Hva kjennetegner kommuner som lykkes? Knut Variede og Lars U Kobro Kommentar fra Seljord Harriet Slaaen

Transkript

1 PROGRAM Hva kjennetegner kommuner som lykkes? Knut Variede og Lars U Kobro Kommentar fra Seljord Harriet Slaaen Innovasjon Norge - er det et verktøy for stimulering av næringsutvikling i hele fylket, eller u-hjelp til industri som sliter i sentrale strøk? Bård Stranheim Lunsj - Kort orientering om Kunstnerbyen og Spriten Kommunale næringsfond og andre fond Samordning eller uorden? Didrik Bakken og Bård Stranheim Etablererkontoret i Telemark - Hva tenker vi, hva vil vi? Didrik Bakken og Tone Allum

2 Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Knut Vareide & Lars Ueland Kobro

3 Dette er det vi skal snakke om Litt innledende samfunnsteori som skaper mening til det hele - forhåpentligvis Utvalget av 15 suksesskommuner - casene Hva vi har funnet av gode spor? Forskjellen på å være sårbar og å være såret Advarsler mot noen blindspor

4 Først litt teori.

5 NÆRING VELFERD KULTUR LAND- BRUK FISKE REISELIV

6 Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp NETTVERK! Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Organisasjoner var sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner med brukere, kunder og leverandører Rigide hierarkiske strukturer Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne/kundene Sektorisering En tenkning preget av dem og oss Potential customer Supplier Lokal Corporation Share- Supplier holder Potential Supplier samfunns- Supplier employee Joint Corporation venture Customer Sub contractor utvikling Customer Government 21st century corporation Community Competitor group Government Shareholder Alliance R&D partner Et konglomerat nettverk mellom business, offentlige aktører, frivillige organisasjoner, ildsjeler i det sivile samfunn, nasjonalt og internasjonalt Potential customer

7 Folk skaper steder! Gjennom å bo der Bosetting Utvikling Gjennom å jobbe der Bedrift Besøk

8 Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter UTVIKLING Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet

9 Netto innflytting i % av folketall Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst Høy vekst i arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. 0 Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. -5 Lav vekst i arbeidsplasser - utflytting Prosentvis vekst i arbeidsplasser

10 Netto innflytting i % av folketall Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

11 10,0 Hvordan 8,0 6,0 Perioden gikk det i 4,0 Bø 2011? 2,0 0,0 Porsgrunn Nissedal Vinje -2,0 Kviteseid -4,0-6,0 y = 0,1278x + 1,7747 R² = 0,1351-8,0-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Kun fire kommuner med arbeidsplassvekst over landsgjennomsnittet, kun to med bostedsattraktivitet over middels.

12 De fem beste i hver kategori i pyramiden Bedrift Bosted Utvikling Besøk Fokus på vekst! Navn Bedrift Besøk Attr. Bosted Bykle Bosted Træna Bosted Hitra Bosted Frøya Bosted Gol Besøk Hemsedal Besøk Lyngdal Besøk Evje og Hornnes Besøk Seljord Besøk Flå Bedrift Austevoll Bedrift Sandøy Bedrift Vikna Bedrift Sirdal Bedrift Meløy

13 Netto innflytting i % av folketall 10 SELJORD 5 0 Seljord -5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

14 HITRA Bosted Bra! Bedrift Suksess! 108 Besøk Hver kommune utvikler sin profil, som endres over tid slik at vi/de kan se hvor kommunen utvikler seg særlig positivt/negativt Hitra har lykkes spesielt godt både basis og besøksnæringer

15 SELJORD Bosted 323 NB? Bedrift Besøk Suksess!

16 Hva kjennetegner dem, i tillegg til gode statistiske resultater? Noen spor av årsaksfaktorer samlet sett

17 En god nyhet: Vi har funnet noen faktorer som ser ut til å skape suksess!

18 En dårlig nyhet (?) Det er nesten umulig i alle fall temmelig uvanlig å inkludere dem i politiske strategier!

19 Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan kommunens næringsarbeid er strukturert! Det er samspills-kultur som betyr mest! Lars U. Kobro

20 Internt orientert Fleksibilitet Klan Adhocrati Hierarki Marked Eksternt orientert Lars U. Kobro Stabilitet

21 Har kommunene noen politikk for å stimulere sin utviklingskultur?!

22 Andre funn i korte trekk Ildsjeler er endringsagenter også på steder, slik vi alltid har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling. Finnes det noen entreprenørskapspolitikk ivaretakelse av ildsjeler? Smådriftsfordeler er en konkurransefaktor som noen setter i sving! Særlig når anledninger byr seg. Kan man skape/utnytte sine smådriftsfordeler? Er det lov? Stabile tillitsfulle samhandlingsnettverk med en trygg kjerne og åpne porter er viktig Finnes det eksempler på strategisk nettverkspolitikk? Lars U. Kobro

23 Kan vi lære noe av innovasjonsfaget? STEDSINNOVASJON? Lars U. Kobro

24 INNOVASJON ER NOE NYTT SOM VIRKER Og som derfor blir etterspurt Lars U. Kobro

25 STEDSINNOVASJON Entreprenørenes nyskapningsevne og vilje Nødvendigheten av impulser utenfra Behovet for lokal buzzing Komplementaritet Tillit i nettverk (klynger) Lars U. Kobro

26 Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Er kommunens nettverk vilkårlige? Lars U. Kobro

27 Eksempel på nettverkskart (Seljord) Flest næringsaktører i nettverkene Nettverk for godt voksne som kjenner hverandre godt Informasjonsnettverkene har en kjerne uttrykk for tillit?, men med en mer åpen periferi Rådsnettverkene er litt mindre sentralisert men noe mer sektorisert Samhandlingsnettverkene er svært fleksible Fargekoder: Mørk blå: over 50 år. Grønn: år, Lys grønn: år; Gul, under 30 år (ingen) Lars U. Kobro

28 Er suksess farlig? Er kommuner med suksess spesielt sårbare? Skal der bare være glade for at dere ikke er suksessrike?

29 Hva er sårbarhet? Kan måles via tre indikatorer: Avhengighet av en hjørnesteinsbedrift Avhengighet av en bransje Isolert fra arbeidsmarked utenfor

30 Er suksesskommunene sårbare? Kommune Bykle Gol Evje og Hornnes Seljord Lyngdal Flå Hemsedal Sirdal Austevoll Vikna Hitra Frøya Meløy Sandøy Træna Kommunenes rangering for næringsmessig sårbarhet, der 1=mest sårbar til 430=minst sårbar Ja, og 11 av 15 suksesskommuner har blitt mer sårbare siden Distriktskommuner er generelt mer sårbare.

31 Kommuner med sterk nedgang i næringslivet Kommune Utvikling Lebesby ,1 Stordal ,8 Vardø ,8 Loppa ,9 Fedje ,7 Båtsfjord ,0 Granvin ,5 Høyanger ,5 Selje ,8 Vaksdal ,9 Kommunenes rangering for næringsmessig sårbarhet, der 1=mest sårbar til 430=minst sårbar. Siste kolonne viser nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet fra De ti kommunene med størst nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet har alle fått redusert sårbarhet

32 Snitt vekst Andel m. nedgang Andel m. nedgang Andel m. sterk vekst Mest sårbar -1,6 55,8 20,9 12,8 Nest mest 3,1 38,4 3,5 16,3 Middels 3,3 25,6 0,0 17,4 Nest mest 5,3 18,6 0,0 19,8 Mest robust 6,7 16,3 0,0 24,4

33 Sårbarhet i 2000 Sammenhengen mellom vekst og sårbarhet Alle med sterkt fall i næringslivet siste ti år hadde høy sårbarhet i 2000 Men noen med høy sårbarhet har vekst, blant annet fem av våre suksesskommuner Frøya Træna Sandøy Meløy Austevoll y = -0,2376x + 10,872 R² = 0,0762 De med lav sårbarhet har vekst, eller bare litt nedgang Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av samlet sysselsetting

34 Hva med sårbarhet i kommunene i Telemark? Kommune Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Ingen kommuner TELEMARKSFORSKING i Telemark er lenger spesielt sårbare.

35 Tre avsluttende poenger om sårbarhet 1 Suksess handler ofte om å bli bedre der en er god fra før. Det gir oftest økt spesialisering og dermed økt sårbarhet. 2 3 Kommuner mer høy sårbarhet har langt høyere risiko for fall enn andre. Suksesskommuner med høy sårbarhet i dag, kan med andre ord bli omstillingskommuner neste år. Sårbarhet gir ikke økt sannsynlighet for framtidig vekst, det er de minst sårbare kommunene som også har høyest vekst.

36 Avsluttende poeng, med sideblikk på noen blindspor

37 All About Money?...

38 Det er ikke nok å være rik! Det er sannsynligvis heller ikke nødvendig Det er i alle fall ikke tilstrekkelig! Lars U. Kobro

39 Det er heller ikke nok å være vakker! Eller å ha en spesielt heldig plassering Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig

40 Det er folk som skaper steder! Ildsjeler Entreprenører Næringsaktører Kulturfolket Politikere Saksbehandlere og byråkrater Innbyggere for øvrig I tillitsfulle, kreative, kompetente og åpne nettverk!

41 Takk for oppmerksomheten! Lars U. Kobro Knut Vareide Morten Hatling, Sintef Presentasjonen kan lastes ned fra under <publiseringer>