Skriveprøven Vurderingshåndbok

Transkript

1 Skriveprøven 2016 Vurderingshåndbok

2 Innhold Introduksjon...4 Vurdering med Skriveprøvens verktøy...4 Vurderingsområder...4 Mestringsprofil og vurderingsarbeid...5 Steg i vurderingsarbeidet...5 Steg i felles vurderingsarbeid...6 Mestringsnivåbeskrivelser 5. trinn trinn: trinn: Innhold trinn: trinn: trinn: trinn: Tegnsetting...12 Mestringsnivåbeskrivelser for 8. trinn trinn: trinn: Innhold trinn: trinn: trinn: trinn: Tegnsetting...18 Oppgave 1655: Det merkelige lyset Elevtekst Elevtekst Elevtekst Elevtekst Oppgave 1656: Ukepenger Elevtekst Elevtekst Elevtekst Elevtekst Oppgave 1684: Røyking Elevtekst Elevtekst Elevtekst Elevtekst Oppgave 1685: Det merkelige lyset Elevtekst Elevtekst Elevtekst Elevtekst

3 I denne vurderingshåndboken gis en instruksjon for hvordan elevtekster kan vurderes med Skriveprøvens vurderingsverktøy. I håndboken finnes mestringsnivåbeskrivelser og vurderte elevteksteksempler. På Skrivesenterets nettsted Veien videre finnes en samling ressurser som kan brukes i den videre undervisningen. VURDERINGSOMRÅDE 1 8. trinn: Under kommunikasjon skal du vurdere i hvilken grad teksten kommuniserer med lesere på en relevant måte. - vente etter sju års opplæring. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: Nivå 4, teksten: Nivå 5, teksten: - henvender seg i liten grad til lesere. Henvendelsen er ikke alltid relevant -antyder en skriverrolle* - henvender seg i noen grad til lesere. Henvendelsen er ikke alltid relevant. Kan i noen grad orientere leseren om nødvendige omstendigheter, begrep og/eller deltakere - antyder en passende skriverrolle* - henvender seg på en relevant måte til lesere og orienterer i noen grad leseren om nødvendige om-stendigheter, begrep og/eller deltakere - viser en stort sett tydelig og passende skriverrolle* - har i noen grad et stilnivå i leserhenvendelsen som er tilpasset skrivehandling og skriveformål (f.eks. passende og saklighet) - henvender seg på en relevant måte til lesere og orienterer leseren i stor grad om nødvendige omstendigheter, begrep og/eller deltakere - viser en tydelig og passende skriverrolle* - har for det meste et stilnivå i leserhenvendelsen som er tilpasset skrive-handling og skriveformål (f.eks. passende og saklighet) - henvender seg på en relevant måte til lesere og orienterer leseren om alle nødvendige omstendigheter, begrep og/eller deltakere - viser en tydelig og passende skriverrolle* - har konsekvent et stilnivå i leserhenvendelsen som er tilpasset skrivehandling og skriveformål (f.eks. passende og saklighet) * Ulike skrivehandlinger får den som skriver til å innta ulike skriverroller. En tekst viser vanligvis en dominerende skriverrolle. I en overbevisende tekst skal skriveren fremme et syn og kan for eksempel innta rollen som debattant. I en utforskende eller beskrivende tekst fremstår skriveren ofte som en ekspert, men han kan også innta rollen som undrende forteller-jeg eller ekspert eksempel framstå som en tenker eller undrende. Mestringsnivåbeskrivelsene skal brukes sammen med de kommenterte elevtekstene. 13 Mestringsnivåbeskrivelser Kommentarer som utfyller mestringsnivåbeskrivelsene Røyking Elevtekst Elevteksteksempel Kvifor trur du det var meir vanleg å røyke før enn det er no? Kanskje fordi det er så dyrt? Eller fordi folk er meir opptatt av helsa og trening enn før? Før var det ikkje så mangen som visste at røyking var helseskadeleg. I dag veit me at du øydelegg lungene og sjangsen for å få ein dødeleg sjukdom er større. Kreft, lunge og karsjukdommar er berre nokon få av mange. I dagens samfunn er folk mykje meir opptatt av helsa og ein sunn livsstil. Mange tenker nok også på at huden blir øydelagt og blir fortare rynkete viss ein røyker. Det er ikkje så lett å ha ein sunn livsstil viss du røyker. Teksten vender seg på ein relevant måte til lesarar, mellom anna gjennom spørsmål som inviterer lesaren inn i utforskinga. Innhald Teksten tar for seg kvifor røyking var meir akseptert før enn no gjennom både å vise til kunnskap og gjennom funderingar. Teksten er bygd opp gjennom tematiske avsnitt. Dei er ikkje presentert i ei funksjonell rekkefølge. Teksten manglar avslutning. Tekstens resultat på utvalgsprøven i skriving. Les elevteksten som et eksempel på de aktuelle mestringsnivåene. Se også kommentarene som gir informasjon ut over det som står i mestringsnivåbeskrivelsene. I dag er røyken mykje dyrare enn den var før. Det er nok for å få folk til å slutte å Før var det lov å reklamere for tobakk og andre rusmiddel, det er det ikkje no lenger. No må det også stå på røyk pakken at røyking drep, for å minne folk på at det der helseskadeleg. Det er ikkje så mange plassar det er lov til å røyke. Viss du for eksempel sit å ventar på toget eller et lunsjen din på ein kafe har du ikkje lov å røyke, det var det før. S1 Då var det mykje meir vanleg at du kjente røyklukta på resturangar eller såg at folk satt i bilane og på kjøkkenet og røykte. På tven i dag er det kansje mange reklamar for tyggis eller andre ting som kan få deg til å slutte å røyke. Det er også muleg å ringe til folk som har klart å slutte å røyke skjølv, og kan få hjelp og tips av dei. I gamledagar begynte folk å røyke tidlig. Det var veldig kult å røyke på den tida. Folk stod gjerne bak skulen og røykte på omgang. No er folk meir i mot røyking og syns det er teit å røyke når du er ung. Butikkar har og blitt strengare på kven dei selg røyk til og kor gamle dei er. meir på ungane sine. At dei ikkje skal vokse opp med ein far eller ei mor som røyker. Ungane prøver også kanskje å få foreldrene til å slutte. 29 Teksten har variert setningsstruktur og eit presist og variert ordtilfang. Nokre stadar er setningane bygd opp på ein lite funksjonell måte (t.d. S1). M5 M4 ord er riktig skrive, med nokre unntak (sjangsen, resturangar, skjølv). Det er enkelte innslag av dialekt (mangen) og innslag av bokmålsform (tidlig, syns). Teiknsetjing Teksten har riktig bruk av punktum, spørsmålstegn og komma ved oppramsing.

4 Vurdering med Skriveprøvens verktøy Mestringsnivåbeskrivelser er beskrivelser for hva som kjennetegner tekster på ulike nivå. I Skriveprøven finnes beskrivelser for tre nivå på 5. trinn og fem nivå på 8. trinn. Når du vurderer en tekst, skal du finne mestringsnivåbeskrivelsen som best karakteriserer egenskapene til teksten. Som en støtte i bruken av mestringsnivåbeskrivelsene inneholder vurderingshåndboken kommenterte elevtekster som representerer de ulike nivåene. I andre prøvesammenhenger vurderes tekster helhetlig, det vil si at tekster får én samlet vurdering. Denne måten passer når en ikke skal bruke vurderingen i den videre undervisningen, for eksempel når en sluttkarakter skal settes. En helhetlig vurdering er derimot ikke egnet når en lærer ønsker å få et nyansert bilde av skrivekompetansen til den enkelte elev eller klassen som helhet. Et slikt nyansert bilde er avgjørende dersom en skal kunne tilrettelegge den videre skriveundervisningen. Vurderingsområder For å ivareta behovet for nyansert kunnskap om elevers skriving, skal tekster i Skriveprøven vurderes på flere vurderingsområder. Det finnes seks vurderingsområder i Skriveprøven: : Her skal du vurdere i hvilken grad skriveren henvender seg til mottakere på en relevant måte. Innhold: Her skal du vurdere om det teksten handler om er relevant og utdypet. Utdyping innebærer at innholdet er forklart, begrunnet, eksemplifisert eller beskrevet med detaljer. : Her skal du vurdere i hvilken grad teksten framstår som en velorganisert helhet. Du vurderer også i hvilken grad det er sammenheng mellom tekstens ulike deler og innenfor hver del. : Her skal du vurdere ordvalg, setningsbygning og språklige virkemidler. : Her skal du vurdere i hvilken grad teksten har korrekt rettskriving på bokmål eller nynorsk. 4 Ulike typer vurdering I vurderingsforskningen snakker man om to typer vurdering, analytisk og holistisk. Analytisk vurdering innebærer at en tekst vurderes på flere aspekter og at vurderingen genererer flere resultater. Eksempel: en tekst som vurderes på seks områder får seks resultater, ett resultat for hvert område. Holistisk vurdering innebærer at en gjør en samlet vurdering. Teksten får ett resultat. Skriveprøven bygger på analytisk vurdering. Vurderersamsvar Det er et kjent fenomen at vurderere av elevtekster ikke alltid er enige. En ukomplisert måte å undersøke enighet på, er å notere alle tilfeller der man er enige og dividere med det totale antallet vurderinger. Eksempel: Josephine og Vetle har vurdert 30 tekster hver for seg. De er enige om resultatet for 22 av dem. Dette gir 22/30, dvs. 73 % enighet. En rettesnor er at man bør være enige om minst 70 % av alle vurderinger.

5 Tegnsetting: Her skal du vurdere i hvilken grad skilletegn er riktig brukt. Hvert vurderingsområde har fokus på ett aspekt ved skriving, slik at kvaliteter kan ses uavhengig av andre aspekter. En elev kan for eksempel ha god struktur i teksten sin selv om innholdet ikke er relevant for skriveoppgaven. Mestringsprofil og vurderingsarbeid Når en har vurdert tekster på flere vurderingsområder, kan en bruke det medfølgende Excel-skjemaet for å lagre resultatene og for å få en grafisk framstilling. Med hjelp av skjemaet får hver elev en mestringsprofil som viser styrker og utviklingsområder. En slik mestringsprofil kan også lages for hele elevgruppa (se bilde under) Innhold Tegnsetting Lotta Klassen 3,2 3,2 2,8 2,3 3,5 2,9 Nasjonal nivå 2,8 2,8 2,7 2,7 2,8 2,6 Diagrammet viser resultatet for eleven Lotta (blå linje) og klassen til Lotta (grønn linje). Den grå linjen viser det nasjonale nivået. For eksempel er det mulig å se at Lotta får betydelig høyere resultat på innhold enn klassens gjennomsnitt. Samlet sett gjør klassen det bedre enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet er basert på utprøvingen av Skriveprøven, som gjennomføres på et nasjonalt representativt utvalg elever. På språkbruk ligger klassen derimot under landsgjennomsnittet. Selv om Lotta gjør det bedre enn både klassen og landsgjennomsnittet, er det kanskje på språkbruk teksten til Lotta har størst utviklingspotensial. Vil du lese mer om skriveundervisning og underveisvurdering? Besøk skrivesenteret.no Det kan være flere mål med å vurdere tekster med Skriveprøvens verktøy. Foruten å få informasjon om elevers skriving, er vurderingen også egnet til å undersøke og styrke kollegiets tolkningsfelleskap. Gjennom felles vurderingsarbeid med utgangspunkt i mestringsnivåbeskrivelsene kan man få et felles språk for å diskutere seg fram til enighet om hva som skal vektlegges i vurdering. Nedenfor presenteres ulike steg for hvordan man kan vurdere elevtekster individuelt og i kollegiet. Steg i vurderingsarbeidet Steg 1 Les elevteksten. Det er en fordel om teksten er anonymisert slik at kjennskap til eleven ikke virker inn ipå vurderingen. Det kan også være en fordel å lese teksten høyt uten å ta hensyn til eventuelle feil. Steg 2 Vurder teksten opp mot ett vurderingsområde av gangen. Mestringsnivåbeskrivelsene er laget for å passe til de forskjellige oppgavene i skriveprøven, og alle punkter vil ikke nødvendigvis beskrive alle tekster 5

6 presist. Derfor må vurderingen baseres på den mestringsnivåbeskrivelsen som passer best til teksten. Steg 3 De kommenterte elevtekstene skal brukes sammen med mestringsnivåbeskrivelsene. Tekstene illustrerer de ulike nivåene og kan brukes til sammenligning. Steg 4 Noter resultatene og plott dem gjerne inn i Excel-skjemaet. Resultatene skal brukes i det videre skriveopplæringsarbeidet. Velg ett eller flere vurderingsområder som du vil fokusere på i undervisningen. Du kan velge områder der elevene har stort utviklingspotensial, eller spille på deres styrker og videreutvikle disse. I dette heftet er det lenker til ressursen «Veien videre» som gir ideer til undervisningsopplegg som passer til de ulike områdene. Steg i felles vurderingsarbeid Steg 1 Velg 5 10 tekster som flere i kollegiet vurderer uavhengig av hverandre. Steg 2 Ta med tekster og vurderinger til et vurderingsmøte. Diskuter vurderinger i gruppe. Alle i gruppa bør gjøre rede for sine vurderinger og argumentere for dem. Det er svært vanlig at ulike lærere har ulik oppfatning om tekstkvalitet. Steg 3 Bruk termene fra mestringsnivåbeskrivelsene i arbeidet med å komme til enighet. 6

7 VURDERINGSOMRÅDE 1 5. trinn: Under kommunikasjon skal du vurdere i hvilken grad teksten kommuniserer med lesere på en relevant måte. Nivå 2 representerer hva en kan forvente etter fire års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: - henvender seg i noen grad til lesere - henvender seg på en i hovedsak relevant måte til lesere og orienterer i noen grad om relevante omstendigheter, begreper og/ eller deltakere for lesere - henvender seg på en relevant måte til lesere og orienterer lesere om relevante omstendigheter, begreper og/eller deltakere - antyder en skriverrolle* - antyder en passende skriverrolle* - har i noen grad et stilnivå i leserhenvendelsen som er tilpasset skrivehandling og skriveformål (f.eks. passende grad av høflighet, nøytralitet og saklighet) - viser en stort sett tydelig og passende skriverrolle* - har et stilnivå i leserhenvendelsen som er tilpasset skrivehandling og skriveformål (f.eks. passende grad av høflighet, nøytralitet og saklighet) Meistringsnivåbeskrivingane finst òg på nynorsk. Klikk her for å laste dei ned. * Ulike skrivehandlinger får den som skriver til å innta ulike skriverroller. En tekst viser vanligvis en dominerende skriverrolle. I en overbevisende tekst skal skriveren fremme et syn og kan for eksempel innta rollen som debattant. I en utforskende eller beskrivende tekst fremstår skriveren ofte som en ekspert, men han kan også innta rollen som undrende. I forestillende tekster vil vi kunne finne alt fra fiktive personer til forteller-jeg eller ekspert. I reflekterende tekster kan skriveren for eksempel framstå som en tenker eller undrende. 7

8 VURDERINGSOMRÅDE 2 5. trinn: Innhold Under innhold skal du vurdere om det teksten handler om er relevant og utdypet. Utdyping innebærer at et innholdsmoment er forklart, begrunnet, eksemplifisert eller beskrevet med detaljer. Nivå 2 representerer hva en kan forvente etter fire års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: - har et innhold som i varierende grad er tematisk relevant - har et innhold som i stor grad er tematisk relevant - har et tematisk relevant innhold - kan ha mange eller få innholdsmomenter med lite utdyping - har flere innholdsmomenter med varierende grad av utdyping - har flere innholdsmomenter med tilstrekkelig utdyping 8

9 VURDERINGSOMRÅDE 3 5. trinn: Under tekstoppbygging skal du vurdere i hvilken grad teksten framstår som en velorganisert helhet. Nivå 2 representerer hva en kan forvente etter fire års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: - er ofte bygd opp etter hendelsesforløpet eller etter innholdsmomenter - kan ha antydning til innledning og avslutning - har liten eller noen grad av tematisk sammenheng innenfor de ulike delene av teksten - er bygd opp etter hendelsesforløpet eller etter innholdsmomenter - har antydning til innledning og avslutning - har tematisk sammenheng innenfor de ulike delene av teksten - har en tydelig overordnet struktur (for eksempel etter hendelsesforløp, innholdsmomenter eller fra det generelle til det mer spesifikke) - har ofte innledning, hoveddel og avslutning. Innledningen uttrykker ofte eksplisitt hva teksten handler om. Avslutningen kan oppsummere eller peke tilbake på temaet for teksten - har sammenheng innenfor de enkelte tekstdelene og ofte mellom dem, f.eks. med henvisninger til andre steder i teksten - kan vise bruk av bindeord (tekstbindere) som da, og, eller og så. - viser funksjonell bruk av bindeord (tekstbindere) som da, eller, og, så, men, og fordi. - viser funksjonell bruk av mange og varierte bindeord (tekstbindere) som da, så, nå, og, også, en annen ting, i tillegg, hvis, men da, i så fall, fordi, og for. 9

10 VURDERINGSOMRÅDE 4 5. trinn: Under språkbruk skal du vurdere ordvalg, setningsbygning og språklige virkemidler. Nivå 2 representerer hva en kan forvente etter fire års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: - har i noen grad meningsbærende setninger - har i stor grad meningsbærende setninger - har meningsbærende setninger som kan ha kompleks struktur - består i hovedsak av fortellende setninger -kan inneholde både fortellende setninger, spørresetninger og bydesetninger - kan inneholde både fortellende setninger, spørresetninger og bydesetninger - har setninger som gjerne begynner på samme måte* - har noe variasjon i begynnelsen av setningene* - har variasjon i begynnelsen av setningene* - har et enkelt ordforråd med noen grad av variasjon. - har et nokså variert og presist ordforråd og kan ha innslag av fagbegreper - har et variert og presist ordforråd som ofte har innslag av fagbegreper - kan ha innslag av språklige virkemidler, for eksempel gjentakelser, utheving (store bokstaver, utropstegn), eller dialog - kan ha innslag av språklige virkemidler for eksempel gjentakelser, synonymer, sammenlikninger, eller dialog * Det finnes mange ulike måter å skape variasjon på i begynnelsen av en setning. Den kan for eksempel begynne med subjektet: «Vi reiser til Spania i dag», adverbial: «I dag reiser vi til Spania», leddsetning: «Når vi er i Spania, spiser vi paella», som-setning: «Som vi allerede har nevnt, reiser vi snart til Spania.» 10

11 VURDERINGSOMRÅDE 5 5. trinn: Under rettskriving skal du vurdere i hvilken grad teksten har korrekt rettskriving i bokmål eller nynorsk. Nivå 2 representerer hva en kan forvente etter fire års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: - viser i stor grad lydrett skrivemåte, men noen høyfrekvente ikke-lydrette ord er korrekt skrevet - har av og til stor bokstav i egennavn og i ny setning etter punktum - viser riktig skrivemåte for de fleste lydrette ord. Høyfrekvente ikke-lydrette ord er ofte riktig skrevet. Teksten kan ha noen tilfeldige eller dialektrelaterte feil - har ofte stor forbokstav i egennavn og i ny setning etter punktum - viser riktig skrivemåte for lydrette ord. Høyfrekvente ord er riktig skrevet. Teksten kan ha noen tilfeldige eller dialektrelaterte feil - har gjennomgående stor bokstav i egennavn og i ny setning etter punktum - viser i noen grad samskriving av sammensatte ord - viser for det meste samskriving av sammensatte ord 11

12 VURDERINGSOMRÅDE 6 5. trinn: Tegnsetting Under tegnsetting skal du vurdere i hvilken grad store og små skilletegn er riktig brukt. Nivå 2 representerer hva en kan forvente etter fire års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: - viser i noen grad korrekt bruk av punktum og begynnende bruk av spørsmålstegn og utropstegn - viser stort sett riktig bruk av punktum, spørsmålstegn og utropstegn - viser riktig bruk av punktum, spørsmålstegn og utropstegn - har av og til komma ved oppramsing - har vanligvis komma ved oppramsing og foran men - har komma ved oppramsing og foran men - har markering av direkte tale med replikkstrek eller kolon og anførselstegn (i tekster hvor dette er relevant) - har markering av direkte tale med replikkstrek eller kolon og anførselstegn (i tekster hvor dette er relevant). - kan ha komma mellom helsetninger og etter foranstilt leddsetning 12

13 VURDERINGSOMRÅDE 1 8. trinn: Under kommunikasjon skal du vurdere i hvilken grad teksten kommuniserer med lesere på en relevant måte. Nivå 3 representerer hva en kan forvente etter sju års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Meistringsnivåbeskrivingane finst óg på nynorsk. Klikk her for å laste dei ned. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: Nivå 4, teksten: Nivå 5, teksten: - henvender seg i liten grad til lesere. Henvendelsen er ikke alltid relevant - henvender seg i noen grad til lesere. Henvendelsen er ikke alltid relevant. Kan i noen grad orientere leseren om nødvendige omstendigheter, begrep og/eller deltakere - henvender seg på en relevant måte til lesere og orienterer i noen grad leseren om nødvendige om-stendigheter, begrep og/eller deltakere - henvender seg på en relevant måte til lesere og orienterer leseren i stor grad om nødvendige omstendigheter, begrep og/eller deltakere - henvender seg på en relevant måte til lesere og orienterer leseren om alle nødvendige omstendigheter, begrep og/eller deltakere -antyder en skriverrolle* - antyder en passende skriverrolle* - viser en stort sett tydelig og passende skriverrolle* - viser en tydelig og passende skriverrolle* - viser en tydelig og passende skriverrolle* - har i noen grad et stilnivå i leserhenvendelsen som er tilpasset skrivehandling og skriveformål (f.eks. passende grad av høflighet, nøytralitet og saklighet) - har for det meste et stilnivå i leserhenvendelsen som er tilpasset skrivehandling og skriveformål (f.eks. passende grad av høflighet, nøytralitet og saklighet) - har konsekvent et stilnivå i leserhenvendelsen som er tilpasset skrivehandling og skriveformål (f.eks. passende grad av høflighet, nøytralitet og saklighet) * Ulike skrivehandlinger får den som skriver til å innta ulike skriverroller. En tekst viser vanligvis en dominerende skriverrolle. I en overbevisende tekst skal skriveren fremme et syn og kan for eksempel innta rollen som debattant. I en utforskende eller beskrivende tekst fremstår skriveren ofte som en ekspert, men han kan også innta rollen som undrende. I forestillende tekster vil vi kunne finne alt fra fiktive personer til forteller-jeg eller ekspert. I reflekterende tekster kan skriveren for eksempel framstå som en tenker eller undrende. 13

14 VURDERINGSOMRÅDE 2 8. trinn: Innhold Under innhold skal du vurdere om det teksten handler om er relevant og utdypet. Utdyping innebærer at innholdet er forklart, begrunnet, eksemplifisert eller beskrevet med detaljer. Nivå 3 representerer hva en kan forvente etter sju års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: Nivå 4, teksten: Nivå 5, teksten: - har et innhold som i liten eller noen grad er tematisk relevant - har et innhold som i noen grad er tematisk relevant - har et innhold som er tematisk relevant og som kan vise faglig innsikt i temaet - har et innhold som er tematisk relevant og som viser faglig innsikt i temaet - har et innhold som er tematisk relevant og som viser god faglig innsikt og selvstendighet - kan ha mange innholdsmomenter, men de er ofte lite utdypet - kan ha mange innholdsmomenter med noe utdyping - har noen innholdsmomenter som er utdypet. - har innholdsmomenter som stort sett er tilstrekkelig utdypet - har innholdsmomenter som er tilstrekkelig utdypet 14

15 VURDERINGSOMRÅDE 3 8. trinn: Under tekstoppbygging skal du vurdere i hvilken grad teksten framstår som en velorganisert helhet. Nivå 3 representerer hva en kan forvente etter sju års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: Nivå 4, teksten: Nivå 5, teksten: - er bygd opp med noen grad av struktur og kan ha noe tekstlig innramming (f.eks. til fra) - er bygd opp med noen grad av struktur og har antydning til innledning og avslutning - er bygd opp med formålstjenlig overordnet struktur og har ofte innledning og avslutning - er bygd opp med formålstjenlig overordnet struktur og har innledning og avslutning - er bygd opp med formålstjenlig overordnet struktur, f. eks. gjennom en utbygd avslutning og temasetninger i starten av avsnitt - har en viss grad av tematisk sammenheng - har ofte tematisk sammenheng innenfor de ulike tekstdelene, men strukturen er gjerne oppramsende. Teksten kan ha delvis utviklede avsnitt -har tematisk sammenheng innenfor de ulike tekstdelene. Teksten har delvis utviklede avsnitt, men de er ikke alltid markert grafisk - har tematisk sammenheng mellom og innenfor de ulike tekstdelene. Teksten er ofte strukturert gjennom tematiske avsnitt, og disse er ofte markert grafisk - har tematisk sammenheng mellom og innenfor de ulike tekstdelene. Teksten er strukturert gjennom tematiske avsnitt som er grafisk markert - viser funksjonell bruk av enkle bindeord som og, så, når, for/fordi, hvis, men - viser funksjonell bruk av bindeord som og, så, når, for/ fordi, hvis, men, eller. - viser funksjonell bruk av bindeord som og, så, når, for/ fordi, hvis, men, eller, siden. - viser funksjonell bruk av varierte bindeord som og, så, når, for/fordi, hvis, men, eller, siden, dessuten, for eksempel. - viser funksjonell bruk av varierte og nyanserte bindeord som og, så, når, for/fordi, hvis, men, eller, siden, dessuten, for eksempel, når det gjelder, i tillegg, derimot, uansett, det vil si 15

16 VURDERINGSOMRÅDE 4 8. trinn: Under språkbruk skal du vurdere ordvalg, setningsbygning og språklige virkemidler. Nivå 3 representerer hva en kan forvente etter sju års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: Nivå 4, teksten: Nivå 5, teksten: - har setninger som ikke alltid er meningsbærende og som stort sett har enkel struktur - har som regel meningsbærende setninger som ofte har enkel struktur - har meningsbærende setninger som kan ha kompleks struktur - har meningsbærende setninger som, der det passer, ofte har kompleks struktur - har meningsbærende setninger som, der det passer, har kompleks struktur - har setninger som gjerne begynner på samme måte - har en viss grad av variasjon i begynnelsen av setningene* - har variasjon i begynnelsen av setningene* - har variasjon i begynnelsen av setningene* - har variasjon i begynnelsen av setningene* - har et ordforråd som er hverdagslig og lite variert. - har et ordforråd med noe variasjon, men det er ofte hverdagslig - har et variert og nokså presist ordforråd - har et variert og presist ordforråd - har et variert og presist ordforråd med korrekt og presis bruk av relevante begreper - kan vise bruk av språklige virkemidler som utheving (for eksempel store bokstaver) og utrop - kan vise bruk av språklige virkemidler som utheving (for eksempel store bokstaver) og utrop - kan vise bruk av språklige virkemidler som utheving (for eksempel store bokstaver eller kursivering) overdrivelse og sammenlikninger - kan vise bruk av varierte språklige virkemidler som utheving (for eksempel store bokstaver eller kursivering), overdrivelse, humor, sammenlikninger, metaforer og kontraster * Det finnes mange ulike måter å skape variasjon på i begynnelsen av en setning. Den kan for eksempel begynne med subjektet: «Vi reiser til Spania i dag», adverbial: «I dag reiser vi til Spania», leddsetning: «Når vi er i Spania, spiser vi paella», som-setning: «Som vi allerede har nevnt, reiser vi snart til Spania.» 16

17 VURDERINGSOMRÅDE 5 8. trinn: Under rettskriving skal du vurdere i hvilken grad teksten har korrekt rettskriving i bokmål eller nynorsk. Nivå 3 representerer hva en kan forvente etter sju års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: Nivå 4, teksten: Nivå 5, teksten: - har i stor grad lydrett skrivemåte, men noen høyfrekvente ikke-lydrette ord kan være korrekt skrevet - har riktig skrivemåte for de fleste lydrette ord. Høyfrekvente ord er ofte riktig skrevet. Teksten kan ha en del tilfeldige eller dialektrelaterte feil - har riktig skrivemåte for lydrette ord. Høyfrekvente ord er riktig skrevet. Teksten kan ha noen tilfeldige eller dialektrelaterte feil - har riktig skrivemåte for både lydrette og ikke-lydrette ord. Teksten kan ha noen tilfeldige eller dialektrelaterte feil - har riktig skrivemåte for både lydrette og ikke-lydrette ord, også avanserte. Teksten kan ha noen få tilfeldige feil -har i noen grad stor forbokstav i egennavn og i ny setning etter punktum - har stort sett stor bokstav i egennavn og i ny setning etter punktum - har stor bokstav i egennavn og i ny setning etter punktum - har stor bokstav i egennavn og i ny setning etter punktum - har stor bokstav i egennavn og i ny setning etter punktum - viser i noen grad korrekt samskriving av sammensatte ord - viser korrekt samskriving av de fleste sammensatte ord - viser korrekt samskriving av sammensatte ord - viser korrekt samskriving av sammensatte ord 17

18 VURDERINGSOMRÅDE 6 8. trinn: Tegnsetting Under tegnsetting skal du vurdere i hvilken grad store og små skilletegn er riktig brukt. Nivå 3 representerer hva en kan forvente etter sju års opplæring. For et utvalg av nivåene finnes elevteksteksempler med kommentarer. Nivå 1, teksten: Nivå 2, teksten: Nivå 3, teksten: Nivå 4, teksten: Nivå 5, teksten: - viser i noen grad riktig bruk av punktum, utropstegn og spørsmålstegn - viser som regel riktig bruk av punktum, utropstegn og spørsmålstegn - viser riktig bruk av punktum, utropstegn og spørsmålstegn - viser riktig bruk av punktum, utropstegn og spørsmålstegn - viser riktig bruk av punktum, utropstegn og spørsmålstegn - har av og til komma ved oppramsing - har ofte komma ved oppramsing og foran men - har komma ved oppramsing og foran men. Teksten har av og til komma mellom helsetninger og etter foranstilte leddsetninger - kan vise riktig bruk av skilletegn som bindestrek, parentes, kolon og anførselstegn - har komma ved oppramsing og foran men. Teksten har ofte komma mellom helsetninger og etter foranstilte leddsetninger - kan vise riktig bruk av skilletegn som bindestrek, parentes, kolon, anførselstegn og tankestrek - har komma ved oppramsing og foran men. Teksten har stort sett komma mellom helsetninger og etter foranstilte leddsetninger og kan også vise annen korrekt bruk av komma - kan vise riktig bruk av skilletegn som bindestrek, parentes, kolon, anførselstegn og tankestrek 18

19 5. trinn Oppgave 1655: Det merkelige lyset Kommentarer som utfyller mestringsnivåbeskrivelsene Røyking Elevtekst Oppgaven i nynorskversjon Sjå for deg at du er på veg heim ein sein haustkveld og ser eit merkeleg lys. Skriv ein tekst der du fortel om kva du opplevde denne kvelden. Tenk deg at du skal lese teksten opp for klassen, kanskje medan de sit i eit mørkt rom med stearinlys. Oppgaven i bokmålsversjon Forestill deg at du er på vei hjem en sen høstkveld og ser et merkelig lys. Skriv en tekst der du forteller om hva du opplevde denne kvelden. Tenk deg at du skal lese teksten opp for klassen, kanskje mens dere sitter i et mørkt rom med stearinlys. Elevteksteksempel Tekstens resultat på utvalgsprøven i skriving. Les elevteksten som et eksempel på de aktuelle mestringsnivåene. Se også kommentarene som gir informasjon ut over det som står i mestringsnivåbeskrivelsene. Kvifor trur du det var meir vanleg å røyke før enn det er no? Kanskje fordi det er så dyrt? Eller fordi folk er meir opptatt av helsa og trening enn før? Før var det ikkje så mangen som visste at røyking var helseskadeleg. I dag veit me at du øydelegg lungene og sjangsen for å få ein dødeleg sjukdom er større. Kreft, lunge og karsjukdommar er berre nokon få av mange. I dagens samfunn er folk mykje meir opptatt av helsa og ein sunn livsstil. Mange tenker nok også på at huden blir øydelagt og blir fortare rynkete viss ein røyker. Det er ikkje så lett å ha ein sunn livsstil viss du røyker. I dag er røyken mykje dyrare enn den var før. Det er nok for å få folk til å slutte å Før var det lov å reklamere for tobakk og andre rusmiddel, det er det ikkje no lenger. No må det også stå på røyk pakken at røyking drep, for å minne folk på at det der helseskadeleg. Det er ikkje så mange plassar det er lov til å røyke. Viss du for eksempel sit å ventar på toget eller et lunsjen din på ein kafe har du ikkje lov å røyke, det var det før. S1 Då var det mykje meir vanleg at du kjente røyklukta på resturangar eller såg at folk satt i bilane og på kjøkkenet og røykte. På tven i dag er det kansje mange reklamar for tyggis eller andre ting som kan få deg til å slutte å røyke. Det er også muleg å ringe til folk som har klart å slutte å røyke skjølv, og kan få hjelp og tips av dei. I gamledagar begynte folk å røyke tidlig. Det var veldig kult å røyke på den tida. Folk stod gjerne bak skulen og røykte på omgang. No er folk meir i mot røyking og syns det er teit å røyke når du er ung. Butikkar har og blitt strengare på kven dei selg røyk til og kor gamle dei er. meir på ungane sine. At dei ikkje skal vokse opp med ein far eller ei mor som røyker. Ungane prøver også kanskje å få foreldrene til å slutte. 29 Teksten vender seg på ein relevant måte til lesarar, mellom anna gjennom spørsmål som inviterer lesaren inn i utforskinga. Teksten har variert setningsstruktur og eit presist og variert ordtilfang. Nokre stadar er setningane bygd opp på ein lite funksjonell måte (t.d. S1). M5 M4 Innhald Teksten tar for seg kvifor røyking var meir akseptert før enn no gjennom både å vise til kunnskap og gjennom funderingar. ord er riktig skrive, med nokre unntak (sjangsen, resturangar, skjølv). Det er enkelte innslag av dialekt (mangen) og innslag av bokmålsform (tidlig, syns). Teksten er bygd opp gjennom tematiske avsnitt. Dei er ikkje presentert i ei funksjonell rekkefølge. Teksten manglar avslutning. Teiknsetjing Teksten har riktig bruk av punktum, spørsmålstegn og komma ved oppramsing. 19

20 HØST mysteriet Elevtekst Det var en gang jeg syklet til skolen så kikket jeg i trærne og der var det et merkelig lys og det lyset har Jeg forsket på i nesten hele høst og Jeg har enda ikke funnet ut hva det er. Og Jeg trur det har noe med fuler å gjøre et år senere hadde Jeg begynt på kultur skolen Jeg spiller blokk fløyte en dag spilte jeg med trærne også kjedde det noe rart det kom mange mange mange mange mange mange mange S1 fuler og en dag tengte og tengte og tengte jeg også fikk jeg en ide hva om Jeg gikk opp i teet. Så fant jeg en fulekasse med frød i og pluss et kamera som sto Markus med glitter på så spurte jeg Markus K1 om det var hans så sa han ja. Sola må ha skint på kameraet og i øynene mine. Snipp snapp snute så var det eventyret ferdig. Overskriften og innledningen viser hva teksten handler om. Det dukker opp deltakere som det ikke redegjøres for (K1). Delvis uklare formuleringer, f.eks. spilte jeg med trærne. Setningene innledes på ulike måter, f.eks. med subjekt (Jeg) og innledende adverbial (et år senere) og det er brukt gjentakelse som språklig virkemiddel (S1). Innhold Teksten handler om et lys, men omstendighetene er ikke i tråd med oppgavebestillingen. Varierende grad av utdyping: Det er f.eks. uklart hvordan forteller-jeget har forsket. Det er stor bokstav i ny setning etter punktum. Sammensatte ord er ikke samskrevet. Nest siste setning viser tilbake på det merkelige lyset i begynnelsen av teksten. Tegnsetting Teksten inneholder fire punktum, men mangler ellers tegnsetting. 20

21 DET RARE LYSET Elevtekst Det er en sen høst kveld det er kaldt og vått. Jeg er på vei hjemm. Det er helt stille. Jeg hører bare Min egen pust. Plutselig ser jeg et rart lys, men så blir det borte igen. Jeg ser meg rundt men ser ingen ting. Plutselig kjenner jeg et hardt slag i hodet, og så blir alt mørkt. Da jeg våkner ser jeg at jeg er i et ting som flyr. Jeg ser et vindu og løper dit, der ser jeg jorda som blir mindre og mindre og til slutt er den bare en liten prikk. Jeg sitter og venter lenge men plutselig ser jeg et sterkt lys, og så blir himmelen blå. Så stopper tingen. Jeg skulle gå bort til vinduet, men så hører jeg at noen kommer. Jeg ser meg rundt etter et sted og gjemme meg men ser ingen ting. Jeg ser døra åpner seg og der står det en grønn mann med kjempe stort hode og helt runde øyne tynne armer og tynne ben og knøtt liten mun men ingen nese. Jeg sto der og måpet. Han mummlet noe jeg ikke kunne skjønne så tokk han fram en ting som glinset som gull og snakket i den og sa - Du er på planet pluto, jeg er Gorsk og du er her fordi prinsen vill møte deg og gifte seg med deg og du skall bli her for altid S1. Og så tok han meg i armen og så at jeg skulle følge etter han når jeg komm ut så jeg at tingen jeg hadde flyd med var en ufo. T1 Jeg var inni et kjempe stort hus som så ut som en flyplass for ufoer da jeg kom ut av huset så ble brakt opp på fjell og der var prinsen Marsbon sa noe til prinse men han rister på hodet og pekte på et hull i fjellet og og der ble jeg kastet ned. Og da våknet jeg. Phu det var bare en drøm Overskriften og innledningen orienterer om hva teksten handler om. Lesere orienteres om omstendigheter og deltakere gjennom hele teksten. Teksten har setninger med varierende lengde, noe som i dette tilfellet skaper rytme og intensitet. Direkte tale er brukt som språklig virkemiddel (S1). Innhold Innholdsmomentene er for det meste utdypet, for eksempel beskrivelsen av Gorsk. Det er feil i noen høyfrekvente ord (f.eks. skall, tokk, komm) Ett ord er korrekt samskrevet (flyplass) Skriveren peker tilbake i teksten når fortellerjeget forstår at «tingen» er en UFO (T1). Tegnsetting Teksten har av og til komma foran men. 21

22 Slender Elevtekst Ein sein dag på vei til skolen såg eg et lys T1 eg tenkte det var en bil helt til de ble borte eg såg for meg en man i dres det var slender eg sprang men han teleporterte set han kom nermere og nermer han sto foran meg men så ble alt hvit R1 Det var bare en drøm for eg låg i senga mi. T2 Overskrifta antydar kva teksten handlar om, men mykje er uklart, til dømes kven Slender er. Innhald Teksten handlar delvis om eit lys, men innhaldet er ikkje utdjupa. Hendingane er presenterte kronologisk. Første setning (T1) og siste setning (T2) rammar inn teksten. Teksten viser bruk av bindeord for å markere kontrast (men), tidsforløp (helt til) og årsak (for). Dei fleste setningane har subjekt i byrjinga. Mange høgfrekvente ikkje-lydrette ord er riktig skrivne (t.d. senga) med nokre unntak (t.d. man[n]). Det er nokre innslag av bokmål (R1). Slender er ikkje skrive konsekvent med stor førebokstav. Teiknsetjing Teksten har eitt punktum heilt til slutt etter siste setning. 22

23 Den stjålne tv en Elevtekst Hei, jeg heter Ole Bollerud. Men folk kaller meg bare bolla. Uansett, jeg er 17 år og er en detektiv. Jeg drømmer om å bli en stor detektiv. Men det er ikke så lett som du kanskje tror. Da jeg gikk hjem fra jobben en sen høstkveld så jeg et merkelig lys. Jeg lurte veldig på hva det var! Da jeg kom hjem fikk jeg en telefon fra en dame som het Karoline Beiteland. Noen hadde stjålet tv en hennes. Jeg spurte hvorfor hun ikke hadde ringt politiet. Hun sa det var fordi Flekketi Flekk var politi. Jeg hadde aldri hørt om noen som het Flekketi Flekk men så kom jeg på at når jeg gikk hjem stod det Flekketi Flekk med blod på bakken. Du Karoline du har vel tilfeldigvis ikke skrevet noe med blod i det siste? Karoline svarte: Å jo da men da skrev jeg bare: MIN BLODTYPE ER SJELDEN. K1 Men hvordan skal det få oss nærmere hvem som stjal tv` en min? Fordi det kan hå vært Flekketi Flekk. Men hvorfor ville en politimann stjele? Fordi han ikke liker deg! Hvilken kveld skjedde dette? Den 3 september. Det var jo den samme kvelden som da jeg så det rare lyset. Kanskje Flekk blendet alle og tok tv en din. Vi kan bryte oss inn i huset hans og ta tv en. Og det gjorde vi og gjett hva! Det var hennes tv! Men desverre havna vi i fengsel. Slutt Skriveren inntar en skriverolle som en fiktiv karakter som henvender seg direkte til leseren. Det er uklart hvordan enkelte hendelser har sammenheng med resten av handlingen (K1). Dialogen i teksten framstår som noe uklar fordi det ikke er redegjort for, eller markert på tydelig vis, hvem som spør og hvem som svarer. Teksten har innslag av språklige virkemidler som dialog og utheving. Innhold Det antydes at lyset har sammenheng med at TV-en har blitt stjålet. Teksten har gjennomgående stor bokstav i egennavn, med unntak av bolla. Teksten har trekk fra kjente detektivhistorier, der historien drives framover av en dialog som avdekker nye spor. Spørsmål og svar leder fram til en oppklaring. Tegnsetting I ett tilfelle brukes kolon for å markere direkte tale, ellers mangler slike markeringer. 23

24 5. trinn Oppgave 1656: Ukepenger Kommentarer som utfyller mestringsnivåbeskrivelsene Røyking Elevtekst Oppgaven i nynorskversjon Skriv ein tekst til dei vaksne heime der du prøver å overtyde dei om at det er nødvendig for deg å få vekepengar. Oppgaven i bokmålsversjon Skriv en tekst til de voksne hjemme der du prøver å overbevise dem om at det er nødvendig for deg å få ukepenger. Elevteksteksempel Tekstens resultat på utvalgsprøven i skriving. Les elevteksten som et eksempel på de aktuelle mestringsnivåene. Se også kommentarene som gir informasjon ut over det som står i mestringsnivåbeskrivelsene. Kvifor trur du det var meir vanleg å røyke før enn det er no? Kanskje fordi det er så dyrt? Eller fordi folk er meir opptatt av helsa og trening enn før? Før var det ikkje så mangen som visste at røyking var helseskadeleg. I dag veit me at du øydelegg lungene og sjangsen for å få ein dødeleg sjukdom er større. Kreft, lunge og karsjukdommar er berre nokon få av mange. I dagens samfunn er folk mykje meir opptatt av helsa og ein sunn livsstil. Mange tenker nok også på at huden blir øydelagt og blir fortare rynkete viss ein røyker. Det er ikkje så lett å ha ein sunn livsstil viss du røyker. I dag er røyken mykje dyrare enn den var før. Det er nok for å få folk til å slutte å Før var det lov å reklamere for tobakk og andre rusmiddel, det er det ikkje no lenger. No må det også stå på røyk pakken at røyking drep, for å minne folk på at det der helseskadeleg. Det er ikkje så mange plassar det er lov til å røyke. Viss du for eksempel sit å ventar på toget eller et lunsjen din på ein kafe har du ikkje lov å røyke, det var det før. S1 Då var det mykje meir vanleg at du kjente røyklukta på resturangar eller såg at folk satt i bilane og på kjøkkenet og røykte. På tven i dag er det kansje mange reklamar for tyggis eller andre ting som kan få deg til å slutte å røyke. Det er også muleg å ringe til folk som har klart å slutte å røyke skjølv, og kan få hjelp og tips av dei. I gamledagar begynte folk å røyke tidlig. Det var veldig kult å røyke på den tida. Folk stod gjerne bak skulen og røykte på omgang. No er folk meir i mot røyking og syns det er teit å røyke når du er ung. Butikkar har og blitt strengare på kven dei selg røyk til og kor gamle dei er. meir på ungane sine. At dei ikkje skal vokse opp med ein far eller ei mor som røyker. Ungane prøver også kanskje å få foreldrene til å slutte. 29 Teksten vender seg på ein relevant måte til lesarar, mellom anna gjennom spørsmål som inviterer lesaren inn i utforskinga. Teksten har variert setningsstruktur og eit presist og variert ordtilfang. Nokre stadar er setningane bygd opp på ein lite funksjonell måte (t.d. S1). M5 M4 Innhald Teksten tar for seg kvifor røyking var meir akseptert før enn no gjennom både å vise til kunnskap og gjennom funderingar. ord er riktig skrive, med nokre unntak (sjangsen, resturangar, skjølv). Det er enkelte innslag av dialekt (mangen) og innslag av bokmålsform (tidlig, syns). Teksten er bygd opp gjennom tematiske avsnitt. Dei er ikkje presentert i ei funksjonell rekkefølge. Teksten manglar avslutning. Teiknsetjing Teksten har riktig bruk av punktum, spørsmålstegn og komma ved oppramsing. 24

25 Ukepenger Elevtekst Eg trenger mer ukepenger. I1 Eg skal kjøpe ny mobil. Eg skal kjøpe Goteri sjølv. Eg skal jobba meir. Eg skal henta posten, Eg skal rydda rome mit, gå ut med søppel. Eg tar oppvasken, kliper graset. Vis eg får meir ukepenger så blir eg veldig glad. Til ein viss grad vender teksten seg til ein lesar, men kven som er mottakar, er noko uklart. Innhald Teksten har tre innhaldsmoment, som alle er relevante: Ein tese (I1), grunngivingar og forslag til tiltak. Avslutninga viser attende på innleiinga. Det er tematisk samanheng i teksten, men den inneheld få bindeord. Alle setningar utanom den siste byrjar på same måte. Mange ord er riktig skrivne, men det er nokre tilfeldige eller dialektrelaterte feil (mer/meir). Teksten har konsekvent stor bokstav etter punktum. Teiknsetjing Teksten har stort sett riktig bruk av punktum, men punktum er erstatta av kommateikn i nokre tilfelle. 25

26 Til Mamma. Eg vil ha vekepengar fordi eg ynskjer meg ein iphone6 Plus. Eg kan jobbe heime for å tene pengar. Eg kan rydde, vaske, støsuge og gå med søppel. Det er fint for meg å ha noko ansvar heime og du vil få hjelp. Kva tenker du om dette? Vi kan nok bli einige om ein passe sum. Teksten vender seg direkte til mottakaren, og føremålet med teksten er klart. Innhald Teksten har eit relevant innhald, men innhaldsmomenta er ikkje alltid utdjupa. Elevtekst Teksten har innleiing og til ein viss grad ei avslutning. Teksten er bygd opp etter innhaldsmoment, men det er få tilfelle av eksplisitt relasjon mellom dei ulike delane. Dei fleste setningane byrjar på same måte (med subjekt). Ord er stort sett korrekt skrivne, men teksten har nokre tilfeldige feil (t.d. støsuge). Teiknsetjing Teksten viser riktig bruk av punktum og har komma ved oppramsing. Teksten inneheld eitt tilfelle av spørsmålsteikn. 26

27 Kjere mamma og pappa. Hvis jeg begynner å gjøre masse husarbeid, kan jeg da få ukepenger? Jeg trenger penger fordi jeg sparer til en ipad mini. Kanskje jeg kan ta ut av oppvask-maskinen. Eller rydde og vaske i huset. Jeg trenger også penger fordi nesten alle andre i klassen min har det. Dere kan få bestemme hva jeg skal gjøre og hvor masse penger jeg skal få for det jeg gjør. Nå er jeg blidt så stor at det er nødvendig for meg å ha penger. Hvis jeg er ute med venner og jeg blir kjempesulten kan det være lurt å ha litt penger. Jeg kan gå ut med søpla og brette klær og gå på butikken å handle det vi skal ha til middag. Da kan jeg også kjøpe godteriet mitt selv. Jeg kan dekke på bordet før middag og ta av bordet etter middag. Jeg er blidt så stor at jeg kan begynne å lage mat. Hvis dere trenger hjelp til noe kan dere bare spørre meg. Vi kan lage en liste over hva jeg skal gjøre og når jeg skal gjøre det og hvor mye penger jeg skal få. For eksempel: jeg skal ta ut av opvaskmaskinen på mandag, Onsdag og Fredag. Jeg kan rydde romme annen hver uke. Så kan vi finne ut hvor masse penger jeg skal få. Så kan jeg vær så snill S1 og få ukepenger? Teksten henvender seg direkte til mottakeren, blant annet gjennom innledningshilsen og spørsmål. Formålet med teksten framstår som klart. Teksten har en høflig stil som egner seg godt til formålet. Setningene innledes på ulike måter, f.eks. med subjekt og innledende leddsetning. Ordforrådet er presist, men det forekommer innslag av muntlig språk (S1). Innhold Teksten presenterer mange utdypede argument med forslag til løsninger. De fleste ord er riktig skrevet, unntak er f.eks. romme [rommet], blidt [blitt]. Elevtekst Teksten er bygd opp etter innholdsmomenter, men strukturen har til dels et assosiativt preg. Teksten viser funksjonell bruk av varierte forbindere som markerer årsak (fordi), tid (når), vilkår (hvis), kontrast (men) og additive forbindere (også, for eksempel). Tegnsetting Det er ett eksempel på komma etter foranstilt leddsetning. Det er ett eksempel på riktig bruk av kolon. 27

28 Derfor trenger jeg mer ukelønn: Jeg trenger mere ukelønn fordi jeg skal spare. Husker ikke dere da dere var små og ønsket dere ting? Akkuratt nå sparer jeg til shopping penger til Jeg og søstra mi skal til London husker dere. Jeg er selvfølgelig villig til å jobbe for det. Jeg kan: Lage middag 3 ganger i uka istede for 2, Jeg kan ta ut av oppvaskmaskinen. Og jeg kan brette klær! O.S.V. Plis! Jeg kan ta halvparten av pengene i banken. Da får jeg også spart til sertvikat. Da må ikke dere kjøpe det, dere har jo så dårlig råd. Jeg kan også betale for turn og korps litt selv. Jeg syntes jeg er veldig grei med dere nå. Jeg jobber rompa av meg og sparer og betaler for praktiske ting som foreldre pleier å betale for, Vinn Vinn til dere. Tenk så deiligt det må hvere å komme hjem til middag 3! dger i uka og ikke bare 2. Og vist jeg tar ut av oppvaskmaskinen så slipper dere det også! PLIS DA!! Jeg gjør nesten hva som helst. Kanskje vist jeg lager middag 3 ganger i uka blir det kr som halvparten går i banken og resten til shoppingpenger til London turen. Og vist jeg tar ut av oppvask maskinen blir det kr i uka vist jeg gør det hver dag. De pengene går til å betale Turn og korps. Vist jeg bretter klær og rydder de hver dag så kan jeg få 30 kr som går til kantinepenger. Til sammen blir det ca 150 kr uka som går mest til praktisketing R1. Jeg vil ha fri på tirsdag fra alt arbeidet fordi da er det turn med Ellen og Josephine. Håper dere tar tilbudet mit. Helst svar fort Jeg kan også hvere snill og ta en måndeslønn på 500 eller årslønn på 6000/5000 Vi kan diskutere pris/jobber senere. Jeg tenker lønn på søndager. Og mini arbeids-møte på søndager fast kl Der kan vi diskutere jobber og lønn. Første møte er på søndagen denne uka. I stua oppe. Håper vi finner en god lønn! Hilsen ****** Teksten gir uttrykk for en engasjert skriver som involverer mottakeren gjennom hele teksten. Stilen er uformell og personlig og er godt egnet i en tekst med foreldre som mottaker. Setningene begynner på forskjellige måter og har variert struktur og lengde. Ordforrådet er velvalgt og presist (f.eks. shoppingpenger, årslønn, sertvikat). Innhold Teksten har mange velbegrunnede argumenter. De ulike løsningsforslagene er godt utdypet. De fleste ord, også sammensatte, er riktig skrevet, men teksten inneholder noen tilsynelatende tilfeldige feil (R1). Elevtekst Teksten har en tydelig innledning og en utbygd avslutning som oppsummerer og fungerer som en invitasjon til et møte. Teksten har tematisk sammenheng mellom de ulike tekstdelene, men den har av og til et assosiativt preg. Tegnsetting Teksten har avansert og funksjonell bruk av tegnsetting, blant annet bindestrek, tankestrek og skråstrek. 28