FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

Save this PDF as:

WORD PNG TXT JPG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR"

Malene Pettersen
2 år siden
Visninger:

Transkript

1 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1968 Ph.d Post doktor 1969 Forsker 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Studieretning i allmenn litteraturvitenskap, Bachelorprogram i språk og litteratur (B- SPRLITT) Studieretning i allmenn litteraturvitenskap, Mastergradsprogram i litteratur (M-LITT) Årsstudium i allmen litteraturvitenskap Program Opptak /Studieretning B-SPRLITT M-LITT Årsstudium b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

ordinære program Studieretning i allmenn litteraturvitenskap, Bachelorprogram i språk og litteratur (B- SPRLITT) Studieretning i allmenn litteraturvitenskap, Mastergradsprogram i litteratur (M-LITT)

2 c. Dr. gradsutdanning Program/grad Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Antall kandidater Ph.d Dr.art/dr.polit Dr.philos SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Det er fagmiljø og studietilbud i litteraturvitenskap ved alle breddeuniversitetene i Norge. I Nord- Norge er UiT eneste institusjon med studietilbud i faget. Litteraturvitenskap er ikke spesielt omtalt i strategidokumentene til HSL og UiT. Deler av forskningen har en orientering mot det nordlige og nordnorsk litteratur. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i faget. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Opptaket er lavt. På BA- nivå har opptaket vært synkende i den siste treårsperioden. Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud ved UiB og NTNU: Opptakstall Master allmenn litteratur Tromsø Bergen NTNU Tallene fra de andre institusjonene indikerer at allmenn litteraturvitenskap er et relativt lite fag der det neppe er realistisk å forvente store studentkull. UiT har et svakere grunnlag for rekruttering enn de andre breddeuniversitetene. c. Studiepoengproduksjon Emnekode ALI 11 14,6 8,8 SUM 11 14,6 8,8

I Nord- Norge er UiT eneste institusjon med studietilbud i faget. Litteraturvitenskap er ikke spesielt omtalt i strategidokumentene til HSL og UiT.

3 Antall emner ALI All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den første tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den andre tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen er svært lav, uansett hva man benytter som sammenligningsgrunnlag. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i allmenn litteraturvitenskap oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IKL og HSL. 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IKL Allmen litt. 60 poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IKL 150,8 31,2 290,0 Allmen litt. 8,8 4,0 132,0 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål har det verken vært grunnlag for et studiemiljø på bachelor eller masternivå i allmenn litteratur de siste årene, men tallene for lavere grad som helhet (inkludert årsstudium) ligger rundt minstekravet.

Den andre tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder

4 Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Det tilbys litteraturstudier i alle språkfagene (til dels med en annen teoretisk og metodisk tilnærming). Ansatte på allmenn litteraturvitenskap har undervist på andre språkfag (nordisk og engelsk) og på forfatterstudiet ved Det kunstfaglige fakultet. Ansatte på nordisk gir undervisning til mastergradsstudenter i allmenn litteratur. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUT s kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning gjør at det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til bachelorprogrammet tilfredsstiller NOKUT s krav. Det er ei utfordring for tilbud på masterog ph.d.- nivå at kun én av de ansatte har professorkompetanse. Personlige opprykk er sannsynlig de kommende årene. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 0,867. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er 0,866. Utover fast og midlertidig ansatte er det to personer som ikke er tilsatt p.t., men som har registrert publikasjonspoeng i perioden Publiseringsraten for disse er 0,3. 75 % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert to doktorgradskandidater i perioden , Det er tatt opp tre doktorgradsstudenter i perioden

GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Det tilbys litteraturstudier i alle språkfagene (til dels med en annen teoretisk og metodisk tilnærming).

5 c. Ekstern finansiering Det er ikke eksternt finansierte stillinger i faget. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type utløp Prosjektleder Finansiør Bevilgning Posisjonering mot EUS 7. rammeprogram (UITØ I FP7) - Premieringsmidler F 2008 Johan Schimanski Border culture - Eus 7. rammeprogram (PES-midler) F 2009 Johan Schimanski Border Aesthetics F 2012 Johan Henrik Schimanski Forsknings-og studieavd. UiT (NFR) Norges forskningsråd Norges forskningsråd KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Studieretning i allmenn litteratur, bachelorprogram i språk og litteratur - Studieretninga har svak rekruttering. Siste opptak er svært bekymringsfullt. - Studenter på årsstudium tar enkeltemner sammen med programstudentene. - På programmet har det ikke vært grunnlag for et stabilt studiemiljø - Studieretninga er formelt sett viktig for videre rekruttering til master/ph.d., men reelt sett skjer det i liten grad slik rekruttering (jfr. opptakstall for master). - Studiepoengproduksjonen er svært lav. Studieretninga anbefales videreført Ny vurdering bør gjøres etter de tre neste opptakene Årsstudium i allmenn litteratur Så lenge det er ei studieretning i allmenn litteratur på bachelornivå er det ikke særskilte kostnader knyttet til å opprettholde et årsstudium. Studieprogrammet anbefales videreført inntil videre. Ny vurdering gjøres samtidig med vurdering av studieretninga på BA- nivå (se ovenfor). Studieretning i allmenn litteratur, Mastergradsprogram i språk og litteratur - Studieretninga har svært svak rekruttering og rekrutterer ikke enkeltemnestudenter - Det kan ikke sies å være grunnlag for et stabilt studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav.

rammeprogram (PES-midler) F 2009 Johan Schimanski Border Aesthetics F 2012 Johan Henrik Schimanski Forsknings-og studieavd.

6 - Det er i liten grad et internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsstudier på grunn av den svake rekrutteringen til lavere grads nivå. - Basert på publikasjonspoeng, ekstern finansiering og doktorgradskandidater fremstår fagmiljøet som aktivt på forskningssida. - Det finnes andre, beslektede tilbud i litteratur på høgere grads nivå ved HSL - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning Studieretninga anbefales lagt ned IS og IKL må sammen med fakultetet kartlegge de ansattes kompetanse og vurdere hvor frigjorte undervisningsressurser kan benyttes. Andre språkfag, norsk i grunnskolelærerutdanningene og forfatterstudiet fremstår som de mest nærliggende alternativene.

- Det finnes andre, beslektede tilbud i litteratur på høgere grads nivå ved HSL - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning Studieretninga anbefales lagt ned IS

Like dokumenter

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder