SAK FS 16/2014. Gjennomgang av basisfordelingen

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2013/668 Dato: SAK FS 16/2014 Til: Fakultetsstyret Møtedato: Gjennomgang av basisfordelingen Innledning Fakultetsstyret ba i forbindelse med budsjettfordelinga for 2014 (sak FS 48/2013) om at fordelingen av basisbevilgning mellom enhetene på fakultetet skal gjennomgås og at ulike fordelingsmodeller skisseres og legges frem for styret i løpet av våren Basisfordelingen på fakultetet har vært omtalt og vurdert i flere saker fakultetsstyret har behandlet de senere årene, bl.a. i forbindelse med gjennomgangen av studieprogrammene i I forbindelse med budsjettfordelinga for 2011 var det en grundig gjennomgang av fordelingen av basis mellom instituttene, det det blant annet ble sett på forholdet mellom basistildeling og studiepoeng, publikasjonspoeng og fast ansatte på instituttene. En ny gjennomgang ble lagt fram for fakultetsstyret som egen sak i mars Dekanen vil i denne saken legge frem en oppdatert gjennomgang og presentere og gi en vurdering av alternative modeller for fordeling av basis. Fordelingen av basistildeling mellom enhetene etter overgang til ny modell på fakultetet og på universitetet er i stor grad historisk betinget. Nedenfor vil vi gå gjennom en del av historikken til basistildelingen, samt forsøke å vise noen av de relative forskjellene i basistildelingen mellom instituttene. Gjennomgangen tar kun for seg instituttene ved fakultetet, sentrene (CPS, SESAM, KVINNFORSK og BAI) er holdt utenom. Årsaken til dette er at sentrene hver for seg er små og i all hovedsak finansieres ved basistildeling/strategiske tildelinger som relativt nylig er fastsatt av universitetsstyret ut fra strategiske vurderinger. Historikk I tildelingen fra universitetsstyret er den generelle basisbevilgningen resultatuavhengig og i hovedsak ikke knyttet til bestemte formål. Denne bevilgningen må ses på som en form for grunnfinansiering av driften ved enhetene, og skal dekke utgifter til undervisning og forskning som ikke dekkes gjennom undervisnings- og forskningskomponentene i fordelingsmodellen, samt utgifter til administrasjon og infrastruktur. Ulikheter mellom fakultetene/enhetene når det gjelder den generelle basisbevilgningens andel av den samlede bevilgningen, skyldes blant annet ulikheter i type fag, bredde i studietilbud og grad av kapasitetsutnyttelse. Basisbevilgningens størrelse har sammenheng med den historiske fordelingen av stillinger ved institusjonene. Det vil si at den også gjenspeiler de strategiske vurderingene og beslutningene som ble fattet forut for budsjettfordelingsmodellen som ble innført i forbindelse med kvalitetsreformen i På samme Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 måte gjenspeiler endringene som er kommet i basisfordelingen etter 2003 også strategiske vurderinger. Denne dels historisk betingede tildelingen av basismidler til enhetene fra sentralt hold gjorde at de tre gamle enhetene ved HSL-fakultetet gikk inn i fusjonen med relativt sett ulike nivå på basistildelingen. Ved tidligere Avd. for lærerutdanning (AFL) og Det humanistiske fakultet (HUM) ble basistildelingen viderefordelt i en form for resttildeling, mens Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SVF) hadde en egen modell for beregning av basistildeling som hovedsakelig tok utgangspunkt i studiepoengstatistikk og krav knyttet til kvalitetsreformen. Det vil si at den interne fordelingen på gamle SVF ikke hadde like sterk kobling til den historiske tildelingen av stillinger ved institusjonene. Fakultetsstyret vedtok i etterkant av fusjonen mellom UiT og HiTø en ny budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet. Ved fastsetting av basis til de nye instituttene ved HSL, ble prinsippet om at endringer av budsjettmodellen i seg selv ikke skal føre til omfordeling mellom budsjettenheter lagt til grunn. Det ble derfor foretatt en tilpasning av basistildelingen for 2010 med 2009 som utgangsår. Det vil si at budsjettenhetene i utgangspunktet skulle ha lik tildeling med gammel og ny modell. Institutt for historie og religionsvitenskap og Institutt for språkvitenskap fikk i tillegg justert sin basis med direktetildelinger til henholdsvis Registreringssentralen for historiske data (RHD) og Senter for samisk språkteknologi. Fusjonen mellom UiT og HiTø førte med seg såpass store organisatoriske endringer på fakultetsnivå at det vil være vanskelig å sammenligne basistildelinga for instituttene før og etter fusjonen. Vi finner det derfor naturlig i den videre gjennomgangen av basisbevilgningen å ta utgangspunkt i situasjonen etter fusjonen. Ved dagens fastsetting av basisbevilgningen på UiT og på fakultetet tas det utgangspunkt i basisbevilgningen året før. Denne justeres for lønns- og prisstigning og aktivitetsendring (spesifisert). I tillegg kommer eventuelle generelle rammekutt eller rammeøkninger inn i basistildelingen. Utviklingen i basistildelingen til instituttene fra og med 2010 er vist i tabellen på neste side. Det er i all hovedsak endringer som følge av vedtak i universitetsstyret som har justert fordelingen av basis, eksempelvis midler til nye studieplasser og tildeling av midler til vitenskapelige stillinger (språktilegnelse, samisk språkvitenskap og reiseliv). Fusjonen med Høgskolen i Finnmark (HiF) har dessuten gitt en betydelig økning i basistildelinga til ILP fra og med 2014 basert på tildelinga ved HiF i Det har også kommet kutt i basistildelingen fra universitetsstyret, men disse kuttene er tatt på fakultetsnivået. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Av de administrative stillingene på fakultetet, er det mange der personalansvaret og personalressursen tilhører instituttet, mens kostnaden dekkes over fakultetet sentralt. Det vil si at basistildelingen til instituttene ville vært høyere dersom tildelingene fullt ut fulgte stillingene. Både for universitetet som helhet og lokalt på fakultetet er det vanskelig å foreta store omfordelinger av basisbevilgningen fra et år til det neste. Dette skyldes at en stor del av fakultetene/enhetenes utgifter er bundne (utgifter til lønn og infrastruktur). En eventuell større opptrapping/nedtrapping av aktivitetsnivået ved enhetene bør skje over tid og være planlagt (omprioriteringer). Flere slike endringer internt på HSL har vært diskutert i forbindelse med den omfattende gjennomgangen av fagporteføljen i 2011 og opprettelsen av et omstillingsfond på fakultetet. Ved budsjettfordelinga for 2014 er det gjort omprioriteringer som har ført til en omfordeling av basis for alle enhetene ved Universitetet. For å frigjøre midler til investeringer i infrastruktur/bygg har det vært foretatt forholdsmessige rammekutt på fakultetene. For HSL-fakultetet utgjør dette kr 3,310 mill. inneværende år. Dette har ikke fått konsekvenser for basistildelinga til instituttene inneværende år da hele kuttet er tatt på fakultetsnivået. Vi ser ikke bort fra at det i løpet av de nærmeste årene kan komme flere endringer som gjør at også instituttene blir rammet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Sammenlikning av basistildelingen mellom instituttene I UH- sektoren har man ikke utarbeidet et system eller en enkel måleenhet som kan angi den relative størrelsen på basistildelingen til en enhet. Basistildelingens andel av den totale rammen til den enkelte enhet vil også være sterkt avhengig av de resultatmidler enheten mottar. For å kunne lage relevante kvantitative sammenligninger, er det rimelig å ta utgangspunkt i ulike objektive mål på enhetenes virksomhet som benyttes i budsjettmodellene. I de tidligere gjennomgangene av basistildelingen har det vært satt opp søylediagrammer der den relative størrelsen på basistildelingen til instituttene på HSL-fakultetet er angitt ut fra tre ulike parameter: Basistildeling per studiepoeng, basistildeling per publikasjonspoeng og basistildeling per fast ansatt. En har dessuten sett på studiepoengproduksjonen per fast ansatt. Vi har ved denne gjennomgangen utarbeidet tilsvarende diagrammer som viser situasjonen ved de ulike instituttene i 2010 og Diagrammene er samlet i vedlegg 1. Det kan diskuteres hvorvidt disse diagrammene gir et riktig sammenlikningsgrunnlag. Eksempelvis gir ikke antall fast ansatte nødvendigvis et riktig mål på ressursbruk. Noen enheter kan ha mange vikarer/midlertidig tilsatte i faste funksjoner, eller bruke timelærere ved målingstidspunktet. Forutsetningene for å påvirke studiepoengproduksjonen varierer også betydelig fra fag til fag, og kan gjøre det urimelig å bruke poengproduksjonen som parameter (se nedenfor). Visse gjennomgående trekk kan likevel leses ut av de vedlagte diagrammene. Et av dem er at IS og IKL har en relativt sett høy basisbevilgning. Bevilgningen til de to instituttene fremstår som høy målt per ansatt og per studiepoengkrone, og som lav/middels målt ut fra publikasjonspoeng. ISS er instituttet som avviker mest fra IS og IKL. ISS har den laveste basistildelingen målt per ansatt og per studiepoengkrone. For de øvrige instituttene er bildet mer sammensatt: De har en relativt høy tildeling ut fra enkelte parameter og en mer moderat/lav tildeling ut fra andre. En annen graf som også har vært benyttet tidligere for å vise nivået på basistildelingen er den relative andelen de ulike finansieringskildene har i instituttenes totalramme. Dette framkommer av søylediagrammet i vedlegg 2 der utviklingen i de relative andelene av basisfinansiering og resultatfinansiering i perioden for hvert institutt er satt opp. Det som er vesentlig å huske på i denne sammenhengen er at jo bedre resultater en oppnår, jo mindre vil basisandelen være, selv om basistildelingen (i kroner) er konstant. Vi ser at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på studiepoengproduksjonen (det økonomisk sett viktigste resultatparametere), antall ansatte og størrelsen på basistildelingen. De instituttene som har den laveste studiepoengproduksjonen per fast vitenskapelige ansatte (IS, IKL og IAS) har den høyeste basisandelen. Størrelsen på basistildelingen kan selvsagt ikke utelukkende måles ut fra kvantitative parameter, og det kan være gode grunner til at noen enheter skal ha høyere basistideling enn andre. Vi kan nevne eksempler på dette: Flere fag har langt dårligere forutsetninger for å tiltrekke seg store studentgrupper enn andre, og dermed dårligere forutsetninger for å skaffe til veie resultatmidler. Enheter som har mange fag i denne kategorien er nødt til å ha en høyere basistildeling dersom inntektene samlet sett skal strekke til for å dekke utgifter til lønn m.m. Dette berører i stor grad IS og IKL, som blant annet har en rekke språkfag med svært svak rekruttering. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Registreringssentralen for historiske data (RHD) er en nasjonal institusjon som er organisert under IHR. Hovedformålet er å dataregistrere historiske kilder og gjøre dem tilgjengelig for forskning. Lønns- og driftskostnader for årsverk ved RHD dekkes i sin helhet innenfor basistildelingen til IHR. RHDs aktiviteter medfører ingen resultatfinansiering. Senter for samisk språkteknologi er organisert under IS. Senteret har som mål å lage grammatikkbasert språkteknologi for samisk og andre nordlige språk og stillingene finansieres over basistildelinga til IS. Norsktilbud for utenlandske studenter og ansatte for hele universitetet er lagt til IS, og er i stor grad finansiert over basistildelinga til instituttet. Visuelle kulturstudier ved IAS har kostnader knyttet til blant annet kamerapark og drift av denne, Dette finansieres delvis over basisbevilgninga til instituttet Praksiskostnader til alle profesjonsutdanningene ved ILP finansieres i stor grad over basisbevilgninga, til instituttet og utgjør betydelige årlige utgifter. Konsekvenser av forskjeller i basistildelingen Gjennomgangen viser at det er stor variasjon mellom instituttene med hensyn til hvordan deres økonomi er bygd opp, og dermed hvilke utfordringer de har for å oppnå forutsigbarhet i sin økonomi. Sammenlignet med enheter som har et avgrenset antall studieplasser som fylles opp hvert år, er en felles utfordring for enheter ved HSL-fakultetet at studenttallet og studiepoengproduksjonen i større grad varierer fra år til år, og dermed gir tilsvarende svingninger i budsjettrammen. Dette kommer i tillegg til fluktuasjonene som er et utslag av resultatmidler fra forskningsaktiviteten. Denne typen endringer vil særlig ha konsekvenser for enheter hvor studiepoengmidlene utgjør en stor andel av det samlede budsjettet, og sårbarheten er særlig stor dersom det finnes få studieprogram, eller at variasjonen i studentrekrutteringen er lik fra program til program. Enheter med høy basisandel vil være mindre utsatt for denne typen endringer. På den andre siden vil slike enheter være sårbare for endringer som gjøres i basisbevilgningen, fordi dette relativt sett betyr mer. Dette har vært tilfelle ved Universitetet i Tromsø hvor fakultetene har blitt pålagt store og små basiskutt som følge av prioriteringer som er gjennomført av universitetsstyret, eksempelvis som nå i 2014 der det er foretatt rammekutt for å finansiere bygg/infrastruktur. De siste basiskuttene har ved HSL-fakultetet blitt tatt ut på fakultetsnivå ut fra et mål om å skjerme den faglige aktiviteten ved institutter og sentra. Endringer i basis kan imidlertid komme til å bli mer omfattende og dermed tvinge fram behov for kutt overfor enheter på nivå tre. Fusjonene, først med Høgskolen i Tromsø og nå med Høgskolen i Finnmark, innebærer at det er flere faglig tilsatte som skal ha andre betingelser for forsknings- og utviklingsarbeid, ikke minst ordningen med termin for forsknings- og utviklingsarbeid. Inkluderingen av flere tilsatte i denne ordningen innebærer en økt kostnad som det må finnes dekning for. Dette kan skje på ulike måter gjennom kutt i undervisningsomfang, effektivisering og kutt i administrative tjenester men en slik kostnad vil trolig også belaste universitetet sin basistildeling ved at enheter som får slike økte kostnader kanskje må kompenseres i form av ekstra stillinger. Modeller for endring av basisbevilgning Det første fakultetsstyret må ta stilling til er hvor langt man er villig til å gå for å endre basistildelingen. Det enkleste både økonomisk og organisatorisk vil være å nøye seg med å endre UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 basistildelingen ved bruk av midler som allerede er tilgjengelig i fakultetets omstillingsfond. På denne måten vil man kunne tildele mer i basis til enkelte faglige enheter uten at det fører til redusert tildeling for andre. Ulempen med dette alternativet er at en ikke kan foreta store justeringer i basistildelingen for flere enheter. Justeringene vil være begrenset av størrelsen på omstillingsfondet. Avsatte midler til omstillingsfondet har de siste årene vært på mellom 6 og 7 millioner kroner, men vil øke fra og med I forbindelse med den grundige gjennomgangen av studieprogramporteføljen i 2011 ble flere studietilbud ved HSL-fakultetet vedtatt lagt ned. Etter hvert som disse studietilbudene fases ut og det eventuelt blir avganger i stillinger innenfor de aktuelle fagene, er det lagt opp til å foreta trekk i basisbevilgningen til berørte institutt. Eventuelle trekk skal i utgangspunktet samsvare med den andelen basisbevilgningen utgjør av lønnsutgiftene til de fast ansatte på enheten. Vedtaket fra 2011 begynner nå å gi seg utslag i reduksjon i lønnsutgifter, og dekanen vil i forbindelse med budsjettprosessen for 2015 innarbeide de trekkene i basisbevilgningen dette medfører for de berørte instituttene. Midlene vil overføres omstillingsfondet. Legger man til disse midlene vil omstillingsfondet fra 2015 ha en ramme på rundt 10 millioner kroner. Eventuelle kutt i fellesutgifter/administrasjon vil kunne komme i tillegg. Dekanen vil foreta en gjennomgang av administrasjonen i 2014 der dette vil bli vurdert. En mer radikal tilnærming enn bare å bruke omstillingsfondet, vil være at man utover dette også omfordeler midler mellom instituttene. Dette vil gjøre det mulig å få til større endringer i basistildelingen. Den største ulempen med dette alternativet vil være at det for de fleste instituttenes vedkommende er umulig å redusere basistildelingen uten at man samtidig bygger ned den faglige aktiviteten. Fordi instituttenes utgifter i all hovedsak går med til lønn for fast ansatte, vil en nedbygging av basis nesten uunngåelig måtte føre til nedleggelser av fagtilbud og reduksjon i tallet på fast vitenskapelige ansatte. Noe av denne reduksjonen vil over tid kunne knyttes til naturlig avgang. Større kutt i basis med umiddelbar virkning vil gjøre det nødvendig å si opp ansatte. Enten man velger en forsiktig eller en mer radikal tilnærming, kan man tenke seg flere modeller for endring av basistildelingen. De tre mest nærliggende er: En modell er å tilstrebe en mest mulig "matematisk" lik fordeling mellom instituttene. Ved å ta utgangspunkt i numeriske parameter kan man tilstrebe å utlikne forskjellene som idag eksisterer mellom fakultetets syv institutter. Det forrige fakultetsstyret gikk inn for en variant av en slik modell. I sak FS-12/2013 vedtok styret følgende: Fordelingen av basisbevilgningen mellom instituttene vurderes på nytt i forbindelse med gjennomgangen av den totale programporteføljen i Permanente endringer i basisfordelingen tilknyttet den eksisterende aktiviteten foretas ikke før etter dette. Dekanen bes forberede en langsiktig justering av basisbevilgningen. Det legges til grunn at fag med omtrent samme antall studenter bør ha omtrent samme basisbevilgning med mindre klare forskjeller tilsier noe annet. Det bør videre legges til grunn at fag med et stort antall studenter har en viss stordriftsfordel sammenlignet med fag med klart færre studenter. Fordelen med en matematisk tilnærming er at man - gitt enighet om hvilke parameter man skal benytte - relativt enkelt vil kunne beregne hvilke enheter som skal ha mer i basis og hvilke enheter som eventuelt skal bygges ned (dersom man ønsker å gå radikalt til verks og omfordele midler). Ulempen er at det ikke er opplagt hvilke parameter man skal benytte og at man risikerer å gi enheter en større andel av fakultetets samlede ressurser uten at det ligger andre strategiske vurderinger til grunn enn et ønske om å utjevne basis. En kan også risikere at enheter som med UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 god grunn har behov for en relativ større andel basis, blir underfinansiert og dermed må foreta en uønsket nedtrapping av sin aktivitet. Vi har i tabellen under vist hvilke utslag det kan gi med en utjevning av basis basert på matematiske beregninger. Vi har holdt spesiell basis og generell basis knyttet til RHD utenfor i disse beregningene. Videre har vi kun tatt utgangspunkt i generell basis 2014, ettersom det er denne størrelsen man må ta hensyn til om man ønsker å omfordele. Alle modellene kan eventuelt justeres for særskilte behov for basis, jfr kulepunktene i avsnittet «Sammenlikning av basistildelingen mellom instituttene». En måte å fordele basis matematisk på er å ta utgangspunkt i antall faste stillinger. Dette betyr at man ser bort i fra alle tidligere tildelinger av stillinger og annen basis og kun tar utgangspunkt i situasjonen slik den er på et gitt tidspunkt. Beregningen tar utgangspunkt i antall faste stillinger ved instituttene og total basis tilgjengelig for instituttene. Ut av dette får man «basis per fast stilling». For instituttene vi analyserer vil basis per fast stilling være cirka kroner. En ren matematisk variant av det forrige fakultetsstyrets ønsker kan lages ved å se på basis per studiepoengkrone og la alle instituttene få samme uttelling i basis per studiepoengkrone. Beregningen tar utgangspunkt i snittet av studiepoengkroner de siste 3 årene per institutt og generell basis 2014, og ut av dette får man basis per studiepoengkrone lik 3,25 kroner. En tredje måte er å fordele basis i forhold til alle resultatmidlene i budsjettfordelingsmodellen, og ikke bare studiepoeng slik det er beskrevet ovenfor. Dette innebærer at man får høyere basis desto større aktivitet man har (aktivitet målt i forhold til resultatmidler og belønningen de ulike kategoriene gir). Beregningen tar utgangspunkt i et snitt av de 3 siste årenes resultatmidler og basis i 2014, og ut av dette får man «basis per resultatmiddel-krone». For instituttene vi analyserer vil basis per resultatmiddel-krone være 2,5 kroner. Institutt Basis 2014 Endring basert på faste stillinger Endring i % Endring basert på studiepoeng Endring i % Endring basert på resultatmidler Endring i % IS % % % IKL % % % IFF % % % IHR % % % ISS % % % IAS % % % ILP % % % Et annet prinsipp er å styrke basistildelingen til utvalgte enheter basert på strategiske vurderinger, altså å tildele midler til bestemte formål ut fra fakultetets strategiske plan og konkrete satsinger som fakultetsstyret ønsker å realisere. Styret vil da ha full oversikt over hvilke formål midlene benyttes til. Man vil også ha kontroll med hvilke aktiviteter og fagmiljø som eventuelt skal bygges ned. Dersom man velger ut strategiske satsinger på institutter som i utgangspunktet har UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 høy basistildeling vil denne modellen imidlertid ikke føre til utjevning. I verste fall vil forskjellene i basis bare øke. En tredje mulighet er å kombinere prinsippet om matematisk utjevning med strategiske tildelinger. Det vil innebære at man styrker basistildelingen til enheter som ut fra gitte kriterier har lav basis, samtidig som en foretar strategiske tildelinger (eller inndragninger). Eksempelvis kan omstillingsfondet brukes til å justere den «matematiske» skeivfordelinga, og øvrige fond brukes til strategiske satsinger (slik som i dag). En videre innhenting og omfordeling via omstillingsfondet (basert på eventuelle nye gjennomganger av programporteføljen) vil fortsatt være en mulighet. Dette bør da knyttes til reelle avganger. Oppsummering I saken er det forsøkt redegjort for fordelingen av basisbevilgningen mellom instituttene ved fakultetet. Før det jobbes videre med denne saken, ønsker dekanen å få innspill fra fakultetsstyret på hvilke endringer som er ønskelig. Dekanen legger derfor saken frem for diskusjon i fakultetsstyret. Styret bes diskutere og vurdere de ulike modellene som er skissert i saksfremlegget, og komme med en bestilling på hvilke(n) modell(er) det skal jobbes videre med. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ber dekanen jobbe videre med saken, og komme tilbake med forslag til justering av basistildelingen til instituttene basert på de føringer som ble gitt i møtet. Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Grafisk fremstilling av basis per ansatt, studiepoeng per vitenskapelig ansatt, basis per studiepoengkrone og basis per publikasjonskrone i 2011 og Utvikling i basisandelen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 Vedlegg Basis per fast ansatt Basis per fast vitenskapelig ansatt 2011 Basis per fast vitenskapelig ansatt IS IKL IFF IHR ISS IAS ILP Endringen i basis per ansatt er inkl. lønns-/prisvekst i perioden ,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Studiepoeng(60) per fast vitenskapelig ansatt IS IKL IFF IHR ISS IAS ILP Studiepoeng per fast ansatt 2011 Studiepoeng per fast ansatt 2014 Side 1

10 Vedlegg 1 8,00 Basis per studiepoengkrone 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 Basis per studiepoengkrone 2011 Basis per studiepoengkrone ,00 0,00 IS IKL IFF IHR ISS IAS ILP 90,00 Basis per publikasjonskrone 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 Basis per publikasjonskrone 2011 Basis per publikasjonskrone ,00 10,00 0,00 IS IKL IFF IHR ISS IAS ILP Side 2

11 Vedlegg 2 Utviklingen i andel basistildeling og resultattildeling ved instituttene i perioden % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % IS IKL IFF IHR Resultat forskning Resultat undervisning Spesiell basis Generell basis 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % ISS IAS ILP Resultat forskning Resultat undervisning Spesiell basis Generell basis *Administrative/tekniske stillinger på RHD og VKS er trukket ut