Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober Jarl Inge Wærness

Transkript

1 Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness

2

3

4

5 Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn. Økt timetall i fagene norsk, matematikk og engelsk. Gratis leksehjelp for alle elever på trinn fra høsten Oppfølging av nasjonale prøver (8.trinn) gjennom kompetansemidler og veilederkorps, spesielt rettet mot skoler/skoleeiere med faglig svake resultater. Arbeidslivsfag Utdanningsvalg Mer fleksibel opplæring Fravær fra grunnskole føres på vitnemål Obligatoriske kartleggingsprøver Tettere oppfølging av den enkelte elev og lærling: Profesjonalisering av rådgivingsfunksjonen. Mer relevant og praksisnær fag- og yrkesopplæring: Utrede rett til læreplass Økt tilskudd til lærebedrifter Flere læreplasser 5

6 Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter Læreplanene inneholder kompetansemål som angir hva elever og lærlinger skal mestre. I LK06 er de grunnleggende ferdighetene integrert i fagenes kompetansemål. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse.

7 Ferdigheten lesing Evne til å lese, forstå og bruke tekster som elevene kan komme til å møte både på skolen og ellers i livet Kunne forholde seg selvstendig reflekterende til tekstenes form og innhold Det er altså ikke bare evnen til å omsette bokstaver til meningsfulle ord og setninger det handler om Leseferdighet handler om en ferdighet som er en forutsetning for å delta i samfunnet, både i videre utdanning, i arbeidslivet og i fritiden. Kilde: Udir Jarl Inge Wærness

8 Kompetansemål som inneholder lesing som grunnleggende ferdighet Elevene skal kunne: -lese og anvende beskrivelser som er relevante for utføring av eget arbeid (BA) -reflektere over og vurdere eget og andres arbeider som grunnlag for å tolke trender og finne fram til egne utviklingsbehov (DH) -bruke faglig presist språk om systemene, tilpasset brukere, supportpersonell, kolleger og representanter fra andre fagområder (EL) -arbeide i overensstemmelse med rutiner for kvalitetssikring og internkontroll, med hovedvekt på avvikshåndtering og helse, miljø og sikkerhet (EL) - gjere greie for kva empati tyder innanfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren (HS) -utøve enkel analyse og kildekritikk innen ulike sjangrer og formater i radio, bilde, avis, film, fjernsyn og multimedier (MK) -beskrive og begrunne bruk av natur ut fra økologisk forståelse og etiske normer (NA) -gjere greie for kva næringsmiddelhygienen har å seie for produksjon og omsetjing av trygg mat (RM) -forklare og bruke begrepene marked og markedsføring, og utarbeide en enkel markedsplan (SS) - vise til regelverk og standarder som er relevant for arbeidet (TIP)

9 Lesing De områdene hvor Norge skiller seg ut i forhold til land med gode leseresultater i PISA og PIRLS, er at de norske elevene ikke har så gode lesevaner, de er generelt svake på læringsstrategier, og det er en vente og se - holdning i forhold til elever som ikke henger med i leseutviklingen de første skoleårene (Kjærnsli og Roe 2010, Lie mfl. 2001, Mullis mfl. 2007, Daal mfl. 2007). Kilde: Udir

10

11

12 Hvordan lære grunnleggende ferdigheter?

13 Elevene lærer best når de - forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem - får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen - får råd om hvordan de kan forbedre seg - er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Kilde: Utdanningsdirektoratet (2009)

14 Hvordan bør vi kommunisere dette ovenfor Ny Giv elever? Skiller Ny Giv elever seg egentlig fra andre elever?

15 Har vurderingen noe å si?

16 Mona Vi har heile tida trudd at Mona var flink på skolen. Læraren hennar på barneskolen har heile tida fortalt oss kor greitt det går med ho. God orden i skolesakene, pen skrift og stadig framgang var meldingane til heimen. Heilt til ho tok til på ungdomsskolen. No blir ho stadig motlaus over dårlege karakterar, og vi skjønner ikkje at ho kan ha endra seg så mykje

17 Evaluering av Reform 97 (Peder Haug (2003)) Lærerne støtter, inkluderer og skaper trygge rammer for elevens læring Lærerne kvier seg for å stille faglige krav, særlig på ungdomstrinnet Læringsaktivitetene virker tilfeldige, med manglende oppsummeringer og sjeldne korrigerende tilbakemeldinger Lærerne ga ofte positiv tilbakemelding selv når det helt klart ikke var noe å gi ros for

18 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Norm-/gruppebasert vurdering: kvaliteten på den enkelte elevs resultat bestemmes i lys av de andre elevenes prestasjoner. Elevene rangeres og tildeles karakterer etter hvordan den enkelte plasserer seg i forhold til andre. Mål-/kriteriebasert vurdering: Kvaliteten på den enkelte elevs resultater bestemmes utelukkende på grunnlag av vedkommendes måloppnåelse, uavhengig av prestasjonene til de andre elevene. I Norge har vi et målkriteriebasert vurderingssystem.

19 Elevens forståelse av egen mestring

20 Rotated Component Matrix a Component Miljø Motivasjon Q314 Er du interessert i å lære på skolen?,167,774 Q315 Gjør du leksene dine?,011,755 Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet?,229,732 Q473 Følger du med og hører etter når,074,700 lærerne snakker? Q307 Trives du godt på skolen?,796,287 Q308 Trives du sammen med elevene i,848,088 gruppa/klassen din? Q309 Trives du i friminuttene/fritimene?,845,070 Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,495,057

21

22 Suksess og nederlag (Dale/Wærness 2007) Motivasjon er ofte forbundet med mestring og opplevelsen av suksess men er det tilstrekkelig? Enkelte elever forklarer suksess med utgangspunkt i sine evner, som forstås som fastsatt og gitte For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner Det som blir viktig, er hvordan de framstår for andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig

23 Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring dreier seg om å stille krav og forventninger til den enkelte Men disse kravene må være realistiske, sett opp mot den enkeltes læreforutsetninger Tilpasset opplæring må også ses i relasjon til arbeidsfellesskapet et fellesskap der en har forventninger til hverandre og støtter hverandre

24 Hvilke mål har elevene? (Skaalvik og Skaalvik 2005) For å forstå elevenes motivasjon må vi kjenne deres mål. Når en elev er oppgaveorientert og målet er å lære mer, blir følelse av kompetanse avhengig av at han lærer, forstår og forbedrer seg i forhold til tidligere prestasjoner. For en elev som er egoorientert, blir derimot følelse av kompetanse mer avhengig av hvordan han presterer sammenlignet med andre. Han blir derfor opptatt av å sammenligne sine resultater med andres, og han er redd for å falle igjennom i konkurransen.

25 Hvordan forklarer elevene skolefaglige prestasjoner? (Skaalvik og Skaalvik 2005) Oppgaveorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til den innsatsen de har lagt ned Egoorienterte elever forklarer prestasjoner ved å vise til deres evner Oppgaveorienterte elever har fokus på egen forbedring og vil derfor være tjent med å samarbeide godt med andre For egoorienterte elever er det et poeng å bli bedre enn de andre derfor er det om å gjøre å ikke dele det man kan med andre

26 Virkninger av en konkurransepreget undervisning (Skaalvik og Skaalvik 2005) Elevene ser på evner som årsak til suksess og nederlag Elever som mislykkes med arbeidet, klandrer seg selv for det dårlige resultatet og ser på seg selv som mindre konkurransedyktige Elevene setter urealistiske høye mål Konkurranse forsterker de positive effektene av suksess (stolthet) og de negative effektene ved nederlag (skam, skyld) Istedenfor å se på feil som en naturlig del av læringsprosessen, blir det da viktig å unngå å gjøre feil

27 Opprettholdelse av motivasjon Skal en opprettholde elevens motivasjon når de møter utfordringer, trenger de hjelp og støtte fra et arbeidsfellesskap

28 Refleksjon: Hvordan skape et godt arbeidsfelleskap i arbeidet med denne gruppen elever? Hvordan skape et godt arbeidsfelleskap i de gruppene/klassene der Ny Giv - elevene til vanlig går?

29 Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer Vurderingskultur: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.

30 Viktigheten av mål: Når mennesket mangler klare mål å vurdere mot, vil vurderingen skje ved å sammenligne seg med andre

31 Vurdering i ulike tidsspenn (Olga Dysthe, Line Tyrdal) Det lange (halvår, år) Det mellomlange (bolk, 1-4 uke) Det korte (time for time)

32 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering Kilde : Egil Weider Hartberg

33 Læringskurver i mellomlangt og langt Enkeltemner perspektiv Kompetanse Kilde : Egil Weider Hartberg

34 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse Kilde : Egil Weider Hartberg

35 I vurderingen bør man stille følgende spørsmål (Gordon Stobart) Hva er formålet med denne testen eller vurderingen? Er formen for vurdering tilpasset formålet? Oppnår vurderingen formålet?

36 Jobb nr 1: Elevene må oppleve mestring gjennom lesing

37 Oppgave Hva er din motivasjon for å delta på dette programmet? Noter stikkord Snakk med sidepersonen Sett opp personlige mål for hva du ønsker å lære Jarl Inge Wærness

38 Kontaktdata LÆRINGSlaben Grønland 32 B 3045 Drammen Kontaktperson: Jarl Inge Wærness Telefon: E-post: Internett: jarl.inge@laeringslaben.no