Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 2 av 38 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER OG TABELLER... 4 FIGURER... 4 SAMMENDRAG...

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 2 av 38 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER OG TABELLER... 4 FIGURER... 4 SAMMENDRAG..."

Transkript

1 Lokal energiutredning Gamvik kommune Utgave Avsluttet

2 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 2 av 38 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER OG TABELLER... 4 FIGURER... 4 SAMMENDRAG INNLEDNING Presentasjon av aktører Nordkyn Kraftlag AL Gamvik kommune Befolkningsutvikling Utvikling og alder boliger Fred Olsen Renewables AS Statkraft AS PowerON AS FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET Mål for arbeidet Graddagstall Temperaturkorrigering av forbruket BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM Infrastruktur for energi Avbruddsdata Nordkyn Kraftlag AL Distribusjonsnett elektrisitet Annen distribusjon Fjernvarme Energibruk Andre energikilder Utvikling stasjonær forbrenning Elektrisk energi Fordeling på kundegruppe Varmepumper Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon:

3 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 3 av Områdevis utvikling i elforbruket Utbredelse av vannbåren varme Potensial vannbåren varme i boligmarkedet Næring Lokal elektrisitetsproduksjon FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN Energiprognose VURDERING AV LØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser VEDLEGG Datagrunnlaget Områdevis utvikling i elforbruket Mehamn Gamvik Hopsfjorden/Sjånes Langfjorden Boliger med et varmesystem Boliger med flere varmesystem Kort om aktuelle teknologier Vannkraft Småkraftpotensialet Bioenergi Naturgass Vindkraft Varmepumper Sjøvannsvarmepumper Temperaturavhengighet for ulike bygningstyper Utslipp CO 2 Finnmark Definisjoner Avbruddsindekser Linker Nordkyn Kraftlag AL Innholdsfortegnelse Versjon:

4 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 4 av 38 Diagrammer og Tabeller DIAGRAM 1 FORDELING AV FORBRUK PÅ KOMMUNER DIAGRAM 2 BEFOLKNINGSUTVIKLING DIAGRAM 3 UTVIKLING I ANTALL BOLIGER ETTER BYGGEÅR DIAGRAM 4 ANTALL BOLIGER ETTER BOLIGTYPE (SSB 2007) TABELL 5 ENERGIKRAV I TEK TEMPERATURKORRIGERT TIL FINNMARK DIAGRAM 6 ENERGIGRADTALL GAMVIK (KILDE DNMI/ENOVA) TABELL 7 TEMPERATURAVHENGIG ANDEL AV FORBRUKET (NVE RAPPORT, ENOVA) DIAGRAM 8 PROSENTVIS IKKE LEVERT ENERGI I FORHOLD TIL LEVERT ENERGI TABELL 9 INDEKSER KORTVARIGE OG LANGVARIGE AVBRUDD DIAGRAM 10 STASJONÆR OG MOBIL BRUK AV ENERGI DIAGRAM 11 UTVIKLING I BRUK AV ALTERNATIVE ENERGIFORMER DIAGRAM 12 FORDELING AV ENERGI PÅ BRUKERGRUPPER DIAGRAM 13 UTVIKLING AV ELEKTRISK ENERGI I GAMVIK KOMMUNE DIAGRAM 14 FORDELING PÅ ULIKE TARIFFGRUPPER TABELL 15 FLEKSIBELT VARMEPOTENSIAL I BOLIGMARKEDET DIAGRAM 16 UTVIKLING I UPRIORITERTE LEVERANSER I GAMVIK KOMMUNE DIAGRAM 17 ENERGIPROGNOSE GAMVIK KOMMUNE DIAGRAM 18 KLIMAUTSLIPP FINNMARK DIAGRAM 19 EKSEMPEL PÅ DETALJERT STATISTIKK FOR HUSHOLDNINGSKUNDER DIAGRAM 20 UTVIKLING ELEKTRISITET MEHAMN DIAGRAM 21 UTVIKLING ELEKTRISITET GAMVIK DIAGRAM 22 UTVIKLING ELEKTRISITET HOPFJORDEN/SJÅNES DIAGRAM 23 UTVIKLING ELEKTRISITET LANGFJORDEN DIAGRAM 24 FORDELING AV VARMESYSTEM MED KUN ETT SYSTEM INSTALLERT DIAGRAM 25 FORDELING AV VARMESYSTEM FOR BOLIGER MED FLERE ENERGIKILDER DIAGRAM 26 POTENSIALET FOR SMÅKRAFTVERK TABELL 27 REGISTRERTE SMÅKRAFTPROSJEKT I GAMVIK KOMMUNE DIAGRAM 28 ULIKE BYGNINGSTYPER TEMPERATURAVHENGIGHET TABELL 29 KILDEFORDELT UTSLIPP AV CO Figurer FIGUR 1 FORSYNINGSOMRÅDE NORDKYN KRAFTLAG AL... 7 FIGUR 2 GAMVIK KOMMUNE... 8 FIGUR 3 SATSINGSOMRÅDER ENERGIOMLEGGING FIGUR 4 OVERSIKT SMÅKRAFTPROSJEKTER FIGUR 5 GASSFYRT STRÅLEVARME (NVE) FIGUR 6 KOMBIANLEGG (NVE) FIGUR 7 GJENNOMSNITTSVIND FINNMARK EAST 2 (NVE) Nordkyn Kraftlag AL Diagrammer og Tabeller Versjon:

5 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 5 av 38 Sammendrag Utrederne håper at denne rapporten kan bidra til nyttig informasjon om energisystemet i kommunen Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging og ikke minst det sterke fokuset som er på utarbeidelse av kommunale energi og klimaplaner. Dette sammen med innføring av energidirektivet og ny PBL, vil legge sterke føringer for kommunene framover. I dag er ikke Gamvik kommune på lista over de kommuner som har, eller har vedtatt å utarbeide en energi og klimaplan. GWh Energiprognose 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Forutsetnigner % endring el ,4 % % endring el ,7 % Prognose vekst el. Siste 5 år i GWh -1,6 Prognose stabil GWh 0,0 Ved og fossilt ingen vekst Basis ,0 % Fossilt brensel næring Fossilt brensel Husholdning Ved Husholdning Temp.korr el. Historisk Prognose 0, Ser man på Gamvik kommune sitt totale forbruk av stasjonær energi i 2006, viser det en økning fra Mens stasjonær elektrisk energi viser en nedgang på 1,7 % mellom 2005 og 2006, har annen stasjonær energi blitt redusert med 34 % mellom 2004 og Temperaturkorrigert elektrisk forbruket de siste 5 årene viser en nedgang på 6,4 %, mens nedgangen er på 2,7 % de siste 10 årene. Med bakgrunn i at forbruket økte i 2005 før deretter å falle i 2006, er det laget en prognose på det framtidige energiforbruket som har en flat utvikling. Det innbærer stabilisering av stasjonær bruk av energi på ca 25 GWh. Nordkyn Kraftlag AL Sammendrag Versjon:

6 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 6 av 38 1 Innledning Arbeidet med denne lokale energiutredning har vært organisert som et eget prosjekt i Nordkyn Kraftlag AL. Prosjektgruppa har bestått av Håvard Pedersen, Per Kåre Langås, samt Geir Ove Teigen som innleid konsulent. Utenom disse har flere andre personer i Nordkyn Kraftlags organisasjon bidratt med informasjon og grunnlagsdata. Prosessen med lokale energiutredning startet opp i desember 2003 og med offentliggjøring av første utgave i desember Arbeidet med oppdateringen for 2007, startet medio september og vil pågå fram til offentliggjøring av rapporten. Arbeidet har bestått av en kombinasjon av fysiske arbeidsmøter, i tillegg til utstrakt datautveksling i periodene mellom møtene. De to første offentlige møtene om lokale energiutredningen i Gamvik kommune ble avholdt på rådhuset i Mehamn. Oppmøtet var ikke det aller beste, med kun Teknisk sjef til stede. I 2006 ble det avholdt et felles møte for Lebesby og Gamvik kommune i lokalene til Nordkyn Kraftlag AL. I det offentlige møte ble det fokusert på energiomlegging og de muligheter som kommunene har for å få utarbeidet egne miljø og klimaplaner. I årets utgave er det gjort en del redaksjonelle grep ved å flytte mer bakgrunnsinformasjon til vedlegget. Kjøllefjord 3. desember 2007 Per Kåre Langås Nordkyn Kraftlag AL Feil! Fant ikke referansekilden. Versjon:

7 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 7 av Presentasjon av aktører I de etterfølgende underkapitlene følger en nærmere beskrivelse av de enkelte aktørene som har vært sentrale i utarbeidelse av denne rapporten. I tillegg er det gitt en kort oversikt over viktige energiaktører i kommunen. 1.2 Nordkyn Kraftlag AL Nordkyn Kraftlag AL er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Lebesby og Gamvik kommuner. Kraftlaget har i dag leveranse til 1856 kunder, med et gjennomsnittlig forbruk de siste 5 årene på ca 50,5 GWh. I 2006 var forbruket til 50,6 GWh, hvorav 57 % ble levert i Gamvik kommune. Nordkyn Kraftlag AL eier og driver om lag 150 km regionalnett, 176 km distribusjonsnett og ca 160 km med lavspentfordeling, fordelt på 128 transformatorkretser. Heleid kraftverk i Mårøyfjord har en installert ytelse på 4,4 MW. Egenproduksjonen i kraftverket var på 31,8 GWh i Nordkyn Kraftlag AL driver også med omsetning av kraft, da hovedsakelig i eget området. Figur 1 Forsyningsområde Nordkyn Kraftlag AL Diagram 1 Fordeling av forbruk på kommuner 2006 Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Lebesby og Gamvik kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Nordkyn Kraftlag AL Feil! Fant ikke referansekilden. Versjon:

8 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 8 av Gamvik kommune Kommunen grenser mot Berlevåg i øst, mot Lebesby i vest og mot Tana i sør. Kommunesenteret er i Mehamn, hvor det bor ca. 900 personer. Øvrige bebodde områder er Gamvik, Skjånes som også ligger på Nordkynhalvøya samt Langfjordnes, Nervei og Laggo som ligger i Langfjorden. Kommunen kan by på rik og variert natur, fiskerike elver og vann, og et rikt kulturliv. Næringslivet er bygd opp rundt fiske og fiskeforedling, og videre eksport til store deler av verden. Flyplassen i Mehamn har daglige ruteforbindelser med hele landet, og hurtigruta har to daglige anløp av Mehamn. Figur 2 Gamvik kommune Klima og vegetasjon Etter meteorologiske definisjoner, så har områdene rundt stedet Gamvik aldri sommer. En sommermåned skal ha en gjennomsnittstemperatur på over 10 o C. Ved Slettnes fyr er august varmeste måned med 9,6 o C. Gamvik har altså egentlig bare vinter, vår og høst selv om vi har både midnattssol og lange perioder med fint sommervær. Ved første øyekast virker vegetasjonen i kommunen mildest talt fattigslig. Mangelen på trær og større busker, samt store områder med "steinørkener" gir et helt spesielt inntrykk. Plantelivet er likevel langt fra så sparsomt som en skulle tro. På Nordkyn er det registrert 350 forskjellige arter av blomsterplanter. Plantelivet er for en stor del likt det som finnes i høyfjellet i Sør-Norge, på høyder m.o.h., så her kan en finne fjellplanter side om side med strandplanter. Historie Sporene etter tidligere bosetning på halvøya forteller oss at det har bodd folk her i år. Fiske og jordbruk har til alle tider lagt livsgrunnlaget for både fastboende og sesongarbeidere. Spesielt var god havn og den korte avstanden til fiskefeltene viktig. Pomorhandelen, som varte helt frem til 1. verdenskrig, besto stort sett av byttehandel med russerne. Fiske ble byttet mot mel og andre livsnødvendige varer. Rundt 1900 drev den kjente hvalfangeren og oppfinneren Svein Foyn hvalstasjonen i Mehamn. Fabrikken var den største i sitt slag i Finnmark, men da fisket slo feil i 1903, la fiskerne skylda på hvalfangerne. I "Mehamn-opprøret" den 2. juni rev tilreisende fiskere ned og ødela fabrikken. I dette voldsomme slaget ble det bl.a. satt inn soldater for å opprettholde lov og orden. Fabrikken ble aldri bygd opp igjen, for bestanden av hval var sunket drastisk, men Mehamn vil alltid ha en sentral plass i hvalfangst historien. Nordkyn Kraftlag AL Feil! Fant ikke referansekilden. Versjon:

9 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 9 av 38 Severdigheter Brodtkorbbruket ligger midt i Gamvik. Dette er et fiskebruk som ble reist like etter annen verdenskrig. Produksjonen var i hovedsak basert på tørking og salting av fisk, ferskfisk for eksport til England, råstoff til hermetikk industrien og trandamping. Brodtkorbbruket er tatt med på riksantikvarens verneplan for tekniske og industrielle kulturminner som eneste verneobjekt av nasjonal interesse i sitt slag. Gamvik Museum finner du på stedet Gamvik, et naturlig stoppested før en tar veien ut til Slettnes fyr. Museets utstillinger gir et innblikk i utviklingen av kommunens fiskevær bosetning gjennom tidene, arbeidsliv og dagligliv. Man får se rorbua med redskaper og utstyr knyttet til fiske, et kjøkken fra mellomkrigstiden, en billedutstilling fra "Mehamn opprøret" og forskjellige fiskevær på halvøya. Museet har også en zoologisk utstilling som viser noe av fugle- og dyrelivet i regionen, modeller av førkrigsbebyggelsen, samt gammelt utstyr fra Slettnes fyr. Museet selger litteratur og bilder med kultur- og naturhistoriske tema, samt besøkssertifikat for besøk på Slettnes fyr. Museet er plassert i Brodtkorbbruket. Festningsverk fra 2 verdenskrig finnes flere steder i kommunen. Et av de mest intakte ligger mellom Gamvik og Slettnes. Her finnes godt bevarte bunkere, kanonstillinger og løpegraver. Slettnes fyr er verdens nordligste fyr på fastlandet og ligger 3 km. nord for Gamvik. Fyret ligger på samme breddegrad som nordspissen av Alaska. Slettnes natur- og kulturminneområde ligger vest for Slettnes fyr. Dette området er et av de viktigste hekkeområdene for vadefugl i Norden, og det er foreslått fredet som naturreservat. Minst 16 forskjellige arter vadefugl er funnet hekkende på Slettnes. Det er dessuten en lang rekke andre fuglearter som hekker der. Bl.a. finner man Norges nest største koloni av tyvjo. Slettnes er også svært viktig for fugler som er på trekk - vår og høst, på veg til hekkeplasser andre steder. Få andre steder i Finnmark finner man så rike spor etter tidligere fiskeværs-bosetting som på Slettnes. I dag ligger det gamle kulturlandskapet brakk og fortidsminnene ligger side om side. Her finner man hustufter, graver, rester av gammer og gamle steingjerder. I Steinvåg ligger også en av Norges best bevarte steinlabyrinter. Det finnes flere tolkninger av labyrintens funksjon og alder. De fleste labyrintene ligger i nærheten av samiske gravplasser fra sen før-kristen tid. Andre knytter labyrintene til russernes virksomhet på 1800-tallet. Gamvik Kirke er bygget etter krigen bygd på samme stedet som den gamle kirken sto. Den var i sin tid et sikkert landemerke for fiskerne. Kinnarodden er europas nordligste fastlandspunkt på 71 o 8'1''. Odden ligger ca. 7 timers fottur fra Mehamn. På vei utover finner man restene etter Junker 88 fly fra den 2. verdenskrig. Hoveddelene ble fraktet til Bodø flymuseum i Nordkyn Kraftlag AL Feil! Fant ikke referansekilden. Versjon:

10 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 10 av Befolkningsutvikling Diagram 2 viser at folketallet i Gamvik kommune er redusert fra 1458 personer til 1046 personer i løpet av de 20 siste årene. Dette tilsvarer en nedgang på 28 % de siste 20 årene og 22 % på de siste 10 årene. Totalt var det registrert personer i Finnmark ved inngangen av ,4 % av disse holdt til i Gamvik kommune Befolkningsendring Gamvik Nedgang siste 20 årene på 28 % 1400 Nedgang siste 10 årene på 22 % Kilde: SSB Folkemengde Gamvik Diagram 2 Befolkningsutvikling 1 SSB 20 G Finnmarkskommuner Inngangen til 1 Kv Nordkyn Kraftlag AL Feil! Fant ikke referansekilden. Versjon:

11 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 11 av Utvikling og alder boliger Diagram 3 viser at antall boliger i er blitt redusert fra 608 boliger i 1980 til 564 ved siste boligtelling i De siste 20 årene er det bygd 34 boliger i kommunen. Majoriteten av boliger er bygd i perioden 1946 til Det var også relativ sett, en stor utbygging av boliger på 1970 tallet. 700 Antall boliger Ukjent Diagram 3 Utvikling i antall boliger etter byggeår Oppdaterte tall fra SSB fra 2004, viser at Gamvik kommune disponerer 29 boliger, hvorav 2 er definert som omsorgsboliger. Dette tilsvarer 4,1 % av alle boligene som var registrert i Diagram 4 viser siste boligstatistikk for Gamvik kommune fordelt etter boligtype. Totalt var det registrert 767 boliger i kommunen. Det er 2 mindre enn i nabokommunen Lebesby. I motsetning til tallene fra boligtellingen i 2001, er også ubebodde boliger tatt med i denne oversikten. Boligblokk % Bygning for bofellesskap 10 1 % Andre bygningstyper 38 5 % Rekkehus, kjed ehus og andre småhus 31 4 % Enebolig % Tomannsbolig 49 6 % Diagram 4 Antall boliger etter boligtype (SSB 2007) Nordkyn Kraftlag AL Feil! Fant ikke referansekilden. Versjon:

12 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 12 av Fred Olsen Renewables AS Har forhåndsmeldt et vindkraftanlegg på Digermulen på 50 MW. 1.5 Statkraft AS Statkraft AS er Norges største kraftprodusent og har sin hovedvirksomhet innen utvikling og drift av kraftanlegg og krafthandel i Norge og andre land. I Lebesby eier de i dag Adamselv Kraftverk på 50 MW vindkraftanlegg på 40 MW på Gartefjell. Statkraft har også planer om å bygge en 750 MW vindpark på Nordkyn. Det siste er at selskapet også har engasjert seg innen tidevannsenergi og saltkraftverk. 1.6 PowerON AS PowerON AS ved M. Sc. Geir Ove Teigen har vært innleid som ekstern prosjektleder, med ansvar for rapportutarbeidelse, samt pådriver/motivator for framdrift samt utveksling av data med andre everk. Selskapet har også vært bidragsyter til Regional Kraftsystemplan for Finnmark Ved årets oppdatering av de lokale energiutredningene, er firmaet involvert i arbeidet med utredninger for 9 kommuner. PowerON AS har også med bakgrunn i lokal energiutredning utarbeidet Energi og Miljøplan for Alta kommune. Lokale energiutredninger i regi av Nordkyn Kraftlag AL er lagt ut på Nordkyn Kraftlag AL Feil! Fant ikke referansekilden. Versjon:

13 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 13 av 38 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet Utarbeidelse av lokal energiutredning er et forskriftskrav, nedsatt av Olje og energidepartementet, og trådte i kraft Frist for offentliggjøring av denne utgave, er satt til Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger, som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt innenfor kommunens områder. 2.1 Mål for arbeidet trådte forskrift om energiutredninger i kraft. Gjennom forskriften pålegges områdekonsesjonæren, i dette tilfellet Nordkyn Kraftlag AL, å gå i gang med utarbeidelse av lokale energiutredninger for de respektive kommunene som områdekonsesjonen gjelder for. For utredningsansvarlig Nordkyn Kraftlag AL har hovedmålsetningen vært å framskaffe informasjon om energibruk og energiproduksjon og dermed skape større interesse rundt energispørsmål lokalt i kommunen. Med bakgrunn i lokale energiutredninger og det fokuset som nå er på energi og klima, tror områdekonsesjonærene at interessen vil øke hos kommuner og andre energiaktører. På sikt håper utredningsansvarlig at denne lokale energiutredningen vil øke kunnskapen om alternative løsninger for energioppdekningen. Samtidig vil et samarbeid mellom aktørene, bidra til bedre beslutninger og dermed også mer rasjonelle energiløsninger for både kommunen og samfunnet for øvrig. Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging. Dette sammen med innføring av energidirektivet og den nye PBL, vil legge sterke føringer for energivalg ute i kommunene. Fra å ha en nasjonal målsetning på energiomlegging på 10 % innen , økes målet nå til 30 TWh innen TWh tilsvarer 25 % av elforbruket med basis i Hvor mye ønsker Gamvik kommune å bidra med i denne nasjonale dugnaden for energiomlegging? Grunnlaget er beskrevet i denne utredningen, men utfordringen for kommunene blir å styre denne energiomleggingen. For å løfte energiarbeidet opp på et strategis nivå, har ENOVA et eget Energi og Klimaprogram myntet på kommunene. Lokal energiplaner og forprosjekt på varmesatsing, vil således bidra til en forutsigbarhet for både eksisterende og nye energiaktører i kommunen. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonær Nordkyn Kraftlag AL og kommunen viktig for at man skal oppnå de beste lokale energiløsningene. Gjennom en serie kurs i regi av ENOVA, inviteres nå kommune med på en felles energidugnad gjennom utarbeidelse av lokale energi og klimaplaner. 2 Elforbruk på 120 TWh i % endring innen 2010 er 12 TWh. 25 % endring innen 2016 er 30 TWh. Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

14 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 14 av 38 Første febuar 2007 ble en ny PBL, som stiller strengere krav til energiomlegging og energibruk, innført for nye bygg. Riktignok er det innført en overgangsordning, men i utgangspunktet skal minimum 40 % av oppvarmingsbehovet og tappevann dekkes av andre kilder enn el og fossile brensler. I tillegg settes det energikrav til bygninger. Disse kan tilfredsstilles gjennom egne rammekrav eller et sett med gjennomførte tiltak. Rammekravene som er oppgitt er normalisert og gjelder for standarisert klima (Sone 1 Oslo). I hht Enøk normtall har Sone 7 (Finnmark/Innland Troms) et oppvarmingsbehov som er ca 42 % høyere. Tabell 5 viser de nye rammekravene for energi, tilpasset Finnmarksklima. For netteier vil det være vesentlig å vite om disse kravene blir fulgt opp lokalt, slik at egne investeringer kan optimaliseres. Uten en klar strategi fra kommunen, må netteier ta hensyn til både varmebehovet og annen elektrisk bruk i sin planlegging av nye anlegg. Dette kan gi en unødvendig overkapasitet i nettet, med påfølgende økte kostnader for kundene. Ref klimasone Korriger tabell til klimasone: Finnmark/Innland Troms Areal oppvarmet småhus 160 Korreksjonsfaktor varmebehov 1,42 Netto energibehov korrigert for Småhus Bolig blokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitetsog høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Romoppvarming * Oppvarming ventilasjonsluft * Vannoppvarming Sum varme Vifter og pumper Belysning Teknisk Utstyr Romkjøling Kjølebatterier Sum Korrigert for Sone: Kulturbygg Lett industri, verksted Forretningsbygg Avrundet sone: Småhus 160 m 2 Ref: PBL Sone Økning i totalforbruket ref. sone 1 25 % 11 % 27 % 13 % 21 % 12 % 14 % 16 % 15 % 20 % 15 % 20 % 22 % * Temp.korrigert Universitets Forretningsbygg Lett industri, Småhus Boligblokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg og høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Kulturbygg verksted Romoppvarming 46 % 32 % 50 % 25 % 34 % 23 % 22 % 26 % 31 % 31 % 24 % 43 % 42 % Oppvarming ventilasjonsluft 5 % 8 % 19 % 16 % 23 % 17 % 16 % 20 % 15 % 26 % 18 % 17 % 16 % Vannoppvarming 19 % 23 % 5 % 3 % 6 % 2 % 8 % 11 % 11 % 22 % 4 % 5 % 4 % Sum varme 70 % 62 % 74 % 44 % 63 % 43 % 46 % 57 % 57 % 79 % 45 % 65 % 63 % Vifter og pumper 5 % 8 % 12 % 12 % 15 % 13 % 15 % 18 % 13 % 10 % 15 % 11 % 9 % Belysning 11 % 13 % 11 % 13 % 13 % 12 % 13 % 17 % 17 % 9 % 21 % 11 % 8 % Teknisk Utstyr 14 % 17 % 3 % 18 % 8 % 17 % 13 % 8 % 2 % 1 % 1 % 1 % 10 % Romkjøling 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kjølebatterier 0 % 0 % 0 % 13 % 0 % 15 % 14 % 0 % 11 % 0 % 17 % 12 % 9 % Tabell 5 Energikrav i TEK temperaturkorrigert til Finnmark Gamvik kommune har allerede markert seg positivt i forhold til produksjon av miljøvennlig vindkraft. Sammen med informasjon og rammer for lokal bruk av energi, slik denne lokale energiutredningen prøver å beskrive, har kommunen et godt utgangspunkt for å få på plass en god energi og klimaplan. Med støtte fra ENOVA til utarbeidelse av energi og klimaplan, burde vegen være kort til at kommunen kan vise til deltagelse i den nasjonale energi og klimadugnaden som er satt i gang. 34 % av Norges kommuner har allerede Energi og Klimaplaner eller vedtak om å utarbeide slike planer. Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

15 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 15 av Graddagstall Diagram 6 viser energigradstall for Gamvik kommune fra målt som snitt for kommunen. I forhold til normalen på 5585 lå energigradtallet i 2006 hele 9,6 % lavere. Det vil si at energibehovet til oppvarming i 2006 var 9,6 % lavere enn normalt. Det er kun i 1998 at energigradtallet har vært over normgradtallet, dvs at det har vært kaldere enn normalt. Energigradtall Gamvik ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % Gamvik Normal gradtall Lavere enn normalt 9,6 % 10,6 % 9,9 % 5,8 % 3,8 % 3,4 % 6,9 % 3,1 % -5,2 % 2,6 % -7,5 % Diagram 6 Energigradtall Gamvik (Kilde DNMI/ENOVA) 2.3 Temperaturkorrigering av forbruket Tabell 7 viser en oversettelse av KILE-inndeling for 2006 til normtall for ulike bygningskategorier, basert på tall fra Bygningsnettverket. Sammen med årlig differanse mellom energigradtall og normgradtall, er dette brukt for å temperaturkorrigere forbruket. Det er kun denne andelen av totalforbruket, som er temperaturkorrigert i forhold til differansen mellom de årlige energigradtallene og normalgradstallet (Diagram 3). Tabell 7 viser også Gruppe Beskrivelse Temp.andel 8 Annen industri 0,40 10 Bygge og anleggsvirksomhet 0,40 11 Post- og telekommunikasjon 0,40 14 Varehandel 0,25 15 Hotell- og restaurantvirksomhet 0,20 16 Bank- og forsikringsvirksomhet 0,40 17 Offentlig forvaltning 0,40 18 Undervisning 0,60 19 Helse- og sosialtjenester 0,40 20 Tjenesteyting ellers 0,25 21 Jordbruk, skogbruk, fiske 0,40 23 Husholdninger 0,55 24 Hytter og fritidshus 0,55 25 Gate og veilys 0 26 Annen bruk (Slipp) 0,40 Temp.andel Kifjord 50,2 % 49,5 % Dyfjord 46,7 % 44,4 % Kjøllefjord 44,5 % 45,5 % Hytteområdet 43,7 % 46,3 % Laksefjorden 49,6 % 49,9 % Friarfjord 42,6 % 42,2 % Adamselv 46,3 % 42,6 % Veidnesklubben 45,3 % 50,3 % Sum Lebesby 45,3 % 45,8 % Mehamn 43,0 % 43,0 % Gamvik 47,4 % 47,4 % Hopsfjorden 48,3 % 48,3 % Langfjorden 49,7 % 49,7 % Sum Gamvik 44,7 % 46,6 % Sum Nordkyn 45,1 % 46,1 % hvordan den temperaturavhengige andelen varier mellom de ulike delområdene. Ulike bygningers temperaturavhengighet er vist mer detaljert i vedlegget. Tabell 7 Temperaturavhengig andel av forbruket (NVE rapport, Enova) Nordkyn Kraftlag AL Forutsetninger for utredningsarbeidet Versjon:

16 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 16 av 38 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem I de etterfølgende kapitlene er det gjort et forsøk på å beskrive lokal infrastruktur for energi og ikke minst hvordan den lokale energibruken fordeles seg på de ulike energibærerne. Omfangsmessig domineres beskrivelsen av infrastruktur og bruken av elektrisk energi. Årsaken til dette er naturligvis at denne energiformen er den klart dominante energibæreren i kommunen. 3.1 Infrastruktur for energi Det er allerede nevnt at energi basert på elektrisitet, dominerer i kommunen, som ellers i fylket. Selv om kommunen er over elektrifisert, så legger ikke myndighetene opp til en ukritisk overgang til andre energibærere, uten at det tas hensyn til allerede etablert infrastruktur. Det å kunne utnytte eksisterende infrastruktur før nye investeringer foretas, vil ofte gi et mer rasjonelt og samfunnsøkonomisk energisystem. I forhold til elektrisitetsnettene i Finnmarkskommunene, innbærer det en vurdering av andre energibærer, ved utbygging av nye områder eller forsterkninger. I tillegg er det et stort potensial for å tenke alternativt, når alder og tilstand gjør at everkene allikevel må reinvestere i eksisterende nett Avbruddsdata Nordkyn Kraftlag AL Diagram 8 viser at hos Nordkyn Kraftlag AL utgjorde ikke lever energi pga av avbrudd, 0,231 % av den totale leverte mengden energi i Dette er over 15 ganger mer enn landsgjennomsnittet og over 4 ganger mer enn gjennomsnittet for Finnmark. Tallene viser også en klar økning i ILE fra 2005 til ,50 Ikke levert energi % av levert energi 0,45 0,40 0,35 0,30 Prosent % 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Alta Kraftlag AL Hammerfest Energi Nett Lustejok Kraftlag AL Nord Troms Kraftlag AS Nordkyn Kraftlag AL Repvåg Kraftlag AL Varanger Kraft AS ,025 0,073 0,064 0,173 0,152 0,224 0, ,011 0,097 0,068 0,136 0,155 0,047 0, ,019 0,167 0,006 0,081 0,106 0,456 0, ,029 0,046 0,070 0,100 0,231 0,072 0,036 Finnmark ,053 0,053 0,053 0,053 0,053 0,053 0,053 Norge ,015 0,015 0,015 0,015 0,015 0,015 0,015 Diagram 8 Prosentvis ikke levert energi i forhold til levert energi Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

17 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 17 av 38 Tabell 9 viser en oppstilling av avbruddsindeksene for de ulike nettselskapene i Finnmark. I vedlegget finnes en nærmere beskrivelse av indeksene. SAIFI beskriver for eksempel antallet avbrudd i forhold til antall kunder. Dvs at Nordkyn Kraftlag AL har 0,3 kortvarige avbrudd og 6,1 langvarig avbrudd pr. kunde. SAIDI viser at hos Nordkyn Kraftlag AL utgjør samla varighet på kortvarige avbrudd 0,4 tima pr kunde, mens samla varighet på langvarige avbrudd utgjør tilsvarende 21 tima pr. kunde. Indekser kortvarig avbrudd Saidi Caidi Ctaidi Saifi Caifi timer timer timer Alta Kraftlag AL 0,9 1,8 1,5 1,6 3,1 Hammerfest Energi Nett 0,1 1,2 0,1 0,5 0,6 Lustejok Kraftlag AL 0,1 1,0 0,2 2,0 2,0 Nord Troms Kraftlag AS 6,0 3,1 9,6 1,6 5,3 Nordkyn Kraftlag AL 0,3 1,8 0,4 1,5 2,8 Repvåg Kraftlag AL 1,5 1,5 4,1 2,7 4,1 Varanger Kraft AS 3,2 5,8 1,7 0,5 3,0 Indekser langvarig avbrudd Saidi Caidi Ctaidi Saifi Caifi timer timer timer Alta Kraftlag AL 4,3 3,0 4,0 0,7 2,4 Hammerfest Energi Nett 2,2 3,3 5,0 2,3 7,6 Lustejok Kraftlag AL 3,1 3,1 7,5 2,4 7,5 Nord Troms Kraftlag AS 32,2 8,5 47,8 1,5 21,1 Nordkyn Kraftlag AL 6,1 6,4 21,0 3,4 22,1 Repvåg Kraftlag AL 2,4 3,4 5,7 2,4 8,3 Varanger Kraft AS 3,2 4,0 4,7 1,5 6,0 Tabell 9 Indekser kortvarige og langvarige avbrudd 3.2 Distribusjonsnett elektrisitet Hovedinnmatning til Gamvik kommunen skjer via Nordkyn Kraftlag ALsin 66 kv linje fra Adamselv transformatorstasjon, med nedtransformeringen i Kjøllefjord Sekundærstasjon. Herunder avgrening på 33 kv forbindelsen mellom Kjøllefjord og Mårøyfjord. I tillegg finnes det alternativ innmatning via 22 kv avgangene i Adamselv, og Nordkyn Kraftlag ALsin kraftstasjon i Mårøyfjord. I vedlegget er det tatt med en mer detaljert nettmessig beskrivelse av de enkelte energiområdene, som omhandles i rapporten. 3.3 Annen distribusjon Gamvik kommune har som de andre kommunene i fylket, elenergi som den desidert viktigste energibæreren for den stasjonære bruken av energi. Dette medfører at kommunen i all hovedsak får sitt stasjonære forbruk av energi tilført gjennom Nordkyn Kraftlag AL sitt distribusjonsnett. Av energiforbruket som ikke er relatert til elenergi, utgjør det mobile forbruket 85 % 3 og distribueres via oljeselskapenes etablerte kanaler, via veg og sjøtransport Fjernvarme Det er ikke bygd ut eget fjernvarmenett i Gamvik kommune. 3 Tall fra SSB 2004 Energibruk etter kommune, vare og kilde Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

18 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 18 av Energibruk Diagram 10 viser at i 2005 utgjorde bruken av elektrisitet 56 % av den totale energibruken i Gamvik kommune på i alt 38,6 GWh. Dette tilsvarer 21,9 GWh elektrisitet og 16,7 GWh andre energi. Av annen energi kan 2,5 GWh henføres til stasjonær forbrenning i området. Dette tilsvarer kun 10 % av all stasjonær bruk av energi i kommunen. Dvs at 90 % av stasjonær bruk av energi i Gamvik kommune er elektrisk energi. Samlet energiforbruk Gamvik 2005 Mobil energi 14,2 GWh 37 % Stasjonær 24,4 GWh 64 % Elektrisk energi 21,9 GWh 57 % Stasjonær energi Gamvik 38,6 GWh Annen stasjonær energi 2,5 GWh 10 % Annen stasjonær energi 2,5 GWh 6 % Elektrisk energi 21,9 GWh 90 % Diagram 10 Stasjonær og mobil bruk av energi Andre energikilder Diagram 11 viser utviklingen i forbruk av andre energikilder enn elektrisitet, for årene Sum andre energibærere utgjorde 16,7 GWh i Dette er en nedgang på 1,7 GWh fra året før. Utvikling annen energi 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Tungolje, spillolje 0,1 0,0 0,5 0,0 0,2 0,5 0,1 Diesel, etc 8,4 6,9 7,4 7,8 8,5 10,1 9,4 Bensin, parafin 6,3 5,9 5,9 6,2 6,2 6,0 5,7 Gass 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,2 0,1 Ved, treavfall, avlut. 1,4 1,2 1,5 2,1 2,1 1,5 1,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 0,1 0,0 Sum Andre 16,5 14,4 15,5 16,3 17,2 18,4 16,7 Diagram 11 Utvikling i bruk av alternative energiformer Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

19 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 19 av Utvikling stasjonær forbrenning I tallmaterialet fra SSB på kommunenivå er bruken av andre energibærere fordelt på ulike næringer. Diagram 12 viser denne utviklingen, i tillegg til stasjonær elforbruk fordelt på de samme næringer. Elforbruket er fordelt ihht virkelig fordeling av elforbruket el i 2005 og er ikke temperaturkorrigert. Stasjonær energiforbruk viser en liten økning i 2005, etter en konstant fallende trend siden år Utvikling stasjonær energi GWh Basert på stasjonær forbrenning av andre energibærere (SSB) og ukorigert elforbruk. Elfordeling på bransje etter kundestatistikk for el i Primærnæring Industri Tjeneste Husholdning 0,8 % 9,3 % 36,1 % 53,7 % Primærnæring 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Industri 3,5 2,5 2,9 2,0 2,1 Tjeneste 9,2 9,1 8,5 8,2 8,3 Husholdning 15,2 15,7 14,2 13,6 13,7 Diagram 12 Fordeling av energi på brukergrupper Elektrisk energi Diagram 13 viser hvordan forbruksutviklingen innen elektrisitet i Gamvik kommune, har vært de siste 10 årene. Størst forbruk var det i 2002 med 24,0 GWh. Maksimal temperaturkorrigert forbruk var på 24,6 i år Etter kontinuerlig nedgang i forbruker fra 2002 og fram til og med 2004, økte forbruket i 2005, før det igjen gikk noe ned i Alle områdene viser en liten nedgang, bortsett fra Langfjorden som har hatt en svak oppgang i forbruket. For kommunen sett under ett, ligger det temperaturkorrigerte forbruket 4,3 % over det målte forbruket i I 2006 var det registrert forbruk på i alt 51 ulike trafokretser med en samlet installert effekt på 10,6 MVA. Med 21,9 GWh i forbruk i 2006 og et maksimalt effektuttak på 10,6 MW, kan energien tas ut i løpet av 2063 timer. Utnyttelsesgrad sett i forhold til et helt år på 8760 timer vil dermed bli på 23,6 %. Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

20 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 20 av 38 kwh Utvikling energi Gamvik kommune Totalt Gamvik Område kwh total kwh total kwh total kwh total Mehamn Gamvik Hopsfjorden Langfjorden Forbruk Antall timer med maks effektuttak: 2063 Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 23,6 Andel av forbruket i kommunen i %: 100,0 Sum Ytelse Antall Totalt Gamvik Gamvik Temp. Korrigert Diagram 13 Utvikling av elektrisk energi i Gamvik kommune Fordeling på kundegruppe Diagram 14 viser leveranser av elektrisk energi til ulike kundegrupper i Gamvik kommune i Husholdningskundene utgjør den største kundegruppa med 53 %. Annen industri utgjør 12 %, mens tjenesteytende næringer utgjør 11 %, tett fulgt av undervisning med 9 %. Tjenesteyting ellers % Husholdninger % Undervisning % Kundefordeling el. Gamvik 2006 Andre % Annen industri % Hotell og restaurantvirksomhet % Varehandel % Annen industri Bygge og anleggsvirksomhet Post og telekommunikasjon Hjelpevirksomhet for transport Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Bank og forsikringsvirksomhet Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosialtjenester Tjenesteyting ellers Jordbruk, skogbruk, fiske Husholdninger Hytter og fritidshus Gate og veilys Annen bruk Målerkasser Diagram 14 Fordeling på ulike tariffgrupper Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

21 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 21 av Varmepumper Det finnes ikke i dag egen kommunal statistikk over salget av varmepumper. I følge norsk varmeforening, fikk ca 1/3 av alle som kjøpte varmepumper støtte fra Enova. Av disse gjennomførte ca 89 % planlagte installasjon i løpet av året. I Finnmark ble det gitt tilsagn om varmepumper og det antas at 255 av disse ble installert i Antar man videre at disse utgjør ca 1/3 av alle installerte varmepumper under året, blir det totale antallet installerte varmepumper i Finnmark 765. Dersom man antar en jevn fordeling av salget etter folketallet i de enkelte kommune, tilsvarer det et salg på ca 12 5 varmepumper i Gamvik kommune i I samtale med kommunen kom det fram at det på 90 tallet var ei større sjøvannsvarmepumpe i bruk i Mehamn. Denne er imidlertid ikke i drift i dag. 3.6 Områdevis utvikling i elforbruket I vedlegget finnes det detaljert statistikk som viser utviklingen i bruk av elektrisitet for 4 ulike delområder i kommunen. 3.7 Utbredelse av vannbåren varme Dersom man tenker seg en framtidig omlegging fra elenergi til andre energiformer, vil eksisterende varmemarked basert på vannbåren varme være økonomisk interessant. I slike tilfeller vil det kun være nødvendig å skifte ut energikilden, da intern distribusjon alt er klargjort. Det lokale everket har i dag egne reduserte tariffer for uprioritert leveranse til kjelkunder, slik at dette markedet har man god oversikt over. Så langt leveres det ikke uprioriterte kjelkraft til privat/boligkunder. I den store bolig og folketellingen fra , er det imidlertid svart på hvilke oppvarmingssystemer boliger i Gamvik kommune har. Totalt omfatter denne undersøkelsen 564 boliger. Statistikken i detalj er vist i vedlegget Potensial vannbåren varme i boligmarkedet Antar man et gjennomsnittlig forbruk på kwh og en varmeandel av dette på 50 %, vil det være et varmepotensial i boligmarkedet på 0,6 GWh i Gamvik kommune, basert på informasjonen i foregående kapitler. Andel varme av totalforbruk kwh 40 % 50 % 60 % Potensial flere varmesystem 30 0,3 0,4 0,5 Potensial ett varmesystem 15 0,2 0,2 0,2 Sum Potensial varme boliger 45 0,5 0,6 0,7 Tabell 15 Fleksibelt varmepotensial i boligmarkedet 4 Enovas Svartjeneste v/ Øistein Qvigstad Nilssen 5 Totalt 1205/73174 deler 6 Folke- og boligtelling 2001 SSB Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

22 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 22 av Næring Diagram 16 viser at de gjennomsnittlige leveransene av kjelkraft til næringsformål i perioden , var på 0,7 GWh. I 2005 var leveransene størst med over 1,0 GWh. Flere av de som har mulighet til kjelkraft, har nå gått over til prioritert levering. KWh Uprioriterte leveranser Gamvik Uprioriterte leveranser Gjennomsnitt Diagram 16 Utvikling i uprioriterte leveranser i Gamvik kommune Ut i fra dette vil en kunne anta at det finnes et marked for vannbåren energi i Gamvik kommune på ca 1,6 GWh, fordelt på 1,0 GWh næring og 0,6 GWh private forbrukere. Utover dette vil det også finnes næringskunder med andre varmekilder og som ikke er registrert hos nettleverandørene med elkjeler. Eksempelvis utgjorde stasjonær forbrenning av andre energikilder 0,5 GWh, fordelt på tjenesteytende næring og industri. 3.8 Lokal elektrisitetsproduksjon Det er i dag ikke utbygd noen vannkraftverk for produksjon av elektrisitet i kommunen. Nordkyn Kraftlag AL Beskrivelse av dagens lokale energisystem Versjon:

23 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 23 av 38 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Når en skal vurdere en framtidig utvikling av energibruken i Gamvik kommune, vil det være flere ulike metoder og teknikker som kan benyttes. Uansett hvilken metode man tror på, vil de alle kjennetegnes ved at de vil være beheftiget med usikkerhet. 4.1 Energiprognose Diagram 17 viser at det stasjonære forbruket av energi i Gamvik kommune, vil holde seg på ca 25 GWh i årene framover. I forutsetningen er det gjort en flat framskrivning med basis i fossile brensler inklusiv ved/bio i 2005 og det temperaturkorrigerte elforbruket i Historisk viser temperaturkorrigert elforbruk en nedgang på 2,7 % de siste 5 årene, og en nedgang på 6,3 % de siste 10 årene. Fjorårets oppgang i elforbruket korrigeres med en liten nedgang i Det er derfor valgt å framskrive alle energibærerne flatt framover, med basis i siste tilgjengelige statistikk. GWh Energiprognose 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Forutsetnigner % endring el ,4 % % endring el ,7 % Prognose vekst el. Siste 5 år i GWh -1,6 Prognose stabil GWh 0,0 Ved og fossilt ingen vekst Basis ,0 % Fossilt brensel næring Fossilt brensel Husholdning Ved Husholdning Temp.korr el. Historisk Prognose 0, Diagram 17 Energiprognose Gamvik kommune Nordkyn Kraftlag AL Forventet utvikling av energibruk i kommunen Versjon:

24 Lokal Energiutredning Gamvik Side 24 av 38 5 Vurdering av løsninger for utvalgte områder 5.1 Bakgrunn for valg av områder I Gamvik kommune utgjør elenergiforbruket i Mehamn 66 % av det totale elforbruket i kommunen. I Mehamn finnes også de største kraftforbrukerne og en nærhet, som kan være interessant med tanke på andre energiformer. Lite nybygging i område gjør at det heller ikke har vært noen stor etterspørsel etter alternativer. En kartlegging av varmemarkedet kan imidlertid avdekke om det er grunnlag for eksempelvis å utnytte sjøvann til oppvarming. 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Selv om et framtidig forbruk i Gamvik kommune skulle øke, vil det ikke medføre kapasitetsproblemer i fordelingsnettet. Det vil imidlertid alltid være interessant og se på enda bedre utnyttelse av lokale energiressurser. Med bakgrunn i at myndighetene nå satser stort på energiomlegging, bør lokale energiressurser kunne utnyttes der de finnes. Med gode vindforhold, nærhet til sjø og med økt nasjonal fokus på gass, har Gamvik kommune gode mulighet til å bli en positiv bidragsyter i forhold til energiomlegging. Her vil en lokal energi og klimaplan kunne være startskuddet, for både kommune og andre energiaktører. Diagram 18 viser at Gamvik kommune allerede slipper ut 7,36 tonn CO 2 ekv. Pr innbygger. Tonn CO 2 ekv./innbygger 18,00 Kommunevis utslipp av klimagasser pr innbygger 16,00 14,00 12,00 10,00 Kilde: SSB ,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Guovdage aidnu Unjárga Kvalsund Kautokein Nesseby o Deatnu Tana Porsanger Kárájohka Kvænange Lebesby Porsángu Karasjok n Porsanki Måsøy Alta Hasvik Loppa Gamvik Sør Varanger Nordkapp Vadsø Berlevåg Båtsfjord Vardø Hammerf est Annen mobil forbrenning 0,67 1,76 1,42 1,74 1,31 1,25 0,93 1,55 0,94 1,36 1,14 1,22 1,53 0,74 1,22 1,32 1,11 1,33 0,66 0,60 Veitrafikk 7,92 3,22 6,80 3,95 3,04 3,00 2,49 3,21 0,93 2,72 0,98 1,09 1,76 2,07 1,91 1,51 1,47 1,07 1,27 1,02 Andre prosessutslipp 0,07 0,04 0,03 0,04 0,11 0,03 0,02 0,04 0,03 0,05 0,02 0,02 0,04 0,05 0,03 0,04 0,03 0,04 0,04 0,06 Avfall 3,07 0,24 0,00 2,38 0,18 1,20 0,17 0,91 0,06 0,48 0,07 0,00 0,14 0,25 0,18 0,27 0,23 0,13 0,36 0,00 Landbruk 3,19 7,56 3,68 3,57 5,22 3,26 3,42 1,06 4,14 0,88 2,97 2,50 1,24 0,61 0,31 0,52 0,78 0,38 0,56 0,35 Oppvarming utenom industri 0,49 0,22 0,34 0,34 0,34 0,28 0,28 0,38 0,29 0,32 0,29 0,25 0,26 0,47 0,42 0,39 0,26 0,27 0,35 0,33 Industri og bergverk 0,03 0,02 0,01 0,07 0,01 0,01 0,04 0,02 0,04 0,15 0,01 0,05 0,04 0,02 0,08 0,02 0,05 0,12 0,09 0,03 I alt 15,43 13,06 12,28 12,10 10,22 9,03 7,36 7,18 6,41 5,97 5,48 5,12 5,00 4,21 4,15 4,07 3,93 3,33 3,32 2,40 Diagram 18 Klimautslipp Finnmark Nordkyn Kraftlag AL Vurdering av løsninger for utvalgte områder Versjon:

25 Lokal Energiutredning Gamvik Side 25 av 38 Vedlegg Datagrunnlaget Forsyning av Gamvik kommune med elektrisk energi skjer gjennom distribusjonsnettet til Nordkyn Kraftlag AL. Det er brukt virkelig områdefordeling for 2003 som basis, for å bygge opp historisk statistikk fordelt på de enkelte delområdene. Fra 2003 er det brukt virkelig fordeling, slik den framkommer i KILE grunnlaget, fordelt på trafo og kundegrupper. I denne lokale energiutredningen, er områdevis statistikk flyttet bak til vedlegget. Når datagrunnlaget baserer seg på hele kundegrunnlaget, vil det være mulig å hente ut detaljert statistikk, på både områder og tariffer. Dette kan gi ny kunnskap i forhold til nettplanlegging og tariffer. Diagram 19 viser detaljer for husholdningskundene til Nordkyn Kraftlag AL. kwh Kundevariasjon Tariffgruppe Husholdning Husholdning Lebesby Gamvik Median Gjennomsnitt Størst Minst Standardavvik Lebesby Gamvik Antall Diagram 19 Eksempel på detaljert statistikk for husholdningskunder Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

26 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 26 av 38 Områdevis utvikling i elforbruket Mehamn Mehamn forsynes av en 66 kv luftledning fra Adamselv. Dette er den eneste forsyningen. Ut fra Mehamn trafostasjon er det 4 avganger. De forsyner til sammen 18 nettstasjoner på 22 kv, med en samlet installert ytelse på 6,7 MVA Diagram 20 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 16,2 GWh og 14,2 GWh de siste 10 årene var det året med det høyeste målte forbruket, mens det temperaturkorrigerte forbruket var høyest i kwh Utvikling energi Mehamn Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: , Andel av forbruket i kommunen i %: 66,2 Sum Ytelse Antall Mehamn Mehamn Temp.Korrigert Diagram 20 Utvikling elektrisitet Mehamn Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

27 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 27 av 38 Gamvik Gamvik forsynes av en 22 kv luftledning som kommer fra Mehamn trafostasjon. Den forsyner 12 nettstasjoner, med en samlet installert ytelse på 2,1 MVA. Diagram 21 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 4,4 GWh og 3,7 GWh de siste 10 årene var det året med både det høyeste målt forbruket og det temperaturkorrigerte forbruket viser en liten nedgang i både målt og temperaturkorrigert forbruk. kwh Utvikling energi Gamvik Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: , Andel av forbruket i kommunen i %: 18, Sum Ytelse Antall Gamvik Gamvik Temp.Korrigert Diagram 21 Utvikling elektrisitet Gamvik Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

28 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 28 av 38 Hopsfjorden/Sjånes Til Hopseide trafostasjon kommer det en 33 kv luftledning, som er en avgrening fra linjen som går mellom Mårøyfjord og Kjøllefjord. Ut fra trafostasjonen går det en 22 kv luftledning som ender opp på Sjånes. Til sammen forsyner denne linjen 14 nettstasjoner, med en samlet installert ytelse på 1,5 MVA. Diagram 22 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 3,5 GWh og 2,6 GWh de siste 10 årene. Etter en nedgang i forbruket mellom 2002 og 2004, gikk forbruket noe opp i 2005, før det igjen gikk ned i kwh Utvikling energi Hopsfjorden/Sjånes Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: , Andel av forbruket i kommunen i %: 12,1 Sum Ytelse Antall Hopsfjorden Hopsfjorden Temp.Korrigert Diagram 22 Utvikling elektrisitet Hopfjorden/Sjånes Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

29 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 29 av 38 Langfjorden Linjen som forsyner Laggo, Nervei og Langfjordnes, er en avgrening fra linjen som går mellom Adamselv og Mårøyfjord. Denne avgreningen går fra Bekkarfjord til Laggo og så videre ut Langfjorden. Til sammen forsyner denne linjen 7 nettstasjoner, med en samlet installert ytelse på 0,4 MVA. Diagram 23 viser at temperaturkorrigert forbruket har variert mellom 0,8 GWh og 0,7 GWh de siste 10 årene. Etter en nedgang i forbruket mellom 2002 og 2004, er forbruket igjen på tur opp i området. kwh Utvikling energi Langfjorden Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: 24,6 Andel av forbruket i kommunen i %: 3,4 Sum Ytelse 345 Antall Langfjorden Langfjorden Temp.Korrigert Diagram 23 Utvikling elektrisitet Langfjorden Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

30 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 30 av 38 Boliger med et varmesystem Diagram 24 viser at det er 15 boliger i Gamvik kommune som har installert vannbåren varme i form av varme i gulv eller med radiatorer. Dette utgjør ca 11 % av de boligene som kun har et eneste varmesystem installert. Det dominante oppvarmingssystemet for disse er imidlertid elektrisk oppvarming med totalt 83,1 %. Ett varmesystem i alt Antall med ett system Elektriske ovner/varmekabler e.l. Radiatorer eller vannbåren varme i gulv Ovner for fast brensel Ovner for flytende brensel Et annet system for oppvarming Ett system i alt Diagram 24 Fordeling av varmesystem med kun ett system installert Boliger med flere varmesystem Diagram 25 viser at 30 boliger i Gamvik kommune har installert radiatorer eller varme i gulv, i tillegg til andre varmesystemer. Dette utgjør ca 7 % av boligene med flere enn ett varmesystem installert. Det dominante varmesystemet med ca 64,5 %, er fortsatt elektrisitet i kombinasjon med ovner for fast brensel. Boliger med flere varmesystem Antall med to eller flere system Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for flytende brensel Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og flytende brensel Radiatorer eller vannbåren varme i gulv og ett eller flere andre systemer Andre kombinasjoner To eller flere systemer i alt Diagram 25 Fordeling av varmesystem for boliger med flere energikilder Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

31 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 31 av 38 Kort om aktuelle teknologier I det etterfølgende er det prøvd å gi en kort innføring i de teknologiene som i dag anses som mest aktuelt for Gamvik kommune. Her vil imidlertid en rekke forhold være avgjørende for hvilke teknologier, som kan bli aktuelt. Her kan nevnes pris og rammebetingelser, som kan styre valget av løsninger framover. Figur 3 Satsingsområder energiomlegging Vannkraft Selv om tiden for utbyggingen av større vannkraftanlegg ser ut til å være over, har myndighetene blåst liv i en kampanje, samt lagt til rette for satsing på småkraftverk 7. Med forenkling av regelverk og saksbehandling, samt et framtidig marked for pliktige grønne sertifikater, håper man på en ny giv for mindre vannkraftanlegg. I løpet av 2004 er det foretatt en ressurskartlegging innen småkraftverk for Gamvik kommune. Denne kartleggingen i tillegg til prosjekter i samlet plan, viser et potensial på ca 40 GWh (Diagram 26). Av dette utgjør småkraftverk, under 1000 kw med en utbyggingspris på under 3 Kr/kWh, ca 3 GWh. Potensialet øker med ca 10 GWh, om man godtar en utbyggingspris inntil 5 Kr/kWh 8. 7 Strategi for økt etablering av små vannkraftverk OED NVE Potensialet for småkraftverk i Norge Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

32 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 32 av Gamvik - Potensiale for småkraftverk 30, , anlegg i kommunen 18,0 GWh , ,0 5 0 Samlet Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom kw mellom 3- kr 5 kr SUM potensial 0,0 Gamvik GWh 23,4 3,0 4,5 9,8 0,0 40,7 Gamvik MW 7,1 0,7 1,1 2,4 0,0 11,3 Diagram 26 Potensialet for småkraftverk Småkraftpotensialet Tabell 27 Registrerte småkraftprosjekt i Gamvik kommune Figur 4 Oversikt småkraftprosjekter Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

33 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 33 av 38 Bioenergi Bioenergi gir varme eller elektrisitet gjennom forbrenning av ved, planterester og annet organisk materiale (biomasse). Finnmark Miljøvarme AS har i dag utstyr for produksjon av briketter basert på papir og trevirke fra store deler av Vestfylket, i tillegg til 3 energisentraler med tilhørende fjernvarmenett. Erfaringene fra drift og overholdelse av leveringsforpliktelsene framover, vil være avgjørende for om denne teknologien vil spre seg til andre til Gamvik kommune. Naturgass Naturgass gir ved forbrenning vesentlige reduksjoner i utslipp av miljøskadelige forbindelser, sammenlignet med annen fossil brensel. I tillegg har gassen forbrenningsmessige fordeler, som gjør gassen til en populær energikilde 9. Myndighetene har i tillegg lagt opp til en satsing på innenlands bruk av gass. For Finnmark og Nord- Norge har også Snøhvitutbyggingen utenfor Hammerfest gjort temaet høyaktuelt. Nøkkelen framover blir imidlertid å finne fram til rasjonelle distribusjonsløsninger, slik at tilgjengeligheten blir større. Ser man på mulighetene til å fase inn gass i eksisterende bygg og anlegg er det i utgangspunktet to muligheter. Den ene er basert på konvertering fra oljefyrte til gassfyrte kjeleanlegg, mens den andre muligheten går på installasjon av gassfyrte strålevarme. Figur 5 Gassfyrt Strålevarme (NVE) Framover vil det være naturlig også å se på andre bruksområder for naturgassen Kogenerering hvor det samtidig produseres to nyttbare energiformer fra en og samme energikilde, kan være interessant i ulike tilfeller. Her vil imidlertid behovet termisk varme og el eller termisk varme og mekanisk energi, være avgjørende for valg av løsning. Det er i dag mulighet å få tak i anlegg fra noen få kilowatt og opp til flere hundre Megawatt. Figur 6 Kombianlegg (NVE) 9 Kilde: Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

34 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 34 av 38 Vindkraft Det er i dag planer om større vindkraftutbygging i Gamvik kommune. NVE vindatlas viser at kommunen har store områder med de beste vindforholdene i landet. En ny støtteordning fra ENOVA er omsider på plass og vil i så måte også legge viktige føringer for nye prosjekter. Figur 7 Gjennomsnittsvind Finnmark East 2 (NVE) Varmepumper En varmepumpe 10 henter varme fra luft, jord, fjell, grunnvann eller sjø. Ved hjelp av en mindre mengde elektrisk energi avgis varmen ved høyere temperatur tilpasset oppvarmingsbehovet. Varmepumper er ikke mer mystiske enn kjøleskap. I et kjøleskap hentes varme fra kjølerommet og flyttes ut på baksiden, mens i en varmepumpe hentes varmen i en kilde utenfor boligen, og transporteres inn i boligen. Varmepumper er i dag teknisk sett bedre produkter enn de var for bare ti år siden. Men det er vesentlige forskjeller mellom produktene. Et komplett varmepumpeanlegg for bolig består av flere deler: Et system for å ta opp varmekilden Selve varmepumpeenheten Et varmefordelingssystem i bygget (varmerør i gulvet, radiatorer, eller lignende) Eventuelt en akkumulatortank for å lagre varme Eventuelt en innebygget varmtvannsbereder. Eventuelt tilskuddsvarme (som brukes når det er ekstra kaldt ute) I det etterfølgende kommer en oversikt over ulike typer av varmepumper. For kystkommuner ligger det et stort potensial i forhold til nærhet til sjø. Sjøvannsvarmepumper vil derfor bli beskrevet litt mer utførlig. 10 Kilde: Brosjyren "Trippelgevinst med varmepumpe" utgitt av NVE 2000 Nordkyn Kraftlag AL Vedlegg Versjon:

2008-2025 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 SAMMENDRAG...

2008-2025 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER... 5 SAMMENDRAG... Lokal energiutredning Lebesby kommune Utgave 4. 2007 Avsluttet 03.12.2007 2008-2025 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG

Detaljer

Lokal energiutredning. Gamvik kommune

Lokal energiutredning. Gamvik kommune Lokal energiutredning Gamvik kommune Utgave 3. 2006 Avsluttet 18.12.2006 2007-2022 Lokal Energiutredning Gamvik kommune Side 2 av 39 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG

Detaljer

Lokal energiutredning. Lebesby kommune. Utgave

Lokal energiutredning. Lebesby kommune. Utgave Lokal energiutredning Lebesby kommune Utgave 3. 26 Avsluttet 18.12.26 27-222 Lokal Energiutredning Lebesby kommune Side 2 av 45 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 DIAGRAMMER, FIGURER OG TABELLER...

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING

LOKAL ENERGIUTREDNING LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 15.12.2008 Nordkyn Kraftlag Gamvik kommune 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet... 5 Historiske

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING

LOKAL ENERGIUTREDNING LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 15.12.2008 Nordkyn Kraftlag Lebesby kommune 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet... 5 Historiske

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

2006-2021 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48. Lokal energiutredning. Nordkapp kommune

2006-2021 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48. Lokal energiutredning. Nordkapp kommune 26-221 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 1 av 48 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Utgave 2. 25 Avsluttet 15.12.25 26-221 Lokal energiutredning Nordkapp kommune Side 2 av 48 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Møtereferat Oppdatering lokale energiutredninger/klimaplan Lebesby kommune 2010 Tid og Sted Møterom Nordkyn Kraftlag/Skole kl: 09:00-12:00

Møtereferat Oppdatering lokale energiutredninger/klimaplan Lebesby kommune 2010 Tid og Sted Møterom Nordkyn Kraftlag/Skole kl: 09:00-12:00 post@poweron.no www.poweron.no Org. nr. NO 986 546 995 MVA PowerON AS Myggveien 9, 9514 Alta Boks 2215, 9508 Alta +47 900 11112 +47 947 65134 Sendes til: Frank Pettersen frank.pettersen@lebesby.kommune.no

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,6 6,6 6,6 6,6 6,9 4,4 2002 Vardø 6,8 5,1 7,2 5,4 7,6 40,3 2003 Vadsø 6,2 7,4 5,7 5,3 5,7 8,4 2004 Hammerfest 7,9 7,5 6,5 6,7 7,3 7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 7,2 6,7 6,3 6,4 6,7 4,2 2002 Vardø 7,1 6,2 6,0 5,6 7,6 35,3 2003 Vadsø 5,8 6,5 5,8 4,6 5,9 29,4 2004 Hammerfest 7,4 7,1 6,2 7,0 6,5-7,6 2011 Guovdageaidnu Kautokeino

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal 7,2 7,0 6,5 7,1 6,9-3,0 2002 Vardø 6,2 6,9 6,3 6,3 7,4 18,1 2003 Vadsø 5,9 6,3 6,0 5,9 6,1 3,9 2004 Hammerfest 6,8 7,9

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING

LOKAL ENERGIUTREDNING LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 29.12.2008 Repvåg Kraftlag Nordkapp kommune 2008 Side 1 av 42 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet...

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken Bosted Legemeldt sykefravær Sykefraværsprosent Tapte dagsverk Avtalte dagsverk Næring Den sykmeldtes/ personens bostedskommune ifølge folkeregisteret.

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING

LOKAL ENERGIUTREDNING LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon 29.12.2008 Repvåg Kraftlag Måsøy kommune 2008 Side 1 av 36 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune

Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Lokal energiutredning 2014 for Måsøy kommune Innholdsfortegnelse 1. Utredningsprosessen... 3 2. Informasjon om kommunen.... 4 2.1. Kort om kommunen... 4 2.2. Kart over kommunen... 5 2.3. Befolkning...

Detaljer

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 Lokal energiutredning Sør-Varanger kommune 2 Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET 4 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal energiutredning for Iveland kommune

Lokal energiutredning for Iveland kommune Lokal energiutredning for Iveland kommune 27/3-2012 Rolf Håkan Josefsen/Sveinung Svenningsen/Bjørn Gunnar Baas, AE Nett Linda Rabbe Haugen/Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Regional vindkraftplan for Finnmark

Regional vindkraftplan for Finnmark Regional vindkraftplan for Finnmark 2013-2025 Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 1 TWh = 1000 GWh = 1 000 000 MWh =

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE GAMVIK KOMMUNE (HØRINGSUTKAST) KOMMUNEDELPLAN FOR LOKALE KULTURBYGG

GAMVIK KOMMUNE GAMVIK KOMMUNE (HØRINGSUTKAST) KOMMUNEDELPLAN FOR LOKALE KULTURBYGG GAMVIK KOMMUNE GAMVIK KOMMUNE (HØRINGSUTKAST) KOMMUNEDELPLAN FOR LOKALE KULTURBYGG 1999-2002 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURBYGG 1999-2002 (høringsutkast) 1. INNLEDNING 1.1 Gamvik kommune 1.1.1 - befolkning

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Energiutredning Sigdal Kommune 2009 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE... 8 5 BESKRIVELSE AV DAGENS ENERGISYSTEM... 10 5.1

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Energiutredning 2009-Kvalsund 1 ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE Foto: Terje Aksberg Energiutredning 2009-Kvalsund 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen:... 3 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet:...

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Lokal Energiutredning Midsund kommune

Lokal Energiutredning Midsund kommune Lokal Energiutredning Midsund kommune ISTAD NETT AS 2004 Sammendrag Energiforbruket i Midsund kommune i 2001 var 35,2 GWh. Elektrisitetsforbruket det samme året var 27,3 GWh, og stod dermed for ca. 77,6

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Energiutredning Modum Kommune 2011

Energiutredning Modum Kommune 2011 Energiutredning Modum Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...4 1.1 FORMÅL...4 2 SAMMENDRAG...5 BAKGRUNN...5 STATUS ENERGIBRUK I MODUM KOMMUNE...5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...9 3 INFORMASJON OM MODUM

Detaljer

Energiutredning Sigdal Kommune 2011

Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Energiutredning Sigdal Kommune 2011 Innhold 1 BAKGRUNN...3 1.1 FORMÅL...3 2 SAMMENDRAG...4 BAKGRUNN...4 STATUS...4 3 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...8 4 INFORMASJON OM SIGDAL KOMMUNE...8 5 BESKRIVELSE

Detaljer

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Lokale energiutredninger for Setesdalen Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Foto fra www..ørskog.kommune.no

Foto fra www..ørskog.kommune.no Foto fra www..ørskog.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest.

Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i Alta. Estimering av besparelser ved nye sykehus både i Alta og Hammerfest. Besparelser i transport i forhold til dagens transportkostnader ved å bygge h.h.v ett nytt sykehus i Alta eller to nye, ett i Hammerfest og ett i Alta. Estimering av besparelser ved ett nytt sykehus i

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune

Lokal energiutredning 2013. Fosnes kommune Lokal energiutredning 2013 Fosnes kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 FOSNES 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 LØSNINGER FOR FREMTIDEN Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve 17.07.2008 NØKKELTALL NTE 2007 (2006) MILL KR. OMSETNING: 2209(1870) DRIFTSESULTAT: 465(465) TOTALKAPITAL. 8074 (7165) EGENKAPITAL: 4274(3791) NTE

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune

Lokal energiutredning 2013. Grong kommune Lokal energiutredning 2013 Grong kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 GRONG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.2

Detaljer