Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet

Transkript

1 Rapport Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet Bakgrunn Universitetet i Tromsø har satt i gang en prosess for gjennomgang av emner og programmer ved alle fakultetene. Målet er å avklare hvilke studietilbud UiT skal ha i årene som kommer. Fakultetene er pålagt å komme med sine forslag innen 15. februar 2011, og det er lagt opp til at universitetsstyret i juni skal vedta ny programportefølje som skal lyses ut for studieåret 2012/2013. Det er to hovedgrunner til at prosjektet er satt i gang. For det første ønsker universitetsstyret at antall emner og program ved UiT skal reduseres og avstemmes bedre i forhold til antall studenter og ansatte. Styret har vedtatt et sett av kriterier som alle fakultetene skal benytte for å vurdere det samlede tilbudet av emner og studieprogram (se vedlegg 1). For det andre har HSL- fakultetet (i likhet med enkelte andre enheter) økonomiske utfordringer. Dette skyldes flere forhold. Ett av de viktigste er at mange fag og programmer har få studenter. Dette gir lave inntekter fra studiepoengproduksjon og små studiemiljø. Samtidig har fakultetet enkelte studietilbud med muligheter for større opptak og økt studentrekruttering. Det foreligger også forslag om opprettelse av nye studier. I en slik situasjon er det viktig å vurdere hvordan personalressursene skal benyttes internt. Vedlagt følger to vedlegg med tallmateriale som viser opptak og studiepoengproduksjon og de økonomiske utfordringene (vedlegg 2 og 3). Arbeidet på HSL- fakultetet har vært ledet av ei arbeidsgruppe oppnevnt av fakultetsstyret. Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: - Dekan Petter Nafstad - Prodekan Hans-Kristian Hernes - Prodekan Tove Leming - Professor Tove Bull, medlem av fakultetsstyret - Masterstudent Margrete H. Nygaard Fakultetsdirektør Jørgen Fossland har vært sekretær for arbeidsgruppa. Materialet for gruppas arbeid er utarbeidet av Avdeling for utdanning (universitetsdirektøren) og administrasjonen ved HSL-fakultetet. HSL-fakultetets portefølje av studieprogram Ved HSL- fakultetet er følgende studieprogram (og studieretninger) omfattet av gjennomgangen.: Bachelorprogram i arkeologi Bachelorprogram i dokumentasjonsvitenskap Bachelorprogram i filosofi 1

2 Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i kunstvitenskap Bachelorprogram i pedagogikk Studieretning pedagogikk Studieretning spesialpedagogikk Bachelorprogram i religionsvitenskap Bachelorprogram i russlandsstudier Bachelorprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Bachelorprogram i sosialantropologi Bachelorprogram i sosiologi Bachelorprogram i språk og litteratur Studieretning engelsk Studieretning finsk Studieretning fransk Studieretning lingvistikk Studieretning nordisk Studieretning allmenn litteraturvitenskap Studieretning russisk Studieretning samisk morsmål Studieretning samisk fremmedspråk Studieretning spansk Studieretning tysk Bachelorprogram i språk og økonomi Studieretning engelsk Studieretning finsk Studieretning fransk Studieretning russisk Studieretning spansk Studieretning tysk Bachelorprogram i statsvitenskap Erfaringsbasert mastergradsprogram i stedsutvikling Førskolelærerutdanning Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Integrert mastergradsprogram i lærerutdanning trinn Integrert mastergradsprogram i lærerutdanning trinn Examen philosophicum Master in Human Rights Practice Master of Philosophy in Indigenous Studies Master of Philosophy in Peace and Conflict Transformation Master of Philosophy in Visual Cultural Studies Mastergradsprogram i arkeologi Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap Studieretning ABM Studieretning dokumentteori Mastergradsprogram i filosofi Mastergradsprogram i historie Mastergradsprogram i kunstvitenskap Mastergradsprogram i litteratur Studieretning engelsk Studieretning finsk Studieretning fransk Studieretning nordisk Studieretning allmenn litteraturvitenskap Studieretning russisk Studieretning samisk morsmål 2

3 Studieretning spansk Studieretning tysk Mastergradsprogram i organisasjon og ledelse Mastergradsprogram i pedagogikk Mastergradsprogram i religionsvitenskap Studieretning religionsvitenskap Studieretning teologi Mastergradsprogram i russlandsstudier Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Mastergradsprogram i sosialantropologi Mastergradsprogram i sosiologi Mastergradsprogram i spesialpedagogikk Mastergradsprogram i språk Studieretning engelsk Studieretning finsk Studieretning fransk Studieretning nordisk Studieretning allmenn litteraturvitenskap Studieretning russisk Studieretning samisk morsmål Studieretning spansk Studieretning tysk Mastergradsprogram i statsvitenskap Praktisk-pedagogisk utdanning deltid Praktisk-pedagogisk utdanning heltid Årsstudium i antikkens kultur Årsstudium i kjønnsstudier Vurdering av enkeltemner er gjort i den grad det er av betydning for vurdering av programmene og studieretningene. Oversikt over alle enkeltemner ved fakultetet følger som eget vedlegg. EVU-tilbud er i utgangspunktet ikke omfattet av gjennomgangen fordi slike programmer og emner er fullfinansiert. Det gis derfor ingen anbefalinger om denne delen av programporteføljen 1. Det gjøres ingen vurderinger av studietilbud som er vedtatt lagt ned Det gis heller ingen anbefalinger om program som eies av andre enheter, og der enheter ved HSL kun eier enkeltemner. Arbeidsgruppas arbeid Arbeidsgruppa hadde i november og desember 2010 møter med ledelsen ved alle instituttene/cps. På disse møtene ble kriteriene for programgjennomgangen diskutert (se under) sammen med relevant statistikk og annet bakgrunnsmateriale om enhetenes fagtilbud. Formålet var dels å få tilbakemelding på det utarbeidede materialet for å kunne utdype og korrigere faktisk informasjon. I tillegg åpnet møtene 1 Erfaringsbaserte mastergradsprogram er likevel tatt med i oversikten over hvert fag for å vise omfanget av det samlede studietilbudet. Alle ordinære EVU-emner fremgår også av emnelistene. 3

4 for muligheter til å drøfte utviklingstrekk og hvilke planer som eventuelt er lagt lokalt for fagene og for utvikling av utdanningsprogrammene.. Alle instituttene har også hatt tilbud om åpne møter for sine ansatte. Dekan og fakultetsdirektør har i løpet av prosessen deltatt på møter med kollegiet på IS, IKL, IFF, ISS, IAS og ILP. Arbeidsgruppa har siden oktober 2010 hatt ei egen nettside med informasjon om prosjektet og de aktivitetene som foregår på fakultetet i forbindelse med gjennomgangen. Alle ansatte har mottatt informasjon per e-post med lenke til nettsida. Vurderingskriteriene og rapportene om fag/studietilbud Arbeidsgruppa har i sitt arbeid tatt utgangpunkt i vurderingskriteriene som er fastsatt av universitetsstyret (se vedlegg). Denne lista av kriterier er svært omfattende, og det har ikke vært hensiktsmessig å drøfte uttømmende ett og ett studietilbud med basis i alle kriteriene. Arbeidsgruppa har derfor konkretisert hvilke forhold som skal prioriteres i vurderingen av studietilbudet ved HSL-fakultetet. Gruppa har valgt å sortere gjennomgangen av studietilbud ut fra fag. Det vil si at program med studieretninger innenfor flere fag er stykket opp og behandlet fagvis. Fag med ansatte på flere institutt er også behandlet under ett (ikke instituttvis). Dette har sammenheng med at programmene ved HSL-fakultetet har ulik struktur og at det er nødvendig å gjøre vurderinger av fagmiljøene. Det har i enkelte tilfeller vært nødvendig å gjøre skjønnsmessige avveielser for å vurdere hva som skal regnes som fag. Noen fag er også, av praktiske hensyn, slått sammen i rapportene. Gruppa har laget én kortfattet rapport for studietilbudene i hvert fag. Følgende punkter gjennomgås i hver rapport. 1) Oversikt over fagmiljø Her gis en oversikt over antall faste og midlertidige stillinger. Navn på fagpersoner er ikke oppgitt, men fødselsår fremgår for å gi oversikt over naturlig avgang i fagmiljøet i årene som kommer. Alle opplysninger er hentet fra UiTs personalsystem PAGA. Eksternt finansierte stillinger er markert. Det er også markert dersom stillinger ikke er besatt ved langvarige permisjoner. 2) Oversikt over studietilbud med opptakstall I denne delen gis en oversikt over hvilke studieprogram fagmiljøet er involvert i og antall studenter som er tatt opp på disse i perioden Dette gjelder ordinære programmer på lavere og høgere grads nivå 4

5 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning (DBH). Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Det reelle tallet på studenter per program/studieretning vil nesten uten unntak være lavere enn opptakstallene. Dette skyldes at det er frafall på nesten samtlige program. Frafallet på BA-nivå er som regel betydelig (over 20 %). Det gis også oversikt over opptak til ph.d.- program i perioden , og antall uteksaminerte doktorgradskandidater fra Det gis oversikt over EVU-tilbud som har et omfang på nivå med et ordinært studiepropgram (eks: Erfaringsbaserte mastergradsprogram.). Studenttall, studiepoengproduksjon m.m. er ikke tatt med for disse programmene. Det siste skyldes at EVU-virksomheten i utgangspunktet er fullfinansiert, og ikke omfattes av gjennomgangen. Oversikt over studenttallet på enkeltemner (alle nivå) følger i eget vedlegg (se vedlegg 4) 3) Samfunnsmessig, strategisk og politisk relevans Formålet med dette punktet er å få fram om det er særskilte samfunnsmessige, eller strategiske forhold som bør tillegges vekt i vurderingen av et studieprogram. Det redegjøres kort for om det eksisterer fagmiljø og studietilbud i det aktuelle faget andre steder i Norge og/eller i landsdelen Det redegjøres for om faget er spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT og HSL, eller kommer inn under andre områder som er omtalt. Eventuell nasjonal arbeidsdeling, juridiske forhold (eller andre momenter) som forplikter UiT/HSL til å gi det aktuelle studietilbudet omtales. UiT er og skal være et breddeuniversitet. I dette ligger det klare forpliktelser i forhold til hva slags sammensetning av fag HSL og UiT samlet sett skal ha. Arbeidsgruppa mener at det ikke er rimelig å tolke dette som en forpliktelse til å konservere alle nåværende studietilbud. UiT har opprettet mange nye fag og studietilbud gjennom de siste årene, og er i ferd med å etablere nye. Det må derfor være fullt forenelig med breddeambisjonen å legge enkelte studietilbud ned. Kvalitetssikringsrapportene fra programstyrene for de tre siste årene er gjennomgått. Eventuelle indikasjoner på kvalitetssvikt omtales. 5

6 Studentenes tilgang på nødvendig Infrastruktur kommenteres kort,(tilgang på bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v. Det foreligger ikke spesifikke kandidatundersøkelser for hvert enkelt studietilbud ved HSL. Av felles undersøkelser for hele UiT vet man at kandidater etter endt studietid kommer raskt i arbeid og at en relativt stor andel av kandidatene går inn i arbeidslivet i den nordlige landsdelen. I denne forstand ser alle utdanninger ut til å ha samfunnsrelevans. Gruppa har ikke hatt mulighet til å vurdere tilbudenes spesifikke samfunnsrelevans utover dette. 4) Studentrekruttering og studiepoengproduksjon I denne delen kommenteres opptakstallene fra pkt. 2. kort. Tallene sammenlignes deretter med tilsvarende tall fra tilbud på andre institusjoner (i den grad det er mulig). UiB og NTNU benyttes primært som sammenligningsgrunnlag. Rekrutteringsgrunnlaget kommenteres kort (demografi, geografisk nedslagsfelt) m.m. Tabeller viser studiepoengproduksjonen i perioden Fordi programmene har ulik organisering (med eller uten studieretninger) er det ikke mulig å hente ut like omfattende og detaljert informasjon om alle tilbud. Statistikken som er tatt ut er tilpasset de ulike programtypene. Poengproduksjonen kommenteres kort og sammenlignes med studiepoengproduksjonen på instituttet/instituttene der faget hører hjemme og på HSL- fakultetet. Poengproduksjon per fast ansatt benyttes som parameter for å kunne gjøre sammenligninger mellom fag og enheter. 5) Studiekvalitet og infrastruktur for studenter Arbeidsgruppa har ikke hatt mulighet til å vurdere om et program faktisk har god studiekvalitet, men har valgt å fokusere på om det finnes klare indikasjoner på det motsatte. Det mest sentrale elementet på dette punktet er at arbeidsgruppa har definert minstekrav for å ha et studiemiljø på et fag eller studieprogram. Arbeidsgruppa har definert minstekravet slik at man på BA- nivå må ta opp minimum 10 studenter pr. kull. Det tilsvarende minstekravet til mastergradsstudier er satt til opptak av 5 studenter for hvert kull. Kravene er formulert ut fra en oppfatning om at dette antallet er nødvendig for at studentene skal ha et selvstendig studiemiljø, (kunne danne kollokviegrupper, ha faglig samarbeid og faglig- sosiale sammenkomster) og at det skal være mulig å ha undervisning med blant annet gruppearbeid. Kravene er også satt ut fra et premiss om at det er betydelig frafall, spesielt på bachelorprogrammer, og at lavere krav kan føre til at man kommer under en viss minstestandard. 6

7 Dersom et fag har tilbud i flere til dels overlappende studieretninger, er studenttallene på studieretningene også lagt sammen. Det er ikke alltid dette gir god mening i forhold til hvordan studenthverdagen arter seg (hvor mange felles aktiviteter som faktisk er på tvers av studieretningene). Igjen må det tas høyde for at opptakstall ikke viser det reelle studenttallet (p.g.a. frafall). Opptakstallene er likevel benyttet konsekvent fordi de gir det beste statistiske sammenligningsgrunnlaget. 6) Gradsstruktur og intern konkurranse Familielikhet mellom fag og studietilbud internt på HSL omtales kort. Eventuell intern konkurranse/overlapp på fakultetet omtale. Der det er stor grad av overlapp redegjøres det for om det er gjort forsøk på samarbeid/koordinering mellom de aktuelle fagmiljøene. Der det er aktuelt omtales eventuell kompetanse i fagmiljøet til å undervise på andre fag 7) Vurderinger av fagmiljøet Under dette punktet vurderes fagmiljøet først opp mot de kompetansekravene som er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT). Arbeidsgruppa har ikke kunnet foreta uttømmende vurderinger av om fagmiljø tilfredsstiller NOKUT s krav. Med mindre det foreligger ferske evalueringer fra NOKUT har arbeidsgruppa utelukkende vurdert om det er rimelig å anta at fagmiljøene tilfredsstiller minstekravene for de ulike nivåene (bachelor, master og ph.d.). Eventuelle evalueringer av faget/fagmiljøet fra Norges forskningsråd omtales kort. Gjennomsnittlig publikasjonsrate for fast og midlertidig ansatte i perioden oppgis. Det oppgis (i prosent) hvor stor andel av de fast ansatte som har publikasjonspoeng i perioden Det oppgis (i prosent) hvor stor andel av de fast ansatte som har publisert mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt i perioden Opptak av studenter til forskerutdanning og uteksaminering av doktorgradskandidater omtales kort (henvisning til tabeller under pkt. 2 ). Eksternt finansierte prosjekter knyttet til fagmiljøet listes opp. Prosjekter inngått i siste halvdel av 2010 er ikke kommet med på listene. 8) Konklusjoner og anbefalinger 7

8 I denne delen oppsummeres de mest sentrale og utslagsgivende opplysningene om hvert studietilbud, og det gis en konkret anbefaling om tilbudet bør videreføres eller ikke. Arbeidsgruppa benytter i hovedsak fire sett av anbefalinger: a) Studieprogrammet/studieretningen anbefales videreført i sin nåværende form b) Studieprogrammet/studieretningen anbefales videreført, men med visse endringer c) Studieprogrammet/studieretningen anbefales videreført, men ny vurdering bør gjøres innen et angitt tidspunkt (eks: etter de tre neste opptakene). d) Studieprogrammet/studieretningen anbefales lagt ned I tilknytning til de fleste anbefalingene kommer gruppa også med forslag og kommentarer til forhold som enhetene og fakultetet bør arbeide videre med. Det brukes i hovedsak mer tid og plass på omtale av tilbud som er vurdert nedlagt enn på tilbud som ut fra studenttall og studiepoengproduksjon helt opplagt bør videreføres. I hvilke tilfeller anbefaler gruppa studietilbud lagt ned? Arbeidsgruppa har lagt til grunn at terskelen for å anbefale nedleggelse av studietilbud bør være høy. Program og studieretninger på høgere grads nivå er foreslått nedlagt hvis situasjonen samlet sett er tilnærmet denne: - Programmet/studieretningene har svært svak rekruttering (gjentatte opptak under fem studenter per kull). - Studenttallet gjør at det ikke kan sies å være grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav - Rekrutteringen til faget på lavere grads nivå er så svak at det ikke er et stabilt internt rekrutteringsgrunnlag til programmet/studieretningene på mastergradsnivå. - Basert på evalueringer og publikasjoner framstår ikke faget som en utpreget sterk forskningsdisiplin ved UiT (svært få/ingen publikasjoner, svært få/ingen doktorgradsstudenter/kandidater, svært få/ingen eksternt finansierte prosjekter). - Det rekrutteres ikke/kun i svært liten grad studenter fra master- til ph.d.-nivå - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning - UiT/HSL har ikke klare nasjonale eller juridiske forpliktelser til å opprettholde studietilbudet. - Faget er ikke nyetablert og under oppbygging. 8

9 Program /studieretninger på lavere grads nivå er foreslått nedlagt hvis situasjonen samlet sett er tilnærmet denne: - Programmet/studieretningene har svært svak rekruttering (gjentatte opptak godt under ti studenter per kull), og et lite innslag av enkeltemnestudenter. - Studenttallet gjør at det ikke kan sies å være stabilt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav - Programmet/studieretningen er i praksis ikke viktig for rekruttering til høgere grads nivå. - Programmet/studieretningen kan ikke sies å ha stor strategisk betydning - UiT/HSL har ikke klare nasjonale eller juridiske forpliktelser til å opprettholde tilbudet. - Det virker urealistisk å forvente en vesentlig forbedring i rekrutteringen - Faget er ikke nyetablert og under oppbygging. 9