Taktekker. Ergonomi fakta Ergonomi i arbeidsdagen. Planlegg takarbeidet. Muskel og skjelettplager. Arbeidstempo/tidspress

Transkript

1 Taktekker Ergonomi fakta Ergonomi i arbeidsdagen ARBEID ERGONOMISK Planlegg takarbeidet Arbeidstilsynet har i samarbeid med Byggenæringens Landsforbund og Fellesforbundet utarbeidet regler og god praksis for arbeid på tak. Dette dokumentet kan du laste opp her God Praksis dokument rev 4 (2011) I vurderingen av fysisk tungt eller belastende arbeid vil man se på flere ting: Selve innretningen av arbeidsplassen og at man kommer til med tekniske hjelpemidler for å unngå tunge løft. At man kan bruke hjelpemidler ved transport av f.eks takpapp på taket eller til gassflasker. At man plasserer materialer så nært stedet der de trengs. Bruk av heis eller kran for heving og senking av tunge materialer At man er flere om løftene, der det er nødvendig Dette vil være faktorer man tar inn i planlegging av arbeidet. Det er i denne fasen man legger til rette for god praksis Muskel og skjelettplager Arbeidstempo/tidspress Det er ganske vanlig at vi ved travle tider glemmer å fokusere på gode arbeidsstillinger, riktige forflytninger av utstyr eller tar nok pauser under arbeidsdagen. Når det er tidsfrister er det lett å tenke at "vi skal bare gjøre ferdig arbeidet" så kan vi ta vare på oss selv etterpå. Dette kan noen ganger føre til at personer som allerede har plager blir overbelastet, eller at risiko for skader øker. Ingen er tjent med at man blir skadet eller syk grunnet overbelastning og tidspress. Dette går ut over kollegaer, kundene og ikke minst deg selv. Det er viktig å fokusere på følgende: Utfør alltid sikker jobbanalyse Ta nødvendig hvile og pauser selv om det er travelt. Bruk tilgjengelige hjelpemidler for å unngå stor belastning. Ha god dialog med leder og verneombud dersom arbeidstempo oppleves for belastende Ta deg tid til å diskutere god HMS og ergonomi selv om det er travelt. Ergonomi og krav til arbeidsmiljøet Målet med å fokusere på ergonomi, er å redusere feilbelastning og overbelastning på kroppen. Selv om fysisk aktivitet og riktig belastning er sunt for oss, er det likevel viktig å unngå tungt og ensformig arbeid. Tunge løft, tidspress og belastende arbeidsstillinger over tid ses på som uheldig og kan føre til overbelastning på kroppen. Muskel og skjelettplager er den største årsaken til sykefravær i arbeidslivet. En god del av disse plagene skyldes arbeidsplassen og overbelastning. God ergonomi på arbeidsplassen handler blant annet om å tilrettelegge arbeidet, samt å organisere seg på en måte som er hensiktsmessig. Man skal også tilrettelegge for arbeidstakere som allerede har muskel og skjelettplager. Det er laget vurderingsmodeller som viser når arbeidet kan medføre risiko for helseplage. Trykk her for å lese mer om modellene. Belastningsplager Plager som følge av ensidig eller belastende arbeid kan henge sammen med: Langvarig spenning av musklene Trykk på, eller strekning av, vev Påvirkning av blodforskyvning eller nerver. Skadene kommer oftest i kroppens muskler, sener, ledd og tilhørende kar og nerver. Skadene ses oftest i nakke, skuldre, armer og hender, men kan oppstå i alle områder av kroppen. Ensidig belastende arbeid kan også være årsak til: Stress Psykisk tretthet og nedsatt opplagthet.

2 Dersom man opplever plager som her er nevnt, selv eller blant kollegaer, er det på høy tid å undersøke belastningene i arbeidsdagen nærmere. Ved ønske om bistand til nærmere undersøkelser bør man involvere følgende: Nærmeste leder HMS ansvarlige i virksomheten(f.eks. verneombud) Bedriftshelsetjenesten Disse kan ofte bistå med tips, råd og forebyggende tiltak som kan være med på å forebygge sykdom og fravær. Risiko for belastningsplager Muskel og skjelettplager kan skyldes: Arbeidets varighet pr. dag, uke eller år Hvor ofte man gjentar belastende oppgaver Hvor stor kraftbruken er samt arbeidsstillingene. Ensidig gjentakende arbeid Statisk holde-og bærearbeid Arbeid i fastlåste arbeidsstillinger Arbeid som stiller krav til oppmerksomhet-, konsentrasjon og syn. Arbeidsplassens innretning Har man et eget ansvar? Eksempler som innebærer eget ansvar for arbeidsplassen er: Å planlegge sitt arbeid Å gi forslag til forbedringer Som yrkesarbeider skal man kjenne sine egne forutsetninger, fysisk og yrkesmessig. Dette innebærer at man kjenner sine begrensninger og ikke overskrider dem. Når trenger jeg å ta en pause? Hvor mye kan jeg bære? Sier jeg fra dersom noe er feil eller for tungt? Fungerer samarbeidet om krevende oppgaver? ARBEIDSSTILLINGER Ensidig arbeid Statisk holde- og bærearbeid kan oppstå når man arbeider med verktøy, redskaper og håndholdte maskiner. Statisk holde- og bærearbeid kan gjøre at muskler og sener blir ømme og smertefulle. Hvis du jobber med kraftige håndholdte maskiner som vibrerer, er risikoen for at du får problemer enda større. Forskjellige former for ensidig belastende arbeid kan være: Arbeidsoppgaver med mange repetisjoner Statisk holde og bærearbeid Arbeid i fastlåste arbeidsstillinger Konsentrasjons, oppmerksomhets, syns og hørsels krevende arbeid Belastende arbeidsstillinger henger sammen med: Valg av arbeidsmetode Arbeidsstedets innretning og inventar Plassering før, under og etter håndtering av materialer Tekniske hjelpemidler og benyttede maskiners utforming/betjeningskrav Unngå for stor belastning Planlegg arbeidet før du begynner slik at du helt kan unngå belastende arbeidsstillinger. Bruk alltid tekniske hjelpemidler der det er plass og mulighet for det. Varier mellom forskjellige typer arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger. Unngå å arbeide over skulderhøyde og under knehøyde Unngå, så langt det er mulig, å arbeide liggende,- på huk eller knesittende over lengre perioder. TUNGT ARBEID Tungt arbeid Helseplager ved tungt arbeid: Særlig over tid, kan tungt arbeid føre til slitasjeforandringer i rygg, hofter og knær. Tunge enkeltløft kan også gi akutte plager og økt risiko for ulykke.

3 Unngå tunge løft: Ved enkelte arbeidsoppgaver vil det være fornuftig å unngå å løfte tungt og heller bruke tekniske hjelpemidler. Dette gjelder særlig løfting eller bæring av materialer man skal benytte under arbeidsdagen. Bruk maskiner til transport Bruk for eksempel lift, byggeheis, transportør eller teleskoplesser til å heise materialer opp eller ned. Dette gjelder også ved transport av avfall. Sørg for god plass og adgangsforhold: Få levert materialer og elementer så nært arbeidsstedet som mulig. Plasser materialer og utstyr på en slik måte at det er plass til transport og bruk av tekniske hjelpemidler. Få levert gipsplater, vinduer og annet slik at de kan håndteres i den rekkefølge de skal benyttes, og slik at de ikke behøver å bæres for langt. Å vurdere risiko for helse ved løfting/bæring To generelle råd om løft: Unngå å løfte og bære mer enn høyst nødvendig. Bruk kraner, lifter, vogner og andre hjelpemidler i stedet. Hvis du er i tvil om du klarer løftet skal du ikke løfte. Før du løfter, bør du alltid vurdere gjenstandens vekt, om du kan få ordentlig tak med begge hender, og om du kan løfte med en god arbeidsstilling. Vurdering av løft Løft tett inntil kroppen er i praksis sjelden mulig, med mindre det feks benyttes bæreseler, og derfor inngår dette ikke i vurderingsmodellen Utføres løftet i vurderingsmodellens grønne sone, vil løftet som utgangspunkt ikke betraktes som helseskadelig. Et løft som ligger i rød sone vil alltid betraktes som helseskadelig og kan innebære en akutt fare for ryggskade. Derfor skal det umiddelbart gjøres tiltak for å redusere denne risikoen. Ligger løftet i den gule sonen, kan dette også være helseskadelig særlig om andre faktorer ut over vekt og avstand til kroppen forverrer løftet. Løft som havner i den gule sonen skal derfor alltid undersøkes nærmere. I første omgang dersom følgende forverrende faktorer er tilstede: Framoverbøyd rygg Vridd eller asymmetrisk belastning av ryggen Løftede armer Hvis ikke minst en av de ovenfornevnte forverrende faktorer er tilstede ved løftet, vil løftet normalt ikke betraktes som helseskadelig. Hvis minst en av de ovenfornevnte faktorer er tilstede, skal løftefrekvens og varighet på løftet også tas med i vurderingen. Den samlede løftemengde Den samlede daglige løftemengde skal ikke overskride 10 tonn for den enkelte(i stående arbeid). Grensen gjelder for løft tett inntil kroppen og under optimale forhold. Den samlede løftemengde nedsettes til henholdsvis 6 og 3 tonn ved løft i underarms- eller 3/4 armavstand. Ergonomisk arbeidsplassvurdering ARBEIDSSTILLINGER Arbeid i trange rom eller krypkjellere Utfordring for kroppen: Det knyttes ofte helsemessige utfordringer til arbeid i krypkjellere,- eller trange rom. Disse utfordringene går gjerne på muligheten for å kunne stå oppreist under arbeidet. For eksempel er det kjent at knestående arbeid påvirker knærne og kan medføre muskel og skjelettplager ved langvarig belastning. Det anbefales ikke at man står på kne eller huk lenge sammenhengende under arbeidsdagen. Arbeid i krypkjeller krever

4 ekstra stor oppmerksomhet og planlegging Følgende punkter bør gjennomgås før man igangsetter arbeidet: Planlegg og forbered arbeidet nøye Vurder om krypkjellerens tilstand er umiddelbar kritisk for ansatte og reager dersom dette er tilfellet. Kanskje det bør det etableres ny adkomst eller fluktvei. Vurder om det er god nok tilgang på frisk luft. Utarbeid en arbeidsplassvurdering og gjennomfør tiltak på bakgrunn av denne. Vurder om man kan utføre eller prefabrikkere noe utenfor krypkjelleren Utarbeid en vaktplan med tidsbegrenset arbeidstid Sørg for at ansatte i krypkjelleren har kontakt med andre utenfor kjelleren og med hverandre. Ergonomi på taket Knestående arbeid vil kunne belaste både knær og nakke. Forsøk derfor å begrense dette så mye som mulig, slik at dette ikke pågår over lengre tid i gangen. Forflytning av takpapp eller gassflasker kan også være tungt for kroppen. På enkelte prosjekter kan en enkel tralle benyttes til forflytning av takpapp, gassflasker eller annet. VARMT OG KALDT VÆR Arbeid i kaldt vær Ved arbeid i kulde og hvis det blåser er det ikke nok bare å ta en titt på termometeret. Den «effektive temperaturen» kan være lavere enn termometeret viser. En måte å framstille vindeffekten på er å regne om de aktuelle temperatur- og vindforhold til en «effektiv temperatur» eller «følt temperatur». Dette er ingen temperatur som kan måles med et termometer; det er en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind og (lav) temperatur slik at vi kan handle fornuftig. Vindavkjølingsindeks: I tabellen under sier fargene noe om når faren for forfrysninger øker. 0 til -10: Liten faregrad men kan oppleves ubehagelig for kroppen.kle deg varmt med tanke på utendørstemperaturen -10 til -25: Moderat faregrad. Fare for hypotermi uten beskyttelse over tid. Husk lue, votter og vindtette ytterplagg. -25 til -50: Stor faregrad. Fare for forfrysninger. Pass på nese, fingre og tær. Kle deg varmt og ha gjerne flere lag med vindtett yttertøy. (Kilde Metrologisk institutt. Met.no) Eksempel: Hvis temperaturen er -5 C, og vindhastiheten er 13,5 m/s - så vil temperaturen føles som om man befinner seg i 15 minusgrader. Det er viktig at temperaturen under arbeidsdagen passer til den fysiske belastning man utsettes for, og de arbeidsmetodene man har. Ved at bygninger, telt, brakker og liknede varmes opp, tilrettelegger man for at arbeidsdagen blir komfortabel til tross for kaldt vær. Ved fysisk arbeid vil normalt temperaturer rundt 10 grader være passende. Ved stillesittende arbeid, som på kontor, anbefales temperaturer over 20 grader. I mange tilfeller kan man ikke regulere temperaturen ettersom arbeidet foregår utendørs. Da skal arbeidsgiver sørge for at ansatte benytter passende arbeidstøy. Bekledning ved kaldt vær Bekledning nærmest kroppen er viktig å tenke på under kalde arbeidsdager. Arbeidstøyet skal ha god passform, ha en isolerende effekt, slippe igjennom vanndamp og være vindtett. Kle deg gjerne i 3 lag: Undertøyet er det innerste laget Utenpå har man et isolerende mellomlager Det ytterste laget skal beskytte mot regn, vind og snø, samtidig som det lar fuktigheten

5 innenfra trenge ut og fordampe. Ved arbeid i kulde er det viktig å sikre at man, ved for eksempel fremoverbøyd arbeid, ikke får glipper i korsryggen. Velg derfor jakker med forlengelse som går over korsrygg og setet. Vedlikehold arbeidstøy på lik linje med verneutstyr forøvrig. Ved tilfeller av kulde og sterk vind bør man også i enkelte tilfeller vurdere kortere arbeidstid. Når det er varmt på arbeidsplassen Det er ingen lov eller forskrift som beskriver faste temperaturgrenser på arbeidsplassen. Likevel anbefales det at man unngår arbeid over 26 varmegrader over lengre perioder. Foregår arbeidet innendørs kan man vurdere følgende: Om ventilasjonsanlegget kan justeres. Om det er mulig å få til solskjerming Om utstyr som avgir varme kan flyttes unna arbeidsstedet. Bruk av vifter eller annen kjøling. Foregår arbeidet utendørs kan man vurdere følgende: Om det kan benyttes lettere klær, slik at man lettere får avkjøling. Om det er mulig å få til solskjerming Bruke vifter eller andre kjøleanordninger Mulighet for jevnlig avkjøling med bruk av vann. Huske på bruk av solkrem For arbeid både innendørs og utendørs kan man vurdere kortere arbeidsdager, hyppigere pauser, eller forskjøvet arbeidstid. Man må også huske på å ha konstant tilgang på væske, slik at man opprettholder væskebalansen i kroppen. Alle virksomheter bør ha et bevisst forhold til høye temperaturer. Ansatte, verneombud og ledelse bør diskutere utfordringene, og gjøre vurderinger for å redusere belastning for arbeidstakerne. HMS kurs og film ERGONOMISK ARBEIDSPLASSVURDERING Kartlegging for taktekker Støy og helse ERGONOMI Ergonomi undervisning Forsøk å relatere filmene til egen arbeidsdag. Filmene er direkte relatert til krav og hensyn vi skal ta med tanke på forskriftene i arbeidsmiljøloven. Still spørsmål til om din arbeidshverdag tar hensyn til disse krav og hensyn. Nederst på denne siden vil du kunne teste hvor mye du har lært med en Quiz som stiller spørsmål fra filmene. Løfting, bæring og arbeidsstillinger Skyv og trekk Variasjon og bruk av hjelpemidler Tips og råd HVORDAN HØRSELEN FUNGERER I det daglige oppfatter øret alt fra knapt hørbare til svært høye lyder. Øret kan oppfatte lydnivå og avstand samt finne retningen til lydkilder med stor grad av nøyaktighet. Lydstyrke måles i desibel (db). Desibel er en skala som angir lydstyrke. Den har sitt nullpunkt (0 db) som nedre terskel og et toppunkt på 140 db som øvre grense for hørbar lyd. Dersom øret blir utsatt for sterk støy kan man pådra seg en hørselskade. I Norge er grensen for arbeidsstøy 85 decibel. Hørselen er den eneste av sansene våre som er konstant aktiv - selv når vi sover.

6 Hørselstap En støyskade er en skade på hørselsnerven og kan oppstå ved kortvarige episoder med svært høy lyd, men kan også oppstå dersom man oppholder seg lenge i et arbeidsmiljø med relativt høy lyd. Tap av hørsel: Det er kjent at kraftig støy er skadelig for hørselen. I tillegg til at enkelte er genetisk betinget kan enkelte kjemikalier (løsemidler) og rusmidler gjøre at man blir mer utsatt. Hørselstap og tinnitus (øresus) er vanlig ved hørselsskader. Når både støynivået og tiden økes er man mer utsatt for å få en hørselsskade. 3 desibel regelen: Dersom støynivået øker med 3 desibel så dobles lydtrykket som når øret. Dette betyr at man får samme støydose med halvparten av tiden. Følgende faregrenser er en pekepinn for oppholdstid: 85 db - 8 timer 88 db - 4 timer 91 db - 2 timer 94 db - 1 time 100 db - et kvarter 112 db - et minutt 115 db - 30 sekunder STØY Kan skade mer enn hørselen Støy kan blant annet: påvirke hjerte og karsystemet. gi høyere blodtrykk. bidra til muskelspenninger, fordøyelsesbesvær med mer. påvirke ufødte barn. bidra til stress, selv når lydnivået er relativt lavt. virke irriterende, trettende og redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten. Økt risiko for ulykker Støy øker også risikoen for ulykker: Støy gjør det vanskeligere å høre og forstå signaler riktig. Fare- og varselsignaler kan overdøves. Arbeidstakere kan distraheres. Støy bidrar til stress, noe som øker belastningen og risikoen for at det gjøres feil i arbeid som krever oppmerksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på den økte risikoen for ulykker når man foretar risikovurderinger av støy.

7 Hvordan redusere risiko for helseskade For å beskytte deg mot helseskadelig støy skal det vurderes risiko for helse og sikkerhet forbundet med støyen. Bruk av riktig hørselvern er også en svært viktig del av dette arbeidet. I Forskrift om tiltaks- og grenseverdier er det satt grenser for hvor høyt lydtrykknivå man kan ha i arbeidsmiljøet. I bygg og anlegg ser man ofte at støynivået ligger over 85 desibel under arbeidsdagen. Støymåling Dersom det er usikkerhet knyttet til hvor høyt støynivå man har på arbeidsplassen men at det er er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt støymålinger. Disse skal gjøres av personell med nødvendig kompetanse og utstyr. Bedriftshelsetjenesten og yrkeshygienikere kan bistå med dette. Når man ser på hvor mye arbeidstaker faktisk er utsatt for støy skal det også tas hensyn til hvor mye det personlige hørselvernet faktisk demper støyen. Valg av hørselvern Når du skal velge hørselvern må du først skaffe tilveie informasjon om støyens karakter: Lydnivå db(a), varighet, frekvensinnhold (Hz) og eventuelle innslag av impulslyd. På den måten kan du velge så riktig beskyttelsesnivå som mulig. Viktig med riktig demping Det er viktig å velge et hørselvern som ikke «overdemper». Da kan du miste kontakten med omgivelsene og for eksempel ikke høre varselrop. Samtidig skal det holde den skadelige støyen ute. Vi tåler bare en viss mengde støy per dag uten å risikere å utvikle hørselskader. Faktorer som påvirker forholdet er støyens intensitet og tiden vi oppholder oss i det støyende miljøet. Eksempelvis påvirkes vi like mye av 15 minutter i 100 db(a) som 8 timer i 85 db(a). Vær også oppmerksom på at hørselen din påvirkes av støy. Et godt tilpasset hørselvern har et lydnivå på rundt 70dB(A) i øreklokken. Da blir du heller ikke isolert fra all lyd. Husk at det skal være mulighet for å oppfatte lyd i omgivelsene selv med hørselvern på. Riktig valg av beskyttelse gir betydelig større mulighet for at hørselvernet brukes hele arbeidsøkten. Dette er en forutsetning for at man skal oppnå ønsket beskyttelseseffekt. Selv kortere tids «slurv» kan redusere effekten av hørselvernet kraftig. Helseoppfølging ved støyende arbeid Oppfølgingen gjøres for eksempel av bedriftshelsetjenesten som innrullerer arbeidstakerne i et hørselsovervåkningsprogram. Hensikten med å følge opp dette er å sikre at hørselen ikke forandrer seg negativt over tid. Dette skal videre gjøres jevnlig og ut fra både risiko og helsetilstand. Hyppighet: Det anbefales at første kontroll gjennomføres så snart som mulig, dog senest 6 måneder etter ansettelse. Det anbefales at oppfølgende kontroll gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade. Intervallene tilpasses bl.a. helsetilstand og eksponering for støy, men skal ikke skje med lengre intervaller enn 3 år. Vibrasjon ARBEID ERGONOMISK Heising og firing av stillasdeler Bildene under viser to heiser som kan erstatte manuell heising og firing av stillasdeler. Heisene benyttes ut fra hva slags materialer som skal forflyttes. Husk at også heisene skal forflyttes med hjelpemidler.

8 ARBEIDSSTILLINGER Unngå belastning ved knestående arbeid Det vil som utgangspunkt være viktig å fokusere på å organiserer dagen slik at man kan variere mellom ulike type oppgaver under arbeidet. Unngå knestående arbeid i lange perioder av arbeidsdagen. Dette slik at belastning på knær og rygg ikke blir for store Når du arbeider på bakken kan arbeidsstol eller "krakk" være avlastende både for knær, hofter og rygg. Bildet viser arbeidsstol innendørs med dreibare hjul som gjør at man enkelt forflytter seg under arbeidet. FYSISK AKTIVITET OG TRENING Om trening Når man har en fysisk krevende jobb tenker noen at man ikke trenger å trene utenom arbeidstiden, og at man får nok trening gjennom arbeidet. Dette er nødvendigvis ikke riktig. Arbeidstakere innen bygge og anleggsbransjen har ulike fysiske krav ut fra yrke og arbeidsoppgaver og det er viktig å ta hensyn til individuelle forutsetninger. Med dette menes for eksempel at en som er 60 år ikke har samme fysiske kapasitet som da han var 20 år. Dette kan imidlertid utjevnes ved regelmessig trening. Effektene av fysisk trening er mange og godt kjent. I tillegg til de mest kjente fysiske effekter som økt muskel styrke og kondisjon vil det også være viktig for bygge- og anleggsarbeidere at for eksempel koordinasjon, balanse og reaksjonsevne utvikles. Følelse av økt velvære er også forbundet med regelmessig fysisk aktivitet, søvnkvaliteten blir bedre og depresjonssykdommer reduseres. Dessuten opprettholdes vår evne til å planlegge og koordinere oppgaver, samt at selvfølelsen øker. Under finner du treningsprogramer med tips innen styrke, bevegelighet, kondisjon og balanse. Øvelsene er relatert til bygg- og anleggsarbeiderens arbeidshverdag. Trim og øvelser på arbeidsplassen Morgenoppvarming Styrketrening Tøyninger LØFTEUTSTYR Skråbaneheis

9 Hjelpemidler VIBRASJON Hva er hånd og arm vibrasjoner? Bormaskiner, vinkelslipere, motorsager, kjøretøy, meiselmaskiner og liknende er eksempler på håndholdt verktøy som vibrerer. Vibrasjonsstyrken: Vibrationsstyrken uttrykkes som akseleration og oppgis i m/s². Vibrasjonsstyrken handler om hvor mye maskinen rister og det er denne ristingen som forplanter seg i hendene og armene. Når maskinens vibrasjonsstyrke overstiger 2,5 m/s² skal leverandøren opplyse om dette. Skadelig påvirkning: Første tegn på skadelig påvirkning fra hånd/armvibrasjon er typisk nummene eller følelseløse fingre. Etter lengre tids belastning er det også en risiko for å få såkalte "hvite fingre. Hvite fingre kommer tydelig frem når det er kaldt og at hendene blir hvite, kalde og følelsesløse. Dette er en invalidiserende sykdom som annerkjennes som en yrkessykdom. Andre symptomer fra vibrasjoner kan være smerter, nedsatt følelse og gripekraft i fingrene. Slike skader er vanskelige å behandle men kan forebygges om man reduserer eller unngår verktøyet. Hva bør man så gjøre for å unngå dette? Generelt gjelder at skadelige og unødige vibrasjonsbelastninger skal unngås i arbeidsdagen. Dette kan man gjerne gjøre ved å finne alternative arbeidsmetoder, bruke det verktøyet som vibrerer minst, bruke opphengt verktøy eller utstyr som man kan betjene med fjernkontroll. Ved innkjøp er det særlig viktig at man velger utstyr som har mindre vibrasjon, av den grunn er det viktig å snakke med leverandørene om hvor stor vibrasjonspåvirkning dette har og om det finnes liknende verktøy som gjør jobben like godt, men vibrerer mindre. Beskyttelse mot kulde: Lav kroppstempratur øker risiko for hvite fingre på grunn av redusert kroppstemperatur. Varme klær og hansker bør benyttes dersom det arbeides med vibrerende verktøy i kaldt vær. Ved å gå til vibrasjonskalkulatoren kan du selv undersøke anbefalt tidbruk for det verktøyet du bruker. Vibrasjonsbelastning i arbeidsdagen Hvor mye man kan utsettes for av vibrasjoner er basert på en 8 timers arbeidsdag og grensen for hvor stor din daglige vibrasjonsbelastning kan være er 5 m/s². Grenseverdien på 5 m/s² er absolutt og må ikke overskrides. Som tommelfingerregel kan skader unngås, hvis din daglige vibrasjonsbelastning ikke overstiger 2,5 m/s². Med en vibrasjonsbelastning mellom 2,5-5 m/s² kan arbeidet fortsette, men årsaken skal undersøkes, og der skal gjennomføres tekniske og organisatoriske tiltak for å begrense belastningen mest mulig. Vibrasjon og hvordan minske risiko for helseplager For å finne ut i hvilken grad man er utsatt for vibrasjoner må man ha oversikt over 4 ting: 1. Oversikt over arbeidsutstyret: Skaff oversikt over hvilke verktøy og maskiner som vibrerer. Lag en liste over alt av utstyr slik at man kan risikovurdere og samenlikne. Her må man gjerne ha hjelp av kollegaer, verneombud og andre. 2. Vibrasjonsnivået på verktøyet/maskinene: Få en oversikt over hvilket vibrasjonsnivå verktøyet har. Dette kan man få oversikt over gjennom produsentenes tekniske data over verktøyet, eller hos leverandører man samarbeider med. På Arbeidstilsynets sider kan man også finne databaser med målinger av vibrasjoner. Alt verktøy som er lagt inn her i denne portalen er

10 ferdig risikovurdert. 3. Hvor lenge man benytter verktøyet pr 8 timers arbeidsdag: Man må finne den reelle tiden pr dag man benytter verktøyet. Dette sier noe om hvilken grad man er utsatt for vibrasjon og eventuell helseskadelig påvirkning. Det kan ofte en være en utfordring å finne den reelle tiden ettersom man gjerne har en tendens til å overestimere denne tidsbruken. Noen ganger kan det derfor være nødvendig å ta tiden på bruk av verktøyet under arbeidsdagen. 4. Risikovurdering: Vibrasjonsnivået på verktøyet og tiden for bruk, danner grunnlag for å risikovurdere. Dette settes inn i en vibrasjonskalkulator som regner ut grensene for helseskadelig påvirkning og når man må gjennomføre tiltak. Vibrasjonskalkulatoren finner du ved å gå inn i hjelpemiddelbasen. Når man utfører risikovurderingen får man opp to viktige faktorer; tiltaksverdi og grenseverdi. Tiltaksverdi for daglig eksponering forteller oss at dersom denne tiden overskrides skal det iverksettes tiltak for å redusere risikoen. Grenseverdi for daglig eksponering er en grense som ikke skal overskrides. Dette betyr at man ikke skal benytte verktøyet ut over grensetiden ettersom risiko er såpass stor for helseplage. Man skal alltid planlegge og utføre arbeidet, slik at ingen blir utsatt for skadelige vibrasjoner. Man skal anvende tekniske foranstaltninger eller begrense den tiden man bruker vibrerende verktøy. Tips til å redusere hånd/arm vibrasjoner: Planlegg arbeidet slik at det gir minst mulig vibrasjon Riktig arbeidsteknikk, unngå å bruke mer kraft enn hva som er nødvendig. Informasjon og opplæring om verktøyet og arbeidsteknikk. Godt vedlikehold av utstyret. Bruk lavvibrerende verktøy Alternativt verktøy, for eksempel skifte til verktøy som vibrerer mindre. Jobbrotasjon og tilstrekkelig med pauser Reduser tiden man jobber med det vibrerende verktøyet. Egnet verneutstyr, for eksempel vibrasjonsdempende hansker. Leverandøren av verktøyet skal opplyse om hånd/arm-vibrationer i bruksanvisninger når 2,5 m/s² overskrides. Få flere forskjellige maskiner på prøve eller ta for eksempel kontakt med bedriftshelsetjenesten når dere ved nyanskaffele eller skal vurdere en leverandørs opplysninger om en maskins vibrasjoner. Hansker demper kun vibrasjoner med høy frekvens. De vil derfor kun dempe snerten i slaget fra f.eks en meiselhammer. Risikoen for å få hvite fingre vil være den samme. Det samme gjelder for de fleste tunge verktøy innen for bygg og anlegg. Vibrasjonskalkulator BOSCH PLANSLIPER Med adskilt motorhus og motorenhet, dempes vibrasjonene kraftig. Det er 8 timer trygg bruk ifht vibrasjon Bosch GSS 230 AV Professional Tema: Håndholdt verktøy Slipeflate Kg 2,5 92x182 Motor Vibrasjon 300W 2,5m/s2 DØR/VINDUS TRALLE Dør og vindustralle Vekt Max lastehøyde Max lastehøyde Tåler 300kg 30 kg 165 cm 18 cm Tema: Forflytning

11 FOLDBAR STIGE Stigen kan trekkes ut "steg for steg" til den lengde som ønskes. Lengde utfoldet Sammenfoldet Vekt 3,8 meter 78 cm 10,4 kg Tema: Arbeidsstillinger GEDA SKRÅBANEHEIS Skråbaneheis for interiørarbeid, restaurering og reparasjon av takbygg. Kan fås med flere lastbeholdere for ulike byggematerialer, som taksteing, takpapp og mørtel m.m Høyde 11,5 m Tema: Løfteutstyr Vekt 88 kg GERENUK 500 Hydraulisk, fjernstyrt multiløfter, som kan tilpasses alle teleskoplastere, kraner og annet løfteutstyr. Løfter stort sett alle kjente byggematerialer som fasade elementer, glass, betong elementer, granit, tre, stål osv. Tema: Løfteutstyr Løft Bredde Lengde Batteri Ladetid Egenvekt 500 kg 1150mm 2175/2595mm 12 v 8 timer 700 kg KNEPUTER Snickers Knepute Kneputer med avansert forhåndsbøyd design som kombinerer en myk, men likevel robust utside med høyteknologisk og Tema: Arbeidsstillinger støtdempende D3O -materiale på innsida. Består av et aktivt og spesialdesignet materiale laget av intelligente molekyler. De følger bevegelser, stivner ved støt og absorberer slagenergi. Kneputene har en ergonomisk tilpasset design som følger kneets form, og er svært fleksibel når du går, samtidig som den slutter seg rundt kneet når du bøyer deg ned.

12 REKYLFRI HAMMER Tema: Håndholdt verktøy Ergonomisk utformet hammer med vibrasjonsdempende uretanplugg. Ergonomisk utformet håndtak med tydelig endestopp gir et sikkert grep. Hultafors SEKKE OG TRAPPETRALLE, LIFTKAR Gassflasketralle som forenkler løft vesentlig. Med motor som forserer trapper på en enkel måte med vekt på opp til 170kg LIFTKAR Egenvekt 20 kg Tema: Forflytning Batterikap trinn 48 Trinn/min Maks vekt 170 kg SKRUDRILL MED MAGASIN Skrudrill for skruarbeid på gulv, sponplater, trefiberplater, trebord, terrassebord etc. Leveres med forlenger. Gjør at man kan stå oppreist ved gulvarbeid, noe som forhindrer belastning på rygg eller knær Skrudrill med magasin Tema: Arbeidsstillinger TAKSIKRING Fallsikringssystem både til skrå og flate tak. Systemet til skrå tak benyttes med en hellinsgrad opp til 60 %. Tema: Arbeidsstillinger TRANSPORT TRALLE Transport av dører, vinduer, bygningsplater etc. Forutsetter plant/kompakt underlag Tema: Forflytning Multiroller Vekt 2,4 kg Kapasitet intill 250 kg

13 WIBE STIGER OG ARBEIDSPLATTFORMER Ved arbeid oppe på vegg eller under tak er det viktig å ha sikre og gode arbeidsstillinger. Wibe arbeidsplattformer og stiger reduserer risiko for å velte. Har sikkerhetsben som gjør det raskt å nivåjustere og sikre stige på ujevnt underlag. De monteres uten boring og låses enkelt i inn- eller utfelt posisjon med en Tema: Arbeidsstillinger skrue. Arbeidsplattformer tilrettelegger for bedre bevegelsesfrihet og dermed bedre ergonomi.