Vurdering for læring og Ny GIV Sogndal 30. oktober Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering for læring og Ny GIV Sogndal 30. oktober 2012. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer"

Transkript

1 Vurdering for læring og Ny GIV Sogndal 30. oktober 2012 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

2 Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven/lærlingen arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte

3 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)

4 Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål Du treffer påknappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever.

5 Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål Du treffer påknappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever. Kortsiktig mål Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en kollega KUNNSKAP HANDLING

6 Aktuelle læringstilnærminger A) Følge med på alt som blir sagt B) Følge med på det meste, men også la tankene vandre til muligheter i egen undervisningspraksis C) Følge nøye med for å lete etter det som ikke kommer til fungere med egne elever (eventuelt lete etter skrivebordsteori som ikke kan omsettes i praksis) D) Hviske jevnlig med en ved siden av

7 Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett (faglig)

8 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget = VEKST Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = RETTFERDIGHET

9 Læringslabyrinten MÅL

10 Kierkegaard, 1864: Hvis det i sandhet skal lykkes at føre et bestemt menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham hvor han er og begynne der. Dette er hemligheten i al hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i inbildning når han mener at kunne hjelpe en anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mer end han men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjælper min merforståelse ham slet ikke.

11 Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

12 3 ulike tidsspenn for faglig læring Det korte (enkeltøkta: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (hele fagløpet)

13 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering

14 LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?

15 Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

16 Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

17 Læringskurver i mellomlangt og Enkeltemner langt perspektiv Ferdigheter/kompetanse

18 Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

19 Underveisvurdering i det lange løp Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

20 Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009

21 Hvordan oppfatter elevene lærerens rolle i vurderingsarbeidet?

22 Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

23 Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

24 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse

25 Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden. [L]æreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Fra udir-brosjyre februar 2010

26 Viktigste på-knapp: Utvikling! Hvilken vurderingstilnærming skal vi da velge? - Normorientert eller - Målorientert eller - Individorientert?

27 Halvårlig vurdering og samtale Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

28 VURDERING på 80-tallet

29 Klasse 1a 79/80 Norsk m/ skriftforming: Andrè greier seg bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag

30 Klasse 2a 80/81 Norsk m/skriftforming: Andrè greier seg fortsatt bra i norsk muntlig og i norsk skriftlig Matematikk: Han greier seg også bra i matematikk Andre fag: Og dette gjelder også i de øvrige fag

31 Klasse 6c 84/85 Kristendomskunnskap: Meget aktiv i timene. Viser stor interesse Norsk m/skriftforming: Andrè er en levende utøver av det norske språk, gjennom diktskriving, lesing, samtaler og ikke minst dramatisering. Han har virkelig en stor evne til å levendegjøre sitt morsmål. Han kan skrive meget godt og har en lett penn. Han har vært litt ustabil i det siste. Dette merkes spes. i rettskriving. Skriften: bra. Matematikk: Andrè viser god forståelse i matematikk, men han kan være unøyaktig og litt lettvint. Føring er bra.

32

33 Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

34 Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal

35

36 If you don t know where you re going - Any road will take you there (George Harrison)

37 Målformulering Hva er best? Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne forklare hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.

38 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare Line Tyrdal

39 Hva mangler? Huske Vite Gjenfortelle Kjenne til Lære

40 Taksonomi Nivå Høyt Kunnskapsmål (kognitive) Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Lavt Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp

41 Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Nevn de fire hellige sannheter. Osv Osv Osv Osv

42 eller Forklar særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro, og sammenlikn livstolkningen med andre religioner.?

43 - CO2-innholdet i atmosfæren varierer med årstida. Når på året er innholdet størst, og når er det minst? - Hva slags menneskelige aktiviteter kan føre til en økning i temperaturen på jorda? - Hvorfor sier vi at fossile energikilder ikke er fornybare? - Hvor mye antar man at gjennomsnittstemperaturen vil stige fra 1990 til 2100 som følge av menneskeskapte klimagasser? - Osv - Osv eller - Forklar hva drivhuseffekt er og gjør rede for og analyser hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

44 Underveisvurdering i selve emnet må foregå i starten, midtveis eller en viss tid før emnet avsluttes. Hvordan overlever læreren? Flervalgsprøver Levering av utkast Egenvurdering Hverandrevurdering Film: Hasle skole Mindre rettferdighetsarbeid på slutten av emnet?

45 Kriterier / Kjennetegn på måloppnåelse Skal hjelpe elevene med å skjønne hvor de skal Deler opp ulne, kompliserte og sammensatte mål i konkrete størrelser Film: Brobygging Pass på: - Skal være støttesystem, ikke mål i seg selv - En analytisk tilnærming til læring kan gi instrumentalisme

46

47 Virkemidler for helhetsbalanse Å bruke modeller og eksempler på gode prestasjoner? Dynamisk vurderingssystem?

48 Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold - Målorientert - Ros og Råd

49 Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)

50 Hva var bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan? -

51 Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal hjelpe til å redusere gapet fram mot full måloppnåelse. Gapet må mates!

52 Vygotskij Utnytte elevens nærmeste utviklingssone: Det han kan oppnå alene ZPD Det han kan oppnå under voksen veiledning eller sammen med medelever

53 Etter feedback skal eleven vite: 1) Hvor skal jeg? 2) Hvor er jeg? 3) Hva er neste skritt? 4) Hvordan skal jeg komme dit?

54 Fokus på vekst og mål: Balansen mellom ros og råd kommer av seg selv Fokus på rettferdighet, dokumentasjon og prøver: Umulig å balansere ros og råd

55 Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

56 Eksempel til etterfølgelse?

57 Gjennomsiktighet - alle vet hva som vurderes, hvordan det skal vurderes og hvorfor det vurderes slik

58 Metarefleksjon

59 Alltid egenvurdering?

60 En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer

61 Krav til egenvurdering Må skilles fra prestasjon Eleven må ha eierskap til egne meninger + de andre prinsippområdene - Innhold (målorientering, ros+råd) - Tidspunkt (underveis)

62

63 Tell me and I will forget Show me and I will remember Involve me and I will understand Step back and I will act Chinese proverb cited in Korthagen et al. Linking Practice and Theory, The Pedagogy of Realistic Teacher Education, 2001, p 32

64

65 Tre prinsippområder Roller (involvere elevene) Tidspunkt (Underveis) Innhold (Målorientert, ros og råd) Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en kollega

66 Om påknapper og avknapper i vurderingsarbeidet Langsiktig mål Du treffer påknappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever. HANDLING Kortsiktig mål Du skal kunne forklare noen av vurderingens viktigste påknapper - til en Ny GIVkollega KUNNSKAP

67 Hvorfor fungerer Ny GIV?

68 Hvordan passer kunnskapen om Ny GIV sammen med andre satsninger på bedre opplæring (klasseledelse, vurdering for læring, læringsstrategier osv)?

69 Rapport fra NOVA november 2011 Flertallet av NY GIV-elever opplever at de har blitt bedre på skolen Halvparten sier at motivasjonen for skolearbeid har økt Lærerne: Tiltaket kom for seint i skoleløpet

70 Karakterutvikling 8 fag Ny GIV-elever vs samme elevgruppe andre skoler: Begge grupper har framgang (0,10 0,15) Ny GIV-elever best i matematikk Likt i norsk, naturfag og engelsk skriftlig Ny GIV-elever dårligere i RLE, samfunnsfag og engelsk muntlig OBS: Betydelig bedre for de som hadde Ny GIV mer enn 13 uker

71 Opplevd utbytte Lærerne har større tro på meg 80 % Lærerne er flinkere til å forklare 79 % Jeg er mer aktiv 78 % Lærerne krever at jeg jobber hardere 43 % Jeg har fått mer lyst til å jobbe med skolearbeid 48 % Jeg har ikke fått noe ut av det 29 %

72 Sammenfattet Lav karakterutvikling Høy motivasjonsutvikling Hva er viktigst for å fullføre og bestå vgs?

73 Ulike kjennetegn på god opplæring - Psykologi (motivasjon) - Klasseledelse - Vurdering - Regning - Lesing - Læringsteori/forskning

74 Alle elever må oppleve: å mestre å komme videre å medvirke å bli satt krav til å bli trodd på å bli sett

75 Klasseledelse Læreren må: Forstå sitt lederansvar og klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventninger til elevene Motivere elevene

76 Vurdering for læring Roller Tidspunkt Innhold

77 Prinsipper for god regneopplæring Sett klare mål, og form undervisningen deretter Vær bevisst i valg av oppgaver Varier mellom arbeid i hel klasse, grupper og individuelt Ta utgangspunkt i noe elevene kan eller kjenner fra før Bruk det matematiske språket aktivt Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet

78 Lesing Elevene må ha: mål/intensjoner for lesingen aktive forkunnskaper forventninger til teksten spesifikke leseinstruksjoner mulighet/krav til å stoppe opp underveis for å systematisere og for å sjekke forståelse

79 How people learn (Bransford m.fl. 2001) Elevene kommer til den nye kunnskapen med forforståelser Elevene må forstå i en helhetlig ramme - organisere kunnskapen på en måte som muliggjør gjentakelser og ny informasjon Elevene må lære å ta kontroll over sin egen læring ved å definere læringsmål og overvåke progresjonen i retning av dem.

80 Kan dette oppsummeres?

81 Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte

82 Lykke til!

Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV 2011/2012, 1. samling Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er lærerens hovedkompetanser? Klasseledelseskompetanse? Relasjonskompetanse? Didaktisk kompetanse? Fagkunnskap? Vurderingskompetanse?

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Detaljer

Vurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Vurdering for læring i norskfaget Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring

Detaljer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget

Detaljer

Ny GIV 2012/2013, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV 2012/2013, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV 2012/2013, 1. samling Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative

Detaljer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er -metodikk? Det handler om god opplæring Hva er felles? - Ny GIV og FYR

Detaljer

Feedback og vurdering som fremmer elevenes kompetanseutvikling Stavanger, 19. februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Feedback og vurdering som fremmer elevenes kompetanseutvikling Stavanger, 19. februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Feedback og vurdering som fremmer elevenes kompetanseutvikling Stavanger, 19. februar 2013 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Forelesningen gjør rede for prinsipper for læringsfremmende feedback,

Detaljer

Ny GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Detaljer

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, april 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 (Holdninger) PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer -Teori

Detaljer

UiU ressurslærersamling pulje 2

UiU ressurslærersamling pulje 2 UiU ressurslærersamling pulje 2 Arbeid med klasseledelse, grunnleggende ferdigheter og VFL - i organisasjoner og lærende nettverk 21. oktober 2015 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor

Detaljer

Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September 2011 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Konferansen MÅL Enda bedre kvalitet i konferansedeltakernes arbeid med å

Detaljer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences

Detaljer

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt 9. september 2015 Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Oppstartsamling pulje 5 i Oppland

Oppstartsamling pulje 5 i Oppland Oppstartsamling pulje 5 i Oppland Organisasjonsutvikling og VFL Egil Hartberg, HiL Mange satsninger Hvordan får vi plass til alt sammen? Hvorfor er elevene på skolen? Hvorfor er lærerne på skolen? LK06

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners

Detaljer

UiU ressurslærersamling pulje 4

UiU ressurslærersamling pulje 4 UiU ressurslærersamling pulje 4 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL 5. september 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? Å ta i bruk profesjonelt

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

v/ Line Tyrdal

v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11

Detaljer

Ny GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah

Detaljer

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Vurdering som virkemiddel i utviklingen av selvregulert læring. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering som virkemiddel i utviklingen av selvregulert læring. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Vurdering som virkemiddel i utviklingen av selvregulert læring Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Mål for økta Etter økta har du kommet et lite trinn lenger i din tenkning rundt selvregulert

Detaljer

UiU ressurslærersamling pulje 3

UiU ressurslærersamling pulje 3 UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 14. mars 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole VURDERING FOR LÆRING Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli Privat videregående skole 1 NTG Lillehammer - «En skole på idrettens premisser» 250 elever / 9 klasser

Detaljer

UiU ressurslærersamling pulje 3

UiU ressurslærersamling pulje 3 UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 5. april 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Dagens program 09.00-09.30: Kanonbra innledning v/fylkesmannen 09.30-10.30: Forholdet mellom underveisvurdering

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be

Detaljer

Regionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune

Regionsamling, Nea. Vurdering for læring. Erfaringer fra Malvik kommune. Malvik kommune Regionsamling, Nea Vurdering for læring Erfaringer fra 14.11.2011 1 Bakgrunn for satsningen Målsetting Målgrupper Organisering Føringer som ligger til grunn: Opplæringslova Forskrift til opplæringslova

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Detaljer

Vurdering for læring - framovermeldinger

Vurdering for læring - framovermeldinger Vurdering for læring - framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune Marianne Dahl Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen 8. september 2016 Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Alice spurte: - Kan du være så snill

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne

Detaljer

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.

Detaljer

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID 1 INNHOLD Formålet med leksehjelpen Organisering av leksehjelpen Strukturering av leksehjelpen Et godt læringsmiljø Regler og rutiner Beskjeder forts. 2 INNHOLD Gode

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir Mål, kjennetegn og kriterier Ida Large Udir Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elever og lærlinger skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2. Elever og lærlinger skal ha tilbakemeldinger

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

VURDERING I SKOLEN 08. oktober 2013. Vegard Meland Senter for livslang læring Høgskolen i Lillehammer

VURDERING I SKOLEN 08. oktober 2013. Vegard Meland Senter for livslang læring Høgskolen i Lillehammer VURDERING I SKOLEN 08. oktober 2013 Vegard Meland Senter for livslang læring Høgskolen i Lillehammer Program 09.15 Vurdering AV, FOR og SOM læring ( Black & Wiliam og John Hattie Grunnprinsipper for læringsfremmende

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund

Vurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017

Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen Fremovermelding Diologkonferansen Stord 17.03.03 Tjalve Gj. Madsen 17.04.2013 Mål for økten Deltakerne skal kunne Drøfte egne fremovermeldinger i et læringsteoretisk perspektiv Drøfte muligheter og utfordringer

Detaljer

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Hvordan vurdere kompetanse? Forholdet mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter

Hvordan vurdere kompetanse? Forholdet mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Hvordan vurdere kompetanse? Forholdet mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Gyldendal 20. september 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Elevene lærer best når de - forstår hva de skal

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

Femte samling for pulje 1

Femte samling for pulje 1 Satsing på Vurdering for læring Femte samling for pulje 1 6. og. 7. september 2011 Utdanningsdirektoratet Vurdering i norsk skole Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING Vurdering for læring Pulje 6 17. januar 2017 4 prinsipper ( udir.no) 1.Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2.Elevene får tilbakemeldinger

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen

Vurdering modul 1 og 2. Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen Vurdering modul 1 og 2 Prosjektleder Yngvild Ziener Nilsen Vurdering - dokumentasjon Deltakeren skal kunne få vurdering og dokumentasjon etter hver fullførte modul. Meld.St. 16 Fra utenforskap til ny sjanse

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK

VURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK VURDERING FOR LÆRING I MATEMATIKK Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli Privat videregående skole 1 NTG Lillehammer - «En skole på idrettens premisser» 250 elever

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober Jarl Inge Wærness

Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober Jarl Inge Wærness Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen

Detaljer

Kunnskapsløftet. Den europeiske språkpermen

Kunnskapsløftet. Den europeiske språkpermen Kunnskapsløftet Den europeiske språkpermen For lærerne er det avgjørende at de får et godt verktøy til hjelp i elevvurderingen. All erfaring tyder på at ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer