Hvordan vurdere kompetanse? Forholdet mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter

Transkript

1 Hvordan vurdere kompetanse? Forholdet mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Gyldendal 20. september 2011 Jarl Inge Wærness

2 Elevene lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

3 Underveisvurdering ( 3-2) Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag.

4 Sluttvurdering ( 3-17) Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket Sluttvurderingar er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag- /sveineprøva og kompetanseprøve.

5 Mona Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje

6 Tidligere: to vurderingsregimer Målrelatert vurdering: - Knyttes til prestasjoner i fag - Vekt på karakterfastsettelse Individrelatert vurdering: - Knyttes til tilpasset opplæring - Vekt på elevens framgang Den målrelaterte vurderingen knyttes ikke klart nok til elevens læring, til individets forandring, og den individrelaterte vurderingen rettes ikke tilstrekkelig mot oppnådd kompetanse.

7 Evaluering av Reform 97 (Peder Haug (2003)) Lærerne støtter, inkluderer og skaper trygge rammer for elevens læring Lærerne kvier seg for å stille faglige krav, særlig på ungdomstrinnet Læringsaktivitetene virker tilfeldige, med manglende oppsummeringer og sjeldne korrigerende tilbakemeldinger Lærerne ga ofte positiv tilbakemelding selv når det helt klart ikke var noe å gi ros for

8 Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Jarl Inge Wærness

9 Kompetanse Kompetanse kjennetegnes av å ha vilje og evne til å bruke kunnskaper, til å anvende dem i en gitt situasjon som grunnlag for handling. Kompetanse viser klarere til grunnlaget for kreativitet, etiske avveininger og utøving av skjønn enn det kunnskapsbegrepet gjør. Jarl Inge Wærness

10 Hva vil det si å kunne: Beskrive Gjøre rede for Forklare Drøfte Eksperimentere Reflektere Analysere Jarl Inge Wærness

11 Eleven skal kunne: Beskrive: skildre, framstille Gjøre rede for: forklarende framstilling Forklare: å gjøre forståelig Drøfte: behandle en sak, et problem under forskjellige synsvinkler; utveksle meninger om; diskutere Eksperimentere: gjøre forsøk Reflektere: Tenke over, overveie Analysere: dele virkeligheten opp gjennom å fastholde ulike deler av den; forenkle informasjonen som finnes i dataene slik at mønstre avdekkes Jarl Inge Wærness

12 Kritikk av Kunnskapsløftet: Gudmund Hernes sier at hovedoppgaven for en læreplan er å ta stilling til hvilke felles referanserammer vi bør ha, og hvordan de kan formidles på ulike trinn. Uten felleskunnskap som er bestemt på ulike trinn, vil progresjonen brytes og kontinuiteten klippes. Dersom skolen ikke inneholder mye konkret og felles kunnskap knyttet til nasjonal identitet vil det nasjonale læringsfellesskapet svekkes, og skolens rolle som identitetsbygger og tradisjonsbærer vil undergraves.

13 Kritikk av innholdsorienterte læreplaner Eks L97: Møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og regine Norman Å bestemme innholdselementer som elevene skal befatte seg med spesifiserer ikke en forventning om hva elevene skal gjøre og dermed lære ved å arbeide med disse innholdselementene. Elevenes aktiviteter knyttes ikke til målangivelse av hva eleven skal lære ved å lytte, lese, fremføre og dramatisere

14 Innhold og kompetanse Det er forskjell på læreplaner som viser progresjon i innhold med aktivitetsangivelser og læreplaner med kompetansemål som viser hva eleven skal kunne etter endt opplæring Men: i begge tilfeller forholder vi oss til en faglig substans

15 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering Kilde : Egil Weider Hartberg

16 Vurdering i ulike tidsspenn (Olga Dysthe, Line Tyrdal) Det lange (halvår, år) Det mellomlange (bolk, 1-4 uke) Det korte (time for time)

17 Læringskurver i mellomlangt og langt Enkeltemner perspektiv Ferdigheter/kompetanse Kilde : Egil Weider Hartberg

18 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse Kilde : Egil Weider Hartberg

19 Grunnleggende ferdigheter

20 Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Jarl Inge Wærness

21 Grunnleggende ferdigheter er: Både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag Viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv Viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse Jarl Inge Wærness

22 Ferdigheten lesing Evne til å lese, forstå og bruke tekster som elevene kan komme til å møte både på skolen og ellers i livet Kunne forholde seg selvstendig reflekterende til tekstenes form og innhold Det er altså ikke bare evnen til å omsette bokstaver til meningsfulle ord og setninger det handler om Leseferdighet handler om en ferdighet som er en forutsetning for å delta i samfunnet, både i videre utdanning, i arbeidslivet og i fritiden. Kilde: Udir Jarl Inge Wærness

23 Lesing De områdene hvor Norge skiller seg ut i forhold til land med gode leseresultater i PISA og PIRLS, er at de norske elevene ikke har så gode lesevaner, de er generelt svake på læringsstrategier, og det er en vente og se - holdning i forhold til elever som ikke henger med i leseutviklingen de første skoleårene (Kjærnsli og Roe 2010, Lie mfl. 2001, Mullis mfl. 2007, Daal mfl. 2007). Kilde: Udir

24 Regning TIMSS viser at undervisningen i både naturfag og matematikk i Norge er preget av at elevene bruker mye tid på individuell oppgaveløsning, men med liten oppfølging fra lærerne. Både PISA og TIMSS viser dessuten at de norske lærerne ikke følger opp lekser i like stor grad som lærere i andre land (Kjærnsli mfl. 2007, Grønmo og Onstad 2009, 2010). Kilde: Udir

25

26

27 Måling av grunnleggende ferdigheter

28 Kartleggingsprøver Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.

29 Kartleggingsprøver (Roe/Lie 2009) Er konstruert for å skille ut de elevene som skårer under en kritisk grense (bekymringsgrense), og som dermed gir grunn til spesiell bekymring.

30 Nasjonale prøver (Roe/Lie 2009) Er bygd opp slik at en måler alle elevers kompetanse fordelt på ulike mestringsnivåer På de nasjonale prøvene kan gjennomsnittsverdiene benyttes til meningsfulle sammenligninger, enten mellom skoler, eller endringer på en skole over år

31

32 Spørsmål: Hvilke erfaringer har dere når det gjelder bruk av resultater frå nasjonale prøver?

33 Skala i nasjonale prøver (lesing) Finne: å finne informasjon i teksten Tolke: å forstå og tolke teksten Reflektere: å reflektere over og vurdere teksten Fem mestringsnivåer for å finne, tolke og reflektere

34 Mestringsnivåer basert på nasjonale prøver 5-6 Finne informasjon: Bruker flere kilder og avgjør hvor relevant informasjonen er Forstå og tolke: Tolker dilemmaer, tvetydigheter og motsetninger i oppgaven Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til å kritisere og videreutvikle også egne oppfatninger 3-4 Finne informasjon: Bruker flere kilder og trekker ut informasjon Forstå og tolke: Ser sammenhenger mellom ulike deler av oppgaven og tolker sammenhenger som ikke er tydelige Å reflektere over og vurdere: Bruker fagkunnskap til begrunnede vurderinger 2 Finne informasjon: Bruker en eller få lett tilgjengelige kilder Forstå og tolke: Oppfatter hva oppgaven dreier seg om og trekker enkle slutninger Å reflektere over og vurdere: Uttrykker personlige meninger og erfaringer Basert på skalaen for nasjonale prøver i lesing for 8. trinn

35 Blooms taksonomi er problematisk Skalaen i de nasjonale prøver er å foretrekke Jarl Inge Wærness

36 Arbeid med grunnleggende ferdigheter i fag

37

38

39

40

41

42 Læringsmål

43 Læringsmål

44 Norsk: Skriftlige tekster - lesestrategier

45 Er det nok med kompetanse? Jarl Inge Wærness

46 Dannelse i kunnskapssamfunnet Med informasjon menes det som er nytt og som en ikke har hørt før. Kunnskap er knyttet til elevens evne til å sette informasjonen i en sammenheng, slik at denne sammenhengen inngår i en kognitiv struktur hos eleven. Eleven er inne i en læreprosess. Men eleven utvikler ikke kompetanse før eleven er i stand til handle i lys av den nye kunnskapen. Elevene må lære å analysere og stille kritiske spørsmål til sine egne handlinger og den samfunnsmessige konteksten de vokser opp i. Dette er vesentlige dimensjoner i dannelsen. Jarl Inge Wærness

47 Dannelse Kritisk og kreativ tenkning Selvstendighet Ansvar - medansvar Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

48 Kompetansemål naturfag Observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner Å foreslå tiltak dreier seg om å komme med anbefalinger og berører ansvarsdimensjonen Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

49 Vurderinger av holdninger? Eleven skal ikke få karakter på sine holdninger som ansvarsfølelse, men en kan vurdere elevens anbefalinger og hvilken naturfaglig kompetanse vi gjenfinner i elevens forslag til tiltak. Kilde: Dale (2009) Jarl Inge Wærness

50 Samfunnsfag I samfunnsfag, som har pålagt seg selv et særlig ansvar som et demokratiforberedende dannelsesfag (Fjeldstad og Mikkelsen 2008), er kombinasjonen av lesing, skriving og muntlig uttrykksevne fundamental for et slikt demokratiserende prosjekt. Prosjektets mål er å stimulere unge mennesker til myndig utfoldelse og deltakelse, til selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet (Klafki 2002). Det sier seg nesten selv at leseforståelse, skrivekyndighet og uttrykksevne er nødvendige forutsetninger for slik dannelse.

51

52

53 Kontaktdata LÆRINGSlaben Grønland 32 B 3045 Drammen Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Telefon: E-post: Internett: jarl.inge@laeringslaben.no