Til: styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærerutdanning Møtedato:

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2012/5956 OLS002 Dato: SAK FS-2/2015 Til: styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærerutdanning Møtedato: Språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet I møte ble fakultetsstyret forelagt et notat til orientering og med anmodning om innspill til den videre behandling av Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet (heretter: rapporten) (vedlegg 1). I denne saken legger dekanen frem sine vurderinger av rapportens forslag og de innspillene som er kommet inn gjennom høringsrunden. Bakgrunn Etter anbefaling fra fakultetssyret i sak FS-13/2011 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet Behandling av rapport fra arbeidsgruppa vedtok universitetsstyret i Sak S19-11 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø og forslag til studieprogramportefølje for studieåret 2012/2013 høsten 2011 å legge ned tolv studietilbud i språk og litteratur fra og med høsten Bakgrunnen for nedleggingsvedtaket var den dårlige rekrutteringen til disse tilbudene over mange år. Vedtaket medførte blant annet avvikling av mastergradsprogrammene i tysk, fransk og allmenn litteraturvitenskap. (Når det gjelder andre språktilbud som ble vedtatt nedlagt, vises det til egen gjennomgang av dette i rapporten.) Det er også andre språktilbud ved fakultetet som rekrutterer dårlig, men disse ble ikke omfattet av nedlegging i den overnevnte saken. Også etter vedtaket om nedlegging i 2011 har situasjonen for språk- og litteraturfagene vært opp til behandling i fakultetsstyret i flere runder. Behandlingene har vært del av en prosess med sikte på å bedre rekrutteringen til de utsatte fagene ved fakultetet. I Sak FS-10/2013 Forslag til mandat og medlemmer i utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet ble det gjort vedtak om å sette ned et utvalg med ekstern representasjon med det oppdrag å vurdere dagens tilbud og å utarbeide forslag som kan bidra til økt rekruttering. Når det gjelder mandatets ordlyd og sammensetning av utvalget, inngår dette som del av rapporten. Rapportens forslag Utvalget fikk bredt mandat og i oppdrag å tenke radikalt nytt om universitetets litteraturog språktilbud sammenlignet med dagens situasjon. Utvalget har levert en enstemmig innstilling med anbefalinger til omfattende endringer både med tanke på administrativ organisering, programorganisering og faglig samarbeid på tvers av dagens faggrenser. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Rapporten inneholder fire overordnede anbefalinger med sikte på å løse utfordringene språk og litteraturfagene står overfor. To av forslagene (1 og 2) går ut på å skaffe fagene handlingsrom for strategiske satsinger med sikte på å øke rekrutteringen til utsatte fag. Gjennomføring av disse to ligger under som en premiss for gjennomføring av de to neste anbefalingene (3 og 4). Dette uten behov for tilførsel av nye ressurser eller reduksjon av aktivitet. Anbefalingene er som følger: 1. sammenslåing av Institutt for språkvitenskap (IS) og Institutt for kultur og litteratur (IKL) 2. omorganisering av programstruktur og innføring av fellesemner i bachelor- og mastergradsprogrammene i språk og litteratur Utvalget mener at en sammenslåing av instituttene vil legge til rette for å kunne håndtere rekrutteringskrisen på en ressursbesparende og mer målbevisst måte. Dernest vil større grad av faglig samarbeid og omorganisering av dagens programstruktur kunne frigjøre ressurser til strategiske satsinger få å øke rekrutteringen. Utredningsgruppen peker på to muligheter for anvendelse av frigjorte ressurser: 3. en omfattende satsing på fleksible studietilbud til et bredest mulig etter- og viderutdanningsmarked 4. økt satsing på markedsføring Etter forrige behandling i fakultetsstyret har rapporten vært sendt til høring til de angjeldende institutter og tjenestemannsorganisasjoner ved UiT. Følgende institutter har levert uttalelser til rapportens forslag: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)/ProTed Senter for fremragende lærerutdanning (vedlegg 2), IS (vedlegg 3) og IKL (vedlegg 3). I tillegg har Det lokale Akademikersamarbeidet og Forskerforbundet også gitt tilsvar (vedlegg 4 og 5). I det følgende vil dekanen gå gjennom de enkelte anbefalingene i rapporten og referere og kommentere de meste sentrale innspillene i høringsuttalelsene. Ny instituttstruktur Utvalget anbefaler at instituttstrukturen for språk- og litteraturfagens forenkles ved at IS og IKL slås sammen. Bakgrunnen for anbefalingen er blant annet behovet for å kunne møte rekrutteringskrisen på en besluttsom og handlekraftig måte. Utvalget mener dette best kan gjøres samlet under én ledelse ved ett institutt. Samtidig vil en innenfor ett institutt bedre kunne se den samlede program- og emneporteføljen og de vitenskapelig tilsatte i sammenheng. Videre vil en gjennom en slik organisering kunne etablere flere administrative fellesfunksjoner. Det vil også være mulig å bygge opp et mer spesialisert administrativt støtteapparat, noe som samlet vil kunne bidra til en reduksjon i utgifter til administrasjon og ledelse. Instituttlederen ved IKL gir entydig støtte til forslaget om ny instituttstruktur for IS og IKL. Instituttlederen mener en sammenslåing vil gjøre instituttstrukturen enklere og mer hensiktsmessig. Det pekes på at dagens ordning der instituttene deler studieprogram og administrasjon, er lite effektiv, og at ordningen genererer unødvendig dobbeltarbeid. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Instituttlederen ved IS opplyser i sitt høringssvar at flertallet av de faglig ansatte er positive til en instituttsammenslåing. Svaret åpenbarer likevel en viss usikkerhet og anfører også argumenter mot sammenslåing. Blant annet uttrykkes det skepsis fordi sammenslåing er knyttet til øvrige anbefalinger i rapporten som det er motstand mot, dvs. innføring av felles emner (se under). Instituttlederen viser til at dagens ordning med to institutter fungerer tilfredsstillende, og det uttrykkes tvil om en vil spare administrative ressurser ved en sammenslåing. Det bemerkes også at det på et stort institutt vil være større avstand mellom ledelse og den enkelte ansatte. Instituttlederen er av den oppfatning at språk- og litteraturfagene med dagens instituttstruktur har to stemmer som er viktig i kampen om ressurser internt ved fakultetet. Til tross for overnevnte argumenter mot sammenslåing åpner likevel instituttleder, på bakgrunn av fagmiljøenes positive innstilling, for å vurdere muligheten for et felles institutt. ILP støtter anbefalingen om sammenslåing av IS og IKL. Akademikerne tar i sitt tilsvar ikke stilling til spørsmålet om instituttsammenslåing. Forskerforbundet opplyser at medlemmene er splittet i synet på en ev. sammenslåing, men at flertallet er positive eller nøytrale. Forskerforbundet viser til at et flertall av de ansatte ved IKL ikke ønsker en sammenslåing dersom den innebærer at faggruppene i medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap flyttes til en annen enhet (se under). Samordning av studieretninger Av rapporten fremgår det at utvalget har diskutert om bachelor- og mastergradsprogrammene i språk og litteratur overhodet bør videreføres ettersom programmene har svært få studenter og det knapt uteksamineres kandidater samtidig som utsikten til økt søkning til programmene er dårlig. Det dokumenteres videre at de fleste som studerer språk og litteratur ikke er på disse programmene, men på lektorutdanningen, andre studieprogrammer eller er enkeltemnestudenter. Lave studenttall på tilbudene i språk og litteratur er ikke bare et økonomisk problem, men også en stor faglig utfordring. Studenttallene er på enkelte studieretninger så lave at ordinære læringsaktiviteter (gruppearbeid, kollokvier osv.) ikke kan gjennomføres. Når utvalget likevel går inn for en videreføring, er det av hensyn til at dette er den tradisjonelle utdanningsveien for forskere, at lektorutdanningen er bygd opp etter denne typen utdanningsløp, og at emnene som inngår i programmet, har anvendelse også i andre sammenhenger. Som et bidrag til å kunne opprettholde dagens programtilbud, foreslår utvalget en endring i program/studieretninger ved å erstatte noen av de eksisterende emnene knyttet til den enkelte studieretning med fellesemner som knyttes til fordypningen i de samme studieretningene. Argumentet for dette er å gjøre programstrukturen mindre ressurskrevende slik at det kan avsettes midler til satsing på andre områder som rekruttering og økt satsing på fleksibel etter- og videreutdanning, jf. rapportens anbefalinger 3 og 4. I tillegg til at endringsforslaget vil være ressurssparende, legger utvalget til grunn at innføring av flere felles emner vil styrke programmenes fagligteoretiske innhold. I bachelorprogrammets studieretninger går forslaget ut på å bytte ut to nasjonalfagspesifikke emner på 1000-nivå, ett i litteratur og ett i språk, med fellesemner i språk og litteratur. På 2000-nivå foreslås det å bytte ut ett fagspesifikt emne med et fellesemne. Utvalgets forslag går videre ut på å gi bachelorgradsprogrammet en fastere struktur med to obligatoriske språkfag; 90 studiepoeng i fag 1 og UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 60 studiepoeng i fag 2. På masternivå går forslaget ut på å bytte ut ett fagspesifikt emne i litteratur og ett emne i språk med fellesemner. Samtidig går forslaget ut på å fjerne valgfriheten. Ifølge utvalget vil dette sikre både dypere og bredere kompetanse i språkog litteraturfagene og høyere generisk kompetanse i teori og metodikk. I forslaget legges det videre opp til innføring av flere obligatoriske emner, og det skal ikke kunne velges emner utenom fag 1 og fag 2. Arbeidsgruppen går også inn for å erstatte examen facultatum med et obligatorisk innføringsemne i fonetikk og språkvitenskap, også dette som et element for å gjøre bachelorprogrammet mer faglig robust. Utvalget mener at omorganiseringen av programmene vil gi mange gevinster en mer robust programstruktur, frigjøring av faglige og økonomiske ressurser, mer samarbeid på tvers av nasjonalspråkgrensene, en bedre og mer spesialisert språkutdanning samt en styrking av læringsmiljøet. IKL på sin side mener derimot at forslaget vil føre til mindre faglig fordypning, og at språk- og litteraturstudiene vil bli mindre attraktive dersom forslaget gjennomføres. Både IKLs og IS instituttledere stiller seg negativ til utvalgets foreslåtte omorganisering på bachelornivå. Av IS uttalelse går det likevel frem at noen fagmiljø ved instituttet er positiv til rapportens forslag om å innføre fellesemner på mastergradsnivå. På begge instituttene er det bred støtte til forslaget om å erstatte examen facultatum med fonetikk og språkvitenskap. I sitt tilsvar til rapporten er ILP skeptisk til den foreslåtte modellens bruk av fellesemner som del av fordypningene i fag 1 og fag 2. ProTed problematiserer forslaget om en reduksjon av fagspesifikke emner i fremmedspråk på bekostning av fellesemner fordi studentene vil få mindre praktisk fremmedspråkopplæring og mindre kontakt med det aktuelle språkfaget i undervisningssituasjonen. Utvalget problematiserer at viktige og store europeiske språk som tysk og fransk siden våren 2012 ikke lenger tilbys på mastergradsnivå. Det pekes på at fagene er viktige både i ungdomsskolen og i videregående skole. Utvalget anbefaler på den bakgrunn å gi fagene status som fag 1 / masterfag i lektorutdanningen (8 13) og mener frigjøring av ressurser gjennom innføring av samordningsmodellen vil muliggjøre dette. Forslag fremmet i høringsrunden De ulike høringsinstansene har ikke bare kommentert og tatt stilling til forslagene fra utvalget. Det er også fremmet flere tillegg og alternativ til utvalgets anbefalinger. Instituttlederen på IKL har levert følgende forslag: Rapportens forslag om sammenslåing av institutter støttes, og frigjorte administrative ressurser ved sammenslåing går til styrking av det nye instituttets faglige virksomhet Faggrupper som ikke er rene språk- og litteraturfag (medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap (og også antikkens språk og litteratur)) overføres til annet institutt, f.eks. Institutt for historie og religionsvitenskap. Dette vil gi det sammenslåtte instituttet klar språk- og litteraturfaglig profil Ex.fac. i bachelorgradsprogrammet i språk og litteratur erstattes av innføringsemne i fonetikk og språkvitenskap Den nåværende modellen for studieprogram i språk og litteratur videreføres UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Undervisningstilbudet i de ulike nasjonalspråkfagene differensieres i sterkere grad: o Språkfag som rekrutterer relativt bra (nordisk, engelsk, russisk, spansk) og fag som UiT har nasjonalt ansvar for (samisk / finsk/kvensk) opprettholdes med bachelor- og mastergradsprogram samt årsstudier og begynnerkurs. o Fag med svak rekruttering (fransk, tysk, allmenn litteraturvitenskap) bygges ned, og det tilbys årsstudium og begynnerkurs i de to førstnevnte fagene o Frigjorte ressurser ved nedbygging av fransk, tysk og allmenn litteraturvitenskap går til styrking av fagområdene nordisk, engelsk, russisk og ev. spansk, bl.a. ved å satse på nye emner og utvikling av etter- og videreutdanning og fleksible tilbud. o Emneporteføljen må i større grad tilpasses de store studentgruppene på lærerutdanningene ved en utvidelse av dagens emneportefølje. o Studieprogrammene i språk og litteratur må gjøres mer arbeidslivsrelevante. o Etablering av årlige sommerkurs i alle språkfagene med sikte på å fremme rekruttering Instituttlederen på IS har levert følgende forslag: Analysere hva som er realistiske studenttall. Satse på et mangfold av strategier av hva som er realistiske studenttall: Økt satsing på rekruttering med sikte på at om lag 25 prosent av den samlede budsjettildelingen ved instituttet er resultatfinansiert undervisning. Stillinger knyttes til institutt, ikke faggrupper. Rekruttering av kandidater som kan undervise på mer enn ett fagfelt Opprettholde fransk og tysk som årsstudium, ev. videreutvikle tilbudet i fagene til å omfatte fag 1 i lektorutdanningen Innføre fremmedspråk i lærerutdanningen, 5 10 Opprettelse av fagvise programstyrer Opprette målrettede internasjonale mastergradsprogram forankret i sterke forskningsmiljøer. Tilsvar fra ILP ILP peker i sitt tilsvar på det som instituttet oppfatter som mangler ved rapporten knyttet spesifikt til lærerutdanningen og forhold der det foreligger uenighet med rapportens konklusjoner, men leverer ingen konkrete anbefalinger med sikte på å løse den generelle rekrutteringskrisen til språk- og litteraturfagene. Instituttet savner bl.a. en redegjørelse for hvilke ambisjoner HSL-fakultetet bør ha på språkfagenes vegner i den nordlige regionen. Som vedlegg til ILPs tilsvar følger en uttalelse fra ProTed Senter for fremragende lærerutdanning. Her argumenteres det for at fremmedspråk (fransk, russisk, spansk, tysk) bør tilbys som fag, ikke bare i lektorprogrammet trinn, men også på master i lærerutdanning, trinn. På bakgrunn av de rekrutteringsvanskene for lærerstillinger i språkfagene i regionen, er det etter senterets oppfatning svært uheldig at studenter ikke kan velge andre fremmedspråk som fag i masterutdanning for trinn. Dette har betydning for elevens mulighet for utdanning i språk og i neste omgang også for rekruttering til språkfag ved UiT. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 Dekanens vurderinger Utvalget har gjort et grundig arbeid og rapporten inneholder flere interessante forslag. Rapporten peker på det faktum at rekrutteringskrisen på området ikke bare er et problem for UiT, men er gjeldene for landet som helhet. Likevel, som også høringsinstansene er inne på, savner dekanen en nærmere redegjørelse for situasjonen ved de andre universitetene i landet og eksempel på tiltak som har vært prøvd ut andre steder. I utvalgets forslag til instituttsammenslåing pekes det på muligheter for synergier og større grad av faglig samarbeid, men når det gjelder mandatets punkt om forskning, savner dekanen en nærmere vurdering av det forskningsmessige grunnlaget for å gi språkutdanning og hvordan endringer i utdanningstilbudet også kan gi utfordringer for forskningsaktiviteten og personalets kompetanse. Likeledes hadde det vært interessant med en nærmere vurdering av SAK-prosessenes muligheter med sikte på å oppnå samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom ulike språkfag ved universitetene. Dette gjelder ikke minst lektorutdanningen (se under). Som det fremgår innledningsvis, understreker utvalget at deres forslag er helhetlig ved at noen forslag reder grunnen for andre. Dekanen er av den oppfatning at det er mulig å vurdere rapportens forslag enkeltvis og mener at noen av innspillene er fornuftige, mens andre er mer problematiske. I det følgende vil derfor de ulike delforslagene i rapporten gjennomgås og bli vurdert enkeltvis opp mot kommentarene fra høringsrunden. Rapportens forslag om å slå sammen IS og IKL til ett institutt for språk og litteratur, synes å være relativt ukontroversielt. Ingen av høringsinstansene er direkte uenig i forslaget selv om instituttlederen ved IS er noe tvilende og peker på argumenter som kan tale mot en sammenslåing. Dekanen er enig i utvalgets overordnede vurderinger og mener det er mye som taler for at det vil være gevinster både organisatorisk og faglig ved å slå instituttene sammen. Erfaringene fra tidligere instituttsammenslåinger på HSL tilsier at det også er mulig å spare noe på utgifter til administrasjon ved etablering av større enheter (ISS, IHR og IAS er eksempler på dette). Den organisatoriske og administrative strukturen til et nytt, sammenslått institutt må likevel utredes nærmere. I den forbindelse må også den fremtidige plasseringen av faggruppene i medie- og dokumentasjonsvitenskap og kunstvitenskap vurderes (dette lå utenfor utvalgets mandat og ble derfor ikke tatt opp). Dekanen ber om at fakultetsstyret gir sin tilslutning til at et slikt arbeid igangsettes. Et endelig vedtak om sammenslåing av IS og IKL må fattes av universitetsstyret. Utvalget konkluderer med at programmene i språk og litteratur bør videreføres til tross for at utvalget ikke har tro på at programmene har potensial for å øke rekrutteringen vesentlig. Det foreslås likevel endringer ved at programmene blir strammere organisert gjennom flere obligatoriske fagspesifikke emner og kun to fag (fag1 og fag 2). Det er en uenighet mellom utvalget og instituttlederne ved IS og IKL i spørsmålet om samordning av studieretninger og innføring av obligatoriske fellesemner på tvers av studieretningene. Gjennom en tettere samordning ser utvalget rom for faglig samarbeid og samtidig innsparing av ressurser. Dessuten mener utvalget at studentene i den foreslåtte modellen får dypere og bredere kompetanse i to språk- og litteraturfag i tillegg til generisk kompetanse i språk- og litteraturvitenskapelig teori og metodikk. De to instituttlederne er av motsatt oppfatning og er redd for at forslaget vil innebære en UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 svekkelse av det faglige innholdet og at programmene vil bli mindre attraktive for studenter. Dekanen mener at det ikke kan legges vekt på argumenter om at innføring av fellesemner vil svekke rekrutteringen, all den stund dagens program i språk og litteratur er så lite attraktivt at det er svært vanskelig å tenke seg at endringer i programmet vil kunne føre til en verre rekrutteringssituasjon. Dekanen stiller seg imidlertid tvilende til at fellesemner vil øke rekrutteringen og ser at det er andre og mer tungtveiende argumenter som taler mot å innføre HIF-emner, i alle fall på BA-nivå. På lavere grad vil flere fellesemner spesielt være problematisk ved at det blir mindre rom for fagspesifikke emner med fokus på praktiske ferdigheter og innlæring av (fremmed-)språk. Dekanen frykter at dette vil kunne gi et kvalitativt dårligere studietilbud. Lar man være å innføre fellesemner på BA-nivå vil også hovedbegrunnelsen for utvalgets forslag om å begrense valgfriheten for fag 1 og 2 falle bort. På høyere grads nivå bør det etter dekanens mening absolutt være mulig å utvikle interessante og relevante fellesemner for ulike studentgrupper ikke bare i språk og litteratur, men også mellom litterære fag og andre humanistiske disipliner (for eksempel kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap). Dekanen er videre enig med utvalget i at det er et problem at den samlede emneporteføljen for språkfagene i hovedsak er styrt av programmene i språk og litteratur som det nesten ikke uteksamineres kandidater fra. På grunn av at disse programmene ligger til grunn for kjernen av emner, samtidig som ressurssituasjonen for språkfagene er blitt stadig vanskeligere, har det ikke vært mulig å utvikle emner spesialtilpasset andre studentgrupper og behov. Dekanen tenker her først og fremst på lektorutdanningen med de sentrale skolefagene norsk og engelsk som i dag har de fleste studentene, men også på mulighetene som ligger i bachelorgradsprogrammet språk og økonomi dersom en klarer å utvikle emner med større grad av relevans enn i dag. Mens rekrutteringen til de ordinære studietilbudene i språk og litteratur over tid har vært så svak at det ikke er grunnlag for et selvstendig studiemiljø, rekrutteres det reelle studentkull til den femårige integrerte lektorutdanningen. Både ved UiT og nasjonalt er lektorutdanningen nå det foretrukne valget for studenter som ønsker å bli lærere i videregående skole, mens den tradisjonelle utdanningsløpet som har gitt lektorkompetanse (høyere grad + praktisk-pedagogisk utdanning) velges av langt færre studenter. Denne situasjonen må ikke primært ses på som et problem, men som en mulighet for de humanistiske (og samfunnsvitenskapelige) fagene, og har på UiO og NTNU ført til en bevisst satsing på lektorprogrammene. Fordi lektorprogrammet ved UiT i utgangspunktet er bygget opp av fagemner fra disiplinære tilbud, kan den relativt gode rekrutteringen til programmet bidra til å opprettholde fagspesifikke tilbud i språk og litteratur (slik utvalget også foreslår). Det faktum at flertallet av studenter i språk og litteratur nå kommer fra lektorutdanningen, og at det er denne utdanningen som gir den nordnorske regionen lektorer, gjør det samtidig helt rimelig å la lektorutdanningen sette flere av premissene for hvordan emnetilbudet i språk og litteratur utformes. To endringer bør etter dekanens vurdering skje på dette området. På den ene siden bør det etableres et knippe nye emner som er spesifikt rettet mot lektorstudentene/skolen, og som dekker faglige tema som dagens tilbud ikke gir rom for. Hvert av de store skolefagene (herunder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 nordisk og engelsk) bør ha minst ett slikt emne. Arbeidet med dette bør legges opp slik at nye emner kan tilbys fra høsten Samtidig bør det eksisterende emnetilbudet i språk og litteratur gjennomgås med tanke på bedre tilpassing til lektorprogrammet og de utfordringene som i neste omgang vil møte lektorstudentene i skolen. I dag er det omvendt; emnetilbudet er primært utformet og organisert med henblikk på de disiplinære studieretningene hvor det omtrent ikke er studenter. En lignende problemstilling gjør seg gjeldene for programmet i språk og økonomi som rekrutterer omtrent like mange studenter som tilbudet i språk og litteratur. Også her er utfordringen at programmets språklige emneportefølje utelukkende består av emner tilpasset språk og litteratur. En ekstern komite har nylig evaluert programmet og har konkludert med at programmet ikke har en adekvat emneportefølje. Dekanen mener at det må lages flere egne emner skreddersydd for programmet hvis dette tilbudet skal fortsette. Dette bør utredes i god tid før neste utlysning. Dersom det er behov for midler til dette arbeidet, er dekanen innstilt på å bevilge penger. For å få til en styrking av lektorutdanningen må det skaffes til veie to typer ressurser. I omstillingsfasen der nye emner skal etableres og gamle emner revideres, kreves midler til omstilling og faglig nytenkning. Dekanen har foreslått å sette av kroner til dette formålet i årsplanen for I tillegg må det sikres tilstrekkelige undervisningsressurser til de store skolefagene, slik at det blir mulig å gi et utvidet og mer ressurskrevende tilbud i nordisk og engelsk. Noe av dette kan oppnås gjennom innføring av fellesemner på mastergradsnivå og sammenslåing av de to instituttene, men det vil fortsatt være behov for å hente ut flere ressurser enn det som kan oppnås gjennom slike grep alene. Dekanen ønsker ikke å vurdere nedlegging av flere studietilbud i språk og litteratur som et virkemiddel i denne sammenheng, men fakultetet må samtidig være forberedt på at denne problemstillingen vil kunne komme opp innen relativt kort tid. Universitetsstyret har allerede tatt initiativ til en ny gjennomgang av studieprogramporteføljen med fokus på studietilbud der studenttallet er under 20. UiT er det universitetet i landet som i gjennomsnitt har færrest studenter per emne. Både krav til antall studenter per program og studenter per emne vil være et problem for de fleste av studieretningene ved dagens IS/IKL. I påvente av denne gjennomgangen har dekanen sammen med instituttledelsen på IS og IKL besluttet å utnytte vakanser og avganger i enkelte av de språkfagene som rekrutterer svakest til å sikre stillinger i engelsk og nordisk. Nye opptak til bachelortilbud i fransk, tysk og allmenn litteratur er også satt på vent. I stedet vil IS og IKL lyse ut årsstudier i de samme fagene i håp om å kunne fange opp andre studentgrupper enn de som vil søke seg til bachelorprogrammet. Erfaringer fra andre fag på HSL tilsier at årsstudier kan ha potensiale til å rekruttere flere studenter enn fulle bachelorprogram, bl.a. fordi årsstudier egner seg som enheter for studenter som trenger etter- og videreutdanning i skolerelevante fag. I den grad det er ressurser til det, bør det også innenfor språk- og litteraturfagene vurderes andre tiltak for å øke tilbudet av etter- og videreutdanning. Dekanen har i årsplanen for 2015 foreslått at fakultetet skal utarbeide en egen handlingsplan for EVU, og vil sørge for at også de tradisjonelle humanistiske fagene omfattes av denne planen. Når det gjelder utvalgets forslag om en økt satsing på fremmedspråk i lektorutdanningen mener dekanen at dette vil bli meget krevende å få til rent ressursmessig. Det kan UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 imidlertid utredes om dette er mulig innenfor rammen av nasjonale SAK-prosesser eller andre former for forpliktende samarbeid mellom UiT og andre universiteter. Forslag til vedtak 1. Fakultetsstyret anbefaler en sammenslåing av Institutt for kultur og litteratur (IKL) og Institutt for språkvitenskap (IS). 2. Dekanen gis fullmakt til å utrede/utarbeide konkret forslag til ny organisasjonsstruktur og bemanningsplan for et sammenslått IS og IKL. I forslaget må det særskilt tas stilling til fremtidig tilhørighet for faggruppene i kunstvitenskap og medie- og dokumentasjonsvitenskap. Forslaget legges fram for fakultetsstyret i løpet av vårsemesteret Fakultetsstyret ber om at det i løpet 2015 legges frem forslag til: en endring av bachelorgradsprogrammet i språk- og litteratur der examen facultatum erstattes med forprøven i fonetikk og språkvitenskap som obligatorisk del av førstesemesterstudiene på programmet obligatoriske fellesemner på mastergradsnivå med tilhørende endringer i studieplanene for de berørte programmene. 4. Fakultetsstyret ber om at det utarbeides forslag til nye emner rettet spesifikt mot bachelorgradsprogrammet i språk og økonomi og den integrerte lektorutdanningen, og at det øvrige emnetilbudet gjennomgås med sikte på bedre tilpassing til lektorutdanningen og etter- og videreutdanning for lærere 5. Fakultetsstyret ber om at muligheten for innføring av tysk og fransk som fag 1 / masterfag i lektorutdanningen gjennom SAK-samarbeid utredes. Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: 1) Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet 2) Høringsuttalelse fra Institutt for lærerutdanning og pedagogikk 3) Høringsuttalelse fra Institutt for språkvitenskap 4) Høringsuttalelse fra Institutt for kultur og litteratur 5) Høringsuttalelse fra Det lokale Akademikersamarbeidet 6) Høringsuttalelse fra Forskerforbundet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9

10 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref.: 2014/313 Dato: NOTAT Til: Styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet Etter anbefaling fra styret ved HSL-fakultet i sak FS-13/2011 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL-fakultetet Behandling av rapport fra arbeidsgruppa vedtok universitetsstyret i Sak S19-11 Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø og forslag til studieprogramportefølje for studieåret 2012/2013 høsten 2011 å legge ned tolv studietilbud i språk og litteratur fra og med høsten Bakgrunnen for nedleggingsvedtaket var den dårlige rekrutteringen til disse fagene over mange år. Vedtaket medførte blant annet avvikling av mastergradsprogrammene i tysk, fransk og allmenn litteraturvitenskap. Det er også andre språktilbud ved fakultetet som rekrutterer dårlig, men disse ble ikke omfattet av nedlegging i den overnevnte saken. Også etter vedtaket om nedlegging i 2011 har den gjennomgående vanskelige situasjonen for språk- og litteraturfagene vært opp til behandling i fakultetsstyret i flere runder. Behandlingene har vært del av en prosess med sikte på å bedre rekrutteringen til de utsatte fagene ved fakultetet. Spørsmålet var sist oppe i Sak FS-10/2013 Forslag til mandat og medlemmer i utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet. I saken ble det gjort vedtak om å sette ned et utvalg med ekstern representasjon med det oppdrag å vurdere dagens tilbud og å utarbeide forslag som kan bidra til økt rekruttering. Utvalget fikk et bredt mandat og ble bedt om å tenke radikalt nytt om tilbudet sammenlignet med i dag. Utvalgsarbeidet startet opp i desember 2013, og utvalget leverte sin rapport (vedlegg) 21. august i år. Utvalgets mandat følger som vedlegg til selve rapporten I denne runden ønsker dekanen å presentere rapporten for fakultetsstyret som foreløpig orientering, men også for å be styret om innspill gjennom en diskusjon av rapportens ulike tema og forslag. Etter dekanens vurdering vil det i første omgangen være viktig å fokusere på forslagene om sammenslåing av Institutt for språkvitenskap (IS) og Institutt for kultur og litteratur (IKL) og forslaget om omorganisering av dagens programstruktur (punktene 1 og 2 i sammendraget på rapportens side 3) ettersom disse ligger til grunn for de påfølgende anbefalingene. Det vil selvsagt likevel vere fritt opp til fakultetsstyret å drøfte alle sider ved rapporten. Rapporten er også sendt ut på høring til fakultetets berørte institutter; IS, IKL og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Høringsfristen er satt til 15. oktober På bakgrunn av innspill fra fakultetsstyret her og instituttenes høringsuttalelser legger dekanen opp til å fremme en vedtakssak til fakultetsstyrets møte 3. desember i år. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

11 Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

12 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Dato: HSL-fakultetet UiT Norges arktiske universitet Att. Jørgen Fossland Høringsuttalelse: Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet. Viser til rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk overleverer her sine uttalelser. Rapporten gjør rede for en avgrenset situasjonsbeskrivelse hvor utvalget understreker at de har valgt ut noen karakteristiske trekk som har fungert styrende for utvalgets arbeid. De valgte trekk er: rekruttering til emner, rekruttering til studieprogram og instituttenes økonomi. Utvalget har ikke redegjort for de karakteristiske trekkene de har valgt ikke å inkludere. Det er derfor vanskelig å følge et rasjonale relatert til hvorvidt det er de mest betydningsfulle trekkene som er inkludert. Det er bl.a. ikke redegjort for behov for et stort behov for faglig spisskompetanse og FoU-arbeid når det gjelder språk i region nord generelt og for skole/utdanning spesielt. Utvalget har ikke redegjort for hvilke ambisjoner HSL-fakultetet bør ha på språkfagenes vegne i region nord, og på hvilken rolle lærerutdanningene bør ha i den sammenhengen. ILP savner noen refleksjoner rundt hvorvidt eventuelle utfordringer når det gjelder rekruttering til språkfagene ved HSL kan ha noe å gjøre med hvordan disse oppleves å være relevant sett i forhold til behovene i regionen. Situasjonsbeskrivelsen mangler også en redegjørelse for betydningen instituttorganiseringen kan få for kvalitet i de integrerte lærerutdanningene og hvilke konsekvenser det får for disse utdanningene dersom språkfagene ved ILP flyttes ut av instituttet. Det er grunn til å anta at en styrking av språkfagene i lærerutdanningene ved ILP vil kunne bidra til økt rekruttering til fagene, og kanskje ville også disse utdanningens nærhet til praksisfeltet kunne bidra til økt innovasjon og utvikling når det gjelder utdanning og forskning innenfor språkfagene. Ville de foreslått strategiene ha sett annerledes ut hvis disse to trekkene var inkludert som styrende for analysene? ILPs bekymring er at det i rapporten ikke er redegjort for hvorvidt de foreslåtte strategier vil bidra til en styrking av kvalitet i lærerutdanningene eller ikke. ILP stiller seg spørrende til at utvalget ikke redegjør for sammenhengen mellom språkfagenes organisering og kvalitet i lærerutdanningene, og heller ikke hvorvidt strategiene vil bidra til å svekke det arbeidet ILP er i gang med når det gjelder utvikling og implementering av nye store og omfattende profesjonsutdanninger for lærere i grunnskole og videregående skole hvor språkfagene har en sentral rolle. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

13 ILP ønsker å understreke følgende: ILP støtter anbefalingen om at Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur slås sammen til ett institutt, og ønsker å berømme de involverte miljøene for å være løsningsorienterte. ILP stiller seg spørrende til foreslått oppsett av bachelorprogrammet med 70 stp i et språkfag og 50 stp i et språkfag, da mange studenter på språkfag tenker seg inn mot en lærerutdanning. Opptak krav på PPU er og vil være 60 stp i 2 undervisningsfag. I tillegg er det krav om 60 stp i Engelsk og Norsk (nordisk) for å kunne undervise på ungdomstrinnet. ILP ber om at den underliggende antydningen om at det er et langsiktig mål for HSLfakultetet å inkludere språkansatte ved ILP i dette nye instituttet fjernes. Formuleringen.sammenslåing av språk- og litteraturmiljøene ved ILP og IS/IKL bør modnes og utredes senere fremstår som et langsiktig mål for HSL-fakultetet. ILP ønsker ikke at denne formuleringen blir stående som et implisitt ønsket mål for fakultetet. ILP ber om at det i saksfremlegget for instituttstyret fremkommer at den langsiktige målsettingen for HSL-fakultetet er å styrke de integrerte lærerutdanningene ved ILP gjennom bl.a. å støtte ILPs strategiske arbeid for intern samhandling på tvers av fag ved ILP på en måte som bidrar til integrasjon, sammenheng og progresjon i utdanningsforløpene, jfr figur 1. I denne modellen må fagene som inngår i utdanningene organisatorisk ha en nærhet som bidrar til økt samarbeid. Vitenskapelig ansatte på tvers av fag forventes å ta et felles ansvar for de tverrgående kompetansemålene i disse profesjonsutdanningene, for eksempel for oppbygging av profesjonsfaglig digital kompetanse, dramakompetanse, kultur- og urfolkskompetanse osv. Den organisasjonsmodellen som ble valgt for ILP ved fusjonen i 2009 støtter opp om en slik prioritering, ved å flytte fagene ut av ILP vil denne modellen bli umulig å realisere. År 1 nivå 1000 Lærerrollen læreplanverk År 2 nivå 1000 Elevkunnskap tilpasset oppl. Fokuselev År 3 nivå 2000 Skolen som lærende org. BAoppgave Aksjonslæring År 4 nivå 3000 Skolen i samfunnet År 5 nivå 3000 Kunnskapsproduksjon Metodekunnskap Punktpraksis Trinnovertakelse Distrikt sko.besøk MAoppgave Evt. datainnsamling MA-prosjekt FoU- Oppgave Observasjon Fokuselev *PfDK = Profesjonsfaglig digital kompetanse UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

14 Utvalget ble bedt om å tenke radikalt nytt. ILP savner strategiske forslag som understreker fakultets prioriteringer for å ytterligere styrke og løfte våre lærerutdanninger mot et fremragende nivå (jfr slik dette er formulert i UiT Norges arktiske universteits overordnede strategi). ILP ber om at HSL-fakultetet saksforbereder en argumentasjon hvor det fremkommer en klarere sammenheng mellom satsing på språkfagene og en satsing på lærerutdanningene ved fakultetet. Rapporten nevner ikke at HSL-fakultetet er i front nasjonalt når det gjelder utvikling av femårig integrert mastergradsprogram for grunnskolelærere. HSL-fakultetet implementerer for tiden også ny barnehagelærerutdanning og ny integrert lærerutdanning for trinn Det er absolutt rom for å tenke radikalt nytt og innovativt i forlengelse av disse nye programmene, både sett i et regionalt og et nasjonalt perspektiv. ILP ønsker også å nevne at instituttet som kjent har ProTed Senter for fremragende lærerutdanning. ProTed har organisert innsatsen i senterets første femårsperiode i fem utviklingsområder: 1) Undervisning i fag 2) Universitetsskoler og profesjonell praksis 3) Digitale læringsomgivelser 4) Kompetanseutvikling for studieledelse 5) Integrerte studiedesign ProTeds overordnede mål om å utvikle kunnskap om helhetlige og integrerte studieforløp generelt og utviklingsområde 1 Undervisning i fag mer spesielt er relevant sett i forhold til tematikken i den aktuelle rapporten. En uttalelse fra ProTed følger som vedlegg til denne uttalelsen fra ILP. Det er særdeles viktig at fakultetet ikke vedtar strategier som bidrar til at utdanningene og faglig fokus når det gjelder språkfagenes stilling i region nord svekkes. Vennlig hilsen Vennlig hilsen Odd Arne Thunberg Instituttleder Gørill Warvik Vedeler rådgiver Vedlegg: 1 Uttalelse fra ProTed Senter for fremragende lærerutdanning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

15 Institutt for språkvitenskap Arkivref: 2012/5956 Dato: 13/ Til: HSL Høringssvar fra Institutt for språkvitenskap til Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet Jeg viser til Rapport fra utredningsgruppe for vurdering av språkfagenes stilling ved HSLfakultetet samt til Fakultetets invitasjon til høring om rapporten, datert 1. september Begge disse dokumenter ble sendt ut til samtlige ansatte ved Institutt for språkvitenskap per epost den 2. september 2014 med oppfordring om å sende skriftlige innspill til instituttleder. Videre ble det kunngjort at instituttet planla et allmøte i uke 41, men det ble utsatt til uke 42 og fant sted 15. oktober 2014 mellom kl. 12 og 14. Jeg mottok skriftlige tilsvar fra fagmiljøene eller representanter for fagmiljøene innen Fransk, Nordisk, Russisk, Samisk, Spansk og Tysk forut for allmøtet og fra Finsk/Kvensk i etterkant av allmøtet. I tillegg fikk jeg skriftlige innspill fra studieadministrasjonen ved IS/IKL. Vedleggene 1 og 2 inneholder de innspill fra faggruppene som ikke omfattes av vedlegget til IKLs tilsvar, samt referat fra allmøtet. Generelle synspunkter på rapportens mandat og innhold I følge mandatet var utvalgets overordnede oppgave å legge frem konkrete og helhetlige forslag for å utvikle språktilbudet ved Fakultetet. Selv om rapporten for så vidt presenterer et forholdsvis konkret og helhetlig sett av forslag, fremstår den allment som kompromiss snarere enn konsensus. Videre kan det påpekes at utvalget i sitt mandat ble bedt spesifikt om å vurdere alternativer og avveie disse mot hverandre, og legge frem materiale som illustrerer utviklingen innen språkfag ikke bare ved Universitetet i Tromsø, slik utvalget har gjort, men også vurdere i hvilken grad situasjonen i Tromsø skiller seg fra andre institusjoner nasjonalt. Et særlig relevant spørsmål i den sammenheng er hva slags tiltak som har vært prøvd ut andre steder og hvilken effekt disse tiltakene eventuelt har hatt. Ettersom det har vært en jevnt lav tilstrømning til språkfag over relativt lang tid, ville det vært naturlig å forvente at utvalget hadde undersøkt hvilke erfaringer andre har gjort seg på dette området både nasjonalt og internasjonalt, slik at man hadde et mer velfundert grunnlag for å ta stilling til hvilke rekrutteringsstrategier man bør satse på fra institusjonens side. Videre ble utvalget bedt om å ta stilling til forskningens rolle i språkutdannelsen, til hvordan eventuelle endringer i undervisningstilbudet vil kunne påvirke forskningsaktiviteten og til å drøfte hvordan forskningsaktiviteten innen språk- og litteraturfagene kan knyttes tettere sammen og styrkes gjensidig. Dette er en dimensjon av mandatet utvalget overhodet ikke berører i sin rapport, noe som fremstår som en sentral mangel, ikke minst fordi Institutt for språkvitenskap har det aller fremste forskningsmiljøet innen språkvitenskapelige disipliner nasjonalt som også hevder seg meget sterkt internasjonalt. Institutt for språkvitenskap, HSL-Fak. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

16 Et viktig sett av problemer berører et av premissene rapportens mandat er basert på nemlig at språkfagene befinner seg i en rekrutteringskrise. Utvalget påpeker selv at bildet er mer sammensatt og at enkelte språkfag, som engelsk, har meget gode studenttall, dvs. i snitt 100 studenter per emne, mens rekrutteringen til fag som tysk og fransk åpenbart er meget lav, med mellom 6 og 10 studenter per emne. Når det gjelder rekrutteringen til russisk og spansk, som har henholdsvis 22 og 24 studenter i snitt per emne, omtales den som brukbar. På dette punkt unnlater rapporten å problematisere hvilke konkrete forventninger til studenttall som ligger til grunn for utvalgets vurderinger, et spørsmål som er avgjørende for om det overhodet er rimelig å karakterisere situasjonen som en generell rekrutteringskrise. Utvalget ser også bort fra at det er forbundet visse fordeler ved å undervise fremmedspråk i mindre grupper. Videre har fagene finsk og kvensk med henholdsvis 4 og 5 studenter forholdsvis lave studenttall, men de tall utvalget opererer med for samisk er ikke representative, ettersom studenttallene innenfor Samisk som fremmedspråk ikke er tatt med i beregningen og disse tenderer til å ligge høyere enn de tilsvarende tall for Samisk som morsmål. Enkelte fagmiljøer har også pekt på at studenter som tidligere ville være tilbøyelige til å ta en MA-grad i engelsk eller nordisk for å bli lektorer, nå velger den integrerte lektorutdanningen, slik at studenttallet innen disse fagene ved IS og IKL har sunket noe som følge av en strukturendring og ikke fordi studentenes valgtilbøyeligheter har endret seg. Oppsummerende fristes man til å påpeke at ferske tall viser en samlet oppgang på 8,84% ved de ulike studieprogrammene ved IS og IKL, så bildet av språkfagene som fundamentalt kriserammet bør nyanseres betraktelig, men dette betyr naturligvis ikke at det ikke er potensiale for å øke rekrutteringen innenfor disse fagene. Enkelte har påpekt at rapporten svekkes av at den prøver å løse to problem samtidig uten at dette er tydeliggjort. Det ene problemet er hvordan man kan rekruttere bedre til små språkfag. Det andre problemet er at fag som allmenn litteraturvitenskap og allmenn språkvitenskap har relativt mange ansatte og relativt lav rekruttering. Selv om innføring av obligatoriske HIF-emner kan synes å representere en rimelig løsning på det andre problemet, er det nær universell samstemmighet om at det representerer en dårlig løsning på det første problemet. Generelle kommentarer til de enkelte anbefalinger i Rapporten 1. Sammenslåing av Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur Hoveddelen av fagmiljøene ved IS stiller seg positive eller i hvert fall åpne til en eventuell instituttsammenslåing. Enkelte har imidlertid påpekt at det er tvilsomt om en slik organisatorisk endring vil ha de effekter rapporten viser til. Hovedbegrunnelsen for å slå sammen Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur er å legge bedre til rette for gjennomføringen av de øvrige forslag som foreslås i rapporten. Imidlertid spørs det om denne begrunnelsen står særlig sterkt sett i lys av at ett av de nevnte forslagene, omorganisering av programstrukturen, er møtt med nærmest unison avvisning i fagmiljøene og av at ett annet forslag, å sette inn betydelige ressurser for å utvikle et etter- og videreutdanningstilbud, synes å ha et begrenset langsiktig potensiale for å bedre rekrutteringen i språkfagene. Ettersom samarbeidet mellom de relevante instituttene fungerer meget godt, er det i beste fall tvilsomt om en sammenslåing vil ha nevneverdig effekt på antall studenter som søker seg til rekrutteringssvake fag. Argumentet om at det vil være en fordel at språk- og litteraturfagene kan henvende seg til studenter eller eksterne oppdragsgivere med en stemme, fremstår ikke nødvendigvis som særlig overbevisende, ikke minst fordi en betydelig del av studentmassen fremdeles vil komme til å orientere seg mot instituttenes studietilbud gjennom universitetets sentrale nettsider. Videre er det tvilsomt i hvilken grad utvalgets vektlegging av eksterne oppdragsgivere egentlig kan være retningsgivende for en allmenn rekrutteringsstrategi, noe jeg kommer tilbake til. I tillegg virker det lite trolig at en større UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

17 organisatorisk enhet vil ha behov for mindre administrative ressurser enn de to instituttene disponerer i dag. I den forbindelse er en organisasjonsmodell som ble vurdert under omorganiseringsprosessen av HumFak i illustrerende. Innenfor denne modellen så man for seg en fakultetsstruktur som omfattet alle de fagområder som i dag deles av IS og IKL der de tidligere instituttene utgjorde et uformelt grunnivå. Denne modellen, som grovt sett ville svare til et samlet IS/IKL forutsatte en dekan, som ville svare til instituttleder, et fakultetsstyre, som ville svare til instituttstyre, en fakultetsdirektør, som ville svare til kontorsjef, samt en administrasjonsstab, som ville svare til studieadmininistrasjon. I tillegg forutsatte denne modellen en studierektor, en undervisningsnemnd og en forskningsnemnd, dvs. et betydelig større ledelses- og administrativt apparat enn det IS og IKL har i dag. Selv om administrasjonen ved HSL-fakultetet dekker noen av de oppgaver de ekstra administrative ressursene kan virke å ha vært tiltenkt, er hovedpoenget i denne sammenheng at en større enhet sannsynligvis vil ha behov for flere, snarere enn færre ansatte i ledelse og administrasjon og dette er en problemstilling man bør utrede grundig før en eventuell sammenslåing av IS og IKL. Det er også viktig å påpeke at en større administrativ enhet antakelig vil innebære en betydelig større avstand mellom ledelsen og den enkelte ansatte, ettersom den administrative byrde vil økes, noe som utvilsomt vil være en ulempe. En annen dimensjon ved denne problemstillingen som har vært påpekt er at det i mange sammenhenger kan være en fordel å være to enheter istedenfor en. For det første vil det at språk- og litteraturfagene har to institusjonelt etablerte stemmer generelt innebære at man har større tyngde både innad i institusjonen og utad i samfunnet. For det andre vil det være gunstig å være to enheter i stedet for en når man søker om stipendiatstillinger, støtte til organisering av konferanser osv., ettersom det tenderer til å være slik at hver enkelt enhet får et svært begrenset antall stillinger eller midler. I en samlet større enhet vil man dermed kunne forvente at ressursknappheten føles enda sterkere enn i to mindre enheter. Videre har det å etablere to forskningsbaserte institutter vist seg å være en stor suksess, ettersom forskningsmiljøene ved de to instituttene har svært gode tall når det gjelder publikasjonspoeng, er blant de aller fremste innen sine respektive felter nasjonalt og hevder seg meget sterkt internasjonalt. Det faktum at en såpass stor andel av de ansatte ved IS er positive til eller åpne for å slå sammen instituttene kan tyde på at man bør vurdere en slik løsning på noe sikt, men dette er et spørsmål som eventuelt bør utredes for seg og i et mer helhetlig perspektiv enn det utvalgets rapport legger opp til. 2. Omorganisering av dagens programstruktur Som nevnt er utvalgets forslag om å omorganisere dagens programstruktur for BA- og MAstudieløpene innenfor språk og litteratur blitt møtt av samstemmig negative reaksjoner. Imidlertid er det et punkt i dette forslaget de fleste stiller seg positive til og det er ideen om å erstatte exfac med et HIF-emne i fonetikk og språkvitenskap. Utvalget anbefaler i den forbindelse at den undervisning og veiledning i informasjonskompetanse det stilles krav til i 8 av UiTs Forskrift for studier, integreres i nevnte HIF-emne, noe som kan vise seg å være unødvendig ettersom UB har utarbeidet et nettbasert kurs i informasjonskompetanse som vil kunne fylle denne funksjonen. Når det gjelder de øvrige aspekter av dette forslaget, er det allmenn enighet om at innføring av obligatoriske HIF-emner innebærer en alvorlig svekkelse av studieløpenes faglige innhold og da særlig deres mulighet til nødvendig faglig fordypelse innen språkfagene. Enkelte fagmiljø stiller seg imidlertid mindre negative til innføring av HIF-emner på MA-nivå. Utvalget påpeker selv at det vil kunne være en ulempe at de obligatoriske emnene må være enten norsk eller engelsk, men mener at dette kan utjevnes noe ved at studenter innenfor tysk og fransk kan skrive sine besvarelser på de språk de studerer og ved at man legger inn en valgfri komponent i pensum som kan fylles med tekster fra ens eget språkfag. I og med at mange studenter innenfor språkfagene begynner uten noen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3