Suksessrike distriktskommuner

Transkript

1 Suksessrike distriktskommuner Hvem Hva Hvordan? Lars U. Kobro (PL) Knut Vareide Morten Hatling (Sintef) TF-rapport nr Kan lastes gratis ned som pdf fra På entusiastisk oppdrag fra:

2

3 UNDERVISNING - FASILITERING Planlegging Reiseliv (Mimir AS) Kultur (og næring) Næringsutvikling (IN Styre, Telemark) Strategi Foresight Regional utvikling

4 Regional utvikling! Jeg har en plan. 1. Litt innledende samfunnsteori som skaper mening til det hele - forhåpentligvis 2. Utvalget av 15 suksesskommuner våre case 3. Hva vi har funnet av gode spor? 4. Forskjellen på å være sårbar og å være såret 5. Advarsler mot noen blindspor

5 Først litt teori.

6 Fra silosamfunn NÆRING HELSE KULTUR LAND- BRUK FISKE REISELIV REISELIV REISELIV

7 Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Organisasjoner var sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner med brukere, kunder og leverandører Rigide hierarkiske strukturer God tid til å bygge strukturer Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne eller kundene Sektorisering vertikale mønstre, men mye prosjekter En tenkning preget av dem og oss til nettverkssamfunn Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Supplier Supplier NETTVERK TEMPO! Hva Corporation Shareholder Potential Supplier Supplier employee Joint Corporation kjennetegner venture Customer Sub contractor Customer Potential kommunene? customer Govern- 21st century Sharement corporation holder Community Competitor group Government Alliance R&D partner Potential customer Et konglomerat nettverk I 2030 mellom er det et business, vell av kåringer av Årets offentlige mest attraktive aktører, kommune, frivillige men den organisasjoner,, største og mest prestisjetunge nasjonalt er og «Survival internasjonale kontakter of the fittest-bygda». (Oddveig Storstad)

8 Suksess for lokalsamfunn

9 Suksess for næringslivet

10

11 Hva er et sted?... Folk skaper steder! - Gjennom å bo der Bosetting - Gjennom å jobbe der Utvikling Bedrift Besøk

12 Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Sysselsetting i næringer UTVIKLING skapt av at det bor folk på stedet Inklusive offentlig sektor Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet

13 Netto innflytting i % av folketall Sammenheng mellom befolkning og næringsutvikling 10 5 Høy vekst i arbeidsplasser - innflytting Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. 0 Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. -5 Lav vekst i arbeidsplasser - utflytting Prosentvis vekst i arbeidsplasser

14 Netto innflytting i % av folketall Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

15 10,0 8,0 Perioden Eksempel: Telemark 6,0 4,0 2,0 Porsgrunn Bø Nissedal 0,0 Vinje -2,0 Kviteseid -4,0-6,0 y = 0,1278x + 1,7747 R² = 0,1351-8,0-30,0-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Kun fire kommuner med arbeidsplassvekst over landsgjennomsnittet, kun to med bostedsattraktivitet over middels

16 Attraktivitet: SELJORD Bosted 323 NB? Bedrift Besøk Suksess! Faller i bostedsattraktivitet bedre på næringsutvikling, god på besøk/handel!

17 NOK VINJE TEORI! Bosted Bedrift Besøk Stillstand i næringsbasert attraktivitet - noe bedre på bostedsattraktivitet

18 Nasjonale case De fem beste i hver kategori i pyramiden Bedrift Bosted Utvikling Besøk Fokus på vekst! Navn Bedrift Besøk Attr. Bosted Bykle Bosted Træna Bosted Hitra Bosted Frøya Bosted Gol Besøk Hemsedal Besøk Lyngdal Besøk Evje og Hornnes Besøk Seljord Besøk Flå Bedrift Austevoll Bedrift Sandøy Bedrift Vikna Bedrift Sirdal Bedrift Meløy

19 Hva kjennetegner dem, i tillegg til gode statistiske resultater? Noen spor av årsaksfaktorer samlet sett

20 En god nyhet: Vi har funnet noen faktorer som ser ut til å skape suksess!

21 En dårlig nyhet (?) Det er nesten umulig i alle fall temmelig uvanlig og derfor vanskelig å lage politiske strategier av det vi har funnet!

22 Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan kommunens næringsarbeid er strukturert! Det er samspills-kultur som betyr mest!

23 Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Er stedets nettverk vilkårlig?

24 Eksempel på nettverkskart (Seljord) Flest næringsaktører i nettverkene Nettverk for godt voksne som kjenner hverandre godt Informasjonsnettverkene har en kjerne uttrykk for tillit? - Men med en mer åpen periferi Rådsnettverkene er litt mindre sentralisert men noe mer sektorisert Samhandlingsnettverkene er svært fleksible Fargekoder: Mørk blå: over 50 år. Grønn: år, Lys grønn: år; Gul, under 30 år (ingen).

25 Utviklingskultur

26 Internt orientert Fleksibilitet Klan Adhocrati Hierarki Marked Eksternt orientert Stabilitet

27 Har kommunene noen politikk for å stimulere sin utviklingskultur?!

28 Andre funn i full fart Ildsjeler er endringsagenter også på steder, slik vi alltid har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling. Finnes det noen entreprenørskapspolitikk ivaretakelse av ildsjeler? Både innenfor og utenfor «systemet» Smådriftsfordeler er en konkurransefaktor som noen setter i sving! Særlig når anledninger byr seg. Kan man skape/utnytte sine smådriftsfordeler? Er det lov? Stabile tillitsfulle samhandlingsnettverk med en trygg kjerne og åpne porter er viktig Finnes det eksempler på strategisk nettverkspolitikk?

29 Med spesiell relevans? Ildsjeler og innovasjon Innovasjon er noe nytt som virker Som derfor blir tatt i bruk som skaper endring

30 Relevant kunnskap fra innovasjonsfaget Kraften i enkeltindividers og gruppers nyskapningsevne og vilje. Begge deler! Nødvendighet med impulser utenfra Behov for lokal buzzing Kompetanse-komplementaritet Tillit i nettverk (eks. i klynger)

31 STEDSINNOVASJON Fokus på for samfunns-entreprenørskap

32 Samfunnsentreprenørskap Samfunnsentreprenørskap er en aktivitet eller prosesser hvor noen oppdager, definerer og videreutvikler en ny idé, der målet er å skape økte positive, kollektive verdier for et lokalsamfunn. Samfunnsentreprenørene er de «noen» som utfører den entreprenørielle aktiviteten!

33 Seks karakteristikker 1. Kollektive prosesser! Folk som jobber sammen på et sted. Ikke én ensom ildsjel! 2. Flere roller må fylles urimelig at ett menneske fyller alle! (Fem roller, som vi om litt kommer tilbake til) 3. Brudd med vanetenkning skaper ofte motstand! Ildsjeler tåler motstand, håndterer motstand 4. Sensitivt overfor stedets kultur. Den er ikke er fastspikret, den er dynamisk og derfor under påvirkning påvirkes! 5. Lokale innovative prosesser tar derfor mål av seg og forandre verden litt, på dette stedet 6. Finnes i alle bransjer og sektorer

34 Samfunnsentreprenørskapets seks funksjoner 1. Ser nye muligheter dukker som oftest opp under markante anledninger ofte i en krise/problem 2. Kobler sammen folk og ressurser 3. Mobiliserer sprer engasjementet 4. Etablerer arenaer og nettverk 5. Skaper tillit men må ha et minimum av støtte/oppbacking (Klapp på skulderen) 6. Bringer en eller flere ideer over i aksjon (prosjekt, tiltak, kjøp, organisasjonsetablering..)

35 Samfunnsentreprenørskapets fem roller OPPDAGEREN ADMINISTRATOREN MOTIVATOREN SAMLEREN BROBYGGEREN

36 Er suksess farlig? Er kommuner med suksess spesielt sårbare?

37 Hva er sårbarhet? Kan måles med tre indikatorer: Avhengighet av en hjørnesteinsbedrift Avhengighet av en enkelt bransje Kontakt med arbeidsmarked utenfor

38 Er suksesskommunene sårbare? Kommune Bykle Gol Evje og Hornnes Seljord Lyngdal Flå Hemsedal Sirdal Austevoll Vikna Hitra Frøya Meløy Sandøy Træna Kommunenes rangering for næringsmessig sårbarhet, der 1=mest sårbar til 430=minst sårbar Ja, 11 av de 15 suksesskommunene har blitt mer sårbare siden Distriktskommuner er generelt mer sårbare enn andre TELEMARKSFORSKING

39 Kommuner med sterk nedgang i næringslivet Kommune Utvikling Lebesby ,1 Stordal ,8 Vardø ,8 Loppa ,9 Fedje ,7 Båtsfjord ,0 Granvin ,5 Høyanger ,5 Selje ,8 Vaksdal ,9 Kommunenes rangering for næringsmessig sårbarhet, der 1=mest sårbar til 430=minst sårbar. Siste kolonne viser nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet fra De ti kommunene som har hatt størst nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet, har alle fått redusert sårbarhet TELEMARKSFORSKING

40 Snitt vekst Andel m. nedgang Andel m. sterk vekst Mest sårbar -1, Nest mest 3,1 3,5 16 Middels 3,3 0,0 17 Nest mest 5,3 0,0 20 Mest robust 6,7 0, TELEMARKSFORSKING

41 Sårbarhet i 2000 Sammenhengen mellom vekst og sårbarhet Alle med sterkt fall i næringslivet siste ti år hadde relativt høy sårbarhet i 2000 Likevel; noen med høy sårbarhet har vekst, blant annet fem av våre suksesskommuner Frøya Træna Sandøy Meløy Austevoll y = -0,2376x + 10,872 R² = 0,0762 De fleste med lav sårbarhet har vekst, eller bare svak nedgang Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av samlet sysselsetting TELEMARKSFORSKING

42 Tre avsluttende poenger om sårbarhet 1 Suksess handler ofte om å bli bedre der en er god fra før. Det gir oftest økt spesialisering og dermed økt sårbarhet. 2 3 Kommuner med høy sårbarhet har langt høyere risiko for fall enn andre. Suksesskommuner med høy sårbarhet i dag, kan med andre ord bli omstillingskommuner neste år. Sårbarhet gir ikke økt sannsynlighet for framtidig vekst, det er de minst sårbare kommunene som også har høyest vekst TELEMARKSFORSKING

43 Avsluttende poeng, med sideblikk på noen blindspor

44 All About Money?...

45 Det er ikke nok å være rik! Det er sannsynligvis ikke nødvendig Det er i alle fall ikke tilstrekkelig!

46 Det er heller ikke nok å være vakker! Eller å ha en spesielt heldig plassering Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig

47 Det er folk som skaper steder! Ildsjeler Entreprenører Næringsaktører Kulturfolket Politikere Saksbehandlere og byråkrater Innbyggere for øvrig I tillitsfulle, kreative, kompetente og åpne nettverk! Folk som oppfører seg som folk!!

48 Det var det Takk for oppmerksomheten! Presentasjonen kan lastes ned fra under <publiseringer>