Maskinfører. Ergonomi fakta Ergonomi i arbeidsdagen. Ergonomi og maskinførere. Muskel og skjelettplager. Arbeidstempo/tidspress

Transkript

1 Maskinfører Ergonomi fakta Ergonomi i arbeidsdagen ARBEID ERGONOMISK Ergonomi og maskinførere Maskiner med innrettet førerhus, skal være konstruert, eller utstyrt slik at det sikrer føreren gode arbeidsforhold og beskyttelse mot forekommende farer, som utilstrekkelig oppvarming og ventilasjon, utilstrekkelig utsyn, for mye støy og vibrasjon, fallende gjenstander, inntrengende gjenstander, velt osv. For førerstoler gjelder at vibrasjoner, som føreren utsettes for, skal reduseres til et lavest mulig nivå. Stolens forankring skal tåle alle påkjenninger som den kan bli utsatt for, særlig ved velt. For maskinførere er det viktig å ha informasjon og opplysninger om førerstolens vibrasjonsdempende evne og forankring av sikkerhetsbelter, samt vibrasjoner fra maskinen. For å redusere belastningen bør arbeidsstolen kunne stilles inn etter førerens kroppstørrelse. En bra stol reduserer også de helkroppsvibrasjoner føreren utsettes for ved maskinens bevegelser. For å redusere nakkebevegelser kan man montere et bak- kamera eller speil i maskinhuset. Å arbeide med fjernstyring utenfor førerhuset, kan også være en måte å redusere noen av risikofaktorene. Muskel og skjelettplager Arbeidstempo/tidspress Det er ganske vanlig at vi ved travle tider glemmer å fokusere på gode arbeidsstillinger, riktige forflytninger av utstyr eller tar nok pauser under arbeidsdagen. Når det er tidsfrister er det lett å tenke at "vi skal bare gjøre ferdig arbeidet" så kan vi ta vare på oss selv etterpå. Dette kan noen ganger føre til at personer som allerede har plager blir overbelastet, eller at risiko for skader øker. Ingen er tjent med at man blir skadet eller syk grunnet overbelastning og tidspress. Dette går ut over kollegaer, kundene og ikke minst deg selv. Det er viktig å fokusere på følgende: Utfør alltid sikker jobbanalyse Ta nødvendig hvile og pauser selv om det er travelt. Bruk tilgjengelige hjelpemidler for å unngå stor belastning. Ha god dialog med leder og verneombud dersom arbeidstempo oppleves for belastende Ta deg tid til å diskutere god HMS og ergonomi selv om det er travelt. Ergonomi og krav til arbeidsmiljøet Målet med å fokusere på ergonomi, er å redusere feilbelastning og overbelastning på kroppen. Selv om fysisk aktivitet og riktig belastning er sunt for oss, er det likevel viktig å unngå tungt og ensformig arbeid. Tunge løft, tidspress og belastende arbeidsstillinger over tid ses på som uheldig og kan føre til overbelastning på kroppen. Muskel og skjelettplager er den største årsaken til sykefravær i arbeidslivet. En god del av disse plagene skyldes arbeidsplassen og overbelastning. God ergonomi på arbeidsplassen handler blant annet om å tilrettelegge arbeidet, samt å organisere seg på en måte som er hensiktsmessig. Man skal også tilrettelegge for arbeidstakere som allerede har muskel og skjelettplager. Det er laget vurderingsmodeller som viser når arbeidet kan medføre risiko for helseplage. Trykk her for å lese mer om modellene. Belastningsplager Plager som følge av ensidig eller belastende arbeid kan henge sammen med: Langvarig spenning av musklene

2 Trykk på, eller strekning av, vev Påvirkning av blodforskyvning eller nerver. Skadene kommer oftest i kroppens muskler, sener, ledd og tilhørende kar og nerver. Skadene ses oftest i nakke, skuldre, armer og hender, men kan oppstå i alle områder av kroppen. Ensidig belastende arbeid kan også være årsak til: Stress Psykisk tretthet og nedsatt opplagthet. Dersom man opplever plager som her er nevnt, selv eller blant kollegaer, er det på høy tid å undersøke belastningene i arbeidsdagen nærmere. Ved ønske om bistand til nærmere undersøkelser bør man involvere følgende: Nærmeste leder HMS ansvarlige i virksomheten(f.eks. verneombud) Bedriftshelsetjenesten Disse kan ofte bistå med tips, råd og forebyggende tiltak som kan være med på å forebygge sykdom og fravær. Risiko for belastningsplager Muskel og skjelettplager kan skyldes: Arbeidets varighet pr. dag, uke eller år Hvor ofte man gjentar belastende oppgaver Hvor stor kraftbruken er samt arbeidsstillingene. Ensidig gjentakende arbeid Statisk holde-og bærearbeid Arbeid i fastlåste arbeidsstillinger Arbeid som stiller krav til oppmerksomhet-, konsentrasjon og syn. Arbeidsplassens innretning Har man et eget ansvar? Eksempler som innebærer eget ansvar for arbeidsplassen er: Å planlegge sitt arbeid Å gi forslag til forbedringer Som yrkesarbeider skal man kjenne sine egne forutsetninger, fysisk og yrkesmessig. Dette innebærer at man kjenner sine begrensninger og ikke overskrider dem. Når trenger jeg å ta en pause? Hvor mye kan jeg bære? Sier jeg fra dersom noe er feil eller for tungt? Fungerer samarbeidet om krevende oppgaver? ARBEIDSSTILLINGER Unngå for stor belastning Planlegg arbeidet før du begynner slik at du helt kan unngå belastende arbeidsstillinger. Bruk alltid tekniske hjelpemidler der det er plass og mulighet for det. Varier mellom forskjellige typer arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger. Unngå å arbeide over skulderhøyde og under knehøyde Unngå, så langt det er mulig, å arbeide liggende,- på huk eller knesittende over lengre perioder. TUNGT ARBEID Tungt arbeid Helseplager ved tungt arbeid: Særlig over tid, kan tungt arbeid føre til slitasjeforandringer i rygg, hofter og knær. Tunge enkeltløft kan også gi akutte plager og økt risiko for ulykke. Unngå tunge løft: Ved enkelte arbeidsoppgaver vil det være fornuftig å unngå å løfte tungt og heller bruke tekniske hjelpemidler. Dette gjelder særlig løfting eller bæring av materialer man skal benytte under arbeidsdagen. Bruk maskiner til transport Bruk for eksempel lift,

3 byggeheis, transportør eller teleskoplesser til å heise materialer opp eller ned. Dette gjelder også ved transport av avfall. Sørg for god plass og adgangsforhold: Få levert materialer og elementer så nært arbeidsstedet som mulig. Plasser materialer og utstyr på en slik måte at det er plass til transport og bruk av tekniske hjelpemidler. Få levert gipsplater, vinduer og annet slik at de kan håndteres i den rekkefølge de skal benyttes, og slik at de ikke behøver å bæres for langt. Å vurdere risiko for helse ved løfting/bæring To generelle råd om løft: Unngå å løfte og bære mer enn høyst nødvendig. Bruk kraner, lifter, vogner og andre hjelpemidler i stedet. Hvis du er i tvil om du klarer løftet skal du ikke løfte. Før du løfter, bør du alltid vurdere gjenstandens vekt, om du kan få ordentlig tak med begge hender, og om du kan løfte med en god arbeidsstilling. Vurdering av løft Løft tett inntil kroppen er i praksis sjelden mulig, med mindre det feks benyttes bæreseler, og derfor inngår dette ikke i vurderingsmodellen Utføres løftet i vurderingsmodellens grønne sone, vil løftet som utgangspunkt ikke betraktes som helseskadelig. Et løft som ligger i rød sone vil alltid betraktes som helseskadelig og kan innebære en akutt fare for ryggskade. Derfor skal det umiddelbart gjøres tiltak for å redusere denne risikoen. Ligger løftet i den gule sonen, kan dette også være helseskadelig særlig om andre faktorer ut over vekt og avstand til kroppen forverrer løftet. Løft som havner i den gule sonen skal derfor alltid undersøkes nærmere. I første omgang dersom følgende forverrende faktorer er tilstede: Framoverbøyd rygg Vridd eller asymmetrisk belastning av ryggen Løftede armer Hvis ikke minst en av de ovenfornevnte forverrende faktorer er tilstede ved løftet, vil løftet normalt ikke betraktes som helseskadelig. Hvis minst en av de ovenfornevnte faktorer er tilstede, skal løftefrekvens og varighet på løftet også tas med i vurderingen. Den samlede løftemengde Den samlede daglige løftemengde skal ikke overskride 10 tonn for den enkelte(i stående arbeid). Grensen gjelder for løft tett inntil kroppen og under optimale forhold. Den samlede løftemengde nedsettes til henholdsvis 6 og 3 tonn ved løft i underarms- eller 3/4 armavstand. Ergonomisk arbeidsplassvurdering ARBEID ERGONOMISK Førerhuset Ergonomi i førerhuset

4 Et godt sete skal gi god støtte i korsrygg og oppover til nakken uten å fastlåse sittestillingen. I de fleste anleggsmaskiner anbefales følgende: Setet skal støtte ca. 2/3 av lårets lengde og ha en avrundet forkant. Det skal være polstret og trukket med et behagelig materiale, som tillater ventilasjon. Setehøyde og helling skal være lett å innstille uten bruk av verktøy. Dessuten bør setet kunne reguleres frem og tilbake. Setets fjæring, støt og vibrasjonsdemping skal kunne justeres etter førerens vekt. Rygglenet skal gi korsryggen og ryggen nødvendig støtte, må ikke hindre armbevegelser og skal gi nødvendig sidestøtte. Still inn rygglenet slik at hoftevinkelen er i lett bakover helling. Setet og rygglenes helling bør kunne stilles inn uavhengig av hverandre. Hellingen bør kunne tilpasses arbeidsoppgaven. For eksempel kan det i kraner, av hensyn til synsretningen, være behov for både fremover- og bakover -helling av setet og rygglenet avhengig av om arbeidet foregår på bakken eller høyt oppe. Underlag, hastighet og valg av maskiner Risiko for skader blir større når man arbeider i låst stilling eller må vri ryggen ofte. Humper og uventede bevegelser, som for eksempel skyldes et ujevnt underlag, er også med på å øke risiko for skader. Det er også viktig å ha klart for seg at en ineffektiv maskin med for lav kapasitet vil medføre lengre eksponeringstider(generelt er det også slik at større maskiner vibrere mindre). Særlig finner man belastende forhold ved for eksempel kjøring på ujevnt underlag og kjøring i høy fart. I tillegg når det mangler avmerking av kjørevei utenom kloakklokk, hull med mer, eller når kjøretøy ikke er avfjæret. Kjør med en hastighet, som ikke er for høy til det underlaget du kjører på. Velg og merk av kjøreveier som fører utenom kloakklokk, hull, brostein mm. Jevn de strekningene man ofte kjører på, dersom dette er mulig. Unngå massive hjul om mulig Bruk et sete som passer til kjøretøyet, og som også passer maskinens vibrasjoner. Setet skal ha god ryggstøtte i forhold til de bevegelser som arbeidet medfører. Det skal være vedlikeholdt samt kunne stilles inn til føreren. Føreren skal ha kunnskaper og fått opplæring i det å stille inn setet. Setet bør ha innstillinger for fram/tilbake bevegelse, rygglenets helning, førerens vekt og variabel korsryggstøtte. Spesielt er god korsryggstøtte og førerens vekt viktig ut fra et vibrasjonssynspunkt. Still inn betjeninger og styreinnretninger slik at det passer til føreren. Dekkene på kjøretøyet skal være de riktige og ha riktig trykk. Sørg for at kjøretøyets avfjæring og støtdemping er godt vedlikeholdt. Ved valg eller innkjøp av maskiner bør man: Velge maskiner med lavt vibrasjonsnivå Kjøp om mulig kjøretøy med avfjæring Trekk eventuelt inn bedriftshelsetjenesten i vurderingen. Leverandører av maskiner har plikt til å: Levere maskiner med lav vibrasjonsstyrke. Levere kjøretøy med seter som reduserer vibrasjonene så mye som mulig. Informere om vibrasjonsstyrken. Vibrasjonsstyrken skal være angitt i bruksanvisningen, salgsmaterialet og i den tekniske dokumentasjonen for øvrig VARMT OG KALDT VÆR Arbeid i kaldt vær Ved arbeid i kulde og hvis det blåser er det ikke nok bare å ta en titt på termometeret. Den «effektive temperaturen» kan være lavere enn termometeret viser. En måte å framstille vindeffekten på er å regne om de aktuelle temperatur- og vindforhold til en «effektiv temperatur» eller «følt temperatur». Dette er ingen temperatur som kan måles med et

5 termometer; det er en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind og (lav) temperatur slik at vi kan handle fornuftig. Vindavkjølingsindeks: I tabellen under sier fargene noe om når faren for forfrysninger øker. 0 til -10: Liten faregrad men kan oppleves ubehagelig for kroppen.kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen -10 til -25: Moderat faregrad. Fare for hypotermi uten beskyttelse over tid. Husk lue, votter og vindtette ytterplagg. -25 til -50: Stor faregrad. Fare for forfrysninger. Pass på nese, fingre og tær. Kle deg varmt og ha gjerne flere lag med vindtett yttertøy. (Kilde Metrologisk institutt. Met.no) Eksempel: Hvis temperaturen er -5 C, og vindhastiheten er 13,5 m/s - så vil temperaturen føles som om man befinner seg i 15 minusgrader. Det er viktig at temperaturen under arbeidsdagen passer til den fysiske belastning man utsettes for, og de arbeidsmetodene man har. Ved at bygninger, telt, brakker og liknede varmes opp, tilrettelegger man for at arbeidsdagen blir komfortabel til tross for kaldt vær. Ved fysisk arbeid vil normalt temperaturer rundt 10 grader være passende. Ved stillesittende arbeid, som på kontor, anbefales temperaturer over 20 grader. I mange tilfeller kan man ikke regulere temperaturen ettersom arbeidet foregår utendørs. Da skal arbeidsgiver sørge for at ansatte benytter passende arbeidstøy. Bekledning ved kaldt vær Bekledning nærmest kroppen er viktig å tenke på under kalde arbeidsdager. Arbeidstøyet skal ha god passform, ha en isolerende effekt, slippe igjennom vanndamp og være vindtett. Kle deg gjerne i 3 lag: Undertøyet er det innerste laget Utenpå har man et isolerende mellomlager Det ytterste laget skal beskytte mot regn, vind og snø, samtidig som det lar fuktigheten innenfra trenge ut og fordampe. Ved arbeid i kulde er det viktig å sikre at man, ved for eksempel fremoverbøyd arbeid, ikke får glipper i korsryggen. Velg derfor jakker med forlengelse som går over korsrygg og setet. Vedlikehold arbeidstøy på lik linje med verneutstyr forøvrig. Ved tilfeller av kulde og sterk vind bør man også i enkelte tilfeller vurdere kortere arbeidstid. Når det er varmt på arbeidsplassen Det er ingen lov eller forskrift som beskriver faste temperaturgrenser på arbeidsplassen. Likevel anbefales det at man unngår arbeid over 26 varmegrader over lengre perioder. Foregår arbeidet innendørs kan man vurdere følgende: Om ventilasjonsanlegget kan justeres. Om det er mulig å få til solskjerming Om utstyr som avgir varme kan flyttes unna arbeidsstedet. Bruk av vifter eller annen kjøling. Foregår arbeidet utendørs kan man vurdere følgende: Om det kan benyttes lettere klær, slik at man lettere får avkjøling. Om det er mulig å få til solskjerming Bruke vifter eller andre kjøleanordninger Mulighet for jevnlig avkjøling med bruk av vann. Huske på bruk av solkrem For arbeid både innendørs og utendørs kan man vurdere kortere arbeidsdager, hyppigere pauser, eller forskjøvet arbeidstid. Man må også huske på å ha konstant tilgang på væske, slik at man opprettholder væskebalansen i kroppen. Alle virksomheter bør ha et bevisst forhold til høye temperaturer. Ansatte, verneombud og ledelse bør diskutere utfordringene, og gjøre vurderinger for å redusere belastning for arbeidstakerne. HMS kurs og film ERGONOMISK ARBEIDSPLASSVURDERING

6 Ergonomi sjekkliste for Maskinførere Hvordan bruke sjekklisten: Gå igjennom alle punkter i sjekklisten. Still inn sete, speil og armlener i henhold til sjekklisten Ta også stilling til om det er noe annet på sjekklisten som det som bør sees nærmere på.. Skriv ned forslag til løsninger på arbeidsmiljøproblemer og diskuter disse med f.eks verneombud eller ledelse. Diskuter gjerne hva du har funnet ut med andre kollegaer, verneombud og ledere. Støy og hørsel ERGONOMI Ergonomi undervisning Forsøk å relatere filmene til egen arbeidsdag. Filmene er direkte relatert til krav og hensyn vi skal ta med tanke på forskriftene i arbeidsmiljøloven. Still spørsmål til om din arbeidshverdag tar hensyn til disse krav og hensyn. Nederst på denne siden vil du kunne teste hvor mye du har lært med en Quiz som stiller spørsmål fra filmene. Løfting, bæring og arbeidsstillinger Skyv og trekk Variasjon og bruk av hjelpemidler Tips og råd ARBEID ERGONOMISK Vibrasjon Slaghammer på kran Bruk av maskin-montert komprimeringshjul Bildet viser komprimeringshjul festet på gravemaskin FYSISK AKTIVITET OG TRENING

7 Om trening Når man har en fysisk krevende jobb tenker noen at man ikke trenger å trene utenom arbeidstiden, og at man får nok trening gjennom arbeidet. Dette er nødvendigvis ikke riktig. Arbeidstakere innen bygge og anleggsbransjen har ulike fysiske krav ut fra yrke og arbeidsoppgaver og det er viktig å ta hensyn til individuelle forutsetninger. Med dette menes for eksempel at en som er 60 år ikke har samme fysiske kapasitet som da han var 20 år. Dette kan imidlertid utjevnes ved regelmessig trening. Effektene av fysisk trening er mange og godt kjent. I tillegg til de mest kjente fysiske effekter som økt muskel styrke og kondisjon vil det også være viktig for bygge- og anleggsarbeidere at for eksempel koordinasjon, balanse og reaksjonsevne utvikles. Følelse av økt velvære er også forbundet med regelmessig fysisk aktivitet, søvnkvaliteten blir bedre og depresjonssykdommer reduseres. Dessuten opprettholdes vår evne til å planlegge og koordinere oppgaver, samt at selvfølelsen øker. Under finner du treningsprogramer med tips innen styrke, bevegelighet, kondisjon og balanse. Øvelsene er relatert til bygg- og anleggsarbeiderens arbeidshverdag. Trim og øvelser på arbeidsplassen Morgenoppvarming Styrketrening Tøyninger TUNGT ARBEID Maskinmonterte slaghammere Avhjelper tunge løft og vibrasjoner. Fås i flere størrelser. Monteres på minigravere og gravemaskiner. I den senere tid har disse hamrene fått en rekke nye anvendelsesområder. For eksempel er fler og fler hydrauliske slaghamre nå å finne i steinbrudd hvor de brukes som et kostnadseffektivt alternativ til sprenging Hjelpemidler HELKROPPSVIBRASJON Kunnskap om helkroppsvibrasjon Når man kjører i et kjøretøy eller en maskin, er man utsatt for vibrasjoner. Dette er risting man får fra kjøring i kjøretøyet og som påvirker oss via setet. Vibrasjonene virker inn på hele kroppen og kjente utfordringer er ofte knyttet til smerter i rygg, nakke og skuldre. Gravide arbeidstakere bør ikke utsettes for helkroppsvibrasjoner/ristinger på grunn av økt risiko for abort. Når vibrasjoner forekommer sammen med fastlåste arbeidsstillinger og hyppige vridninger av ryggen, øker risikoen for plager. Det samme er tilfelle, når musklene er trette, eller ryggen er trykket sammen etter en dag med hardt fysisk arbeid. Risting og uventede bevegelser, som f.eks skyldes et ujevnt underlag eller mindre påkjørsler, øker også risikoen. Hvor belastende helkroppsvibrasjoner er for din kropp, avhenger også av andre faktorer Ergonomi og helkroppsvibrasjoner: Det er en sammenheng mellom helkroppsvibrasjoner og andre

8 ergonomiske belastninger. For en fører av maskinen er det viktig å vurdere hvordan sitteplassen i førerhuset er under arbeidsdagen. Vurderingen bør inneholde flere momenter: Om det er for trangt i førerhuset. Om han har speil, trenger å vri seg eller liknende. Om setet er regulerbart og om det har noen form for demping - og evt hvordan. Om det har skjedd endringer i maskinen med hensyn til setet i løpet av tiden maskinen har vært i bruk, f.eks om setet har blitt skiftet. Følgende forhold kan forverre risiko for plager ved helkroppsvibrasjoner: Lang tids sittende arbeid i en belastende kroppsstilling Hyppige vridninger av ryggsøylen Løft og håndtering av tunge gjenstander Uventede bevegelser Kulde og trekk Stress Gjentagende inn- og utstigninger ved dårlige adgangsforhold Dårlig fysisk form. Uventede bevegelser: Særlig belastende forhold får man ved kjøring på ujevnt underlag og kjøring i høy fart. En utfordring kan være at det mangler merking av kjøreveier med kloakklokk eller hull i veien. De mest vibrerende kjøretøyene er valser(med sittende førere), asfaltfresemaskiner, maskiner med påmontert meiselhammer, gravemaskiner, pæling og spunting. Regler for helkroppsvibrasjoner: Det å bli utsatt for helkroppsvibrasjoner er regulert i et EU direktiv. Dette fastsetter to nivåer for når man må redusere belastning. Tiltaksverdi og grenseverdi: Tiltaksverdi angir når man må handle for å redusere belastningen, mens grenseverdien er absolutt og kan under ingen omstendighet overskrides. Tiltakssverdi A(8) = 0,5 m/s2 Grenseverdi A(8) = 1,15 m/s2 Begge verdier skal forstås som gjennomsnittet over en 8 timers arbeidsdag (vibrasjonsbelastningen). Høyere verdier er derfor tillatt hvis man utsettes i kort tid av gangen. Hvor belastende helkroppsvibrasjonene er, avhenger videre av flere ting; Først og fremst eksponeringstid og vibrasjonsstyrke, men også ergonomiske forverrende forhold nevnt ovenfor. Vurdering av vibrasjonsbelastning Vibrasjonsbelastningen kan bestemmes på flere måter. Den kan beregnes ut fra leverandørens opplysninger om det tekniske hjelpemiddels vibrasjonsstyrke sett i sammenheng med de konkrete arbeidsoperasjoners varighet. En forutsetning er at arbeidsoperasjonen kan sammenliknes med leverandørens opplysninger. Hvordan redusere belastning fra helkroppsvibrasjoner Vibrasjonssvake maskiner De maskiner som allerede er kjøpt, er vanskelig å forbedre. Kjøp derfor vibrasjonssvake maskiner. Leverandøren skal i bruksanvisningen opplyse om vibrasjoner. Riktig maskin til oppgaven Vibrasjonsbelastningen avhenger også av om man har valgt den riktige maskin til oppgaven. En maskin som har for liten kapasitet for jobben vil medføre lengre eksponeringstid for føreren. Med dette menes at små maskiner med mindre avstand mellom hjulene generelt vibrerer mer enn større maskiner. Dekktrykk Anleggsmaskiner har normalt ikke den beste støtdemping. Av den grunn har dekkenes hardhet relativt stor innflytelse på vibrasjonene. Sørg for korrekte dekk og dekktrykk. Et lavt dekktrykk vil absorbere en del støt og impulser, når det kjøres på ujevnt terreng. I motsatt fall kan et lavt dekktrykk ved kjøring på jevn vei med høy hastighet øke vibrasjonspåvirkningen. Kontroller derfor alltid at dekktrykket er i overensstemmelse med leverandørens anvisning og maskinens bruk. Kjøre- og arbeidsteknikk. Utover ujevnt underlag, har hastigheten i forhold til underlaget det kjøres på, en helt avgjørende betydning for maskinens vibrasjonsnivå. Samtidig er hastigheten en av de få parametre hvor du som maskinfører selv har en betydelig innflytelse på eget arbeidsmiljø. Undersøkelser har vist at en nedsatt hastighet både minsker vibrasjonene og reduserer brennstoff forbruket - uten at det behøver å gå ut over produktiviteten. Vibrasjonsnivået kan også minimeres ved å anvende maskinen riktigt. Målinger viser blant annet, at vibrasjonsnivået fordobles, når maskinføreren unngår å bruke støttebenene på

9 gravemaskinen. Setet og innstilling i førerhuset: Mange maskiner er forsynt med et vibrasjonsdempende sete. Setet kan enten være mekanisk støtdempet eller luftdempet. Luftdempede seter er lettere å stille inn og gir den beste vibrasjonsdemping. Dersom setet skal kunne gi effektiv demping, skal setet kunne innstilles etter førerens vekt. En feil innstilling hvor en hump i veien får setet til å treffe gulvet, øker vibrasjonsnivået vesentlig. Ettersom ryggplager fra vibrasjoner forverres av en dårlig arbeidsstilling er det særdeles viktig at setet samt eventuelle andre justerbare elementer i kabinen, ratt, betjeningshåndtak, speil etc. er innstillt til deg og den arbeidsoppgave du utfører. Sørg for god ryggstøtte i forhold til de bevegelser du foretar deg. Setet skal kunne innstilles både med hensyn til frem- og tilbakebevegelse, ryggstøttes vinkling, førerens vekt og eventuell variabel korssryggsstøtte. Særlig er god korsryggstøtte viktig. Maskinens sete har normalt ikke samme levetid som maskinen. Ved daglig bruk av maskinen vil setet i verste fall kun holde et par år. Undersøk derfor setet i den alminnelige vedlikehold av maskinen og skift setet ut når det ikke virker etter hensikten. Ved kjøp/innleie av maskiner kan følgende spørsmål til leverandøren hjelpe deg med å foreta en bedre vurdering av maskinens vibrasjonsnivå: Under hvilke arbeidsforhold er vibrasjonsnivået målt (kjørende, gravende)? Underlagets forhold? Setets innflytelse på vibrasjonsnivået (feks dempende egenskaper, justering)? Anbefalinger om vedlikehold og kontroll av maskinen (feks dekktrykk, smøring)? Opplysninger og anbefalinger i forhold til særlig anvendelse av maskinen (feks bruk av støtteben)? Er du i tvil om fortolkningen av leverandørens opplysninger, så kan bedriftshelsetjenesten, verneombud eller Arbeidstilsynet bistå. Planlegging av arbeidet Det skal i den forbindelse tas hensyn til den tekniske utvikling og muligheter som finnes for å minimere vibrasjoner under arbeidet. I tillegg skal det gis tilstrekkelig opplæring. Farekilder: Det er nødvendig at man på arbeidsplassen får overblikk over de enkelte farekilder som utføres i virksomheten. Tilsvarende skal det fastlegges hvordan farekildene kan fjernes, eller hvis dette ikke er mulig - hvordan man kan forholde seg til de slik at man kan unngå skader. Farekilder i arbeidet som kan føre til skader kan komme fra arbeidsplassens teknologi, arbeidets tilretteleggelse og den faktiske utførelse av arbeidet. Dessuten varierer risikoene over tid avhengig av den sammenheng og de omgivelser oppgavene utføres i. Ansattes egen erfaring er en viktig kilde når man skal kartlegge daglige risikofaktorer, fordi de ansatte vet ofte best hvor, når og hvorfor risiko oppstår. VIBRASJON Vibrasjonskalkulator KLO TIL GRAVEMASKIN Bruk av klo til gravemaskin forhindrer tunge løft av kantsteiner. Tema: Løfteutstyr

10 MASKINMONTERT KOMPRIMERINGSHJUL Reduserer bruk av håndstyrt hoppetusse Stehr SVR 60 Leire 1 m Sand 0,5 m Tema: Vibrasjon MASKINMONTERT PLATEVIBRATOR Monteres på gravemaskin. Alternativ til bruk av håndholdt vibrasjon. Er støysvak Stehr Tema: Vibrasjon MASKINMONTERT SLAGHAMMER Bruksområder Veiarbeid Steinbrudd Riving Tunnell arbeid Grøfter Fundamentering Landskapsarkitektur Tema: Vibrasjon Atlas Copro SLAGHAMMER PÅ KRAN Alternativ til manuell bruk av slaghammer. Fjerner vibrasjon fra hender og kroppen helt. Styres ved hjelp av joystick. Tema: Vibrasjon Slaghammer På kran

11 VAKUMLØFTER FOR GRAVEMASKIN Forflytter steinheller eller liknende. Fjerner risiko for tung belastning på rygg, skuldre og armer. Tema: Løfteutstyr VIBRASJONSPLATE MED FJERNSTYRING En tryggere måte å bruke hoppetusse på. Fjerner vibrasjonsbelastning ettersom maskinen er fjernstyrt. Er også tryggere å bruke i grøfter eller andre trange områder ettersom operatør kan stå et stykke unna. Ammann AVG 1000 DC Vibrasjonsplate kg Tema: Vibrasjon