Pedagogstudentenes virke

Transkript

1 Pedagogstudentenes virke Pedagogstudentene er opptatt av sitt omdømme, både utad og hos sine medlemmer. Organisasjonsutvalget er usikre på om Pedagogstudentene på en tydelig måte kommuniserer hvordan de kan representere og bistå alle sine (potensielle) medlemmer. Organisasjonen er avhengig av sine omgivelser for å overleve. Det er fra omgivelsene organisasjonen tilegner seg ressurser og legitimitet. Hvis organisasjonen ønsker at omgivelsene skal oppfatte organisasjonen på en spesiell måte, må det bevisst skapes et bilde utad, det som ofte kalles omdømme (Wæraas et al. 2011). Omdømme bygges gjennom kommunikasjon med omgivelsene. Utfordringer Den 17.mars 2002 endret Norsk lærerstudentlag navn til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Pedagogstudentene representerer i dag langt flere enn dem som studerer rene pedagogikk - og lærerutdanninger (se medlemskriterier under). Pedagogstudentenes politikk og profil utad gir ikke er klart bilde av medlemsmassen. Pedagogstudentene oppfattes dermed som tvetydig i hvem de representerer og fremstår ofte som en ren lærerstudentorganisasjon. Dagens situasjon Pedagogstudentene er en organisasjon som mange har tilhørighet til og fremstår som en organisasjon som ønsker å romme hele den potensielle medlemsmassen. Utdanningsforbundet har, ut ifra sine vedtekter, klare forventninger til hvem Pedagogstudentene kan representere. Utad oppleves dette uklart, hvor inntrykket til organisasjonsutvalget er at omtrent alle studenter kan melde seg inn. Dette gjenspeiles derimot ikke i pedagogstudentenes offentlige profil, politiske mål eller i verving og rekruttering. 15

2 Hvem kan bli medlem? 16

3 Medlemsoversikt Diagrammet under viser en grov oversikt over hva dagens medlemmer studerer per Medlemstall fordelt på utdanningsløp LOKALLAGMEDLEM Totalt Prosent Barnehagelærerutdanning (BLU) ,54 % Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 (GLU 5-10) ,35 % Pedagogstudentene ,99 % Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 (GLU 1-7) ,55 % Lektorutdanning for trinn 8-13 (LEKTOR) ,04 % 17

4 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) 706 3,72 % Førskolelærerutdanning 458 2,41 % Faglærerutdanning (FAG) 392 2,07 % Annen utdanning 368 1,94 % Pedagogikk (PED) 262 1,38 % Yrkesfaglærerutdanning (YFL) 196 1,03 % Spesialpedagogikk (SPESPED) 175 0,92 % Bachelor 135 0,71 % Master 118 0,62 % Allmennlærerutdanning 110 0,58 % GLU 1-7, deltid 89 0,47 % Årsstudium 87 0,46 % Førskolelærer, deltid 72 0,38 % Allmennlærerutdanning, deltid 34 0,18 % GLU 5-10, deltid 20 0,11 % Årsenhet engelsk 17 0,09 % Årsenhet norsk 16 0,08 % Barnehagepedagogikk 15 0,08 % Sosialpedagogikk 11 0,06 % (tom) 10 0,05 % Lærerutdanning for barnetrinnet (LUB) 8 0,04 % Grunnfag 7 0,04 % LUT Lærerutdanning for ungdomsskoletrinnet 6 0,03 % Grunnfag historie 4 0,02 % Halvårsenhet 4 0,02 % Hovedfag, nordisk 3 0,02 % 18

5 Mellomfag 2 0,01 % Hovedfag 1 0,01 % Ped. arb. i småskoletrinnet 1 0,01 % Veiledningspedagogikk 1 0,01 % Totalsum Bare superlærere? Pedagogstudentene benytter seg av mange ulike informasjonskanaler for å nå ut til sine medlemmer og andre interessenter (se Kommunikasjon og gjennomsiktighet). Organisasjonsutvalget mener at Pedagogstudentene fremstilles som er sterk organisasjon med særlig fokus på fag og kvalitet i utdanningen(e). Det er likevel en diskrepans mellom hvem PS faktisk representerer og hvem de tilsynelatende representerer i de ulike informasjonskanalene. Et eksempel er medlemsbladet Under Utdanning. I utgavene som ligger tilgjengelig på Pedagogstudentene.no, er det nærmest utelukkende fokus på lærer, barnehage - og lektorutdanning (under utdanning ). En kan se dette i sammenheng med at Pedagogstudentene er et mer naturlig valg for lærer - og pedagogstudenter å melde seg inn i, der andre studieretninger gjerne har flere valgmuligheter. På Pedagogstudentenes offisielle facebookside er Superlærer den gjennomgående logoen, det kan virke som at den offisielle logoen ofte erstattes. Under fanen om (Pedagogstudentene) står det følgende: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for pedagogstudenter, med over medlemmer. Vi engasjerer fremtidens lærere! Hentet

6 Organisasjoner setter seg mål (beskrivelse av hva de ønsker å oppnå) og strategier (hvordan man skal nå målene). Mål og strategier har en effekt på hvordan ansatte i organisasjon tenker og handler, og på hvordan organisasjonen tilpasser seg omgivelsene de er plassert i og virker innenfor. Mål og strategier kan ha en motiverende effekt, styrende funksjon, være en legitimitetsfaktor ovenfor omgivelsene og fungere som evalueringskriterier for utført arbeid (Jacobsen og Thorsvik, 2016: 36). Det er en forskjell på reelle og symbolske mål. Reelle mål defineres som målsettinger som har til hensikt å påvirke atferden til de ansatte i organisasjonen, å tjene som evalueringskriterier eller å gi omgivelsene et bilde av hva organisasjonen faktisk arbeider for. Symbolske mål benyttes først og fremst for å formidle det bildet av organisasjonen man ønsker at omgivelsene skal se (Jacobsen og Thorsvik 2016). Favner Pedagogstudentenes mål og strategier alle medlemmer? Pedagogstudentene ønsker i stor grad å være en inkluderende organisasjon for alle medlemmer og de har klare visjoner og mål for organisasjonens virke. I praksis virker imidlertid disse visjonene som utfordrende å oppnå, og det fører dermed til at enkelte medlemsgrupper i stor grad fremstår som symbolske medlemmer. Gjennom intervjuer med ulike ledd i organisasjonen kommer det frem at flere undrer seg over hvem Pedagogstudentene representerer i praksis. Vil eksempelvis politisk ledelse kunne fronte sosialpedagogikkstudenter i media? Eller kan andre organisasjoner bedre kunne representere denne gruppen? Organisasjonsutvalget har en klar formening om at det må foretas en bred debatt om hvordan alle medlemsgrupper i Pedagogstudentene ivaretas, og eventuelt diskutere en endring i hvem som kan bli medlem av Pedagogstudentene i fremtiden. Herunder vil det også være nødvendig å se på de økonomiske aspektene ved en eventuell endring av medlemskriteriene i samråd med Utdanningsforbundet. Videre er organisasjonsutvalget usikre på om ressursene på kontoret vil ha nok kapasitet til å kunne bistå alle medlemsgruppene. Videre om valgt ledelse, Arbeidsutvalg og Landsstyre vil tilegne seg nok kompetanse innenfor de ulike medlemsgruppene til å kunne utforme politikk som gagner den enkelte gruppen. Organisasjonsutvalget foreslår Bred debatt om hvem Pedagogstudentene faktisk representerer og hvem de ønsker å representere i fremtiden, i dialog med Utdanningsforbundet. Få en tydeligere helhetlig profil på hvordan Pedagogstudentene presenteres/fremstår i løpet av 2017 (se kommunikasjon og gjennomsiktighet). I løpet av den kommende perioden foreslås en ekstern utredning av hvordan Pedagogstudentene fremstår utad og for sine medlemsgrupper. 20

7 Konsekvenser Ved å ha en bred debatt rundt hvem Pedagogstudentene skal representere, vil nåværende og fremtidige medlemmer i større grad føle seg inkludert i organisasjonen. Pedagogstudentene vil dermed oppleves som en mer samlet organisasjon, hvor enkelte medlemsgrupper ikke oppfattes som symbolske medlemmer. En konsekvens er at debatten kan medføre en stor endring i hvem Pedagogstudentene skal representere i fremtiden, om man velger å prioritere den største delen av medlemsmassen; lærer - og pedagogstudenter. Dette fordrer et tettere samarbeid med Utdanningsforbundet, da medlemskriteriene er vedtektsfestet i UDF. Det vil være hensiktsmessig å ha en tydeligere og mer helhetlig profil både internt og eksternt. Dette mener organisasjonsutvalget vil føre til et bedre omdømme av Pedagogstudentene som en profesjonell organisasjon. 21