Vurderingsfaktorer og kriterier for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø

Transkript

1 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING Fakultetene Deres ref.: Vår ref.:2010/509 EST003/333 Dato: Vurderingsfaktorer og kriterier for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Universitetsstyret vedtok i Sak S Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø studieåret 2008/2009 (arkivref. 2010/6482) å oppnevne en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å fremme forslag om reduksjon av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø. Gjennomgang av porteføljen har vært planlagt i flere år og fikk ny aktualitet ved fusjonen mellom HiTø og UiT. Fra 2007 til 2009 økte den på programnivå fra 103 til 143. Antall emner økte fra 1407 til Den store økningen fra 2007 til 2009 skyldes i hovedsak fusjonen mellom tidligere HiTø og UiT. I Avtale mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø: Forutsetninger for gjennomføring av en eventuell fusjon ble det tatt med en bestemmelse om gjennomgang av studieprogramporteføljen. I utredningsfasen av fusjonen ble det i regi av styringsgruppa for fusjonen nedsatt ei arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede den fusjonerte institusjonens utdanningsvirksomhet. Arbeidsgruppa fikk blant annet i oppdrag å utarbeide føringer og kriterier for gjennomgangen av studieprogram- og emneporteføljen. Arbeidsgruppas forslag til føringer og prinsipper for utdanningsvirksomheten er gitt i utredningen Utdanningsvirksomheten (2008) 1. Kriteriene i utredninga fra 2008 har vært utgangspunkt for fastsettelsen av de endelige kriteriene som fakultetene nå skal benytte i gjennomgangen av studieprogramporteføljen. Organisering av arbeidet Det er oppnevnt en sentral arbeidsgruppe med medlemmer fra alle fakulteter. Arbeidsgruppa har utarbeidet et sett med kriterier som skal ligge til grunn for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen. Den sentrale arbeidsgruppa rapporterer direkte til universitetsstyret i henhold til fastsatt tidsplan. Fakultetene organiserer selv arbeidet og prosessen ved eget fakultet. Fakultetene vurderer også behov for samarbeid på tvers av fakultetsgrensene. Fakultetsledelsen må se til at gjennomgangen blir internt koordinert og enhetlig på fakultetet. Fakultetenes forslag til reduksjon av studieprogramporteføljen skal rapporteres til den sentrale arbeidsgruppa. Arbeidsgruppas mandat Det er fastsatt følgende mandat for den sentrale arbeidsgruppa: Arbeidsgruppa skal fastsette de endelige kriteriene for reduksjon av studieporteføljen med utgangspunkt i de føringer og kriterier som er gitt i utredningen Utdanningsvirksomheten (2008). De endelige kriteriene skal være i tråd med universitetets overordnede strategi. Arbeidsgruppa skal legge fram innstilling til ny studieprogramportefølje for studieåret 2010/2013 for universitetsstyret i juni Innstillingen til hvilke studieprogram som ikke skal videreføres skal bygge på fakultetenes egne vurderinger. 1 Utredningen Utdanningsvirksomheten (2008) kan lastes ned fra følgende nettside: NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: seksjonsleder Elisabeth Stormo Tlf.: Faks: elisabeth.stormo@uit.no

2 Arbeidsgruppa skal sikre den videre framdriften i arbeidet. Arbeidsgruppas sammensetning Den sentrale arbeidsgruppa består av følgende medlemmer: Prorektor Britt-Vigdis Ekeli (leder) Dekan Edel Elvevoll, Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi Dekan Morten Hald, Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dekan Kjell Magne Mælen, Det kunstfaglige fakultet Fakultetsdirektør Jørgen Fossland, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultetsdirektør Stig Ørsje, Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsdirektør Kirsti Anderssen, Det juridiske fakultet Utdanningsdirektør Rigmor Bjørkli, Avdeling for utdanning Åsne Høgetveit, Studentparlamentet Sekretær: seksjonsleder Elisabeth Stormo, Avdeling for utdanning Tidsplan for arbeidet med gjennomgang av studieprogramporteføljen Det er fastsatt følgende tidsplan for gjennomgangen av studieprogramporteføljen: Juni 2010 Fastsettelse av endelige kriterier for gjennomgang av studieprogramporteføljen Statusrapport for arbeidet legges frem for universitetsstyret 15. februar 2011 Fakultetene leverer forslag til ny studieprogramportefølje til den sentrale arbeidsgruppa Mars 2011 Juni 2011 November 2011 Høring om ny studieprogramportefølje Innstilling til ny studieprogramportefølje legges frem for universitetsstyret Universitetsstyret vedtar universitetets samlede studieprogramportefølje for studieåret 2012/2013 og studieprogramporteføljen meldes til Samordna opptak innen 1. desember Studieåret 2012/2013: Første studieår med ny studieprogramportefølje Fakultetene bes oversende midtveisrapportering til den sentrale arbeidsgruppa i forbindelse med den årlige rapporteringa til utdanningsmeldinga, med frist den 1. november Vi vil komme tilbake med mer informasjon om dette på et senere tidspunkt. Vurderingsfaktorer og kriterier for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen og anbefalte kriterier for gjennomgang av emneporteføljen følger til slutt i dette brevet. Vennlig hilsen Britt-Vigdis Ekeli prorektor Elisabeth Stormo seksjonsleder Kopi: Studentparlamentet ved Åsne Høgetveit 2

3 VURDERINGSFAKTORER OG KRITERIER FOR FAKULTETENES GJENNOMGANG AV STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN Innledning Fakultetene skal, som en del av den systematiske kvalitetssikringa av utdanningsvirksomheten ved UiT, jevnlig gjennomgå studieprogrammene og vurdere behov for endring, videreutvikling og reduksjon. Universitetet er avhengig av å ha en dynamisk studieprogramportefølje for å kunne imøtekomme arbeids- og samfunnslivets kompetansebehov og studiesøkeres utdanningsønsker. Det fordrer god ressursutnyttelse. Universitetet skal samtidig ivareta sin funksjon som ett av Norges fire breddeuniversitet innen utdanning og forskning. Målet med fakultetenes gjennomgang av studietilbudet er på den ene siden å redusere studieprogram- og emneporteføljen for å frigjøre ressurser, og få større handlingsrom for strategiske satsinger og prioriteringer. På den andre siden skal gjennomgangen bidra til å realisere den strategiske planens uttrykte mål om bredde og mangfold i det samlete studietilbudet, samt sikre at studentene tilbys helhetlige utdanningsløp. Fakultetene må gjennomgå studieprogrammenes struktur og faglige innhold med hensyn til å bedre ressursutnyttelsen, studiekvaliteten og studentrekrutteringen. Program med høyt innslag av faglig spesialisering/spissing og mange valgmuligheter er resursskrevende. Studieprogram med en bred faglig profil kan tiltrekke seg flere søkere. Den sentrale arbeidsgruppa ber om at fagmiljøene vurderer om mastergradsprogrammene kan rasjonaliseres ved å utforme program med mindre grad av spesialisering/faglig spissing. Den faglige spesialiseringen kan i større grad ivaretas i ph.d.- programmene. Fakultetene må vurdere andel av ikke obligatoriske emner per studieprogram i sammenheng med samlet rekruttering og et godt studiemiljø i programmet. Fakultetene skal utarbeide forslag til ny studieprogramportefølje som skal oversendes universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning senest innen utgangen av januar Forslaget må være konkret og begrunnet. Fakultetene anbefales å implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket parallelt med gjennomgangen av studieprogramporteføljen, dersom dette arbeidet ikke allerede er påbegynt/gjennomført. Alle studieprogram som skal videreføres, skal ha kvalifikasjonsrammeverket på plass innen tidsfristen som departementet har satt for dette arbeidet (innen utgangen av 2012). Utdanningsstatistikk Det er utarbeidet utvalgt utdanningsstatistikk på studieprogram- og emnenivå. Utdanningsstatistikken er bakgrunnsmateriale til bruk i fakultetenes analyser i arbeidet med å gjennomgå studieprogramporteføljen. Følgende statistikk foreligger: Tabell 1: Opptakstall Tabell 2: Oppfyllingsgrad Tabell 3: Studiepoengproduksjon Tabell 4: Antall kandidater og studiepoengproduksjon fordelt på emner Vi gjør også oppmerksom på at Utdanningsmeldingene for UiT inneholder statistikker og analyser av relevans for dette arbeidet. 3

4 Fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen skal baseres på vurdering av følgende vurderingsfaktorer og kriterier: 1. Nokuts kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud 2. Ressurssitasjonen 3. Strategiske prioriteringer og satsinger 4. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten 5. Kriterier for gjennomgang av de enkelte studieprogrammene 1. Nokuts kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud De nasjonale kriteriene for akkrediterte studieprogram skal sikre høy/tilstrekkelig kvalitet på høyere utdanning. Kriteriene er gitt i Nokuts forskrift om kriterier og standarder for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning (av ). Med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning (av ) kan Nokut på fritt grunnlag igangsette revidering av akkrediterte studier. Revideringen baseres på en evaluering foretatt av sakkyndige. Det forutsettes at alle studieprogram ved universitetet tilfredsstiller Nokuts kriterier og standarder til akkrediterte studier. Ved UiT er det universitetsstyret som har myndighet til å godkjenne og opprette nye studieprogram. Nokuts kriterier skal ligge til grunn for godkjenningen. Universitetsstyret har også løpende tilsynsansvar for å sikre at kriteriene er oppfylt. Dersom fakultetene foreslår å videreføre studieprogram hvor det er særlige utfordringer knyttet til å innfri Nokuts forskriftsfestede krav, må det legges frem en realistisk tidsplan for hvordan fakultetet skal imøtekomme kravene. 2. Ressurssituasjonen Universitetets studieprogramportefølje binder opp store ressurser til undervisnings-, veilednings- og eksamensaktiviteter. For stor spreding av ressursene og manglende samsvar mellom ressursinnsats og resultat må unngås. Ressurser må ikke bindes opp i dublering av fag- og kompetansemiljøer og i liten grad også i studieprogram med dårlig studenttilfang. Fakultetene må i gjennomgangen av studieprogramporteføljen vurdere ressurssitasjonen med sikte på å kunne tilby høy kvalitet i studieprogrammene som skal videreføres, samt skape større handlingsrom for strategiske prioriteringer og satsinger i studietilbudet. Manglende kompetanse i fagmiljøet i henhold til Nokuts krav forutsetter at det lages en forpliktende oppbyggingsplan hvis ikke programmet skal nedlegges. I fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje skal det redegjøres for hvilke avveininger som er gjort i forhold til ressurssituasjonen og forslag til ny studieprogramportefølje. Frigjorte ressurser som følge av reduksjon i studietilbudet tilfaller det aktuelle fakultetet. Oppretting 2 av eventuelle nye studietilbud finansieres innenfor eksisterende budsjettrammer. 3. Strategiske prioriteringer og satsinger Universitetet må kunne møte fremtidig etterspørsel av utdanningstilbud fra studiesøkere og også imøtekomme arbeids- og samfunnslivets behov for kompetanse. En strategisk utvikling i universitetets faglige profil og studietilbud er derfor nødvendig. I fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje må fakultetene gjøre rede for hvilke vurderinger som er gjort i forhold til strategiske prioriteringer og satsinger i studietilbudet ved fakultetet. Vurderingene må være forankret i de strategiske planene som er fastsatt på institusjons- og fakultetsnivå. 2 Eventuelle planer om oppretting av nye studietilbud beskrives under punkt 3. Strategiske prioriteringer og satsinger. 4

5 4. Sammenhengen mellom utdannings- og forskningsvirksomheten Fagmiljøene har arbeidsoppgaver knyttet både til utdanning, forskning/utviklingsarbeid og formidling. Samtlige arbeidsoppgaver innenfor disse feltene skal ivaretas av det vitenskapelige personalet, og ideelt sett skal dimensjoneringen av det enkelte fagmiljø avspeile dette sammensatte oppdraget. En vesentlig del av statens tildeling av budsjett er produksjonsbasert, der produserte studiepoeng er den viktigste faktoren. Bortfaller vesentlig deler av utdanningsvirksomheten, bortfaller også en vesentlig del av inntektsgrunnlaget. Med synkende budsjett må det enkelte fakultetet vurdere hvilke konsekvenser dette må få for det enkelte fagmiljøs videre eksistens ved UiT, eventuelt hvordan dimensjoneringen av antall fagstillinger bør være. Det kan på den annen side være fag- og forskningspolitiske grunner som taler for at fagmiljøet bør opprettholdes selv om utdanningsvirksomheten er liten eller eventuelt er bortfalt. Dersom dette skulle være tilfelle for noen fagmiljø etter fakultetenes gjennomgang, må dette vurderes og begrunnes særskilt. 5. Kriterier for gjennomgang av de enkelte studieprogrammene Kriteriene skal benyttes i fakultetenes vurdering av hvorvidt det enkelte studieprogrammet bør videreføres, endres eller nedlegges. Det er utarbeidet vurderingsgrunnlag og risikofaktorer til hvert kriterium, og disse er ment å skulle veilede fakultetene i deres arbeid. Fakultetenes analyser på bakgrunn av disse kriteriene må sees i sammenheng med gjennomgangen av de øvrige faktorene (beskrevet i punktene 1-4) som samlet sett skal danne grunnlag for fakultetenes forslag til ny studieprogramportefølje. Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Samfunnsmessig og politisk relevans Rekrutteringsgrunnlag Er studieprogrammet innenfor et av universitetets klart definerte satsingsområder, evt. hvilket? Er studieprogrammet viktig for nordområdesatsingen? Er studieprogrammet relevant for arbeids- og samfunnsliv? Hvilket rekrutteringsgrunnlag har studieprogrammet hatt de tre siste årene? Hvordan har antall studenter i forhold til antall studieplasser vært de tre siste årene? Kandidatene får ikke arbeid i landsdelen etter endt utdanning. Regionen tilføres ikke nødvendig kompetanse. Universitetets studieprogramportefølje er ikke tilpasset etterspørselen. Svak rekruttering medfører lav studiepoengproduksjonen. Svak rekruttering til bachelorprogrammer medfører sviktende rekruttering til mastergradsprogrammer. Svak rekruttering til mastergradsprogrammer medfører sviktende rekruttering til doktorgradsprogrammer. Svak rekruttering kan føre til manglende studiemiljøer innenfor det enkelte studieprogram/kull. 5

6 Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Studieprogrammets betydning i en helhetlig gradsstruktur Intern konkurranse Studieprogramgjennomføring Studieprogrammets struktur Er studieprogrammet viktig for rekruttering til mastergradsprogram? Er studieprogrammet viktig for rekruttering til ph.d.-program? Er studieprogrammet helt eller delvis i konkurranse om studentene ved faglig beslektede studieprogram internt ved UiT? Identifiser internt konkurrerende studieprogram ved UiT. Har studieprogrammet hatt en tilfredsstillende gjennomføring og studiepoengproduksjon de siste tre år? Hvilke tilbakemeldinger har studentene gitt på studiekvaliteten gjennom evalueringer av studieprogrammet? Har studieprogrammet et fastlagt studieløp eller er mer enn ett år i programmet (bachelor) valgfritt? Hvor mange emner som ikke er obligatoriske i programmet, men som er på samme gradsnivå, tilbyr instituttet? Studieprogrammet gir ikke studentene mulighet for videre studier ved UiT. Uten studieprogrammet svekkes rekrutteringen til master- og ph.d.-program. Det er ikke tilstrekkelig antall studenter på mange av universitetets studieprogram. Flere mastergradsprogram konkurrerer om de samme bachelorkandidatene. Dårlig gjennomstrømning medfører lav studiepoengproduksjon. Dårlig gjennomstrømming er ressurskrevende og gir dårlig faglig utbytte for studentene. Misfornøyde studenter kan medføre økt frafall og lav studiepoengproduksjon. Vanskelig å definere kompetansemål i løst sammensatte studieprogram. Svekket studiemiljø som følge av manglende kullopplevelse og utfordringer med praktisk gjennomføring. Mange valgemner med dårlig rekruttering er ressurskrevende. 6

7 Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Fagmiljøets størrelse og kompetanse Forskning/utviklingsarbeid Infrastruktur Strategiske satsinger Er størrelsen på fagmiljøet tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet? Hvor mange faste ansatte (i ulike stillingskategorier) inngår i fagmiljøet som gir undervisning og veiledning i programmet? Hvor mange midlertidige ansatte i snitt de tre siste år gir undervisning og veiledning i programmet? Tilfredsstiller fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet Nokuts kompetansekrav? Har de ansatte relevant kompetanse til å undervise på andre studietilbud dersom programmet nedlegges? Hvor stor andel av fagmiljøet vil gå av med pensjon i løpet av de nærmeste 5-10 årene? Hvor mange publikasjonspoeng har fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet i snitt per vitenskapelig ansatt de siste tre årene? Finnes det tungtveiende grunner for å beholde faget som en ren forskningsdisiplin (uten studietilbud på lavere og/eller høyere grad)? Hvor mange ph.d.-kandidater er tatt opp til ph.d.-program og hvor mange er uteksaminerte de tre siste årene? Angi størrelsen på den eksternfinansierte forskningsaktiviteten de tre siste årene (i kr og i % i forhold til totalbudsjett)? Har studentene tilstrekkelig tilgang til administrativ støtte, IKTressurser, bibliotektjenester, lokaler, laboratorier og utstyr? Er det særskilte strategiske satsinger (pedagogiske, teknologiske, organisatoriske, forskningsmessige) som tilsier at studieprogrammet bør videreføres til tross for at vurdering i forhold til de øvrige kriteriene tilsier at programmet bør legges ned? Små fagmiljø er sårbare for endringer i personalsituasjonen og dette kan bidra til å svekke kvaliteten på studiet. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan svekke tilbudet av forskningsbasert undervisning, noe som gjør studiet mindre attraktivt. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan føre til økt frafall og dårlig gjennomføringsgrad. Ved Nokuts reakkreditering av studieprogram kan UiT miste akkreditering. Strategiske mål for forskning/utviklingsarbeid nås ikke. Mangler ved infrastrukturen kan bidra til et dårlig læringsmiljø og læringsutbytte. Strategiske mål for utdanningsvirksomheten nås ikke. 7

8 ANBEFALTE KRITERIER FOR GJENNOMGANG AV EMNEPORTEFØLJEN Fakultetene skal som en del av den systematiske kvalitetssikringa av utdanningsvirksomheten ved UiT, jevnlig gjennomgå emneporteføljen og vurdere behov for endring, herunder reduksjon, i tilbudet. Universitetets emneportefølje må være tilpasset studieprogramporteføljen slik at studentene tilbys tilstrekkelig faglig bredde og dybde innenfor hvert studieprogram. Fakultetene må også vurdere emneporteføljen med hensyn til bedre ressursutnyttelse. Gjennomgangen av emneporteføljen organiseres av fakultetene selv. Arbeidsgruppa anbefaler at fakultetene benytter kriteriene i vurderingen av hvorvidt de enkelte emnene bør videreføres, endres eller nedlegges. Det er utarbeidet et vurderingsgrunnlag og risikofaktorer til hvert kriterium, og disse er ment som et hjelpemiddel for fakultetene og instituttene i deres arbeid. I fakultetenes rapportering til den sentrale arbeidsgruppen skal det gis tilbakemelding om overordnede, sentrale problemstillinger knyttet til emneporteføljen, slik som for eksempel størrelse, relevans i forhold til studieprogramporteføljen og ressursbruk. Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Faglig spesialisering Ressursbruk Inngår emnet i den obligatoriske delen av ett eller flere studieprogram? Hvilke begrunnelser ligger til grunn for å tilby emner som ikke inngår som obligatorisk del av et eller flere studieprogram? Er det grunnlag for å slå sammen emnet med andre emner? Vurder også emner ved andre fagenheter når det gjelder faglig overlapping/slektskap. Hvor ofte tilbys emnet? Er den totale emneporteføljen innen faget riktig dimensjonert i forhold til det vitenskapelige personalets arbeidsressurser knyttet til undervisning og veiledning? Mange valgemner kan medføre at studieprogrammene blir fragmenterte og har en utydelig faglig profil. Emner med helt eller delvis faglig overlapp er ressurskrevende og skaper intern konkurranse om studentene. Stor emneportefølje medfører at ressursbruken per student blir større enn ved de øvrige universitetene. 8

9 Kriterium Vurderinger Risikofaktorer Fagmiljøets størrelse og kompetanse Studiepoengproduksjon Hvor mange fast ansatte har kompetanse til å undervise på emnet? Er antallet studenter som har avlagt eksamen de siste tre år tilfredsstillende? Er studiepoengproduksjonen de siste tre år tilfredsstillende? Hvilke tilbakemeldinger har studentene gitt på studiekvaliteten gjennom evalueringer av emnet? Små fagmiljø er sårbare for endringer i personalsituasjonen og dette kan bidra til å svekke kvaliteten i emnet. Ved sykdom og vakans avlyses undervisningen. Ved sykdom og vakans tilbys ikke emnet og studentene må endre utdanningsplan. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan bidra til å gjøre emnet mindre attraktivt. Manglende kompetanse i fagmiljøet kan føre til økt frafall og dårlig gjennomføringsgrad. Få studenter per emne er ressurskrevende og gir lav studiepoengproduksjon. Misfornøyde studenter kan medføre økt frafall og lav studiepoengproduksjon. 9