Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Transkript

1 Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

2 Dagens program : Kanonbra innledning v/fylkesmannen : Forholdet mellom underveisvurdering og standpunktvurdering Gruppediskusjon : Standpunkt - en operasjonalisering : Gruppediskusjon : Standpunktvurdering i Kunst&Håndverk v/ingjerd Beate Åstum Wahl, Stokkan ungdomsskole : Standpunktvurdering i samfunnsfag : Gruppediskusjon v/gry Fykse, Nordkjosbotn skole : Standpunktvurdering i de andre fagene, naturfag og norsk og sånn

3 Hvorfor er elevene på skolen? Hvorfor er lærerne på skolen?

4 LK06 - hovedintensjon Å sette elever i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i vurderingsarbeidet?

5 «Vi lærer ikke for skolen, men for livet» (Seneca)

6 3 ulike tidsspenn for faglig læring Det korte (enkeltøkta: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (hele fagløpet)

7 Grunnskoleløpet den lange kompetansereisen Slutt 10. trinn Start 1. trinn VEKST

8 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering

9 Læringskurver i mellomlangt og Enkeltemner langt perspektiv Ferdigheter/kompetanse

10 Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. Eleven arbeider mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget 3. på en lærerik måte

11 Læringsledelse Motivasjon og læring Fjerning av forstyrrelser

12 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget = VEKST Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = RETTFERDIGHET

13 Eleven kan formelt klage på: Standpunktkarakteren (om den er satt på riktig grunnlag) At de ikke har fått den opplæringen de har krav på (inkludert underveisvurdering)

14 Hva krever forskriften i ulike vurderingssituasjoner? Emnevurdering Halvårsvurdering Standpunkt Karakterer Nei Ja Ja Rettferdighet Nei Nei Ja Måle helhetlig fagkompetanse Nei Ja Ja Læring Ja Ja Nei

15 Læringslabyrinten MÅL

16 Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Språket engelsk, ikke kultur, samfunn og litteratur

17 Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

18 Hva er det aller viktigste i engelsk? Kunne skrive høyfrekvente ord riktig. Kunne regelrette og uregelrette verb i perfektum (simple past) og presens perfektum. Skrive små tekster hvor de kan bruke både presens og preteritum konsekvent. Kunne opposites, interrogatives (spørreordene), Kunne bøyning av adjektivene. Kunne forskjell på adjektiv og adverb. Kunne forskjellen på simple present og present continous. Kunne there is/was/were it is/was. Kunne lage spørsmål med to do i preteritum. Kunne de forskjellige pronomen. Kunne preposisjoner Fra lokal fagplan 7. trinn (fokusområder): Å kunne utrykke seg skriftlig

19 vurdere og bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å videreutvikle egne ferdigheter i engelsk vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk vurdere ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler kritisk og selvstendig, og bruke dem i egen språklæring vurdere og bruke egnede lytte- og talestrategier tilpasset formål og situasjon forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram lytte til og forstå sosiale og geografiske varianter av engelsk fra autentiske situasjoner uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng, tilpasset formål og situasjon innlede, holde i gang og avslutte samtaler og diskusjoner om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram bruke mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og varierte setningstyper i kommunikasjon tolke og bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon vurdere og bruke egnede lese- og skrivestrategier tilpasset formål og type tekst forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram forstå hovedinnhold og detaljer i tekster av varierende omfang om forskjellige emner lese for å tilegne seg fagkunnskaper fra eget utdanningsprogram bruke egne notater for å skrive tekster med tilknytning til eget utdanningsprogram skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng, tilpasset formål og situasjon bruke mønstre for rettskriving, ordbøying og variert setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst produsere ulike typer tekster tilpasset digitale formkrav i forskjellige digitale medier vurdere forskjellige kilder og bruke innhold fra kildene på en selvstendig, kritisk og etterprøvbar måte

20 Kultur, samfunn og litteratur drøfte kultur og samfunnsforhold i flere engelskspråklige land presentere og diskutere aktuelle nyheter fra engelskspråklige kilder drøfte framveksten av engelsk som et verdensspråk drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden drøfte engelskspråklige filmer og andre kulturuttrykk fra forskjellige medier drøfte tekster av og om urfolk i engelskspråklige land fordype seg i et faglig emne innenfor eget utdanningsprogram og presentere dette

21 Fivis, 2012 Et gjennomgående funn i prosjektet er at lærere primært forstår vurdering som et arbeid med å utvikle læringsmål for relativt korte perioder. Mange av diskusjonene som foregår på skolene handler om operasjonalisering i et kortere tidsperspektiv, og det kan synes som om mange lærere er mer opptatt av å utvikle vurderingsverktøy som fungerer i det hverdagslige ennå følge opp læringsprosesser over lengre tid.

22 Underveisvurdering langt tidsspenn Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

23 En drøm Å få gode svar fra hvilken som helst elev i hvilket som helst klasserom på spørsmålene: - Hva gjør du nå? - Hvorfor gjør du det? - Hvordan henger dette sammen med det du skal kunne ved avslutningen av opplæringen av faget?

24 Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009

25 «Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt» (Albert Einstein)

26 Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

27 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse

28 To innsalgsmetoder knyttet til den lange kompetansereisen Du må trene for å kunne løse utfordringer senere i livet (yrke, samfunn, videre utdanning) Du må trene for å kunne løse de utfordringene du får ved avslutningen av opplæringen i faget (eksamen/fastsettelse av standpunktkarakter/norskprøve)

29 Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden. [L]æreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Fra udir-brosjyre februar 2010

30 Å fortelle elevene hvor de skal Den største forglemmelsen i skolen?

31 Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? - Det kommer an på hvor du skal, sa katten - Det spiller ingen rolle, sa Alice - Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland

32 Hvor lett er det å kommunisere mål til elevene? Kan en fagekspert forstå hva som skal til for at en novise skal forstå?

33

34 Kan trygghet rundt fagets sluttvurdering være en nøkkel til økt kompetansefokus underveis?

35 Disse verbene finner vi ikke i LK 06: Huske Vite Gjenfortelle Kjenne til

36 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare Line Tyrdal

37 Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Nevn de fire hellige sannheter. Osv Osv Osv Osv

38 eller Forklar særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro, og sammenlikn livstolkningen med andre religioner.

39 Gruppediskusjon 1 a) Er underveisvurderingen på våre skoler fri for bedømmelser, og har fokus på læring, trening og videreutvikling? b) Hvordan gir vi elever mulighet til å øke kompetansen sin helt fram til avslutningen av opplæringen i faget? c) Skjønner elevene hvilke faglige utfordringer de skal kunne møte og løse ved avslutningen av opplæringen i faget? (og hvor tidlig i læringsløpet skjønner de det?)

40 Dagens program : Forholdet mellom underveisvurdering og standpunktvurdering Gruppediskusjon : Standpunkt - en operasjonalisering : Gruppediskusjon : Standpunktvurdering i Kunst&Håndverk v/ingjerd Beate Åstum Wahl, Stokkan ungdomsskole : Standpunktvurdering i samfunnsfag : Gruppediskusjon v/gry Fykse, Nordkjosbotn skole : Standpunktvurdering i de andre fagene, naturfag og norsk og sånn

41 3-18.Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

42 Om 3.2 i rundskriv Standpunktkarakterer som settes ut fra et matematisk gjennomsnitt basert på prøvene eleven har hatt gjennom året, er ikke i tråd med forskriften [og] bryter med prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom hele opplæringsåret. En standpunktkarakter fastsettes ved at læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse.

43 Standpunktvurdering operasjonalisering av forskrift Starter tidligst 2 mnd før fellessensur/lokalt gitt eksamen Vurderer de samlede kompetansemålene i faget Vurderingen skal bygge på et bredt grunnlag, må blant annet dekke alle hovedområder, og det holder ikke å gjennomføre bare én stor vurderingssituasjon. I de fleste tilfeller kreves minst 3 ulike vurderingssituasjoner. Vurderingssituasjonene må være varierte i både innhold og form

44 Noen få av mulighetene Prøvemuntlig Foredrag (miniforedrag?) Parsamtaler Fagsamtaler Klassesamtaler Skriftlige oppgaver / skriftlige tekster Prøver (digitalt eller analogt) Mappevurdering Produksjon av sammensatte tekster/multimedia/film Lage fysiske produkter (nye eller bearbeide?) Praktiske oppgaver Lese, forstå, forklare..

45 Ikke vær redd for å bruke de grunnleggende ferdighetene Rammeverk for de grunnleggende ferdighetene: sok-og-pagaendearbeid/lareplangrupper/rammeve rk-for-grunnleggende-ferdigheter/

46 Utfordringer som må løses Elevenes arbeidsbyrde Lærernes arbeidsbyrde Timeplan og uforutsette hendelser Rettferdighet (tidligere lærerfeedback, foreldrebistand osv) Betydning av dagsform

47 Det er den bærekraftige kompetansen som er interessant, ikke kunnskap som eleven mister etter målingen. Siden kompetanse er definert som evnen til å møte komplekse utfordringer og oppgaver, bør elevene vise kompetanse nettopp ved å møte faglige, komplekse utfordringer og oppgaver

48 Bildung is everything that remains after we have forgotten everything we have learnt Ellen Key

49 Kunnskap om eleven fra underveisvurdering Hvilket handlingsrom bør læreren ha til å bruke tidligere kunnskap om elevens kompetanse dersom eleven viser: - lavere kompetanse enn før standpunktvurderingsperioden startet - høyere kompetanse enn før standpunktvurderingsperioden startet

50 Læreren har mye kunnskap om elevenes kompetanse fra underveisvurderingen. Denne kunnskapen kan læreren ikke bruke for å justere ned standpunktkarakteren som settes på bakgrunn av den avsluttende målingen. Derimot kan det påvirke karakteren positivt at læreren kjenner til bærekraftig kompetanse som eleven ikke får vist i den avsluttende kompetansemålingen

51 Gruppediskusjon 2 d) Er det tilstrekkelig fleksibilitet på våre skoler til å innføre en standpunktsperiode? e) Har noen fag tradisjoner som gjør det vanskelig å vurdere samlet kompetanse på slutten? f) Vil det være mulig å få inn en lærer nr 2 i noen av vurderingssituasjonene?

52 Dagens program : Forholdet mellom underveisvurdering og standpunktvurdering Gruppediskusjon : Standpunkt - en operasjonalisering : Gruppediskusjon : Standpunktvurdering i Kunst&Håndverk v/ingjerd Beate Åstum Wahl, Stokkan ungdomsskole : Standpunktvurdering i samfunnsfag : Gruppediskusjon v/gry Fykse, Nordkjosbotn skole : Standpunktvurdering i de andre fagene, naturfag og norsk og sånn

53 Gruppediskusjon 3 g) Velg et fag (ikke Kunst&Hånd eller samfunnsfag) og diskuter hvordan standpunktvurderingen kan operasjonaliseres h) Tid igjen? Velg et fag til og gjør det samme

54 Dagens program : Forholdet mellom underveisvurdering og standpunktvurdering Gruppediskusjon : Standpunkt - en operasjonalisering : Gruppediskusjon : Standpunktvurdering i Kunst&Håndverk v/ingjerd Beate Åstum Wahl, Stokkan ungdomsskole : Standpunktvurdering i samfunnsfag : Gruppediskusjon v/gry Fykse, Nordkjosbotn skole : Standpunktvurdering i de andre fagene, naturfag og norsk og sånn

55 Hovedpoeng Elevenes forutsetninger for å lære øker når de skjønner målene for den lange kompetansereisen Elevenes forutsetninger for å lære minsker ved samtidig fokus på rangering og utvikling

56 Feedback med rangeringer Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Bare rangering Bare kvalitativ feedback (Hva har du fått bra til? Hva kan forbedres?) Både rangering og kvalitativ feedback (Butler, 1988)

57 Feedback med rangeringer Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Bare rangering Bare kvalitativ feedback (Hva har du fått bra til? Hva kan forbedres?) Både rangering og kvalitativ feedback Fant ikke forskjell på læringsutbyttet for gruppe 1 og 3 (Butler, 1988)

58 Utilfredshet kan skape læring Eleven ønsker seg vekk fra utilfredsheten som ligger i ubalansen mellom dagens kompetanse og ønsket mål Alternativ 1: Økt innsats Bedre læringsstrategier Alternativ 2: Senke ambisjoner Fornekter verdien i økt prestasjon

59 Weiners attribusjonsteori (1986) Mennesker vil alltid prøve å finne et svar på hvorfor man lykkes eller mislykkes med en oppgave, og leter i tre dimensjoner: - Stabilitet (Lykkes/Mislykkes jeg hver gang, eller skjedde det bare i dag?) - Lokalisering - ansvarsplassering (Var det min feil/fortjeneste, eller var det noen andres skyld?) - Kontrollerbarhet (Kan jeg egentlig gjøre noe fra eller til?)

60 Tidligere erfaringer spiller inn på attribusjonene (Skaalvik&Skaalvik 2007) Alternativ 1: Elever med erfaringer som tilsier at økt innsats og smartere læringsstrategier vil føre til suksess, velger gjerne å gå tungt inn for å mestre det som forventes av dem Alternativ 2: Elever som i liten grad har erfart at innsats gir suksess, gir fortere opp. Det gjelder både de som presterer bra med lav innsats, og de som presterer dårlig med stor innsats

61 Det vi fokuserer på blir det mer av

62

63

64 Hva er faglig nivåutvikling? (milepæler) Økende selvstendighet? Mer abstraksjon? Mindre forutsigbarhet? Vanskeligere informasjonskilder? Flere informasjonskilder? Mer sammensatte utfordringer? Mer realisme? Mer kreativitet? Mer samarbeid? (eller mindre samarbeid?) Mer avansert presentasjon?

65 Veiledende kjennetegn fins i: Matematikk Samfunnsfag Norsk Engelsk Naturfag dering-i-fag/

66 Naturfag: Formål for faget Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for å delta i prosesser i samfunnet.

67 Veiledende kjennetegn standpunktvurdering naturfag 1. Gjengir og anvender 2. Kommuniserer og argumenterer 3. Undersøker og vurderer

68 1.Gjengir og anvender (kar 5 og trinn) - forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk - kommenterer naturfaglig innhold i tekster og skiller mellom meninger og fakta - bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver - bruker teori riktig til å tolke og forklare resultater fra forsøk og feltarbeid

69 2. Kommuniserer og argumenterer (5 og 6, 10.tr) - framstiller faglige forklaringer, resultater og argumenter strukturert og presist, med støtte i relevante observasjoner, eksempler, fakta og illustrasjoner - tydeliggjør styrker og svakheter i egne og andres faglige resonnementer - bruker fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i spørsmål som berører miljø

70 3. Undersøker og vurderer (5 og 6, 10.tr) - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser nøyaktig og selvstendig, viser fortrolighet med utstyr og teknikker - bruker kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter til å vurdere eget arbeid og forklarer viktigheten av argumentasjon i forskning - sammenholder relevant fagstoff fra ulike kilder og bruker det konstruktivt i eget arbeid, praktiserer regler for kildehenvisning og vurderer kilders kvalitet og interesser

71 Norsk skriftlig Hvordan samle nok informasjon om elevens skrivekompetanse i hovedmål og sidemål siste 8 uker? Husk skrivetrappa: Oppgave, innhold, tekststruktur, avsnitt, tekstbinding, setning, ordvalg, rettskriving

72

73 Lykke til!