Standpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring

Transkript

1 Standpunktvurdering i videregående opplæring Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring

2 Ytre rammer Å TA I BRUK PROFESJONELT HANDLINGSROM Opplæringsloven LK06 Ytre rammer, skapt av lovverket som vi må holde oss innenfor Vurderingsforskriften Ytre rammer Opplæringsloven Ytre rammer LK06 Berit Dahl -Høgskolen i Lillehammer Vurderingsforskriften

3 Frihet og forpliktelse i profesjonsutøvelsen Kilde: Eirik J. Irgens NTNU

4 Kilde: Ertsås og Irgens i «Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse.» T3 Generell profesjonskunnskap Eks Opplæringsloven, Stortingsmeldinger, læreplan, vurderingsforskrift og forskningsbasert litteratur T2 Det vi sier vi gjør Artikulert teori Refleksjon T1 Det vi gjør Teori innbakt i praksis Forbedret praksis

5 Oversettelse til egen hverdag:(røvik kap9) Hva velger vi ut? (sorteringskompetanse) Hvordan skal idéene tilpasses eksisterende praksis hos oss? (konfigurasjonskompetanse) Kopiering Legge til, trekke fra Legge om/omveltning Hvordan skal vi språksette idéene slik at de finner veien inn? Hvilke arenaer skal vi bruke, og hva er særtrekkene ved dem? (noen er åpne/andre er lukket)

6 Sammenhengen mellom læringsfremmede underveisvurdering og sluttvurdering Gjeldende virkemidler: Fraværsprosent Underveisvurderingen teller Flere?

7 Kan trygghet rundt standpunktvurderingen bidra til at sammenhengen mellom underveis- og sluttvurderingen blir enda tydeligere for elever og lærere?

8 Meld.St. 28 ( ), side 63 «Undersøkelser viser at det er en relativt utbredt praksis at skoleeiere og skoler sammenligner standpunktkarakterer med eksamens-karakterer i fagene [ ] Det er viktig å understreke at eksamens- og standpunktkarakterer er to ulike uttrykk for kompetanse. En eksamenskarakter vil være satt på et mer begrenset vurderingsgrunnlag enn en standpunktkarakter. En eksamen representerer én eller veldig få vurderingsformer (skriftlig, praktisk og/eller muntlig) og den er et enkelttilfelle.»

9 Hva krever forskriften i ulike vurderingssituasjoner? Emnevurdering Halvårsvurdering Standpunkt Karakterer Nei Ja Ja Rettferdighet Nei Nei Ja Måle helhetlig fagkompetanse Nei Ja Ja Læring Ja Ja Nei

10 Hva skal elevene mestre på slutten av opplæringa (lang kompetansereise) Les læreplanen på langs: Generell del + prinsipper for opplæringen Formålet med faget (de viktigste kompetansene i faget) Grunnleggende ferdigheter Hovedområdene Kompetansemålene (hva elevene skal kunne mestre) Struktur Vurdering (hvordan finne ut om elevene har lært) Berit Dahl -Høgskolen i Lillehammer

11 Baklengs planlegging av sluttvurderinga, læringsfremmende vurdering underveis 3. Hvordan skal prosessen planlegges slik at elevene får optimale læringsforhold underveis? 1.Hva skal elevene lære? NB! Opplæringsloven og Læreplanen er utgangspunktet. Formålet med faget gir viktige rammer Hovedområdene og formålet med faget setter kompetansemålene inn i en helhetlig sammenheng. Verbene i kompetansemålene angir rammer for hvordan elevene skal vise kompetanse 2. Hvordan skal elevene vise at de har lært til slutt? NB! Kompetanse er å sette elever i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver. Vurderingsforskriften og læreplanen er sentrale dokumenter Breddekravet må oppfylles Berit Dahl -Høgskolen i Lillehammer

12 En mulig modell for standpunktvurdering? Fagsamtale Framføring Debatt Tale Rollespill En kollega? Muntlig Praktisk Refleksjonsnotat VFL Skriftlig Blogginnlegg Fagartikkel Novelle Mappe Arbeidskrav Kompetansebeskrivelser Standpunktkarakter