Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid?

Transkript

1 Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Utdanningskonferansen 2014, NFR, Oslo Synnøve Matre og Randi Solheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning

2 NORMPROSJEKTET Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning Ein intervensjonsstudie om skriveopplæring og vurdering av skriving i alle fag, basert på ei felles forståing av skriving og vurdering. HiST som vertsinstitusjon, samarbeid med forskarar frå ulike fagfelt og ulike institusjonar NTNU, UiO, UiA Tekstforskarar frå HiBV, HiT, HiOA og HiVo Tre stipendiatar og fleire masterstudentar Internasjonale samarbeidspartnarar frå New Zealand, England, Skottland

3 Bakgrunn Erfaringar frå tidlegare forsking, t.d. KAL, SKRIV og evaluering av Kunnskapsløftet: Skriving som grunnleggjande ferdigheit på tvers av fag er ikkje tilstrekkeleg innarbeidd i norsk skule. Nasjonal prøve i skriving på tvers av fag, 2005: Stort sprik mellom lærarane sine vurderingar Lærarane sin vurderingskompetanse er gjerne taus, erfaringsbasert kunnskap Lærarane manglar ein tolkingsfellesskap

4 Forskingsspørsmåla 1. Kva er det rimeleg å forvente av skrivekompetanse hos elevar på 5. og 8. trinnet? ( utvikling av forventningsnormer fase 1, 2012) 2. Kva verknad kan bruk av felles forventningsnormer ha på lærarane si vurdering av elevtekstar? 3. Kva verknad kan bruk av felles forventningsnormer ha på utviklinga av elevane sin skrivekompetanse? ( implementering av forventningsnormene fase 2, )

5 Eit funksjonelt syn på skriving Kvifor skriv vi? Kva brukar vi skrivinga til? Korleis får gitt uttrykk for intensjonane våre? Ulike skrivehandlingar kan nyttast til ulike formål (t.d. beskrive noko for å systematisere kunnskap) Korleis brukar vi ulike medieringsressursar for å oppnå det vi ønskjer? Dei tre grunnleggjande dimensjonane i skrivehjulet Kulturkontekstar Situasjonskontekstar

6

7 Fase 1: Kva skrivekompetanse er det rimeleg å forvente av elevane? Metodisk tilnærming: Lydopptak av vurderingssamtalar Fortolkande analyse, ekstrahering Utprøving og reformulering i samarbeid med lærarar Sju vurderingsområde: Kommunikasjon Innhald Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og formverk Teiknsetjing Bruk av skriftmediet

8 Døme på forventningsnormer: Vurderingsområdet «Språkbruk» Etter 4. trinn: Skrivaren skal bruke fullstendige forteljande setningar, spørje- og bydesetningar bruke utbygde substantivfrasar ha noko variasjon i byrjinga av setningar bruke eit relevant og variert ordtilfang, mellom anna omgrep frå skolefag ha innslag av språklege verkemiddel meistre bruk av indirekte og direkte tale som eit verkemiddel. Etter 7. trinn: Skrivaren skal byggje opp komplekse og varierte setningar bruke eit relevant, variert og presist ordtilfang, også fagomgrep bruke ein relevant språkleg stil bruke varierte språklege verkemiddel.

9 Fase 2: Intervensjonane Implementering av forventningsnormene og den funksjonelle forståinga av skriving 20 samarbeidsskular, følgjer elevar frå 3. og 4., 6. og 7. trinn Systematisk samarbeid med lærarar for å utvikle ei felles forståing av skriving og skriveoppgåver forventningar om skrivekompetanse Læringsstøttande vurdering summativ og formativ 4 kontrollskular

10 Bruk av forventningsnormene som støtte i vurderinga ei utvikling «Læring pågår» Instrumentell bruk Fleksibel forståing

11 Vurderings- samsvar Kjelde rho Tekstkategori Vurderarar Nasjonale skriveprøver Noreg (2005) Nasjonale skriveprøver Sverige.40 Prøvetekstar Læraren Normprosjektvurderingar frå mai 2014, jamført med tilsvarande undersøkingar Berge (1996), undersøking av norsksensuren Utvalsprøven i skriving, 2012 Normprosjektet, mai Eksamen vgs. Sensorkorps (lærarar).70 Elevtekstar frå undervisninga.69 Prøvetekstar Skolert vurderarpanel Prosjektlærarar IEA Mønstertekstar Internasj. vurderingspanel

12 Vi har blitt flinkere til å se flere sider av elevtekstene og elevenes skriveferdigheter. Tekstene kan være et vindu inn til elevenes utvikling. Nå tenker jeg mye mer på hensikten med skrivinga. Vi har fått et felles språk om skriving og felles erfaringer. Det er lettere å se positive trekk i alle tekster når vi arbeider på denne måten.

13 Elevane si skriveutvikling nokre tendensar Elevane i Normprosjektet er på veg til å skrive i samsvar med forventningsnormene: 300-elevar på og over forventa nivå (n=88) 600-elevar på og over forventa nivå (n=88) Januar 2013 Mai % 32 % 9 % 33 %

14 Elevane si skriveutvikling fleire tendensar Store individuelle kvalitetsforskjellar mellom tekstane eit argument for læringsstøttande vurdering i skriveprosessar (jf. prosjektet sitt grunnsyn på vurdering) Små forskjellar mellom tredje og fjerdetrinnselevar den grunnleggjande skriveopplæringa ser ut til å fungere utviklinga ser ut til å flate ut på mellomtrinnet

15 Elevtekstbasen Utvikla i samarbeid med Tekstlaboratoriet, UiO 5500 transkriberte, søkbare tekstar Kan generere mange nye forskingsprosjekt om skriving og språk Søk etter - ord og fraser - skrivehandlingar - skular, trinn, enkeltelevar - kjønn, morsmål, målform - skrivehandlingar og skriveoppgåver - førsteutkast og presentasjonstekstar - original + ortografisk variant

16 Meir informasjon om Normprosjektet: