Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet Behandling av rapport fra arbeidsgruppa

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING Sak FS- 13/2011 Til: Fakultetsstyret Møtedato: Arkivref.: 2010/509 JFO001/333 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet Behandling av rapport fra arbeidsgruppa Bakgrunn I sak FS- 82/2010 oppnevnte fakultetsstyret en komité for å gjennomgå studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet. Komiteen (senere kalt arbeidsgruppa) fikk i oppdrag å benytte de kriteriene som er fastsatt av universitetsstyret for gjennomgang av studieprogram. Arbeidet skulle munne ut i: a) Forslag til programportefølje for opptaket (høsten) 2012 b) Forslag til justeringer i basisbevilgningen Forslagene fra arbeidsgruppa skulle legges frem for fakultetsstyret leverte arbeidsgruppa sin endelige rapport. For nærmere opplysninger om arbeidsgruppas sammensetning og det oppdraget som er utført henvises det til selve rapporten. Samme dag som rapporten var ferdigstilt ble den lagt ut på prosjektets nettside. Informasjon med lenke til rapporten ble sendt ut til alle ansatte på e- post. Rapporten ble samtidig sendt på høring til instituttene/cps og til de lokale fagforeningene. Frist for høringssvar var Som ledd i høringen ble det avholdt et åpent møte på HSL- fakultetet om arbeidsgruppas rapport. De overordnede anbefalingene i rapporten ble presentert av dekan og fakultetsdirektør og ansatte fikk anledning til å stille spørsmål og komme med kommentarer. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn uttalelser fra IAS, IHR, IS, IKL, ISS og IFF. Enhetene har (etter avtale) lagt ved alle skriftlige enkeltinnspill fra ansatte og grupper av ansatte. Det er verken mulig eller hensiktsmessig for dekanen å kommentere alle innspill og spørsmål som er kommet opp i høringsrunden. Dekanen vil i dette saksfremlegget primært gå inn på problemstillinger som går igjen i flere av høringssvarene. Dernest vil forhold som er av stor betydning for forståelsen av rapporten bli forsøkt oppklart. Til slutt vil enkelte spørsmål som i i mindre grad er behandlet av arbeidsgruppa bli nærmere kommentert. NO Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Programporteføljen ved HSL- fakultetet og arbeidsgruppas forslag Arbeidsgruppa har gjennomgått 16 bachelorprogram (inkl. 19 studieretninger), 3 integrerte mastergradsprogram (inkl. 12 studieretninger), 20 ordinære mastergradsprogram (inkl. 22 studieretninger), 2 årsstudier, samt Ex.phil, Ex.fac. og PPU. På BA- nivå anbefaler gruppa at 16 bachelorprogram videreføres med i alt 14 studieretninger. 1 studieretning foreslås lagt ned (lingvistikk), mens 4 studieretninger (tysk og fransk) anbefales revurdert allerede i årsstudium (antikkens kultur) foreslås lagt ned. På MA- nivå anbefaler gruppa at 19 mastergradsprogram videreføres med i alt 10 studieretninger. 2 mastergradsprorgam anbefales slått sammen (English Linguistics og Theoretical Linguistics). 8 studieretninger foreslås lagt ned (2 i tysk, 2 i fransk, 2 i finsk, 1 i allmenn litteratur, 1 i dokumentasjonsvitenskap. De 3 integrerte mastergradsprogrammene foreslås videreført. 6 studieretninger foreslås lagt ned på den integrerte lektorutdanninga. Det store flertallet av program og studieretninger ved HSL- fakultetet er m.a.o.foreslått videreført. Høsten 2011 oppretter HSL- fakultetet dessuten (som følge av tidligere vedtak) 7 nye årsstudier (allmenn språkvitenskap, fransk, nordsamisk som fremmedspråk, nordsamisk som morsmål, russisk, spansk og tysk) samt et mastergradsprogram i logopedi. Det utredes også oppstart av studietilbud i medievitenskap og europastudier fra og med Det totale omfanget av studietilbud er i liten grad kommentert i høringsrunden, men er etter dekanens mening svært viktig å diskutere under behandlingen i fakultetsstyret (se under). Utslagsgivende forhold ved anbefalinger om nedleggelse Rimeligvis er det først og fremst anbefalingene om nedleggelse som vies oppmerksomhet i høringsuttalelsene. Dekanen vil fremheve at arbeidsgruppa har lagt stor vekt på å klargjøre hvilke forhold som har vært utslagsgivende for å anbefale nedleggelse. Dette fremgår av rapportens innledning s Likeledes har gruppa bestrebet seg på å være konsekvent i bruken av kriteriene.. IKL spør i sin uttalelse.hvorfor våre fag ikke har fått en liknende konklusjon som for eksempel den arbeidsgruppen er kommet til når det gjelder filosofi, som også har dårlig rekruttering til mastergraden I alle tilfeller der program og studieretninger er anbefalt videreført til tross for svak rekruttering, skyldes det at ett eller flere av de utslagsgivende forhold som er angitt på s. 8. og 9. ikke kan gjøres gjeldende for det aktuelle tilbudet. For tilbud i russisk, samisk, kvensk og nordisk, er det bl.a. lagt vekt på strategisk betydning og nasjonale forpliktelser, for kjønnsstudier og spansk er det lagt vekt på at fagene er nyetablert, for religionsvitenskap og teologi er det først og fremst lagt vekt på en juridisk bindende avtale med UiO og for sosialantropologi og filosofi (på mastergradsnivå) er det primært den gode og stabile rekrutteringen til bachelorprogrammene som har vært avgjørende for arbeidsgruppas konklusjon. 2

3 Etter dekanens oppfatning har arbeidsgruppa ikke lagt til grunn en streng tolkning av kriteriene. Dersom ett eller flere forhold taler for videreføring har dette talt positivt for videreføring av programmet. Studietilbud som anbefales vurdert på nytt etter tre opptak Flere studietilbud med svak rekruttering er av arbeidsgruppa anbefalt vurdert på nytt innen ei viss tid (i de fleste tilfeller etter tre opptak). Slike anbefalinger problematiseres i høringssvarene fra IHR (tilbud i religionsvitenskap og teologi) og IAS (mastergradsprogrammet i sosialantropologi). Dekanen finner grunn til å presisere at slike anbefalinger ikke betyr at det utelukkende er disse tilbudene som må gjøres til gjenstand for nye vurderingsrunder. Det fremgår av universitetsdirektørens brev om Vurderingsfaktorer og kriterier for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø at fakultetene jevnlig skal gjennomgå studieprogrammene og vurdere behov for endring, videreutvikling og reduksjon. Dette må naturligvis omfatte alle tilbud. Når arbeidsgruppa har valgt spesifikt å omtale behovet for nye vurderinger av enkelte tilbud, er det for å synliggjøre studietilbud som har vært nær ved å bli anbefalt nedlagt i denne vurderingsrunden, og som ikke kan sies å være beskyttet av særskilte strategiske eller juridiske hensyn som strekker seg langt frem i tid. Konsekvenser for studenter ved eventuelle nedleggelser Dersom studietilbud legges ned vil alle studenter som allerede har opptak på de aktuelle tilbudene ha krav på å fullføre programmene de er tatt opp på.. Dette vil naturligvis også forplikte institusjonen til å opprettholde undervisningstilbud tilsvarende lenge.. Ingen studenter vil miste studieplassen eller tvinges til å skifte program som følge av endringer i programporteføljen. De foreslåtte endringene får tidligst virkning for opptaket høsten Konsekvenser for fagmiljø og ansatte ved eventuelle nedleggelser Dersom program og studieretninger lagges ned vil det (med mindre annet er angitt) bli foretatt nedbemanninger i fagmiljøene. Det er lagt opp til at dette skal skje på to måter. For det første ved at antall fagstillinger reduseres i forbindelse med naturlig avgang. For det andre ved at ansatte som mister arbeidsoppgaver gis undervisningsansvar og evt. også stillinger innenfor andre fag. Dette vil i neste omgang gjøre det mulig foreta nedbemanninger ved naturlig avgang i de fagene som får tilført nye personalressurser. For å avklare hvilken kompetanse den enkelte ansatte har til å undervise eller inneha stilling i andre fag vil det bli foretatt grundige kartlegginger. Dataunderlaget De fleste emnene ved HSL- fakultetet har en emnekode som er tilordnet ett enkelt fag (eks. SOS = Sosiologi). Et lite antall emner er imidlertid ikke fagspesifikke eller fagkodet. Dette gjelder bl.a. fellesemner fra det tidligere SV- fak (SVF- emner, ) og HUM- fak (HIF- emner). I rapporten fra arbeidsgruppa er slike fellesemner listet opp i de vedlagte emnelistene,. Emnene og poengproduksjonen er imidlertid ikke forsøkt tilordnet enkeltfag i oversikten over studiepoengproduksjonen per fag. Slike tilordninger etterlyses i høringsuttalelsene fra IAS, IKL og IS (samt i en rekke av de vedlagte enkeltuttalelsene). Grunnen til at fakultetsadministrasjonen ikke har forsøkt å tilordne fellesemnene til program og enkeltfag er dels at undervisningen på flere av disse emnene faktisk gis av ansatte fra ulike faggrupper, og dels at den samlede poengproduksjonen på fellesemnene er såpass lav at en tilordning til enkeltfag (der den er mulig) ikke vil gi vesentlige utslag for vurderinger og konklusjoner i rapporten. Fordi 3

4 poengproduksjonen på fellesemnene i så stor grad er blitt tematisert i høringsrunden har fakultetsadministrasjonen utarbeidet et kort notat som både viser den totale poengproduksjonen og fordelingen på program. For lingvistikk er det også satt opp en beregning på fagnivå (se eget vedlegg). Dekanen holder fast ved at dette ikke rokker ved anbefalinger eller konklusjoner i rapporten. IKLsier i sin høringsuttalelse at poengproduksjon fra enkeltemnestudenter ikke er tatt med i rapporten, fordi rapporten tar utgangspunkt i opptakstall til programmene. IKL synes her å misforstå vesentlige deler av det statistiske materialet. For alle fag er det oppgitt samlet poengproduksjon på alle fagemnene. Her er poengene fra så vel programstudenter som enkeltemnestudenter talt med. Poengproduksjon fra enkeltemnestudenter er også tatt med i oversiktene over poengproduksjonen på instituttnivå og poengproduksjonen per fast ansatt. Når det gjelder andre enkelttall som kommenteres i høringsuttalelsene vil administrasjonen foreta korrigeringer dersom det, etter en ny kvalitetssjekk, viser seg å være feil i det materialet som er benyttet i rapporten. Dekanen kan ikke se at noen av de påståtte feilene som er omtalt i høringsrunden har betydning for de vurderingene fakultetsstyret skal foreta i saken. Den økonomiske situasjonen ved HSL og spørsmålet om justeringer i basistildelingen Fakultetsstyret har ved flere anledninger ønsket at gjennomgangen av fag- og studietilbud skal ses i nær sammenheng med den økonomiske situasjonen på fakultetet. Da dekanen i april 2010 la frem et notat om Dimensjonering og fagportefølje kom styret med følgende uttalelse: Fakultetsstyret påpeker at det har et særlig ansvar når det gjelder fordeling av ressurser mellom instituttene og fagtilbudene, og beslutninger om nedlegging/oppretting av fagtilbud. Fakultetsstyret slutter seg til dekanens vurderinger og ber dekanen legge frem forslag til mandat og sammensetning for en komité som skal drøfte spørsmål knyttet til dimensjoneringen og fagporteføljen. Styret legger også vekt på at prosessen forankres i personalet. Fakultetsstyret vil peke på at det trengs en vurdering av: - hvilke fagtilbud som bør gis positiv særbehandling som følge av UiT's spesielle samfunnsmessige oppdrag. - om det finnes historiske forskjeller i nivået for basisbevilgning som i dag ikke kan gis en faglig begrunnelse? - om det finnes studietilbud/fag som i dag reelt finansieres ved overføringer fra andre, eller som i nær fremtid vil komme i en slik situasjon? Som nevnt innledningsvis fikk arbeidsgruppa i sak FS- 82/2010 også i oppdrag å komme med forslag til eventuelle justeringer i basistildelinga Rapporten fra arbeidsgruppa svarer på hvilke fagtilbud som bør gis positiv særbehandling. Gjennom tallmaterialet som viser studiepoengproduksjonen på fag og institutt kan man også lese seg fram til hvilke studietilbud som reelt finansieres ved overføringer fra andre. Andre oversikter over den relative størrelsen på basistildelingen til enhetene ved HSL er også lagt frem for fakultetsstyret, senest i forbindelse med budsjettfordelingen for Arbeidsgruppa har kun i begrenset grad kunnet gå direkte inn på spørsmålet om justeringer i basis. Ser man anbefalingene fra arbeidsgruppa i sammenheng med de vedtak fakultetsstyret gjorde i forbindelse med budsjettfordelingen, er det imidlertid flere klare prioriteringer som trer frem. 4

5 I budsjettfordelingen for 2011 vedtok fakultetstyret å opprette et såkalt omstillingsfond. Fondet skal primært brukes til å lette omstillingsprosesser som følger av endringer i programporteføljen. Dekanen fikk dessuten fullmakt til å foreta trekk i basis i tilfeller hvor tilsettinger stanses som følge av vedtak om nedleggelser og nedbemanninger av fag- og studietilbud. Dersom fakultetsstyret (og senere universitetsstyret) slutter seg til arbeidsgruppas anbefalinger om nedleggelser vil omstillingsfondet i 2011 og fremover benyttes til kompensasjoner og omstillingstiltak ved omdisponering av fagpersonell fra fag som er vedtatt redusert. Dekanen vil også foreta trekk i basistildelingen til de berørte instituttene i forbindelse med naturlige avganger i de aktuelle fagene, og ved evt. overflytting av personalressurser til andre enheter. Det vil over tid skapes et handlingsrom som kan benyttes til å utjevne noen av forskjellene i basistildeling mellom enhetene. Dersom fakultetsstyret (eller universitetsstyret) går imot arbeidsgruppas forslag til nedleggelser (og heller ikke vedtar andre) vil det ikke foreligge noen føringer for omdisponering av midler. Det vil heller ikke være mulig å foreta vesentlige justeringer i basis. Fortsetter HSL med dagens studieprogramportefølje vil basistildelingen til instituttene i all hovedsak måtte være den samme som i dag. Dekanen vil understreke at det i en slik situasjon ikke vil være mulig å unngå å foreta nedbemanninger av fagmiljø ved HSL. Nedbemanningene må imidlertid skje ut fra andre føringer enn de prioriteringene som følger av arbeidsgruppas rapport. Det mest nærliggende vil være å knytte nedbemanninger til naturlige avganger uavhengig av fagtilhørighet, og å sette inn ekstraordinære tiltak overfor enheter som med dagens tildeling ikke er i stand til å oppnå budsjettbalanse. Strategiske og politiske vurderinger som går utover arbeidsgruppas mandat Arbeidsgruppa har i sitt arbeid måttet forholde seg til de føringene og kriteriene som har vært fastsatt av universitetsstyret. I høringsrunden reiser IHR, IKL og IS flere spørsmål som peker utover disse kriteriene og knytter an til bredere universitets- og samfunnsdebatt. Dekanen vil spesielt kommentere ett av disse. IKL og IS stiller et overordnet spørsmål om UiTs (og fakultetets) prioriteringer av språk og litteraturfag. Dette er ei problemstilling det er viktig å være seg bevisst. Vedtar fakultetsstyret og/eller universitetsstyret å følge arbeidsgruppas anbefalinger, har man definitivt nedprioritert enkelte fag i denne gruppa. Det er ingen i fakultetsledelsen (eller i arbeidsgruppa) som mener dette er en ønskelig situasjon. Det kan opplagt anføres både kulturhistoriske og samfunnsmessige argument for at slike tilbud bør bestå ved UiT. Dekanen har sympati for slike resonnement, men de reiser samtidig utfordrende spørsmål som fakultetsledelsen og fakultetsstyret må ta stilling til: Opprettholdes bredden i fagporteføljen ved å holde fast ved tilbud som i praksis ikke har grunnlag for studiemiljø? Og: Hvem skal betale for opprettholdelse av fagstillinger og studietilbud i de utsatte fagene? Dekanen har full forståelse for at arbeidsgruppas forslag møtes med kritikk og motforslag. De anbefalingene som legges fram er viktige for de fagmiljøene som berøres direkte, men de reiser prinsipielle spørsmål som bør diskuteres. Etter dekanens oppfatning har gjennomgangen av fagporteføljen vært en nyttig prosess med positive elementer. Det er framskaffet et omfattende materiale som gir en svært god oversikt over mangfoldet av aktivitet ved fakultetet. Dette er en type informasjon som vil være nyttig for fakultetsledelsen i tida framover, og som er et godt kunnskapsgrunnlag for arbeidet i fakultetsstyret. 5

6 Dekanen mener også at denne type prosess har klare fordeler sammenlignet med alternative ordninger for å dimensjonere aktiviteten og tilpasse den til de budsjettmessige rammene. Fakultetets situasjon gjør at det enten må tilføres flere midler fra universitetsstyret eller at kostnadene må reduseres internt. All erfaring tilsier at det er svært vanskelig å nå frem i universitetsstyret med forslag om permanente ekstratildelinger. Prosessen som er satt i gang ved UiT med gjennomgang av alle studieprogram er dessuten ikke lagt opp med sikte på omfordeling mellom fakultetene. Det uttalte målet fra universitetsstyrets side har vært at studietilbudet skal reduseres for å skape et handlingsrom lokalt på de enkelte enhetene. Det er derfor grunn til å tro at fakultetet vil måtte bære kostnadene selv dersom dagens programportefølje skal videreføres uten endringer. Gitt dagens budsjettrammer vil dette nødvendigvis tvinge frem kutt på andre områder. Etter dekanens oppfatning er det noen klare fordeler med en tilnærming der man basert på en grundig gjennomgang av fag og studieprogrammer anbefaler visse fagområder nedprioritert. En slik fordel er at dette gir mulighet til å planlegge og arbeide systematisk med endringsprosesser. generell aldersavgang, men utslagene blir da mer eller mindre tilfeldige og i liten grad koblet til utfordringene i det fagmiljøet som rammes. En annen ulempe er at en slik ordning vil innebære at fakultetsledelsen og fakultetsstyret langt på vei må detaljstyre instituttene for å holde de samlede kostnadene under kontroll. Innenfor et stort fakultet vil dette være en krevende oppgave, men det vil også medføre at instituttene fratas selvstendighet. Fakultetsledelsens langsiktige målsetting er å bringe de ulike enhetene i økonomisk balanse, fordi dette også sikrer fagmiljøenes faglige autonomi til å foreta prioriteringer på faglig grunnlag uten hele tiden å måtte søke godkjenning fra fakultetet. Basert på den aktuelle prosessen vil dekanen også trekke fram at større diskusjoner om fag og dimensjonering også er fordelaktig fordi det har gitt mulighet til overordnete diskusjoner og større gjennomsiktighet enn om endringer ble gjennomført i form av et stort antall enkeltbeslutninger. Dekanen anbefaler at fakultetsstyret følger tilrådingene fra arbeidsgruppa. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret anbefaler at følgende program lyses ut for opptaket høsten 2012: Bachelorprogram i arkeologi Bachelorprogram i dokumentasjonsvitenskap Bachelorprogram i filosofi Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i kunstvitenskap Bachelorprogram i pedagogikk Studieretning pedagogikk Studieretning spesialpedagogikk Bachelorprogram i religionsvitenskap 6

7 Bachelorprogram i russlandsstudier Bachelorprogram i politikk, økonomi og filosofi Bachelorprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Bachelorprogram i sosialantropologi Bachelorprogram i sosiologi Bachelorprogram i språk og litteratur Studieretning engelsk Studieretning finsk Studieretning fransk Studieretning nordisk Studieretning allmenn litteraturvitenskap Studieretning russisk Studieretning samisk morsmål Studieretning spansk Studieretning tysk Bachelorprogram i språk og økonomi Studieretning engelsk Studieretning russisk Studieretning spansk Bachelorprogram i statsvitenskap Erfaringsbasert mastergradsprogram i stedsutvikling Førskolelærerutdanning Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Integrert mastergradsprogram i lærerutdanning trinn Integrert mastergradsprogram i lærerutdanning trinn Examen philosophicum Examen facultatum Master in Human Rights Practice Master of Philosophy in Indigenous Studies Master of Philosophy in Peace and Conflict Transformation Master of Philosophy in Visual Cultural Studies Mastergradsprogram i arkeologi Mastergradsprogram i filosofi Mastergradsprogram i historie Mastergradsprogram i kunstvitenskap Mastergradsprogram i litteratur Studieretning engelsk 7

8 Studieretning finsk Studieretning nordisk Studieretning russisk Studieretning samisk morsmål Studieretning spansk Mastergradsprogram i organisasjon og ledelse Mastergradsprogram i pedagogikk Mastergradsprogram i religionsvitenskap Studieretning religionsvitenskap Studieretning teologi Mastergradsprogram i russlandsstudier Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Mastergradsprogram i sosialantropologi Mastergradsprogram i sosiologi Mastergradsprogram i spesialpedagogikk Mastergradsprogram i språk Studieretning engelsk Studieretning nordisk Studieretning russisk Studieretning samisk morsmål Studieretning spansk Mastergradsprogram i statsvitenskap Praktisk- pedagogisk utdanning deltid Praktisk- pedagogisk utdanning heltid Årsstudium i kjønnsstudier Årsstudium i allmenn språkvitenskap Årsstudium i samisk (morsmål) Årsstudium i samisk fremmedspråk Årsstudium i tysk Årsstudium i fransk Årsstudium i russisk Årsstudium i spansk Årsstudium 2. Utlysning av studieretninger i fransk og tysk på bachelornivå vurderes først etter at det er kartlagt hvorvidt det er mulig å etablere fransk og tysk som fag i den nye grunnskolelærerutdanninga for 5-10 trinn, europastudier og nye tilbud ved handelshøgskolen. 8

9 3. Utlysning av mastergradstilbud i dokumentasjonsvitenskap vurderes i tilknytning til eventuell opprettelse av et nytt program i medievitenskap. Tromsø, Hans- Kristian Hernes prodekan Jørgen Fossland Fakultetsdirektør 9