Kultur og byutvikling. Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kultur og byutvikling. Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013"

Johanne Pedersen
7 år siden
Visninger:

1 Kultur og byutvikling Ledersamling Porsgrunn kommune 12. juni 2013

3 Kultur og byutvikling Omdømmebygging?...

4 Kulturpolitikkens begrunnelse (3+1) 1. Kulturlivets rolle som infrastruktur for demokrati. Dannelsesdimensjonen 2. Sikre rettferdighet i kulturlivet, Styrke hele befolkningens kulturelle medlemskap. Fordelingsdimensjonen 3. Ansvar for kommende generasjoner å opprettholde og utvide mangfoldet i kulturlivet. Bærekraftdimensjonen Fordi det gir glede, lykke, mening. L'Oréal-dimensjonen

Sikre rettferdighet i kulturlivet, Styrke hele befolkningens kulturelle medlemskap.

5 By-attraktivitet inkl. omdømme Kultur som næring Kulturelle verdier «Stedets ånd»

6 Kultur kan gi oss både noe å leve for og å leve av Kultur er en kilde til skaperkraft, vekst og verdiskaping Kulturen skaper levende lokalsamfunn, bolyst og arbeidsplasser i hele landet

7 St. meld. 22 ( ) Kultur og Næring 1. Realisere vekstpotensialet i kulturnæringene 2. Styrke næringsvirksomhet generelt med egenskaper fra kulturlivet 3. Bidra til stedsutvikling med utspring i kulturfeltet

8 By-attraktivitet inkl. omdømme Kultur som næring Kulturelle verdier «Stedets ånd»

9 Tre måter å se K&N på 1. Opplevelse som kilde til verdiskapning kunst/kulturbasert i all alminnelig næring (Experience Economy) 2. Kunst og kulturnæringer som produserer og selger kulturprodukter/tjenester 3. Kreative menneskers som næringsvekstgrunnlag for lokalsamfunn, regioner og/eller nasjoner. (Richard Florida)

10 Kulturnæringer 1. Annonse- og reklamevirksomhet 2. Arkitektur 3. Bibliotek, museum, arkiv, kulturarv 4. Bøker (forlag), aviser og blader, på trykk og nett 5. Design 6. Film, foto, video og spillproduksjon 7. Kunstnerisk virksomhet (på scene, skrift og vegg) 8. Musikk (utgivelse/distribusjon) 9. TV og radio

Bøker (forlag), aviser og blader, på trykk og nett 5. Design 6.

11 Ny (?) politikk, lansert 29. mai 2013!

Omfang av kulturnæringer Det er ca. 66 000 årsverk knyttet til norsk landbruk Norsk sjømatindustri består av ca.

12 Omfang av kulturnæringer Det er ca årsverk knyttet til norsk landbruk Norsk sjømatindustri består av ca. 475 bedrifter som totalt gir rundt årsverk. Ca norske fiskebåter sysselsetter ca norske fiskere

13 Kilde: Menon

15 Sysselsettingsutvikling (Menon)

17 Prosentandel foretak med positivt resultat før skatt i ulike bransjer Kilde: Telemarksforsking, TF rapport 271: 2010

18 100 KULTURBASERT NÆRING «Ordinær» næringsutvikling i samfunnet påvirkes i økende grad av følelser (opplevelser) Industri, håndverk, bygg/anlegg Kunnskapsnæring Følelsesbehandling Personlig omsorg Landbruk og fiske m.v. Kilde: IFF - DK

1950 1960 1970 1981 1991 2001 2011 2021 Industri, håndverk, bygg/anlegg

21 Engerutvalget: «For å bli prioritert av kommunenes politiske ledelse må kulturtiltak begrunnes i andre hensyn enn de rent kulturpolitiske, slik som næringsutvikling eller rus- og kriminalitetsforebygging» Porsgrunn

22 Enger utvalget sier videre. Til tross for at kultur og næring har kommet høyere på agendaen i den statlige kulturpolitikken det siste tiåret, er innsatsen på dette området beskjeden. Kulturnæringen i Norge er lite utviklet sammenlignet med andre land, og noe av grunnen til dette er kanskje å finne i holdninger i kulturlivet om at offentlig finansiering er bedre enn markedsinntekter. Debatten om kulturnæringene i Norge har for en stor del dreid seg om hvorvidt påstander om at kulturnæringene er en framtidig vekstfaktor i økonomien med gunstige ringvirkninger på andre samfunnsområder, er riktige eller ikke. Uavhengig av hva som er svaret på dette spørsmålet, mener utvalget det er gode grunner til å ønske en sterkere satsing på å fremme lønnsomhetsutvikling og vekst i kulturnæringene. (Lykke til!...)

23 By-attraktivitet inkl. omdømme Kultur som næring Kulturelle verdier «Stedets ånd»

24 Folk skaper steder

25 Kultur er en suksessfaktor ved utvikling av at attraktive byer og steder. Folk ønsker muligheter for å oppleve kultur i nærområde og kulturnæringene er ofte attraktive arbeidsplasser for unge mennesker.

26 Kultur er en suksessfaktor ved utvikling av at attraktive byer og steder. Folk ønsker muligheter for å oppleve kultur i nærområde og kulturnæringene er ofte attraktive arbeidsplasser for unge mennesker. Overraskende nok,. nei!

27 Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Arbeid Statlige Kommunale Private Flytting Innvandring Stedlig attraktivitet?

28 Norsk kulturbarometer En målestokk for mengde kultur som både tar hensyn til grunnmuren og flaggstengene i norsk kulturproduksjon

29 Kulturomfang og flyttebalanse, kontrollert for: Arbeidsplassvekst Folketall Arb.m.integrasjon Nabovekst arb.pl. Utdanningsnivå Boligbygging Kafétetthet Resultatene viser at vi ikke i noen modeller finner at kulturnivået til en kommune har en signifikant positiv innvirkning på nettoflyttingen. Dermed ser det ut til at steder med mye kultur ikke er påviselig mer attraktive som bosted enn steder med lite kultur.

30 Hva er det da som virker? Arbeidsplassvekst 0,24 0,05 0,11 0,19 0,30 0,36 0,34 0,34 Regionalitet 0,36 0,31 0,38 0,34 0,32 0,28 0,36 0,36 Befolkningsstørrelse 0,30 0,25 0,29 0,22 0,28 0,24 0,29 0,25 Nabovekst 0,05 0,07 0,06 0,03 0,05 0,18 0,03 0,07 Kulturindeks 0,05 0,02 0,05 0,02 0,06 0,06 0,10 0,09 Kafelatteindeks 0,17 0,23 0,21 0,29 0,21 0,19 0,17 0,25 Univ/høgskole 0,12 0,15 0,03 0,12 0,05 0,00 0,01 0,06 Boligbygging 0,18 0,44 0,27 0,32 0,17 0,08 0,04 0,03

31 OMDØMME? Prosent som kan tenke seg å flytte til stedet En undersøkelse: NIBR har undersøkt omdømmet til en del mellomstore steder/byer på Østlandet Hvor kunne du tenke deg å flytte? - Fredrikstad: 27 % - Hokksund: 1 % 0

32 35 4,5 Prosent som kan tenke seg å flytte til stedet Bostedsattraktivitet ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5

33 Når det gjelder omdømmebygging av byer og steder så finnes det sannsynligvis ingen snarvei Man må løfte før man gir løfter! Det er den eneste riktige rekkefølgen.

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler

35 Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Bostedsattraktivitet Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur

36 By-attraktivitet inkl. omdømme Kultur som næring Kulturelle verdier «Stedets ånd»

37 Næringsliv naturvern landbruk skole helse i hver sin silo? SKOLE HELSE KULTUR NÆRINGS- LIV LAND- BRUK FISKE

38 Samspillskvaliteter vokser fram som sentral kvalitet Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Organisasjoner var sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner med brukere, kunder og leverandører Rigide hierarkiske strukturer God tid til å bygge strukturer Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne eller kundene Sektorisering vertikale mønstre, men mye prosjekter En tenkning preget av dem og oss Supplier Corporation Potential customer Supplier Supplier Sub contractor Government Corporation Joint venture Supplier 21st century corporation Shareholder Customer Community Competitor group Government Potential employee Hva kjennetegner Porsgrunn Customer Shareholder Alliance R&D partner Et konglomerat nettverk mellom business, offentlige aktører, frivillige organisasjoner,, nasjonalt og internasjonale kontakter i nettverk Potential customer

39 Studie av kommuner som vokser, tross alt Mye nettverksaktivitet Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Knut Vareide og Lars Ueland Kobro

40 Sentrale funn fra nettverksanalysen: Grensekryssing Eksempel på er nettverkskart viktig! (Seljord) Nettverkene består av godt voksne, som kjenner hverandre godt over tid Nettverkene har en tydelig kjerne uttrykk for tillit? Men ingen enkeltpersoner som dominerer, og de har en åpen periferi. Sannsynligvis viktig! Rådsnettverk baserer seg på tidligere samhandling Det er gjennom å gjøre noe sammen at man bygger robuste nettverk Generelt svært liten bevissthet om dette lite metakunnskap Er sjølvgrodd, godt nok? Finnes det gode stedlige strategier for dette? Fargekoder: Mørk blå: over 50 år. Grønn: år, Lys grønn: år; Gul, under 30 år (ingen).

41 Internt orientert Kommunal kultur Fleksibilitet Klan Hierarki Adhocrati Marked Eksternt orientert Stabilitet Knut Vareide og Lars Ueland Kobro

42 Noen flere relevante forskningsfunn i full fart «Ildsjeler» er endringsagenter også på steder. Har dere en ildsjelsvennlig kultur? Inngår de i våre nettverk? Vil de det? Grensekryssende nettverk med åpne porter mot nettverkets periferi, er viktig. Riktig kultur er viktigere enn riktig struktur. Utallige omstruktureringer men fravær av «omkultiveringer» Kriser er anledninger, og anledninger trigger endring. Hva er deres triggere?

43 STEDSINNOVASJON Utvikling innovasjon gjennom tillitsfulle heterogene nettverk Nytt fokus på med samfunnsentreprenørskap rom for idéutvikling Knut Vareide og Lars Ueland Kobro

44 K (a 1 +a 2 +a 3 ) = E K: Utviklingskultur bygget på konstruktive verdier for vekst og fornying 3xa: Rette aktører + gode aktiviteter + egnede arenaer. (Anledninger er også viktig å utnytte) E: Skaper effekter

45 LYKKE TIL! Og takk for deres tålmodighet! Lars Ueland Kobro

Like dokumenter

Lars Ueland Kobro Forsker / statsviter / tankeløser Presentasjonen kan lastes ned (uten animasjoner) på: www.telemarksforsking.no FOLK SKAPER STEDER! LARS U KOBRO telemarksforsking.no Telemarksforsking