Noen sentrale prinsipper og en modell for attraktivitet. LUK-landsdelsamlinger, febr./mars 2014

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Noen sentrale prinsipper og en modell for attraktivitet. LUK-landsdelsamlinger, febr./mars 2014"

Josef Viken
7 år siden
Visninger:

1 Noen sentrale prinsipper og en modell for attraktivitet LUK-landsdelsamlinger, febr./mars 2014

2 Materiell jubel Individuell sjølvberging Enhver er sin egen lykkes smed Når krybben er tom, bites hestene RESSURS DIMENSJONEN KULTURDIMENSJONEN Jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir! Nakne kvinner lærer å spinne, sammen! Kollektivt pågangsmot Materiell nød

3 Fra silosamfunn, med silovaneatferd NÆRING KULTUR HELSE LAND- BRUK SAMFERDSEL

til nettverkssamfunn, med nettverkslogikk Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Sektorsamfunnet.

4 til nettverkssamfunn, med nettverkslogikk Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Sektorsamfunnet. Bygging av stabile strukturer hierarkier og stabile institusjonaliserte relasjoner Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions «Bindestreksamfunnet». Kompenserende tiltak i mellomrommene. Fortsatt sterkt preg av «dem» og «oss». Prosjekt-relasjoner Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Supplier Supplier Potential Supplier employee Joint Corporation venture Customer Potential customer Supplier RELASJONER Sub contractor Government NETTVERK Corporation Shareholder TEMPO! FLEKSIBILITET! 21st century corporation Community Competitor group Government Customer Shareholder Alliance R&D partner Nettverksamfunnet. Hurtig, fleksibelt med stor bransje- og kompetanseflyt. Vektlegging av verdibaserte relasjoner. Potential customer

5 Forskningsfunn om stedsinnovasjon, kokt ned til én setning! Stedlige kompetente og komplementære, tillitsfulle nettverk! Hvordan forholder dette seg i arbeidet med lokalsamfunnsutvikling i planlegging og prosesser? - Hvilke tradisjoner er det for å stimulere det brede lokale kunnskapsbasert tillitsfulle samspillet, hvor ulike barn leker sammen?

6 Samfunnsplanleggingens formål Finne ut hvilket fremtidsbilde man vil skape Se hvor man står, hva man har, og hva man mangler for å realisere fremtidsbildet Skape det sammen! Lars Ueland Kobro

7 Samfunnsplanleggingens vrengebilde Forholde seg passiv og se hva andre gjør Kritisere det de gjør og de planene som legges Motarbeide det

8 Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere Bosetting VELFERD LEVEKÅR LÆRING TRIVSEL TRYGGHET Utvikling Gjennom å jobbe der Attraktivitet for næringslivet Bedrift Besøk Attraktivitet for besøk 8

9 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro og Marit O. Nygaard

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede

10 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygg Ameniteter Identitet og stedlig kultur Lars Ueland Kobro og Marit O. Nygaard

11 1. Den som vet hvor han skal, har lettere for å nå dit enn den som ikke har tydelige mål for ferden. 2. Det er nødvendig å vite hvor man er, for at veien mot målet skal ha noen hensikt. 3. Resten handler om folk å beholde de man har, og tiltrekke seg nye (og de skal naturligvis ha det best mulig). 4. Attraktivitet for folk handler om arbeid, først og fremst 5. Noen arbeidsplasser kommer drivende, andre må skapes gjennom hardt arbeid. Stedet må ha overblikk over hva som er hva.

12 6. Besøk skaper arbeidsplasser, noen besøkende skaper mer grunnlag for bosetting enn annet besøk 7. Kommunens egne innbyggere er viktige besøkende, ikke glem dem. 8. Å utvikle bolyst handler om å skape relevant særegenhet for relevante målgrupper. 9. For å utløse økt bolyst er det viktig med boliger riktige boliger for rett etterspørsel. 10. I tillegg er det et samspill av faktorer som påvirker attraktiviteten ingen virker alene.

13 11. Tre roller må fylles innovasjon, ledelse og støtte. 12. Innovasjon på steder foregår alltid i prosess. 13. Innovasjonsprosesser må dyrkes og de vokser best i heterogene nettverk. 14. Heterogene innovasjonsnettverk må smøres med verdier hvor tillit er det viktigste smøremidlet.

14 12 forskningsfunn om innovasjon og sted 1. Innovasjonsarbeid glir mer og mer over fra produkt til prosess 2. Kunnskap om relasjoner - sentrale for gode prosesser 3. Viktig med relasjoner både innenfor og utenfor stedet 4. Ikke for tette relasjoner se opp for sektdannelse! 5. Suksessraten i nettverk øker med geografisk nærhet 6. En fordel å spille på lokal/regional felleskultur hvis den finnes 7. Må vokse innenfra og ut kan og bør ikke konstrueres 8. men det kan legges til rette for vekst og utvikling «ovenfra» 9. Innovative nettverk er både kunnskapsbasert og praksisnære 10. Ansikt-til-ansikt arenaer er nødvendig i tillit 11. Arenaer på deltakernes premisser og med deltakernes styring 12. Riktige aktiviteter, rett fasilitering og samhandling, ikke bare samprat.

Like dokumenter

Hva er attraktivitet?

Hva er attraktivitet? Hva gjør at noen byer vokser andre ikke? Er det noe de gjør selv eller er det bare flaks? 2 3 4 Et overordnet prinsipp. Folk skaper steder! - Arbeidsfolk og produksjon i fabrikkene