FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK (ILP)

Transkript

1 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK (ILP) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte og midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Fagområde Født Fast Midl. Stilling Engelsk 1948 X Førstelektor 1959 X Førsteaman X Univ.lektor 1959 X Univ.lektor 1975 X Univ lektor 1957 X Instituttleder Ernæring 1950 X Førstelektor ,5 Univ.lektor Informatikk 1953 X Førsteaman X Førstelektor 1956 X Studie Univ lektor -leder ,4 Univ.lektor Kroppsøving 1962 X Førstelektor 1953 X Studie Univ.lektor leder 1963 X Univ.lektor 1951 X Førstelektor 1959 X 0,5 Førstelektor K&H 1960 X Førstelektor ,7 Førstelektor 1981 x Univ lektor Matematikk 1952 X Førsteaman 1975 X Førsteaman 1958 X Univ.lektor 1971 X Univ.lektor 1973 X Univ.lektor 1971 X Stip x Stip x Stip ,2 Prof. II ,5 Univ.lektor 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA. Rapportene fra Frida er tatt ut etter konvertering av data fra Forsk-dok til Frida. Publikasjoner opprinnelig registrert i Forskdok er derfor tatt med i materialet.

2 Naturfag 1949 X Førstelektor 1961 x Førsteaman X Univ.lektor 1959 X Univ.lektor 1957 X Univ.lektor ,6 Førsteaman. Norsk ,6 Dosent 1947 X Førsteaman X 1.aman 1953 X Førstelektor 1952 X Univ.lektor Univ.lektor ,8 Univ.lektor 1967 X Univ.lektor 1966 x Univ.lektor RLE 1973 x Førsteaman X Førsteaman ,5 Univ.lektor ,5 0,5 Univ.lektor Samf.fag X Førstelektor 1960 X prodek Førstelektor an 1960 X Univ.lektor 1965 X Univ.lektor ,8 Studie Univ.lektor -leder 1958 X Univ.lektor 1971 x Univ.lektor 1970 x Univ.lektor NorAforsk 1945 X Professor 1960 X Dosent 1950 X Førstelektor 1957 X Førsteaman X Univ.lektor 1949 X Førstelektor 1975 x Stip* 1960 x Stip* ,8 Førstelektor 1959 X Stip Førskolelærer utd X Univ.lektor 1972 x Stip 1950 X 1.lektor 1956 X Univ.lektor 1953 X Univ.lektor 1950 X Dosent Spesialped X Førsteaman.

3 1961 X Univ.lektor 1941 X Prof 1964 x Univ.lektor 1969 X Førsteaman x Stip 1971 x Stip ,2 Førsteaman ,5 Førstelektor 1947 X Univ.lektor 1942 X Dosent Pedagogikk 1943 X Professor 1969 X Førsteaman X Univ.lektor 1954 x Prof.II ,7 Førstelektor 1950 X Førsteaman x Univ.lektor 1952 X Førsteaman x Prof II* 1941 X Prof 1957 X Prosj Univ.lektor leder 1945 X Førsteaman X Førsteaman x Univ.lektor 1947 X Prof 1954 X Førsteaman X Univ.lektor 1950 X Førstelektor ,5 Univ.lektor 1944 Førsteaman X Førsteaman X Førsteaman X Førsteaman ,2 Prof II* 1966 x Stip 1969 x Stip 1960 x Stip ,6 Forsker 1943 x Post.doc X Førsteaman ,8 Førstelektor ,5 Univ.lektor 1949 X Univ.lektor

4 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Bachelorprogram i pedagogikk - Studieretning pedagogikk - Studieretning spesialpedagogikk Mastergradsprogram i pedagogikk Mastergradsprogram i spesialpedagogikk Praktisk- pedagogisk utdanning Bachelor i førskolelærerutdanning Integrert mastergradsprogram i grunnskolelærerutdanning for trinn Integrert mastergradsprogram i grunnskolelærerutdanning for trinn Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag 4-årig allmennlærerutdanning (utgående) 4-årig faglærerutdanning i praktisk- estetiske fag (utgående) Høsten 2011 starter instituttet opp et mastergradsprogram i logopedi. Pedagogikk Bachelor Master Spesialpedagogikk Program Opptak Bachelor* (se ped.) (se ped.) (se ped.) (se ped.) Master * Få BA-studenter markerer valg av emner/studieretning som fører til opptak til MA i spes.ped., derfor er det vanskelig å finne eksakte tall for denne studieretninga. Opptakstall inngår derfor i tabell over: pedagogikk, BA-nivå. Praktisk- pedagogisk utdanning - heltid og deltid, 60 stp. Heltid Deltid Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

5 Grunnskolelærerutdanning, trinn (start høst 2010) Master* (start 10) (start 10) (start 10) 35 *Ingen fagvalg før i 3. året = høst 2012 Grunnskolelærerutdanning trinn (start høst 2010) Fagvalg Engelsk (start (start (start 10 10) 10) 10) Matematikk 19 Norsk 9 Samf.fag 17 Førskolelærerutdanning Bachelor Førskolelærerutdanning, samlingsbasert Tromsø Bachelor Allmennlærerutdanning (utgående) Bachelor 65 (Utgår) Allmennlærerutdanning, samlingsbasert (utgående) Bachelor 38 (Utgår) Faglærerutdanning i praktisk estetiske fag (utgående) Program Opptak Bachelor 39 (Utgår) b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt.

6 c. Dr. gradsutdanning Program Opptak Antall kandidater d. Etter- og videreutdanningsprogram Erfaringsbasert mastergradsprogram i kultur- og profesjon (120 stp.). Erfaringsbasert mastergradsprogram i utdanningsledelse (120 stp). Andre ordinære EVU- tilbud av mindre omfang fremgår av oversikten over enkeltemner på nivå. 3. SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Det er fagmiljø og studietilbud i pedagogikk og lektorutdanning ved alle breddeuniversitetene samt ved en rekke høgskoler. I landsdelen er det grunnskolelærerutdanning i Bodø, Nesna og Alta og førskolelærerutdanning i Alta og Bodø. UiT er eneste institusjon i landsdelen med fullt utbygde disiplinstudier i pedagogikk, og er eneste institusjon i Norge med integrerte femårige grunnskolelærerutdanninger. De nye lærerutdanningene er et uttalt satsningsområde for UiT. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser i fagene. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Det er gjennomgående god rekruttering til alle ordinære studieprogram ved ILP, men instituttet og HSL har ei utfordring med å fylle opp alle studieplassene på de nye grunnskolelærerutdanningene. c. Studiepoengproduksjon Program Pedagogikk, bachelor 42,8 46,5 42,8 Førskolelærerutdanning, bachelor 93,1 102,2 98,4 Førskolelærerutdanning samlingsbasert, bachelor 45,9 56,5 75 Lektorutdanning i språk og samfunnsfag, integrert master 62,8 71,8 84,2 Pedagogikk, master 11, ,8 Spesialpedagogikk, master 26,5 25,7 21,5 Praktisk-pedagogisk utdanning (deltid) 35, ,2 Praktisk-pedagogisk utdanning (heltid) 24,

7 SUM 342,8 379,7 413,9 Program Allmennlærerutdanning 269,8 225,1 221,5 Bachelorprogram i pedagogikk 51,5 52,7 47,2 Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag 54,7 53,7 41,7 Førskolelærerutdanning 139,6 159,3 173,7 Integrert mastergradsprogram: Lektorutdanning i språk og samfunnsfag 10,5 7,5 17,2 Mastergradsprogram i pedagogikk 19,8 20,5 22,3 Mastergradsprogram i spesialpedagogikk 19,2 20,7 18,2 Praktisk-pedagogisk utdanning deltid 35, Praktisk-pedagogisk utdanning heltid Spesialpedagogikk 13,4 2,6 3,5 Pedagogikk, hovedfag 17,6 Spesialpedagogikk, hovedfag 13,2 Annet 172,8 98,7 133,2 SUM 668,8 607,1 624,3 Emner Emnekode PED- 123,4 100,6 94,9 PFF- 72,5 72,5 106,1 SUM 195,9 173,1 201 Antall emner PED PFF All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den øverste tabellen viser antall plasser på programmet, samt studiepoengsproduksjonen av studenter som er registrert på programmet, uavhengig av hvor (hvilket emne) de har tatt studiepoengene. Den neste tabellen viser den totale studiepoengproduksjonen knyttet til emner som tilhører de enkelte programmene, uavhengig av hvilket program studentene er registrert på. Dette er grunnlagsdata for tildeling i budsjettmodellen. Den tredje tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. På grunn av utfasingen av de gamle lærerutdanningene og de tekniske forskjellene mellom emnekatalogen til tidl. HiTØ og UiT er det dessverre umulig å få til tilsvarende tabeller for andre emnekoder/utdanninger. Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon.

8 Studiepoengproduksjonen er gjennomgående god på grunn av store studentkull. I lærerutdanningene og førskolelærerutdanninga er det også svært god gjennomstrømning. I søylediagrammet og tabellen under er studiepoengproduksjonen oppgitt per fast ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for HSL. Av instituttene på fakultetet har ILP den nest høgeste studiepoengproduksjonen per fast ansatt. 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL ILP 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 ILP 757,5 73,4 619,2 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål har det vært solid grunnlag for studiemiljø på samtlige ordinære studieprogram ved ILP. Innenfor lærerutdanningene er det enkelte fag hvor rekrutteringen er svak og hvor det er usikkert hvor store kull man kan regne med i de nye utdanningene. Det foreligger ikke kvalitetssikringsrapporter som gir indikasjoner på svikt i studiekvaliteten. Studentene har tilgang på nødvendig infrastruktur (bibliotek, pc- er m.m.), men med tanke på lesesalsplasser, kollokvierom og andre fasiliteter er det ei stor utfordring at instituttet er lokalisert i et bygg som ikke er dimensjonert for dagens studenttall. Frem til nytt bygg er klart på campus i Breivika må fakultetet og ILP arbeide for å sikre gode fasiliteter for studentene. Det bør vurderes ulike utbedringer av bygget på Mellomveien og flytting av studentgrupper til Breivika.

9 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE De ordinære utdanningene ved ILP er ikke i direkte konkurranse med andre studietilbud ved HSL. Programmene i pedagogikk har slektskap med flere andre samfunnsvitenskapelige fag. Det er stor grad av slektskap og tematisk overlapp mellom enkeltfag i lærerutdanningene og fagdisiplinære studietilbud i sosiologi, samfunnsplanlegging, sosialantropologi, statsvitenskap, sosialantropologi, historie, filosofi religionsvitenskap, teologi, nordisk og engelsk. Det er ikke gjort forsøk på systematisk koordinering og samarbeid mellom disse utdanningene og deres respektive fagmiljø. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUT s kompetansekrav Førskolelærerutdanninga ble evaluert av NOKUT med sluttrapport i Rapporten gir i all hovedsak et positivt bilde av utdanninga ved UiT. Rapporten konkluderer med at fagmiljøet tilfredsstiller NOKUTs krav. For de øvrige utdanningene ved ILP er det ut fra andelen av ansatte i ulike kategorier grunn til å anta at fagmiljøene knyttet til alle programmene på lavere grads nivå tilfredsstiller NOKUTs krav. For flere av utdanningene på mastergradsnivå er det ei utfordring at relativt få ansatte har professor eller dosentkompetanse. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet. Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 0,207 Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er 0,052. Utover fast og midlertidig ansatte er det seks personer som ikke er tilsatt p.t., men som har registrert publikasjonspoeng i perioden Publikasjonsraten for disse er 0, % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert 20 doktorgradskandidater i perioden Det er tatt opp 12 doktorgradsstudenter i perioden d. Ekstern finansiering

10 Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter:

11 Prosjektnavn Type utløp Prosektleder Finansiør/Oppdragsgiver Totalbevilgning SKOLELEDERUTVIKLING, B.K.T-KOMMUNER U Torbjørn Lund Balsfjord, Karlsøy, Tromsø Kommuner /S20 Å lære og lede i praksisfellesskap F 2009 E.Stjernstrøm/T.Lund NFR via Hitø Bok-aksjonsforskning U/F 2008 T.Lund/E.Furu Salg av bok:action Research Samarbeidsformer mellom universitets- og høgskolesektoren og skole-/barnehageeier, fase 1 og 2 U/F Tone Skinningsrud Utdanningsdirektoratet Skriftspråklig kompetanse hos barn, unge og voksne i Nord-Norge F 2010 Trude N. Nilssen Sparebankens gavefond Master i Kulturpsykiatri (HA0033) U 2012 Jens Ivar Nergård Sp.bankens gavefond+ SANKS Etterutdanning i lesing U 2009 Trude N. Nilssen Utdanningsdirektoratet Skolebasert formidling til læreplass U 2009 Bjørnar Strøm Troms Fylkeskommune Veiledning av nyutdannede lærere 2009/10 U 2010 Liv C. Knudsen Utdanningsdirektoratet LÆRENDE NETTVERK U 2008 Torbjørn Lund Troms Fylkeskommune+ Utdanningsdirektoratet MASTER I UTDANNINGSLEDELSE U 2008 Else Stjernstrøm Studieavgift Nordområdekunnskap samfunnsfag U 2009 Helge Habbestad Tromsø kommune Lesing som grunnleggende ferdighet U 2009 Marit Sundelin Regionkontor Nord- Troms Naturfag, Kunnskapsløftet 1 U 2010 Ole Anton Haugland Tromsø kommune Erfaringsbasert master i aksjonslæring... U 2012 Tom Tiller Sandnes kommune Kurs forskningsbasert lese- og skriveopplæring U 2009 Audhild Nedberg Tromsø kommune Kurs om språkstimulering og utvikling i barnehagen U 2010 Marit Sundelin Skogstua barnehage The Tromsø Longitudinal Study of Dyslexia (TLD) F 2013 Trude N. Nilssen Tromsø Forskningsstiftelse Mellom bokskole og arbeid F 2011 Jarle Bakke Sparebankens gavefond På veg mot voksenlivet-dropout i vgs F 2013 Gry Paulgaard MOHN-stiftelsen Nordområdekunnskap i grunnskolen F 2011 Helge Habbestad Sparebankens gavefond Evaluering realfagsprosjekt F 2009 Arne Kjetil Eidsvik Tromsø kommune Likestilling/rekruttering FLU U 2010 Betty Steinsvik Fylkesmannen i Troms Når jobben kaller, Coop Norge F 2010 Linda Wilhelmsen Coop Norge Handel Fredskorpset Zambia - Norge del.2 U 2011 Audhild Nedberg Fredskorpset KS konsult - veksthus for ledere 1.del U 2010 Kirsten Worum Studieavgift Tospråklig opplæring U 2009 Guri Martens Fylkesmannen i Troms Læringsmiljø og tilpasset opplæring U 2009 Karin Rørnes Tromsø kommune Veiledningspedagogikk 2 ihht yrkessjåførdirektivet U 2009 Sigrid Mosli Norges lastebileierforbund Engelsk for transportnæringen, NLF U 2010 Norges lastebileierforbund Naturfag og kunnskapsløftet U 2010 Ole Anton Haugland Studiesenteret Finnsnes Naturfag i kunnskapsløftet 2 U 2010 Ole Anton Haugland Region Nord-Troms Samarbeid om idrettsutdanning i Tromsø U 2010 Svein Arne Pettersen Høgskolen i Finnmark IKT i fagene U 2010 Arne Kjetil Eidsvik Universitetet i Oslo Kompetanseheving for barnehageansatte U 2010 Marit Sundelin Fylkesmannen i Troms/ Høgskolen i Oslo Tilpassa opplæring med vekt på matematikk U 2009 Lisbet Rønningsbakk Sommerlyst skole Lærende nettverk U 2008 Helge Habbestad Fylkesmannen i Troms Nettverksmidler U 2008 Helge Habbestad Karlsøy kommune /V00 Tone Skinningsrud, IPLU F 2009 Skinningsrud NFR /V00 Anne Fyhn, IPLU F 2009 Fyhn NFR /V00 J.Bakke/E.Edvardsen, IPLU F 2009 Bakke/Edvardsen NFR /V00 Smådrift-09, T.Leming F 2009 Tove Leming NFR /V00 Smådriftt-09, M.Brekke F 2009 Mary Brekke NFR /V00 Smådrift-09, G.Mathisen F 2009 Gunnar Mathisen NFR /V00 Smådrift-09, A.H Berger F 2009 A.H. Berger NFR 30000

12 176661/V00 Smådrift G. Mathisen F 2010 NFR /V00 Smådrift R. Skjelmo F 2010 NFR /V00 Smådrift R. Larsen F 2010 NFR /V00 Smådrift L. Willumsen F 2010 NFR PIL-prosjektet F 2010 Tor Vidar Eilertsen NTNU Bruk av digitale bilder i skole og barnehage F 2010 Arne Kjetil Eidsvik Norgesuniversitet Digital skoleflora U Andy Sortland Fylkesm. i Finnm Samisk språk og kultur i førskole og skole F 2010 Jorun Høier Intereg Læringsdrevne arbeidsplasser F 2011 Tom Tiller SNN KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Alle utgående program er ikke vurdert. Førskolelærerutdanning (alle tilbud) - Programmene har svært god rekruttering - Det er godt grunnlag for et studiemiljø - NOKUT s evaluering av utdanninga er i all hovedsak positiv - Studiepoengproduksjonen er god Studieprogrammene anbefales videreført ILP har utformet en plan for oppfølging av NOKUT s evaluering. Denne planen må følges opp av ILP, fakultetet og UiT. ILP må kritisk vurdere lønnsomheten i det desentraliserte tilbudet. Integrert mastergradsprogram i grunnskolelærerutdanning trinn Integrert mastergradsprogram i grunnskolelærerutdanning trinn - Programmene har i første opptak god rekruttering sammenlignet med andre tilbud på HSL, men det er likevel ei utfordring å få fylt opp alle studieplassene. - Det er godt grunnlag for et studiemiljø på programnivå og i de største fagene innenfor hvert program. - Programmene er et klart definert satsingsområde for UiT og HSL - Programmene er nylig startet opp og er fortsatt under oppbygging Studieprogrammene anbefales videreført ILP og fakultetet må fortsatt arbeide med rekruttering ILP og fakultetet må vurdere oppstart av desentraliserte tilbud for å fylle opp studieplassene Etter at de første kullene har foretatt sine fagvalg må det kritisk vurderes hvilke fag som skal tilbys innenfor utdanningene. I løpet av 2011 må det avklares om det er grunnlag for å etablere tilbud i fremmedspråk (spansk, tysk, fransk) innenfor utdanninga for trinn.

13 Tidlig i 2011 må det avklares hvor mye undervisningsressurser fra andre enheter på HSL som kan trekkes inn i de nye grunnskolelærerutdanningene. De mest aktuelle fagmiljøene er nordisk, kunstvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, samfunnsplanlegging, historie, religionsvitenskap, filosofi og sosialantropologi. Fakultetet må koordinere dette arbeidet sammen med ILP. Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Kunnskapsdepartementet har satt ned ei gruppe som skal utforme en nasjonal rammeplan for integrerte lektorutdanninger. Større revisjoner av programmet i språk og samfunnsfag må tilpasses den nye rammeplanen. Arbeidsgruppa er av den oppfatninga at programmet har for mange studieretninger i forhold til studenttallet, og for liten tilpasning til skolefagene. Arbeidsgruppa anbefaler umiddelbar nedleggelse av studieretningene i fransk, tysk og finsk. I forbindelse med tilpasningene til ny rammeplan bør programstyret også vurdere nedleggelse av studieretningene i religionsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, statsvitenskap og kunstvitenskap. Til erstatning for disse studieretningene bør det vurderes skolerettede fagtilbud. De studieretningene som rekrutterer godt, bør videreføres etter tilpasning til ny rammeplan. Bachelorprogram i pedagogikk - Programmet har svært god rekruttering. Rekrutteringen er stigende. - Det er godt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er god - Programmet er viktig for rekruttering til høgere grads nivå. Studieprogrammet anbefales videreført Mastergradsprogram i pedagogikk - Programmet har god rekruttering. Rekrutteringen er stigende. - Det er godt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er god - Programmet er viktig for rekruttering til ph.d. nivå. - På grunn av den svært gode rekrutteringen til pedagogikk på lavere grads nivå er det et solid internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsprogrammet. - Basert på publikasjoner fremstår ikke pedagogikk som et sterkt forskningsmiljø, men faget har hatt mange doktorgradskandidater de siste årene. Studieprogrammet anbefales videreført Tilbudet i pedagogikk bør i større grad samordnes med de pedagogiske emnene i profesjonsfaget i de nye lærerutdanningene. Mastergradsprogram i spesialpedagogikk - Programmet har god rekruttering. - Det er godt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er god - Programmet er viktig for rekruttering til ph.d. nivå.

14 - På grunn av den svært gode rekrutteringen til pedagogikk på lavere grads nivå er det et solid internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsprogrammet i spesialpedagogikk. - Basert på publikasjoner fremstår ikke pedagogikk som et sterkt forskningsmiljø Studieprogrammet anbefales videreført Tilbudet i spesialpedagogikk må samordnes og koordineres med det nye tilbudet i logopedi. Praktisk-pedagogisk utdanning (alle tilbud) - Tilbudene har svært god rekruttering. - Det er godt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er god Studieprogrammet anbefales videreført