller ikke mange studenter som tar fellesemner i lingvistikk på masternivå som del av andre fagstudier. Den samordna modellen for bachelorgradsstudiene sies å være kompatibel med lærerutdanninga for trinn og lektorutdanninga for trinn, men det er vanskelig å se at det er tilfelle. Det er heller ikke godtgjort at denne modellen vil høve med det tilbudet som må gis i andre språk- og litteraturstudier som årsstudiene, bachelorgradsstudiet i språk og økonomi og russlandsstudier, der det til dels kreves samordning med mange andre fag. Det er foreløpig sagt lite om hva fellesemnene skal inneholde bortsett fra at de skal være redskapskurs og gi generisk kunnskap, og at allmennfaga skal ha ansvar for

71 disse. En kan imidlertid lure på hvor nyttig det vil være med et slikt fellesemne i språk som foreslått i femte semester, dvs. så langt ut i fagstudiene at studentene å liten grad kan dra nytte av det i sine fagstudier. Og når disse fellesemnene skal inngå som en sentral del av alle fag, vil det være heilt urimelig om allmennfaga aleine skal ha ansvaret for disse emnene. 4 Videre studentrekruttering I tillegg til at det muligens er meint at samordninga av studieretningene i seg sjøl skal bidra til økt rekruttering (noe som en som sagt kan stille seg sterkt tvilende til), er anbefalinga først og fremst at en skal satse sterkere på etter- og videreutdanning. Det kan en sikkert gjøre, men utgreiinga framstår som nokså historielaus når dette framheves som den store løsningen på hvordan en skal rekruttere flere studenter til språkfaga. Utgreiinga har ikke forholdt seg til det arbeidet for å rekruttere studenter som har vært drevet på mange ulike måter på IS og IKL i årevis, jf. den oversikten datert som blei gitt til utvalget fra de tidligere instituttlederne på IS og IKL. Erfaringene fra dette arbeidet er at det ikke fins én enkelt løsning, men at en må gjøre mange tiltak som hver for seg kan bidra til noe flere studenter. Og til sist er det et spørsmål hvor mange studenter en skal forvente at språkfaga på vårt universitet skal ha for å kunne sies å ha tilstrekkelig rekruttering, og om en ikke må akseptere at en har noen språkfag med få studenter. Endre Mørck Til Institutt for språkvitenskap Språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet: høringssvar fra samiskfaget ved IS Vi viser til rapporten fra utredningsgruppa for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet. Samisk faggruppe er positiv til at utredningsgruppa foreslår nye måter å rekruttere studenter på, da spesielt som etter- og videreutdanning. Samisk faggruppe har lenge sett at rekrutteringspotensialet i samisk som morsmål vil være størst i akkurat slike emner. Hittil har det vært vanskelig å gjennomføre slike kurs, fordi gjennomføringen av ordinær undervisning har veid tyngre enn rekruttering. Faggruppa har også utarbeidet og fått godkjent emnebeskrivelse for etter- og videreutdanning, men emnet er hittil ikke tilbudt pga. manglende kapasitet. Videre ser vi også positivt på forslaget om å slå sammen IS og IKL til ett institutt. Vi har vært organisert under ett institutt før og etter vår vurdering fungerte blant annet kommunikasjon bedre innad i faget. Deretter har vi noen utdypende kommentarer til del II og IV: Situasjonsbeskrivelse og Samordning av studieretninger. Når det gjelder situasjonsbeskrivelsen, mener vi

72 at den for vårt fag er mangelfull. Samiskfaget gir undervisning i både samisk som morsmål og samisk som fremmedspråk, og dette kommer ikke fram i rapporten. Fremmedspråksfaget har blitt tilbudt som bachelorfag fram til høsten 2014 og har rekruttert lang bedre enn morsmålsfaget. Vi mener at samiskfaget kommer dårligere ut på statistikken fordi fremmedspråkstilbudet helt og holdent er utelatt. Dette gir et uheldig bilde av ressurssituasjonen på samiskfaget og vil sannsynligvis også påvirke helhetsbildet av instituttets studiepoengproduksjon. Dette bør tas med i arbeidet videre. Når det gjelder samordning av studieretninger er samisk faggruppe kritisk til forslaget om å innføre tre obligatoriske fellesemner på bachelornivå og to obligatoriske fellesemner på masternivå. Dette dreier seg til sammen om 50 studiepoeng i et masterløp. Dette vil svekke det tilbudet vi i dag gir våre studenter. Samisk er et minoritetsspråk som er marginalisert i samfunnet, både skriftlig og muntlig. Selv morsmålsstudenter vil møte samisk skriftlig i mye mindre grad enn for eksempel engelsk. Derfor er det viktig at de arbeider med samisk som fagspråk i mest mulig grad. Samtidig som vi ønsker å verne den samiskspråklige undervisningen, forstår vi også behovet for og verdien av samordnede kurs. 50 studiepoeng som det legges opp til, er nesten et helt årsstudium, og det syns vi blir for mye. Vi minner om at Universitetet i Tromsø er blitt tillagt et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, inklusiv samisk, jmf. St.meld. nr 34 ( ) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning. I kapittel 6 som omhandler samisk forskning står det i innledningen: Samisk forskning skal bidra til å styrke, bevare og utvikle samisk kultur og språk. UiT og Sámi allaskuvla/samisk høyskole er pr. i dag de eneste institusjonene som tilbyr opplæring i nordsamisk på høyere nivå i Norge. En viktig del av utviklingen av det samiske språket er faktisk å fremme samisk som vitenskapelig språk. Dette innebærer at vi som utdanningsinstitusjon har et stort ansvar for å styrke og bygge opp utdanningstilbud som fremmer de samiske språkene. Forslaget i rapporten anser vi som en svekkelse av nåværende tilbud. Videre er vi slett ikke sikre på at innføring av flere fellesemner i faget vil føre til økt rekruttering, så lenge Samisk høgskole og Universitetet i Oulu tilbyr hele utdannelsen på samisk. Vi er redd for at en slik endring heller vil svekke anseelsen for faget ute i det samiske samfunnet. Samisk faggruppe stiller seg kritisk til forslaget om at nyansettelser ved avgang ikke nødvendigvis tilfaller faget, men til instituttet som helhet. Vi kan ikke se at dette kan gagne samiskfaget på noen som helst måte. Hvis vi skal konkurrere om behov, så vil de små fagene ha lite å stille opp med i forhold til de store. I et fag som samisk, der studentrekrutteringen svinger, vil dette kunne slå uheldig ut dersom naturlig avgang skulle falle sammen med lavt studenttall. I tillegg kan vi ikke se at utdanning i andre språk nødvendigvis gir kompetanse i å undervise i samisk språk, spesielt gjelder dette morsmålsnivået.

73 For faggruppa på IS Laila Susanne Oskarsson Fra: Ouattara Aboubakar Sendt: 14. oktober :33 Til: Dahl Eystein Kopi: Cassanello Amilcare Emne: Om rapporten fra utredningsgruppen for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLF Hei Eystein, 1. Amilcare og jeg, ved fransk seksjon, tviler på at sammenslåingen av instituttene skal føre til en positiv innvirkning på hvordan ting fungerer, spesielt studentrekruttering. 2. Å Bruke de vitenskapelige resursen for å oppnå mer fleksibilitetet, som er beskrevet i rapporten fører til en utvanning av den spesifikke kompetansen og ferdigheten. Det er nødvendig at man ikke glemmer at vi er spesialister, forskere og lærere. 3. Vi kan eventuelt komme med ytterligere kommentarer etter høringene. Mvh, Aboubakar og Amilcare Innspill til Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet Fra: Beate Lindemann, IS og Franziska Jensen, IS 1. Ny instituttstruktur Utvalget anbefaler at Institutt for språkvitenskap (IS) og Institutt for kultur og litteratur (IKL) slås sammen til ett institutt. Sammenslåingen av disse to instituttene er ingen ny tanke, all den tid de tidligere har vært samlet som Institutt for språk og litteratur (ISL). Instituttene jobber allerede i dag nært sammen og to-delingen har vært kontra-produktiv og meget tungvint, særlig med tanke på undervisningsorganiseringen og utviklingen av nye studietilbud. Uten tvil vil et samlet institutt med en sterk nok leder kunne sørge for at de ansattes undervisningsressurser blir utnyttet langt mer effektiv, hensiktsmessig og rettferdig. Dette gjelder ikke minst den sterke skjevfordelingen av undervisnings- og veiledningsbelastningen i fremmedspråkfagene. Samtidig vil en samlet ledelse sørge for en normalisert informasjonsflyt mellom de to delene av nasjonalspråkfagene.

74 2. Samordning av studieretninger Det vil være en stor fordel med en samordnet modell av studieretningsprogrammene som så er kompatible med lærerutdanningen 5-10 og lektorutdanningen Språkfagene må lett kunne inngå i disse to utdanningene i tillegg til andre bachelor- og masterprogrammer. a) 1. semester-studiet: begynneremne + innføring i fonetikk og språkvitenskap Det må anses som en stor forbedring at det blir mulig for alle språkstudentene å velge både begynneremnet i språket (0100-kurs) og forkurset i fonetikk og språkvitenskap i sitt første semester (høstsemesteret). De studentene som velger å ta begynneremnet, har uten tvil også bruk for grunnleggende kunnskaper i fonetikk og språkvitenskap før de kan ta fatt på de egentlige språkstudiene. b) HIF-emner For fremmedspråkfagene er det ytterst problematisk at ett av seks fagemner på fremmedspråket (på 1000-nivå) skal erstattes av et norskspråklig og mer allment HIF-emne. Allerede ved dagens ordning med 60 stp med fagemner innenfor et årsstudium/et bachelor-fag oppnår mange av fremmedspråkstudentene ikke et språklig ferdighetsnivå som kvalifiserer dem til sitt senere arbeid som språklærere, noe de fleste av våre studenter uavhengig av valgt studieprogram ser ut til å bli til slutt. Mange studenter starter med svake forkunnskaper, men også de som starter med relativt gode forkunnskaper trenger først og fremst mest mulig tid med fremmedspråklig input i tilknytning til fagrettede kurs på fremmedspråket. Reduksjonen av fagemnene på fremmedspråket fra 60 stp til 50 stp vil innebære en ytterligere svekking av studentenes språklige kompetansenivå. Enda verre blir det når det tas sikte på at ytterligere ett emne skal gis som HIF-emne på 2000-nivå. Dermed vil de bachelor-kandidatene som velger fordypning (da: 70 stp med fremmedspråklige emner), ikke oppnå en særlig høyere kompetanse enn dagens kandidater med 60 stp. En slik innføring av HIF-emner vil dermed ha som konsekvens at kandidatenes språklige kompetanse svekkes betydelig. Samtidig spørs det om det i det hele tatt kan være meningsfylt med språkvitenskapelige HIFemner. HIF-emnene på 1000-nivå betegnes som redskapsemner (s.15). Etter et fellesspråklig innføringsemne i fonetikk og språkvitenskap i 1. semester-studiet har fremmedspråkstudentene ikke bruk for flere teoretiske innføringer i allmenn lingvistikk uten relatering til sitt målspråk, men tvert imot for grunnleggende innføringer i nasjonalspråkets språksystem. Ingen av disse grunnleggende kunnskapene vil kunne formidles i felles HIF-kurs. Derfor vil en innføring av HIFkurs også innebære en kvalitativ svekkelse av studentenes teoribaserte nasjonalspråkrelaterte språkkompetanse. Enda mindre meningsfylt er det med HIF-kurs i språkvitenskapens historie. Det sies at kurset skal tilby elementær generisk kompetanse [ ] kunnskap om de viktigste teoridannelsene innenfor de disiplinene som studeres. (S. 16) Fremmedspråkstudenter på 2000-nivå har i hovedsak

75 behov for faglig og språklig påfyll utover 1000-nivå slik at de er i stand til å kunne undervise fremmedspråkfaget på skolen eller til å kunne bruke språkkunnskaper i kombinasjon med andre ikke-språklige fagkunnskaper. Delemner som skal forberede på en forskerutdannelse vil være fullstendig malplasserte på 2000-nivå i fremmedspråkstudier. Derimot er HIF-emner på masternivå uten tvil en god idé. Disse finnes allerede og nasjonalspråklige emner har også tidligere med suksess blitt gjennomført av studenter med annen språklig bakgrunn. Pkt 1 c) Fordeler med samordning Under overskriften fordeler ved samordning nevnes under pkt.1 (s. 17) at HIF-emner også kan tilbys som EVU-tilbud for lærere. Både ut fra ovenfor nevnte argumentasjon MOT HIF-emner på og 2000-nivå og ut fra hva man vet om fremmedspråklærernes EVU-behov kan man bare fastslå at HIF-tilbudene som skisseres av utvalget, på ingen måte svarer til behovene i markedet. Pkt 2 Forslaget om å eliminere valgfriheten støttes. Ikke minst er det etter sammenslåingen av instituttene ikke lenger behov for å tilby kurs kun for syns skyld, dvs. kurs uten deltakere, for å gi inntrykk av et større undervisningsvolum enn det egentlig er behov for og etterspørsel etter. Samtidig er forslaget om en bedre og mer spesialisert språkutdanning (s. 17) vanskelig å forstå. Innenfor fremmedspråkfagene vil forslaget helt klart føre til en dårligere og mer overflatisk fremmedspråkutdanning, se ovenfor. Kompetansen i en slik mastergrad kvalifiserer helt klart på en MINDRE god måte til en jobb i videregående skole (s.18) fordi fremmedspråklærerne med en slik master i fremmedspråket faktisk mister 20 stp på bachelor-nivå og 20 stp på masternivå med målspråkrettede kurs. Pkt 3 Det er hevet over en hver tvil at nettopp de berørte faggruppene trenger en robust og forutsigelig programstruktur. Flere av faggruppene har svært få ansatte. Samtidig finnes det en stor skjevfordeling av undervisningsbelastningen mellom de ansatte. Det kan settes et stort spørsmålstegn ved om forslaget med HIF-kurs kan bidra til en bedre balansering av undervisnings- og veiledningsbelastningen og mer robuste tilbud. Pkt 4 Det har i mange år eksistert et faglig samarbeid mellom språkfagene som har resultert i at studenter på alle nivå har bygget inn emner fra andre språk som såkalte frie emner i sitt

76 språkstudium på alle nivå. Erfaringene viser altså at man ikke trenger obligatoriske HIF-kurs på norsk eller engelsk for å kunne tilby et kurs til flere enn egne studenter. Det kan ikke understrekes nok at HIF-emner, særlig på bachelor-nivå, innebærer en sterk svekkelse av fremmedspråkstudienes kvalitet og fører til at ferdige kandidater vil ha (enda) dårligere språkkunnskaper enn nå. CLIL-kurs (s.19) der studentene tvinges til å lese deler av pensum på målspråket og der også eksamen må absolveres på målspråket, vil være et skritt i riktig retning men kun dersom studentene får tilbud om (lese-/oppgave-)seminarer på målspråket som gir anledning til å ta språket i bruk under selve kurset. d) fransk og tysk som fag 1/ masterfag i lektorutdanningen Utvalget foreslår på s. 20 at de store europeiske fremmedspråkene fransk og tysk skal integreres i lektorutdanningen Dette innebærer at det igjen vil være mulig å ta en master i et av disse fremmedspråkene innenfor lektorutdanningen. Dette er helt i tråd med ønskene og argumentasjonen som deler av disse to miljøene anførte under kampen for å bevare masterstudiene, og forslaget er selvsagt meget gledelig. For fremmedspråkfagene vil det være langt mer hensiktsmessig med et obligatorisk utenlandsopphold (s. 21) i åttende (framfor sjuende) semester. Fremmedspråkstudentene trenger sitt første semester innenfor masterstudiene for å kunne sette seg inn i arbeidsmåter og planlegge masterprosjekt og lignende. Skal et slikt utenlandsopphold være hensiktsmessig, må studenten og fagmiljøet ha et semester med studietilbud ved UiT i bunn før studenten sendes ut. Forslaget med et avtaleuniversitet er helt klart verdt å tenke over. Studentutvekslingen på masternivå med mange ulike universitet i Tyskland har alltid vært vellykket. Derfor er behovet for en fast avtalepartner likevel neppe akutt. Det må i tillegg nevnes at fagene fransk og tysk med dagens bemanningssituasjon på språksiden (kun 1 ansatt) neppe kan få til både bachelor- og mastertilbud (undervisning og veiledning) uten at det tilføres ekstra ressurser. e) Aktiv ledelse Det er bra at utvalget understreker betydningen av at lederen for det nye samlede instituttet viser god aktiv ledelse også med tanke på undervisningstilbudet. Samtidig må jo faggruppene selv bestemme både kursporteføljen i faget og passende undervisningspersonale. Fagets vedtatte kursportefølje og kravet til den beste lærer for emnet må være ufravikelige, dvs at man ikke kan sjonglere med undervisningsbehov utenfor faget, for å skaffe arbeid for andre ansatte.

77 3. Deltagende humaniora Det er svært viktig at målsettingen om økt rekruttering (s.22) settes i fokus for hele institusjonens virksomhet og dermed også på instituttnivå. Språksiden ved faggruppen for tysk har i mange år jobbet for å utvikle emner som kan brukes av ikke-språk-studenter. Senest i 2013 har det blitt utviklet to nye nettbaserte tysk-kurs for slike studenter. Det viser seg at slik nytenkning kun er vellykket hvis også fagmiljøene ved de programmene der disse ikke-språk-studentene studerer, stiller seg åpne for det. Andre fakultet åpner per i dag enten ikke for at deres studenter kan ta språklige emner eller de gjør det vanskelig å bruke språklige emner som del av deres fagstudier. EVU-kurs Utvalget påpeker at det finnes et stort marked for etter- og videreutdanning både i landsdelen og i landet for øvrig (s.23). Utvalget nevner også at aktører i slike markeder etterlyser et mer offensivt og oppsøkende universitet. Men det kan neppe være oppgaven til de vitenskapelig ansatte å drive en slik virksomhet offensivt og oppsøkende. Så her trengs en innsats fra det administrative støtteapparatet på HSL-fakultetet og på universitetet sentralt innen dette området. Når det gjelder fransk og tysk har alle slike initiativ vært tatt av enkeltpersoner i faggruppene, med støtte av enkeltpersoner ved UVETT/RESULT. Fagmiljøene for fransk, tysk og finsk har lange tradisjoner for EVU-tilbud for lærere. Dessverre har det i de senere år ikke vært rom for slike tilbud pga manglende kapasitet. Det virker urealistisk at en gitt bemanning med kun én person innenfor hhv fransk og tysk språk åpner for at det gis EVU-tilbud i tillegg til kurstilbudet for program-studentene. Samtidig ligger det unektelig et stort potensiale i å kunne tilby faste EVU-tilbud i samarbeid med fylkeskommunene. Mange av EVU-tilbudene vil kunne etableres nett- eller samlingsbasert og med støtte fra Norgesuniversitetet. Erfaringen viser at UiT sentralt og ikke minst HSL-fakultetet ikke virker interessert i eksternt støttede EVU-prosjekter. I 2012 fikk fransk- og tyskmiljøet (i sterk konkurranse med andre) tildelt nærmere 1 million kroner fra Norgesuniversitetet for å kunne utvikle nettopp en EVU-pakke for fremmedspråklærere på masternivå i samarbeid med de nordnorske fylkeskommunene. Etter tildelingen ble pengene sendt tilbake fra HSL-fakultetet (!). Etterutdanning for språklærere innenfor temaet Tidligstart har vært aktuell i mange år. Det foreligger emnebeskrivelser for et felles tysk-fransk EVU-kurs som ble laget av fagmiljøene så tidlig som Det finnes spisskompetanse på huset og det burde så absolutt satses på at Tidligstart kan bli en viktig profilering for UiT både med tanke på forskning og EVU-tilbud. Men det krever både tilføring av midler og reell satsning fra UiTs side. Strategi for markedsføring og rekruttering

78 Det er bra at utvalget understreker og fremhever betydningen av markedsføring og rekruttering i sin analyse av språkfagenes situasjon ved HSL-fakultetet. Strategier for markedsføring og rekruttering når det gjelder språkfag har fram til nå vært mer eller mindre fraværende ved HSLfakultetet og UiT sentralt. Dette er nok den viktigste årsaken til at fagene rekrutterer så dårlig som de gjør. Nettverksbasert markedsføring kan være vel verdt å prøve, ikke minst for å nå skoleelever. Det finnes i dag allerede gode kontakter mellom enkeltpersoner i faggruppene og skolene i landsdelen og slik kontakt vil lett kunne bygges ut dersom fakultetet og UiT sentralt er villige til å satse på disse fagene.

79

80 Forskerforbundets tilsvar til rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet Forskerforbundets (FF) tillitsvalgte ved HSL takker fakultetsledelsen for muligheten til å komme med et eget innspill til utredningsgruppens rapport (heretter: rapporten). Det er gledelig at ledelsen ved IS og IKL har gitt gode muligheter for innspill fra fagmiljøene. Her skuffer imidlertid rapporten, som hverken oppgir antall innspill mottatt fra fagmiljøene, eller forklarer hvordan og i hvilken grad slike er blitt anvendt i utredningsarbeidet. Generelt FF mener det er et grunnleggende problem ved rapporten at den legger opp til fortsatt nedbygging av humanistiske fag. Med mindre det treffes offensive tiltak til fordel for et breddeuniversitet grunnlagt på forskningsbasert undervisning, risikerer man å utsette seg for flere framtidige kutt. FF etterlyser forslag som kan bidra til å bryte den onde sirkelen som siden nedleggelsen av MA-grader 2011 har tvunget fram stadig nye kutt og ført til tap/inndragning av tilsammen 6 førstestillinger ved IKL/IS. Dersom oppdraget var å søke etter løsninger på de konkrete problemene som de "små" språkfagene står ovenfor, er det uklart hvorfor rapporten foreslår: -Omfattende omlegginger for alle språk- og litteratur/kulturfag ved IS og IKL. -En faglig nedgradering av de ulike studietilbudene ved IS og IKL. Dersom målet er å øke rekrutteringen til språkfagene generelt, må etter FFs syn bredden, forutsigbarheten og stabiliteten i studietilbudet sikres. Det innebærer bl.a. å: -Beholde beredskapen: Midlertidig suspendere BA og MA-programmer som ikke har søkere, snarere enn å legge dem ned. -Belønne rekrutteringsinitiativer: Gi faglig ansatte med lite undervisning kompensasjon i sitt timeregnskap for rekrutteringsvirksomhet; opprette en koordinatorfunksjon med UiT sentralt for å sikre effektivt rekrutteringsarbeid. Gode grep for å bedre studiemiljøet kan gjøres utenfor undervisningssituasjonen, uten konsekvenser for det faglige, f.eks ved bedre fysisk og sosial tilretteleggelse av studiemiljøet (lesegrupper, felles lesesalsplasser og pauserom, større rom for sosiale aktiviteter i regi av studentene selv). FF noterer seg at tysk høsten 2014 har 20 begynnerstudenter: Hovedutfordringen må være hvordan vil IS/IKL og HSL-fakultetet best tar vare på disse studentene, deres interesser og behov og legger til rette for fortsatt rekruttering, ved tyskfaget såvel som de andre små språkfagene.

81 Rapportens forslag om instituttsammenslåing Forskerforbundet registrerer at våre medlemmer er splittet i synet på instituttsammenslåing. Flertallet er positive eller likegyldige, mindretallet har motforestillinger. Men FF vil understreke at de ansatte ennå ikke har hatt anledning til å uttale seg uavhengig om sammenslåing, kun sammen med rapportens øvrige forslag. I høringen ved IKL tok et stort flertall av de ansatte avstand fra en sammenslåing dersom den innebærer flytting av medie- og kunstfag til et annet institutt. Et rendyrket språk- og litteraturinstitutt vil innebære å gå motsatt vei av den internasjonale utviklingen, som nettopp fordrer sterkere samarbeid melllom litteratur- og kultur- og medievitenskap, understrekes det. Sammenslåing krever ekstra ressurser (med konsekvenser for både administrasjon og ansatte) til omleggingen. En større enhet vil også innebære større avstand mellom den enkelte ansatte og linjeleder. FF vil derfor anmode om at spørsmålet om instituttsammenslåing blir uavhengig utredet i samråd med de ansatte ved IS og IKL. Rapportens forslag om opprettelse av fellesemner I Faggruppenes tilsvar til rapporten er omleggingen til 50 ECTS fellesemner i løpet av en mastergrad ved IS/IKL det punkt som møter sterkest motstand. FF vil her anføre at det faglige innholdet i studiene skal være de faglig ansattes ansvar (selv landets høyeste organ for kvalitetssikring i utdanningen, NOKUT, har ikke mandat til å uttale seg om det faglige). FF stiller seg kritisk til enhver inngripen i faggruppenes ansvar for eget studieopplegg, slik rapporten foreslår gjennom å bytte ut fagspesifikke emner med generelle. I verste fall kan slik innblanding true prinsippet om forskningsbasert undervisning. Rapportens videre behandling De faglig ansatte ved IKL gir nå sin tilbakemelding på instituttleders tilsvar til rapporten. De faglig ansatte understreker at det klart må gå fram at brevet uttrykker instituttleders syn, ikke IKLs som helhet. Dersom ikke alle vesentlige sider av saken som ble belyst i tidligere høring kommer med, bør ikke instituttstyrer uttale seg på vegne av de faglig ansatte. FF ber om at alle de ansattes innspill følger saken videre til fakultetsstyret. Tromsø, 30/ Yngvar B. Steinholt Plasstilitsvalgt for Forskerforbundet ved HSL-fakultetet

82 HSL-fakultetet v/ fakultetsdirektør Jørgen Fossland Deres ref.: Vår ref. Dato: Høringssvar Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet Det lokale Akademikersamarbeidet takker for den utsendte rapporten, og ser behovet for å se på den fremtidige utviklingen av språk- og litteraturfagene. Akademikersamarbeidet er i likhet med utredningsgruppen bekymret for manglende rekrutering. Men det er viktig å huske på at dette ikke bare er et problem her i Tromsø, men også ved andre universiteter og høyskoler i landet. Fakultetet må passe på at tiltak for å bedre rekturteringen ses i sammenheng med de tiltak som gjøres ved andre universitet slik at man ikke kommer i en situasjon hvor tilbudet nasjonalt sett er forringet. Omorganiseringen, slik skissert må ses i sammenheng med hvilken kompetanse som etterspørres i arbeidsmarkedet og hvilke krav det stilles til masteropptak. Særlig for de språkfagene hvor det ikke lenger tilbys mastergradsprogram ved UiT må det garanteres for at studenter får opptak til mastergradsstudier andre steder i landet. Vi stiller også spørsmål med hvor attraktive fagstillingene vil være i arbeidsmarkedet hvis det legges opp til at faglærerne må undervise i mange fellesemner. Akademikersamarbeidet ser positivt på forslaget om å rette studietilbudet mot etter- og videreutdanning. En god skole forutsetter gode og kunnskapsrike lærere, og faglig videreutvikling er et viktig verktøy for å øke kvaliteten i norske skoler. Med vennlig hilsen Kristian Osnes Aambø Plasstillitsvalgt Lokalt Akademikersamarbeid UiT Norges arktiske universitet

83 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2012/5956 OLS002 Dato: SAK FS-2/2015 Til: styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærerutdanning Møtedato: Språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet I møte ble fakultetsstyret forelagt et notat til orientering og med anmodning om innspill til den videre behandling av Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet (heretter: rapporten) (vedlegg 1). I denne saken legger dekanen frem sine vurderinger av rapportens forslag og de innspillene som er kommet inn gjennom høringsrunden. Bakgrunn Etter anbefaling fra fakultetssyret i sak FS-13/2011 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet Behandling av rapport fra arbeidsgruppa vedtok universitetsstyret i Sak S19-11 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø og forslag til studieprogramportefølje for studieåret 2012/2013 høsten 2011 å legge ned tolv studietilbud i språk og litteratur fra og med høsten Bakgrunnen for nedleggingsvedtaket var den dårlige rekrutteringen til disse tilbudene over mange år. Vedtaket medførte blant annet avvikling av mastergradsprogrammene i tysk, fransk og allmenn litteraturvitenskap. (Når det gjelder andre språktilbud som ble vedtatt nedlagt, vises det til egen gjennomgang av dette i rapporten.) Det er også andre språktilbud ved fakultetet som rekrutterer dårlig, men disse ble ikke omfattet av nedlegging i den overnevnte saken. Også etter vedtaket om nedlegging i 2011 har situasjonen for språk- og litteraturfagene vært opp til behandling i fakultetsstyret i flere runder. Behandlingene har vært del av en prosess med sikte på å bedre rekrutteringen til de utsatte fagene ved fakultetet. I Sak FS-10/2013 Forslag til mandat og medlemmer i utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet ble det gjort vedtak om å sette ned et utvalg med ekstern representasjon med det oppdrag å vurdere dagens tilbud og å utarbeide forslag som kan bidra til økt rekruttering. Når det gjelder mandatets ordlyd og sammensetning av utvalget, inngår dette som del av rapporten. Rapportens forslag Utvalget fikk bredt mandat og i oppdrag å tenke radikalt nytt om universitetets litteraturog språktilbud sammenlignet med dagens situasjon. Utvalget har levert en enstemmig innstilling med anbefalinger til omfattende endringer både med tanke på administrativ organisering, programorganisering og faglig samarbeid på tvers av dagens faggrenser. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

84 Rapporten inneholder fire overordnede anbefalinger med sikte på å løse utfordringene språk og litteraturfagene står overfor. To av forslagene (1 og 2) går ut på å skaffe fagene handlingsrom for strategiske satsinger med sikte på å øke rekrutteringen til utsatte fag. Gjennomføring av disse to ligger under som en premiss for gjennomføring av de to neste anbefalingene (3 og 4). Dette uten behov for tilførsel av nye ressurser eller reduksjon av aktivitet. Anbefalingene er som følger: 1. sammenslåing av Institutt for språkvitenskap (IS) og Institutt for kultur og litteratur (IKL) 2. omorganisering av programstruktur og innføring av fellesemner i bachelor- og mastergradsprogrammene i språk og litteratur Utvalget mener at en sammenslåing av instituttene vil legge til rette for å kunne håndtere rekrutteringskrisen på en ressursbesparende og mer målbevisst måte. Dernest vil større grad av faglig samarbeid og omorganisering av dagens programstruktur kunne frigjøre ressurser til strategiske satsinger få å øke rekrutteringen. Utredningsgruppen peker på to muligheter for anvendelse av frigjorte ressurser: 3. en omfattende satsing på fleksible studietilbud til et bredest mulig etter- og viderutdanningsmarked 4. økt satsing på markedsføring Etter forrige behandling i fakultetsstyret har rapporten vært sendt til høring til de angjeldende institutter og tjenestemannsorganisasjoner ved UiT. Følgende institutter har levert uttalelser til rapportens forslag: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)/ProTed Senter for fremragende lærerutdanning (vedlegg 2), IS (vedlegg 3) og IKL (vedlegg 3). I tillegg har Det lokale Akademikersamarbeidet og Forskerforbundet også gitt tilsvar (vedlegg 4 og 5). I det følgende vil dekanen gå gjennom de enkelte anbefalingene i rapporten og referere og kommentere de meste sentrale innspillene i høringsuttalelsene. Ny instituttstruktur Utvalget anbefaler at instituttstrukturen for språk- og litteraturfagens forenkles ved at IS og IKL slås sammen. Bakgrunnen for anbefalingen er blant annet behovet for å kunne møte rekrutteringskrisen på en besluttsom og handlekraftig måte. Utvalget mener dette best kan gjøres samlet under én ledelse ved ett institutt. Samtidig vil en innenfor ett institutt bedre kunne se den samlede program- og emneporteføljen og de vitenskapelig tilsatte i sammenheng. Videre vil en gjennom en slik organisering kunne etablere flere administrative fellesfunksjoner. Det vil også være mulig å bygge opp et mer spesialisert administrativt støtteapparat, noe som samlet vil kunne bidra til en reduksjon i utgifter til administrasjon og ledelse. Instituttlederen ved IKL gir entydig støtte til forslaget om ny instituttstruktur for IS og IKL. Instituttlederen mener en sammenslåing vil gjøre instituttstrukturen enklere og mer hensiktsmessig. Det pekes på at dagens ordning der instituttene deler studieprogram og administrasjon, er lite effektiv, og at ordningen genererer unødvendig dobbeltarbeid. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

85 Instituttlederen ved IS opplyser i sitt høringssvar at flertallet av de faglig ansatte er positive til en instituttsammenslåing. Svaret åpenbarer likevel en viss usikkerhet og anfører også argumenter mot sammenslåing. Blant annet uttrykkes det skepsis fordi sammenslåing er knyttet til øvrige anbefalinger i rapporten som det er motstand mot, dvs. innføring av felles emner (se under). Instituttlederen viser til at dagens ordning med to institutter fungerer tilfredsstillende, og det uttrykkes tvil om en vil spare administrative ressurser ved en sammenslåing. Det bemerkes også at det på et stort institutt vil være større avstand mellom ledelse og den enkelte ansatte. Instituttlederen er av den oppfatning at språk- og litteraturfagene med dagens instituttstruktur har to stemmer som er viktig i kampen om ressurser internt ved fakultetet. Til tross for overnevnte argumenter mot sammenslåing åpner likevel instituttleder, på bakgrunn av fagmiljøenes positive innstilling, for å vurdere muligheten for et felles institutt. ILP støtter anbefalingen om sammenslåing av IS og IKL. Akademikerne tar i sitt tilsvar ikke stilling til spørsmålet om instituttsammenslåing. Forskerforbundet opplyser at medlemmene er splittet i synet på en ev. sammenslåing, men at flertallet er positive eller nøytrale. Forskerforbundet viser til at et flertall av de ansatte ved IKL ikke ønsker en sammenslåing dersom den innebærer at faggruppene i medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap flyttes til en annen enhet (se under). Samordning av studieretninger Av rapporten fremgår det at utvalget har diskutert om bachelor- og mastergradsprogrammene i språk og litteratur overhodet bør videreføres ettersom programmene har svært få studenter og det knapt uteksamineres kandidater samtidig som utsikten til økt søkning til programmene er dårlig. Det dokumenteres videre at de fleste som studerer språk og litteratur ikke er på disse programmene, men på lektorutdanningen, andre studieprogrammer eller er enkeltemnestudenter. Lave studenttall på tilbudene i språk og litteratur er ikke bare et økonomisk problem, men også en stor faglig utfordring. Studenttallene er på enkelte studieretninger så lave at ordinære læringsaktiviteter (gruppearbeid, kollokvier osv.) ikke kan gjennomføres. Når utvalget likevel går inn for en videreføring, er det av hensyn til at dette er den tradisjonelle utdanningsveien for forskere, at lektorutdanningen er bygd opp etter denne typen utdanningsløp, og at emnene som inngår i programmet, har anvendelse også i andre sammenhenger. Som et bidrag til å kunne opprettholde dagens programtilbud, foreslår utvalget en endring i program/studieretninger ved å erstatte noen av de eksisterende emnene knyttet til den enkelte studieretning med fellesemner som knyttes til fordypningen i de samme studieretningene. Argumentet for dette er å gjøre programstrukturen mindre ressurskrevende slik at det kan avsettes midler til satsing på andre områder som rekruttering og økt satsing på fleksibel etter- og videreutdanning, jf. rapportens anbefalinger 3 og 4. I tillegg til at endringsforslaget vil være ressurssparende, legger utvalget til grunn at innføring av flere felles emner vil styrke programmenes fagligteoretiske innhold. I bachelorprogrammets studieretninger går forslaget ut på å bytte ut to nasjonalfagspesifikke emner på 1000-nivå, ett i litteratur og ett i språk, med fellesemner i språk og litteratur. På 2000-nivå foreslås det å bytte ut ett fagspesifikt emne med et fellesemne. Utvalgets forslag går videre ut på å gi bachelorgradsprogrammet en fastere struktur med to obligatoriske språkfag; 90 studiepoeng i fag 1 og UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

86 60 studiepoeng i fag 2. På masternivå går forslaget ut på å bytte ut ett fagspesifikt emne i litteratur og ett emne i språk med fellesemner. Samtidig går forslaget ut på å fjerne valgfriheten. Ifølge utvalget vil dette sikre både dypere og bredere kompetanse i språkog litteraturfagene og høyere generisk kompetanse i teori og metodikk. I forslaget legges det videre opp til innføring av flere obligatoriske emner, og det skal ikke kunne velges emner utenom fag 1 og fag 2. Arbeidsgruppen går også inn for å erstatte examen facultatum med et obligatorisk innføringsemne i fonetikk og språkvitenskap, også dette som et element for å gjøre bachelorprogrammet mer faglig robust. Utvalget mener at omorganiseringen av programmene vil gi mange gevinster en mer robust programstruktur, frigjøring av faglige og økonomiske ressurser, mer samarbeid på tvers av nasjonalspråkgrensene, en bedre og mer spesialisert språkutdanning samt en styrking av læringsmiljøet. IKL på sin side mener derimot at forslaget vil føre til mindre faglig fordypning, og at språk- og litteraturstudiene vil bli mindre attraktive dersom forslaget gjennomføres. Både IKLs og IS instituttledere stiller seg negativ til utvalgets foreslåtte omorganisering på bachelornivå. Av IS uttalelse går det likevel frem at noen fagmiljø ved instituttet er positiv til rapportens forslag om å innføre fellesemner på mastergradsnivå. På begge instituttene er det bred støtte til forslaget om å erstatte examen facultatum med fonetikk og språkvitenskap. I sitt tilsvar til rapporten er ILP skeptisk til den foreslåtte modellens bruk av fellesemner som del av fordypningene i fag 1 og fag 2. ProTed problematiserer forslaget om en reduksjon av fagspesifikke emner i fremmedspråk på bekostning av fellesemner fordi studentene vil få mindre praktisk fremmedspråkopplæring og mindre kontakt med det aktuelle språkfaget i undervisningssituasjonen. Utvalget problematiserer at viktige og store europeiske språk som tysk og fransk siden våren 2012 ikke lenger tilbys på mastergradsnivå. Det pekes på at fagene er viktige både i ungdomsskolen og i videregående skole. Utvalget anbefaler på den bakgrunn å gi fagene status som fag 1 / masterfag i lektorutdanningen (8 13) og mener frigjøring av ressurser gjennom innføring av samordningsmodellen vil muliggjøre dette. Forslag fremmet i høringsrunden De ulike høringsinstansene har ikke bare kommentert og tatt stilling til forslagene fra utvalget. Det er også fremmet flere tillegg og alternativ til utvalgets anbefalinger. Instituttlederen på IKL har levert følgende forslag: Rapportens forslag om sammenslåing av institutter støttes, og frigjorte administrative ressurser ved sammenslåing går til styrking av det nye instituttets faglige virksomhet Faggrupper som ikke er rene språk- og litteraturfag (medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap (og også antikkens språk og litteratur)) overføres til annet institutt, f.eks. Institutt for historie og religionsvitenskap. Dette vil gi det sammenslåtte instituttet klar språk- og litteraturfaglig profil Ex.fac. i bachelorgradsprogrammet i språk og litteratur erstattes av innføringsemne i fonetikk og språkvitenskap Den nåværende modellen for studieprogram i språk og litteratur videreføres UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

87 Undervisningstilbudet i de ulike nasjonalspråkfagene differensieres i sterkere grad: o Språkfag som rekrutterer relativt bra (nordisk, engelsk, russisk, spansk) og fag som UiT har nasjonalt ansvar for (samisk / finsk/kvensk) opprettholdes med bachelor- og mastergradsprogram samt årsstudier og begynnerkurs. o Fag med svak rekruttering (fransk, tysk, allmenn litteraturvitenskap) bygges ned, og det tilbys årsstudium og begynnerkurs i de to førstnevnte fagene o Frigjorte ressurser ved nedbygging av fransk, tysk og allmenn litteraturvitenskap går til styrking av fagområdene nordisk, engelsk, russisk og ev. spansk, bl.a. ved å satse på nye emner og utvikling av etter- og videreutdanning og fleksible tilbud. o Emneporteføljen må i større grad tilpasses de store studentgruppene på lærerutdanningene ved en utvidelse av dagens emneportefølje. o Studieprogrammene i språk og litteratur må gjøres mer arbeidslivsrelevante. o Etablering av årlige sommerkurs i alle språkfagene med sikte på å fremme rekruttering Instituttlederen på IS har levert følgende forslag: Analysere hva som er realistiske studenttall. Satse på et mangfold av strategier av hva som er realistiske studenttall: Økt satsing på rekruttering med sikte på at om lag 25 prosent av den samlede budsjettildelingen ved instituttet er resultatfinansiert undervisning. Stillinger knyttes til institutt, ikke faggrupper. Rekruttering av kandidater som kan undervise på mer enn ett fagfelt Opprettholde fransk og tysk som årsstudium, ev. videreutvikle tilbudet i fagene til å omfatte fag 1 i lektorutdanningen Innføre fremmedspråk i lærerutdanningen, 5 10 Opprettelse av fagvise programstyrer Opprette målrettede internasjonale mastergradsprogram forankret i sterke forskningsmiljøer. Tilsvar fra ILP ILP peker i sitt tilsvar på det som instituttet oppfatter som mangler ved rapporten knyttet spesifikt til lærerutdanningen og forhold der det foreligger uenighet med rapportens konklusjoner, men leverer ingen konkrete anbefalinger med sikte på å løse den generelle rekrutteringskrisen til språk- og litteraturfagene. Instituttet savner bl.a. en redegjørelse for hvilke ambisjoner HSL-fakultetet bør ha på språkfagenes vegner i den nordlige regionen. Som vedlegg til ILPs tilsvar følger en uttalelse fra ProTed Senter for fremragende lærerutdanning. Her argumenteres det for at fremmedspråk (fransk, russisk, spansk, tysk) bør tilbys som fag, ikke bare i lektorprogrammet trinn, men også på master i lærerutdanning, trinn. På bakgrunn av de rekrutteringsvanskene for lærerstillinger i språkfagene i regionen, er det etter senterets oppfatning svært uheldig at studenter ikke kan velge andre fremmedspråk som fag i masterutdanning for trinn. Dette har betydning for elevens mulighet for utdanning i språk og i neste omgang også for rekruttering til språkfag ved UiT. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

88 Dekanens vurderinger Utvalget har gjort et grundig arbeid og rapporten inneholder flere interessante forslag. Rapporten peker på det faktum at rekrutteringskrisen på området ikke bare er et problem for UiT, men er gjeldene for landet som helhet. Likevel, som også høringsinstansene er inne på, savner dekanen en nærmere redegjørelse for situasjonen ved de andre universitetene i landet og eksempel på tiltak som har vært prøvd ut andre steder. I utvalgets forslag til instituttsammenslåing pekes det på muligheter for synergier og større grad av faglig samarbeid, men når det gjelder mandatets punkt om forskning, savner dekanen en nærmere vurdering av det forskningsmessige grunnlaget for å gi språkutdanning og hvordan endringer i utdanningstilbudet også kan gi utfordringer for forskningsaktiviteten og personalets kompetanse. Likeledes hadde det vært interessant med en nærmere vurdering av SAK-prosessenes muligheter med sikte på å oppnå samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom ulike språkfag ved universitetene. Dette gjelder ikke minst lektorutdanningen (se under). Som det fremgår innledningsvis, understreker utvalget at deres forslag er helhetlig ved at noen forslag reder grunnen for andre. Dekanen er av den oppfatning at det er mulig å vurdere rapportens forslag enkeltvis og mener at noen av innspillene er fornuftige, mens andre er mer problematiske. I det følgende vil derfor de ulike delforslagene i rapporten gjennomgås og bli vurdert enkeltvis opp mot kommentarene fra høringsrunden. Rapportens forslag om å slå sammen IS og IKL til ett institutt for språk og litteratur, synes å være relativt ukontroversielt. Ingen av høringsinstansene er direkte uenig i forslaget selv om instituttlederen ved IS er noe tvilende og peker på argumenter som kan tale mot en sammenslåing. Dekanen er enig i utvalgets overordnede vurderinger og mener det er mye som taler for at det vil være gevinster både organisatorisk og faglig ved å slå instituttene sammen. Erfaringene fra tidligere instituttsammenslåinger på HSL tilsier at det også er mulig å spare noe på utgifter til administrasjon ved etablering av større enheter (ISS, IHR og IAS er eksempler på dette). Den organisatoriske og administrative strukturen til et nytt, sammenslått institutt må likevel utredes nærmere. I den forbindelse må også den fremtidige plasseringen av faggruppene i medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap vurderes (dette lå utenfor utvalgets mandat og ble derfor ikke tatt opp). Dekanen ber om at fakultetsstyret gir sin tilslutning til at et slikt arbeid igangsettes. Et endelig vedtak om sammenslåing av IS og IKL må fattes av universitetsstyret. Utvalget konkluderer med at programmene i språk og litteratur bør videreføres til tross for at utvalget ikke har tro på at programmene har potensial for å øke rekrutteringen vesentlig. Det foreslås likevel endringer ved at programmene blir strammere organisert gjennom flere obligatoriske fagspesifikke emner og kun to fag (fag1 og fag 2). Det er en uenighet mellom utvalget og instituttlederne ved IS og IKL i spørsmålet om samordning av studieretninger og innføring av obligatoriske fellesemner på tvers av studieretningene. Gjennom en tettere samordning ser utvalget rom for faglig samarbeid og samtidig innsparing av ressurser. Dessuten mener utvalget at studentene i den foreslåtte modellen får dypere og bredere kompetanse i to språk- og litteraturfag i tillegg til generisk kompetanse i språk- og litteraturvitenskapelig teori og metodikk. De to instituttlederne er av motsatt oppfatning og er redd for at forslaget vil innebære en UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

89 svekkelse av det faglige innholdet og at programmene vil bli mindre attraktive for studenter. Dekanen mener at det ikke kan legges vekt på argumenter om at innføring av fellesemner vil svekke rekrutteringen, all den stund dagens program i språk og litteratur er så lite attraktivt at det er svært vanskelig å tenke seg at endringer i programmet vil kunne føre til en verre rekrutteringssituasjon. Dekanen stiller seg imidlertid tvilende til at fellesemner vil øke rekrutteringen og ser at det er andre og mer tungtveiende argumenter som taler mot å innføre HIF-emner, i alle fall på BA-nivå. På lavere grad vil flere fellesemner spesielt være problematisk ved at det blir mindre rom for fagspesifikke emner med fokus på praktiske ferdigheter og innlæring av (fremmed-)språk. Dekanen frykter at dette vil kunne gi et kvalitativt dårligere studietilbud. Lar man være å innføre fellesemner på BA-nivå vil også hovedbegrunnelsen for utvalgets forslag om å begrense valgfriheten for fag 1 og 2 falle bort. På høyere grads nivå bør det etter dekanens mening absolutt være mulig å utvikle interessante og relevante fellesemner for ulike studentgrupper ikke bare i språk og litteratur, men også mellom litterære fag og andre humanistiske disipliner (for eksempel kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap). Dekanen er videre enig med utvalget i at det er et problem at den samlede emneporteføljen for språkfagene i hovedsak er styrt av programmene i språk og litteratur som det nesten ikke uteksamineres kandidater fra. På grunn av at disse programmene ligger til grunn for kjernen av emner, samtidig som ressurssituasjonen for språkfagene er blitt stadig vanskeligere, har det ikke vært mulig å utvikle emner spesialtilpasset andre studentgrupper og behov. Dekanen tenker her først og fremst på lektorutdanningen med de sentrale skolefagene norsk og engelsk som i dag har de fleste studentene, men også på mulighetene som ligger i bachelorgradsprogrammet språk og økonomi dersom en klarer å utvikle emner med større grad av relevans enn i dag. Mens rekrutteringen til de ordinære studietilbudene i språk og litteratur over tid har vært så svak at det ikke er grunnlag for et selvstendig studiemiljø, rekrutteres det reelle studentkull til den femårige integrerte lektorutdanningen. Både ved UiT og nasjonalt er lektorutdanningen nå det foretrukne valget for studenter som ønsker å bli lærere i videregående skole, mens den tradisjonelle utdanningsløpet som har gitt lektorkompetanse (høyere grad + praktisk-pedagogisk utdanning) velges av langt færre studenter. Denne situasjonen må ikke primært ses på som et problem, men som en mulighet for de humanistiske (og samfunnsvitenskapelige) fagene, og har på UiO og NTNU ført til en bevisst satsing på lektorprogrammene. Fordi lektorprogrammet ved UiT i utgangspunktet er bygget opp av fagemner fra disiplinære tilbud, kan den relativt gode rekrutteringen til programmet bidra til å opprettholde fagspesifikke tilbud i språk og litteratur (slik utvalget også foreslår). Det faktum at flertallet av studenter i språk og litteratur nå kommer fra lektorutdanningen, og at det er denne utdanningen som gir den nordnorske regionen lektorer, gjør det samtidig helt rimelig å la lektorutdanningen sette flere av premissene for hvordan emnetilbudet i språk og litteratur utformes. To endringer bør etter dekanens vurdering skje på dette området. På den ene siden bør det etableres et knippe nye emner som er spesifikt rettet mot lektorstudentene/skolen, og som dekker faglige tema som dagens tilbud ikke gir rom for. Hvert av de store skolefagene (herunder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

90 nordisk og engelsk) bør ha minst ett slikt emne. Arbeidet med dette bør legges opp slik at nye emner kan tilbys fra høsten Samtidig bør det eksisterende emnetilbudet i språk og litteratur gjennomgås med tanke på bedre tilpassing til lektorprogrammet og de utfordringene som i neste omgang vil møte lektorstudentene i skolen. I dag er det omvendt; emnetilbudet er primært utformet og organisert med henblikk på de disiplinære studieretningene hvor det omtrent ikke er studenter. En lignende problemstilling gjør seg gjeldene for programmet i språk og økonomi som rekrutterer omtrent like mange studenter som tilbudet i språk og litteratur. Også her er utfordringen at programmets språklige emneportefølje utelukkende består av emner tilpasset språk og litteratur. En ekstern komite har nylig evaluert programmet og har konkludert med at programmet ikke har en adekvat emneportefølje. Dekanen mener at det må lages flere egne emner skreddersydd for programmet hvis dette tilbudet skal fortsette. Dette bør utredes i god tid før neste utlysning. Dersom det er behov for midler til dette arbeidet, er dekanen innstilt på å bevilge penger. For å få til en styrking av lektorutdanningen må det skaffes til veie to typer ressurser. I omstillingsfasen der nye emner skal etableres og gamle emner revideres, kreves midler til omstilling og faglig nytenkning. Dekanen har foreslått å sette av kroner til dette formålet i årsplanen for I tillegg må det sikres tilstrekkelige undervisningsressurser til de store skolefagene, slik at det blir mulig å gi et utvidet og mer ressurskrevende tilbud i nordisk og engelsk. Noe av dette kan oppnås gjennom innføring av fellesemner på mastergradsnivå og sammenslåing av de to instituttene, men det vil fortsatt være behov for å hente ut flere ressurser enn det som kan oppnås gjennom slike grep alene. Dekanen ønsker ikke å vurdere nedlegging av flere studietilbud i språk og litteratur som et virkemiddel i denne sammenheng, men fakultetet må samtidig være forberedt på at denne problemstillingen vil kunne komme opp innen relativt kort tid. Universitetsstyret har allerede tatt initiativ til en ny gjennomgang av studieprogramporteføljen med fokus på studietilbud der studenttallet er under 20. UiT er det universitetet i landet som i gjennomsnitt har færrest studenter per emne. Både krav til antall studenter per program og studenter per emne vil være et problem for de fleste av studieretningene ved dagens IS/IKL. I påvente av denne gjennomgangen har dekanen sammen med instituttledelsen på IS og IKL besluttet å utnytte vakanser og avganger i enkelte av de språkfagene som rekrutterer svakest til å sikre stillinger i engelsk og nordisk. Nye opptak til bachelortilbud i fransk, tysk og allmenn litteratur er også satt på vent. I stedet vil IS og IKL lyse ut årsstudier i de samme fagene i håp om å kunne fange opp andre studentgrupper enn de som vil søke seg til bachelorprogrammet. Erfaringer fra andre fag på HSL tilsier at årsstudier kan ha potensiale til å rekruttere flere studenter enn fulle bachelorprogram, bl.a. fordi årsstudier egner seg som enheter for studenter som trenger etter- og videreutdanning i skolerelevante fag. I den grad det er ressurser til det, bør det også innenfor språk- og litteraturfagene vurderes andre tiltak for å øke tilbudet av etter- og videreutdanning. Dekanen har i årsplanen for 2015 foreslått at fakultetet skal utarbeide en egen handlingsplan for EVU, og vil sørge for at også de tradisjonelle humanistiske fagene omfattes av denne planen. Når det gjelder utvalgets forslag om en økt satsing på fremmedspråk i lektorutdanningen mener dekanen at dette vil bli meget krevende å få til rent ressursmessig. Det kan UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

91 imidlertid utredes om dette er mulig innenfor rammen av nasjonale SAK-prosesser eller andre former for forpliktende samarbeid mellom UiT og andre universiteter. Forslag til vedtak 1. Fakultetsstyret anbefaler en sammenslåing av Institutt for kultur og litteratur (IKL) og Institutt for språkvitenskap (IS). 2. Dekanen gis fullmakt til å utrede/utarbeide konkret forslag til ny organisasjonsstruktur og bemanningsplan for et sammenslått IS og IKL. I forslaget må det særskilt tas stilling til fremtidig tilhørighet for faggruppene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap. Forslaget legges fram for fakultetsstyret i løpet av vårsemesteret Fakultetsstyret ber om at det i løpet 2015 legges frem forslag til: en endring av bachelorgradsprogrammet i språk- og litteratur der examen facultatum erstattes med forprøven i fonetikk og språkvitenskap som obligatorisk del av førstesemesterstudiene på programmet obligatoriske fellesemner på mastergradsnivå med tilhørende endringer i studieplanene for de berørte programmene. 4. Fakultetsstyret ber om at det utarbeides forslag til nye emner rettet spesifikt mot bachelorgradsprogrammet i språk og økonomi og den integrerte lektorutdanningen, og at det øvrige emnetilbudet gjennomgås med sikte på bedre tilpassing til lektorutdanningen og etter- og videreutdanning for lærere 5. Fakultetsstyret ber om at muligheten for innføring av tysk og fransk som fag 1 / masterfag i lektorutdanningen gjennom SAK-samarbeid utredes. Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Forslagets pkt 1,2,4 og 5 ble enstemmig vedtatt i fakultetsstyrets møte 29. januar Punkt 3 ble enstemmig vedtatt endret til: Fakultetsstyret ber om at det i løpet 2015 legges frem forslag til en endring av bachelorgradsprogrammet i språk- og litteratur der examen facultatum erstattes med forprøven i fonetikk og språkvitenskap som obligatorisk del av førstesemesterstudiene på programmet Fakultetsstyret ber om at det i samme tidsrom utredes mulige fellesemner på mastergradsnivå med tilhørende endringer i studieplanene for de berørte programmene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

92 Vedlegg: 1) Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet 2) Høringsuttalelse fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk 3) Høringsuttalelse fra Institutt for språkvitenskap 4) Høringsuttalelse fra Institutt for kultur og litteratur 5) Høringsuttalelse fra Det lokale Akademikersamarbeidet 6) Høringsuttalelse fra Forskerforbundet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10

93 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2012/5956 Dato: Institutt for språkvitskap Institutt for kultur og litteratur Institutt for lærarutdanning og pedagogikk Oppfølging av vedtak i Sak FS2/2015 Språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet I den ovannemnde saka gjorde styret ved HSL-fakultetet følgande vedtak: 1. Fakultetsstyret anbefaler en sammenslåing av Institutt for kultur og litteratur (IKL) og Institutt for språkvitenskap (IS). 2. Dekanen gis fullmakt til å utrede/utarbeide konkret forslag til ny organisasjonsstruktur og bemanningsplan for et sammenslått IS og IKL. I forslaget må det særskilt tas stilling til fremtidig tilhørighet for faggruppene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap. Forslaget legges fram for fakultetsstyret i løpet av vårsemesteret Fakultetsstyret ber om at det i løpet 2015 legges frem forslag til en endring av bachelorgradsprogrammet i språk- og litteratur der examen facultatum erstattes med forprøven i fonetikk og språkvitenskap som obligatorisk del av førstesemesterstudiene på programmet Fakultetsstyret ber om at det i samme tidsrom utredes mulige fellesemner på mastergradsnivå med tilhørende endringer i studieplanene for de berørte programmene 4. Fakultetsstyret ber om at det utarbeides forslag til nye emner rettet spesifikt mot bachelorgradsprogrammet i språk og økonomi og den integrerte lektorutdanningen, og at det øvrige emnetilbudet gjennomgås med sikte på bedre tilpassing til lektorutdanningen og etterog videreutdanning for lærere 5. Fakultetsstyret ber om at muligheten for innføring av tysk og fransk som fag 1 / masterfag i lektorutdanningen gjennom SAK-samarbeid utredes. Fakultetsleiinga har starta prosessen med oppfølging av punkt 1 og 2 der det blant anna er sett ned ei arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å greie ut om framtidig institutt-tilknyting for faggruppene i kunstvitskap og medie- og dokumentasjonsvitskap. Når det gjeld oppfølging av dei tre neste punkta som primært gjeld faglege spørsmål knytte til emne og programutvikling er dette eit oppgåve som må løysast ved dei involverte institutta ved HSL-fakultetet, dvs. ILP, IS og IKL. Når det gjeld spørsmålet om nye emne som skal inngå i bachelorgradsprogrammet i språk og økonomi må også Fakultet for biologi, økonomi Fakultetet ber om at det blir sett ned arbeids Vennlig hilsen Sonni Olsen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

94 dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Olav Skare seksjonsleder Kopi: Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

95 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2012/5956 Dato: Institutt for språkvitenskap Institutt for kultur og litteratur Arbeidsgruppe for utredning av fremtidig plassering av Kunstvitenskap og MDV Fakultetsstyret på HSL-fakultetet fattet i sak FS- 2/2015 bl.a. følgende vedtak: Fakultetsstyret anbefaler en sammenslåing av Institutt for kultur og litteratur (IKL) og Institutt for språkvitenskap (IS). Dekanen gis fullmakt til å utrede/utarbeide konkret forslag til ny organisasjonsstruktur og bemanningsplan for et sammenslått IS og IKL. I forslaget må det særskilt tas stilling til fremtidig tilhørighet for faggruppene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap. Forslaget legges fram for fakultetsstyret i løpet av vårsemesteret For å forberede den videre behandlingen av punkt 2. i vedtaket oppretter dekanen med dette ei arbeidsgruppe som gis følgende mandat: Lage en kort utredning om hvilken organisatorisk plassering av faggruppene i MDV og kunstvitenskap som vil gi størst faglig gevinst i form av samarbeid innenfor forskning og utdanning: Plassering på det fusjonerte IS og IKL, eller plassering ved en annen organisatorisk enhet på HSL De to fagmiljøene kan hver for seg foreslås plassert på ulike enheter. Det forutsettes at gruppa i prosessen undersøker hvordan ansatte i de aktuelle fagmiljøene selv stiller seg til de ulike alternativene og hvordan andre enheter og fagmiljø som kan bli berørt av forslagene vurderer de samme opsjonene. Økonomiske og administrative spørsmål skal i utgangspunktet ikke utredes, men kan omtales dersom de anses å ha betydning for de anbefalingene gruppa kommer med. Administrasjonen vil være behjelpelig med å fremskaffe relevant informasjon om dette. Gruppa har disse medlemmene: Prodekan Turid Moldenæs (leder) Instituttleder Ketil Zachariassen, IKL Instituttleder Eystein Dahl, IS Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

96 Professor Roswitha Skare (MDV) IKL Førsteamanuensis Elin Haugdal (kunstvitenskap) IKL 1 representant fra fagforeningene Seniorrådgiver Ingeborg Harsten vil være gruppas sekretær Gruppa bes om å levere et kortfattet notat med sine anbefalinger innen Rapporten fra arbeidsgruppa vil gå inn som en del av grunnlaget for de forslagene dekanen i neste omgang vil legge frem for fakultetsstyret. Vennlig hilsen Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Kopi: Øvrige institutter på HSL-fakultetet Lokale tillitsvalgte UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

97 Fremtidig organisatorisk plassering av medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap April 2015

98 Innledning Hosten 2014 leverte en gruppe ledet av Rolf Gaasland, professor i allmenn litteratur ved Universitetet i Tromso, en utredning om sprhkfagenes stilling ved HSL-fakultetet.1 Et av gruppens forslag var h slh sammen Institutt for kultur og litteratur (IKL) og Institutt for sprdkvitenskap til ett institutt (IS). Begrunnelsen var at sammenslhing kunne legge til rette for "en mer besluttsom og handlekraftig respons pa rekrutteringskrisen fra institusjonens side" (side 3). I den etterfolgende debatten i fagmiljoene ble det lansert et forslag om at et slikt institutt burde rendyrke sprdk- og litteraturfagene. Dette vine igjen innebwre at medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap matte flyttes ut av et sammenslhtt IS/IKL, og da primwrt til Institutt for historie og religionsvitenskap (IFIR). I januar 2015 ble forslaget behandlet i fakultetsstyret ved HSL-fakultetet, som fattet folgende vedtak: "Fakultetsstyret anbefaler en sammenslhing av Institutt for kultur og litteratur (IKL) og Institutt for speakvitenskap (IS). Dekanen gis fullmakt til A utrede/utarbeide konkret forslag til ny organisasjonsstruktur og bemanningsplan for et sammenslatt IS og IKL. I forslaget mh. det sxrskilt tas stilling til fremtidig tilhorighet for faggruppene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap. Forslaget legges fram for fakultetsstyret i lopet av vfirsemesteret 2015". For A forberede den videre behandlingen av saken opprettet dekanen en arbeidsgruppe med dette mandatet: "Lage en kort utredning om hvilken organisatorisk plassering av faggruppene i MDV og kunstvitenskap som vil gi storst faglig gevinst i form av samarbeid innenfor forskning og utdanning: Plassering ph det fusjonerte IS og IKL, eller plassering ved en annen organisatorisk enhet ph HSL. De to fagmiljoene kan hver for seg foreslas plassert ph ulike enheter. Det forutsettes at gruppa i prosessen undersoker hvordan ansatte i de aktuelle fagmiljoene selv stiller seg til de ulike alternativene og hvordan andre enheter og fagmiljo som kan bli berort av forslagene vurderer de samme opsjonene. Okonomiske og administrative sporsmal skal i utgangspunktet ikke utredes, men kan omtales dersom de anses A ha betydning for de anbefalingene gruppa kommer med. Administrasjonen vil vxre behjelpelig med A fremskaffe relevant informasjon om dette". Arbeidsgruppen har hatt folgende sammensetning: Prodekan Turid Moldenxs (leder) I Utredningen var et ledd i en gjennomgang av studieprogramportefoljen ved HSL-fakultet i 2011, etter kriterier fastsatt av universitetsstyret. 2

99 Instituttleder Ketil Zachariassen, IKL Instituttleder Eystein Dahl, IS Elin Kristine Haugdal, Kunstvitenskap Roswitha Skare, Medie- og dokumentasjonsvitenskap Stuart Robinson, Forskerforbundet Seniorradgiver Ingeborg Harsten har vwrt gruppens sekretxr. Rapporten skal inngâ i beslutningsgrunnlaget for de forslagene dekanen skal legge frem for fakultetsstyret. Den starter med en kort beskrivelse av bakgrunnen for etableringen av de to fagmiljoene og for dagens organisatoriske plassering, samt noen av de utfordringene de to fagmiljoene har statt overfor. Videre gir den en oversikt over fagmiljoenes ansatte, faglige profil, studietilbud og interne samarbeid pa utdanningssiden, for prosessen og resultatene av arbeidsgruppens arbeid oppsummeres. Avslutningsvis presenteres arbeidsgruppens anbefalinger. Et kort historisk bakteppe Grunnlaget for etablering av det som i dag er medie- og dokumentasjonsvitenskap, finnes i to utredninger. Den ene er "Utdanning for informasjonssamfunnet" (1989), der muligheten for en bibliotekarutdanning i Nord-Norge ble droftet. Det ble foreslâtt a opprette tre fag, dokumentasjonskunnskap ved Universitetet i Tromso, bibliotekkunnskap ved en av hogskolene i Troms og arkivkunnskap ved Universitetet i Tromso. Det sistnevnte i samarbeid med Riksarkivet. Den andre utredningen er "Veiviser til informasjonssamfunnet" (1993), der det ble foreslatt a opprette to nye fag, biblioteks- og informasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromso og bibliotekkunnskap ved Tromso lxrerhogskole. Videre ble det foreslatt at informasjonskunnskap skulle legges til Institutt ved samfunnsvitenskap (ISV, senere SVfakultetet). Saken ble behandlet i instituttradet ved ISV i to omganger hosten 1993, men ble avsldtt pa grunn av utilstrekkelig ressurstilforsel (areal, driftsmidler).2 Det forte til at Institutt for sprak og litteratur (ISL, senere HF-fakultetet) ble forespurt om a ta ansvaret for informasjonsvitenskap som del av en bibliotekfaglig utdanning, noe som de aksepterte. Dermed 2 ISV ble samtidig forespurt om a ta ansvaret for a opprette religionsvitenskap. Avslaget gjaldt ogsa dette faget. Senere ble det imidlertid vedtatt a etablere religionsvitenskap ved dette instituttet. 3

100 ble grunnfag i dokumentasjonsvitenskap etablert i 1995, mellomfag i 1997, og senere hovedfag (master) og phd-utdanning. Fra hosten 1997 var ogsh faget bibliotekkunnskap pa plass, men ikke i samarbeid med og lagt til Tromso LwrerhOgskole som forutsatt i utredningen. Det skyldes at Lwrerhogskolen underveis hadde trukket seg ut av samarbeidet. Kunstvitenskap har sin opprinnelse i utredningen "Kunst- og kulturfag" (1986), og et forslag om A opprette fagene kunsthistorie og kulturorientert offentlig forvaltning og organisasjonslwre. I forste omgang var det snakk om et grunnfag i samarbeid mellom daymrende IS V, ISL og Troms0 museum. Etter mange runder endte det imidlertid med at kunsthistorie grunnfag ble etablert i 1989 og plassert ved ISL ble grunnfaget vedtatt supplert med mellomfag og i 1991 med hovedfag og doktorgrad, men det forste kullet med studenter ph hovedfag startet ikke opp for i PA begynnelsen av 2000-tallet skiftet faget navn fra kunsthistorie til kunstvitenskap, etter monster fra svenske universitet og hogskoler og som det eneste i Norge. Begrunnelsen var Aet onske om A bli mer aktuell og relevant. I 2011 ble det foretatt en gjennomgang av studieprogramportefoljen ved HSL-fakultetet. I den forbindelse ble det konkludert med en videreforing av begge fagmiljoenes bachelorprogram. Masterprogrammet i kunstvitenskap ble, ph grunn av svak rekruttering og lay produksjon av studiepoeng, anbefalt "viderefort inntil videre", med ny vurdering "etter de tre neste opptakene". Masterprogrammet i dokumentasjonsvitenskap med sine to studieretninger (en i dokumentforvaltning, ABM og en i dokumentteori) ble ph sin side, og da av samme grunn, anbefalt "nedlagt eller viderefort med store endringer".3 Det ble ogsh foreslatt A gi programmet nytt navn. Som for masterprogrammet i kunstvitenskap ble det foreslatt at programmet skulle vurderes ph nytt etter tre nye opptak (jf. vedlegg I for en oversikt over utviklingen i studenttallene de siste 10 arene pa begge fag)4. I februar 2013 ble masterprogrammet i dokumentasjonsvitenskap tatt Lit for tilsyn av NOKUT, og i september samme Ar vedtok fakultetsstyret en anbefaling om Alegge det ned. En av grunnene var lay rekruttering, samt at bachelorgraden var tilstrekkelig for A rekruttere til bibliotekaryrket. Samtidig ble det startet et nytt bachelorprogram i medie- og dokumentasjonsyitenskap. Dette hadde to studieretninger, en i medievitenskap og en i medieog dokumentforvaltning. Sistnevnte gir godkjent bibliotekarutdanning. I forbindelse med planleggingen av det nye bachelorprogrammet, ble ogsd etablering av et nytt masterprogram i 3 ABM star for arkiv, bibliotek og museum. 4 De lave sokertallene til master i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan skyldes at de som onsker seg til bibliotek eller arkiv far jobb uten a ha en mastergrad. Derfor har nok flere av dagens masterstudenter i utgangspunktet ikke planlagt a ta en mastergrad, men er der i pavente av jobb. 4

101 til bachelorprogrammet (jfr. vedlegg I som viser at studenttilstromningen har vxrt god fra hosten 2014). Noen fakta om fagmiljoene UiT er det eneste universitetet i landet med studietilbud i dokumentasjonsvitenskap, selv om tilbudet er beslektet med og delvis overlapper andre utdanninger i medievitenskap, informasjonsvitenskap og ulike bibliotekarutdanninger. Per i dag teller fagmiljoet i medie- og dokumentasjonsvitenskap seks vitenskapelige ansatte (to professorer, tre forsteamanuenser, en forstelektor) og tre stipendiater. I tillegg kommer en professor emeritus og en professor II (jf. vedlegg II som viser en oversikt over de ansattes faglige profil). Tilbudet pa utdanningssiden bestdr av: Master i dokumentasjonsvitenskap (for tiden under utfasing).5 Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (med to studieretninger). Master i medie- og dokumentasjonsvitenskap med oppstart hosten 2016, er under planlegging. Det tilbys ogsh et nettbasert innforingsemne i medie- og dokumentasjonsvitenskap, samt at det har ywrt gitt flere enkeltemner (samlings- og nettbaserte) i Mo i Rana, som inn& i bachelorgraden. Fra hosten 2016 vil det ogsd bli gitt et firsstudium i bibliotekkunnskap som gir studenter som har en bachelor, master eller ph.d.-grad fra andre fag, bibliotekarkompetanse. Kunstvitenskaplkunsthistorie tilbys ved alle de norske breddeuniversitetene. I Nord- Norge er imidlertid UiT den eneste institusjonen med et slikt studietilbud. Fagmiljoet besthr i dag av fire fast ansatte (to professorer, en forsteamanuensis og en universitetslektor), samt en postdoktor og tre stipendiater (stillingene utloper sommeren 2015, men en ny er under tilsetting) (jf. vedlegg II som viser en oversikt over de ansattes faglige profil). Tilbudet pa utdanningssiden bestk av: Kunstvitenskap master 5 Programmet er formelt nedlagt. 5

102 Kunstvitenskap bachelor Forstesemester kunstvitenskap gis dessuten som nettbasert tilbud, samt at det gis et hrsstudium i kunstvitenskap. Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) omfatter undervisningsfagene historie og religionsvitenskap der ogsh teologi innghr. Til sammen er det 15 faste ordinwre vitenskapelige stillinger knyttet til disse fagene. I tillegg kommer Registreringssentralen for historiske data (RHD) som systematiserer/digitaliserer historiske kilder som kirkeboker, folketellinger mm. med 11 stillinger. Videre har instituttet 10 stipendiater, tre professor IIstillinger, tre forskere og fire emeritus. Prosess Arbeidsgruppen har hatt tre moter, samt at det har vwrt gjennomfort ett mote med de to fagmiljøene og ett med instituttleder ved IHR. Pa motet med fagmiljoene deltok foruten medlemmene i arbeidsgruppen, tre fra medie- og dokumentasjonsvitenskap og to fra kunstvitenskap, samt instituttleder ved IHR. Ansatte ved IS og de ovrig ansatte ved IKL er blitt involvert via sine respektive instituttledere. Litteraturviterne ga en noksh fyldig uttalelse i horingsrunden, der de ga uttrykk for at flytting av medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap Ut av det eksisterende fagmiljoet ville vwre uheldig. Begrunnelsen var at "Det holder ikke tritt med disiplinens selvforstdelse og ambisjon om a (re)definere sin plass innenfor dagens vitenskapslandskap pa nytt og ville bare gjenspeile et tilbakelagt stadium", og videre at: "En slik utflytting vil ikke bare svekke et allerede lite forskningsmiljo, men er stikk i strid med utviklinga globalt, der tverrfaglighet og interdisiplinwrt samarbeid blir stadig viktigere.6 Flere vellykkede forskningsprosjekter forener nettopp de navwrende faggruppene ved IKL". Arbeidsgruppen har derfor ikke sett behovet for et eget mote med disse fagmiljoene. Innspillene som er kommet via instituttleder ved IKL etter at arbeidsgruppen startet sitt arbeid 6 Det er her snakk om to uttalelser, den ene underskrevet av to litteraturvitere og den andre av 16 litteraturvitere, samt en fra faggruppen for medie- og dokumentasjonsvitenskap og en fra antikkens litteratur og kultur. 6

103 (fra russisk og engelsk litteratur), inneholder lite nytt (jf. vedlegg IV). Den siste versjonen av arbeidsgruppens utredning ble ogsd sendt til de to faggruppene for gjennomsyn. Instituttlederen ved IHR har gjennomfort ett mote med instituttets ansatte der saken ble droftet. Her deltok ogsâ arbeidsgruppens sekretwr, samt instituttlederen ved IKL. I diskusjonene som har vwrt gjennomfort i regi av arbeidsgruppen, har mandatet blitt konkretisert til og sentrert rundt folgende sporsmal: Hva kan vxre fordeler og ulemper for forskning og utdanning (for ditt miljo) ved a forbli ved et sammenslfitt IKL-IS? Hva kan yore fordeler og ulemper ved a flytte faggruppene til andre enheter og spesielt IHR siden dette har vxrt framme i debatten? Hva kan vxre en alternativ plassering for faggruppen for kunstvitenskap dersom faggruppen for MDV flytter? (IHR/andre?) SporsmAlene har blitt sendt tit i forkant av motene, slik at den enkelte skulle ffi anledning til A tenke gjennom dem ph forhand. Momenter og premisser Organisatorisk plassering Det generelle inntrykket fra motene er at det har vxrt stor Apenhet for a drofte en alternativ organisatorisk plassering av medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap. Det har heller ikke kommet sterke motforestillinger fra de to fagmiljoene om flytting til IHR. For medie- og dokumentasjonsvitenskap spesielt, betraktes en slik flytting i all hovedsak som en mulighet til A prove tit nye ting, swrlig pa utdanningssiden. For det forste hevdes det at IHR allerede har et praksisfag, teologi, og derfor har erfaring med og forsthelse for betydningen av praksis i profesjonsutdanninger. I den forbindelse ma det imidlertid understrekes at det er riktig at det utdannes teologer ved IHR som skal ha praksis, men at ansvaret for praksisdelen er lagt til Kirke lig utdanningssenter i nord (KUN), som har et formelt samarbeid med praktisk-teologisk seminar ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. For det andre vises det til muligheten for samarbeid, blant annet innen mediehistorie. Samarbeid mellom medieog dokumentasjonsvitenskap og Registreringssentralen kan dessuten gi rom for en sterkere integrering av historiske data i undervisningen, bade innenfor MDV-emner og innenfor 7

104 historieemner. Det er ogsa apenbare faglige beroringspunkter mellom kunstvitenskap og historiefaget. For begge fagmiljoene oppfattes samorganisering med IHR som en mulighet for stone medvirkning. Pa den ene siden begrunnes det med at IHR er mindre enn et sammenslatt IS/IKL vil bli, som igjen kan gjore det enklere a na frem med sine synspunkter. Pa den andre siden begrunnes det med at IHR allerede huser to mindre fag, religionsvitenskap og teologi, og dermed har erfaring med a se og gi plass til sma fagmiljo. Andre institutt ved HSLfakultetet oppfattes ikke som aktuelle, og har derfor ikke blitt dratet ytterligere. Positive synergier ved a samle arkeologimiljoet under samme organisatoriske paraply som medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap er imidlertid blitt nevnt, alternativt et felles institutt for samtlige humanistiske fag. Det samme gjelder samorganisering mellom medieproduksjonsmiljoet i Alta og medie- og dokumentasjonsvitenskap i Tromso. Ogsh Universitetsbiblioteket (UB) og informatikk (som aktuelle for medie- og dokumentasjonsvitenskap) har vwrt nevnt. Ingen av disse enhetene er imidlertid en del av HSL-fakultetet, slik forutsetningen i mandatet er beskrevet. UB har dessuten ikke anledning til a tilby emner eller tildele grader. Medie- og dokumentasjonsvitenskap fremstk imidlertid som samlet og positiv til a bli en del av IHR, mens kunstvitenskap er noe delt i sitt syn. Primwrt onsker de a beholde sin navwrende organisatoriske tilknytning, men uttrykker en viss uro for at dersom medie- og dokumentasjonsvitenskap flytter, vil de sta i fare for a tape sin identitet og selvstendighet i et stort sammenslatt IS/IKL. Den samme uroen er ogsa nevnt ved overflytting til IHR, men dog i mindre grad. Videre har de gitt uttrykk for et onske om a utvikle et uforlost potensial for samarbeid om utdanning mellom de to fagmiljoene. Det tilsier at de to miljoene bor vxre samlokalisert. Konklusjonen er derfor at dersom medie- og dokumentasjonsvitenskap velger a flytte til IHR, flytter de med. Ansatte ved kunstvitenskap mener dessuten at prosessen gar for raskt. Mer tid, bade til A la tanken modnes og til A utvikle samarbeidet med medie- og dokumentasjonsvitenskap, for en eventuell flytting, er nevnt. Skepsisen er med andre ord ikke begrunnet med at flytting vil hindre eksisterende og potensielle utdannings- og forskningssamarbeid med andre fagmiljo ved IKL. Til det er samarbeidet per i dag for marginalt. Nar det gjelder samarbeid om forskning er det for ovrig en felles oppfatning i de to fagmiljoene om at organisatorisk plassering ikke har noen betydning. Ansatte ved IHR er enige om at en samorganisering med medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap vil styrke deres fagmiljo. De ser mange faglige 8

105 koplinger mellom miljoene, bade pa studiesiden og nal- det gjelder forskningsprofil. I likhet med ansatte pa medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap, mener IHR-ansatte at instituttgrensene ikke er til hinder for forskningssamarbeid, og at det forst og fremst er pa utdanningssiden at en samorganisering vil kunne gi positive resultater. Samtidig understreker de at samorganiseringen og ikke minst samlokaliseringen mellom historie og religionsvitenskap, har inspirert til faglig samarbeid mellom de to fagmiljoene. Det er liten tvil om at IHR er et veldrevet institutt med et relativt lite og godt integrert fagmiljo. For de ansatte der er det avgjorende at det tilrettelegges for A bevare dette dersom de to fagmiljoene ved IKL flyttes til IHR. Videre ga de uttrykk for en viss tvil om IHR vil kunne innfri forventningene til okonomiske vilkdr fra de to fagmiljoene, om grunnleggende utfordringer ved bibliotekutdanningen kan loses ved en flytting, samt om onsket om samorganisering deles godt nok av alle, swrlig ansatte ved kunstvitenskap. Forutsetninger for et endre organisatorisk tilhorighet Som en absolutt forutsetning for a flytte medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap til IHR, er fysisk samlokalisering blitt understreket, srlig fra IHRs side og fra fagmiljøet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Ogsa master- og doktorgradsstudentene ma fysisk integreres i et samlet fagmiljo. Ved IHR understrekes det at samlokaliseringen av de eksisterende fagmiljoene ved fusjonen i 2009, har vxrt avgjorende for instituttets sterke fagmiljo og det gode kollegiale fellesskapet. En samlokalisering bor dessuten skje rimelig raskt og ikke trekke ut over flere Ar.En annen forutsetning for flytting er at den navxrende administrative kapasiteten, de okonomiske rammene og de faglige ressursene ikke reduseres (inkludert stillinger og driftsmidler). Som eksempel kan nevnes at for A opprettholde og videreutvikle et godt og relevant fagtilbud i kunstvitenskap, bor fagmiljoet ha minimum fire faste stillinger. En tredje forutsetning er at det gis rom for og ressurser til A utvikle samarbeidet mellom fagmiljoene, mens et fjerde er at fagmiljoene selv onsker en samorganisering. Navneendring er ogsh blitt nevnt som en premiss. Anbefaling Arbeidsgruppen er blitt bedt om A vurdere hvilken organisatorisk plassering for medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap som vil gi storst faglig gevinst, i form av samarbeid om forskning og utdanning. I den forbindelse var det i utgangspunktet tre scenarier som pekte seg ut. Disse var: 9

106 Begge fagmiljoene blir ved et sammenslâtt IS/IKL Medie- og dokumentasjonsvitenskap flytter til IHR, mens kunstvitenskap blir igjen ved et sammenslatt IS/IKL Begge fagmiljoene flytter til IHR Det er stor enighet om at organisatorisk plassering betyr lite eller ingenting for samarbeid om forskning, mens det har langt storre betydning for samarbeid om utdanning. Arbeidsgruppen har i den forbindelse lagt vekt pa den opprinnelige begrunnelsen for a vurdere organiseringen, nemlig manglende rekruttering av studenter. En reorganisering ma gi noen gevinster i form av bedre studentrekruttering og relevante studietilbud. Med noen fa unntak har ingen av de to fagmiljoene inngatt i samarbeid om utdanning med de ovrige fagmiljoene ved IKL.7 De to fagmiljoene har heller ikke samarbeidet med hverandre, men har et sterkt Onske om a fa det til. De har ogsa flere konkrete ideer til et slikt samarbeid. Dog vil arbeidsgruppen understreke at dette ogsa vil vwre mulig ved et sammenslatt IS/IKL. Samarbeid om utdanning mellom de to fagmiljoene forutsetter imidlertid at de ikke splittes opp, men fortsatt er samorganisert. Det er ogsà enighet om at organisatorisk plassering ved IHR vil gi muligheter for nye samarbeid om utdanning, s&rlig med historiemiljoet. Pa den bakgrunn og pa grunn av at bade medie- og dokumentasjonsvitenskap og IHR er positive til flytting, samt at kunstvitenskap ser det som mest fruktbart a fortsatt inngfi i samme institutt som medie- og dokumentasjonsvitenskap, vil arbeidsgruppen anbefale at de to fagmiljoene flyttes til IHR. I den forbindelse minner arbeidsgruppen om at dagens plassering av medie- og dokumentasjonsvitenskap i et humanistisk fagmiljo i utgangspunktet var tuftet pa pragmatiske og ikke faglig sett ideelle overveielser. Kunstvitenskap var pa sin opprinnelig tenkt A innga i et tverrfaglig samarbeid som dekket ulike sider ved det kunst- og kulturfaglige feltet enn det man til sist endte opp med. Da denne modellen ikke lot seg realisere, ble kunsthistorie som et typisk humanistisk fag, plassert i det davxrende humanistiske fagmiljoet. Det er ogsa verdt A merke seg at det i nasjonal sammenheng ikke er apenbart at kunstvitenskap "tilhorer" et bestemt humanistisk fagmiljo. I Bergen befinner kunsthistorie seg ved Institutt for lingvistiske, litterxre og estetiske studier, mens fagmiljoet i Oslo er plassert sammen med filosofi, idehistorie og klassiske sprak. Ved NTNU utgjor kunsthistorie og medievitenskap et eget institutt, der det ogsa tilbys praktisk filmkunnskap og drama- og teatervitenskap. 7 Se oversikt for undervisningsprofil/samarbeid, vedlegg III 10

107 Tromso Turid Moldenan (leder) r 126:6 E:ta 615 Ketil Zachariassen Eystein Dahl Sign. t c ç ( Elin Kristine Haugdal A Roswitha Skare Stuart Robinson Ing org arsten se etwr) 11

108 VEDLEGG I Utviklingen i studenttall fra Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap Kull Fullfort ro ram H05 13 H06 11 H07 4 H08 3 H09 8 H10 6 H11 10 H12 1 (fullfort under normert tid pga. inn assin ) Totalt fullfort:56 Aktive studenter: 12

109 H13): Totalt aktive studenter: 23 Bachelor i kunstvitenskap Kull Fullfort program H05 8 H06 9 H07 2 H08 2 H09 5 H10 5 H11 3 Totalt antall fullfort 34 Aktive studenter H12 6 H13 4 H14 7 Studenter som er forsinket fra tidligere kull 1 Totalt antall aktive studenter 18 Totalt antall aktive studenter pa bachelor og master i kunstvitenskap: 32 Master i kunstvitenskap Kull H05 Fullfprt program 2 13

110 Aktive studenter H13 2 H14 7 Studenter som er forsinket 5 Totalt aktive studenter 14 14

111 VEDLEGG II Fag lig profil forskning Medie- og dokumentasjonsvitenskap Faggruppen for medie- og dokumentasjonsvitenskap besthr av seks fast ansatte, en professor emeritus og en professor II. I tillegg kommer tre (fire) stipendiater. Andreas Varheim (professor) jobber med informasjonspolitikk, sosial kapital, institusjonell teori, folkebibliotekenes sosiale og samfunnsmessige rolle. Han har vxrt med i forskningsprosjektet PLACE: Public Libraries Arenas for Citizenship. Paghende prosjekter er Public libraries in the Tohoku disaster sammen med Eisaku Ide, Department of Economics, Keio University, Tokyo og Morinao Iju, Department of Economics, Yokohama National University. Vhrheim er ogsh prosjektleder for en soknad til KULMEDIA under tittelen "ALM institutions in digital communities: Technology, institutional change, and innovation strategies". Geir Grenersen (forsteamanuensis) jobber med dokumentinstitusjoners rolle i samfunnet. Har jobbet med dokumentteori i forhold til dokumentinstitusjoner og gjort arkivstudier i forhold til Finnefondet. Han forsker 'là pa bibliotekenes rolle i fornorskningspolitikken overfor den samiske og kvenske allmuen i Finnmark. Han er med i forskningsprosjektet Digitalisering av den samiske kulturarv sammen med NIKU-Tromso og 3 samiske spthk- og kultursentra. Han er og medlem av forskningruppene ENCODE og Making Cultural Heritage Online: Lars Levi Laestadius's work and its relevance in the Arctic region. Tore Brattli (forstelektor) jobber med informasjonssoking og -gjenfinning, sokemotorer, databaser, digitalisering, klassifikasjon og katalogisering. Paghende prosjekt tar for seg remediering av Dewey Decimal Classification system i forhold til nummerbygging. Har bakgrunn fra matematikk/informatikk og har jobbet 13 ar som fagreferent for de samme fagene ved UB. Henrik Gustafsson (forsteamanuensis) jobber med filmmediet, filmfilosofi og arkivstudier i mediearkeologisk kontekst. Han er medlem i 2 forskningsgrupper: Russian Space: Concepts, Practices, Representations (RSCPR) og Border Poetics / Border Culture. Holger Pötzsch (forsteamanuensis) jobber med forhold mellom populxrkultur, teknologi og politikk. Har skrevet om krigsfilm, krigsspill, dokudrama og om forhold mellom teknologi, kunst og grenser. Teoretisk fokus ligge pa kulturelt minne, et utvidet diskursbegrep og nye tilatrmelser til sikkerhet og makt i senmoderne samfunn. Han er leder for forskningsgruppen ENCODE og koordinerer forskningsprosjektet WARGAME. Roswitha Skare (professor) har jobbet med dokumentteori og dokumenters materialitet og de senere Arene med filmmediet og da sxrlig med Nanook of the North innenfor prosjektet Narrating the High North og Arctic Modernities. Bade i forhold til Nanook og tidligere prosjekter (Christa Wolf) har jeg \Tut opptatt av arkivstudier. Jobber for tiden med en HERA-soknad under tittelen "Between Frozen and Melted Memories: World War II in 21st Century European Audio- Visual Culture". Sanaden er en del av ENCODE-forskningsgruppen. 15

112 Niels Windfeld Lund (prefessor emeritus) har jobbet med dokumentteori, folkebibliotekers samfundsmwssige rolle, telemedicin, kunstnerisk dokumentation og senest med familiehistorisk dokumentation som gxsteforsker ved Rigsarkivet i Danmark. Han har grundlagt det internationale forum for dokumentationsvidenskab, The Document Academy, og dets arlige konference, DOCAM. Anne Gjelsvik (professor II) har forskningsinteresser rundt forholdet mellom film og samfunn og har blant annet arbeidet med filmkritikk, vold og kjonnsrepresentasjon i film. Er ogsa opptatt av medieteori, intermedialitet, adaptasjon, estetikk og etikk. Prosjektleder for "Face Value", et medievitenskaplig prosjekt om mediering av ansiktet/ansikter i mediene stottet NOS-HS. Samarbeid med Anne Jerslev, Mette Mortensen, Universitetet i Kobenhavn, Malin Wahlberg, Universitet i Stockholm og Aud Sissel Hoel, IKM. Studie av farsrepresentasjoner i amerikansk samtidsfilm med arbeidstittelen "Home is where the father is", individuelt delprosjekt under KULVER-prosjektet "Forhandlinger og strid" htt :// / ros'ekter/forhandlinaer-strid/index.html Ph.d.-stipendiater Yngvild Marie Kaarb0 Wiese Shiver under arbeidstittelen "...] a character of authenticity, accuracy and precision [...]?". Modern Nordic movies and their realities ( ). Hovedveileder: Roswitha Skare, biveileder: Anne Gjelsvik Harald Haraldsen Lindbach Skriver under arbeidstittelen Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordomnidet pci 1700-tallet en monografi ( , offentleg PhD). Hovedveileder: Geir Grenersen, biveileder: Lars Ivar Hansen (IHR) Emil Lundedal Hammar (begynner ). Skriver om minoriteter, dataspill og kulturelt minne. Hovedveileder: Holger Pötzsch Gaute Barlindhaug Er pa kunstfak, men pa ph.d. program ved HSL-fakultetet med NWL som veileder. Skriver under arbeidstittelen Hacking sound Musical practice and post-digital approaches. Prosjektet ser pa sammenhengen mellom endringer i estetisk forstaelse av musikk og utvikling av musikkteknologi. Mâlet er a undersoke enkelte "caser" hvor endringer i musikk kan relateres til nye teknologiske verktoy for musikkproduksjon. Kunstvitenskap Fagmiljoet i kunstvitenskap som bestar av fire fast vitenskapelige ansatte, to professorer, en forsteamanuensis og en universitetslektor, i tillegg til fire stipendiater, en kommende phdstipendiat, samt en post doktor, dekker ulike perioder og geografiske omthder i forskning og undervisning. Likevel har miljoet samlet seg om stone forskningsprosjekter med en klar nordornradeprofil, som Arkitektur i Nord-Norge (NFR, avsluttet 2008) og Sami Art Research Project (NFR, startet 2009, fremdeles pagâende med tre stipendiater og to av de fast vitenskapelig ansatte). En fast ansatt og en postdoktor er med i forskningsgruppen Creating the New North (HSL-fakultetet) og prosjektet The Protracted Reformation (HSL-fakultetet, med historikere, religionsvitere og arkeologer), og en i Arctic Modernities (Kvinnforsk, med 16

113 flere litteraturvitere fra IKL). I tillegg forskes det pa fotografier i TMUs fotosamling, hager og arkitektur i nordomradene, historisk europeisk kunst, samtidskunst, populeerkultur og estetikk. Kunstvitenskap har Ingebjorg Hage (professor) Hages spesialfelt er arkitektur, arkitekturhistorie og hagekunst. Hun har mellom annet va:rt leder for forskningsprosjektet Arkitektur i Nord-Norge (NFR), og hun leder arbeidet med den nettbaserte Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard. Hage er med i forskningsprosjektet CNN. ElM Haugdal (forsteamanuensis) Haugdal arbeider i hovedsak med arkitektur og arkitekturhistorie i Nord-Norge, Sdpmi og Arktis, og ogsd med fotografi. Prosjektene dreier om modernisme og regionalisme, natur og kultur. Haugdal er med i The Sami Art Research Project (NFR/IKL) og i Arctic Modernities (NFR/Kvinnforsk). Hege Olaussen (universitetslektor) Olaussens forskning retter seg mot antikkens kultur generelt og romersk kunst spesielt, med fokus pa maleri. Hennes forskningsinteresser omfatter i tillegg ikonografi, trivialgjenstander og populwrkultur. Svein Aamold (professor) Aamolds forskningsinteresser retter seg mot europeisk og amerikansk billedkunst, kunsthistorie og kunstteori i det 20. og 21. Arhundre, med fokus pa skulptur, surrealisme, abstrakt kunst og Antoni Tapies malerier. Aamolds forskningsinteresser omfatter ogsa samisk billedkunst, urfolkskunst og urfolksmetodologi, og han er forskningsleder for The Sami Art Research Project (SARP) (NFR/UiT). Rognald Heiseldal Bergesen (postdoktor) Bergesens forskningsinteresser er kirkekunsten og dens funksjoner i middelalderens- og det tidlig moderne kirkerom, nordisk bokhistorie og tidlige vestlige bilder av samisk kultur og religion. Postdoktorprosjektet er om bokillustrasjoner fra reformasjonstiden med motiver av samisk religion. PhD-avhandlingen var om inventaret i Trondenes kirke. Bergesen er med i forskningsprosjektet CNN og prosjektet The Protracted Reformation. Ph.d.-stipendiater Monica Grini (NFR) Grinis arbeider med en historiografisk og resepsjonsanalytisk undersokelse av samisk kunst i norsk kunsthistorie. Prosjektet er en del av The Sami Art Research Project (SARP). Irene Snarby (IKL, UiT) Snarbys doktorgradsarbeid er knyttet til Iver Yaks' kunstnerskap, med spesiell vekt pa motet mellom billedkunst og duodji. Arbeidet er en del av The Sarni Art Research Project (SARP). 17

114 Hanne Hammer Stien (IKLITMU, UiT) Stien arbeider med en avhandling om produksjon og bruk av fotografi i kulturhistoriske museer: "Fotografiene i forgrunnen: En undersokelse av fotografiets posisjon i kulturhistoriske museer". Stien er PhD-stipendiat i kunstvitenskap ved Tromso Museum Universitetsmuseet. Tone Th Offing Tingvoll (NFR) Tingvoll arbeider med en avhandling om samiske kunstnere og urfolksmetodologi, med vekt pfi verk av Iver JAks, Britta Marakatt-Labba og Lena Stenberg. Tingvolls arbeid er en del av The Sami Art Research Project (SARP). Ny stipendiat (fra hosten 2015, IKL, UiT) Arkitektur og modernitet i nordomradene. 18

115 VEDLEGG III Undervisningsprofil/-samarbeid Medie- og dokumentasjonsvitenskap Bachelorprogrammet i MDV har to studieretninger: medievitenskap og medie- og dokumentforvaltning. Forskjellen mellom dem ligger i 4. og 5. semester der studentene pa medievitenskap har valgfrie emner, mens studentene pa medie- og dokumentforvaltning har fire obligatoriske emner som kvalifiserer for a jobbe i bibliotek. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1.sem. EXF-0710 Examen tacultatum MD-V-1002 Digitale MDV-1011 Irnforing i medie- og (host) ved H5L-fekultetet medier dokumentasjonsvitenskap - nettbasert 2. sem. MDV-1001 Multir ediale dokumenter Historic, teon og (var) an alyse FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsovanamen 3. sem. MDV-1004 Databaser, sokemotorer og MEN-1003 Medier, kommunikasjor og samfunn (hog) datamodellering 4. sem. MDV-2203 Bibliotek og media MDV-2204 Bibliotek, samtunn og ledelse (var) (15 stp.) (15 stp.) 5 sem. MDV-2201 Dokurrentorganisering og gjenfinning MDV-2202 Hva er et li ringssenter? (host) (15 stp.) (15 stri) 6.sem. (vat) MDV-2030 Bacheloroopgave i medie- og dokumentto, med praksis De ansattes forskjellige faglige bakgrunn gjenspeiler seg i emneportefoljen i BA i MDV som er satt sammen av emner som er forst og fremst humanistiske (MDV-1001: Multimediale dokumenter: Historie, teori og analyse, 20 stp.), samfunnsvitenskapelige (MDV-1003: Medier, kommunikasjon og samfunn, 20 stp.) og teknologiske (MDV-1002: Digitale medier, 10 stp., MDV-1004: Databaser, sokemotorer og datamodellering, 10 stp.). Ogsa bibliotekemnene i 4. og 5. semester folger til en viss grad denne tredelingen med MDV-2203 som mest humanistisk, MDV-2204 og 2202 som mest samfunnsvitenskapelig og MDV-2201 som mest teknologisk innrettet. I tillegg til disse obligatoriske emnene gis det et Innforingsemne i MDV, 10 stp.; i 6. semester avslutter studentene bachelorgraden med en 30 stp. Bacheloroppgave med praksis. Studentene reiser dessuten pa en studietur til Nasjonalbiblioteket pa Mo i Rana i emnet (MDV-1002). Flere av bacheloremnene har tiltrukket seg studenter fra andre fag (kunstvitenskap, litteraturvitenskap, informatikk), som tar disse som enkeltemner. Undervisningssamarbeid Sa langt har undervisningssamarbeidet ywrt begrenset til enkeltpersoner og deres initiativ. For eksempel var nordiskstudentene yaren 2014 til stedet under en forelesning pa MDV-1001 om paratekst, og studentene pa MDV-1001 har deltatt pa en gjesteforelesning innenfor emnet NOR-2043 Sprak og tekst i sosiale medium, varen Hosten 2014 underviste HP, HG og RS pa kurset HIF-3107 (koordinert av Andrei Rogatchevski). Flere bacheloremner apner for et samarbeid med for eksempel kunstvitere eller historikere. MDV-1001 er et godt eksempel pa det: Gaute Barlindhaug har hatt forelesninger om lyd, og 19

116 man kunne tenke seg at kunstvitenskap kunne ta seg av billedanalysen, i tillegg til noen medieformer som tegneserier. Kunstvitenskap De siste to-tre Arene har fagmiljoet arbeidet intensivt med a forbedre og oppdatere studiet. Bachelorstudiet ble revidert i 2014, det ble innfort et (nettbasert) innforingsemne og fra 2016 vil studiet ha stone fokus ph praksis og forberedelse til arbeidslivet, i og med innforing av bacheloroppgave og utplassering ved en lokal institusjon (museum, galleri el.). Ogsh masterutdannelsen i kunstvitenskap har vwrt gjennom grundig evaluering (NOKUT, godkjent 2013), og det arbeides videre med kvalitet og kompetanse i masterstudiet (med tildelte midler fra Utdanningsfondet ved HSL-fakultetet). Det legges stor vekt ph feltarbeid og ekskursjoner, ogsh i undervisningen. Ekskursjon til en storre europeisk by (i hovedsak har det vxrt Roma) er obligatorisk for programstudenter ph BA, og det har hvert hi- ogsh blitt gjennomfort ekskursjoner ph og 3000-nivd (alt fra Harstad til Wien). Studiedager legges ogsh til institusjoner i byen, som Nordnorsk kunstmuseum og Troms0 Museum, og feltarbeid gjores i sentrum og ph campus. Se lv om det har vwrt gjort en omfattende omlegginger av studielopene, og kunstvitenskap ved UiT har en langt sterkere blanding av kronologiske og tematiske emner enn ved andre norske utdanningsinstitusjoner, er faget godt forankret i tradisjonell kunsthistorie. Undervisningssamarbeid Kunstvitenskap samarbeider med tysk litteraturvitenskap ph. de to emnene KVI-2016 og KVI- 3220, med framveksten av det moderne i Wien som tema. Et liknende emne skal gis vh.ren 2016, og kunstvitenskap samarbeider gjerne igjen med tysk litteratur om dette. Tilsvarende epokale studier kan ogsh utvikles i samarbeid med de andre sprhkfagene: spansk modernisme, engelsk 1700-tall (som allerede er et emne) mm. Kunstvitenskap har ogsh. gitt undervisning ph urfolksmaster. 20

117 VEDLEGG IV Horingsuttalelser (innspill det tole oppfordret til underveis i arbeidsgruppens arbeid) Pa vegne av engelsk faggruppe kan jeg bekrefte at vi fortsett stotte innspillet sendt tidligere. Det gjelder ikke minst det som var sagt i forbindelse med fremtidig tilhørighet for MDV og Kunstvitenskap: "En oppsplitting av forskningsmiljøet vil her vcere uheldig. Det er videre en ()kende interesse for fotografi, bilde og film innen litteraturvitenskapen bade blant forskere og studenter her er det en forutsetning at kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap beholdes innen IKL. Forskning pa bokhistorie og interesse for arkivstudier forener ogsa litteratuifagene og medie- og dokumentasjonsvitenskap. Vi finner det uheldig skape et mer homogent forskningsmiljo og Onsker bevare bredden. Det er uheldig fierne fag fra instituttet som representerer bredde og faglig innovasjon nar hensikten er a skape innovative forskningsmiljoer som skal tiltrekke seg studenter. Instituttledelsen oppfordres i stedet til c identifisere og legge til rette for hvordan felles kurs, seminarrekker og studentaktivitet kan skape gode faglige moteplasser til beste for bade studenter og ansatte." Vennlig hilsen, Laura Castor Russisk faggruppe ved IKL har p.t. lagt om fagportefoljen med en storre fokus pc dagens Russland og pa media. Mediarelatert stoff er dermecl kommet sterkere inn i emnene RUS-1115, RUS-2021, RUS- 3115, RUS-3114 og HIF Pa HIF-3107 bidrar medievitenskap medflere forelesninger, men ogsa for RUS-1115, 2021, 3114 og 3115 kan det vurderes et tettere samarbeid med medieviterne p IKL. Forskningsmessig samarbeider Russian Space-gruppa ntert med Encode, bl.a. medflere felles seminarer og gjesteforelesninger. MA-student Arve Hansen la fram et kapitel fra sin masteroppgave for Encode-gruppa i mars, og Caleb Kelly gjesteforeleser for Encode i mai pa initiativ fra russisk faggruppe ikl. Samarbeidet med medievitenskap foregar ogsa innen nettverket Border Culture. Var phd-student Asne getveit er dessuten tildelt biveileder pa Medievitenskap (Henrik Gustavsson). En slik bivelednings- ordning er ogsa aktuell for framtidige doktorgradsstudenter. Her er felles instituttilhorighet en betydelig administrativ fordel. For var forsknings- og undervisningshverdag er det svcert positivt a ha ncerhet til medievitenskap. Nar det gjelder kunsyag har vi p.t. ingen aktive samarbeidsprosjekter gaende, men med den retningen vi ser for oss for utviklingen av forskningsgruppa Russian Space kan det absolutt bli aktuelt i framtida. Russisk faggruppe ved IKL ser det derfor som en stor fordel om medievitenskap og ogsa kunstvitenskap forblir en del av et fusjonert IS/IKL. Med vennlig hilsen, Russisk faggruppe ved IKL Yngvar Steinholt og Andrei Rogatchevski 21

118 Institutt for historie og religionsvitenskap Arkivref: 2015/3023 TBB000 Dato: Sak (skriv inn saksnr.) SAK IS-IHR Til: Insituttstyret IHR Møtedato: 16. juni 2015 Mulig flytting av kunstvitenskap (KV) og medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) til IHR. Diskusjonssak. Denne saken ble i slutten av mars måned tatt opp i et personalmøte. Siden den tid har det utvalget som fakultetet i den anledning oppnevnte, konkludert med at det er grunnlag for en slik flytting. Det som likevel ikke tydelig kom fram i den rapporten, var at den positive konklusjonen hvilte på noen forutsetninger, f.eks. samlokalisering, økonomiske overføringer, administrative ressurser. Disse spørsmålene har fakultetet arbeidet med å avklare. Instituttet mottok 12. juni et høringsbrev fra dekanen sendt til IS, IKL og IHR der det bes om begrunnede innspill innen høringsfristen 4. september. For å strukturere debatten litt, legges det her fram noen fakta og noen problemstillinger som bør være sentrale når en skal ta stilling til en slik sak. Noen fakta: - Flytting av KV og MDV innebærer nye kolleger på instituttet (10 permanente vitenskapelige, 3-4 stipendiater, 1 studiekonsulent) - Det er en forutsetning at alle skal lokaliseres til Breiviklia - Det forutsettes at stillinger/stillingsfinansiering skal være avklart - Instituttet får da 4-5 nye studieprogrammer (master og bachelor) - Et av studieprogrammene (MDV bachelor/master) innebærer praksis - Fakultetsdirektør har gitt uttrykk for at HSL ikke har initiert eller legger noen prestisje i at denne mini-fusjonen skjer Diskusjonstema: - Hva slags positive faglige og undervisningsmessige effekter kan det ha for IHR dersom disse disiplinene legges til vårt institutt? Forskningsprosjekter Nye undervisningsemner - Hva slags positive strategiske effekter kan en slik mini-fusjon ha? Betydning ved fremtidige fusjoner? - Vil nye folk og disipliner endre eller forrykke dagens balanse mellom fagmiljøer på instituttet? - Hva betyr det at ett av miljøene (MDV) er noe delt i oppfatningen av nytten av en fusjon med IHR? (mao. ikke entydig innstilt på flytting) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

119 - Hva betyr det at ca. halvparten av nåværende IKL ikke ønsker at KV og MDV (særlig) flytter? - Hva har IHR å vinne på dette? - Hva har IHR å tape på dette? Fredrik Fagertun instituttleder Tore Børseth Bentz kontorsjef Vedlegg: 1. Fremtidig organisatorisk plassering av medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap 2. Høring om sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV Vedtak: Instituttstyret ved IHR gir instituttledelsen fullmakt til å lage et utkast til et høringssvar om saken basert på kommentarer som kom frem på møtet. Utkastet legges frem for styret i slutten av august for endelig godkjenning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

120 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2012/5956 Dato: Institutt for kultur og litteratur Institutt for historie og religionsvitenskap Institutt for språkvitenskap Akademikerne Forskerforbundet NTL Parat Høring om sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV Bakgrunn De vedvarende utfordringene med kritisk svak rekruttering til utdanninger i språk og litteratur gjorde at fakultetsstyret i Sak FS 10/2013 vedtok å sette ned en utredningsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide konkrete og helhetlige forslag for å utvikle språktilbudet ved fakultetet. Utredningsutvalget, ledet av professor Rolf Gaasland, leverte i august 2014 en innstilling der et av de sentrale forslagene var sammenslåing av to av instituttene som i dag har studietilbud innenfor språk og litteratur: Institutt for språkvitenskap (IS) og Institutt for kultur og litteratur (IKL). Rapporten fra språkutvalget ble først lagt frem for fakultetsstyret til en innledende diskusjon i september 2014 og ble deretter sendt på høring til instituttene og tjenestemannsorganisasjonene. I høringen fikk forslaget om sammenslåing tilslutning fra flere hold. Ledelsen på IKL og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (som også har språkfag) ga forslaget uforbeholden støtte, og i høringssvaret fra IS fremkom det at et flertall av de ansatte var positive til en omorganisering. Det ble samtidig poengtert at språkutvalget ikke hadde hatt som del av sitt mandat å utrede situasjonen for de to fagmiljøene på IKL som ikke er språk- eller litteraturfag: Kunstvitenskap og medie-/dokumentasjonsvitenskap. Etter høringen sluttbehandlet fakultetsstyret språkutvalgets rapport og fattet følgende vedtak: Fakultetsstyret anbefaler en sammenslåing av Institutt for kultur og litteratur (IKL) og Institutt for språkvitenskap (IS). Dekanen gis fullmakt til å utrede/utarbeide konkret forslag til ny organisasjonsstruktur og bemanningsplan for et sammenslått IS og IKL. I forslaget må det særskilt tas stilling til fremtidig tilhørighet for faggruppene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap. Forslaget legges fram for fakultetsstyret i løpet av vårsemesteret Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

121 For å utrede spørsmålet om organisatorisk tilhørighet for faggruppene i kunstvitenskap og medieog dokumentasjonsvitenskap, opprettet dekanen en egen arbeidsgruppe ledet av prodekan Turid Moldenæs. Gruppen fikk i oppdrag å utrede om de to miljøene bør være en del av det sammenslåtte IS/IKL eller om de heller skal innlemmes i en annen faglig enhet på HSLfakultetet. Arbeidsgruppen leverte en enstemmig innstilling i april 2015 der det under visse spesifikke forutsetninger ble anbefalt at de to fagmiljøene flyttes til det nåværende Institutt for historie og religionsvitenskap (IHR) (se vedlegg 1). Dekanen vil i dette høringsnotatet gjøre rede for og vurdere ulike sider ved en sammenslåing av IS og IKL og en flytting av MDV og kunstvitenskap til IHR. Vurderinger ang. sammenslåing av IS og IKL Bakgrunnen for at utredningsutvalget anbefalte sammenslåing av IS og IKL var behovet for å kunne møte rekrutteringskrisen på en besluttsom og handlekraftig måte. Utvalget mente at dette best kunne gjøres samlet under én ledelse ved ett institutt. Samtidig argumenterte utvalget for at en innenfor ett institutt bedre kunne se program- og emneporteføljen og de tilgjengelige vitenskapelige ressursene i sammenheng. Endelig ønsket utvalget å etablere flere administrative fellesfunksjoner og et mer spesialisert administrativt støtteapparat, noe som skulle bidra til en reduksjon i utgifter til ledelse og administrasjon. Selv om flere av disse momentene opprinnelig var knyttet til utvalgets forslag om en ny programstruktur med mange fellesemner i språk og litteratur, mener dekanen at de står seg godt også løsrevet fra dette forslaget. En sammenslåing vil i seg selv selvsagt ikke kunne løse alle de utfordringene språkutvalget pekte på, men dekanen mener at det er helt rimelig å anta at en fusjon ikke minst vil gjøre det enklere å kunne videreutvikle studietilbudene som i dag er på IS og IKL. Dette er det et stort behov for, bl.a. fordi rekrutteringskrisen i dag er større enn noen sinne. På bachelorprogrammet i språk og litteratur gikk opptaket av studenter ned fra 60 til 43 i perioden Disse studentene fordeler seg på i alt 9 studieretninger (nordisk, engelsk, fransk, tysk, finsk, russisk, samisk, spansk og allmenn litteraturvitenskap). Flere av studieretningene har så få studenter at det ikke er grunnlag for et studiemiljø.. Antall førsteprioritetssøkere til det samme programmet var i 2013 og 2014 på henholdsvis 48 og 42. I 2015 er tallet på førsteproritetssøkere nede i 29. Slike tall har naturligvis ikke bare negative konsekvenser for fagmiljø og studenter. Sett i et større perspektiv er krisen først og fremst knyttet til hvor få kandidater UiT er i stand til å forsyne samfunnet og spesielt den nordnorske regionen med. Antall kandidater uteksaminert per år fra 10 studieretninger i språk og litteratur var i femårsperioden i gjennomsnitt 1,8. Tilsvarende tall for 7 studieretninger på mastergradsnivå var 1.3. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

122 Kandidattallene forteller også at frafallet fra studieprogrammene er svært høyt, noe som kan tyde på at studentene ikke er fornøyd med kvalitet og/eller relevans. En annen stor utfordring er at mange av tilbudene ikke er godt tilpasset det faktum at flertallet av studentene skal bli lærere og ha arbeid i det norske skoleverket. Fakultetsstyret har allerede vedtatt at det skal lages forslag til nye emner rettet spesifikt mot den integrerte lektorutdanningen, og at det øvrige emnetilbudet skal gjennomgås med sikte på bedre tilpassing til lektorutdanningen og etter- og videreutdanning for lærere. Samtidig skjer det en spennende nyorientering innenfor humaniora der det åpner seg mange muligheter for tradisjonelle disipliner i møte med bl.a. ny teknologi og nye samfunnsutfordringer. En samling av noen av de viktigste humanistiske fagmiljøene vil sette UiT i en bedre posisjon til å gripe disse mulighetene. Det er også bred enighet om at det er nødvendig å gjøre noe med dagens styring av programmene i språk og litteratur. Ledelsen på IS og på IKL er samstemte om at den nåværende ordningen med et stort felles programstyre verken bidrar til å kvalitetssikre eller videreutvikle programmene, og at utdanningsvirksomheten i fremtiden bør vies langt større oppmerksomhet fra ledelsens side. Det er ulike oppfatninger om hvordan dette best kan gjøres i praksis, men dekanen er igjen overbevist om at det vil være lettere å få til nødvendige endringer innenfor rammene av et sammenslått institutt. Dekanen tror ikke at det vil være tilsvarende gevinster å hente på forskningssiden, men kan heller ikke se at det er noe som tilsier at en sammenslåing vil virke negativt inn på forskningsaktiviteten. Både IS og IKL utmerker seg med mange produktive forskere og forskningsgrupper, og har godt etablerte strukturer for forskning. Vilkårene for grupper og enkeltforskere vil i utgangspunktet ikke endres ved en fusjon og etablerte støtteordninger både på institutt og fakultetsnivå vil kunne bli videreført. Økonomi Økonomisk ligger forholdene godt til rette for en sammenslåing av instituttene. Den økonomiske situasjonen på de to enhetene er langt på vei den samme. Begge har positive avsetninger og et visst økonomisk handlingsrom på kort/mellomlang sikt. Budsjetteknisk vil en sammenslåing innebære at dagens budsjetter for IS og IKL blir til ett fra og med I tabellen under er budsjettildelingen for 2015 fordelt på de ulike hovedpostene satt opp for instituttene hver for seg og samlet (tall i tusen). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

123 IS IKL Samlet Basisbevilgning Undervisningsbevilgning Forskningsbevilgning Strategisk forskningsbevilgning Samlet Lønns og driftsmidler til administrasjon budsjetteres på fakultetsnivå og vil ikke berøre instituttenes budsjetter. Bemanning, ledelse og administrasjon På Institutt for språkvitenskap er det til sammen 32 fast vitenskapelig ansatte og 13 ansatte i rekrutteringsstillinger. Instituttet har dessuten 7 tekniske stillinger på Senter for samisk språkteknologi og Divvun. På Institutt for kultur og litteratur er det 32 fast vitenskapelig ansatte og 11 rekrutteringsstillinger. Ved en fusjon mellom IS og IKL vil alle disse gruppene av ansatte få sine stillinger videreført på det nye instituttet uten endringer i innhold, vilkår eller arbeidsoppgaver. Dagens ledelse og administrasjon ved IS og IKL består av to instituttledere, to kontorsjefer og fem studiekonsulenter. Det følger av styrings- og ledelsesmodellen ved UiT at et sammenslått institutt skal ha 1 instituttleder tilsatt i en åremålsstilling og 1 fast tilsatt kontorsjef. Størrelsen til et sammenslått IS/IKL tilsier at det vil være fornuftig å ha en nestlederfunksjon som kan bistå instituttleder og kontorsjef i den daglige ledelsen av enheten. Erfaringer fra andre institutt av omtrent samme størrelse tilsier også at instituttleder og kontorsjef vil ha behov for administrativ bistand på personalområdet. Dette kan løses i form av en (del-)stilling, men kan også gis gjennom utvidet støtte fra fakultetsadministrasjonen. Fakultetet vil i første omgang prøve ut den sistnevnte modellen. Dette vil skje allerede fra høsten 2015 i forbindelse med at nåværende kontorsjef ved IS går av med pensjon. Fakultetsledelsen har hatt møter med de øvrige lederne på IS og IKL som er gjort kjent med sine rettigheter og plikter i samband med en eventuell fusjon. Formelle innplasseringssamtaler og forhandlinger om avslutning av nåværende tilsettingsforhold/overgang til annen stilling vil først skje etter at vedtak om fusjon er fattet. IS og IKL har i dag en felles studieadministrasjon som består av fem fast ansatte studiekonsulenter. Den klart største delen av den administrative virksomheten er dermed i praksis allerede fusjonert og krever i seg selv ingen større omlegging. Alle de ansatte vil ved UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

124 en sammenslåing av IS og IKL få videreført sitt tilsettingsforhold uten endringer i innhold, vilkår eller arbeidsoppgaver. Det vil naturligvis være opp til det nye instituttet å vurdere om det av andre grunner er ønskelig å se på for eksempel arbeidsdelingen internt i administrasjonen, men dette berører ikke spørsmålet om fusjon. Administrative forhold ved en evt. utskillelse av MDV og kunstvitenskap er redegjort for under. Totalt sett vil fakultetet med dette legge opp til å spare ca. 1 stilling innenfor ledelse og administrasjon på selve sammenslåingen av IS og IKL (uavhengig av plasseringen til MDV og kunstvitenskap). Samlokalisering De ansatte på IS og IKL er i dag plassert i flere bygg, fra Breivika III til Teorifagbygget. Dekanen mener spredningen av ansatte og faggrupper er uheldig. Ved en sammenslåing bør man i størst mulig grad forsøke å få til en samlokalisering av vitenskapelig ansatte, ledelse og administrasjon i Breivika III. Dette vil kreve ombygginger (fortetting) og flyttinger av flere grupper av studenter og tilsatte. Fakultetet har allerede anmodet Avdeling for bygg og eiendom om å starte arbeid med fortetting for å få flere kontorarbeidsplasser i Breivika III. Dette er fornuftig uavhengig av spørsmålet om sammenslåing av IS og IKL. Endelige flytteplaner vil derimot ikke bli lagt før det eventuelt foreligger et vedtak om sammenslåing. Vurderinger ang. plassering av fagmiljøene i kunstvitenskap og medie og dokumentasjonsvitenskap Arbeidsgruppa som hadde i oppdrag å utrede fremtidig plassering av MDV og kunstvitenskap anbefalte flytting til IHR av følgende grunner: - Fagmiljøet i medie- og dokumentasjonsvitenskap stiller seg overveiende positiv til en flytting og ser flere muligheter for utvikling av egne utdanningstilbud i samarbeid med IHR. De viktigste faglige berøringspunktene er mot historiefaget (mediehistorie, historiske data). - Fagmiljøet i kunstvitenskap er noe mer delt i synet på om flytting til IHR i seg selv er gunstig, men er samstemte i vurderingen av at kunstvitenskap bør være en del av samme institutt som MDV. Kunstvitenskap har også klare faglige berøringspunkter med historie. - IHR blir av begge de to aktuelle fagmiljøene vurdert å være et institutt som har klart å integrere mindre fagmiljø på en god måte. - Organisatorisk plassering er vurdert å ha liten betydning for forskningen. De viktigste forutsetningene for disse anbefalingene er at IHR må stille seg positive til en sammenslåing, at alle fagmiljøene må kunne samlokaliseres i Breiviklia (der IHR er fysisk lokalisert) og at overføringen ikke bidrar til å redusere størrelsen på noen av fagmiljøene, UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

125 eller de ressursene miljøene har tilgjengelig for forskning og utviklingsarbeid. På bakgrunn av rapporten fra arbeidsgruppa er det rimelig for dekanen å anbefale plassering av MDV og kunstvitenskap på IHR. Alle forutsetningene knyttet til økonomi, stillinger og samlokalisering kan relativt enkelt kvitteres ut fra fakultetets side (se under). IHR har så langt hatt en åpen og positiv holdning, men har bedt om å få anledning til å klargjøre sitt endelige standpunkt i den forestående høringsrunden. Fra litteraturviterne på IKL ble det i høringsrunden om språkutvalgets rapport uttrykt klar motstand mot en utskillelse av MDV og kunstvitenskap fra IKL(/IS). En rendyrking av språk og litteraturfagene ble fra litteraturviternes side sagt å tilhøre fortiden og å være i strid med globale trender som går i retning av mer tverrfaglighet og interdisiplinært samarbeid. Dekanen mener at det opplagt kan være interessante berøringspunkter mellom språk- og litteraturfagene på den ene siden og fag som MDV og kunstvitenskap på den andre. I lys av de tidligere omtalte behovene for nytenkning og utvikling av studietilbud i språk og litteratur mener dekanen også at det er positivt at litteraturviterne ser et faglig potensiale i økt samarbeid med andre humanistiske fag/kulturfag. Hvor reelt dette er i forhold til de aktuelle fagmiljøene på MDV og kunstvitenskap er imidlertid et annet spørsmål. Litteraturfagene har tross alt vært innenfor samme institutt som de to sistnevnte fagene over mange år, men graden av samarbeid karakteriseres likevel som marginal. Det har naturligvis også betydning at de ansatte på MDV og kunstvitenskap samlet sett ser større muligheter for egne fag på IHR, dog med litt ulike begrunnelser (se ovenfor og rapportens side 8). Dekanen vil i den sammenheng tone ned betydningen av at IHR gjennom teologiutdanningen har erfaring med praksis som kan komme MDV til gode. Praksis i teologistudiet skjer ikke i regi av IHR, men via et samarbeid med Kirkelig utdanningssenter i Nord og Praktisk-teologisk seminar ved Universitetet i Oslo. Det er derfor begrenset hvor mye kompetanse MDV ville kunne dra veksler på her. De øvrige argumentene de to fagmiljøene har anført for innlemmelse i IHR, virker derimot velfunderte. Overføring av ansatte og personalressurser til IHR Dersom fagmiljøene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap innlemmes i IHR vil i alt 10 faste vitenskapelige stillinger og 4 rekrutteringsstillinger bli overført til IHR. Det skjer ingen endringer i innhold, vilkår eller arbeidsoppgaver for noen av disse stillingene. Studieadministrasjonen for programmene i kunstvitenskap og MDV er i dag fordelt mellom to studiekonsulenter som også har ansvar for flere andre studietilbud. Ved en flytting av studieprogrammene til IHR vil fakultetet legge opp til at den ene av disse stillingene overføres til IHR og gis ansvar for begge de to programmene. Dette vil i alle fall i en tidlig fase være tilstrekkelig til å fylle en hel stilling. Fakultetsledelsen har hatt møter med de UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

126 berørte studiekonsulentene og har gitt utfyllende informasjon om rettigheter og plikter i en slik prosess. Formelle innplasseringssamtaler vil først finne sted etter et evt. vedtak om flytting. Overføringen av de to fagmiljøene vil medføre et økt (personal-) ansvar for instituttledelsen ved IHR, men fakultetet vurderer ikke dette til å være i et omfang som tilsier at lederstillingene må endres, eller at IHR samlet sett vil ha behov for flere ressurser til ledelse og øvrig administrasjon enn det instituttet har i dag. Økonomi En overføring av fagmiljøene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap innebærer at budsjettildelingen til IKL må splittes. Både kostnader knyttet til lønn for de stillingene som overføres, samt driftskostnader som følger med stillingene og fagområdet må skilles ut, og overføres til IHR. En slik budsjettsplitt kan gjøres på flere måter. Det viktigste vil være å sikre stor grad av stabilitet i tildelingen i årene etter overføringen. Dette innebærer at en må ta hensyn til de resultatmidlene som er og vil bli generert fra de to fagmiljøene. På grunn av at resultatmidlene tildeles etterskuddsvis, vil det i en overgangsperiode (frem til og med budsjettet for 2017) være behov for justeringer av resultatmidlene mellom IHR og IKL. Det vil være en forutsetning at resultatmidlene som er knyttet til de fagmiljøene som overføres følger med fagmiljøene til IHR. I budsjettsplitten må man derfor finne frem til en fordeling av basistildelingen mellom de fagmiljøene som går ut av IKL, og de som blir igjen. Om det ikke er snakk om fagmiljøer med store forskjeller i kostnadsbildet, vil det være mest hensiktsmessig og korrekt å fordele basistildeling basert på andel stillinger. En slik splitting av basisbevilgningen, samt en oversikt over resultatmidlene knyttet til fagmiljøene som vurderes overført IHR, fremgår av tabellen under (basert på 2015-budsjettet, tall i tusen). IKL samlet Andel fagmiljøene KV og MDV Basisbevilgning Undervisningsbevilgning Forskningsbevilgning Samlet Det er tatt utgangspunkt i at 10 faste vitenskapelige stillinger skal overføres fra IKL til IHR. Totalt antall ordinære stillinger på IKL er 33. De direkte lønnskostnadene knyttet til UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

127 stillingene som overføres er 7,6 millioner. Lønns- og driftsmidler knyttet til rekrutteringsstillinger er bundet til de aktuelle stillingene, og vil overføres sammen med disse. Øremerkede forskningsmidler og eksterne prosjekt tilknyttet MDV og kunstvitenskap vil også bli overført, men er ikke spesifisert i tabellen. Lønns og driftsmidler til administrasjon budsjetteres på fakultetsnivå og vil ikke berøre instituttenes budsjetter. Samlokalisering Fagmiljøene i MDV og kunstvitenskap er lokalisert i Breivika III og i Teorifagbygget hus 4. Det samme er studentene. Det er fullt mulig å flytte disse gruppene til Breiviklia der IHR er lokalisert. Dette krever to ting. For det første må IHR fortette og frigjøre cellekontorer som i dag benyttes til gjester og emeriterte professorer. Dette vil kunne gi plass til om lag halvparten av de fast ansatte som skal inn i bygget. De øvrige plassbehovene må løses ved at noen av de andre enhetene som i dag disponerer arealer i Breiviklia (Studentsamskipnaden, Kvinnforsk, eller IAS) flytter ut ansatte og overtar lokaler som blir ledig som følge av de omrokkeringene som ellers er omtalt i denne saken. Fakultetet har informert de nevnte enhetene om at dette kan bli aktuelt. For å unngå unødig uro og overflødig planarbeid ønsker imidlertid ikke dekanen å ta stilling til konkrete flytteforslag før det er avklart om MDV og kunstvitenskap faktisk skal bli en del av IHR. Prosessen videre Dekanen sender med dette saken ut på høring til de tre berørte instituttene (IHR, IKL og IS), samt til tjenestemannsorganisasjonene. Det er opp til høringsinstansene selv å vurdere om de ønsker å avgi egne uttalelser, eller om de anser saken som tilstrekkelig belyst. Høringen er ikke ment som en avstemning og dekanen vil derfor be om at alle innspill begrunnes. Høringsfristen settes til 4. september. Dekanen tar sikte på å legge saken frem for fakultetsstyret 23. september. Dersom utfallet av fakultetsstyrets behandling tilsier det vil saken deretter oversendes universitetsdirektøren. Organisatoriske endringer må sluttbehandles av universitetsstyret Vennlig hilsen Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

128 Institutt for historie og religionsvitenskap Arkivref: 2012/5956 TBB000 Dato: Sak (skriv inn saksnr.) SAK IS-IHR Til: Instituttstyret ved IHR Møtedato: 25. august 2015 Uttalelse fra IHR om mulig flytting av KV og MDV til IHR Instituttstyret vedtok i møtet 16. juni i år å gi instituttledelsen fullmakt til å lage et utkast til høringssvar om saken basert på kommentarer som kom frem på møtet. Det ble bestemt at utkastet skulle legges frem for styret i slutten av august for endelig godkjenning. Vedlagt ligger et utkast forfattet av instituttleder. Forslag til vedtak: Instituttstyret ved IHR godkjenner det fremlagte forslaget til høringssvar om mulig flytting av fagene kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap til IHR. Fredrik Fagertun instituttleder Tore Børseth Bentz kontorsjef Vedlegg: utkast til høringssvar Vedtak: Instituttstyret ved IHR godkjenner instituttleders forslag til høringssvar med de forslag til endringer som kom frem på møtet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

129 Høringsuttalelse: Flytting av fagmiljøene Kunstvitenskap og Medie- og dokumentasjonsvitenskap til IHR. I møter 16.6 og har styret for Institutt for historie og religionsvitenskap drøftet forslaget som foreligger om å flytte fagmiljøene Kunstvitenskap (KV) og Medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) til IHR. Som grunnlag for diskusjon foreligger en utredning fra en komite som har vurdert en slik flytting og sammenslåing, dat og et høringsbrev fra dekan/direktør ved HSL, dat Høringsbrevet omfatter både spørsmålet om sammenslåing av instituttene IS og IKL og plassering av KV og MDV. Det er bare det siste spørsmålet som styret ved IHR har befattet seg med. Komiteutredningen inneholder en beskrivelse av hva som kan være fordeler og ulemper ved en flytting, hva som må være forutsetningene for en slik prosess og hva som er de berørte fagmiljøenes syn på flytting. Komiteens argumentasjon og begrunnelser er balanserte, og den konkluderer forsiktig positiv til en overføring av MV og MDV til IHR. I høringsbrevet fra HSL videreføres den samme positive konklusjon, men fakultetsledelsen forholder seg avventende til de berørte partenes høringssvar. IHR-styrets vurderinger Som komiteen peker på i sin utredning er det lett å se områder og felles faglige plattformer der alle disse fagdisiplinene kan møtes. Disse fagområdene er i de nasjonale institusjonene plassert ved svært ulike disiplinære fakulteter og har sine naturlige berøringspunkter med de fleste tradisjonelle fagdisipliner. Ved IHR ser vi også på allment grunnlag flere områder der våre fagområder tangerer hverandre. I sine vurderinger i denne saken er imidlertid styret opptatt av hvilke konkrete positive effekter, nye muligheter og vesentlige endringer som kan komme ut av at KV og MDV slås sammen med IHR. Forskning På forskningssiden er det allerede i dag etablert flere samarbeidsplattformer som involverer disse to fagdisiplinene. IHR har gode erfaringer over flere år med forskere fra KV og MDV som deltar i felles forskergrupper og forskningsprosjekter. Både komiteen og HSL-ledelsen gir da også uttrykk for at utvikling på forskningssiden i seg selv ikke begrunner en slik flytting av fagmiljøer. IHR-styret slår derfor fast at det det ikke finnes særlige forskningsmessige argumenter for en sammenslåing. På dette området finnes mange muligheter åpne i den fakultetsstrukturen som finnes i dag. Det blir pekt på at det i forskningssammenheng kan finnes potensielle samarbeidsplattformer mellom Registreringssentral for historiske data (RHD) ved IHR og MDV. Inntil i dag finnes det ikke noe slikt samarbeid og fra MDV har det heller ikke vært etterlyst. Ved RHD med det forskningsmessige fokus en der i dag har ser en heller ikke at det finnes noen felles utgangspunkter for et slikt samarbeid.

130 Undervisning I fakultetets vurderinger pekes det på at det særlig er på undervisningssiden at en forventer positive effekter av å flytte KV og MDV til IHR. Det vises til at fagmiljøene ved KV og MDV, på tross av flere konkrete ideer, over lang tid ikke har maktet å finne fram til samarbeidsprosjekter på undervisningssiden, verken med hverandre eller med IS/IKL. Komiteen utelukker ikke at et slikt samarbeid godt kan oppstå i et nytt IS/IKL-institutt, men peker til nye samarbeidsmuligheter innen undervisning ved en sammenslåing, særlig med historiefaget. IHR-styret er åpen for undervisningssamarbeid både mellom fagdisipliner og over instituttgrenser, men kan ikke se at det her peker seg ut noen konkrete samarbeidsområder. Det mest konkrete forslaget som er nevnt, er mediehistorie som IHR har i sin emneportefølje og som er blitt gitt som emne ved instituttet for en del år siden. Her må det imidlertid påpekes at instituttets undervisning på dette emnet ble gitt i en periode da det fantes lignende emner på både sosiologi og filosofi, og IHR hadde da iallfall to fagfolk som arbeidet med medie- og pressehistorie. Disse er i dag fullt opptatt på andre fagfelt og ser ikke for seg at de kan vektlegge mediehistorie i årene som kommer. Styret er som sagt positiv til undervisningssamarbeid på relevante områder, f.eks. krigshistorie som er et satsingsområde både på IHR og ved MDV, men mener at dette kan finne sted uten noen organisatorisk sammenføyninger. Styrets oppsummering her er at det bare vagt finnes antydninger til konkrete samarbeidsprosjekter på undervisningssiden, og mener derfor at heller ikke på dette feltet er mulig å se sterke argumenter for en sammenslåing av de to fagdisiplinene med IHR. Administrativ og fysisk samlokalisering Fakultetet har gitt gode og klare beskjeder mht. administrative og økonomiske løsninger ved en eventuell flytting av KV og MDV til vårt institutt. Både økonomi i forhold til stillinger og stillingsbehov knyttet til studieadministrasjon, synes å være på plass. Styret antar at det her foreligger et betryggende grunnlagsarbeid fra fakultetets side. Styret er enig i at en slik sammenslåing ikke fordrer en styrket instituttledelse. Det kan likevel ikke være tvil om at det å tilføre instituttet 15 nye medarbeidere vil være en merbelastning på kontorsjef. Skulle en sammenslåing finne sted, bør en se nærmere på eventuelle særlige administrative behov på kontorsjefområdet. Når det gjelder fysisk samlokalisering konstaterer vi at fakultetet mener å finne plass i Breiviklia til 15 nye medarbeidere. Det tar instituttet til etterretning, selv om dette for framtida tilsier en langt knappere tilgang til kontorer både for folk med emeritusstatus og gjesteforskere, trolig også i perioder for ph.d.-studenter. Styret mener likevel at lokalisering her ikke bare dreier seg om kontorplasser. Det må også være rom for felles møteplasser på instituttet. Det nåværende personalrommet vil trolig vise seg å bli for lite. Et institutt med to nye fagmiljøer vil også bli et mer kompleks institutt, der fellesarenaer er viktige for å bygge et utvidet fellesskap. I den sammenhengen bør det også nevnes at det i Breiviklia ikke lenger finnes kantine i drift. Det gamle kantinearealet anvendes for det meste av studentene ved IHR og IAS. Dette kantinearealet er i dag godt og viktig for det studentsosiale miljøet for masterstudentene. Styret er imidlertid bekymret for lesesalkapasiteten dersom studenter fra to nye masterprogrammer skal inkluderes i de nåværende lokalitetene. Vi forsøker i dag, i tillegg til studenter på egne masterprogrammer, aktivt også å integrere lektormasterstudenter i

131 mastermiljøet. I tillegg har vi som et rekrutteringstiltak tillatt noen bachelorstudenter sent i studiet å benytte lesesalen. Dette ønsker vi også for framtida å gjøre. Av denne grunn tviler styret på at det med økt studenttilgang er mulig å gi det samme lesesaltilbudet som tidligere. Behov for og ønske om omstrukturering Styret konstaterer at spørsmålet om å flytte fagmiljøene ved KV og MDV til Institutt for historie og religionsvitenskap, kom opp som en bisak i forbindelse med en større utredning om språkfagenes stilling. Da ble det diskutert om en rendyrking av språkfagene kunne bidra til å styrke rekrutteringen til de nevnte fagene. Flyttetemaet var på forhånd ikke brakt fram på eget grunnlag fra de berørte miljøene, KV og MDV. Før saken om å flytte disse fagmiljøene kom opp, har denne problemstillingen heller ikke vært aktualisert eller diskutert ved IHR. Med tanke på at en flytting av to fagmiljøer på til sammen 15 fagfolk, faktisk har ganske store konsekvenser både for de som flytter, for mottakeren, og for de som må flyttes ut av Breiviklia for å gi plass til KV og MDV, synes IHRs styre det er påfallende at det foreligger så få sterkt argumenterte begrunnelser for at et slikt flytteprosjekt gir mening. Tvert imot finnes det, når en leser grunnlagsmaterialet, like mange gode motargumenter, eller også tilfeldigheter som spiller inn når fagmiljøene blir bedt om å gjøre valg. Medie- og dokumentasjonsvitenskap er det miljøet som synes mest positiv til en overføring til IHR. Vårt institutt er glad for å bli vurdert som attraktivt sluttmål i en flytteprosess. Vi ser imidlertid at årsaken til flytteønsket nok også er noen år med misnøye med faglig og undervisningsmessig utvikling i den eksisterende organisasjonsmessige tilhørigheten. IHR-styret er bekymret over de forventninger som synes å være skapt om at en endring i institutt-tilhørighet her skal råde bot på alt det som en mener ikke er bra. At IHR på mange måter er et velfungerende og veldrevet institutt er styret enig i, men det ligger ikke noe særskilt i MDVs faglige og institusjonelle behov som tilsier at disse kan ivaretas bedre av IHR enn av et (trolig) nytt, sammenslått IS/IKL. Ved Kunstvitenskap synes det egentlig ikke å finnes noe ønske om å flytte til IHR. KV har ikke noe å utsette på den nåværende institutt-tilhørigheten og er tilfreds med sine nåværende lokaliteter. Det som er KVs eneste begrunnelse for flytting er at MDV flytter. De frykter å bli for små i et stort institutt. Dette synes IHR-styret ikke er noe lovende utgangspunkt for en ny tilværelse på et nytt institutt, særlig når det ellers for fagmiljøet ikke synes å være andre tungtveiende grunner som taler for flytting. Styret for IHR har også merket seg med at det i litteraturvitermiljøet på nåværende IKL er uttrykt klar motstand mot å skille ut MDV og KV fra IKL(IS). Her mener mange at det i et framtidsrettet perspektiv med globale trender som går i retning av mer tverrfaglighet og interdisiplinært arbeid, ikke er ønskelig at de to fagmiljøene flyttes ut av den nåværende tilhørigheten til IKL/IS. Det er altså fortsatt til stede klare begrunnelser for at KV og MDV organisasjonsmessig beholder sin nåværende tilhørighet til institutt. Konklusjon Styret for IHR mener at det ikke er lagt fram tungtveiende argumentasjon for at en flytting av fagmiljøene KV og MDV vil gi vesentlig fordeler verken for de to fagmiljøene, for IHR eller for det/de instituttene de ev. flytter ut fra. Det er konstatert at en slik flytting ikke er av forskningsmessig betydning og det er lagt fram få eller ingen konkrete utdanningsmessige fordeler ved en flytting. Det ene fagmiljøet begrunner sitt ønske om flytting mest med et håp om at en endring skal bedre de framtidige forutsetningene for faget, det andre med at de blir

132 nødt til å flytte fordi det første miljøet gjør det. I tillegg er det slett ikke enighet på instituttet/ene de flytter fra at det er ønskelig at disse fagmiljøene forlater sitt nåværende miljø. Til sist opplever ikke IHR-styret at det er lagt fram noe tydelig løsning på problemet med fellesarealer og lesesalplasser i Breiviklia ved en slik flytting. Styret ved IHR konkluderer derfor med at det ikke er ønskelig og formålstjenlig at fagmiljøene ved Kunstvitenskap og Medie- og dokumentasjonsvitenskap flyttes til Institutt for historie og religionsvitenskap. Styret vil for øvrig gi HSL-fakultetet honnør for at denne saken er blitt behandlet i en åpen og ryddig prosess.

133 Institutt for kultur og litteratur Arkivref: 2012/5956 BPA001 Dato: SAK IKL Til: Instituttstyret ved Institutt for kultur og litteratur Møtedato: fredag 28. august 2015 Høyring om samanslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitskap og medie- og dokumentasjonsvitskap (MDV) Spørsmålet om samanslåing av IS og IKL og den framtidige instituttilknyting for kunstvitskap og Medie- og dokumentasjonsvitskap (MDV) har internt i IKL vore drøfta ved ein rekkje høver i etterkant av at Gaaslandutvalet i august 2014 leverte sin rapport om tiltak for å styrke og utvikle språktilbodet ved HSL-fakultetet. Bakgrunnen var den vedvarande kritisk svake rekrutteringa til dei tradisjonelle BA- og MA utdanningane innan språk og litteratur. Den 16. juni 2015 blei dei tilsette ved IKL gjort kjent med «Høring om sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV» (HSL-fak 10/6-15). I saksframlegget blei dei ulike sidene ved ei overføring, (fagleg, organisatorisk, økonomisk og lokalisering) gjort greie for. Vedlagt følger IKL sitt tilsvar til fakultetet. Forslag til vedtak: Instituttstyret ved Institutt for kultur og litteratur sluttar seg til instituttleiinga sitt tilsvar til fakultetet om sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljøa i kunstvitskap og medie- og dokumentasjonsvitskap. Ketil Zachariassen instituttleiar Beathe Paulsen kontorsjef Vedlegg: 1 Vedtak: Instituttstyret ved Institutt for kultur og litteratur sluttar seg til instituttleiinga sitt tilsvar til fakultetet om sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljøa i kunstvitskap og medie- og dokumentasjonsvitskap med de merknadene som kom fram i møte. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

134 Tilsvar frå Institutt for kultur og litteratur (IKL): Samanslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljøa i kunstvitskap og medie- og dokumentasjonsvitskap (MDV). Om prosessen knytt til samanslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljøa i kunstvitskap og medie- og dokumentasjonsvitskap (MDV) på IKL Spørsmålet om samanslåing av IS og IKL og den framtidige instituttilknyting for kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitskap (MDV) har internt i IKL vore drøfta ved ein rekkje høver i etterkant av at Gaaslandutvalet i august 2014 leverte sin rapport om tiltak for å styrke og utvikle språktilbodet ved HSL-fakultetet. Eit av forslaga i rapporten var samanslåing av IS og IKL, eit forslag IKL støtta heilhjerta. I IKL sitt tilsvar på Gaaslandrapporten blei spørsmålet om den framtidige instituttilknytinga for kunstvitskap og MDV tatt opp. Bakgrunnen var dels å leggje til rette for at «nye IKL/IS» skulle ha ein tydeleg og klar profil med utgangspunkt i språk og litteraturfagas eigenart og slik kunne styrke arbeidet med å utvikle gode og etterspurte studieprogram innan språk og litteratur. Dels at IKL meinte det var eit uforløyst potensiale for samarbeid om undervisning både mellom kunstvitskap og MDV og mellom desse faga og fagporteføljen på Institutt for historie og religionsvitskap (IHR). Forslaget hadde tilslutning frå dei tilsette på MDV og kunstvitskap, men møtte motbør frå dei tilsette på dei ulike fagområde innan litteraturvitskapen som hevda at MDV og kunstvitskap var viktig for utvikling av tverrfaglegheit og interdisiplinært samarbeid. Prosessen og dei ulike synspunkta er det grundig gjort greie for i høyringssaken frå dekanen (HSL-Fak 10/6-15). I januar 2015 vedtok fakultetsstyret å tilrå ei samanslåing av dei to institutta og at spørsmålet om instituttilknyting for kunstvitskap og MDV skulle greiast ut. Dekan sette ned ei arbeidsgruppe leia av prodekan Turid Moldenæs som skulle ta for seg det faglege grunnlaget for ei slik endring. I gruppa deltok frå IKL instituttleiar Ketil Zachariassen, professor Roswitha Skare (MDV) og førsteamanuensis Elin Kristine Haugdal (kunstvitskap). Arbeidsgruppa arrangerte eit felles møte for kunstvitskap og MDV der dei tilsette fekk høve til å uttale seg om den framtidige instituttilknytinga. I møtet blei endra instituttilknyting grundig problematisert, men konklusjonen var at begge fagmiljøa var positive til ei overføring til IHR. Arbeidsgruppa, som leverte si tilråding i april 2015, var samrøystes positive til at kunstvitskap og MDV blei overført til IHR. Den 16. juni 2015 blei dei tilsette ved IKL gjort kjent med «Høring om sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV» (HSL-fak 10/6-15). I saksframlegget blei dei ulike sidene ved ei overføring, (fagleg, organisatorisk, økonomisk og lokalisering) gjort greie for. Frist for innspel for dei tilsette ved IKL var den 3. august Det har ikkje vore meldt inn noen merknadar. Instituttleiinga på IKL blei den 19. august gjort kjent med at IHR i sitt høyringssvar, som var opp i instituttstyret på IHR den 25/8, ville gå imot endra instituttilknyting for kunstvitskap og MDV. På eit tidlegare tidspunkt i prosessen var det frå kunstvitskap og MDV si side hevda, som eit av fleire premiss, at endra instituttilknyting føresette at IHR var positive og ønskja ei slik endring velkomen. I og med at det var grunn til å tru at IHR ville gå imot ei slik endring kalla instituttleiinga dei tilsette på kunstvitskap og MDV inn til møte fredag den 21. august. Her blei dei gjort kjent med at IHR truleg ville vedta eit høyringssvar som var negativ til endra instituttilknyting for kunstvitskap og MDV. Dei tilsette fekk så høve til å uttale seg på nytt om deira syn på endring av instituttilknyting. Etter ein god

135 og grundig debatt var begge fagmiljøa samstemt i at dei, sjølv om instituttstyret på IHR gjekk mot endra instituttilknyting for kunstvitskap og MDV, ønskja å gå saman med historikarane og religionsvitarane i eit nytt humanistisk institutt om dei resterande premissa blei innfridd. Til grunn for ønskje om endra instituttilknyting blei det argumentert med at det mellom faga historie, religionsvitskap, kunstvitskap og MDV låg til rette for undervisningssamarbeid om emne og studieprogram som gjensidig kunne styrke og utvikle faga. IKL tilrår: 1. Samanslåing av IS og IKL. IKL tilrår samanslåing mellom IS og IKL. Bakgrunnen for tilrådinga er gjort greie for i IKL tilsvar på «Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL» (IKL 23/10-14). Utover det er motivasjonen for og konsekvensane av samanslåing gjort godt greie for i dekanen sitt saksframlegg. 2. At instituttilknytinga til fagmiljøa i kunstvitskap og medie- og dokumentasjonsvitskap overførast frå IKL til IHR, og at det blir etablert eit nytt humanistisk institutt. IKL tilrår, i samsvar med fagmiljøa på kunstvitskap og MDV si utvitydige ønskje (sist i møte 21/8 2015), at fagmiljø i kunstvitskap og medie- og dokumentasjonsvitskap overførast frå IKL til IHR. Tilrådinga er motivert av følgjande forhold: a) Den over tid låge studentrekrutteringa til språk- og litteraturfaga gjer det naudsynt med omfattande og djuptgripande nytenking om program- og emneporteføljen for «nye IKL/IS». Overføringa av kunstvitskap og MDV til eit nytt institutt er derfor primært motivert av ønskje om å kunne fokusere på utvikling av utdanningane innan språk og litteratur. Det er i dag ni ulike språk og litteraturfag på IS/IKL og som har studieretning innan BA-programmet i språk og litteratur. I tillegg kjem BA-programmet i språk og økonomi (med studieretning engelsk, russisk, spansk), dei ulike årseiningane, emne som inngår i master i lærarutdanning 5-10 trinn, Russlandsstudiar (BA og MA) og lektorutdanninga 8-13 med fag 1 (engelsk, nordisk, russisk, samisk og spansk) eller fag 2 (fransk, tysk, spansk, nordisk, russisk, samisk, engelsk). Dei mange faga og dei mange utdanningsprogramma desse faga inngår i gjer det naudsynte arbeidet med å reformere program- og emneporteføljen for «nye IKL/IS» svært krevjande. Det vil i åra som kjem krevje stor innsats både av dei fagtilsette på det nye instituttet (IS/IKL) og av den nye instituttleiinga. Dette arbeidet vil ha større moglegheit for å lykkast om det ikkje er andre studieprogram som treng tid og merksemd. Eit tilleggsmoment i denne samanheng er at prosessen med å utvikle program og emneporteføljen skal skje på same tid som IS og IKL skal førast saman og fusjonerast på ein god måte. b) Eit samstemt fagmiljø på kunstvitskap og MDV går inn for endra instituttilknyting. Viljen til å etablere eit nytt institutt står fast sjølv om instituttstyret ved IHR gjekk mot å endra instituttilknyting for kunstvitskap og MDV. Det er slik IKL ser det eit potensiale for undervisningssamarbeid mellom dei humanistiske fagdisiplinane historie, religionsvitskap, kunstvitskap og MDV som i liten grad er utnytta eller utgreia. IKL trur eit auka undervisningssamarbeid på tvers av fagdisiplinane gjensidig kan styrke og utvikle utdanningane og bidra til å auke studentrekruteringa innan humaniora ved UIT.

136

137 Institutt for språkvitenskap Arkivref: 2012/5956 Dato: 04/ Til: HSL Svar fra Institutt for språkvitenskap til høring om sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV Jeg viser til Fakultetets invitasjon til høring om sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV datert Dokumentet ble sendt ut til samtlige ansatte ved Institutt for språkvitenskap per epost den 23. juni med oppfordring om å sende eventuelle innspill til instituttleder innen 24. august, en frist som senere ble utvidet til 2. september. Ved fristens utløp mottok instituttleder en uttalelse til forslaget om å slå sammen IS og IKL fra et nær samlet fagmiljø ved IS og en del ansatte ved IKL, som stiller seg sterkt tvilende til hensiktsmessigheten av en instituttsammenslåing. Ellers er det kommet inn et par sporadiske individuelle synspunkter. Den samlede uttalelsen vedlegges høringssvaret som en del av saksdokumentene fra IS. Det forelagte forslaget har sin bakgrunn i rapporten fra utvalget som utredet språkfagenes stilling ved HSL/UiT, der det ble foreslått å endre den nåværende organiseringen med to institutter til en organisering med ett enhetlig institutt som forutsetning for et sett av andre, mer spesifikke strategier. Det synes å være bred enighet om at få eller ingen av de øvrige tiltakene kan forventes å ha nevneverdig effekt på studentrekrutteringen, og slik sett er den opprinnelige motivasjonen for sammenslåing av instituttene betydelig svekket. Dekanen mener likevel at en sammenslåing er fornuftig, særlig med tanke på revisjon og videreutvikling av studietilbudet innen språk- og litteraturfag som et ledd i en mer omfattende strategi for å møte det som anses for en rekrutteringskrise innenfor disse fagene. Forslaget gir en relativt grundig oversikt over hva en sammenslåing vil innebære. Det synes rimelig klart at de økonomiske forhold ligger godt til rette for en eventuell sammenslåing. I utgangspunktet synes det også fornuftig at fagmiljøene bør samlokaliseres i forbindelse med en eventuell fusjon. Det ser ikke ut til å være grunnlag for nevneverdige innsparinger innenfor ledelse og administrasjon forbundet med en sammenslåing og generelt kan tilføyes at de administrative ressursene ved instituttene i utgangspunktet er i overkant knappe. En modell der instituttledelsen får utvidet støtte fra fakultetsadministrasjonen er i skrivende stund aktuell ved IS og dette fungerer meget tilfredsstillende. Når det gjelder spørsmålet om plassering av fagmiljøene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap bør flere momenter tas med i betraktning. I utgangspunktet kan man mene at ledelsen ved et institutt som kun dekker språk og litteratur vil ha bedre forutsetninger for å arbeide målrettet med utviklingen av et nytt studietilbud som kan bidra til å styrke rekrutteringen innen disse fag. Imidlertid fremstår det som et ikke ubetydelig paradoks at en organisatorisk endring av dette Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Institutt for språkvitenskap, HSL-Fak.

138 omfang, som har som et uttrykt hovedmål å styrke studentrekrutteringen, innebærer en flytting av fagmiljøer som tilsynelatende har til dels svært god rekruttering til sine studietilbud. Dette er et punkt som burde tas eksplisitt med i betraktning i en helhetlig konsekvensanalyse av en eventuell instituttsammenslåing. De momenter som er nevnt hittil kan ikke sies å utgjøre argument av nevneverdig tyngde til fordel for en sammenslåing av IS og IKL, men viser snarere at det på de omtalte områder ikke ligger vesentlige hindringer i veien for en eventuell sammenslåing. Når det gjelder begrunnelsen for forslaget om sammenslåing, baserer den seg på en del antakelser og argument av mer og mindre overbevisende karakter. Det er for eksempel vanskelig å være uenig i at den nåværende organiseringen av språk- og litteraturfagene i et stort BA-program og to store MA-programmer er svært uhensiktsmessig, noe som blant annet reflekteres i at de har synkende rekruttering og forholdsvis stort frafall. Denne programstrukturen har åpenbart utspilt sin rolle og bør erstattes med andre studietilbud som er mer tilpasset studentenes og arbeidsmarkedets etterspørsel og behov. Det er imidlertid langt fra klart at en samling av språk- og litteraturfag ved ett institutt nødvendigvis vil være en god løsning i denne sammenheng, ettersom en slik konstellasjon paradoksalt nok ville være tilpasset en type faglig organisering det er allmenn enighet om at ikke fungerer som grunnlag for studietilbudet. Man kan derfor mene at den foreslåtte instituttsammenslåingen representerer gårsdagens svar på morgendagens utfordringer og det er mer enn tvilsomt om ledelsen ved et institutt med en struktur som den planlagte vil ha bedre forutsetninger for å møte disse utfordringene enn det som er tilfelle i dag. Dette er, som også påpekt i den vedlagte uttalelsen fra ansatte ved IS og IKL, særlig aktuelt fordi den nåværende instituttstrukturen, med relativt små enheter, har vist seg å være meget fruktbar for forskningen ved instituttenes fagmiljøer, hvorav flere befinner seg i de aller øverste sjikt internasjonalt. Uttalelsen påpeker videre at en sammenslåing og tilhørende samlokalisering vil medføre relativt små gevinster, men kan forventes å skape betydelig uro i miljøene, noe som vil trekke oppmerksomheten bort fra faglige aktiviteter. Ettersom en større enhet nødvendigvis også innebærer større avstand mellom ledelsen og hver enkelt ansatt, kan man forvente at mange ansatte kommer til å føle seg seg mindre sett og verdsatt enn tidligere, noe som må anses for svært uheldig i et arbeidsmiljøperspektiv. I lys av disse forhold er det oppsiktsvekkende at forslaget overhodet ikke inneholder noen drøfting av konsekvensene en sammenslåing kan ha for forskningen innen språk- og litteraturfag, som ikke bare representerer en sentral del av den faglige virksomheten ved IS, men også utgjør en betydelig andel av den samlede forskningsproduksjonen ved HSL-fakultetet og UiT generelt. Etter min oppfatning er imidlertid det sterkeste argumentet mot en sammenslåing at vedlagte uttalelse fra fagmiljøene ved IS og IKL er et klart uttrykk for at forslaget om instituttsammenslåing mangler enhver legitimitet i berørte fagmiljø. Dette er med på å styrke den skepsis man med rimelighet kan nære til om ledelsen ved et samlet institutt vil ha gode forutsetninger for å revidere og utvikle studietilbudet på en sterk, målrettet og handlekraftig måte, ettersom en utbredt mangel på tiltro og tillit til en slik organisering knapt kan anses for et særlig fruktbart utgangspunkt for den dialog med fagmiljøene som er nødvendig for å gjennomføre nødvendige endringer i studieprogramporteføljen. Aktiviteten i universitetssektoren er basert på og formet av medarbeidernes ekspertkunnskap og akademiske kvalifikasjoner, og det er derfor ikke bare naturlig, men nødvendig at de tilsatte ved enhetene har et minimum av tiltro til omorganiseringer, særlig når de hevdes å være motivert av faglige hensyn. På denne bakgrunn anbefaler ledelsen ved IS at den nåværende instituttstrukturen beholdes og at en revisjon av studietilbudet innen språk- og litteraturfag tar utgangspunkt i fagmiljøenes forskningsmessige spesialistfelt, med særlig henblikk på UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

139 studentenes etterspørsel og arbeidsmarkedets behov. Det er, som dekanen påpeker, naturlig at en betydelig del av undervisningsaktiviteten ved instituttene tilpasses lektorutdanningens behov, men for at enhetene skal kunne tilby et faglig interessant og relevant emnetilbud, må det knyttes tett opp mot fagmiljøenes forskningsaktiviteter. Dette betyr imidlertid ikke at all øvrigundervisningsaktivitet ved instituttene må formes i det tradisjonelle mønster som ligger til grunn for de nåværende studieprogrammer innen språk og litteratur, som synes å være et underliggende premiss for ideen om å fusjonere IS og IKL. Jeg er helt enig med dekanen i at vi er inne i en fase som preges av at tradisjonelle humanistiske disipliner utvikler seg i møtet med moderne teknologi og samfunnsutfordringer og at det er avgjørende viktig at UiT griper disse mulighetene. Imidlertid er det langt fra opplagt at en institusjonell samling av språk- og litteraturfag vil legge bedre til rette for dette, ettersom språkvitenskapelig og litteraturvitenskapelig orienterte miljøer vil ha fundamentalt ulike utgangspunkt og perspektiver som reflekterer at disse forskningsdisiplinene har beveget seg i ulike retninger de siste tiårene og ikke lenger med rimelighet kan sees under ett. Tromsø, 4. september 2014 Eystein Dahl UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

140 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning / Institutt for språkvitenskap Deres ref.: Vår ref.: Dato: Eystein Dahl, instituttleder IS UTTALELSE OM FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV IS OG IKL Vi sender herved en uttalelse som er forfattet av de tre undertegnede. Denne er sendt ut til ansatte på IS og har fått nærmere 40 underskrifter. I tillegg har flere fra IKL ønsket å skrive under. Vårt hovedanliggende er at en rendyrking av språk og litteratur ikke er i takt med dagens ideer om tverrfaglighet og sender helt gale signaler til våre studenter. Denne sammenslåingen vil heller ikke ha noen administrative besparelser og vil dermed skape unødvendig støy som tar fokus bort fra våre hovedaktiviteter. Vi er dessuten bekymret for forskningen. Tidligere ansatt Ove Lorentz skriver i denne forbindelse: Tromsømiljøet har fra starten gruppert seg etter forskningsfag og ikke bare etter undervisningsfag Inndelingen av instituttene etter forskningsfelt er i samsvar med utviklingen internasjonalt, og er en viktig grunn til at forskningen står så sterkt i Tromsø. Etter vårt syn har organiseringen med språkvitenskap og litteraturvitenskap som separate enheter vært en genial løsning, som blant annet har bidratt til at IS er blitt fakultetets (og så vidt vi vet, også universitetets) mest produktive institutt. Vennlig hilsen Marit Westergaard Tore Nesset Laura Janda E-post: marit.westergaard@uit.no / Tel: Personlig nettside: Forskningsgruppe LAVA: Nettjeneste for flerspråklighet: Adresse UiT: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

141 UTTALELSE OM FORSLAG OM SAMMENSLÅING AV IS OG IKL OG PLASSERING AV FAGMILJØ I KUNSTVITENSKAP OG MDV Vi benytter oss herved av retten til å uttale oss om denne saken i forbindelse med høringen som er sendt ut til berørte fagmiljøer. Vi er ikke i prinsippet mot verken fusjoner eller andre organisatoriske endringer, men vi er bekymret for at denne sammenslåingen ikke vil ha noen av de tilsiktede effektene, men likevel vil skape mye støy (i forbindelse med administrative endringer og evt. relokaliseringer) og dessuten representere et tilbakesteg for tverrfaglig undervisning og forskning. Slik vi ser det, er forslaget til sammenslåing svakt begrunnet. Den opprinnelige bakgrunnen var den lave studentrekrutteringen, men vi leser høringsforslaget slik at dette ikke lenger er et hovedanliggende, da de forslagene som var tenkt å bøte på dette, ikke skal iverksettes. En mulig fusjon ser heller ikke ut til å utgjøre noen nevneverdig administrativ besparelse. Bak denne fusjonsideen synes å ligge en tanke om at språkvitenskap og litteraturvitenskap skulle høre naturlig sammen, og at fag som kunstvitenskap og MDV ikke hører til og dermed må overføres til andre institutter. Men slik som allerede er påpekt av IKL (s. 6 i høringsrapporten), er dette en noe gammeldags tenkemåte: En rendyrking av språk og litteraturfagene ble fra litteraturviternes side sagt å tilhøre fortiden og å være i strid med globale trender som går i retning av mer tverrfaglighet og interdisiplinært samarbeid. Den gamle organiseringa med ISL som en samlet enhet, baserer seg på undervisningsfagene, mens utgangspunktet med IKL og IS hver for seg er forskningsdisiplinene. Det er å gå tilbake både i tid og tenkemåte å slå enhetene sammen igjen. Vårt inntrykk er også at våre studenter ønsker å følge de globale trendene som nevnes av IKL og kombinere språkvitenskap med andre fag som for eksempel psykologi, spesialpedagogikk eller forskjellige samfunnsfag. En begrunnelse for at kunstvitenskap og MDV skal skilles ut er at graden av samarbeid [med litteraturvitenskap] har vært marginal. Men vi kan ikke se at det skulle være spesielt naturlig at språkvitenskap og litteraturvitenskap skulle samarbeide noe mer faglig. De gamle timeplanmøtene er også en saga blott, i og med at slike ting nå løses på adminstrativt hold, noe som har fungert utmerket. Dersom HSL-fakultetet mener noe alvorlig med å prioritere forskning, burde IKL og IS bestå som separate enheter. Vi er ikke beroliget når det i høringen kun sies at det ikke er noe som tilsier at en sammenslåing vil virke negativt inn på forskningsaktiviteten (s. 3). I sum er det etter vårt syn ikke godtgjort at sammenslåing vil føre til nevneverdige administrative besparelser eller bedre undervisning eller forskning. Det eneste som er sikkert, er at en sammenslåing vil skape helt unødvendig uro. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

142 Underskrifter: Laura Janda, Professor russisk, IS Tore Nesset, Professor russisk, IS Marit Westergaard, Professor engelsk, IS Øystein Vangsnes, Professor nordisk, IS Merete Anderssen, Professor språktilegnelse, IS Beate Lindemann, Professor tysk, IS Robert Reynolds, Stipendiat russisk, IS Gillian Ramchand, Professor lingvistikk, IS Toril Swan, Professor engelsk, IS Tove Bull, Professor nordisk, IS Tarald Taraldsen, Professor lingvistikk, IS Anastasia Makarova, Førsteamanuensis russisk, IS Peter Svenonius, Professor engelsk, IS Laila Susanne Sara Oskarsson, Universitetslektor samisk, IS Kristine Bentzen, Førsteamanuensis nordisk/engelsk, IS Aboubakar Outtara, Førsteamanuensis fransk, IS Linda Wiechetek, Stipendiat samisk, IS Svetlana Sokolova, Førsteamanuensis russisk, IS Ellen Mentzoni, Universitetslektor engelsk, IS Aleksandrs Berdicevskis, postdoktor, IS Terje Lohndal, Professor II, IS Elisabeth Scheller, Stipendiat samisk, IS Florian Hiss, Postdoktor, IS Björn Lundquist, Forsker, IS Guro Reisæter, Universitetslektor norsk som fremmedspråk, IS Anna Endresen, Førsteamanuensis russisk, IS Tamara Lönngren, Førsteamanuensis russisk, IS Åse Mette Johansen, Førsteamanuensis nordisk, IS Ritva Nystad, Stipendiat samisk, IS Hanne Martine Eckhoff, Forsker russisk, IS Lene Antonesen, Forsker Giellatekno, IS Trond Trosterud, Professor Giellatekno, IS Sjur Moshagen, Prosjektleder Divvun, IS Jussi Ylikoski, Professor nordområdestudier, IS Martin Krämer, Professor lingvistikk, IS Berit Anne Bals Baal, Førsteamanuensis samisk, IS Natalia Mitrofanova, Stipendiat språkvitenskap, IS Kirsten E. Johannessen, Universitetslektor norsk som fremmedspråk, IS Francis Morton Tyers, Postdoktor, IS Yngvar Steinholt, Førsteamanuensis russisk, IKL Johan Schimanski, Førsteamanuensis II litteraturvitenskap, IKL Henning Howlid Wærp, Professor nordisk, IKL Cathinka Dahl Hambro, Førsteamanuensis engelsk, IKL Rogatchevski, Andrei, Professor russisk, IKL Cassandra Falke, Førsteamanuensis engelsk, IKL UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

143 Laura Castor, Professor engelsk, IKL Linda Nesby, Førsteamanuensis nordisk, IKL Lill Tove Fredriksen, Førsteamanuensis samisk, IKL Tore Brattli, Førstelektor i medie- og dokumentasjonsvitenskap, IKL Sigfrid Kjeldaas, Stipendiat engelsk, IKL Anitta Viinikka-Kallinen, Førsteamanuensis finsk/kvensk, IKL Dessuten støtteerklæringer fra tidligere ansatte: Ove Lorentz, lingvistikk IS Anne Riitta Lindgren, finsk IS UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

144 Institutt for kultur og litteratur Arkivref.: 2012/5956 Dato: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Høringssvar fra IKL ang sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV Vedlagt følger høringssvaret fra IKL angående sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV som ble vedtatt av instituttstyret i sak IKL (e-phorte 2012/5956) 28. august. Vennlig hilsen Beathe Paulsen kontorsjef beathe.paulsen@uit.no Vedlegg:1 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no