REGNSKAPSRAPPORT FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG FOR 2015

Transkript

1 SAK 04_16 Til fakultetsrådet Dato: 19. april 2016 MELDINGSSAK Saksnr.: 04/16 Journalnr.: 15/07238 Saksbehandler: Baki Vurucu, Svein Amund Skara og Knut Sverre Bjørndalen Røang REGNSKAPSRAPPORT FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG FOR 2015 Først gir vi en presentasjon for fakultetet som helhet, og samme teksten finner fakultetsrådet igjen i rapporten for tredje tertial til høgskolen sentralt. Dernest kommer en omtale av ubrukte midler og en kort omtale av hver enhet. Til sist kommer tabellene. For presentasjonene henviser vi også til tabell 2 og tabell 6, hvorav tabell 2 er hovedtabellen for rapporten. Økonomisk situasjon og ressursstyring Per er vår vurdering at fakultetet har en solid økonomi. Vi har avsatte midler på nærmere 28 millioner kroner inkludert virksomhetskapital og midler etter avsluttede bidragsprosjekter i Vel og merke er 14,6 millioner av dette øremerket til rekrutteringsstillinger og øremerkede midler tildelt av andre til spesifikke prosjekter. Men vi har fortsatt 13,2 millioner kroner som fakultetet rår over helt selv. Av disse er vel to millioner til øremerkede prosjekter. Årsresultatet i 2015 var på nærmere fem millioner kroner, og det var tolv millioner bedre enn budsjettert. Vi ser at vi alltid kommer bedre ut enn budsjettert, men det må bemerkes her at i det all vesentlige skyldes dette strategimidler tildelt av andre og som ikke har blitt brukt. Framover er vi derimot ganske sikker på at vi får en langt vanskeligere økonomisk situasjon som følge av at rammekuttene og effektiviseringskuttene fortsetter å redusere vår økonomiske rammetildeling og at økt førstekompetanse gir økte kostnader. Vi har utstyrskrevende utdanninger som har dårlig finansiering, og vi sliter veldig med å holde tritt med den utviklinga som skjer på utstyrsområdet. Fakultetet ønsker seg nok en ny budsjettmodell for høgskolen hvor det legges til grunne en reell mål- og resultatstyring og hvor strategimidler blir delegert slik at omfordeling skjer på lavere nivå enn i dag (fakultet). Det er viktig at den nye budsjettmodellen i større grad tilgodeser primærvirksomheten og i mindre grad tilgodeser, infrastruktur og andre felleskostnader. Slik det er nå, mener vi at utdanningene blir uforholdsmessig hardt rammet med tanke på at det først og fremst er deres type virksomhet t vi skal drive med på høgskolen. Kuttene og økte kostnader vil nok medføre at vi vil slite med å oppfylle kravet om en avsetning på 5 % for å møte uforutsette hendelser.

2 BOA-virksomheten har vært bedre enn ventet i 2015, og det er meget gledelig. Det er særlig oppdragene som har vært høyere enn antatt, og det ser vi på som positivt i og med at disse er fullfinansierte og i all hovedsak vunnet i konkurranse med andre kompetansetilbydere. Det sier noe om at den kompetansen fakultetet rår over, får en høy vurdering i markedet. Vi må også legge til at vi høsten 2015 ga tilbud til to store anbud, og det ene fikk vi tilslag på i november og startet opp Det er totalt på nesten 20 millioner kroner over 3,5 år, og 2. februar i 2016 fikk vi tilslag på det andre som er på nesten 16 millioner kroner over tre år. Det betyr at vi vil få høye oppdragsinntekter de kommende 3-4 årene. Forskningsrådsmidlene ligger også høyt, men det er trolig en forbigående situasjon. Det har vist seg vanskelig å få tilslag hos Norges forskningsråd de siste par årene og vi har fått lavere vurderingsscore på søknadene de siste årene. Vi jobber bevisst med å øke kvaliteten på søknadene og søknadskompetansen i fakultetet, og har mange tiltak for å støtte opp under disse. Vi er derfor optimistiske med tanke på flere av søknadene som vi skal sende i Ubrukte midler 31. desember 2015 De ubrukte midlene har økt med nærmere fem millioner i 2015, og den største økningen kommer av tildelte strategimidler o.l. fra høgskolen sentralt hvor økningen er om lag tre millioner kroner. Det er en utfordring å få implementert prosjekter så fort som vi skulle ønske, for når midlene blir tildelt, så tar det en del tid å få satt prosjektene fullt ut i livet. Årsaken til det er at lærerne allerede har pågående oppgaver som må bli avsluttet eller utført før prosjektene kan starte opp. Fakultetet har selv satt av midler til øremerkede tiltak, og disse har økt med nærmere to millioner dette året. Over halvparten av dette er knyttet til School of Management. Midler til rekrutteringsstillinger har gått ned med nærmere to millioner kroner som følge av at etterslepet nå må finansieres av avsatte midler, og i sum gir disse tre endringene at ubrukte midler til fri disposisjon har økt med nærmere to millioner kroner til om lag ni millioner kroner. Slik er endringene i ubrukte midler: IB 2015 Regnskap UB 2015 Note 2015 Rekrutteringsstillinger Fakultetets midler overført til kommende år øremerket til prosjekter Høgskolens midler i fakultetets regnskap overført til kommende år øremerket til prosjekter Innsparing til fri disposisjon Sum

3 1) Rekrutteringsstillinger Dette er midler som har samlet seg opp fordi vi har hatt store forsinkelser i tilsetting av doktorgradsstipendiater. Midlene vil bli brukt opp når disse stipendiatene kommer inn i avslutningen av sine stipendiatperioder. Vi har jobbet mye med å komme i rute med tilsettinger, og for 2016 er arbeidet med å lyse ut rekrutteringsstillingene allerede i gang. 2) Dette er midler som fakultetet selv har øremerket til prosjekter som går over flere år. Se tabell 6. 3) Dette er midler som fakultetet har mottatt fra sentrale organer til forskjellige prosjekter. Det gjelder bl.a. strategimidler til internasjonalisering, publisering og sterke forskningsgrupper, og midler til utviklingsprosjekter i samarbeid med praksisfeltet. Se tabell 6. 4) Dette er midler som fakultetet har til fri disposisjon. Avviksrapportering for ordinær virksomhet Fakultetet som helhet Totalt viser regnskapet for 2015 et resultat som er over tolv millioner bedre enn budsjettert. Vi hadde budsjettert med sju millioner i merforbruk, men det ordinære resultatet endte opp med et mindreforbruk på ca. fem millioner. Inntektene er om lag 5,6 millioner kroner mer enn budsjettert. I all hovedsak er dette knyttet til internt tildelte midler til strategiske tiltak knyttet til forskning og internasjonalisering andre internt tildelte midler som ble tildelt etter at budsjettet var ferdigstilt. Mer konkret gjelder det e-campus-midler, stimuleringsmidler og kampanjemidler til økt studentutveksling og internasjonalisering, forskningsgruppemidler, karriereveiledningsmidler og utenlandsstipend. 1,6 millioner av økte inntekter er tilførsel av indirekte kostnader fra eksternfinansierte prosjekter. Arbeidskraftkostnadene er i overkant av 6,5 millioner lavere enn budsjettert, og det kommer av høye NAV-refusjoner (sykdom, foreldrepenger) og stillinger hvor tilsettinger tar lang tid. For å bøte på mye sykdom, har vi måttet bruke mer timelærere (inkl. kjøp av undervisningstjenester) og sensorer enn budsjettert. Vi har også overført ca. kr 2,8 millioner mer i lønnsrefusjoner fra eksternfinansierte prosjekter. Investeringer og driftskostnadene er om lag to millioner lavere enn budsjettert. Investeringer/ utstyrsanskaffelser er betydelig høyere enn budsjettert som følge av ekstra innkjøp av hev-/senkepulter, innredning til fellesarealer og en del AV-utstyr. Men det er store innsparinger på driftskostnadene, og da er det særlig reise- og seminarkostnadene hvor det er mye utbrukt. Mye av dette kommer av at vi har budsjettert med en god del reise- og seminarvirksomhet i internfinansierte prosjekter knyttet til rekrutteringsstillinger og sentralt tildelte strategimidler, og så blir ikke dette gjennomført i samme tempo/omfang som forventet. Totalt sett er avviket stort, men med ekstra interne tildelinger som i seg selv gir et avvik på 2,5 % og et høyt sykefravær, så er det umulig å forutse dette avviket. 3

4 Først og fremst er det ekstraordinære inntekter/tildelinger og mangel på aktivitet som har gitt dette avviket, og ikke faktisk aktivitet. Ettersom mye av dette er knyttet til prosjekter med særskilte tildelinger, så har det ikke så store konsekvenser for våre aktiviteter og måloppnåelse innenfor utdanning og forskning, men det betyr at vi har måttet hente inn erstattere for sykmeldt personale og i det også brukt en god del mer timelærere enn planlagt. Det gir først og fremst en større arbeidsbelastning for lederne og HR- og økonomiadministrasjonen, og i den grad de sykmeldte ikke blir erstattet med vikarer, så blir det en merbelastning også for UF-medarbeiderne. Men det kan også få betydning for den undervisningen som blir tilbudt hvis den kompetansen som vi blir tilført ikke samlet (formal- og realkompetanse) er på nivå med den kompetansen den erstatter. Vi er dog ikke kjent med at det skal være tilfelle. Enhetene Fakultetsledelsen, strategimidler og felleskostnader Her er det har et merforbruk på kr i forhold til budsjett. Det var budsjettert med et merforbruk på , mens merforbruket ble Hovedårsaken til dette er at vi hadde i budsjettet planlagt at overføringene av de øremerkede midlene fra 2014 skulle bli ført fra instituttene, men regnskapet ble denne kostnaden belastet fakultetsledelsen. Det ble brukt færre strategimidler enn antatt, og dette veier da opp noe av overforbruket knyttet til de øremerkede midlene Fakultetsadministrasjonen Fakultetsadministrasjonen har en innsparing på kr i forhold til budsjett. Budsjettet var i balanse. Interne tildelinger er høyere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig tilførsel av lønnsmidler til et digitaliseringsprosjekt som det ikke var budsjettert med, og tilførsel av lønnsmidler til karriereveileder og kampanjemidler fra Fellesadministrasjonen. Inntekter til dekning av indirekte kostnader fra eksternfinansierte prosjekter er også høyere enn budsjettert. Vi hadde ikke budsjettert med sykepenger og for lite foreldrepenger, og her ble NAV-refusjonene også høyere enn budsjettert. For å dekke opp høyt fravær, er kostnadene for midlertidig tilsatte høyere forbruk enn budsjettert. Det er også brukt mer midler til reiser/konferanser/kurs/seminarer enn budsjettert, og noe overraskende kom det en regning fra Fellesadministrasjonen for kopiering og utskrifter, som bidro til at kostnadene ble høyere enn antatt for dette også Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag har en innsparing på kr i forhold til budsjett. Det var budsjettert med et merforbruk på , mens merforbruket ble Inntektene er noe høyere enn antatt, og de store postene er høyere NAV-refusjoner enn antatt og mer lønnsfrikjøp på prosjekter. Kurs- og studieinntektene ble noe lavere enn budsjettert (kr ). 4

5 Kostnadene har også vært høyere enn antatt. Blant annet måtte instituttet dekke overforbruk på to eksternfinansierte prosjekter som er avsluttet i løpet av året og for lav budsjettering av belastning av indirekte kostnader. Arbeidskraftkostnadene ble litt lavere enn antatt (i hovedsak knyttet til vikarlønn), og også for reiser/konferanser/kurs/seminarer er det forbrukt litt mindre enn budsjettert Institutt for journalistikk og mediefag Institutt for journalistikk og mediefag har en innsparing på kr i forhold til budsjett. Det var budsjettert med et merforbruk på , mens merforbruket ble Inntektene er betydelig høyere enn budsjettert. Det er godskrevet høyere beløp i interne tildelinger enn hva det er budsjettert med, og dette skyldes i hovedsak ekstra tildelinger fra HiOA sentralt til flere interne prosjekter hovedsakelig knyttet til forskning og internasjonalisering. Det er også store lønnsfrikjøp knyttet til eksterne prosjekter som overstiger det som var budsjettert. Lønnskostnadene er betydelig høyere enn budsjettert, og det kommer av lønnsforhøyelse for en del ansatte knyttet til opprykk og høyere kostnader til timelærere, sensorer og bedømmelseskomiteer enn budsjettert. Det er kun mindre avvik på driftskostnadene Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Instituttet har en innsparing på kr i perioden i forhold til budsjett. Det var budsjettert med et merforbruk på kr , mens det ble et mindreforbruk på kr I hovedsak er innsparingen knyttet til lavere arbeidskraftkostnader enn budsjettert. Det kommer bl.a. av senere oppstart i en stilling enn antatt (sju måneder) og tidligere pensjonering enn antatt (én måned). Dette veies litt opp av merutgifter til timelønnet personale som timelærere, sensorer og bedømmelseskomite. Det har vært lavere kostnader enn budsjettert til arrangementer og reiser med ca. kr Institutt for sosialfag Totalt har instituttet et mindreforbruk på kr i forhold til budsjett. Det var budsjettert med et merforbruk på kr , mens det ble et mindreforbruk kr Inntektene er i balanse, mens det er store innsparinger på kostnadssiden. Det er innsparing på om lag seks millioner kroner for arbeidskraft. Det er i stor grad knyttet til forsinkede tilsettinger, NAVrefusjoner (sykepenger og foreldrepenger) og lønnsrefusjon (frikjøp) fra den eksternfinansierte virksomheten. Driftsmidlene har en innsparing på om lag 2,8 millioner, og den er først og fremst knyttet til reise- og seminarmidler. 5

6 Handelshøyskolen ved HiOA Instituttet totalt har et merforbruk på kr i forhold til budsjett. Det var budsjettert med et merforbruk på kr , mens det ble på kr Lønnskostnadene har vært nærmere én million kroner høyere enn budsjettert, og storparten av dette er knyttet til timelønnet personale (timelærere, sensorer mv.). Men dette har da bli veiet en god del opp av innsparing på driftskostnader. Det er særlig knyttet til reiser, arrangementer, databaseabonnementer og annonsering hvor innsparingen har funnet sted. Ann-Helén Bay dekan Marja Lundell fakultetsdirektør Vedlegg: diverse regnskapstabeller 6

7 SAK 04_16 Tabell 1 Overordnet oversikt for fakultetet (tall i tusen kroner) Regnskap 2015 Fakultet for samfunnsfag (SAM) Ordinær virksomhet Regnskap Budsjett Avvik 3.tertial 3.tertial BOA og prosjekter med øremerket bevilgning *) Regnskap Budsjett Avvik 3.tertial 3.tertial Regnskap 3.tertial 2015 Totalt Budsjett 3.tertial 2015 Driftsinntekter Bevilgning fra KD Andre bevilgninger Tilskudd fra forskningsrådet Tilskudd fra EU Annen bidragsfinansiert aktivitet Oppdragsfinansiert aktivitet Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnader Utstyrsanskaffelser Driftskostnader Sum driftskostnad Resultat Øremerket rekr.stip Resultat korr. for ørem. restmidler ,9 %

8 SAK 04_16 Tabell 2 Den totale oppstillingen for fakultetet Fakultet for samfunnsfag, ordinært regnskap 2015 totalt, tall i 1000 kroner Regnskap Budsjett Avvik ift Fordelt etter budsjettenhet Innt. Kostn. Resultat Innt. Kostn. Resultat Budsjett Fakultetsledelse SAM ) Strategitiltak SAM ) Investeringer SAM Felleskostnader SAM Prosjekter SAM SUM 150* LEDELSE OG FELLESTILTAK Fakultetsdirektør med stab ) Seksjon for studieadm.og internasj ) Seksjon for HR Seksjon for økonomi SUM 151* FAKULTETSADMINISTRASJONEN Instituttledelse ABI ) Arkiv- og dokumentbehandling Bibliotek- og informasjonsvitenskap ) Master i bibliotek- og info.vitenskap ) Master i bibliotek- styring og ledelse Ph.d. i bibliotek og info.vitenskap ) Prosjekter institutt ABI ) SUM 152* INSTITUTT FOR ARKIV-, BIBLIOTEK- OG INFORMASJONSFAG Instituttledelse JM ) Fotojournalistikk Journalistikk ) Media og kommunikasjon ) Master i journalistikk ) Fagforfatterstudium Prosjekter institutt JM ) SUM 153* INSTITUTT FOR JORNALISTIKK OG MEDIAFAG Instituttledelse OAV ) Administrasjon og ledelse Velferdsfag ) Master i styring og ledelse Prosjekter institutt OAV ) SUM 154* INSTISTUTT FOR OFFENTLIG ADMINISTRASJON OG VELFERDSFAG

9 15500 Instituttledelse SF ) Sosialt arbeid ) Barnevern ) Sosialfaglig mastere ) Ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk ) Sosialforsk ) Prosjekter institutt SF ) Prosjekter sosialt arbeid ) Prosjekter barnevern ) Prosjekter sosialfaglig mastere ) Prosjekter sosialforsk ) SUM 155* INSTITUTT FOR SOSIALFAG Instituttledelse ØA ) Bachelor i økonomi, adm. og revisjon Facility management Master i økonomi og administrasjon Årsstudium i økonomi og ledelse Årsstudium i kulturledelse ) Prosjekter institutt ØA ) SUM 156* INSTITUTT FOR ØKONOMI OG ADMINISTRASJON TOTALT FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG Rammetildelingen/statstilskuddet til instituttene blir ført på instituttledelsen og ikke på de enkelte budsjettenheter for alle institutter. 1) Regnskapsinntekt inkluderer fakultetsinterne tilskudd over kr i tillegg til rammetildelingen. 2) Prosjekter med eksternfinansiering avregnes mot balansen. Inntekter tilsvarer kostnader. Avregningene blir rapportert i egen oversikt. 3) Regnskapsinntekt er redusert med oppsamling av restmidler for interne prosjekter (stipendiater). 4) Inntekter inkluderer restmidler for interne prosjekter, motpost for note 3). Tabell 3 Opptjent virksomhetskapital ved fakultetet SAM IB pr Mediefremstillinger av mennesker med nedsatt funksjonsevne -171 UB pr

10 Tabell 4 Øvrige avsetninger eller forventninger om framtidige inntekter 2160-Avregning av ordinær KD-finansiert aktivitet Avregning av bevilgning fra KD øremerket Avregning av ubrukt bevilgning fra andre departement Ikke inntektsført tilskudd NFR Ikke inntektsført tilskudd andre statlige forvaltningsorganer Ikke inntektsførte tilskudd fra EU-rammeprogram Ikke inntektsført tilskudd organisasjoner Ikke inntektsført tilskudd næringsliv/private Ikke inntektsført andre tilskudd og overføringer Påløpte kostnader Uopptjent inntekt oppdrag Diverse stipender internasjonalisering Videreformidling til kontraktsparter i BOA-prosjekter Annen kortsiktig gjeld 0 NETTO AVSATT pr Tabell 5 Bidragsprosjekter som er avsluttet i løpet av regnskapsåret 2015 (konto 920*) AD-Global Inter Media Dialogue * NF-Climate Crossroads Normedia 2013 HiOA Gjennomgang av sosiale faktorer og sosial ulikhet * Erasmus mundus * Medietilsynet RAM-støtte til utarb. av tre søknader -974 * AB-Arkstip. Bjelland * Bibliotekfag innføring * Sikkerhet under press økt trussel * Konferansen Pressens Rolle og * SUM TILFØRT TIL ENHETENE * Tilført til prosjektet fra enheten 10

11 Tabell 6 Gruppe 1-avsetninger Avsetning fakultetets midler til øremerkede prosjekter Eye tracking briller ABI-jubileum Forskningsgruppe SAM Skjærdingstad Forskningsgruppe SAM Audunsson Forskningsgruppe SAM Eide Forskningsgruppe SAM Roksvold Forskningsgruppe SAM Ottosen Fotojournalistikkutdanningen 20 år School of Management Praksisklinikken DUS Prof. II Barnevern Timelærere Praksismidler master Evaluering av prosesser Sum Avsetning høgskolens midler til øremerkede prosjekter Fremragene profejsonskvalifisering SAM-vurdering Oversettelse av programplaner SAM Karriere Bibliotek i storby FACTUM Fra bibliotekskole til ischool E-books Litteraturen og livet Prof. II JM strategimidler sentralt Helserisikoer Climate change journalism Journalistikk Climate change journalism North & South Senter for tverrfaglig medieforskning Journalistikk, globalisering og klimaendring Kjønn og medier Alumni JM Alumni foto School of Management Utenlandsstipend KRK Forskningsgruppe ORGOFF Managing diversity Utvikle og prøve ut aktiviteter Preparing for Professional Practice Kristisk refleksjon som feedback metode

12 Aplied critical Utvikle bo- og nærmiljø Myndiggjørende praksis Sosial deltakelse, livsløp og marg Ny i praksis Kroppen min Hospitering i barne- og familieetaten Akkvisisjon Lødemel Forskningsgruppe sterk Heimonen The Shame of poverty Studieperm. Dahl Barn, rom og materialitet Social investment Bulding global perspectives Politikk og praksis Article 72 og UN CRPD Forskergruppe WHP Storbytland Sum Stipendiatavsetninger Sum avsetninger