Ergonomisk risikovurdering av aktuelle pasientuniter hos Ålesund Kompetanseklinikk

Transkript

1 Bedriftsnavn: Stamina/NIMI Ergonomisk risikovurdering av aktuelle pasientuniter hos Ålesund Kompetanseklinikk RAPPORT FRA STAMINA HELSE Oppdragsgiver Ålesund Kompetanseregion Møre og Romsdal Fylkeskommune Distribuert til Are Kristofer Hjeltnes, overtannlege Ålesund Kompetanseregion Stine Taklo, kontaktperson Stamina Helse Gjennomført av Kari-Ann Lande, bedriftsfysioterapeut Stamina Helse Karoline Stølen (tannlege og prosjekt-koordinator) Ieva Gaspar (tannlege) Randi Gunn Dyb (tannhelsesekretær) Svenja Lehmann (tannlege og verneombud) Kvalitetssikret av Siri Fleischmann Dato for gjennomføring: Oversendt kunde: Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no

2 Sammendrag Stamina Helse har fått i oppgave å bistå Ålesund Kompetanseregion med en kartlegging og risikovurdering av ergonomiske faktorer ved bruk av tre ulike pasientuniter, hvorav den ene varianten har brygge med overhengende instrumenter og de to andre har brygge med underhengende instrumenter. Ålesund Kompetanseklinikk (Spjelkavik og Bjørgvin Tannklinikk skal slås sammen) skal ha sin oppstart i mars Etter en anbudsprosess har det blitt bestemt at klinikken skal kunne velge pasientuniter fra leverandøren Sirona. En liten arbeidsgruppe av blitt opprettet for å vurdere hvilke uniter som bør kjøpes inn, avhengig av ergonomiske faktorer og hvilke faremomenter som kan oppstå ved bruk. Stamina Helse har bistått som rådgivere og faglige eksperter innen fagområdet ergonomi. Vi har deltatt i møte i bedriften hvor vi har jobbet med kartlegging og risikovurdering, og vi har deltatt i den praktiske kartleggingen ute i bedriften. I risikovurderingen kom det frem at bruk av roterende instrumenter er den arbeidsoppgaven som innebærer størst risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager ved alle variantene av pasientuniter. Fellesnevneren for alle unitene er at arbeidsoppgaven innebærer presisjonsarbeid hvor ensformig og statisk muskelarbeid forekommer og hvor belastningen er størst for hånd, arm, skuldre og nakke. Arbeidsoppgaven foregår også med bruk av kraft samt at den vedvarer over tid, noe som gir økt risiko for muskel- og skjelettplager. Andre arbeidsoppgaver som også utgjør en risiko kan karakteriseres som repetitive, i uheldig arbeidsstilling og hvor det også kan involveres kraftbruk. Hovedfokuset videre bør være å redusere risikoen i størst mulig grad og vurdere valg av pasientunit ut i fra dette. I tillegg bør bedriften ha fokus på mest mulig variasjon og samarbeid mellom ansatte, utarbeide arbeidsrutiner/prosedyrer og gjennomføre opplæring/undervisning for å bevisstgjøre ansatte i hva som er viktig å fokusere på for å forebygge muskel- og skjelettplager. Det bør også gjennomføres risikovurdering av manuelt arbeid og arbeid foran dataskjerm for å få en fullstendig oversikt over tungt og ensformig arbeid og hva som kan gjøres for å forebygge utvikling av muskel- og skjelettplager hos ansatte. Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 2

3 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og hensikt Beskrivelse av arbeidsplassen Aktuelt regelverk og standarder Bakgrunnsinformasjon Metode og gjennomføring Resultater Vurdering Konklusjon Referanser Vedlegg Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 3

4 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og hensikt En risikovurdering er en gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller sykdom på arbeidsplassen, for å kunne vurdere om det er tatt tilstrekkelige forholdsregler, eller om det bør gjøres mer for å forebygge. Målet er at ingen blir skadet eller syke av forhold på arbeidsplassen. En ergonomisk risikovurdering ser på uønskede hendelser eller forhold som kan gi muskel- og skjelettplager eller skader. Stamina Helse ved bedriftsfysioterapeut Kari-Ann Lande gjennomførte i perioden en ergonomisk kartlegging og risikovurdering i samarbeid med bedriften. Spjelkavik og Bjørgvin Distriktstannklinikk skal slås sammen til én klinikk, Ålesund Kompetanseklinikk og skal ha sin oppstart i mars Etter en anbudsprosess har det blitt bestemt at klinikken skal kunne velge pasientuniter fra leverandøren Sirona. En liten arbeidsgruppe av blitt opprettet for å vurdere hvilke uniter som bør kjøpes inn, avhengig av ergonomiske faktorer. Risikovurderingen tok derfor for seg tre ulike pasientuniter, hvorav den ene har brygge med overhengende instrumenter (Sinius CS) og de to andre har brygge med underhengende instrumenter (Sinius TS med hengende brygge og Sinius Basic med fast brygge) Beskrivelse av arbeidsplassen Ålesund Kompetanseregion består av flere tannklinikker på Sunnmøre (Giske, Sula, Ørskog, Haramsøy, Brattvåg, Vatne, Valldal, Sykkylven, Stranda, Langevåg). Spjelkavik og Bjørgvin skal nå slås sammen til én klinikk (Ålesund Kompetanseklinikk), og denne skal være i drift fra 01.mars Det blir ca. 50 ansatte på denne klinikken og den blir bestående av allmennpraktikere og tannhelsesekretærer i første omgang, etter hvert også spesialister Aktuelt regelverk og standarder Arbeidsmiljølovens 3-1 c Forskrift om systematisk HMS-arbeid (internkontrollforskriften) 5 pkt 6 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 23 NS 5814 Krav til risikovurderinger 1.4. Bakgrunnsinformasjon Variert bevegelse og bruk av kroppen er både sunt og nødvendig for kroppen. Det er når det blir for mye, for ofte, eller for lenge at belastningsplager kan oppstå. Sykdom og skade kan komme av både enkeltbelastninger, og av flere ulike typer belastninger over tid. I arbeidssammenheng skiller vi mellom tungt og ensformig arbeid. Tungt arbeid er en eller flere arbeidsoperasjoner som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet hos arbeidstaker. Slikt arbeid er vedvarende tungt fysisk arbeid som krever stor kraft og er energikrevende, som f.eks løfting, bæring, trekking/skyvning, vridninger osv. Dette kan over tid føre til slitasjeforandringer, spesielt i rygg, hofter og knær. Det kan også gi akutte plager og føre til ulykker. Ensformig arbeid er arbeid som består av én enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i så høyt tempo og/eller så lenge at det kan føre til helseskade, og det kan være både av fysisk og mental karakter. Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 4

5 Det er godt dokumentert at manuelt arbeid som innebærer mange repetisjoner kombinert med kraftbruk, øker risiko for plager i armer og hender. Monotont og ensformig arbeid kan også se ut til å øke risikoen for ryggsmerter. Arbeid i høyt tempo kan ha samme effekt som statisk muskelarbeid. Det vil si at muskulatur som blir ensidig belastet over tid, kan gi plager. Ved ensformig arbeid er det i første rekke musklene i hånd og arm som påvirkes, men også skuldre og nakke kan belastes, særlig hvis en arbeider med foroverbøyd nakke. Muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsaken vi har til sykefravær. En del av disse plagene skyldes arbeid, men det er vanskelig å vurdere hvor mye som helt eller delvis skyldes arbeidet. En ergonomisk risikovurdering avdekker hvilke faktorer i arbeidslivet som kan forårsake muskel- og skjelettplager, og hva som er årsaken til at disse oppstår. Dette gjør det lettere å gjennomføre effektive tiltak, for å sikre en trygg og forsvarlig arbeidsplass for alle ansatte. Arbeidsmiljøloven med forskrifter stiller gjennomgående krav til risikovurdering av manuelt arbeid. 2. Metode og gjennomføring Dette er en grovkartlegging av arbeidsoppgavene som er aktuelle ved bruk av de ulike unitene, med fokus på konsekvenser for muskel- og skjelettsmerter. Risikovurderingen ble gjennomført sammen med en liten arbeidsgruppe bestående av Karoline Stølen (tannlege), Ieva Gaspar (tannlege), Randi Gunn Dyb (tannhelsesekretær), Svenja Lehmann (tannlege og verneombud) og Kari-Ann Lande (bedriftsfysioterapeut, Stamina Helse). Det ble først gjennomført en kartlegging av ergonomiske faremomenter blant annet med befaring i bedriften. Hos Spjelkavik Tannklinikk ble det sett på ulike uniter med overhengende og underhengende instrumenter. Det ble også sett på eldre uniter fra Sirona hos Valderøy Distriktstannklinikk. I etterkant ble det gjennomført en risikovurdering med utgangspunkt i funnene i kartleggingen. Risikovurderingen ble gjennomført for en tidsperiode på 10 år. Det ble tatt hensyn til eksisterende forebyggende tiltak (for eksempel bruk av aktive pauser, bruk av hjelpeutstyr) der disse benyttes konsekvent. Der det er usikkerhet om tiltak blir benyttet er dette kommentert i risikoskjemaet. Hver uønsket hendelse ble beskrevet med årsaker, eksisterende risikoreduserende tiltak, tidligere hendelser og mulige konsekvenser. Tabeller for vurdering av sannsynlighet for utvikling av belastningsplager og konsekvens er brukt i analysen, tabellene er vedlagt rapporten. De ergonomiske sannsynlighetskriteriene for at en arbeidsoperasjon skal kunne føre til en hendelse / overbelastning er basert på kunnskap om og erfaring med vektbelastning (kraftmoment), arbeidsteknikk og frekvens, og hvordan fysiske, organisatoriske og sosiale faktorer påvirker muskel- og skjelettlidelser. Tilbakemeldingen etter risikovurderingen gis i en rød/gul/grønn-modell, for å kunne gi et bilde av hvilke områder det er viktig å ta tak i først. Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 5

6 Farge Rød Gul Tiltaksnivå Sannsynligheten for å pådra seg belastningslidelser er meget høy. Endring av arbeidsforholdene fra rødt mot grønt vil være nødvendig. Rødt område påpeker at fare for å pådra seg helseskade er meget stor. Dette betyr likevel ikke at arbeid i rødt område er ulovlig. Det foreligger en viss fare for å pådra seg belastningslidelser på kort eller lang sikt. Belastningene må vurderes nærmere. Det er særlig forhold som varighet, tempo og frekvens av belastningene som er avgjørende. Kombinasjon av belastningene kan ha en forsterkende betydning. Grønn Det foreligger liten risiko for belastningslidelser for de fleste arbeidstakere. Dersom det foreligger spesielle forhold, eller hvis arbeidstakere likevel pådrar seg belastningslidelser, bør en nærmere vurdering foretas. (Fra Arbeidstilsynets veiledning om tungt og ensformig arbeid (531)). 3. Resultater Funnene i risikovurderingen er oppsummert under, delt opp i type unit. Oppgavene er sortert fra høyest til lavest risiko. For fullstendige opplysninger om det enkelte punkt, se vedlagte risikoskjema. Risiko = Konsekvens x Sannsynlighet Nr Arbeidsoppgave Uønsket hendelse Sinius CS (brygge med overhengende instrumenter) 1 Bruk av roterende instrumenter 2 Justering av brygge 3 Plassering av instrumentbord 4 Betjening av unit Sinius TS (brygge med underhengende instrumenter) 6 Bruk av roterende instrumenter Kraftkrevende drag fra slange fra siden samtidig som det foregår ensformig/statisk muskelarbeid i hånd/arm (presisjonsarbeid) Repetitiv og litt kraftkrevende dragning av brygge med arm ut fra kropp og i skulderhøyde Repetitivt arbeid med arm ut fra kropp, noen ganger rotasjoner av overkropp Repetitivt arbeid med arm ut fra kropp. Kraftkrevende drag fra slange nedenfra samtidig som det foregår ensformig/statisk muskelarbeid i hånd/arm (presisjonsarbeid) Risiko = K x S Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 6

7 5 Pasientankomst og ferdig behandling Snublefare 5 7 Tilbakeføring av roterende instrumenter Presisjonsarbeid samt repetitivt arbeid med arm ut fra kropp/vridning 4 av hode, nakke og overkropp 9 Plassering av instrumentbordet Bevegelse av arm ut fra kropp 4 10 Betjening av unit Repetitivt arbeid med arm ut fra kropp. 4 8 Justering av brygge Repetitivt og litt kraftkrevende arbeid med arm ut fra kropp og i 3 skulderhøyde. 11 Avspriting Repetitiv fremoverbøyning av rygg 2 Sinius Basic (fast brygge med underhengende instrumenter) Kraftkrevende drag fra slange nedenfra og fra siden samtidig som 13 Bruk av roterende instrumenter det foregår ensformig/statisk 12 muskelarbeid i hånd/arm (presisjonsarbeid) 18 Behandling av tenner i underkjeve Repeterende rotasjon av overkropp 9 15 Justering av brygge Kraftkrevende arbeid med armer ut fra kropp 6 12 Pasientankomst og ferdig behandling Snublefare 5 17 Betjening av unit Repetitivt arbeid med arm ut fra kropp Avspriting Repetitiv fremoverbøyning av rygg 4 14 Tilbakeføring av roterende instrumenter Presisjonsarbeid samt repetitivt arbeid med arm ut fra kropp/vridning 2 av hode, nakke og overkropp 16 Plassering av instrumentbord Repetitivt arbeid med arm ut fra kropp 2 4. Vurdering Det fremgår av risikovurderingen at bruk av roterende instrumenter er den arbeidsoppgaven som innebærer størst risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager ved alle variantene av pasientuniter. Fellesnevneren for alle unitene er at arbeidsoppgaven innebærer presisjonsarbeid hvor ensformig og statisk muskelarbeid forekommer og hvor belastningen er størst for hånd, arm, skuldre og nakke. Oppgaven kjennetegnes også ved at den gjennomføres hyppig i løpet av dagen (ca. 50 % av pasientene), at den repeteres mange ganger per konsultasjon og at den kan ha lang varighet (opptil 0,5 timer per pasient). Det er størst risiko ved bruk av underhengende instrumenter. Det som skiller bruk av brygge med overhengende- og underhengende instrumenter er kraftvirkningen fra slangen. Ved bruk av brygge med overhengende instrumenter vil man minimere draget fra slangen dersom det tas i bruk låsmekanisme, mens bruk av brygge med underhengende instrumenter uansett vil gi et drag nedenfra. Sistnevnte vil medføre at muskulatur i underarm/hånd vil jobbe for å motstå kraften som virker nedenfra, noe som krever stor kraftbruk. At arbeidet involverer kraft i tillegg Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 7

8 til at det foregår over tid, vil medføre at det ensformige arbeidet blir ytterligere belastende. I sin tur vil dette gi økt risiko for muskel- og skjelettplager. Fordelen med bruk av Sinius CS (brygge med overhengende instrumenter) og Sinius TS (brygge med underhengende instrumenter) er at begge varianter har stor fleksibilitet når det gjelder plassering av brygge. Dette gjør det også lettere å innta mer heldig arbeidsstilling enn ved bruk av Sinius Basic (fast brygge med underhengende instrumenter) hvor slangene alltid vil ha et drag nedenfra og fra siden (vil medføre kompensasjoner i underarm og hånd). Et eksempel er når tannlege må jobbe ansikt til ansikt mot pasient fordi pasienten av ulike grunner må sitte i stolen. Ved mulighet for å justere bryggen, vil det være betraktelig lettere å innta en god arbeidsstilling enn dersom bryggen er fastmontert. Behandling av tenner i underkjeve ved bruk av Sinius Basic (fast brygge med underhengende instrumenter) er den arbeidsoppgaven som har nest størst risiko (gul sone). Her vil det foregå repetitive rotasjoner av overkropp og det vil være en middels risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager i nakke, skuldre, rygg. Til sist vil justering av brygge ved bruk av Sinius CS (brygge med overhengende instrumenter) og Sinius Basic (fast brygge med underhengende instrumenter) være en faktor som utgjør middels risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager. Her kan arbeidet karakteriseres som repetitivt og noe kraftkrevende med arm ut fra kropp. Ved bruk av Sinius CS vil arbeidet foregå over skulderhøyde, men bryggen har stor fleksibilitet. Ved bruk av Sinius Basic foregår arbeidet i albuehøyde, men sistnevnte har tyngre brygge og mindre fleksibilitet. Oppgaven skjer hyppigere ved bruk av Sinius CS enn ved Sinius Basic. Med bakgrunn i disse forholdene vurderes det til at oppgaven som innebærer bruk av roterende instrumenter bør ha størst prioritet ved valg av aktuell unit. I dette tilfellet er det Sinius CS (brygge med overhengende instrumenter) som kommer best ut av risikovurderingen, men da avhengig av at det tas i bruk låsmekanisme på slangen. Det er også viktig å se valget av pasientunit i sammenheng med behandling av tenner i underkjeve og justering av brygge, da dette er to faktorer som utgjør middels risiko for utvikling av muskel- og skjelettplager. Det viktigste med tanke på plassering av instrumentbord og brygge er at man stiller det slik at det arbeides med kort rekkevidde. Her vil Sinius Basic (fast brygge med underhengende instrumenter) gi minst fleksibilitet. Andre forhold som er aktuelt å ta med i vurderingen er tyngde og form på instrumentene, hvor instrumentene bør ligge godt og stabilt i hånden. Dette vil ha stor betydning for hvordan instrumentene er å jobbe med. Tannleger og tannhelsesekretærer jobber overveiende i arbeidsstillinger som i seg selv belaster nakke, skuldre, armer og hender og derfor bør instrumentene ha så lav vekt som det er teknisk mulig. Ved valg av pasientunit bør man også være oppmerksom på at stolen kan brukes til både sittende og stående arbeid, at det er god plass til både tannlege og tannhelsesekretær, at det er plass nok til beina under stolens rygg til sittende arbeidsstilling samt at nakkestøtten har fri justeringsmulighet og at den passer til barn. For å gjøre arbeidet mindre ensformig og tungt er det i tillegg viktig å legge vekt på mest mulig variasjon og veksling av ulike arbeidsoppgaver i arbeidet og ikke bare tekniske tiltak, dette for å tilfredsstille både fysiske og psykiske behov for variasjon. Arbeidsdagene bør derfor planlegges godt slik at man unngår for mange tunge arbeidsoppgaver i løpet av dagen. Det er også viktig å fokusere på støtte og samarbeid mellom kolleger. Slik vil man fordele belastningen mellom ansatte. Hvis arbeidsgiver ikke kan organisere arbeidet med varierte nok oppgaver, bør det legges inn mulighet for hvile og restitusjon (mikropauser). Det ideelle er ofte en kombinasjon av varierte oppgaver og hvile. Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 8

9 En annen vesentlig faktor er å ha godt utstyrte arbeidsplasser med individuelle justeringsmuligheter (arbeidsstoler, arbeidsbord, ergonomisk utformet utstyr) i tillegg til gode plassforhold. Det er også hensiktsmessig å ha fokus på å variere mellom å stå og sitte ved pasientkonsultasjoner. I tillegg bør det legges stor vekt på opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk og bruk av hjelpemidler, og gode opplæringsrutiner bør være en del av dette arbeidet. Det anbefales å utarbeide gode arbeidsrutiner og prosedyrer som de ansatte blir gjort kjent med og kan etterleve i fremtiden. For ansatte som har jobbet med andre typer uniter som ikke blir valgt i dette tilfellet, er dette punktet spesielt viktig. Vaner krever som kjent tid for å endres, og som med all annen teknikktrening, er repetisjon en vesentlig faktor. Det trengs tid til opplæring av det nye utstyret/nye funksjoner. Foreslåtte tiltak på hver enkelt arbeidsoppgave ved bruk av de ulike pasientunitene er listet opp i skjemaet for ergonomisk risikovurdering. Videre bør det fokuseres på følgende områder: Risikovurdering av manuelt arbeid og arbeid foran dataskjerm: Alle virksomheter skal kartlegge og vurdere alle farer og problemer og vurdere risikoen knyttet til arbeidet. Arbeidsgiver har ansvar for at dette blir gjennomført. Målet er at ingen blir skadet eller syk på grunn av arbeidet. I henhold til Arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav, skal arbeidsgiver i forbindelse med planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid, sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av de organisatoriske forhold som kan innebære risiko for helseskade hos arbeidstaker. Stamina Helse kan bistå videre med dette arbeidet. Informasjon til ansatte og opplæring om ergonomisk belastende arbeid Etter forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 9-1 skal arbeidstakerne ha løpende informasjon om risikofaktorer i tilknytning til arbeidet og hvordan disse kan unngås. Etter at risikovurdering av manuelt arbeid og arbeid foran dataskjerm er fullført, er det anbefalt at risikovurderingen og handlingsplanen presenteres på et personalmøte. Forskrift om utførelse av arbeid sier også noe om opplæring. Ved ergonomisk belastende arbeid som tungt eller ensformig arbeid eller arbeid ved dataskjerm, skal arbeidstakerne gis opplæring i hvordan arbeidet er organisert, hensiktsmessig arbeidsteknikk, valg og bruk av arbeidsklær og bruk av hjelpemidler. Stamina Helse kan bistå med opplæring i risikofaktorer, arbeidsteknikk og andre forhold som er viktig å fokusere på for å forebygge muskel- og skjelettplager (bekledning/sko/trening utenom jobb osv.) Revisjon av risikovurderinger Arbeidstilsynet anbefaler at risikovurderingen gjennomgås årlig, gjerne sammen med gjennomgang av HMSsystemet, og minimum ikke sjeldnere enn hvert tredje år. I tillegg skal risikovurdering gjøres fortløpende dersom det skjer endringer i virksomheten. For eksempel nye arbeidsmetoder eller organisatorisk omstilling/endring. 5. Konklusjon Det er gjennomført en ergonomisk risikovurdering av pasientuniter i forbindelse med at Bjørgvin og Spjelkavik Distriktstannklinikk skal slås sammen til én ny klinikk (Ålesund Kompetanseklinikk). Det skal velges pasientunit fra leverandøren Sirona og unitene har enten brygge med overhengende instrumenter (Sinius CS) Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 9

10 eller brygge med underhengende instrumenter (Sinius TS med hengende brygge og Sinius Basic med fast brygge). Risikovurderingen har som mål å avdekke aktuelle faremomenter ved bruk av de ulike unitene. Funnene i risikovurderingen dreier seg i hovedsak om ensformige arbeidsoppgaver som innebærer statisk muskelarbeid, spesielt i tilknytning til bruk av roterende instrumenter. Denne arbeidsoppgaven vil i hovedsak belaste nakke, skuldre, armer og hender. Arbeidsoppgaven foregår over lengre tid, men involverer også bruk av kraft, noe som gir økt risiko for muskel- og skjelettplager. Belastningen er størst ved bruk av brygge med underhengende instrumenter (Sinius TS og Sinius Basic). Andre arbeidsoppgaver som også utgjør en risiko kan karakteriseres som repetitive, og noen også kraftkrevende. Hovedfokuset bør være å redusere risikoen i størst mulig grad og vurdere valg av pasientunit ut i fra dette. I tillegg bør bedriften ha fokus på mest mulig variasjon og samarbeid mellom ansatte, utarbeide arbeidsrutiner/prosedyrer og gjennomføre opplæring/undervisning for å bevisstgjøre ansatte i hva som er viktig å fokusere på for å forebygge muskel- og skjelettplager. Ansatte bør få tid til å sette seg inn i funksjonene til det nye utstyret slik at overgangen fra annen pasientunit går så knirkefritt som mulig. Det bør også gjennomføres risikovurdering av manuelt arbeid og arbeid foran dataskjerm for å få en fullstendig oversikt over tungt og ensformig arbeid og hva som kan gjøres for å forebygge utvikling av muskel- og skjelettplager hos ansatte. Våre forslag til videre arbeid er listet under punkt 4. Bedriftshelsetjenesten er en uavhengig rådgivende part. Vurderingene og rådene i rapporten er gjort etter faglig vurdering og gjeldende forskrifter og veiledninger for denne typen arbeid. Det er arbeidsgivers ansvar å påse oppfølging av nødvendige tiltak etter lovverket. Arbeidstaker skal aktivt medvirke ved gjennomføring av tiltak. Vennligst ta kontakt med Stamina Helse bedriftshelsetjeneste dersom det er spørsmål knyttet til risikovurderingen eller ved behov for ytterligere oppfølging, som f.eks arbeidsplassvurderinger. 6. Referanser Arbeidstilsynets temaside om ergonomi STAMI Arbeid som årsak til muskel- og skjelettsmerter. ISSN: Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav 7. Vedlegg Vedlegg I Tabeller for konsekvens og sannsynlighetsvurdering ergonomi Vedlegg II Skjema for ergonomisk risikovurdering og handlingsplan Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 10

11 Vedlegg I Tabeller for konsekvens og sannsynlighetsvurdering ergonomi Konsekvens: Tallverdi Mennesker Kategori 1 Ubetydelig skade/plage. Ingen fravær Ubetydelig 2 Kortvarig, forbigående skade/plage. Sykefravær 1 16 dager Mindre alvorlig 3 Alvorlig, men forbigående skade/plage. Sykefravær 16 dager 8 uker Betydelig 4 Langvarig skade/plage. Sykefravær over 8 uker. Alvorlig 5 Medisinsk uførhet / yrkesrettet uførhet. Kan ikke lenger utføre denne typen arbeid. Fravær over 1 år. Svært alvorlig Sannsynlighet: Tallverdi Beskrivelse Kategori Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan inntreffe i enheten en/flere ganger hvert 10. år eller sjeldnere. Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan inntreffe i enheten en/flere ganger pr. 5 år Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan inntreffe i enheten en gang i året. Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan inntreffe i enheten en/flere ganger i halvåret. Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan inntreffe i enheten en/flere ganger i måneden. Skjer svært sjelden/aldri Skjer sjelden/noen ganger Skjer av og til Skjer ofte Skjer svært ofte De ergonomiske sannsynlighetskriteriene for at en arbeidsoperasjon skal kunne føre til en hendelse / overbelastning er basert på kunnskap og erfaring omkring vektbelastning (kraftmoment), arbeidsteknikk og frekvens. Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 11

12 Vedlegg II Skjema for ergonomisk risikovurdering og handlingsplan Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no

13 Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 13

14 Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 14

15 Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 15

16 Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 16

17 Handlingsplan for Ålesund Kompetanseregion Handlingsplanen er utarbeidet etter risikovurdering Nr Arbeidsoppgave/ Uønsket hendelse Risiko Tiltak Ansvar Frist Forventet effekt Evaluering 1 Bruk av roterende instrumenter 8 Bevisstgjøre ansatte i fordeler med å ta seg tid til å plassere instrumentene hensiktsmessig. Opplæring i alle funksjoner som pasientuniten har. Passe på at knekken på pisk er nærmest mulig operatør samt at slangen er lang nok. Bruke låsmekanisme i størst mulig grad. 2 Justering av brygge 6 Passe på at bryggearmen er lang slik at det er større justeringsradius. Ved å reise seg opp vil man bedre arbeidshøyden, spesielt 6 Bruk av roterende instrumenter 12 Bruk av roterende instrumenter ved pasientankomst og -adgang. 12 Bør ha så lett motor som mulig. Bør også være obs på vinkling av slange (går dette lett på den nye varianten av pasientunit som er aktuell?). 12 Bør ha så lett motor som mulig. Bør også være obs på vinkling av slange (går dette lett på den nye varianten av pasientunit som er aktuell, ref. erfaring fra Valderøya?) 15 Justering av brygge 6 Bruke motorisert brygge. 18 Behandling av tenner i underkjeve 9 Endre sittestilling eller bruke en annen unit. Stamina Helse // Sinsenveien 53 A // Postboks 4903 Nydalen // NO-0423 Oslo // staminagroup.no SIDE 17