Årsplan Kilden barnehage

Transkript

1 Årsplan Kilden barnehage LEK OG MESTRING

2 2 Innhold Innledning 3 Barnehagens visjon 3 ICDP som veiledningsmetode 3 Barnehagens pedagogiske plattform 4 Barns medvirkning 5 Det er mitt valg 5 Syns du jeg er liten se hva jeg kan! 6 Å leke er et mål i seg selv! 8 Samarbeidsutvalget 2012/ Personalet i Kilden 2012/ Verneombud i Kilden 10 Viktige datoer 11

3 3 Velkommen til nytt barnehageår i Kilden Innledning Velkommen til Kilden barnehage - til en akkurat passe stor barnehage - med en småbarnsavdeling og en storbarnsavdeling. Barnehagen er åpen for alle søkere i kommunen. Årsplanen tar utgangspunkt i Barnehageloven, Rammeplanen for barnehager og lokale forhold. Gjennom ukeplaner og info gir vi dere en løpende orientering om hva som skal skje og hva vi har hatt fokus på i aktuelle perioder. Mer informasjon om barnehagen vil dere finne på. Her kan dere se bilder og lese mer om aktiviteter gjennom året. Barnehagens visjon Kilden barnehage Kilden til det gode liv! Tiden i Kilden barnehage skal gi trygghet og glede, gode opplevelser og gode utviklingsmuligheter for det enkelte barnet! ICDP som veiledningsmetode ICDP (International Child Development Program) vil fortsatt være en metode som brukes i forhold til veiledning av voksenrollen i barnehagen. Den brukes også som veiledning i forhold til foreldre. Metoden bygger på nyere, kulturelt orientert utviklingspsykologi: - Barnet er født som sosialt vesen og kan kommunisere med andre fra fødselen av - Samspillet er en gjensidig prosess - Kvaliteten på samspillet og relasjonen mellom barnet og omsorgsgiveren er basis for barnets utvikling.

4 4 Barnehagens pedagogiske plattform I Kilden barnehage har vi kommet fram til et verdisyn og felles holdninger til hvordan vi ønsker å skape en god og trygg barnehage. Et barn har alle muligheter i seg til en god utvikling bare vi voksne ser det og legger forholdene til rette. Hvert barn er unikt og en stor verdi i seg selv. Som voksne er vi rollemodeller for barna og gjennom våre holdninger viser vi våre verdier. Når barna kommer om morgenen skal møtepunktet bære preg av trygghet og omsorg og barnet skal bli tatt imot på en måte som gjør avskjeden god. Når barna hentes på ettermiddagen vil personalet gi tilbakemelding om hvordan dagen har vært for barnet. Ved å ha en anerkjennende og god tone mot hverandre, viser vi at vi respekterer hverandre. Vi lytter til hverandre og gir hverandre støtte og utfordring. Vi sier ofte at lek og læring går hånd i hånd. Mye læring skjer gjennom leken. Leken er uformell og spontan og er med på å utvikle kunnskaper og ferdigheter. I dette barnehageåret vil vi ha ekstra fokus på leken. På småbarnsavdelingen vil vi enda bedre synliggjøre: Jeg er liten, men se hva jeg kan! Barnet lærer ved å oppleve sammen med andre, måle seg i forhold til andre og utvikle seg sammen med andre. Gjennom relasjonsbygging skjer en danning av barnet. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. (Rammeplanen 1.3. s.15) Alle dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet. Ofte er vi mer opptatt av hva som skal skje enn selve opplevelsen vi er i. Vi viderefører De små øyeblikk som var fjorårets satsningsområde og løfter opp her og nå - opplevelsene med bl.a. å dele små praksisfortellinger med hverandre. Gjennom refleksjon og samtaler vil personalet synliggjøre den tause kunnskapen som vi alle har, men som vi ofte glemmer å sette ord på. ICDP er et program som legger vekt på å se barnet å dele de små øyeblikk. Barnehagen viderefører denne tankegangen.

5 5 Barns medvirkning Vi tar barns medvirkning på alvor ved de valgene vi har gjort i forhold til årets satsningsområde, gjennom veiledning og ved at den voksne: tar del i barnets interesser tolker barns kroppsspråk tyder signaler som viser at barna er trøtte, sultne m.m. er fleksibel til planlagte aktiviteter, gjentar ting som barnet viser interesse for legger til rette for varierte aktivitetsgrupper hvor barna kan påvirke innholdet underveis lar barna få komme med tanker og meninger om hva som skjer i barnehagen lar barna forme sin hverdag ved å lytte til hva de har å si og gi de reelle valgmuligheter er anerkjennende i møtet med barna Det er mitt valg Barnehageloven sier at barnehagen skal bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. For at barn skal oppleve dette samt utvikle seg og lære nye ting, er det viktig at de har det godt sosialt og emosjonelt. Hvis ikke det er på plass vil det være vanskelig å lære nye ting. Mange vil si det så sterkt som at det er liten hensikt å mestre matematiske formler og grammatikk, hvis ikke barna kan mestre livets oppgaver: (Det er mitt valg- De viktige årene s.6). Med dette i tankene har vi valgt å bruke metoden: Det er mitt valg på Solsikke også i år. Det er mitt valg er et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus på forebyggende arbeid. Mål for opplegget: - Hjelpe barn til å utvikle en positiv sosial og emosjonell kompetanse. - Gi barnehagepersonalet et konkret metodisk verktøy for å arbeide med omsorgog læringsmiljø i et forebyggende perspektiv. - Legge til rette for samarbeid mellom hjem, barnehage og lokalmiljø. Vi vil jobbe med opplegget i samlinger og i hverdagen generelt. Opplegget er delt inn i fem deler: 1. Vi vil ha et godt miljø. 2. Vi arbeider sammen. 3. Vi tar beslutninger. 4. Vi tar vare på kroppen vår. 5. Vi tar vare på hverandre.

6 6 Syns du jeg er liten se hva jeg kan! Syns du jeg er liten? Ved å stille oss et så enkelt spørsmål som syns du jeg er liten? må vi hele tiden ha dette spørsmålet i bakhodet og jobbet ut ifra dette. Dette spørsmålet gir oss et godt grunnlag for å reflektere og diskutere over situasjoner vi møter. For noen ganger kan vi nok komme til et svar som ja det er de. Vi kan da diskutere og reflektere hvorfor de er for små til å mestre det. Hvordan kan vi komme frem til eventuelle andre løsninger på en aktivitet enn slik den er tenkt i utgangspunktet? Vi mener vi er dyktige til å gi barna utfordringer som passer deres nivå og deres ferdigheter. Vi er også flinke til å ha fokus på hvert enkelt barn og deres behov. Når vi jobber i grupper tilpasses aktiviteten det enkelte barn og der de er i utviklingen. Vi ønsker å stille spørsmål rundt arrangementer vi før har deltatt på og som vi mener barna har lite eller ikke noe utbytte av. Det vi gjør skal være tilpasset de yngste. Noen ganger deler vi inn i aldershomogene grupper og noen ganger blander vi gruppene. Målet er at de yngste skal være i små grupper og at tilbudet er tilpasset den enkelte. Se hva jeg kan! Vi skal vise frem de forskjellige aktivitetene vi gjør sammen med barna og hva de mestrer. Det trenger ikke være noe hokuspokus-aktiviteter. Vi vil ha fokus på dagligdagse aktiviteter hvor vi har mestringsfølelsen som et hovedfokus; hoppe, puzzle, male, bake, konstruere, balansere, spise selv m.m. Aktiviteter er enkelt å dokumentere og vi låser oss ikke spesielt til ett fagområde. Likevel vil vi få med alle fagområdene på en god måte. Vi kan også se hva som engasjerer barna og ha et større fokus på dette. Barna vil da medvirke til sin egen hverdag og fått uttrykt sin mening om sin avdeling og det vi gjør. De vil føle at vi har tatt dem på alvor og at vi ser dem! I Rammeplanen står det Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplanen s. 25) Vi kan også bruke leken som et virkemiddel i prosjektet. Vi kan se hvert enkelt barn og hvordan de leker og søker kontakt med andre barn. Ved å observere leken kan vi se hvilken type utvikling hvert enkelt barn har. Vi har også tenkt å se nærmere på samleken. Hvor gamle er barna når de begynner med samleken? Når går den over til rolleleik? Vi mener at barna ofte er i samlek når de begynner i barnehagen. Man kan se at de leker med hver sin ting samtidig som de sitter i nærheten av hverandre og har kontakten. Barn søker ofte mot hverandre gjennom å observere eller å herme etter det en annen gjør som de syns ser morsomt ut. Dette vil da skape en felles glede mellom barna og de har da en form for samlek.

7 Rolleleiken kommer seinere, men vi mener at noen barn begynner med den ca i toårsalderen. De leker at de er på tur til butikken for å handle, de kjøper is til seg selv og til de andre som er med før de drar hjem igjen. Her er barna i roller og de spiller sine egne opplevelser og erfaringer fra virkeligheten. De begynner med kjente ting og etter hvert utfordrer de seg selv og sine handlinger når de er i rolle. Det er slik barna lærer seg hvordan verden og hverdagen fungerer, de leker det de opplever og lærer gjennom det. 7 I Rammeplanen står det; Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. (Rammeplanen s. 26)

8 8 Å leke er et mål i seg selv! Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi. Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Rammeplan, s.32) Leken er barnas viktigste arena for læring i barnehagen. Det må settes av tid og rom til dette. Leken fremmer barns utvikling på flere områder: intellektuelt, fysisk, sosialt, emosjonelt og språklig. I leken styrker og utvikler barna sin egen identitet og selvfølelse. Leken gir viktige opplevelser, erfaringer, glede og humor. Ved å late som går barn inn i en egen forestillingsverden. Utforskning og samtaler om verden og fenomener i lek gir dem kunnskap og innsikt på mange områder. Gjennom lek utforsker og bearbeider barn inntrykk, opplevelser og følelser. Det er viktig å tilrettelegge for et godt lekemiljø i barnehagen. Det fysiske rommet må innby og inspirere til lek. Forskjellige omgivelser skaper rom for ulike utfordringer og ulik lek. De voksne i barnehagen må være tilgjengelig for barna. De må støtte, veilede, inspirere og oppmuntre leken. Når de voksne er tilgjengelige sikrer det at alle barn får gode opplevelser av å mestre samspill med andre barn i lek. De voksne må påse at alle barn inngår i lekerelasjoner og kan lekekodene. Lekekodene er ulike måter å komme inn i leken på, forhandlingsteknikker, skille mellom lek og virkelighet, sette grenser for seg selv og opplevelsen av humor. Selv om lek er viktig arena for å tilegne ny kunnskap og forberede seg på voksenlivet, må vi ikke glemme at leken har en verdi i seg selv. Barna uttrykker seg, knytter bånd og skaper tilhørighet. Det er helt nødvendig for at de skal trives! Lek er indremotivert, lystbetont og frivillig. Vi mener det er viktig at barnehagen tilbyr plass til lek, tid til lek, materialer til variert lek og lekekamerater. Vi vil derfor sette leken i fokus i år. I forhold til lek vil vi fokusere på: - å gi barna rom og tid for lek og samspill. - at barnas ønsker danner grunnlaget for leken - at leken er her og nå, har sin egen atmosfære og er viktig for den som leker - å gi barn felles opplevelser og referanserammer som de kan ta med seg videre som utgangspunkt for sin lek. - å gjøre bruk av de erfaringene som barna tar med seg til barnehagen - å gi barna positiv respons på at de selv tar initiativ til aktiviteter og legge til rette for at denne type aktivitet får utvikle seg. - å ha leikegruppe

9 Barna er inndelt i grupper etter alder: FURU (5åringene), BJØRK (4 åringene) og ROGN (3 åringene). Furugruppa har skoleforberedende aktiviteter fast en dag i uka, hvor styrking av sosial kompetanse er en viktig bit. I år vil vi ha mer fokus på aldersblandede grupper. Både furu, bjørk og rogn- gruppa kjenner hverandre godt fra før. Det de trenger er derfor å bli bedre kjent med de andre barna. Ved å ha aldersblande grupper vil de minste få noe å strekke seg etter, samtidig som de største kan lære bort og være gode forbilder. Hver tirsdag og torsdag deler vi oss i leikegrupper. Ved å dele barna i mindre grupper kan vi enklere imøtekomme enkeltbarn og gruppas forutsetninger, ønsker, behov og interesser. Å dele i smågrupper skaper en ro i og rundt leken. Leikegruppene vil variere fra gang til gang, noen ganger velger de voksne gruppene, andre ganger kan barna velge selv. Vi har leikegrupper tirsdag og torsdag fra kl Furugruppa har skoleforberedende aktiviteter på torsdager. Gruppene brukes til leik, temaarbeid og tilrettelagte aktiviteter. Onsdag og fredag er turdager. Uteleken er viktig siden den gir naturlige fysiske utfordringer, ulike lekematerialer og stimulerer barnas sanser på en annen måte enn innendørs. 9 - Å bearbeide erfaringer, opplevelser og inntrykk - Å utvikle språklig, sosial, motorisk, emosjonell og intellektuell kompetanse. - Å prøve ut erfaringer - Å utvikle og fremme fantasi, nysgjerrighet og skapertrang - Å skape forståelse - Sosiale normer og hvordan ulike roller opptrer i samfunnet - Å se hvordan vår verden er satt sammen og fungerer - Å forhandle - Å se situasjoner fra flere synsvinkler - Å ta hensyn til andre - Å få venner - Å være sammen med ulike mennesker - Å krangle, diskutere og til slutt bli enige - Å øve konsentrasjon Gjennom lek lærer barn blant annet.

10 10 Samarbeidsutvalget 2012/2013 Personalet Foreldre Eiere Elisabeth Nærland Silje Bjertnes Gjermund Rønning (NY) Heidi Lindal Jensen Stine Berger Einfrid Pettersen Øverleir Cecilie Sandqvist (Ny) Ragnfrid H Nordbø (Ny) Styrer fungerer som sekretær og innkaller til første møtet på høsten Personalet i Kilden 2012/2013 Blåklokke Ped.leder: Ingvild Kristiansen 100 % Assistent: Hilde Bjølgerud 100 % Assistent: Elisabeth Nærland 70 % Assistent: Mona I Olsen 70 % Assistent: Guri Glesne 60 % Styrer: Gro-Elisabeth Tandberg 100 % Rengjøringsassistent: Tone Dahlseng 54 % Solsikke Ped.leder: Heidi Jensen 100 % Ped.leder: Gro Anett Modøl 80 % Assistent: Marianne Rowley 70 % Assistent: Franczeska Heier 50 % Assistent : Marit Wærsted (permisjon) Verneombud i Kilden Gro Anett Modøl Hilde Bjølgerud (vara)

11 11 Viktige datoer Planleggingsdager: 1) 17. august 2012 Vi høster som vi sår, kurs i Oslo 2) 22. oktober 2012 Felles m kommunen: Positiv grensesetting 3) 8. april 2013 Felles m kommunen: Lekens betydning 4) 10. mai 2013 Evaluering av året og planer for neste barnehageår 5) 7. juni 2013 Planer for neste barnehageår Fellesferie 2013: uke 28, 29 og 30 Dette skjer på høsten 2012 Dugnad: 5. september Foreldremøter: 18. september Foreldresamtaler: Solsikke: uke Blåklokke: uke 47 Dette skjer i forbindelse med jula 2012 Nissefest 5. desember Lysfrokost 11. desember Lucia 13. desember Julespill i Olavskirken 20. desember Julestengt: 24. des., 27. des., 28. des Dette skjer på våren 2013 Foreldremøte m/tema og evaluering av barnehageåret: 7. mars Solsikke kl Felles time kl Blåklokke kl Foreldresamtaler: Solsikke uke Blåklokke uke 17 Dugnad: 14. mai Dette skjer i forbindelse med påske 2013 Påskefrokost 14. mars Påskespill i Olavskirken 21. mars Påskestengt: 25. mars, 26. mars og 27. mars Dette skjer før sommerferien 2013 Sommertur med alle barna og familien til Landbruksskolen tirsdag 28. mai Overnattingstur Furugruppa juni Sommeravslutning m/ utdeling av dikt 13. juni