INGFRID AASEN CAMILLA L. HAUKEDAL MARIUS MOLDVÆR KYRRE WANGEN ARVEN ETTER VINJUM

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "INGFRID AASEN CAMILLA L. HAUKEDAL MARIUS MOLDVÆR KYRRE WANGEN ARVEN ETTER VINJUM"

Matias Simonsen
8 år siden
Visninger:

1 INGFRID AASEN CAMILLA L. HAUKEDAL MARIUS MOLDVÆR KYRRE WANGEN ARVEN ETTER VINJUM

2 Arven etter Vinjum har alt teke nokre steg i form av Vinjumstipendet. No har Svein Olav Haukedal, kulturrådgjevar i kommunen, gripe sjansen til å kople fortid og framtid gjennom to spesielle hendingar: Johannes Vinjum ville feira 80 år i år og ei lita bygd som Aurland har samstundes fostra fire unge innan foto, kunst og design. Med denne utstillinga, i nyoppussa lokaler, håpar vi at merksemda rundt Vinjum og kunsten etter han, får ei ny omdreining både i den vesle bygda og i den store framtida. Ingfrid Aasen har studert møbel- og romdesign/interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Bergen med avsluttande master i design våren Ho bur i Bergen og har etablert seg som interiørarkitekt med sjølvstendig verksemd. Camilla Lingås Haukedal avslutta bachelor i fotografi i 2008 og masterprogram i kunst våren 2010 ved Kunsthøgskolen i Bergen. Ho bur i Bergen. Marius Moldvær har studert fotografi ved Oslo Kunstfagskole og er no (frå 2008) student ved Kunsthøgskolen i Bergen, spesialisering Fotografi. Kyrre Wangen er utdanna fotograf frå Falmouth College of Arts i England 2006 og har arbeidd 2 år som assistent for fotografar i London. Han har som motefotograf hatt fotoseriar i mange internasjonale motetidsskrift. Han bur no i Flåm, men jobbar både nasjonalt og internasjonalt. Katalogen er utgjeven i samarbeid med Stein Sandemose Bårdsen Formidlingsleiar, Sogn og Fjordane Kunstmuseum Aurland kommune og Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Utforming: Stein Sandemose Bårdsen. Bilete på bakside: Johannes Vinjum «Cavalaire Sur Mer Var La Plage». Trykk: E. Natvik. Prenteverk AS, Florø Ingfrid Aasen Hjerterom Eit sosialt sentrum i Aurland Langt inne i ein liten krok av Sognefjorden ligg Aurland, beskytta av høge fjell og med vakker, storslegen natur. Aurland er mi barndomsbygd, og her har eg fått eit unikt innblikk i korleis eit bygdesamfunn fungerar, og ikkje fungerar. I Aurland sentrum i dag er det ingen møtestader der innbyggjarane kan komma å vera, uta at det kostar noko. Gjennom oppveksten har eg alltid ynskja meg ein slik stad, og det var dette ynskje som forma utgangspunktet for oppgåva. For å påvisa at det faktisk er eit behov for ein slik møtestad var det ein viktig del av prosessen å lytta til ynskje frå andre aurlendingar. Ynskja deira bekrefta at det er behov for ein møtestad, med ulike kreative og kulturelle tilbod. Desse ynskja har eg brukt aktivt i val av aktivitetar, som etterkvart har fått plass i det sentrale bygget Heradshuset, og på Vangen som er uteområdet i Aurland sentrum. Inspirasjonen til utforminga har eg funne i naturen i Aurland, frå stader som Vetlahelvete og Paradis. Skilnaden mellom by og bygd er stor, og stadig aukande. Eit viktig punkt i skilnaden er dei sosialt tilrettelagde tilboda. I byar og større tettstader er det eit aukande mangfald av aktivitetar og møtestader, mens på bygda høyrer ein stadig om nedlegging av desse. Eg tykkjer at det er på høg tid å forsøke å snu denne utviklinga, fordi eg meiner det er dei kreative aktivitetane og det sosiale møtet og samhaldet mellom menneska som skapar trivsel og livsglede, og held liv i ynskjet om å bli buande. Det sosiale sentrumet skal bidra til å knyta sterkare band mellom innbyggjarane i Aurland gjennom ulike aktivitetar, og auka den sosiale trivsla og bulysta i bygda. Det skal fremma tilhøyrigheit, og vera ein stad bygdefolket kan vera stolte av å identifisera seg med. Det skal vera ein stad der inspirasjonen og kreativiteten kan pulsera og vekse. Det sosiale sentrumet skal bli eit eksempel å leva opp til for andre små bygdesamfunn. Hjerterom handlar om å visa omsorg, varme og gje plass til andre, enten det er snakk om enkeltmenneske, eller ei heil bygd.

har samstundes fostra fire unge innan foto, kunst og design.

3 Hjerterom handlar om å visa omsorg, varme og gje plass til andre, enten det er snakk om enkeltmenneske, eller ei heil bygd.

4 Kyrre Wangen Landskap

5 Marius Moldvær Då eg vandra gjennom byen i mitt vante mønster møtte eg tre dager etter kvarandre ein person som gret kver dag. Ein var aleine, den andre åt ein kebab og den tredje lente seg på ein venn. Den fyrste som gjekk aleine gjekk svært fort forbi meg utan å bry seg om å tørke vekk tårane eller skjule det faktum at ho gret, til og med når eg stoppa og snudde meg etter ho. Ho gjøymde ikkje andlete sitt, tørka ikkje tårene. Ho berre gjekk rett forbi meg. Personen som åt ein kebab stod ut som det tristaste ein kunne sjå i vår tid. Ho gjøymde andlete bak sølvfolien som var bunden rundt kebaben. Ho såg aldri meg som stod og såg på ho. Personen som lente seg på sin venn prøvde desperat å tørke vekk tårane og snørret med skjerfet sitt. Raude auger og raude kinn, når eg stoppa å såg på ho, stoppa ho og såg på meg. Det er ikkje situasjonar eller observasjoner som dette som vert til mitt arbeide, men samstundes vert alt mitt arbeid skapa ut ifrå og er inspirert av dei. Sjølv om arbeida mine kan verke urelaterte til sjølve situasjonen kan dei ikkje skapast utan dei. Der objektivitet møtter subjektivitet vert ei anna tolking til. Mellom det å observere og det å skape er det eit lite rom der desse to tinga møtes og vert ein. Det er i dette rommet eg arbeider. Marius Moldvær Nangiala Marius Moldvær Draft for a life size Snow Globe 2010 Color Print

Den fyrste som gjekk aleine gjekk svært fort forbi meg utan å bry seg om å tørke vekk tårane eller skjule det faktum at ho gret, til og med når eg stoppa og snudde meg etter ho.

6 Camilla L. Haukedal Videoen tar i bruk myten rundt Joseph Beuys sin flystyrt og bruker den til å skape en annen fortelling. Jeg har ikke tatt stilling til hvorvidt myten er sann eller ikke, men i Joseph Beuys sitt forsøk på å lære opp meg som kunstner, de mytifiserer han seg selv. I To all the important people fremheves myten som et virkemiddel for å fremme Beuys sin egen person. Dermed blir mitt ønske å finne den historien som kan fremme min person, og i den sammenhengen oppstår spørsmålet om mulighetene til dette er kjønna. Jeg har en yngre bror Jeg har en yngre bror som er tretten år yngre enn meg. Vi bor ikke lenger på samme sted og selv om vi snakker sammen på telefon er jeg alltid overrasket over de forandringene som har inntruffet mellom hver gang vi møtes. Han er i utgangspunktet den samme personen, kun minimale fysiske forandringer egentlig er det nesten ingenting. Kanskje bare en endring i lyset i det øyeblikket jeg møter han eller en forandring i hans sinn som gjør at han virker forskjellig for hver gang... Forrige gang jeg så han tenkte jeg at han var blitt enda litt høyere og at stemmen var blitt noe mørkere. Men kanskje var det jeg som hadde på meg andre sko eller var det vi snakket om i det øyeblikket tanken streifet meg noe alvorlig? Var det derfor stemmen hans kanskje lå en anelse dypere enn tidligere? Min yngre bror er ikke barn, ikke tenåring, ikke voksen, han er noe vagt og noe ubestemmelig han er bewixt and between. I verket Man Descending blir en ung gutt introdusert til den maskuline verden gjennom et iscenesatt overgangsritual. To all the important people. Video s/h min. Loop. Camilla L. Haukedal Man Descending Video, farge 19:09 min Camilla L. Haukedal 2010

I To all the important people fremheves myten som et virkemiddel for å fremme Beuys sin egen person.

7 Katalogen er produsert i samarbeid med musea i sogn og fjordane sogn og fjordane kunstmuseum

Like dokumenter

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad