August 2017 VI ØNSKER VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGE ÅR I GRANDEHAGEN! Vår visjon er: «Vi gjør hverandre gode»

Transkript

1 August 2017 VI ØNSKER VELKOMMEN TIL ET NYTT BARNEHAGE ÅR I GRANDEHAGEN! Vår visjon er: «Vi gjør hverandre gode» Vi ser frem til et nytt år med et godt foreldresamarbeid med både nye og gamle foreldre. Det blir utrolig hyggelig å møte alle de fantastiske barna igjen og kunne få muligheten til å bli kjent med de ny barna og deres familier vi gleder oss til den utrolige spennende reiser, der vi sammen oppdager nye muligheter og ny kunnskap gjennom undring og nysgjerrighet sammen med deres barn. Grandehagen er en godt innarbeidet privat barnehage som ble startet i Pr i dag har den to eiere ( Edel Ulven og Tone Hegland) I august er det 22 år siden Grandehagen barnehage ble etablert. Vi har gått fra å være en barnehage med 18 plasser og 4 ansatte til å bli en stor barnehage med 56 heldagsplasser og 15,3 årsverk. Vi har også da en kjøkken assistent, som tar seg av en del av mat håndteringen Planleggingsdag bhg stengt Grandehagen sitt hovedmål: «Barna skal få utviklet sin sosiale kompetanse og på denne måten bli sosialt handledyktig» Vi er opptatt av kvalitet i alle ledd. Derfor vektlegger vi bl.a å øke personalets bevisstgjøring ved å satse på god kompetanseheving for hele personalet, samt legge vekt på god lederutvikling blant de pedagogiske lederne. Som daglig leder i Grandehagen har Edel en ledervisjon som lyder: «Skape og tilrettelegge for et trygt og sikkert arbeidsmiljø, som fremmer både fysisk og psykisk helse, der de ansatte til enhver tid får brukt og utviklet sine ressurser og kvaliteter.» Noe som for den enkelte kan gi grobunn for vekst og styrking både faglig og sosialt. På denne måte kan den enkelte styrke seg selv ut fra sin egen identitet, sannhet og modell av verden. Gjennom dette vil den ansatte ha muligheten til å utvide sin egen komfort sone, ved å oppleve trygghet, anerkjennelse og arbeidsglede i kollegiet Et godt samarbeid mellom barnehagen og hjemmet er viktig forutsetning, for god kvalitet til barnets beste. I Rammeplanen står det at: «Barnehagens samfunns-mandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barns behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» Det er derfor viktig at foreldrene vet hvilke forventninger barnehagen har til foreldrene og at dere som foreldre er tydelige på hva dere forventer av barnehagen og da alt til barnets beste. I Grandehagen har vi alltid en oppstartsamtale med nye foreldre. Her er pedagogisk leder og daglig leder, med på samtalen sammen med foreldrene til de nye barna.

2 SEPTEMBER 2017 INNHOLD FOR DETTE BHG ÅRET: PSYKISK HELSE Å styrke psykisk helse betyr at vi arbeider med å gi barn verktøy, for å kunne håndtere vanskelige og uforutsigbare opplevelser. Ved å styrke selvfølelsen og selvtilliten, vil barnet kunne anerkjenne følelsene som kommer, og da ha muligheten til å selv finne verktøy for å hjelpe seg selv eller be om hjelp. Hva er god psykisk helse? Når et barn aksepterer de følelsene som dukker opp og anerkjenner dem, vil det kunne mestre uforutsette hendelser i livet. Vi i Grandehagen ønsker å være trygge voksne som lytter, ser og veileder. Ved å snakke til barn gjennom selvfølelsen, ved å se dem, ta dem på alvor og å snakke med barna om sorg, sykdom, eller andre ting som skjer med dem. Alle barn har rett til å få anerkjennelse for sine følelser, barn er følelsesmennesker og trenger derfor voksne som tør å se dem for den de er. Å arbeide med å styrke barns psykiske helse, er for oss å skape en god sosial arena hvor alle følelser er tillat

3 OKTOBER 2017 LIVSMESTRING: Hvordan jobber vi for å gi barn livsmestring? For å skape god livsmestring i barnehagen, er det viktig med voksne som er gode rollemodeller. Speiling fra voksne som anerkjenner, setter krav, har forventinger og ser barnet for den den er. Dette vil kunne være med på å gi barnet god livsmestring. Når barnet har tillit til sine følelser både fysisk og psykisk, ved at det anerkjenner seg selv og er trygg nok på seg selv vil det kunne sette grenser for hva jeget tåler. Barn trenger voksne som våger å se dem gjennom alle følelser, ingen følelser er feil. Å kunne sett ord på, dele og kjenne på følelsene sammen med en person de er trygge på. Ingen barn er like, og den beste måten vi kan møte dem på, er å behandle dem ulikt. I den nye Rammeplanen for bhg står det: «Barn skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser» Noen barn opplever store omveltninger tidlig i livet. Ved å være bevisst viktigheten av å være en anerkjennende voksen, kan barn få muligheten til å få verktøy for å håndtere vanskelige følelser eller hendelser. For eksempel barn som opplever samlivsbrudd. Noen vil trenger å snakke om det, andre gjemmer følelsene bort. Det viktigste arbeidet vi kan gjøre er å fortelle, vise eller bare være der for dem. Vi trenger ikke alltid gjøre mer enn å være tilstede, slik at barnet vet at de har all rett til å dele alle følelsene de har. I Grandehagen jobber vi med en «Emosjonell verktøyksse», som personalet har laget i samarbeide og på tvers av avdelingene. Denne inneholder ulike verktøy, som personalet kan hente frem og bruke FN dagen

4 NOVEMBER 2017 Slik har vi det i Grandehagen bhg. Vi har et stabilt personal, som er trygge, omsorgsfulle, lyttende, varme, humoristiske og kreative voksne med fokus på barna.. De voksne har god tid, er engasjert og kan undre seg og være nysgjerrige sammen med barna. På denne måten kan vi sammen jobbe mot bhg`s hovedmål: Styrke barns sosiale kompetanse. I denne prosessen ser den voksne hvert barns individuelle behov og hvilke forutsetninger hvert barn har. På denne måten vil vi tilrettelegge for god læring og nye mestringsopplevelser. Den voksne i Grandehagen er være bevisst og evner å se barnet og situasjonen. Viktig med rammer og regler på den ene siden og at den voksne ser an situasjonene og evner å vike bort i fra reglene utifra hva som er det beste for barnet, på den andre siden. Etter at personalet har øvd på det å gi å få tilbakemeldinger, har vi fått en god kultur for tilbakemeldinger, både positive og konstruktive. Vi vil gi barna gode opplevelser og ny kunnskap i et stimulerende læringsmiljø, som er preget av humor, glede, tillit, trygghet, god relasjons bygging, undring, anerkjennelse, det er lov å være seg selv og oppleve det å være en del av et fellesskap. Vi jobber både mot bhg mål, som er «å styrke barns sosial kompetanse» og bhg visjon, som er at «Vi gjør hverandre gode.» Fagdag ang ny Rammeplan

5 DESEMBER 2017 REALFAG: Det er en stor nasjonal satsning på realfag knyttet i bhg. Vi har dette året vært tilknyttet et nettverk i kommunen som har jobbet ekstra med dette. Dette har ført til at personalet er blitt mer bevisste sin bruk av realfag i bhg i de ulike sammenhenger og situasjoner som er en del av bhg hverdag. Denne bevisstheten jobber vi nå for å få inn i et system, som øker den voksnes bevissthet enda mer. Dette vil være i tråd med den utviklings samtalen som SU i bhg hadde med kommunen. I tillegg kommer mer bevisstgjøring og bruk av bøker og litteratur. Vi vil vektlegge barns naturlige nysgjerrighet og undring til å øke bevissthet knyttet både til matematikk og språk. I Grandehagen er vi bevisste dette og ser at ved å få enda mer økt bevissthet i personalet på realfag, er dette noe som vil komme barna enda mer til nytte ved skolestart. Et godt foreldresamarbeid vil være en viktig forutsetning for kvaliteten Lucia dag ANTALL, ROM OG FORM Gjennom lek, eksperimentering og hverdags aktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvaret for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. I Rammeplanen står det: «Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape struktur og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet» Ved å være en bevisst voksen som er tilstede i barnets utforskertrang vil vi sammen kunne undre oss over matematiske spørsmål. Hvor høyt er dette Lego tårnet? Får Sissel plass i esken? Hvem er høyest? Jeg eller du? Hvem hopper lengst? Hvor mange bein har en maur? Ved å bruke matematiske begreper som, sirkel, trekant, kvadrat, over under, lengst og kortest i hverdags aktiviteter, vil dette være kjente begreper når barnet begynner på skolen.

6 JANUAR fortsettelse Realfag SPRÅK Det endrende hverdags språket. Hvordan lærer barn språk? Den aller beste måten å lære det kompliserte språket vårt er å høre og oppleve det i bruk. Derfor ønsker vi i Grandehagen å være bevist på hvordan vi bruker språket i hverdagen. Ved å benevne hvilket bein som skal ned i skoen eller hvilken hånd som skal inn i votten så lærer barnet forskjell på høyre og venstre og ikke bare ord som «det andre beinet» Situasjoner som måltidet er spekket av språktrening. Det å benevne pålegg isteden for å bruke «den» og «sånn» bidrar til er rikere språk. Ved å la barna hjelpe til å sende ting til hverandre får de trening i å spørre. «kan du sende meg melka som står ved siden av smøret». Dette lærer de ved at beviste voksne går foran som gode rollemodeller. I fri leken bruker barna språk hele tiden. Ved at den voksne er tilstede som støtte og veileder kan språksvake barn få hjelp til å fungere bedre i samspill. Barn finner alltid spennende ting både ute og på tur. Her kan en våken voksen fange opp en gylden mulighet til språkarbeid. Ved å benevne ting som barna finner og gjør så kommer begreper som preposisjoner, størrelser, forskjellige former, mønstrer og farger ol. naturlig inn i språket til barna. Barn lærer best i den lekende arenaen, derfor ønsker vi å ha lekende, deltagende voksne i Grandehagen ndre nyttårsdag 2 Planleggings dag fortsettelse Realfag NATUR, MILJØ OG TEKNOLOGI: Vi ønsker at barna skal ha gode opplevelser i naturen. Her blir de sett og hørt, de er sammen med venner og de har voksne som er delaktige og undrer seg sammen med barna. Undring og nysgjerrighet i naturen, gjør at barna i samarbeid med de voksne og barna, lærer om sammenhenger i naturen og tilegnelse av ny kunnskap. I den nye Rammeplanen står det at: «Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Barnehagen skal legge tilrette for at barna kan få et mangfold av natur opplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring» Prosjektene våre starter ofte utifra ting vi opplever eller finner på tur. Det er viktig at den voksne viser interessere for det barna er opptatt av. Vi skal være aktive og inspirerende, samt se barna og ta dem på alvor. Vi ønsker at alle skal trives på tur, og derfor vil vi variere både lengden på turen og plassen vi går til. Og det viktigste: vi vil bruke GOD TID. Av erfaring vet vi at det å være spontane, gå på oppdagelsesferd og finne nye veier gir barna en opplevelse av å være delaktige i hvor turen skal gå.

7 FEBRUAR 2018 Vi skal være med på en fag dag med Fylkesmannen og dagen er ikke bestemt pr dags dato NÆRMILJØ & SAMFUNN Barna møter samfunn og nærmiljø i hverdagen sin. Vi er opptatt av at barna skal bli kjent med det flotte nærmiljøet vårt. Det å vite historien bak enkelte hus og bygg på Eydehavn gjør nok til at man får et annen forhold til Eydehavn. Det er mye spennende historie som vi tilegner barna i perioden de er i barnehagen. Vi bruker museet der vi får se en leilighet som er helt lik som for 100 år siden. Arbeiderne på Nitriden bodde der. Vi synes også det er viktig å bli kjent med Sam Eyde som var en viktig del av Eydehavns historie.. I Rammeplanen står det: «Gjennom utforskning, opplevelser og erfaringer skal bhg bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden» Vi bruker flittig Buøya, skogen, fotballbanen, biblioteket, skolen, butikken etc. Kuben er frivillighetssentralen her på Eydehavn. Det er alltid veldig hyggelig å gå en tur på biblioteket der. Vi blir alltid godt tatt i mot og får lese og kose oss så lenge vi måtte ønske. Vi vil at barna skal møte omverdenen med trygghet og nysgjerrighet. Gjennom dette arbeidet vil vi at barna skal erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet

8 MARS 2018 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter og oppfatte verden og mennesker på og preger verdier, normer og holdninger. Fagområdet retter seg særlig til bhg samfunns mandat og verdi grunnlag i et samfunn preget av livssyns mangfold» ref ny Rammeplanen Vi skal bidra til at barna tilegner seg samfunnets normer og regler, samt får innsikt i de etiske og moralske grunnverdier. Dette vil vi gjøre gjennom fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider. Barna vil møte en forenklet utgave av hvorfor vi markerer de ulike høytidene, som er tilpasset deres alder og modenhet. Vi ønsker å ha omvendt julekalender slik at vi har fokus på å gi bort til andre som ikke har det like godt som oss. Vi vil også lese julehistorier for å skape undring og forventning. Litt magi er alltid til stede. Ved påske er det påskebudskapet og nytt liv som står i fokus. Vi vil ha våre etiske grunnverdier i bunnen for det arbeidet vi gjør, der vi vektlegger : VENNSKAP, RESPEKT FOR HVERANDRE OG NESTEKJÆRLIGHET. Vi voksne skal være gode rollemodeller for barna, og vi ønsker at barna skal oppleve samhold og at vi tar vare på hverandre. Løveloven knyttet til «Være Sammen» vil følge oss igjennom arbeidet vårt. Det er viktig å bevisstgjøre hvordan man skal møte andre mennesker ved å selv møte barna på en god måte Palme søndag Skjætorsdag bhg stengt 30 Langfredag ste påskedag Vi som jobber i Grandehagen synes det er viktig å komme ned på barnas nivå og deres verden. Da møter vi barna der de er, og vi kan undre oss sammen med dem. Ved at barna opplever at vi voksne er nysgjerrige på det de vil fortelle, ønsker vi å gi dem opplevelsen av at det de skal si er VIKTIG og at vi LYTTER til dem. Vi vil ta barna på alvor. Vi vil undre oss og utforske sammen med barna, slik at både barn og voksne er delaktige og forventningsfulle i læringsprosessene. Ved å stille barna åpne spørsmål, gir vi dem rom for å filosofere og undre seg. Vi trenger ikke alltid å ha et fasitsvar, men vi kan filosofere sammen med barna over ulike måter å tenke på. Vi ønsker at barna skal tørre å spørre oss om det som opptar dem, og at de er så trygge på oss voksne at de vet at vi ser, lytter og tar dem på alvor.

9 TARKUS: APRIL 2018 I Grandehagen jobber vi med et trafikkpedagogisk opplegg for barnehager. Barna møter TARKUS som er barnas trafikkvenn. Han er et beltedyr, og vi møter han sammen med vennene Musedyret, Flaggi Lise og Kameleonene Leon. Hver figur har sin faste karakter. Tarkus har ni belter på ryggen sin, og han har stor omsorg for de andre. Musedyret er litt engstelig, hun kan mange trafikk ord, men trenger hjelp av Tarkus. Flaggi Lise er en tøff flaggermus som flyr over vennene sine, og som gir beskjed hvis det er farer eller noe de må huske på. Kameleonen Leon er liten, og må minnes mye på hvordan han skal oppføre seg i trafikken. Han skifter farge etter hva han ser på. Dette er et opplegget, som er laget slik at barna kan kjenne seg igjen i de ulike karakterene, og de møter ulike emner som de vil kjenne igjen fra sin egen hverdag og det de møter ute i trafikken. Bruken av dette pedagogiske opplegget vil variere fra gruppe til gruppe alt etter alder og forutsetninger og barna ndre påskedag KUNST «Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltagelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforskning, fordypning og progresjon» ref Rammeplanen Vi ønsker å ta det vi opplever bl.a i naturen med oss videre i kunstarbeidet både ute og inne i barnehagen. Vi vil at barnas interesse skal ses igjen i det de lager, og at hvert barn har sin egen måte å tolke og uttrykke seg innenfor kunst., Barna vil møte engasjement hos de voksne, slik at de har gode veiledere og tilretteleggere. Det er viktig at det er barnas prosess som er i fokus. Barna skal bli kjent med farger og teknikker. På denne måten for barna uttrykke seg estetisk. Alle prosjekter inneholder atelier arbeid. Her kan barna sammen med andre barn eller alene med en voksen, skape sine egne uttrykk og oppleve gode prosesser. Barna blir kjent med ulik struktur som feks, maling, leire, glass, naturmateriell osv. Vi bruker kunst både ute og inne og land art er en uttrykksform som man har tilgjengelig materiell uansett hvor man befinner seg. Her bruker man naturmaterialer og setter sammen til flott kunst. Barnets fantasi og kreative tenking i samarbeid med veiledning i fra personalet er med på å gi barna skaperglede.

10 VÆRE SAMMEN MAI 2018 "Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barn kan prøve ut ulike sider av samspill, fellesskap og vennskap» ref Rammeplanen Barn trenger varme, nærhet, grenser og kontroll. I Grandehagen har vi siden 2013 jobbet med programmet Være Sammen. Her jobber vi med at personalet vil utfordre, inspirere og hjelpe hverandre til å være VARME og GRENSESETTENDE voksne for barna gjennom barnehage hverdagen. Dette er nå noe vi er blitt gode på. Vi vil dette bhg året jobbe med å videre utvikle programmet til det beste for barna. Det er vi som er voksne som har ansvaret for relasjonene med barna, og det er viktig å være bevisst dette i hverdagen. Det er viktig for oss å bygge varme relasjoner til barna, og vi bygger relasjoner i alt vi gjør. Når vi har de gode relasjonene, kan vi sette krav og grenser for barna samtidig som vi er VARME voksne. Målet med Være Sammen er å hele veien heve kompetansen til alle ansatte i barnehagen, slik at kvaliteten i det daglige arbeidet med barna styrkes. Parallelt med dette, skal vi også jobbe med Løveloven sammen med barna. Hva betyr Løveloven, og hvordan tolker barna den? Det er viktig at vi har gode samtaler med barna, slik at de få et eierforhold til Løveloven og betydningen av den. Vi kan trekke den frem og knytte den til hvordan vi er mot hverandre og hvor viktig vennskap mellom barna er. På denne måten vil vi ta den aktivt med oss inn i hverdagen, og at barna øver seg på å bli løsnings orienterte. Vi ønsker å lære dem og håndtere konflikter, og sammen finne gode og fornuftige løsninger. I dette arbeidet bruker vi ulike former for bøker og magnettavle, slik at barna vil ha flere konkreter og forholde seg til når vi gjennomgår ulike temaer. Derfor kommer dette også til å være en stor del av innholdet i Grandehagen dette barnehage året Kristihimmel fartsdag Grunnlovs dag bhg stengt 21 2dre pinse dagbhg stengt 11 Planleggings dag bhg stengt Pinseaft en ste pinse dag

11 JUNI 2018 RELASJONSBYGGING I GRANDEHAGEN BARNEHAGE Vi i Grandehagen ønsker å ha fokus på relasjoner mellom voksne/voksne, voksne/barn og barn/barn. Hvordan man møter seg selv, og hvordan man møter andre? Det er viktig å tenke på at: "Som jeg møter meg selv, slik møter jeg også andre." "Barn behøver ikke voksne som perfekte forbilder, men de behøver ansvarlige voksne, som tenker og handler empatisk fremfor metodisk" Jesper Juul Barn blir født med 5 grunnfølelser: GLEDE, SINNE, SORG, FRYKT (REDSEL) LYST. Frem til 5-8 års alderen er barn først og fremst følelsesmennesker. Det er i denne alderen at deres følelsliv programmeres, for eksempel følelsen av å være verdifull, eller ikke. Barn som som lærer at de ikke er verdifulle, på grunn av måten de er blitt møtt på av sine omsorgspersoner, vil føle en stor sorg. Derfor er det viktig at de blir møtt på følelsene sine, og at vi snakker med barna om det som de føler og hvordan de har det. Et normalt barn som har hatt en normal fødsel, begynner å kommunisere med, speile og kopiere de voksne ca 25 minutter etter fødselen. Og det fortsetter de med. De speiler eller kopierer de voksne de er sammen med. Barn gjør som de voksne gjør. Hvis vi voksne ikke møter barna på følelsene sine, det vil si at vi møter barna på en lite empatisk og anerkjennende måte. Ved å bli møtt slik, kan det sette spor hos barnet, og de kan tenke at det de føler ikke er riktig Når vi krenker et barn på en slik måte, kan de reagere på to måter: - være aggressivt, slå tilbake, fordi de har lært at her er det ingen kjærlighet/hjelp å få.- trekke seg inn i seg selv, barnet har lært «bare tråkk på meg, jeg er vant til å bli tråkket på. Da vil barnet også gradvis miste sin integritet, og de kan lage seg VERNESKJOLD: - Blidgjørende (masse energi på å forebygge konflikter) - Bebreidende (beskytte seg selv) - Superfornuftig (hvis jeg bare kan mest mulig, så er det bra. At man blir likt) Avsporende (utrygg, ikke godt å være meg)

12 JULI fortsettelse Relasjonsbygging Vi må møte barn på en likeverdig, men ikke likestil måte: Likeverdighet handler om å ha respekt for ulikheter. Hvis jeg går inn for å møte et barn på en likeverdig måte, blir konsekvensen at jeg i ord og handling viser at jeg har respekt for at vi ikke er like, men like mye verdt Jeg tenker og føler som jeg gjør, du tenker og føler som du gjør. Vi anerkjenner barnet for den det er. Da bygger vi også god selvfølelse hos barnet, ved feks å si: «Så godt å se deg, nå ble jeg glad» Det er viktig for barna å forstå at vi avviser handlingen men ikke barnet! Barn frem til ca 6 års alderen tror at alle tenker og føler som de gjør, derfor er det heller ikke naturlig for dem å utdype tanker og følelser hele tiden. De har jo heller ikke det samme ordforrådet som vi voksne, og det kan da være vanskelig å sette ord på hva de føler, tenker og opplever. Hvis vi voksne er gode til å sette ord på egne følelser og de som vi ser hos barnet, vil det bli gradvis letter for de også å gjøre det. Ved å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte, så er det voksne som gir barna lov til å være barn men tar lederansvar som voksen i alle voksne saker. Det vil si å ikke involvere barnet, hvis barnet ikke har noe valg i en sak, f.eks ved henting i barnehagen rett før stengetid Skal vi gå hjem nå? Ferie Ved å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte, så er det voksne som ser og anerkjenner barnas følelser og møter dem der. De voksne er aktivt lyttende og forsøker etter beste evne å forstå barnet. Barnet opplever:" Den voksne ser meg og er glad i meg sånn som jeg er. Når jeg er meg selv, får jeg kjærlighet. Jeg trenger ikke ofre meg eller late som for å få kjærlighet." Barnet får en indre ro. Barna trenger å møte voksne som anerkjenner følelsene deres, og at det blir satt ord på. Det blir vanskelig for barna hvis vi stiller dem hvorfor-spørsmål når det kommer til følelser, fordi barnet kan ikke resonere seg frem. Det er viktig at vi jobber med aktiv lytting: - Hva - Hvordan - Gjenta ord/setning (er du sint? Hva er grunnen til at du er sint?) Fysisk kontakt (Jeg ser deg, jeg vil deg vel) Øyekontakt

13 AUGUST fortsettelse Relasjonsbygging Det å si nei til barn med god samvittighet, er en stor gave til barna. Barn er sammen med omsorgspersoner som sier nei med god samvittighet, lærer at NEI er en fullverdig setning som de selv kan si med god samvittighet. Tenk hvor viktig det er for barn å kunne si NEI for eksempel når de blir tilbudt narkotika som tenåringer. Når du sier nei, da sier du JA til deg selv, og det er verdifullt for barn å lære. Det er også viktig at vi voksne kan be om unnskyldning til barnet når det trengs. Vi må ikke glemme at det å ha nære relasjoner er noe av det viktigste man trenger, både barn og voksne. Da er er det viktig at vi er tilstede for de menneskene vi omgir oss med, at vi SER de, møter blikk og snakker sammen. Det å ha småbarn kan være strevsomt til tider, men tida går fort... Det å bruke tid sammen med barna våre er viktig del av barndommen, hvor barna opplever at vi foreldre kan og ønsker å bruke tid med barna våre Ferie bhg stengt 6 Planlegging dag Første dag etter ferien Vi ønsker at barna våre skal bli selvstendige individer som blir så trygge på seg selv og den de er, at de vil stå trygt i møte med seg selv og andre. Det er viktig at de må prøve seg frem på det livet har å by på. Vi voksne kan sette krav og grenser for dem, det gir barna trygghet. Men de må få lov til å utforske, og oppleve ny læring og mestring. Og når de møter motgang, skal vi være der FOR dem, møte de for den de er og det de føler samtidig som vi skal gi dem en trygg favn, masse kjærlighet og bekrefte at vi alltid vil være der for de. Vi må huske at: DEN VOKSNE HAR ALLTID ANSVARET FOR RELASJONEN MED ET BARN. (En del av dette er hentet fra boken "Relasjoner som jeg møter meg selv, slik møter jeg også andre" av Herdis Palsdottir. Kan anbefales på det sterkeste å lese!)