Suksessrike distriktskommuner

Transkript

1 Suksessrike distriktskommuner Hvem er de hva gjør de er det noe å lære av dem? Lars Ueland Kobro forsker/cand.polit.

2

3 Nå skal det handle om regional utvikling på Ringerike! Her går det jo på skinner!

4 Dette er det jeg skal snakke om 1. Litt innledende samfunnsteori som skaper mening til det hele 2. Hva er suksess i vår studie? 3. Kort presentasjon av «Topp-15» 4. Hva vi har funnet av gode spor til suksess 5. Tips og advarsler mot noen blindspor myter om suksess for lokalsamfunnsutvikling

5 1 Først litt teori. Grunnleggende samfunnsfag i to punkter

6 Fra silosamfunn NÆRINGS- LIV HELSE KULTUR LAND- BRUK FISKE Reiseliv

7 til nettverkssamfunn Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Organisasjoner var sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner med brukere, kunder og leverandører Rigide hierarkiske strukturer Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne/kundene Sektorisering vertikale mønstre En tenkning preget av dem og oss Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Supplier Supplier NETTVERK TEMPO! Hva Corporation Potential Supplier Supplier employee Joint Corporation kjennetegner venture Customer Sub contractor Customer Potential kommunene? customer Government corporation 21st century Shareholder Shareholder Community Competitor group Government Alliance R&D partner Potential customer Et konglomerat nettverk I 2030 mellom er det et business, vell av kåringer av Årets offentlige mest attraktive aktører, kommune, frivillige men den organisasjoner,, største og mest prestisjetunge nasjonalt er og «Survival internasjonale kontakter of the fittest-bygda». (Oddveig Storstad)

8 2. Hva er det som gjør at noen steder vokser?

9 Folk skaper steder! Gjennom å bo der Bosetting Utvikling Gjennom å jobbe der Bedrift Besøk

10 Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter UTVIKLING Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet

11 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst i arbeidsplasser - utflytting Høy vekst i arbeidsplasser - innflytting Prosentvis vekst i arbeidsplasser

12 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

13 10 HEMSEDAL Netto innflytting i % av folketall 5 0 Hemsedal Attraktivitet for kommunen i perioden y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

14 Suksess for lokalsamfunn

15 Suksess for bedrifter

16 Attraktivitet for besøksnæring Nasjonale trender Aktivitet Handel Overnatting Servering

17 Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen Lokal Besøksnæringene øker og blir relativt sett stadig viktigere Besøk Bedrift 100 Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert 2000=100.

18 Folk skaper steder! Bosetting Hvilke er de distriktskommunene med sterkest vekst i Attraktivitetspyramiden? LOKALE NÆRINGER PRODUKSJONS BEDRIFTER BESØKS- BEDRIFTER

19 Punkt 3: De tjue beste distriktskommunene fordelt i tre klasser Navn Bedrift Navn Besøk Navn Bosted Vikna 1 Lyngdal 1 Bykle 1 Austevoll 2 Hemsedal 2 Hitra 2 Træna 3 Evje og Hornnes 3 Træna 3 Hitra 4 Hitra 4 Hemsedal 4 Sirdal 5 Flå 5 Frøya 5 Meløy 6 Seljord 6 Sandøy 6 Sandøy 7 Tynset 7 Lyngdal 7 Åseral 8 Sirdal 8 Evje og Hornnes 8 Gulen 9 Vestvågøy 9 Gol 9 Hægebostad 10 Frøya 10 Oppdal 10 Alvdal 11 Sandøy 11 Audnedal 11 Flå 12 Vang 12 Hjelmeland 12 Sør-Varanger 13 Sør-Varanger 13 Ringebu 13 Hattfjelldal 14 Hamarøy 14 Austevoll 14 Frøya 15 Brønnøy 15 Flå 15 Smøla 16 Vikna 16 Nordreisa 16 Lurøy 17 Ørland 17 Sogndal 17 Flatanger 18 Grong 18 Sirdal 18 Vestvågøy 19 Sør-Aurdal 19 Sørreisa 19 Lyngdal 20 Surnadal 20 Luster 20 Gode i tre klasser: Hitra Sandøy Lyngdal Sirdal Flå Gode i to: Vikna Hemsedal Austevoll Træna Evje Hornnes Gode i en klasse: Bykle Frøya Gol Meløy Seljord

20 De fem beste i hver kategori i pyramiden Bedrift Bosted Utvikling Besøk Fokus på vekst! Navn Bedrift Besøk Attr. Bosted Bykle Bosted Træna Bosted Hitra Bosted Frøya Bosted Gol Besøk Hemsedal Besøk Lyngdal Besøk Evje og Hornnes Besøk Seljord Besøk Flå Bedrift Austevoll Bedrift Sandøy Bedrift Vikna Bedrift Sirdal Bedrift Meløy

21 Bosted 0 50 Kommunene i Ringerike regionen Bedrift Besøk Hole Ringerike Jevnaker

22 4 Suksessrike distriktskommuner Hva kjennetegner dem, i tillegg til gode statistiske resultater? Noen spor av gyldige årsaksfaktorer

23 En god nyhet: Vi har funnet noen faktorer som ser ut til å skape suksess!

24 En dårlig nyhet (?) Det er nesten umulig i alle fall temmelig uvanlig å inkludere dem i politiske strategier!

25 Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan kommunens næringsarbeid er strukturert! Det er samspills-kultur som betyr mest!

26 Stedets ånd Ildsjeler - stedsentreprenører Nettverk x 3 Innovasjon stedsinnovasjon Fysiske møteplasser - arenaer

27 Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Hva slags fokus eller bevisste strategier finnes det på stedets nettverk? (Silonettverk?)

28 Eksempel Hemsedal Alder og avstand mellom aktørene Fargekoder: Mørk blå: over 50 år Grønn: år Lys grønn: år Gul, under 30 år Nettverket er som i alle de øvrige suksesskommunene, dominert av aktører som har bodd 10 år eller mer i kommunen.(vises ikke her)

29 Eksempel Hemsedal Informasjonsnettverk Fargekoder: Rød: Offentlig ansatt Blå: Privat ansatt Hemsedals informasjonsnettverk skiller seg kun ut fra de generelle funnene ved at både nettverket samlet sett og nettverkets kjerne domineres av aktører fra næringslivet.

30 Eksempel Hemsedal Rådsnettverk Rådsnettverkene er generelt mer desentraliserte enn informasjonsnettverkene, men det er mindre tydelig i Hemsedal, Hemsedal har et relativt tett Tre av de fem kommunale aktører befinner seg sentral i nettverket.

31 Nettverk, oppsummert Flest næringsaktører i nettverkene med unntak Nettverk for godt voksne som kjenner hverandre godt Informasjonsnettverkene har en kjerne, men ikke en personlig kjerne uttrykk for gruppetillit? Rådsnettverkene er litt mindre sentralisert, men noe mer sektorisert Samhandlingsnettverkene virker til å være overraskende fleksible Mest samhandling der det har vært forutgående samråd en start! Viktig med «åpen periferi» i nettverkene, porten inn for nye nettverksdeltakere, med nye ideer(?) Suksesskommunene har i hovedsak nettverk med en vid (åpen) periferi

32 Utviklingskultur

33 Fleksibilitet Klan Adhocrati Internt orientert Hierarki Marked Eksternt orientert Stabilitet

34 Blå strek er dagens status rød strek er ønsket framtid TELEMARKSFORSKING

35 Har kommunen eller regionen en bevisst politikk eller strategi for å stimulere sin utviklingskultur?!

36 Andre funn i korte trekk Ildsjeler er endringsagenter også på steder, slik vi alltid har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling. Finnes det noen ildsjelspolitikk? Hvordan mottas initiativer? Smådriftsfordeler er en konkurransefaktor som noen setter i sving! Særlig når anledninger byr seg. Kan man skape/utnytte sine smådriftsfordeler? Er det lov? Anledninger byr seg alle steder. Noen gripes, andre vinkes adjø, krisemaksimeres eller overses. Finnes det en kultur for å «fange svaler»? Beredskap og holdninger hva gjør man når anledningen byr seg?

37 Tilstedeværelsen av «ildsjeler» entreprenører! Kan vi lære noe av innovasjonsfaget? STEDSINNOVASJON? Lars U. Kobro

38 INNOVASJON ER NOE NYTT SOM VIRKER Og som derfor blir etterspurt Lars U. Kobro

39 STEDSINNOVASJON INNOVATIVE BYGDEMILJØ Ildsjeler og nyskapingsarbeid Odd Jarl Borch og Anniken Førde Kraften i enkeltindividers og gruppers nyskapningsevne og -vilje Nødvendigheten av impulser utenfra Behovet for lokal buzzing Kompetanse-komplementaritet Tillit i nettverk (klynger) Lars U. Kobro

40 Til syvende og sist: Et sideblikk på noen blindspor

41 All About Money? Lars U. Kobro telemarksforsking.no

42 Nei, det er ikke nok å være rik! Det er sannsynligvis heller ikke nødvendig Det er i alle fall ikke tilstrekkelig!

43 Det er heller ikke nok å være vakker! (Eller å ha en spesielt heldig plassering) Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig

44 Det er folk som skaper steder! Ildsjeler Entreprenører Næringsaktører Turistverter Kulturfolket Politikere Saksbehandlere og byråkrater Andre I tillitsfulle, kreative, kompetente og åpne K (a1+a2+a3) = E nettverk! K = Utviklingskultur a1 = arenaer a2 = aktører FOLK!! a3 = anledninger E = Effekt som oppfører seg på rette måten