FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJON- OG LEDELSESVITENSKAP (ISS )

Transkript

1 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJON- OG LEDELSESVITENSKAP (ISS ) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førsteamanuensis 1962 Førsteamanuensis 1956 Førstelektor* 1963 Professor/Prodekan 1957 Førsteamanuensis 1966 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1948 Førsteamanuensis* 1952 Førsteamanuensis 1948 Professor 1955 Professor 1958 Førsteamanuensis 1956 Professor 1956 Førsteamanuensis *Eksternt finansiert b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1972 Stipendiat* 1972 Stipendiat* 1950 Universitetslektor 1978 Stipendiat 1971 Stipendiat* 1959 Stipendiat 1947 Forsker* 1966 Professor II 1959 Professor II 1978 Stipendiat* 1951 Professor II* 1974 Stipendiat* 1952 Professor II 1976 Stipendiat* 1967 Stipendiat* 1972 Stipendiat* 1972 Post doktor* 1980 Stipendiat 1976 Post doktor 1976 Stipendiat 1973 Stipendiat * Eksternt finansiert 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

2 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a. Ordinære program Bachelorprogram i statsvitenskap Mastergradsprogram i statsvitenskap Studieretning i statsvitenskap, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Mastergradsprogram i organisasjon og ledelsesvitenskap Bachelorprogram i russlandsstudier Mastergradsprogram i russlandsstudier Statsvitenskap Program Bachelor Master M-lektor Organisasjon og ledelsesvitenskap Program Master Russlandsstudier Program Bachelor Master (start 09) (start 09) 1 5 b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. c. Dr. gradsutdanning Statsvitenskap Program/grad Antall kandidater Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

3 2009 Ph.d Dr.art./dr.polit Dr.philos Organisasjon og ledelse Program/grad Antall kandidater Ph.d Dr.art./dr.polit Dr.philos d. Etter- og videreutdanningsprogram Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse (90 stp.) Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og organisasjonsvitenskap (120 stp) Andre ordinære EVU- tilbud av mindre omfang fremgår av lista over enkeltemner på nivå. 3. SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Statsvitenskapelige fagmiljø og studietilbud finnes ved alle breddeuniversitetene. Fagene er ikke spesielt omtalt i strategidokumentene til UiT eller HSL, men deler av forskningen og utdanningen har en klar orientering mot nordområdene. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til fagene. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i statsvitenskap. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringen er gjennomgående god, men det er en bekymringsfull tendens i rekrutteringen til MA- nivå. Mastergradsprogrammet i russlandsstudier har så langt svak rekruttering. Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud ved UiB og NTNU. stall - Master statsvitenskap Tromsø

4 Bergen - sammenliknende politikk Bergen - administrasjon og organisasjonsvitenskap NTNU Tallene fra Bergen og NTNU indikerer at statsvitenskap er et fag med store kull på nasjonalt nivå. Demografisk og geografisk har UiT et dårligere rekrutteringsgrunnlag enn de andre breddeuniversitetene. c. Studiepoengproduksjon Program Statsvitenskap, bachelor 69, ,5 Organisasjon og ledelsesvitenskap, master 17,8 16,8 14,2 Statsvitenskap, master 24,2 24,2 29,4 SUM 111, ,1 Program Bachelorprogram i statsvitenskap 81,3 83,5 85 Mastergradsprogram i organisasjon og ledelse 13,7 15,4 13,7 Mastergradsprogram i statsvitenskap 33,7 30,2 34,9 Statsvitenskap hovedfag 15 Andre program 1,3 3,3 3,1 SUM ,4 136,7 Emnekode STV ,4 137,5 STA SUM ,4 137,5 Antall emner STV STA All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den øverste tabellen viser studiepoengproduksjonen av studenter som er registrert på programmet, uavhengig av hvor (hvilket emne) de har tatt studiepoengene. Den neste tabellen viser den totale studiepoengproduksjonen knyttet til emner som tilhører de enkelte programmene, uavhengig av hvilket program studentene er registrert på. Dette er grunnlagsdata for tildeling i budsjettmodellen til UiT/HSL Den tredje tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene.

5 Den fjerde tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen er samlet sett svært god og har holdt seg stabil de siste tre årene. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for ISS og HSL. 600,0 580,0 560,0 540,0 520,0 500,0 480,0 460,0 440,0 HSL ISS Statsvitenskap 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 ISS 200,5 23,7 507,6 Statsvitenskap 137,5 14,0 589,3 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål har det de siste årene vært godt grunnlag for studiemiljø på alle nivå. Eneste unntak er mastergradsprogrammet i russlandsstudier. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Studentene har tilgang til det meste av nødvendig infrastruktur (bibliotek, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.).

6 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Programmene er beslektet med andre samfunnsvitenskapelige studietilbud, bl.a. sosiologi, samfunnsplanlegging og filosofi. Det er også faglig nærhet til samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningene. Instituttet arbeider med å koordinere og samordne den samfunnsvitenskapelige emneporteføljen internt på ISS. Mulighetene for utleie av ansatte til ILP og samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningene bør undersøkes nærmere. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning gjør det rimelig å anta at fagmiljøene knyttet til BAprogrammene tilfredsstiller NOKUTs krav. Det samme gjør trolig fagmiljøene knyttet til MA- programmene i organisasjons- og ledelsesvitenskap og russlandsstudier. For øvrige tilbud på MA- og ph.d. nivå er det ei stor utfordring at det er få ansatte med professorkompetanse. Fagmiljøet tilfredsstiller per i dag trolig ikke NOKUTs krav. Det er rimelig å forvente enkelte opprykk i årene som kommer. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 0,841. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er 0,233. Utover fast og midlertidig ansatte er det åtte personer som ikke er tilsatt p.t., men som har registrert publikasjonspoeng i perioden Publiseringsraten for disse er 0, % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert tretten doktorgradskandidater i perioden Det er tatt opp tjueto doktorgradsstudenter i perioden

7 c. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type Utløp Prosjektleder Finansiør/oppdragsgiver Ekstern bevilgning MASTERPROGRAM LED.ORG. U 2011 Kjell Arne Røvik Forsvaret GIS - Geografiske infosystemer U 2010 Tor Arne Lillevoll stud.avgift Varierende MASTER I LEDELSE U 2010 Ansatte ISS Student avgift Demokrati og urfolksrettigheter (159397/V10) F 2005 Nils Oskal/Ingrid H. Lien NFR via Samisk høyskole Store Norske: Fra ord til handling F 2010 Berit Martinussen Store Norske Spitsbergen Veiledning master U 2011 Alf Håkon Hoel Forsvaret/UNN/ Helgelandssykehuset Internasjonalisering av Forsvaret... F 2009 Marcus Buck/Morskogen Forsvarsdepartementet Evaluering av forsøk med utvidet myndighet til ordførere F 2011 Marcus Buck/ Helge O. Larsen Kommunal-og reg. dep Organisering av et universitetssykehus... F 2011 Rudi Kirkhaug/Nerskogen Univ.sykehuset Nord-Norge Erfaringsbasert master i konflikt, sikkerhet... F 2012 Gunhild Hoogensen/ Tor Dahl-Eriksen Forsvaret, Hæren PULSK STUDY (The study of sustainable development F 2010 Hans Kristian Hernes Pultusk Academy of H Actionplan for Barentsprogrammet A 2010 Kirsti Stuvøy Troms Fylkeskommune The Impacts of Oil and Gas /S30(hovedpro) F 2010 Gunhild Hoogensen Norges Forskningsråd /S30 Maria Lvova F 2010 Gunnhild Hoogensen Norges Forskningsråd /S30 Brigt Dale F 2010 Gunnhild Hoogensen Norges Forskningsråd /S30 Kirsti Stuvøy F 2010 Gunnhild Hoogensen Norges Forskningsråd Asessing the limits of Adaptation... (PLAN) F 2010 G. Hoogensen/ Berit Kristoffersen NFR via Plan Resolving conflict in Ocean Management178260/S40 F 2010 Alf Håkon Hoel NFR/UiT /S50 GEONOR F 2012 Alf H. Hoel/ Torbjørn Pedersen NFR/UiT /? Measuring Levels of Oil... F 2012 Gunnhild Hoogensen Norges Forskningsråd KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Bachelorprogram i statsvitenskap - Programmet har svært god rekruttering. Rekrutteringen er økende. - Det er godt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært god - Programmet er viktig for rekruttering til høgere grads nivå. Studieprogrammet anbefales videreført i sin nåværende form Mastergradsprogram i statsvitenskap - Programmet har relativt god rekruttering. Rekrutteringen er synkende. - Det er godt grunnlag for et studiemiljø.

8 - Studiepoengproduksjonen er god - Programmet er viktig for rekruttering til ph.d. nivå. - På grunn av den svært gode rekrutteringen til statsvitenskap på lavere grads nivå er det et solid internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsprogrammet. - Basert på publikasjoner, doktorgradskandidater og ekstern finansiering fremstår statsvitenskap og org.- led. som aktive forskningsmiljø. Studieprogrammet anbefales videreført i sin nåværende form ISS må intensivere arbeidet med å rekruttere flere studenter fra bachelor- til ph.d.- nivå Det må arbeides aktivt for at flere ansatte skal oppnå professorkompetanse. Studieretning i statsvitenskap, Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Kunnskapsdepartementet har satt ned ei gruppe som skal utforme en nasjonal rammeplan for integrerte lektorutdanninger. Større revisjoner av programmet i språk og samfunnsfag må tilpasses den nye rammeplanen. Arbeidsgruppa er av den oppfatninga at programmet har for mange studieretninger i forhold til studenttallet, og for liten tilpasning til skolefagene. Studieretninga i statsvitenskap er en av studieretningene som bør vurderes lagt ned på grunn av dette. Mastergradsprogram i organisasjons- og ledelsesvitenskap - Programmet har relativt god rekruttering. - Det er godt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er god - Programmet er viktig for rekruttering til ph.d. nivå. - På grunn av den svært gode rekrutteringen til statsvitenskap på lavere grads nivå er det et solid internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsprogrammet. - Basert på publikasjoner, doktorgradskandidater og ekstern finansiering fremstår statsvitenskap og org.- led. som aktive forskningsmiljø. Studieprogrammet anbefales videreført i sin nåværende form Bachelorprogram i Russlandsstudier - Programmet har stabil og god rekruttering - Det er grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er god. - Faget må sies å ha stor strategisk betydning Programmet anbefales videreført i sin nåværende form Mastergradsprogram i Russlandsstudier - Programmet har svak rekruttering og det er ikke innslag av enkeltemnestudenter.

9 - Det kan ikke sies å være et stabilt studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er lav på grunn av studenttallet - Det er et internt rekrutteringsgrunnlag til programmet på grunn av den stabile rekrutteringen til bachelorprogrammet i Russlandsstudier. - Faget må sies å ha stor strategisk betydning - Programmet er nylig opprettet og det er tidlig å trekke bastante konklusjoner om rekruttering m.m. Programmet anbefales videreført inntil videre. Etter de tre neste opptakene bør det gjøres ei ny vurdering