ENDRING AV BUDSJETTMODELL FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG. Fakultetsstyret fastsetter følgende endring av budsjettmodellen for Fakultet for samfunnsfag:

Transkript

1 Til fakultetsstyret Dato: 10. januar 2014 VEDTAKSSAK Saksnr.: 6/14 Journalnr.: 2014/92 Saksbehandlere: Knut Sverre Bjørndalen Røang ENDRING AV BUDSJETTMODELL FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG I. FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsstyret fastsetter følgende endring av budsjettmodellen for Fakultet for samfunnsfag: «Indirekte kostnader skal belastes alle eksternfinansierte prosjekter med unntak av midler fra Helse og rehabilitering og tilvarende stiftelser o.l. til doktorgradsstipendiater som er knyttet til fakultetets Minstesatsen til fakultetet settes til 20 % av de direkte kostnadene i alle bidragsprosjekter og 35 % av de direkte kostnadene i alle oppdragsprosjekter. For mange prosjekter vil satsen være høyere avhengig av hvem som er tilskuddsyter. Om det ikke er nok midler til å dekke indirekte kostnader fra tilskuddsyter, må instituttene/studielederområdene dekke mellomlegget. I tillegg avkrever høgskolen per i dag 5 % av de eksterne inntektene. Satsene for indirekte kostnader justeres hvert år etter beregninger foretatt for hele høgskolen.» II. SAMMENDRAG Implementering av regelverket for eksternfinansiert virksomhet krever endring av vår budsjettmodell når det gjelder indirekte kostnader. I tillegg er det behov for å behandle eksternfinansierte prosjekter lik uavhengig av hvem som er tilskuddsyter og hvilken aktivitet som tilligger det enkelte prosjekt. Derfor foreslår vi en endring av budsjettmodellen som likebehandler alle eksternfinansierte prosjekter og som oppfyller regelverket fra Kunnskapsdepartementet. III. SAKSFRAMSTILLING Slik lyder vår budsjettmodell når det gjelder indirekte kostnader: «Indirekte kostnader skal trekkes fra alle eksternfinansierte prosjekter med unntak av midler fra Helse og rehabilitering og tilvarende stiftelser o.l. til doktorgradsstipendiater som er knyttet til fakultetets Minstesatsen til fakultetet settes til 15 % av lønnskostnadene for fou-prosjekter og 15 % av alle kostnader i evu-prosjekter. For mange prosjekter vil satsen være høyere avhengig av hvem som er tilskuddsyter. Oppdrag skal være fullfinansierte, og da er satsen minimum 35 % til fakultetet. Om det

2 ikke er nok midler til å dekke indirekte kostnader fra tilskuddsyter, må instituttene/studielederområdene dekke mellomlegget. I tillegg avkrever høgskolen per i dag 5 % av de eksterne inntektene.» Det er to forhold som utfordrer denne ordningen. Det ene er at Kunnskapsdepartementet har kommet med et rundskriv (F-07-13) som heter «Reglement om statlige universiteter og høgskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer». Tross dette litt finurlige navnet, så omhandler rundskrivet også regler for bidrags- og oppdragsvirksomhet (BOA-virksomhet). Reglene sier at alle kostander skal synliggjøres i eksternfinansiert virksomhet og at oppdragsvirksomhet skal være fullfinansiert av oppdragsgiver. Som en følge av dette (og tidligere KD-rundskriv F-20-07) har Universitets- og høgskolerådet (UHR) utarbeidet ny budsjettmodell (TDI-modellen) for eksternfinansiert forskning. Den skal implementeres fra TDI-modellen (tid, direkte og indirekte kostnader) vil gi grunnlag for å synliggjøre alle kostnader i et eksternfinansiert prosjekt. Det vil bli utarbeidet tre satser for indirekte kostnader: - Indirekte kostnad grunnsats - Indirekte kostnad tilleggssats for teknisk-administrativ tilsatt - Indirekte kostnad tilleggssats for undervisnings- og forskningstilsatt Grunnsatsen benyttes i alle prosjekter, mens tilleggssatsene kun i prosjekter hvor det er slike tilsatte som medvirker. Disse satsene beregnes for ett år av gangen og er felles for hele høgskolen. Nytt i modellen er en leiestedskostnad. Den lå tidligere i indirekte kostnader, men er nå en direkte kostnad. Den er kostnad for bruk av forskningsinfrastruktur (f.eks. laboratorier, maskiner, databaser mv.). Den blir beregnet særskilt for det enkelte leiested. I svært liten grad vil dette være aktuelt for vårt fakultet. Det gjenstår en del prinsipielle avklaringer på institusjonsnivå før vi vet hvordan denne modellen skal bli implementert ved HiOA, så vi kommer ikke i gang for et stykke ut i Men allerede nå har dette betydning for oss, for vi beregner per i dag indirekte kostnader kun på lønn i forskningsprosjekter. Det har vi gjort fordi dette har vært regelen hos Norges forskningsråd. De er nå med på endringene som skjer med TDI-modellen. Og i tråd med regelverket fra Kunnskapsdepartementet, må vi endre vår budsjettmodell slik at indirekte kostnader blir beregnet for hele prosjektets virksomhet og at vi da synliggjør alle kostnader i prosjektene. I tillegg vil det være riktig å se at de eksternfinansierte prosjektene er like krevende arbeidsmessig og når det gjelder (relativt sett), og dermed bør de behandles likt med tanke på belastning av indirekte kostnader. Faktisk kan det være mye mer arbeid med konferansearrangement hvor vi henter ut svært liten dekning av indirekte kostnader i dag, enn f.eks. med et evu-kurs eller et forskningsprosjekt som er uten arrangementer e.l. I dette forslaget setter vi opp satsene slik de når er, men de vil bli justert årlig etter satser satt for hele høgskolen.

3 Forslag til ny ordlyd: «Indirekte kostnader skal belastes alle eksternfinansierte prosjekter med unntak av midler fra Helse og rehabilitering og tilvarende stiftelser o.l. til doktorgradsstipendiater som er knyttet til fakultetets Minstesatsen til fakultetet settes til 20 % av de direkte kostnadene i alle bidragsprosjekter og 35 % av de direkte kostnadene i alle oppdragsprosjekter. For mange prosjekter vil satsen være høyere avhengig av hvem som er tilskuddsyter. Om det ikke er nok midler til å dekke indirekte kostnader fra tilskuddsyter, må instituttene/studielederområdene dekke mellomlegget. I tillegg avkrever høgskolen per i dag 5 % av de eksterne inntektene. Satsene for indirekte kostnader justeres hvert år etter beregninger foretatt for hele høgskolen.» Dag Jenssen dekan Marja Lundell fakultetsdirektør Vedlegg: Budsjettmodell for Fakultet for samfunnsfag vedtatt i fakultetsstyremøte (sak 5/11)

4 VEDLEGG: BUDSJETTMODELL FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG VEDTATT I FAKULTETSSTYREMØTE 20. OKTOBER 2011 (SAK 5/11) Budsjettmodellens hovedkomponenter Modellen bygger på tre komponenter: basis, undervisning og fou og følger i hovedsak finansieringsmodellen til departementet. Felleskostnader Felleskostnadene omfatter kostnader til fakultetsstyret, strategiske midler, kostnader til administrasjon og felles drifts- og investeringskostnader. Felleskostnadene trekkes fra basis- og undervisningskomponentene etter det relative størrelsesforholdet mellom disse to komponentene. Før felleskostnadene trekkes fra, så trekkes øremerkede midler ut av basiskomponenten. «Gamle» fou-midler Fram til og med 2005 hadde høgskolene og universitetene hver sin fou-komponentpott. Fra 2006 ble det en felles fou-komponentpott for sektoren. For å sikre at høgskolene skulle få midler for fou-produksjon, valgte departementet da å «fryse» 75 % av de fou-komponent-midlene som høgskolene hadde fått i 2005 og gi til høgskolene som en del av basis-komponenten. Disse midlene ble i sin tid anskaffet på grunnlag av fou-produksjon, og for å ivareta insentivmomentet mest mulig for forskningen for å bygge opp under høgskolens mål om å oppnå universitetsstatus. De «gamle» fou-midlene fra 2005 overføres fra basiskomponenten til fou-komponenten og fordeles slik de ble anskaffet. Midlene prisjusteres for hvert år. Faktorer Alle studier er kategorisert på forskjellige nivåer. Våre bachelorstudier er kategorisert på flere nivåer. Fotojournalistikk er i kategori D, journalistikk er i kategori E og de øvrige i kategori F, som er det laveste, mens masterstudiene er kategorisert på nivå D. Høgskolen i Oslo har derimot gitt masterstudiene en intern ordning med kategori C i basiskomponenten og kategori D i undervisningskomponenten. I tillegg har det vært slik at bachelorstudiene i barnevern og sosialt arbeid hadde en historisk finansiering som lå over de andre studiene i kategori F. Dette gjelder kun for gamle studieplasser. Nye studieplasser er i kategori F. Fra 2013 har bachelorstudiet i barnevern satt opp i kategori E ifm. statsbudsjettet. Fra 2013 blir da dette satsene for de enkelt utdanningene:

5 Utdanning Kategori basis Sats Kategori undervisning Sats Masterstudier C 2,00 D 1,50 Bachelor i barnevern gamle studieplasser E+ 1,58 E* 1,25 Bachelor i barnevern nye studieplasser E 1,25 E* 1,25 Bachelor i sosialt arbeid gamle studieplasser F+ 1,33 F 1,00 Bachelor i sosialt arbeid nye studieplasser F 1,00 F 1,00 Bachelor i journalistikk E 1,25 E 1,25 Bachelor i fotojournalistikk D 1,50 D 1,50 Øvrig bachelorstudier F 1,00 F 1,00 Årsstudier og videreutdanninger F 1,00 F 1,00 *Dette får virkning for budsjettet først fra Strategimidler Hvilket krav vi har hatt til avsetning av midler til strategi- og omstillingstiltak vil det være høgskolestyret som bestemmer, men vil trolig kun gjelde en minstestørrelse og at strategi-midlene skal benyttes til å følge opp høgskolens strategiplan. Strategimidlene disponeres etter føringer i høgskolens strategiplan, fakultetets strategiplan og øvrige prioriterte satsinger. I tillegg kan det settes av midler til andre tiltak (både felles og som tilskudd til institutter). Det skal ikke ligge noe økonomisk ansvar for instituttenes fagportefølje i strategipotten. Indirekte kostnader (overhead) Indirekte kostnader skal trekkes fra alle eksternfinansierte prosjekter med unntak av midler fra Helse og rehabilitering og tilvarende stiftelser o.l. til doktorgradsstipendiater som er knyttet til fakultetets Minstesatsen til fakultetet settes til 15 % av lønnskostnadene for fou-prosjekter og 15 % av alle kostnader i evu-prosjekter. For mange prosjekter vil satsen være høyere avhengig av hvem som er tilskuddsyter. Oppdrag skal være fullfinansierte, og da er satsen minimum 35 % til fakultetet. Om det ikke er nok midler til å dekke indirekte kostnader fra tilskuddsyter, må instituttene/studielederområdene dekke mellomlegget. I tillegg avkrever høgskolen per i dag 5 % av de eksterne inntektene. Basiskomponenten Basiskomponenten består av øremerkede midler f.eks. til doktorgradsstipendiatstillinger, «gamle» foumidler og grunnfinansiering. Etter at øremerkede midler, «gamle» fou-midler og felleskostnader er trukket ut av basiskomponenten, så fordeler vi restmidlene etter antall studieplasser. Hver studieplass for et kronebeløp, og så vektes de slik det er omtalt i kapittel 2.3. og midlene fordeles så til instituttene.

6 Undervisningskomponenten Undervisningskomponenten består av midler for studiepoengsproduksjon og studentutveksling på minimum tre måneder. Når andelen av felleskostnader er trukket fra, så fordeles restmidlene til instituttene etter studiepoengsproduksjonene etter en vekting av de tre siste tellende års produksjone med 50 % for studiepoengsproduksjonen kalenderåret to år før budsjettåret, 30 % for studiepoengsproduksjonen kalenderåret tre år før budsjettåret og 20 % for studiepoengsproduksjonen kalenderåret fire år før budsjettåret. Midlene for utveksling er små i denne sammenheng og det foretas ikke egen beregning for disse. De beregnes sammen med studiepoengsproduksjonen. Fou-komponenten Fou-komponenten fra departementet beregnes ut fra fou-produksjon kalenderåret to år før budsjettåret. Deres faktorer er publiseringspoeng, midler fra EU og Norges forskningsråd og uteksaminerte doktorgradskandidater. Høgskolen i Oslo og Akershus har i tillegg en formidlingsfaktor. Midlene til fou-komponenten fordeles videre slik de er anskaffet uten reduksjon pga. felleskostnader. Institutt for sosialfag Primært er tanken at budsjettmodellen fordeler midler til instituttene. Men institutt for sosialfag har i tillegg fire studielederområder. Instituttet har ønsket at modellen også skal fordele midler til studielederområdene, så derfor blir midlene som blir tildelt instituttet også viderefordeles til studielederområdene på instituttet etter samme prinsipper som tildelingen til instituttet. Det blir her trukket ut midler fra basis- og undervisnings- og fou-komponentene til felleskostnader på instituttet. Slike felleskostnader er f.eks. lønn til instituttleder og internasjonal koordinator, noen driftsmidler for instituttet (instituttråd, reise etc.). Faste satser Fakultetet har ikke faste satser til f.eks. reisepott, bøker mv. til tilsatte i budsjettmodellen. Det er opp til hvert enkelt institutt/studielederområde å sette av slike midler innenfor egen budsjettramme uten føringer fra fakultetet. Andre planlagte eller uforutsette forhold Det kan oppstå andre planlagte eller uforutsette forhold som gjør at budsjettmodellen bør fravikes. Det kan for eksempel være at opptaksgrunnlaget svikter svært mye for en utdanningen slik at de ikke får rekruttert på langt nær de antall studenter man skal ha eller at fallet i studiepoengsproduksjon for en utdanning er så stor at det får konsekvenser som ikke lar seg gjøre å møte for utdanningen alene på ett

7 års budsjett. Da kan fakultetsstyret i budsjettbehandlingen det enkelte år vedta tiltak for å motvirke slike utslag, for eksempel ved å gi særskilte tilskudd via strategipotten. Forvaltning av «over- og underskudd» Det enkelte institutt er selvstendig ansvarlig for sin økonomi og må ta ansvar for eget over- eller underforbruk. Det gjøres praktisks ved justering av budsjettrammen for påfølgende budsjettår med resultatet fra foregående regnskapsår. Når det gjelder Institutt for sosialfag hvor det er fire studielederområder med egne budsjetter og hvor den enkelte studieleder har budsjettansvar, så er prinsippet også her at det er instituttet som opparbeider et over- eller underskudd. Og dermed er studielederområdene solidarisk ansvarlige for økonomien i instituttet. Fakultetsstyret kan i helt ekstraordinære tilfeller disponere over- og underforbruk på annen måte enn det som framgår her.