Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: V-sak Møtesaksnr.: V-2 Møtenr. 3/2012 Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Rasmus Andresen Omorganisering av fakultetets forskerutdanning Forslag til omorganisering av fakultetets organiserte forskerutdanningstilbud (ph.d.) f.o.m Bakgrunn Fakultetet har i løpet av 2011 evaluert HFs ph.d.-program. Kandidatene bruker generelt for lang tid og for mange fullfører ikke graden. Det faglige tilbudet er dels for fragmentert og dels for lite relevant for mange av kandidatene. Fagmiljøene er for lite involvert i kandidatenes forskerutdanningstilbud og potensialet i samarbeid mellom de ulike ph.d.-linjene og mellom linjer og institutt har bare delvis blitt utnyttet. Ansvaret for å følge opp kandidatene og veilederne er uklart både for kandidatene selv, for instituttene og for utvalgslederne. Saksopplysninger Dagens ph.d.-utvalgsledere sitter i sine verv ut Omorganisering av ph.d.-programmet ble diskutert i Fakultetsstyrets møte 13. april 2/2012, D-SAK 1. Forslag til ny organisering ble sendt på høring til fakultetets institutter 8. mai, med høringsfrist 4. juni. Fakultetets høringsnotat og instituttenes svar følger som vedlegg til denne saken. Organisatoriske hovedprinsipper for ny organisering Instituttene får økt ansvar for at alle kandidatene tilknyttet instituttet får et tilfredsstillende forskerutdanningstilbud, ved instituttet, i samarbeid med annet institutt, ved ekstern institusjon eller i samarbeid med ekstern institusjon. Dette kombineres med felles ph.d.-tilbud ved fakultetets ph.d.-program, samt koordinering av krav og tilbud på tvers av instituttene. Det opprettes et ph.d.-programråd ved fakultetet, bestående av de som er ansvarlige for forskning og forskerutdanningen i instituttenes ledergrupper. De sju ph.d.-linjene slik de er organisert i dag avvikles. Ph.d.-programmets inndeling i linjer oppheves og erstattes av instituttene som programmets enheter/studieretninger. Instituttene overtar ansvaret for å gi et relevant forskerutdanningstilbud til alle sine kandidater (egne stipendiater og eksternt finansierte kandidater) og for oppfølging av kandidatene og deres veiledere.

2 2 Instituttenes økte ansvar for forskerutdanningstilbud og oppfølging av den enkelte kandidat, kombineres med et koordinerende organ, et programråd. Ph.d.-programråd skal bl.a. sørge for ensartet praksis for godkjenning og vekting av innhold i opplæringsdelen, koordinere fakultetets fellestilbud til alle kandidatene og koordinere tilbud til kandidater ved fra flere institutter. Fakultetet har det overordnede ansvaret for forskerutdanningstilbudet. Forskerutdanningstilbudet skal være i tråd med programplan, nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og ph.d.-forskriften. Fakultetet, som eier av ph.d.-programmet, vil kunne regulere innholdet og stille krav til instituttene. Dette saksfremlegget redegjør for hovedprinsippene for omorganiseringsforslaget. Presiseringer, bla. av organisering på instituttene, mandat for et programråd og prosedyrer for stipendfordeling, vil vi komme tilbake til etter et vedtak i Fakultetsstyret. Konklusjon og problemstillinger I hovedtrekk er instituttene positive til forslaget om en omorganisering av fakultetets forskerutdanning. I høringssvaret fra IKOS oppsummeres den generelle tilsutningen slik: Det viktigste forslag i planen for omorganisering som har positiv effekt på forskerutdanningstilbudet, er at ansvaret legges til instituttenes ordinære virke og derfor også nærmere de enkelte fagmiljøer. Dette vil bidra til et sterkere faglig eierskap til forskerutdanningen. ILNs støtte til forslaget er betinget: ILN har behov for en nærmere utredning av hvordan organiseringen av ph.d.-utdanningen innenfor instituttovergripende fagområder er tenkt, før instituttet kan ta endelig stilling til omorganiseringsforslaget. IFIKK er enige i den vurderingen som er gjort av problemene med dagens organisering, men støtter ikke forslaget til omorganisering: Gitt vagheten i den nye modellen og at vi ikke ser at den nødvendigvis ivaretar de nye målsetningene bedre enn den vi har i dag, mener IFIKKs styre at vi heller vil utbedre den eksisterende modellen med tanke på bedre integrering i ordinær instituttvirksomhet [ ]. Det presenteres ingen forslag til hvilke konkrete endringer som kan gjøres. Instituttene har i sine høringsuttalelser ulike vurderinger, kommentarer og konklusjoner, som i grove trekk kan sorteres under 1) Tverrfaglig tilbud, 2) Instituttorganisering, 3) Økonomi og 4) Stipendfordeling. Disse temaene kommenteres kort nedenfor. 1) Faglig tilbud på tvers av institutter Både ILN, ILOS og IFIKK kommenterer spesielt utfordringen med fagområder som går på tvers av instituttgrenser. ILN skriver i sitt svar at For de instituttovergripende fagområdene løser ikke den foreslåtte ordningen problemene med faglig tilhørighet. I IFIKKs høringssvar står det: På et flerfaglig institutt som IFIKK har vi også fag som har like stor affinitet til andre institutter enn instituttinternt. For eksempel mener vi at språklig- eller litterært orienterte stipendiater innen gresk og latin uansett modell fortsatt burde ha muligheten til å velge denne typen forskerutdanningstilbud/tilknytning.

3 3 I høringssvaret fra ILOS skriver de bl.a. følgende Mangfoldet gir ILOS og andre flerfaglige institutter særlige utfordringer. Skal disse instituttene tilby fagnære og relevante ph.d.-kurs, vil de ikke kunne sikre kritisk masse til det enkelte kurs. og at det er [ ] avgjørende at det finnes gode ordninger for samarbeid på tvers av institutter og fagområder. ILN kommenterer også behovet for samarbeid: ILN regner imidlertid med at det vil være mulig å motvirke en uheldig oppsplitting av fagområdene ved å samarbeide med andre institutter, men dette er avhengig av at andre institutter er interesserte i et slikt samarbeid. Den nye organiseringen forutsetter at instituttene aktivt identifiserer kandidatenes behov og etablerer samarbeid der dette er nødvendig og hensiktsmessig. Der instituttet ikke selv alene kan gi et relevant tilbud til en eller flere av sine kandidater, må instituttet ta initiativ til å etablere et tilbud i samarbeid med andre institutter, ev. i samarbeid med eksterne institusjoner. Særlig språk og litteratur er områder der det vil være nødvendig å etablere en arbeidsdeling, uten at noen institutter skal kunne fraskrive seg ansvar for å sikre et forskerutdanningstilbud til egne kandidater. Fakultetet vil i løpet av høsten 2012 etablere et felles introduksjonstilbud til alle ph.d.-kandidatene (Introduksjonsseminar, Om forskerrollen, Etikk og Vitenskapsteori). Kursene vil samlet dekke 6 av programmets obligatoriske 30 studiepoeng og ivaretar deler av det tverrfaglige tilbudet. En fast årlig og obligatorisk kursdel på 6 studiepoeng reduserer behovet for kurs på det enkelte institutt. Instituttenes tilbud og fakultetets fellestilbud må også sees i sammenheng med kommende fellestilbud ved UiO, som det arbeides med gjennom UiOs ph.d.-prosjekt i ) Organisering på institutt Instituttenes høringssvar viser at det er noen variasjoner i hvordan man ser for seg at forskerutdanningsoppgavene skal organiseres, men i hovedtrekk er det enighet om at ansvaret skal ligge hos instituttleder eller forskningsleder. Med ny organisering får instituttene et større ansvar og forskerutdanningen gjøres til en del av instituttets ordinære virksomhet. Det formelle ansvaret for instituttets forskerutdanningstilbud vil ligge hos instituttleder, men i praksis ofte delegeres til forskningsleder. Fakultetet ønsker at roller og ansvarsfordeling på instituttene er tydelige og noenlunde ensartet, men med institutter av svært ulik størrelse og sammensetning vil det være nødvendig med noen variasjoner. Instituttleder ved hvert institutt vil i samarbeid med fakultetsledelsen i løpet av høsten utarbeide detaljene for den interne organiseringen på instituttene. Programråd og forskningsledermøter vil senere være viktige arenaer for erfaringsutveksling og justeringer av organiseringen. 3) Økonomi Med omorganisering flyttes oppgaver fra dagens ph.d.-linjer og ph.d.-utvalgsledere til instituttene. Instituttene gir naturlig nok uttrykk for at det er viktig at det også følger penger med de nye oppgavene. Forskerutdanningen vil bli finansiert ved en kombinasjon av overføringer til instituttene og en sentral pott ved fakultetet. Fordeling av midler til forskerutdanning mellom instituttene, og mellom fakultet og institutt, gjøres som en del av den ordinære årlige budsjettbehandlingen ved HF. Resultatmidler blir fordelt iht. den modellen Fakultetsstyret vedtok i 2011.

4 4 Instituttene, ved forskningskonsulent, har med dagens ordning allerede oppgaver knyttet til planlegging og gjennomføring av kurs og oppfølging av ph.d.-kandidatene. 4) Stipendutlysninger Ikke uventet har det kommet mange synspunkter til høringsnotatets omtale av prinsipper for stipendfordeling. Litt forenklet kan høringssvarene oppsummeres med en tilslutning til et prinsipp om større konsentrasjon av stipendstillinger til sterke forskningsmiljøer, men stedvis stor skepsis til at det ikke lenger skal være mulig å søke på såkalt frie stipendstillinger ved HF. Ved fordeling av stipendstillinger vil det legges vekt på forskningsmessig kvalitet (sterke miljøer med gode prosjekter og velfungerende nasjonale og internasjonale nettverk) og kvalitet i forskerutdanningen (gjennomføringsgrad). Vi vil derfor ikke lenger lyse ut ph.d.-stillinger i hele HFs fagbredde, uten hensyn til kvalitet og innretting av det fagmiljø som søkernes forskerutdanning skal foregå innenfor. Stipendstillinger vil i større grad konsentreres mot fagområder der vi har best mulige forutsetninger for å tilby en god forskerutdanning. Dagens vedtatte forskningsfaglige prioriteringer vil ikke være det eneste gjeldende kriteriet for stipendfordeling. Med en avvikling av fakultetets ph.d.-linjer og delegering av ph.d.-utdanningen til de enkelte institutter er det vanskelig å se for seg hvordan en utlysning av helt frie fakultetsstipender skal kunne søknadsbehandles og fordeles. Fakultetet vil som tidligere fortsette å fordele/utlyse stillinger etter ulike prosesser og ulike kriterier: dette vil være stipendstillinger innenfor brede forskningsområder, stillinger knyttet til fremtidige SFFer, tverrfakultære satsninger, større forskningsprosjekter, stipendstillinger knyttet til nyansatte seniorforskeres prosjekter. Alle kunngjøringer og tilsettinger vil bli behandlet i fakultetets Tilsettingsutvalg. I tillegg kommer eksternt finansierte (særlig NFR) stipendstillinger, som instituttene selv utlyser og tilsetter i. Dette er hovedprinsippene for hvordan fakultetet forvalter sine stipendstillinger. Fakultetsledelsen vil, i dialog med instituttene, jobbe frem gode prosedyrer og prosesser for fordeling av stipendstillinger. FORSLAG TIL VEDTAK: De sju ph.d.-linjene slik de er organisert i dag avvikles. Ph.d.-programmets inndeling i linjer oppheves og erstattes av instituttene som programmets enheter/studieretninger. Instituttene overtar ansvaret for å gi et relevant forskerutdanningstilbud til alle sine kandidater (egne stipendiater og eksternt finansierte kandidater) og for oppfølging av kandidatene og deres veiledere. Fakultetet har det overordnede ansvaret for ph.d.-programmet, programplanen og kvalitetssikring av forskerutdanningstilbudet. Det oppnevnes et rådgivende organ for fakultetets ph.d.-program. Beskrivelse og mandat vil legges frem som en egen sak.

5 5 Vedlegg: - Høringsnotat omorganisering av fakultetets forskerutdanning - Instituttenes høringssvar, samlet (pdf)