Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 25. september 2014

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/2730 AKJ000 Dato: Sak FS-27/2014 SAK FS-27/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 25. september 2014 Forslag om oppretting av mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere, trinn Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) anbefalte i møte (sak ILP 28/14) å søke om oppretting av et mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere for trinn, samt å godkjenne vedlagte studieplan. Mastertilbudet skal samkjøres med integrert master i lærerutdanning for trinn. Tilbudet er planlagt med tanke på oppstart høsten Instituttet mener at en fagdidaktisk master for lærere er i tråd med de nasjonale føringer knyttet til videreutdanning av lærere, og departementets krav om kompetanseheving i skolen. I tillegg har UiT Norges arktiske universitet (UiT) satt seg som mål, i vedtatt strategiplan, at universitetet skal være nasjonalt ledende på lærerutdanning. Forslaget passer derfor godt inn i UiTs satsing på lærerutdanning. Ved oppretting av nye studieprogram skal forslaget først anbefales i fakultetsstyret, før det sendes innen 1. oktober til universitetsdirektøren. Deretter vurderes det for godkjenning i universitetsstyret. Bakgrunn/behov Samkjøring av emner og utnytting av kapasiteten på instituttet På master i lærerutdanning trinn har instituttet god kapasitet på de fleste fag. Det første kullet er slik på masterfagene: Matematikk: 15 Engelsk: 5 Norsk: 10 Samfunnsfag: 6 Kunst og håndverk: 3 Instituttet kan dermed øke studentgruppene på masteremne (30 stp., høstsemestret i det femte studieåret). I tillegg vil det være en viktig verdi for utdanningen at lærere ved UiT og lærere under utdanning kan spille på hverandre og bidra med de ulike erfaringer man har både fra praksisfeltet og den teoretiske kompetansen. Instituttet ser det også som en stor fordel å få større kull på masteroppgaven, dette vil kunne sikre at man kan etablere grupper med beslektede problemstillinger, slik at man kan få til et læringsmiljø hvor studentene både hjelper og utfordrer hverandre. Behovet i skolen I juni 2015 uteksaminerer ILP inntil 68 masterstudenter til grunnskolen (39 på utdanningen og 29 på 1.-7.utdanningen). Dette øker behovet for at lærerne som er i skolen ønsker å ta master Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 for å være konkurransedyktige og for å få interessante arbeidsoppgaver i kraft av å være en faglig ressursperson. I februar reiste instituttet rundt på universitetsskolene og informerte om masteren og hva våre studenter skal gjøre i skolen. I den forbindelse spurte instituttet om det var interesse for å ta master som videreutdanning. Et stort antall på alle skoler viste interesse. Skolene er tjent med at flere tar utdanning på masternivå, da dette vil høyne kompetansen i skolen. En slik satsning er dermed i tråd med de nasjonale føringer vedrørende videreutdanning av lærere. Instituttet får også stadige spørsmål om muligheten til å ta en fagdidaktisk master og mange lærere hadde store forventinger til den nye 5-årige master i lærerutdanning og de muligheten den kunne tilby i forhold til videreutdanning. Studieleder på master i lærerutdanning har spurt samtlige universitetsskoler og fikk tilbakemelding om at mange praksislærere ønsker et mastertilbud for lærere. I tillegg har fagområdet kunst og håndverk gjort en undersøkelse blant tidligere utdannede lærere ved den praktisk/estetiske lærerutdanningen, om hvor mange som ønsket dette tilbudet. Ifølge faglærer der fikk man ca. 15 ja-svar. Studieadministrasjon får også en del henvendelser knyttet særlig opp mot fagene norsk og matematikk, også fra lærere som har undersøkt tilbudet om master i nordisk, men konkludert med at det ikke er nok skolerettet og didaktisk for grunnskolelærere. Faglig relevans Det finnes en del mastertilbud som lærere kan ta, men ingen som er direkte relevante for deres yrke. Faglige masterstudier er mest relevant for lærere på videregående skole. Lærere i grunnskolen ønsker en fagdidaktisk master fordi det er en master rettet mot deres profesjon og der de opplever å få kunnskap som kan anvendes i skolen. Det foreslåtte studietilbudet imøtekommer derfor etterspørsel fra og relevans for arbeidslivet, og er i samsvar med en av satsingene i UiTs strategier for utdanning. Universitetsskoleprosjektet og PROTED (Centre for Professional Learning in Teacher Education) Instituttet mener også at en fagdidaktisk master for lærere må anses som viktig for universitetsskoleprosjektet og for senter for fremragende utdanning (PROTED). Universitetsskoleprosjektet skal bidra til styrking av koblingen mellom teori og praksis og mellom utdanningen og praksisskolene. Det stilles derfor krav til universitetsskolenes kompetanse og det anses som svært viktig at universitetsskoler har praksislærere med et masternivå. En master i fagdidaktikk vil kunne bidra at flere lærere kan videreutdanne seg til det ønskede masternivået. ILP har ansvaret for den arbeidspakken i PROTED som jobber med praksis. En satsing på et fagdidaktisk mastergradsprogram er en satsing på praksisfeltets kompetanse som lærerutdannere. Rekruttering Et masterprogram i fagdidaktikk for lærere har et stort rekruteringspotensial. ILP rekrutterer mange lærere til de øvrige pedagogiske masterne, samt at lærere som yrkesgruppe ønsker mange muligheter til videreutdanning. En master i fagdidaktikk etterspørres som nevnt av flere lærere og skoler og i så måte vil UiT imøtekomme praksisfeltets/avtakerfeltets behov. ILP mener at en fagdidaktisk master ikke vil konkurrere med de øvrige pedagogiske masterne ved instituttet. En master i fagdidaktikk vil rekruttere de lærerne som ønsker et faglig påfyll til sin lærergjerning. De øvrige pedagogiske masterne (pedagogikk, spesialpedagogikk, logopedi og utdanningsledelse) rekrutterer i all hovedsak lærere som ønsker andre karriereveier i eller utenfor skoleverket. Opptak Studieprogrammet adgangsreguleres til 30 studenter. Instituttet vil høstsemesteret 2014 utarbeide rangeringsregler for masteren. Rangeringsregler vil være klar i god tid før programmet publiseres. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Forskning og fagmiljø NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) stiller krav om at minst 50 % av årsverkene som er knyttet til studiet, skal dekkes av tilsatte i hovedstilling. Videre skal minst 40 % dekkes av tilsatte med førstestillingskompetanse og 10 % av professor/dosentkompetanse. Instituttet tilfredsstiller kravet om førstestillingskompetanse i alle fag. Når det gjelder toppkompetanse i form av professor eller dosent er situasjonen som følger: I norsk (Hilde Sollid) har vi en professor som bruker all sin undervisningstid på Master i lærerutdanning. I tillegg har instituttet en professor i IKT og læring (Steinar Thorvaldsen). Han brukes på metodeemner og underviser således hele studentgruppen. Status for øvrig er: Matematikk: Instituttet forventer opprykk til professor for en ansatt i løpet av 2 år Engelsk: Uavklart. Naturfag: Uavklart Samfunnsfag: Instituttet forventer opprykk til dosent for en ansatt i løpet av 1 år. Kunst- og håndverk: En dosent ansatt på kvalifiseringsvilkår. Kroppsøving er akkurat opprettet som masterfag og Finnmarksfakultetet har den nødvendige faglige kompetanse, inkludert toppkompetanse. Ser vi fagene under ett, fyller instituttet alle krav til toppkompetanse. Manglende toppkompetanse innenfor enkeltfag søkes løst gjennom enten tilsetting i professor II-stillinger eller ved bruk av toppkompetanse på andre institutt. ILP har i tillegg flere forskningsgrupper som er relatert til den fagdidaktiske masteren, dette gjelder: Skoleutvikling og utdanningsledelse Språk og samfunn Realfagsdidaktikk (campus Alta) Inkludering og tilpasset opplæring Lærerutdanning i en forandringstid Matematikkdidaktikk Realfagsformidling og IKT i et nordområde perspektiv Utdanning, samfunn og oppvekst Veiledning Økonomi/ressursbruk Master i fagdidaktikk for lærere er bygget opp med stor grad av sambruk av emner. Dette betyr at det foreliggende forslaget om oppretting av en fagdidaktisk master kun vil føre til en begrenset økning av ressursbruken. Emnene som skal anvendes i programmet er i hovedsak allerede i instituttets portefølje. Instituttet vil i forbindelse ved oppretting av programmet, opprette to emner på 10 stp. De emner som må opprettes er LRU-XXXX grunnleggende ferdigheter (10 stp.) og LRU-XXXX prosjektoppgave (10 stp.). Dette vil UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Masterprogrammet vil bli finansiert gjennom studiepoengproduksjon i finansieringskategori D, som for 2014 utgjør kr per 60-studiepoengsenhet. Med 15 fullførende studenter per år vil dette dekke det økte ressursbehovet, som samlet sett utgjør en førsteamanuensisstilling. Infrastruktur Infrastrukturen rundt oppretting av en fagdidaktisk master vil følge sammen med infrastrukturen for integrert master i lærerutdanning trinn, både når det gjelder administrasjon og bruk av spesialrom. Dermed vil ikke oppretting av en master i fagdidaktikk for lærere påvirke eksisterende infrastruktur i noen stor grad. Studieplan/studieopplegg Master i fagdidaktikk kan tas over to år eller på deltid over fire år. LRU-XXXX grunnleggende ferdigheter (10 stp.), LRU-XXXX prosjektoppgaven (10 stp.) og PED-3055 metode og vitenskapsteori (20 stp.) vil være felles for alle studentene som er tatt opp på programmet. Andre studieår skal studentene ta emner i masterfaget sitt i tillegg til en fagdidaktisk masteroppgave. Det er mulig å velge mellom følgende masterfag: Engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Tilbud i masterfag reguleres ved antallet studenter på integrert master i lærerutdanning for trinn. Det betyr at man ikke kan tilby alle masterfagene ved hvert opptak og instituttet vil ta hensyn til dette i utlysningen av den fagdidaktiske masteren. Kvalitetssikring Studieprogrammet vil evalueres hvert studieår, i tråde med de øvrige programmene på instituttet. Emnene vil bli evaluert minimum en gang per programperiode, i tråd med UiTs kvalitetssystem. Dekanens vurdering Dekanen vurderer forslag om oppretting av master i fagdidaktikk for lærere, trinn, som ei naturlig utvikling av Pilot i Nord. Studieprogrammet vil være med på å styrke lærernes kompetanse. Studietilbudet vil i tillegg bety en god utnyttelse av instituttets ressurser. Forslag til vedtak: Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning anbefaler godkjenning av studieplan for og oppretting av mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere, trinn, med oppstart høsten Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: Studieplan for mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere, trinn Tabell: Fagmiljøets bidrag i studiet Tabell: Arbeidsomfang for studentene UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Studieplan Mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere trinn studieplan Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Opptakskrav Mastergradsprogram i fagdidaktikk for lærere trinn Mastergrad 120 studiepoeng. Studiet er samlingsbasert over 4 semester. Det er mulig å ta masteren på deltid over 8 semester. Etter endt studium og oppnådd grad skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: Studenten får: Ferdigheter Studenten skal: Omfattende og avanserte fagdidaktiske kunnskaper i masterfaget. Solid kunnskap om forskning i masterfagets didaktikk. Utvikle kunnskaper og holdninger som bidrar til å skape gode læringsresultatet for den enkelte elev. Kritisk og selvstendig forståelse av læreplanens valg og prioriteringer innenfor masterfaget. Inngående kunnskaper om hvordan en gjennomfører FOU-arbeid som en del av lærerjobben. Ha en dypgående kjennskap til hvordan man kan videreutvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i masterfaget, samt evne til å utvikle den enkeltes grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Kunne anvende forskning for å planlegge undervisning på kort og lang sikt. Kunne gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldene forskningsetiske normer. Generell kompetanse Studenten skal kunne: Anvende sin faglige kunnskap til å utvikle forskningsbasert undervisning i egen praksis. Ha autoritet og kompetanse til å lede læringsarbeid og fungere som en ressursperson innenfor sitt masterfag. Kommunisere avanserte sider ved forskning i masterfaget og kunne anvende dette til utviklingsarbeid i skolen. Vurdere å utvikle egen praksis og bidra til kollegial fornyelse innen for masterfaget. Problematisere etablerte sannheter og ha en selvstendig og kritisk holdning til undervisning og læring generelt, og spesielt innenfor masterfaget. Fullført lærerutdanning (grunnskolelærer, allmennlærerutdanning, praktisk og estetiske lærerutdanning, faglærerutdanning) av minimum tre års omfang og med minimum 60 studiepoeng i valgte masterfag. Bachelor/master + PPU med fordypning på minst 80 stp. i valgte masterfag. Det kreves gyldig politiattest ved opptak (jf. forskrift for opptak til høyere utdanning kap ). Opptak til masterstudiet foretas hvert høstsemester. Studiet er adgangsregulert med 30 studieplasser.

6 Målgruppe Innhold og undervisning Lærere i grunnskole og videregående skole Arbeidsformene er forelesninger, seminarer med studentfremlegg, gruppedrøftinger, masterforum, praktiske øvelser samt praksis med refleksjon. Ved opptak velger studentene mellom følgende masterfag: engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Vær oppmerksom på at det ikke hvert studieår er mulig å ta alle masterfagene. Obligatoriske emner LRU-XXXX Grunnleggende ferdigheter (10 stp.) Emnet har fokus på de fem grunnleggende ferdighetene; utrykke seg muntlig, utrykke seg skriftlig, lese, regne og bruk av digitale verktøy, og hvordan man både skal øve opp ferdighetene i masterfaget samt på tvers av fag. LRU-XXXX prosjektoppgave (10 stp.) Emnet har fokus på at man skal ut i skolen for å prøve ut et prosjekt som skal evalueres i en rapport/oppgave. PED-3055 Vitenskapsteori og metode (20 stp.) Emnet vil gi studenten kunnskap om kvalitative- og kvantitative forskningsmetoder og det vitenskapsteoretiske grunnlaget for forskning. Studenter som mangler 10 stp. vitenskapsteori og metode fra 1000-nivået i opptaksgrunnlaget skal gjennomføre et kurs i statistikk og kvantitativ metode. Kurset vil bli gitt ved studiestart og vil være et arbeidskrav i PED LRU-XXXX Masteremner (30 stp.) I valgt masterfag vil studentene fordype seg i faglige/fagdidaktiske emner. Emnene tas sammen med studenter på integrert master i lærerutdanning for trinn og gis i valgte masterfag. LRU-39XX Masteroppgaven (30 stp.) Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid der studenten med støtte i veiledning fordyper seg innenfor et fagdidaktisk tema og anvender vitenskapelige arbeidsmåter. Valgfrie emner Det er 20 stp. valgfrie emner i masteren. De valgfrie emnene kan knyttes til masterfaget, veiledning eller pedagogikk/profesjonsfaget. Ved ILP tilbys LRU-3550 Didaktikk, samfunn og kultur 20 stp., PED-6314 veiledning i praksisfeltet 1 og PED-6319 veiledning i praksisfeltet 2, i tillegg til flere emner i PED-3000 (se emnekatalogen for hvilke emner som tilbys). Emner som tilbys ved andre institutt eller fakultet kan også tas som valgfrie emner. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminar, veiledning og selvstudier. Oppbygging Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester PED-3055 Metode og vitenskapsteori LRU-XXXX prosjektoppgave 2. Semester Valgemne Valgemne LRU-XXXX Grunnleggende ferdigheter

7 3. Semester LRU-XXXX masteremner LRU-XXXX masteremner LRU-XXXX masteremner 4. LRU-39XX Masteroppgaven Det er mulig å ta masteren på deltid over 4 år. Praksis Språk Eksamen og vurdering Internasjonalisering og utveksling Pensum Undervisningsspråket er norsk. Skriftlige eksamensbesvarelser kan også leveres på engelsk, svensk eller dansk etter søknad. Hvert emne har avsluttende eksamen. Se emnebeskrivelser for de ulike emnene for mer informasjon. Avsluttende eksamen består av en masteroppgave og fremlegg på masterkonferanse. Innleveringsfristen på masteroppgaven er 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret. Masteroppgaven skal ha et omfang på ord. Masteroppgaven kan skrives sammen i gruppe på 2 studenter, omfanget på oppgaven skal da være ord. Karakterskala fra A - E for bestått og F for ikke-bestått. Masteroppgaven kan kun framlegges for ny sensur i bearbeidet eller supplert form dersom arbeidet er bedømt til karakteren F (jfr. eksamensforskrift 22). Utenlandsopphold kan være aktuelt. Studentene kan søke om innpassing for emner som er tatt ved utenlandske universitet. Instituttet har pr dags dato avtale med Berkeley, York og Umeå. Pensumlister foreligger for de ulike emnene i studiet.

8

9 Universitetet i Tromsø mastergradsprogram i fagdidaktikk (120 studiepoeng) Tabell 1: Forventet arbeidsomfang for studentene Denne tabellen er kun et eksempel på hvordan det kan se ut. Dere står fritt til å tilpasse tabellen slik at den på en best mulig måte passer studiet, eksempelvis ved å formulere ekstra kategorier i kolonnene. Det er også mulig å lage en egen tabell. Dere skal kun anslå forventet arbeidsomfang. Gi anslag per emne/modul/etc. eller semester og summer per år. Emne/modul/etc. eller semester Antall studiepoeng Tilrettelagt undervisning (antall timer) Selvstudium (antall timer) Eksamensforberedelse (antall timer) Veiledning (antall timer)??? (antall timer) PED LRU-3XXX LRU-3XXX Valgemne Valgemne Antall timer totalt Sum timer 1. år 1680 Masteremner LRU-39XX Masteroppgave Sum timer 2. år

10 2