August VI ØNSKER VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGE ÅR I GRANDEHAGEN!

Transkript

1 August VI ØNSKER VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGE ÅR I GRANDEHAGEN! Vi ser frem til et nytt år med et godt foreldresamarbeid med både nye og gamle foreldre. Det blir utrolig hyggelig å møte alle de fantastiske barna igjen og kunne få muligheten til å bli kjent med de ny barna og deres familier vi gleder oss til den utrolige spennende reiser, der vi sammen oppdager nye muligheter og ny kunnskap gjennom undring og nysgjerrighet sammen med deres barn. Grandehagen er en godt innarbeidet privat barnehage som ble startet i Pr i dag har den to eiere ( Edel Ulven og Tone Hegland) I august er det 21 år siden Grandehagen barnehage ble etablert. Vi har gått fra å være en barnehage med 18 plasser og 4 ansatte til å bli en stor barnehage med 56 heldagsplasser og 12 årsverk. Vi har også da en kjøkken assistent, som tar seg av en del av mathåndteringen. Vi kommer til dette bhg å benytte oss av 5 planleggingsdager. 4 er skrevet inn i denne kalenderen og en har vi åpen. Denne 5 vil dere få beskjed om via mnd brev. VÅR VISJON ER: «VI GJØR HVERANDRE GODE!» Ferie bhg stengt 8 Planleggings -dag. Bhg stengt 2 Ferie bhg stengt 3 Ferie bhg stengt 4 Ferie bhg stengt 5 Ferie bhg stengt Grandehagen sitt hovedmål: «Barna skal få utviklet sin sosiale kompetanse og på denne måten bli sosialt handledyktig» Vi er opptatt av kvalitet i alle ledd og vektlegger derfor bl.a å øke personalets bevisstgjøring ved å satse på god kompetanseheving for hele personalet, samt legge vekt på god lederutvikling blant de pedagogiske lederne. Som daglig leder i Grandehagen har Edel en ledervisjon som lyder: «Skape og tilrettelegge for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, som fremmer både fysisk og psykisk helse, der de ansatte til enhver tid får brukt og utviklet sine ressurser og kvaliteter.» Noe som for den enkelte kan gi grobunn for vekst og styrking både faglig og sosialt. På denne måte kan den enkelte styrke seg selv ut fra sin egen identitet, sannhet og modell av verden. Gjennom dette vil den ansatte ha muligheten til å utvide sin egen komfort sone, ved å oppleve trygghet, anerkjennelse og arbeidsglede i kollegiet På bakgrunn av dette vil kompetansen i personalet øke. Vi vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres utvikling og tilrettelegge for et godt og variert læringsmiljø, som vil være tilpasset den enkeltes utviklings nivå og modning. På denne måten vil alle ha muligheten til å få utfordringer som kan mestres. Et godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet er viktig forutsetning, for god kvalitet til barnets beste. I Rammeplanen 1.6 står det: «Foreldrene og barnehagens personal har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit» Det er derfor viktig at foreldrene vet hvilke forventninger barnehagen har til foreldrene og at dere som foreldre er tydelige på hva dere forventer av barnehagen og da alt til barnets beste. Nye foreldre i Grandehagen har derfor en samtale med pedagogisk leder og daglig leder, der disse forventingene avklares. Dette gjelder også ved bytte av avdeling.

2 PSYKISK HELSE: SEPTEMBER Å styrke psykisk helse betyr at vi arbeider med å gi barn verktøy, for å kunne håndtere vanskelige og uforutsigbare opplevelser. Ved å styrke selvfølelsen og selvtilliten, vil barnet kunne anerkjenne følelsene som kommer, og da ha muligheten til å selv finne verktøy for å hjelpe seg selv eller be om hjelp. Hva er god psykisk helse? Når et barn aksepterer de følelsene som dukker opp og anerkjenner dem, vil det kunne mestre uforutsette hendelser i livet. Vi i Grandehagen ønsker å være trygge voksne som lytter, ser og veileder. Ved å snakke til barn gjennom selvfølelsen, ved å se dem, ta dem på alvor og å snakke med barna om sorg, sykdom, eller andre ting som skjer med dem. Alle barn har rett til å få anerkjennelse for sine følelser, barn er følelsesmennesker og trenger derfor voksne som tør å se dem for den de er. Og kjenne at det er akseptert å snakke om deres følelser eller ting som kjennes vanskelig ut. Å arbeide med å styrke barns psykiske helse, er for oss å skape en god sosial arena hvor alle følelser er tillat Nicholas 1 år Amandus 1 år Herman 2 år Hva er det vi i Grandehagen bhg ønsker skal være innenfor vår «Ramme» Vi ønsker et stabilt personal som har trygge, omsorgsfulle, lyttende, varme, humoristiske og kreative voksne med fokus på barna og som har et relasjonelt mot.. De voksne har god tid, er engasjert og kan undre seg og være nysgjerrige sammen med barna og på denne måte sammen jobbe mot bhg`s hovedmål: Styrke barns sosiale kompetanse. I denne prosessen vil den voksne kunne se hvert barns individuelle behov og på denne måten tilrettelegge for god læring og nye mestringsopplevelser. Den voksne i Grandehagen skal være bevisst og evne å se barnet og situasjonen. Viktig med rammer og regler, men den voksne må kunne se an situasjonene og evne å vike bort i fra reglene utifra hva som er det beste for barnet. Vi ønsker å ha en god kultur for tilbakemeldinger, både positive og konstruktive. Vi vil gi barna gode opplevelser og ny kunnskap i et stimulerende lærings miljø, som er preget av humor, glede, tillit, trygghet, god relasjons bygging, undring, anerkjennelse, det er lov å være seg selv og oppleve det å være en del av et fellesskap. Vi jobber både mot bhg mål og bhg visjon, som er at «Vi gjør hverandre gode.»

3 LIVSMESTRING: OKTOBER Hvordan jobber vi for å gi barn livsmestring? For å skape god livsmestring i barnehagen, er det viktig med voksne som er gode rollemodeller. Speiling fra voksne som anerkjenner, setter krav, forventinger og ser barnet for den den er, vil kunne gi barnet god livsmestring. Når barnet har tillit til sine følelser både fysisk og psykisk, ved at det anerkjenner seg selv og er trygg nok på seg selv vil det kunne sette grenser for hva jeget tåler. Barn trenger voksne som våger å se dem gjennom alle følelser, ingen følelser er feil. Å kunne sett ord på, dele og kjenne på følelsene sammen med en person de er trygge på. Ingen barn er like, og den beste måten vi kan møte dem på, er å behandle dem ulikt. Noen barn opplever store omveltninger tidlig i livet. Ved å være bevisst viktigheten av å være en anerkjennende voksen, kan barn få muligheten til å få verktøy for å håndtere vanskelige følelser eller hendelser. For eksempel barn som opplever samlivsbrudd. Noen vil trenger å snakke om det, andre gjemmer følelsene bort. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre er å fortelle, vise eller bare være der for dem. Vi trenger ikke alltid gjøre mer enn å være tilstede, slik at barnet vet at de har all rett til å dele alle følelsene de har HØSTFEST Amanda 2 år FN DAGEN Det å være en signifikant voksen, er å la barn se på seg selv med sitt eget blikk. Å være en bevisst voksen som tar ansvar for å bygge relasjoner med barn, som viser trygghet ved å utøve omsorg, forventinger og lar barnet speile en god versjon av seg selv. Barn trenger tydelighet og forutsigbarhet. Vi i Grandehagen jobber med dette gjennom å være bevisste voksne, som ser barna, setter fokus på ulikheter, forutsetninger og utøver omsorg.

4 NOVEMBER REALFAG: Regjeringen vil nå ha satsning på realfag også i bhg. Vi som har jobbet noen år i barnehagen allerede vet at dette er et område, som alltid har eksistert. Forskjellen er nå at det som har vært praksis lenge, skal nå settes inn i et system, som øker den voksnes bevissthet knyttet til begreper innenfor realfag. Røe Isaksen, vår kunnskaps minister er opptatt av at vi i bhg skal bruke barns naturlige nysgjerrighet og undring til å øke bevissthet knyttet til matematikk og språk. I Grandehagen har vi vært bevisste dette og ser at ved å få enda mer økt bevissthet i personalet på realfag, er dette noe som vil komme barna enda mer til nytte ved skolestart. Et godt foreldresamarbeid vil være en viktig forutsetning for kvaliteten. ( forskningen viser at dette arbeidet med realfag kan ha betydning for barns kognitive og språklige utvikling og vil dermed ha positive effekter når barna senere begynner på skolen) Fagdag bhg stengt Leander 1 år ANTALL, ROM OG FORM Gjennom lek, eksperimentering og hverdags aktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvaret for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Ved å være en bevisst voksen som er tilstede i barnets utforskertrang vil vi sammen kunne undre oss over matematiske spørsmål. Hvor høyt er dette lego tårnet? Får Sissel plass i esken? Hvem er høyest? Jeg eller du? Hvem hopper lengst? Hvor mange bein har en maur? Ved å bruke matematiske begreper som, sirkel, trekant, kvadrat, over under, lengst og kortest i hverdags aktiviteter, vil dette være kjente begreper når barnet begynner på skolen. Det er viktig at vi i møte med en matematisk utfordring har en grunnleggende innstilling til å finne ut av noe. Feks : Hvor mange sider har en trekant? Barnet viser interesse og den voksne henger seg på, vi finner svaret sammen. Forskninger man gjør fører til ny utforsking og kunnskap.

5 DESEMBER...fortsettelse Realfag SPRÅK Det endrende hverdags språket. Hvordan lærer barn språk? Den aller beste måten å lære det kompliserte språket vårt er å høre og oppleve det i bruk. Derfor ønsker vi i Grandehagen å være bevist på hvordan vi bruker språket i hverdagen. Ved å benevne hvilket bein som skal ned i skoen eller hvilken hånd som skal inn i votten så lærer barnet forskjell på høyre og venstre og ikke bare ord som «det andre beinet» Situasjoner som måltidet er spekket av språktrening. Det å benevne pålegg isteden for å bruke «den» og «sånn» bidrar til er rikere språk. Ved å la barna hjelpe til å sende ting til hverandre får de trening i å spørre. «kan du sende meg melka som står ved siden av smøret». Dette lærer de ved at beviste voksne går foran som gode rollemodeller. I fri leken bruker barna språk hele tiden. Ved at den voksne er tilstede som støtte og veileder kan språksvake barn få hjelp til å fungere bedre i samspill. Barn finner alltid spennende ting både ute og på tur. Her kan en våken voksen fange opp en gylden mulighet til språkarbeid. Ved å benevne ting som barna finner og gjør så kommer begreper som preposisjoner, størrelser, forskjellige former, mønstrer og farger ol. naturlig inn i språket til barna. Barn lærer best i den lekende arenaen, derfor ønsker vi å ha lekende, deltagende voksne i Grandehagen Lucia Trygve 1 år 26 2dre juledag Lille julaften (vanlig åpningstid) 24 Julaften fortsettelse Realfag NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle salgs årstider og i all salgs vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk» Rammeplanen 3.4 Vi ønsker at barna skal ha gode opplevelser i naturen. Her blir de sett og hørt, de er sammen med venner og de har voksne som er delaktige og undrer seg sammen med barna. Undring og nysgjerrighet i naturen, gjør at barna i samarbeid med de voksne og barna, lærer om sammenhenger i naturen og tilegnelse av ny kunnskap. Prosjektene våre starter ofte utifra ting vi opplever eller finner på tur. Det er viktig at den voksne viser interessere for det barna er opptatt av. Vi skal være aktive og inspirerende, samt se barna og ta dem på alvor. Vi ønsker at alle skal trives på tur, og derfor vil vi variere både lengden på turen og plassen vi går til. Og det viktigste: vi vil bruke GOD TID. Av erfaring vet vi at det å være spontane, gå på oppdagelsesferd og finne nye veier gir barna en opplevelse av å være delaktige i hvor turen skal gå. NISSE FEST DENNE MÅNEDEN, SÅ FØLG MED I MÅNEDSBREV FOR DATO!

6 JANUAR...fortsettelse Realfag Vi vil at turen skal bli til underveis, å la barna få frihet til å utforske og erfare naturen. Vi synes det er viktig at barna blir kjent med de ulike årstidene, og at de får en forståelse for planter, dyr, landskap og vær. Vi ønsker at barna skal få en kjærlighet til naturen. Vi skal hjelpe de til å forstå at det er vi som er på besøk og skal behandle alt varsomt. Hva hører hjemme i naturen og hva gjør det ikke? Vi er så heldig å ha et fantastisk nærmiljø som byr på mange fine perler. Vi kan få stimulert våre sanser i skogen og ved vannet. Herlig. 1 2 Planleggings -dag Ella 3 år Anine 3år Vilde 3 år FILOSOFI Gjennom arbeid med filosofi skal barnehagen blant annet: "Bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlig ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger." Rammeplanen 3.5 Vi som jobber i Grandehagen synes det er viktig å komme ned på barnas nivå og deres verden. Da møter vi barna der de er, og vi kan undre oss sammen med dem. Ved at barna opplever at vi voksne er nysgjerrige på det de vil fortelle, ønsker vi å gi dem opplevelsen av at det de skal si er VIKTIG og at vi LYTTER til dem. Vi vil ta barna på alvor. Vi vil undre oss og utforske sammen med barna, slik at både barn og voksne er delaktige og forventningsfulle i læringsprosessene. Ved å stille barna åpne spørsmål, gir vi dem rom for å filosofere og undre seg. Vi trenger ikke alltid å ha et fasitsvar, men vi kan filosofere sammen med barna over ulike måter å tenke på. Vi ønsker at barna skal tørre å spørre oss om det som opptar dem, og at de er så trygge på oss voksne at de vet at vi ser, lytter og tar dem på alvor. Barn har mange tanker, og det er viktig at vi gir dem tid og rom til å filosofere over det som de opplever. Da skaper vi rom for undring, ettertanke og gode samtaler. Vi vil anerkjenne barnet for den de er, det de tenker og det de føler. Vi vil møte dem med respekt og forståelse. Ved å være varme voksne, så vil vi gi barna god selvfølelse for at de er akkurat den de er.

7 FEBRUAR SAMFUNN «Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytting til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett» Rammeplanen 3.6 Barna møter samfunn og nærmiljø i hverdagen sin. Vi er opptatt av at barna skal bli kjent med det flotte nærmiljøet vårt. Det å vite historien bak enkelte hus og bygg på Eydehavn gjør nok til at man får et annen forhold til Eydehavn. Det er mye spennende historie som vi tilegner barna i perioden de er i barnehagen. Vi bruker museet der vi får se en leilighet som er helt lik som for 100 år siden. Arbeiderne på Nitriden bodde der. Vi synes også det er viktig å bli kjent med Sam Eyde som var en viktig del av Eydehavns historie.. Vi bruker flittig Buøya, skogen, fotballbanen, biblioteket, skolen, butikken etc. Kuben er frivillighetssentralen her på Eydehavn. Det er alltid veldig hyggelig å gå en tur på biblioteket der. Vi blir alltid godt tatt i mot og får lese og kose oss så lenge vi måtte ønske. Vi vil at barna skal møte omverdenen med trygghet og nysgjerrighet. Gjennom dette arbeidet vil vi at barna skal erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Førskolebarna får benytte seg av barnehagens båt. Når vi er på båttur er det kun 5 barn og 2 voksne. Da fisker vi og reiser til ulike steder. Vi blir godt kjent med sjølivet og det som finnes i sjøen FAGDAG Mio 1 år RELIGION/ETIKK «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter og oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger.» Rammeplanen 3.5 Vi skal bidra til at barna tilegner seg samfunnets normer og regler, samt får innsikt i de etiske og moralske grunnverdier. Vi vil ha våre etiske grunnverdier i bunnen for det arbeidet vi gjør. Vi vektlegger : VENNSKAP, RESPEKT FOR HVERANDRE OG NESTEKJÆRLIGHET. Vi voksne skal være gode rollemodeller for barna, og vi ønsker at barna skal oppleve samhold og at vi tar vare på hverandre. Løveloven knyttet til Være Sammen vil følge oss igjennom arbeidet vårt.vi vil også gi barna kjennskap til høytider og tradisjoner samt interesse for hverandres bakgrunn. Dette kan vi blant annet knytte til markeringen av FN-dagen, ful og påske. Barna vil møte en forenklet utgave av hvorfor vi markerer de ulike høytidene, som er tilpasset deres alder og modenhet. Vi ønsker å ha omvendt julekalender slik at vi har fokus på å gi bort til andre som ikke har det like godt som oss. Vi vil også lese julehistorier for å skape undring og forventning. Litt magi er alltid til stede. Ved påske er det påskebudskapet og nytt liv som står i fokus. Vi vil også lage tradisjonell påskepynt som barna får med seg hjem. Det er viktig å bevisstgjøre hvordan man skal møte andre mennesker ved å selv møte barna på en god måte. Vi vil jobbe for at barna skal ta godt vare på hverandre og få en tilhørighet. Vi skal respektere at man er forskjellige, og være gode modeller for vennskap.

8 MARS TARKUS: I Grandehagen jobber vi med et trafikkpedagogisk opplegg for barnehager. Barna møter TARKUS som er barnas trafikkvenn. Han er et beltedyr, og vi møter han sammen med vennene Musedyret, Flaggi Lise og Kameleonene Leon. Hver figur har sin faste karakter. Tarkus har ni belter på ryggen sin, og han har stor omsorg for de andre. Musedyret er litt engstelig, hun kan mange trafikk ord, men trenger hjelp av Tarkus. Flaggi Lise er en tøff flaggermus som flyr over vennene sine, og som gir beskjed hvis det er farer eller noe de må huske på. Kameleonen Leon er liten, og må minnes mye på hvordan han skal oppføre seg i trafikken. Han skifter farge etter hva han ser på. Dette opplegget er laget slik at barna kan kjenne seg igjen i de ulike karakterene, og de møter ulike emner som de vil kjenne igjen fra sin egen hverdag og det de møter ute i trafikken. Overgangen fra å bli passet på til å bli en selvstendig trafikant tar mange år, og krever god veiledning og støtte. Barna skal utvikle både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Barna trenger å øve opp både syn, hørsel og motoriske ferdigheter for å bli oppmerksom på å takle trafikkens utfordringer og farer. I Grandehagen barnehage er de voksne gode rollemodeller og bevisste på at barna lærer av det de ser og hører. Vi øver på trafikkreglene når vi går på tur, og bruker mye tid på samtaler om hvordan vi skal oppføre oss ute i trafikken KUNST «Og være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet» Rammeplan 3.3 Vi ønsker å ta det vi opplever i naturen med oss videre i kunstarbeidet både ute og inne i barnehagen. Vi vil at barnas interesse skal ses igjen i det de lager, og at hvert barn har sin egen måte å tolke og uttrykke seg innenfor kunst., Barna vil møte engasjement hos de voksne, slik at de har gode veiledere og tilretteleggere. Det er viktig at det er barnas prosess som er i fokus. Barna skal bli kjent med farger og teknikker. På denne måten for barna uttrykke seg estetisk. Alle prosjekter inneholder atelier arbeid. Her kan barna sammen med andre barn eller alene med en voksen, skape sine egne uttrykk og gode prosesser. Barna blir kjent med ulik struktur som feks, maling, leire, glass, naturmateriell osv. Vi bruker kunst både ute og inne og land art er en uttrykksform som man har tilgjengelig materiell uansett hvor man befinner seg. Her bruker man naturmaterialer og setter sammen til flott kunst. Barnets fantasi og kreative tenking i samarbeid med veiledning i fra personalet er med på å gi barna skaperglede.

9 VÆRE SAMMEN APRIL "Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle et rikt språk. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne." Rammeplan, 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Barn trenger varme, nærhet, grenser og kontroll. I programmet Være Sammen vil personalet utfordre, inspirere og hjelpe hverandre til å bli VARME og GRENSESETTENDE voksne. Personalet jobber sammen, og vil gjennom året ha faste møter som er knyttet til voksenrollen og Være Sammen prosjektet. Det er vi som er voksne som har ansvaret for relasjonene med barna, og det er viktig å være bevisst dette i hverdagen. Det er viktig for oss å bygge varme relasjoner til barna, og vi bygger relasjoner i alt vi gjør. Når vi har de gode relasjonene, kan vi sette krav og grenser for barna samtidig som vi er VARME voksne. Målet med Være Sammen er å heve kompetansen til alle ansatte i barnehagen, slik at kvaliteten i det daglige arbeidet med barna styrkes. Parallelt med dette, skal vi også jobbe med Løveloven sammen med barna. Hva betyr Løveloven, og hvordan tolker barna den? Det er viktig at vi har gode samtaler med barna, slik at de få et eierforhold til Løveloven og betydningen av den. Vi kan trekke den frem og knytte den til hvordan vi er mot hverandre og hvor viktig vennskap mellom barna er. På denne måten vil vi ta den aktivt med oss inn i hverdagen, og at barna øver seg på å bli løsnings orienterte. Vi ønsker å lære dem og håndtere konflikter, og sammen finne gode og fornuftige løsninger. I dette arbeidet har vi ulike former for bøker og magnettavle, slik at barna vil ha flere konkreter og forholde seg til når vi gjennomgår ulike temaer Nicolay 3 år Ellie 2 år Skjærtorsdag 17 2dre påske dag 14 Langfredag st påske dag Vi anbefaler alle dere foreldre til å låne eller kjøpe foreldrepakken som kommer til Være Sammen. Slik kan dere få et bedre innblikk i de temaene som vi jobber med, og det er nyttig informasjon som handler om det å være foreldre. Bak i Årsplanen henger det en oversikt over de 4 foreldrestilene. Den kan brukes som et godt verktøy, slik at dere kan tenke gjennom hvor dere er i denne modellen, og hvor varme dere er i relasjonene til barna deres. Vi ønsker et godt samarbeid med dere foreldre knyttet til Være Sammen prosjektet.

10 MAI RELASJONSBYGGING I GRANDEHAGEN BARNEHAGE Vi i Grandehagen ønsker å ha fokus på relasjoner mellom voksne/voksne, voksne/barn og barn/barn. Hvordan man møter seg selv, og hvordan man møter andre? Det er viktig å tenke på at: "Som jeg møter meg selv, slik møter jeg også andre." "Barn behøver ikke voksne som perfekte forbilder, men de behøver ansvarlige voksne, som tenker og handler empatisk fremfor metodisk" Jesper Juul Barn blir født med 5 grunnfølelser: GLEDE, SINNE, SORG, FRYKT (REDSEL) LYST. Frem til 5-8 års alderen er barn først og fremst følelsesmennesker. Det er i denne alderen at deres følelsliv programmeres, for eksempel følelsen av å være verdifull, eller ikke. Barn som som lærer at de ikke er verdifulle, på grunn av måten de er blitt møtt på av sine omsorgspersoner, vil føle en stor sorg. Derfor er det viktig at de blir møtt på følelsene sine, og at vi snakker med barna om det som de føler og hvordan de har det. Et normalt barn som har hatt en normal fødsel, begynner å kommunisere med, speile og kopiere de voksne ca 25 minutter etter fødselen. Og det fortsetter de med. De speiler eller kopierer de voksne de er sammen med. Barn gjør som de voksne gjør Grunnlovs dagen Kristihimmel fartsdag Hvis vi voksne ikke møter barna på følelsene sine, det vil si at vi møter barna på en lite empatisk og anerkjennende måte. Ved å bli møtt slik, kan det sette spor hos barnet, og de kan tenke at det de føler ikke er riktig Når vi krenker et barn på en slik måte, kan de reagere på to måter: - være aggressivt, slå tilbake, fordi de har lært at her er det ingen kjærlighet/hjelp å få. - trekke seg inn i seg selv, barnet har lært «bare tråkk på meg, jeg er vant til å bli tråkket på. Da vil barnet også gradvis miste sin integritet, og de kan lage seg VERNESKJOLD: - Blidgjørende (masse energi på å forebygge konflikter) - Bebreidende (beskytte seg selv) - Superfornuftig (hvis jeg bare kan mest mulig, så er det bra. At man blir likt) - Avsporende (utrygg, ikke godt å være meg)

11 JUNI...fortsettelse Relasjonsbygging Vi må møte barn på en likeverdig, men ikke likestil måte: Likeverdighet handler om å ha respekt for ulikheter. Hvis jeg går inn for å møte et barn på en likeverdig måte, blir konsekvensen at jeg i ord og handling viser at jeg har respekt for at vi ikke er like, men like mye verdt Jeg tenker og føler som jeg gjør, du tenker og føler som du gjør. Vi anerkjenner barnet for den det er. Da bygger vi også god selvfølelse hos barnet, ved feks å si: «Så godt å se deg, nå ble jeg glad» Det er viktig for barna å forstå at vi avviser handlingen men ikke barnet! Barn frem til ca 6 års alderen tror at alle tenker og føler som de gjør, derfor er det heller ikke naturlig for dem å utdype tanker og følelser hele tiden. De har jo heller ikke det samme ordforrådet som vi voksne, og det kan da være vanskelig å sette ord på hva de føler, tenker og opplever. Hvis vi voksne er gode til å sette ord på egne følelser og de som vi ser hos barnet, vil det bli gradvis letter for de også å gjøre det. Ved å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte, så er det voksne som gir barna lov til å være barn men tar lederansvar som voksen i alle voksne saker. Det vil si å ikke involvere barnet, hvis barnet ikke har noe valg i en sak, f.eks ved henting i barnehagen rett før stengetid Skal vi gå hjem nå? dre pinse dag 12 SOMMER FEST kl st pinse dag Ved å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte, så er det voksne som ser og annerkjenner barnas følelser og møter dem der. De voksne er aktivt lyttende og forsøker etter beste evne å forstå barnet. Barnet opplever:" Den voksne ser meg og er glad i meg sånn som jeg er. Når jeg er meg selv, får jeg kjærlighet. Jeg trenger ikke ofre meg eller late som for å få kjærlighet." Barnet får en indre ro. Barna trenger å møte voksne som anerkjenner følelsene deres, og at det blir satt ord på. Det blir vanskelig for barna hvis vi stiller dem hvorfor-spørsmål når det kommer til følelser, fordi barnet kan ikke resonere seg frem. Det er viktig at vi jobber med aktiv lytting: - Hva - Hvordan - Gjenta ord/setning (er du sint? Hva er grunnen til at du er sint?) - Fysisk kontakt (Jeg ser deg, jeg vil deg vel) - Øyekontakt

12 JULI...fortsettelse Relasjonsbygging Det å si nei til barn med god samvittighet, er en stor gave til barna. Barn er sammen med omsorgspersoner som sier nei med god samvittighet, lærer at NEI er en fullverdig setning som de selv kan si med god samvittighet. Tenk hvor viktig det er for barn å kunne si NEI for eksempel når de blir tilbudt narkotika som tenåringer. Når du sier nei, da sier du JA til deg selv, og det er verdifullt for barn å lære. Det er også viktig at vi voksne kan be om unnskyldning til barnet når det trengs. Vi må ikke glemme at det å ha nære relasjoner er noe av det viktigste man trenger, både barn og voksne. Da er er det viktig at vi er tilstede for de menneskene vi omgir oss med, at vi SER de, møter blikk og snakker sammen. Det å ha småbarn kan være strevsomt til tider, men tida går fort... Det å bruke tid sammen med barna våre er viktig del av barndommen, hvor barna opplever at vi foreldre kan og ønsker å bruke tid med barna våre. Vi ønsker at barna våre skal bli selvstendige individer som blir så trygge på seg selv og den de er, at de vil stå trygt i møte med seg selv og andre. Det er viktig at de må prøve seg frem på det livet har å by på. Vi voksne kan sette krav og grenser for dem, det gir barna trygghet. Men de må få lov til å utforske, og oppleve ny læring og mestring. Og når de møter motgang, skal vi være der FOR dem, møte de for den de er og det de føler samtidig som vi skal gi dem en trygg favn, masse kjærlighet og bekrefte at vi alltid vil være der for de. Vi må huske at: DEN VOKSNE HAR ALLTID ANSVARET FOR RELASJONEN MED ET BARN (En del av dette er hentet fra boken "Relasjoner som jeg møter meg selv, slik møter jeg også andre" av Herdis Palsdottir. Kan anbefales på det sterkeste å lese!)