LOKAL ENERGIUTREDNING

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING Versjon Repvåg Kraftlag Nordkapp kommune 2008 Side 1 av 42

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING... 4 FORUTSETNING OG INFORMASJON... 5 Mål for arbeidet... 5 Historiske data... 6 Energigradtall for kommunen... 6 Temperaturkorrigering av forbruket... 7 Info Nordkapp kommune... 8 Folketall... 9 Boligtall ENERGI INFRASTRUKTUR Strømnettet Alderssammensetning Avbruddsdata Repvåg Kraftlag ENERGIPRODUKSJON Repvåg Kraftverk Energibalanse ENERGIBRUK Elektrisitet Andre energikilder Annen stasjonær energi ENERGIPROGNOSE OMRÅDER MED ENDRING Utnyttelse av lokale energiressurser VEDLEGG Energiaktører Netteier Repvåg Kraftlag Statkraft AS PowerON AS Områdevis utvikling i energibruken Nordkapp Skarsvåg Gjesvær Kamøyvær Skipsfjord Nordmannset/ Flyplassen Kobbhullet Nordvågen Honningsvåg Side 2 av 42

3 Storbukt og Holmbukt Sarnesfjorden Kåfjord Repvåg Energikrav TEK Kort om aktuelle teknologier Vannkraft Naturgass Vindkraft Varmepumper Sjøvannsvarmepumper Definisjoner Avbruddsindekser Side 3 av 42

4 Lokal energiutredning NORDKAPP KOMMUNE 2008 INNLEDNING Arbeidet med denne lokale energiutredning har vært organisert som et eget prosjekt i Repvåg Kraftlag. Ansvarlig utgiver hos Repvåg Kraftlag har vært Oddbjørn Samuelsen. I tillegg har flere andre personer hos Repvåg Kraftlag bidratt med informasjon og grunnlagsdata. PowerON AS ved Geir Ove Teigen har bistått i arbeidet med denne utgaven av lokal energiutredning for Nordkapp kommune. Prosessen med lokale energiutredninger startet opp i januar 2004 og med offentliggjøring av første utgave i desember Arbeidet med denne oppdateringen startet medio oktober og vil pågå fram til offentliggjøring av rapporten den Arbeidet har bestått av en kombinasjon av møter med utstrakt datautveksling i periodene mellom møtene. I årets utgave er det gjort en del redaksjonelle grep ved å flytte mer bakgrunnsinformasjon til vedlegget, i tillegg til bruk av ny layout. Offentlige møte er planlagt til januar Honningsvåg 29. desember 2008 Adm. Direktør Oddbjørn Samuelsen Side 4 av 42

5 FORUTSETNING OG INFORMASJON Utarbeidelse av lokal energiutredning er et forskriftskrav, nedsatt av Olje og energidepartementet, og trådte i kraft Frist for offentliggjøring av denne utgave, er satt til Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger, som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt innenfor kommunens områder. Mål for arbeidet trådte forskrift om energiutredninger i kraft. Gjennom forskriften pålegges områdekonsesjonæren Repvåg Kraftlag å utarbeide årlige lokale energiutredninger, for de kommunene som inngår i områdekonsesjonen. For utredningsansvarlig Repvåg Kraftlag har hovedmålsetningen vært å framskaffe informasjon om energibruk og energiproduksjon og dermed skape større interesse rundt energispørsmål lokalt i kommunen. Med bakgrunn i lokale energiutredninger og det fokuset som nå er på energi og klima, tror områdekonsesjonærene at interessen vil øke hos kommuner og andre energiaktører. Nytt av året er regjeringens økte satsing på energiomlegging. Denne sammen med innføring av energidirektivet og den nye PBL med tilhørende TEK, vil legge sterke føringer for energivalg ute i kommunene. Fra å ha en nasjonal målsetning på energiomlegging på 10 % innen 2010, økes målet nå til 30 TWh innen TWh tilsvarer 25 % av elforbruket målt mot basisåret Hvor mye ønsker Nordkapp kommune å bidra med i denne nasjonale dugnaden for energiomlegging? Grunnlaget er beskrevet i denne utredningen, men utfordringen for kommunen blir å styre denne energiomleggingen. For å løfte energiarbeidet opp på et strategis nivå, har ENOVA et eget Energi og Klimaprogram myntet på kommunene. Lokale energimål og forprosjekt på varmeanlegg, vil således kunne bidra til forutsigbarhet for eksisterende og nye energiaktører i kommunen. I så måte er også samarbeidet mellom områdekonsesjonær Repvåg Kraftlag og kommunen viktig, slik at man oppnår de beste energiløsningene lokalt. Opplæring i regi av ENOVA i 2008, vil forhåpentligvis gi motivasjon til å gå i gang med Energi og Klimaplan, slik at også Nordkapp kommune kan delta i den nasjonale energidugnaden. For netteier vil det være vesentlig å vite om energikravene blir fulgt opp lokalt, slik at egne investeringer kan optimaliseres. Uten en klar strategi fra kommunen må netteier ta hensyn til både varmebehovet og annen elektrisk bruk, i sin planlegging av nye anlegg. Dette kan gi en unødvendig overkapasitet i nettet, med påfølgende økte kostnader for kundene. Side 5 av 42

6 Historiske data Data for andre energikilder enn el og fjernvarme er kun tilgjengelig for Dette betyr at 2006 er det siste året hvor all sammenlignbar statstikk er tilgjengelig. For el er imidlertid statistikken oppdatert for Energigradtall for kommunen For å ha et sammenligningsgrunnlag for energibruken over tid, er det valgt å temperaturkorrigere forbruket. Metoden som benyttes er den samme som ENOVA bruker i bygningsnettverk og betegnes gradtallmetoden basert på energigradtallet. Utgangspunktet er en summering av antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under +17 C. Man antar dermed at det ikke er noe fyringsbehov når døgnmiddeltemperaturen er høyere enn +17 C. I litteraturen blir energigradtallet derfor ofte nevnt som fyringsgradtallet, som et mål på oppvarmingsbehovet. Tar man utgangspunkt i døgnnormalen for Nordkapp i perioden vil det normale energigradtallet være på Forskjellen mellom årets energigradtall og normalen, brukes til å korrigere det temperaturavhengige forbruket. For alle årene i perioden bortsett fra 1998, har oppvarmingsbehovet vært mindre enn normalt pga høye temperaturer. Energigradtall Nordkapp ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % Norm: ,5 % -5,0 % Norkapp Normal gradtall Lavere enn normalt 12,4 % 10,1 % 9,6 % 10,3 % 6,1 % 5,4 % 4,4 % 7,5 % 4,7 % -2,7 % -7,5 % Side 6 av 42

7 Temperaturkorrigering av forbruket For å finne det temperaturavhengige forbruket er det valgt å oversette forbruksdata på de ulike kundesegmentene ved regnskapsrapporteringen, til gjenkjennbare bygningstyper. Eksempelvis blir da 55 % av Bergverksdirft og oljeutvinning 0,40 Annen industri 0,40 Fjernvarmeverk 0,70 Bygge og anlegg 0,40 Varehandel 0,25 Hotell/resturant 0,20 Bank og forsikring 0,40 Off forvaltning 0,40 Undervisning 0,60 Helse/sosial 0,60 Tjenesteyting ellers 0,40 Post og telekom 0,40 Jernbane/forstadsbane Hjelpevirksomhet for transport 0,40 Jordbr, skogbr, fiske 0,70 Drivhus/veksthus 0,70 Husholdninger 0,55 Hytter/fritidshus 0,55 Gate/veilys 0,00 husholdningenes energiforbruk temperaturkorrigert. Det vil si at det settes likhetstrekk mellom eneboliger og husholdninger. Tabellen under viser den temperaturavhengige andelen av forbruket i de ulike delområdene, hvor Repvåg Kraftlag har områdekonsesjon. Tabellen er beregnet ut i fra Temp.andel 2005 Temp.andel 2005 eltariffene i 2005 og er Nordkapp 25,0 % Ingøy 41,3 % brukt som snitt for alle Skarsvåg 48,6 % Rolvsøy 50,8 % årene med Gjesvær 43,7 % Slotten/Lilllefjord 49,6 % temperaturkorrigering. Kamøyvær 46,5 % Snefjord 46,8 % Skipsfjorden 21,7 % Måsøya 49,3 % Normansett/Flyplassen 34,8 % Havøysund 47,6 % Kobbhullet 40,1 % Måsøy kommune 47,3 % Nordvågen 50,0 % Honningsvåg sentrum 46,2 % Områdevis temperaturfølsomhet Storbukt/Holmbukt 49,6 % Basert på NVE/SSB statistikk 2005 Sarnesfjorden 41,3 % Kåfjord 45,2 % Repvåg 42,2 % Nordkapp kommune 45,2 % Side 7 av 42

8 Info Nordkapp kommune Nordkapp kommune, landets nordligste kommune ligger ut mot Barentshavet. Kommunen omfatter hele Magerøya og fastlandet omkring munningen av Porsangerfjorden. Arealet utgjør 924 km². Nordkapp-platået, det verdenskjente turistmål, ligger på Magerøya og besøkes av ca turister årlig. Honningsvåg havn er en av fylkes største fiskerihavner med landets nordligste losstasjon. Havna er Nord-Norge største cruisehavn med anløp av 100 turistbåter hvert år. Kommunen har i tillegg til Honningsvåg, fire aktive og attraktive fiskevær på Magerøya. Disse er Nordvågen, Kamøyvær, Gjesvær og Skarsvåg som verdens nordligste fiskevær. På fastlandet finner du tettstedet Repvåg. Nordkappmuseet, tilknyttet fiskerihavna, et ansvarsmuseum for kystkultur i Finnmark. Hovednæringene i kommunen er fiske og turisme i tillegg til miljøer med mekaniske verksteder, elektronisk- nautisk- og skipselektronisk service. Historie De eldste steinene på Magerøya er ca.60 millioner år gamle, mens de første spor etter mennesker dateres tilbake ca år. Nordkapp kommune er Europas nordligste, et nesten arktisk område på yttergrensen for fast bosetting. Den arktiske naturen er uhyre sårbar. Skal vi klare å redde denne egenartede naturen og det gamle kulturlandskapet for ettertiden, er det helt nødvendig at vi alle sammen viser hensyn. Fisken i havet har alltid vært, og er fortsatt livsgrunnlaget for folket i Nordkapp kommune. Kommunen kan vise til en ca år gammel bosettingshistorie. De første innbyggerne var jegere og fiskere. I middelalderen slo folk seg ned i fiskevær på ytterkysten. Herfra begynte kommersielt fiske for eksport til katolske land i Europa. På 1700-tallet startet Pomorhandelen med salg av fisk til Russland. Høsten 1944 ble alle hus og anlegg i hele kommunen totalrasert under tyskernes tilbaketrekking. Bare kirken stod igjen i Honningsvåg. Gjenoppbyggingen etter krigen skjedde med rekordfart og stor entusiasme. I tillegg til kommunesenteret Honningsvåg finnes en rekke steder av historisk og geografisk interesse. Side 8 av 42

9 Folketall Folketallet i Nordkapp kommune er redusert med 9,4 % de siste 10 år. Folketallet pr. 1. Jan er Dette er en nedgang på 55 personer siden Diagrammet viser også at folketallet har hatt en nedgang på 20,7 % de siste 20 årene. 4,4 % av Finnmarks befolkning bor nå i kommunen Befolkningsendring Nordkapp Nedgang siste 20 årene på 20,7 % Utvikling folketall 2500 Nedgang siste 10 årene på 9,4 % SSB Resten av fylket ,7 % Nordkapp ,4 % Måsøy ,8 % 4,4 % av Finnmarks befolkning bor i Nordkapp Folkemengde Nordkapp Side 9 av 42

10 Boligtall Det er registrert totalt 1839 boenheter i kommunen i følge SSB. Av dette utgjør eneboliger ca 62,5 %, eller totalt 1093 stykker. Det er 274 tomannsboliger i kommunen tilsvarende ca 15,7 % av den totale boligmassen. Ca 12,6 % av boligene i kommunen er rekkehus. Tomannsbolig ,7 % 2019 Nordkapp Rekkehus, kjedehus og andre småhus ,6 % Boligblokk 99 5,7 % Enebolig ,5 % Bygning for bofellesskap 62 3,5 % 1839 Boliger i alt! Side 10 av 42

11 ENERGI INFRASTRUKTUR Infrastruktur for energi i Nordkapp kommune er svært dominert av strømnettet for levering av elektrisk energi. Noen annen rørbunden infrastruktur for energi finnes ikke. Utover dette består infrastrukturen for annen energi av bil og båtbasert distribusjon. Strømnettet Hovedforsyning av elektrisk energi til Nordkapp kommune skjer via 2 stk 66 kv linjer fra Smørfjord sekundærstasjon. Nedtransformeringen til 24 kv skjer i Repvåg, Vesterpollen, Veidnes og Storbukt transformatorstasjoner. Alderssammensetning Ser man på enkeltområdene finnes det eldste nettet i Nordkapp kommune ute i Kjelvik. Anleggene kan grovt tidsfestet til 1950 tallet. Avbruddsdata Repvåg Kraftlag Diagrammet viser at hos Repvåg Kraftlag utgjorde ikke lever energi pga av langvarig avbrudd, 0,073 % av den totale leverte mengden energi i Det er 5,6 ganger så mye som landsgjennomsnittet, og 1,4 ganger mer enn gjennomsnittet for Finnmark. Tallene viser nesten lik prosentandel i ILE for 2006 og Tabellen viser en oppstilling av avbruddsindeksene for de ulike nettselskapene i Finnmark. I vedlegget finnes en nærmere beskrivelse av indeksene. SAIFI beskriver for eksempel antallet avbrudd i forhold til antall kunder. Dvs. at Repvåg Kraftlag har 2,0 kortvarige avbrudd og 8,6 langvarig avbrudd pr. kunde. SAIDI viser at hos Repvåg Kraftlag utgjør samla varighet på kortvarige avbrudd 4,4 timer pr kunde, mens samla varighet på langvarige avbrudd utgjør tilsvarende 7,6 timer pr. kunde. Side 11 av 42

12 ENERGIPRODUKSJON Repvåg Kraftlag har et kraftverk i drift i Nordkapp kommune, som produserer elektrisitet basert på vannkraft. Repvåg Kraftverk Repvåg Kraftstasjon har to aggregater hver på 2850 kva. Midlere årsproduksjon de siste 10 årene er 22 GWh. Stasjonen kan produsere uten å være faset inn mot hovednettet, slik at forsyningen kan opprettholdes for et begrensa område i tilfelle nettutfall. Produksjon Repvåg Kraftverk MWh Produksjon Gjennomsnitt Side 12 av 42

13 Energibalanse Diagrammet under viser energibalansen i hele Repvåg Kraftlag sitt nett. Sammenligner man den totale energimengden ved egenproduksjon og innkjøp, h.h.v. 127,8 GWh, med forbruket på 110 GWh viser tallene et tap i nettet på 17,4 GWh eller 13,6 %. Energibalanse 2007 Luostejok kaft (Valdak); 2,1 Statnett (Skaidi Lakselv); 26,6 Forbruk; 110,4 GWh Havøygavlen; 76,3 Egenprod/innkjøp; 127,8 GWh Repvåg kraftverk; 22,8 Nettap; 17,4 13,6 % Side 13 av 42

14 ENERGIBRUK Energibruken i kommunen kan henføres til elektrisitet og andre energibærere. Oversikten over elektrisitet er godt dokumentert og basert på virkelige målinger. Andre energibærere er basert på SSB statstikk, hvor innhentet data er fordelt ut på den enkelte kommune. I 2006 var total energibruk i Nordkapp kommune på 125,9 GWh. Av dette utgjorde mobilt forbruk 33 %, mens stasjonær forbruk fordelte seg på 57 % el og 12,4 % andre energibærere. Av alt stasjonært forbruk utgjorde elektrisk energi 85 %. Energibruk 2006 Total energibruk på 125,9 GWh Stasjonær energi Annen energi 12,4 GWh 15 % Mobil energi 42,0 GWh 33 % Stasjonær energi 81,2 GWh 66 % Elektrisk energi 71,5 GWh 57 % Elenergi 71,5 GWh 85 % Annen stasjonær energi 12,4 GWh 10 % Side 14 av 42

15 Elektrisitet Diagrammet under viser at målt forbruk i hele Nordkapp kommune er gått ned med 2,7 GWh fra 2006 til Temperaturkorrigert er nedgangen på 2,1 GWh. Høyeste målte forbruk var i 10 års perioden var i 2002 med 82 GWh. Det temperaturkorrigerte forbruket var tilsvarende ca 84 GWh. For øvrig er temperaturkorrigert forbruk høyere enn målt forbruk i alle årene, bortsett fra Dette året var det kaldere enn normalt i kommunen. I vedlegget er det gitt en nærmere oversikt over utviklingen for enkeltområder i kommunen. KWh Historisk elforbruk Nordkapp kommune Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,6 % 100, Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] Nordkapp kommune Nordkapp kommune Temp.korr Side 15 av 42

16 Andre energikilder I forhold til energi og klima gir også andre energikilder utslipp til luft. Diagrammet under viser at andre energikilder enn elektrisitet, har hatt en økning fra 2000 og til 2002, før forbruket har gått ned igjen fra 2003 og til Tallene for 2006 viser igjen en økning. Tallene inkluderer mobil energibruk. Utvikling annen energi 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Tungolje, spillolje 5,5 0,8 1,5 1,5 1,7 1,9 1,3 2,0 Diesel, etc 30,6 29,7 32,4 31,9 33,4 33,0 32,4 33,7 Bensin, parafin 16,7 14,3 15,3 15,3 15,0 14,6 13,7 12,8 Gass 0,0 0,4 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,2 Ved, treavfall, avlut. 2,2 1,8 2,7 2,8 3,8 2,6 2,6 5,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,5 0,6 0,3 0,3 0,2 0,3 0,0 0,1 Sum Andre 55,5 47,6 52,3 51,9 54,3 52,6 50,3 54,5 Side 16 av 42

17 Annen stasjonær energi I denne sammenhengen er det først og fremst det stasjonære forbruket av annen energi som er interessant. Det stasjonære forbruket i 2006 har hatt en økning på 5,5 GWh fra Det er i husholdningene og i de tjenesteytende næringene i kommunen, at økningen er kommet. Sist forbruket har vært på denne størrelsesorden var i Stasjonær forbruk annen energi 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Husholdninger 10,7 7,4 6,8 2,1 2,5 5,6 5,0 8 Tjenesteyting 5,1 4,5 3,1 1,4 2,4 3,1 2,7 4,7 Industri, bergverk 8,6 1,6 2,5 2,1 0,5 0,9 0,8 1,2 Primærnæringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Sum 24,4 13,5 12,4 5,6 5,4 9,6 8,5 14,0 Side 17 av 42

18 ENERGIPROGNOSE Målt mot temperaturkorrigert forbruk i 1998 har det historiske elforbruket blitt redusert med 7 %. Nedgangen de siste 5 årene har vært på 13,6 %. I framskrivningen av forbruket er det valgt å tru at nedgangen har stoppet opp og at elforbruket igjen vil øke noe. Framover er det derfor lagt inn en liten økning i elforbruket på 1,0 GWh hvert 5 år. Andre energibærere er videreført med dagens nivå. Diagrammet viser da at det totale energiforbruket i kommunen vil nærme seg 85 GWh etter GWh Energiprognose 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Forutsetnigner Endring el ,6 % Endring el ,0 % Historisk nedgang i el. Siste 5 år i GWh -11,4 Prognose vekst i energi pr 5 år 1,0 Ved og fossilt ingen vekst Basis ,0 % Fjernvarme/Nærvarme Fossilt brensel næring Fossilt brensel Husholdning Ved Husholdning Temp.korr el. Historisk Prognose 0, Side 18 av 42

19 OMRÅDER MED ENDRING I Nordkapp kommune utgjør energiforbruket av el i Honningsvåg ca 45 % av det totale elforbruket i kommunen. I Honningsvåg finnes også de største kraftforbrukerne og en nærhet som kan være interessant med tanke på andre energiformer. Så langt er det imidlertid ikke vurdert som aktuelt å se nærmere på dette området i denne energiutredningen. Utnyttelse av lokale energiressurser Selv om det ikke eksisterer større problemer på tilgangssiden, vil det alltid være interessant og se på bedre utnyttelse av lokale energiressurser. Med bakgrunn i at myndighetene nå satser stort på energiomlegging, bør lokale energiressurser i kommunen kunne utnyttes enda bedre. Gjennom utarbeidelse av en egen Energi og Klimaplan, kan nye energistrategier utarbeides og forankres. I tillegg kan en slik Energi og Klimaplan også ta for seg bruk av andre lokale energiformer, som for eksempel sjøvannspumper. Diagrammet viser at innbyggerne i Nordkapp kommune slipper ut 4,4 tonn CO 2 ekv. pr. innbygger. 18,0 Kommunevis utslipp av klimagasser pr. innbygger 16,0 Tonn CO2 ekvivalenter pr. innbygger 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Kval sund Tana Kaut okei no Ness by Kara sjok Lebe by Annen mobil forbrenning 0,8 1,9 1,8 1,4 1,4 1,1 1,7 1,1 1,5 1,7 1,1 1,4 1,3 1,3 0,8 1,4 0,6 Veitrafikk 8,3 4,1 3,4 7,2 3,2 2,6 3,4 0,9 2,8 1,9 1,1 1,2 2,0 1,5 2,2 1,1 1,1 Andre prosessutslipp 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 Avfall 3,3 3,0 0,3 0,0 0,2 0,2 1,1 0,1 0,6 0,2 0,1 0,0 0,2 0,3 0,3 0,1 0,0 Landbruk 3,2 3,6 7,4 3,9 5,3 3,6 1,1 4,3 0,9 1,4 3,0 2,6 0,3 0,8 0,6 0,4 0,4 Oppvarming utenom industri 0,4 0,4 0,3 0,5 0,4 0,4 0,5 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,5 0,3 0,5 0,3 0,3 Industri og bergverk 0,1 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2 0,6 0,1 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 Olje og gassutvinning, landanlegg 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 I alt 16,1 13,3 13,2 12,9 10,5 7,8 7,8 7,1 6,2 6,0 5,6 5,5 4,4 4,4 4,3 3,5 2,5 Pors ange Mås øy Alta Gam vik Hasv ik Lopp Nor dkap Berl evåg Sør Vara Båts fjord Ham.fest Side 19 av 42

20 Energiaktører VEDLEGG I det etterfølgende er det gitt en oversikt over viktige energiaktører i kommunen og av de som har bidratt til utarbeidelse av denne rapporten. Netteier Repvåg Kraftlag Repvåg Kraftlag A/L er et produksjons- og fordelingsverk med forsyningsområde i Nordkapp og Måsøy kommuner, samt deler av Porsanger og Kvalsund kommuner. Kraftlaget har leveranse til ca kunder, med et totalt forbruk i et normalt år på ca 120 GWh. I 2007 var forbruket 110 GWh, hvorav 60 % ble levert i Nordkapp kommune og 22 % i Måsøy kommune. Leveranser kommuner Totalt 110 GWh Måsøy 25,2 GWh 22,8 % Nordkapp 68,8 GWh 62,4 % Porsanger 13,7 GWh 12,4 % Kvalsund 2,6 GWh 2,4 % Kraftlaget er organisert som et andelslag dannet av Nordkapp, Måsøy og Porsanger kommuner, sammen med bedrifter og privatpersoner i de nevnte kommuner. Administrasjonen ligger i Honningsvåg med avdelinger i Havøysund og Olderfjord. Repvåg Kraftlag A/L har fullført utbygging av toveiskommunikasjon til alle kundene. Statkraft AS Selskapet har søkt og fått avslag på konsesjon for en vindpark på Honningsvågfjellet. Avslaget er nå anket. PowerON AS PowerON AS har vært innleid som ekstern prosjektleder med ansvar for oppdatering av energiutredningene. Totalt bidrar PowerON AS ved utarbeidelse av energiutredninger, for 6 ulike kommuner Finnmark i Selskapet har også vært bidragsyter til Regional Kraftsystemplan for Finnmark Side 20 av 42

21 Områdevis utvikling i energibruken I det etterfølgende er forbruksutviklingen historisk vist for avgrensede områder i kommunen. Nordkapp Nordkapplatået forsynes av en 24 kv avgrening fra luftledningen i Storbukt trafostasjon Skarsvåg. Luftledningen går over i kabel i Røykholldalen, ca. 3,5 km fra platået. På platået er det 2 nettstasjoner begge med ensidig innmating. 24 kv avgrening Nordkapp forsyner også området Skarsvågkrysset, der det er 2 nettstasjoner samt et mastearrangement ved Rundvannet. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 2,2 GWh og 1,8 GWh de siste 10 årene var det året med høyeste målt og temperaturkorrigerte forbruk. Energimessig forbrukes 3,0 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Nordkapp KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,9 % 3,0 % Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] Nordkapp Nordkapp Temp.korr Side 21 av 42

22 Skarsvåg Skarsvåg forsynes av en 24 kv luftledning fra Storbukt trafostasjon. I Skarsvåg går ledningen over i et 24 kv kabel ringnett som forsyner 3 trafokretser på stedet. Det er ingen effektmessige flaskehalser. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 2,7 GWh og 2,2 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 3, 4 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Skarsvåg KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,9 % 3,4 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Skarsvåg Skarsvåg Temp.korr Side 22 av 42

23 Gjesvær Gjesvær forsynes av en 24 kv luftledning fra Storbukt trafostasjon. Det er 7 nettstasjoner alle med ensidig innmating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 4,2 GWh og 3,1 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 4,2 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Gjesvær KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,8 % 4,2 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Gjesvær Gjesvær Temp.korr Side 23 av 42

24 Kamøyvær Kamøyvær forsynes av en 24 kv luftledning, som er en avgrening fra linja Storbukt trafostasjon Skarsvåg. Stedet forsynes av 5 nettstasjoner, alle med ensidig mating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 2,8 GWh og 2,1 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 2,8 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Kamøyvær KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,5 % 2,8 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Kamøyvær Kamøyvær Temp.korr Side 24 av 42

25 Skipsfjord I Skipsfjord ligger et stort hotell og en campingplass med drift om sommeren. For øvrig spredt hyttebebyggelse. Skipsfjord forsynes av en 24 kv luftledning fra Storbukt trafostasjon som går gjennom området. Alternativt kan ledningen mates fra andre siden, via tverrforbindelsen. Det er 3 nettstasjoner som forsyner området. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 1,6 GWh og 1,0 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes kun 1,7 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. KWh Historisk elforbruk Skipsfjorden Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,8 % 1,7 % Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] Skipsfjorden Skipsfjorden Temp.korr Side 25 av 42

26 Nordmannset/ Flyplassen Nordmannset er et område med industri og verkstedbygg, samt viktig anlegg for vannforsyning til Honningsvåg området. Honningsvåg Lufthavn, Valan, er også lokalisert her. Området forsynes over en 24 kv luftledning med mating fra Storbukt trafostasjon, Området har 4 nettstasjoner med kun ensidig mating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 2,4 GWh og 1,9 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt forbruk og i 1999 var det temperaturkorrigert forbruk høyest. Energimessig forbrukes kun 2,7 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Normansett/Flyplassen KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,3 % 2,7 % Antall kretser i 2007 Ytelse i bruk [kva] Normansett/Flyplassen Normansett/Flyplassen Temp.korr Side 26 av 42

27 Kobbhullet Kobbhullet er et område preget av industri, og har forsyning via to kabler fra Storbukt trafostasjon. Det går en 24 kv luftledning fra Kobbhullet og opp til Honningsvågfjellet. Alternativ forsyning via luftledning fra Sarnesområdet. Anleggene i området er av nyere dato og har ingen flaskehalser. Området forsynes i dag av 9 nettstasjoner der 5 har minst to mulige innmatinger. Diagrammet viser at det temperaturkorrigerte forbruket har variert mellom 11,2 GWh og 3,9 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 6,9 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Kobbhullet KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,7 % 6,9 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Kobbhullet Kobbhullet Temp.korr Side 27 av 42

28 Nordvågen Tettstedet Nordvågen forsynes fra Elvedalen Koblingsstasjon og over fjellet til Nordvågen med en 24 kv luftledning. I Nordvågbotn går luftlednigen over i to 24 kv kabler som forsyner stedet via et ringnett. Det er ingen effektmessige flaskehalser. Det er 9 nettstasjoner derav 7 har tosidig mating. Kjelvik er et hytteområde øst for Nordvågen, som forsynes av en 24 kv luftledning fra Nordvågen. Det er 1 nettstasjon (mastearrangement) som forsyner stedet. Diagrammet viser at det temperaturkorrigerte forbruket har variert mellom 7,1 GWh og 5,9 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt forbruk, mens 2005 har vært det året med høyest temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 9 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Nordvågen KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,1 % 9,0 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Nordvågen Nordvågen Temp.korr Side 28 av 42

29 Honningsvåg Honningsvåg by forsynes av to 24 kv kabler fra Storbukt trafostasjon via Seppoladalen, og videre av to 24 kv luftledninger langs Storfjellet og fram til Elvedalen koblingsstasjon, sentralt i Honningsvåg. Fra Elvedalen koblingsstasjon er det fire kabelavganger som forsyner Honningsvåg via et 24 kv kabel ringnett. En av avgangene har kabel kun ut til masta på utsida av stasjonen, derfra videre på 24 kv luftledning til Nordkapp Helsesenter. Kabelringnettet er dimensjonert slik at delingspunktene kan velges fritt, det er ingen effektmessige flaskehalser. Byen forsynes av 19 nettstasjoner som alle har minst to mulige innmatinger. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 35,4 GWh og 28,4 GWh de siste 10 årene var det året med både høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 43,4 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. KWh Historisk elforbruk Honningsvåg sentrum Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,7 % 43,4 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Honningsvåg sentrum Honningsvåg sentrum Temp.korr Side 29 av 42

30 Storbukt og Holmbukt Tettstedet Storbukt forsynes av en 24 kv kabel fra Storbukt trafostasjon, med alternativ forsyning via Elvedalen koblingsstasjon. Det er ingen effektmessige flaskehalser. Stedene forsynes av 11 nettstasjoner, der minst 8 har to mulige innmatingsmuligheter. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 13,6 GWh og 10,8 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målte og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes 17 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. KWh Historisk elforbruk Storbukt/Holmbukt Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: ,3 % 17,0 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Storbukt/Holmbukt Storbukt/Holmbukt Temp.korr Side 30 av 42

31 Sarnesfjorden Sarnesfjorden er et område med spredt bebyggelse, som består hovedsakelig av fritidsboliger. En 24 kv luftledning går gjennom området og ledningen kan forsynes fra to sider. Området forsynes av 7 nettstasjoner, alle med ensidig mating. Innenfor området finnes også tre veitunneler. De to lengste, derav en undersjøisk, har hver 3 nettstasjoner med tosidig mating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 5,6 GWh og 1,4 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt forbruk mens 2007 har det høyeste temperaturkorrigerte forbruk. Energimessig forbrukes kun 4,0 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. KWh Historisk elforbruk Sarnesfjorden Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: Antall kretser i ,6 % 4,0 % Ytelse i bruk [kva] Sarnesfjorden Sarnesfjorden Temp.korr Side 31 av 42

32 Kåfjord Kåfjord og Ytre Kåfjord forsynes av en 24 kv luftledning fra Vesterpollen trafostasjon. Det er 7 nettstasjoner med ensidig mating som forsyner området, der det er fåtall fastboende og ellers hyttebebyggelse. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 4,7 GWh og 0,3 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes kun 0,5 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Kåfjord KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: Andel av forbruket i kommunen i %: Antall kretser i ,9 % 0,5 % Ytelse i bruk [kva] Kåfjord Kåfjord Temp.korr Side 32 av 42

33 Repvåg Repvåg med Repvågstranda forsynes av en 24 kv luftledning fra Repvåg kraftstasjon. Området har 6 nettstasjoner alle med ensidig innmating. Diagrammet viser at temperaturkorrigert forbruk har variert mellom 1,3 GWh og 0,9 GWh de siste 10 årene var det året med høyest målt og temperaturkorrigert forbruk. Energimessig forbrukes kun 1,3 % av den elektriske energien i dette området av kommunen. Historisk elforbruk Repvåg KWh Antall timer med maks effektuttak: Utnyttelsesgrad i løpet av året i %: ,8 % Andel av forbruket i kommunen i %: 1,3 % Antall kretser i Ytelse i bruk [kva] Repvåg Repvåg Temp.korr Side 33 av 42

34 Temperaturavhengighet for ulike bygningstyper Diagrammet viser andelen av energiforbruket som er temperaturavhengig for ulike bygningstyper. Dette ihht ENOVA sitt bygningsnettverk. Prosent % Temperaturavhengig andel for ulike byggningstyper 1,00 0,90 Kilde: Bygningsnettverkets energistatistikk ,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Enebolig Rekkehus og kjedehus Boligblokk Industribygning Lagerbygning Kontorbygning Forretningsbygning - og terminalbygn.ekspedisjons Garasje- og hangarbygning Hotellbygning Bygning for overnatting Restaurantbygning Skolebygning.Universitets - og høgskolebygn Laboratoriebygning.Museums- og biblioteksbygn Idrettsbygning Svømmehall Kulturhus.Bygning for religiøse akt Sykehus Sykehjem Primærhelsebygning.Daghjem/ helse- og sosialbygn Fengselsbygning Beredskapsbygning Side 34 av 42

35 Energikrav TEK Første februar 2007 ble en ny PBL som stiller strengere krav til energiomlegging og energibruk, innført for nye bygg. Riktignok er det innført en overgangsordning, men i utgangspunktet skal minimum 40 % av oppvarmingsbehovet og tappevann dekkes av andre kilder enn el og fossile brensler. I tillegg settes det energikrav til bygninger. Disse kan tilfredsstilles gjennom egne rammekrav eller et sett med gjennomførte tiltak. Rammekravene som er oppgitt er normalisert og gjelder for standardisert klima (Sone 1 Oslo). Ihht Enøk normtall har Sone 7 (Finnmark/Innland Troms) et oppvarmingsbehov, som er ca 42 % høyere. Tabell 6 viser de nye rammekravene for energi, tilpasset Finnmarksklima. Ref klimasone Korriger tabell til klimasone: Finnmark/Innland Troms Areal oppvarmet småhus 160 Korreksjonsfaktor varmebehov 1,42 Netto energibehov korrigert for Småhus Bolig blokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitetsog høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Romoppvarming * Oppvarming ventilasjonsluft * Vannoppvarming Sum varme Vifter og pumper Belysning Teknisk Utstyr Romkjøling Kjølebatterier Sum Korrigert for Sone: Kulturbygg Lett industri, verksted Forretningsbygg Avrundet sone: Småhus 160 m 2 Ref: PBL Sone Økning i totalforbruket ref. sone 1 25 % 11 % 27 % 13 % 21 % 12 % 14 % 16 % 15 % 20 % 15 % 20 % 22 % * Temp.korrigert Småhus Boligblokker Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitetsog høyskole Sykehus Sykehjem Hoteller Idrettsbygg Forretningsbygg Kulturbygg Lett industri, verksted Romoppvarming 46 % 32 % 50 % 25 % 34 % 23 % 22 % 26 % 31 % 31 % 24 % 43 % 42 % Oppvarming ventilasjonsluft 5 % 8 % 19 % 16 % 23 % 17 % 16 % 20 % 15 % 26 % 18 % 17 % 16 % Vannoppvarming 19 % 23 % 5 % 3 % 6 % 2 % 8 % 11 % 11 % 22 % 4 % 5 % 4 % Sum varme 70 % 62 % 74 % 44 % 63 % 43 % 46 % 57 % 57 % 79 % 45 % 65 % 63 % Vifter og pumper 5 % 8 % 12 % 12 % 15 % 13 % 15 % 18 % 13 % 10 % 15 % 11 % 9 % Belysning 11 % 13 % 11 % 13 % 13 % 12 % 13 % 17 % 17 % 9 % 21 % 11 % 8 % Teknisk Utstyr 14 % 17 % 3 % 18 % 8 % 17 % 13 % 8 % 2 % 1 % 1 % 1 % 10 % Romkjøling 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Kjølebatterier 0 % 0 % 0 % 13 % 0 % 15 % 14 % 0 % 11 % 0 % 17 % 12 % 9 % Side 35 av 42

36 Kort om aktuelle teknologier I det etterfølgende er det prøvd å gi en kort innføring i de teknologiene som i dag anses som mest aktuelt for Måsøy kommune. Her vil imidlertid en rekke forhold være avgjørende for hvilke teknologier, som kan bli aktuelt. Det kan nevnes at både kostnader og rammebetingelser vil kunne styre valget av løsninger framover. I så måte har Måsøy kommune en unik mulighet til, men også et spesielt ansvar for å styre energiomleggingen i kommunen. Vannkraft Ressursoversikt for Nordkapp kommune utarbeidet i 2004, viser et potensial på 10,3 GWh småkraft, hvor utbyggingsprisen er mellom 3-5 Kr/kWh 1. Konkret har også Repvåg Kraftlag A/L planer om en oppgradering av Repvåg Kraftverk. 12 Nordkapp - Potensiale for småkraftverk 4, anlegg i kommunen 3,5 3,0 8 2,5 GWh 6 2,0 4 1,5 1,0 2 0,5 0 Sam let Plan kw kw under 3 kr kw under 3 kr kw m ellom 3-5 kr kw m ellom 3-5 kr SUM potensial Nordkapp GWh 0,0 0,0 0,0 10,3 0,0 10,3 Nordkapp MW 0,0 0,0 0,0 2,5 0,0 2,5 0,0 1 NVE Potensialet for småkraftverk i Norge Side 36 av 42

37 Naturgass Naturgass gir ved forbrenning vesentlige reduksjoner i utslipp av miljøskadelige forbindelser, sammenlignet med annen fossil brensel. I tillegg har gassen forbrenningsmessige fordeler, som gjør gassen til en populær energikilde 2. Myndighetene har i tillegg lagt opp til en satsing på innenlands bruk av gass. For Finnmark og Nord-Norge har også Snøhvitutbyggingen utenfor Hammerfest gjort temaet høyaktuelt. Nøkkelen framover blir imidlertid å finne fram til rasjonelle distribusjonsløsninger, slik at tilgjengeligheten blir større. Ser man på mulighetene til å fase inn gass i eksisterende bygg og anlegg er det i utgangspunktet to muligheter. Den ene er basert på konvertering fra oljefyrte til gassfyrte kjeleanlegg, mens den andre muligheten går på installasjon av gassfyrte strålevarme. Framover vil det være naturlig også å se på andre bruksområder for naturgassen Kogenerering hvor det samtidig produseres to nyttbare energiformer fra en og samme energikilde, kan være interessant i ulike tilfeller. Her vil imidlertid behovet termisk varme og el eller termisk varme og mekanisk energi, være avgjørende for valg av løsning. Det er i dag mulighet å få tak i anlegg fra noen få kilowatt og opp til flere hundre Megawatt. 2 Kilde: Side 37 av 42

38 Vindkraft Statkraft SF har som nevnt anket avslaget om å bygge vindpark i kommunen. Det er i dag ingen andre konkrete planer om vindkraftutbygging i Nordkapp kommune. En ny støtteordning fra ENOVA er omsider på plass og vil i så måte også legge viktige føringer for nye prosjekter. NVE vindatlas viser at kommunen har store områder, med noen av de beste vindforholdene i landet. Side 38 av 42

39 Varmepumper En varmepumpe 3 henter varme fra luft, jord, fjell, grunnvann eller sjø. Ved hjelp av en mindre mengde elektrisk energi avgis varmen ved høyere temperatur tilpasset oppvarmingsbehovet. Varmepumper er ikke mer mystiske enn kjøleskap. I et kjøleskap hentes varme fra kjølerommet og flyttes ut på baksiden, mens i en varmepumpe hentes varmen i en kilde utenfor boligen, og transporteres inn i boligen. Varmepumper er i dag teknisk sett bedre produkter enn de var for bare ti år siden. Men det er vesentlige forskjeller mellom produktene. Et komplett varmepumpeanlegg for bolig består av flere deler: Et system for å ta opp varmekilden Selve varmepumpeenheten Et varmefordelingssystem i bygget (varmerør i gulvet, radiatorer, eller lignende) Eventuelt en akkumulatortank for å lagre varme Eventuelt en innebygget varmtvannsbereder. Eventuelt tilskuddsvarme (som brukes når det er ekstra kaldt ute) I det etterfølgende kommer en oversikt over ulike typer av varmepumper. For kystkommuner ligger det et stort potensial i forhold til nærhet til sjø. Sjøvannsvarmepumper vil derfor bli beskrevet litt mer utførlig. Uteluftvarmepumper Kan i prinsippet brukes overalt, men er best egnet i kystnære strøk med lang fyringssesong, uten lange perioder med kuldegrader. Når det er under minus 10 C synker energiinnholdet i uteluften så mye at det er mindre interessant å bruke varmepumpe. Begrepet uteluftvarmepumpe dekker svært forskjellige løsninger, både enkle komfortvarmepumper og luft-til-vann-varmepumper. Avtrekksvarmepumper Utnytter energien i avtrekksluften i ventilasjonsanlegg med mekanisk avtrekk. Dette forutsetter at boligens avtrekksluft kan samles i ett punkt. Bergvarmepumper Krever adkomst med boreutstyr for å bore et meter dypt hull på cm i diameter. Hullet plasseres gjerne så nær som 2-3 meter fra grunnmur. Bergvarme er en mulighet for de fleste boliger. Grunnvannsvarmepumper Kan anvendes der det finnes grunnvann i store mengder, gjerne opp i dagen. Innholdet av metallforbindelser og partikler bør ikke være for høyt, da dette kan tette varmevekslerne. 3 Kilde: Brosjyren "Trippelgevinst med varmepumpe" utgitt av NVE 2000 Side 39 av 42

40 Jordvarmepumper Krever at det finnes et areal på m 2 jord hvor det er mulig å grave 0,6 til 1,5 meter, avhengig av teledybden. Sjøvannsvarmepumper Forutsetter for en vanlig enebolig at avstanden til sjøen ikke er mer enn 100 meter. Rørene må ligge på steder hvor de ikke ødelegges av ankring. Slanger med frostsikker væske senkes ned i sjøen og henter opp lagret solenergi. For å spare kwh trengs anslagsvis 200 meter rør. Varmeutbyttet er normalt bedre enn for jordvarme. Det aller beste er om slangene kan ligge i bunnslammet, der temperaturen er enda litt høyere enn i vannet. Jo større dyp, jo mer stabil temperatur gjennom hele året. Rørene legges i stor nok dybde til at rørene får ligge i ro for oppankring, is og bevegelser i vannmassene. Fordeler: Sjøvann har høy og stabil temperatur, og er en meget god varmekilde. Sjøvann er en temperaturstabil kilde også midtvinters. Kan dekke % av det årlige energibehovet. Ulemper: Begroing utenpå rørene kan være et problem, især i sjøvann. Fare for slitasje på kollektoren og derav følgende havari. Merk: Lengste avstand fra huset og ned til sjøen er normalt 100 meter. Blir det lengre, vil kostnader og varmetap øke. Anlegget dimensjoneres og ledningene legges så dypt at isdannelser utenpå rørene ikke oppstår. Når is legger seg utenpå rørene reduseres varmeopptaket. I strandsonen blir det stor slitasje. Dekk godt til slik at rørene ikke ødelegges. Kostnadene for sjøvannspumper vil vanligvis være fra kroner og oppover til , avhengig av størrelse fabrikat og leverandør. Anleggsprisen for kollektor i sjø vil variere med forholdene. Side 40 av 42

41 Definisjoner Aggregat Avbrudd Avkastning Avkastningsgrunnlag Biogass CNG Produksjonsenhet for elektrisk energi. Omfatter turbin og generator Tilstand karakterisert med uteblitt levering av elektrisk energi til en eller flere sluttbrukere, hvor forsyningsspenningen er under 1 % av kontraktsmessig avtalt spenning, jf. EN Avbruddene klassifiseres i langvarige avbrudd (> 3 min) og kortvarige avbrudd (< 3 min). Driftsresultat sett i forhold til avkastningsgrunnlaget. Driftsresultatet er gitt ved årlig inntektsramme for eget nett fratrukket kostnader i eget nett. Gjennomsnittet av inngående og utgående saldo for investert nettkapital, tillagt 1 prosent for netto arbeidskapital. Investert nettkapital er gitt ved førstegangs historisk anskaffelseskostnad. Andel av felles driftsmidler er inkludert. Fornybar energigass som dannes når organisk materiale (biomasse, kloakk) brytes ned av bakterier i et anaerobt miljø (uten tilgang på oksygen). Kjemisk har bio- gass mange likheter med naturgass, men metaninnholdet er mindre (60-70 %). For øvrig inngår % karbondioksid samt små mengder av H2S (hydrogensul- fid), klorider og ammoniakk. Compressed Natural Gas er en betegnelse på naturgass lagret under trykk i en tank. Gassen er komprimert til et trykk på over 150 bar. Distribusjonsnett Overføringsnett med nominell spenning opp til og med 22 kv, med mindre annet er bestemt. Effekt Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet. Effekt angis i watt (W). 1 kw = 1000W Effe k ti vi te tsk rav Årlig reduksjon i årlig inntektsramme for eget nett og for fellesnett basert på det enkelte nettselskaps effektivitet og et generelt effektivitetskrav. Elektrisk spenning Et mål for den "kraft" som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt [V] eller kilovolt [kv] = 1000 volt. Evne til å utføre arbeid - produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowatt-timer [kwh]. 1 kwh = 1000 watt brukt Energi 1 time. Energigass Samlebegrep for flere ulike brensler i gassform, for eksempel biogass, hydrogen og naturgass. Energigradtall Energigradtall (også kalt fyringsgraddager) er et mål på oppvarmingsbehovet. Energigradtallet (fyringsbehovet) for et døgn defineres som antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under 17 ºC. FordelingstransformatoElektrisk transformator som transformerer ned til forbruksspenning (230V). Generator Roterende maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi. Hestekraft Hestekraft Enhet for effekt [hk]. En hestekraft tilsvarer 0,736 kw. Elektrisk ledningsnett med spenningsnivå kv som binder sammen de lokale fordelingsnett innen den enkelte landsdel. Hovedfordelingsnett Hovedfordelingsnett er bindeledd mellom det landsomfattende hovednettet og de lokale fordelingsnett. Hytan Blanding av naturgass og hydrogen, typisk i forholdet 85:15. Høyspenning Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500V likestrøm (i Norge). Kogenerering Samproduksjon av elektrisk kraft og varme, der begge deler nyttiggjøres. Også kalt kraftvarme og varmeintegrerte kraftverk. Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag for kraftproduksjon, til å bygge og drive høyspenningsanlegg Konsesjon osv. Konsesjonær Innehaver av omsetningskonsesjon. Liquified Natural Gas er en betegnelse for flytende, nedkjølt naturgass. Gassen må normalt kjøles ned til om lag -163 C for å holde LNG seg flytende ved normalt trykk. Liquified Petroleum Gases betegner gassene propan og butan, eller blandinger av disse, når de er i flytende form på grunn av LPG nedkjøling og/eller trykk. Magasinprosent Forholdet mellom magasinvolum og midlere års tilløp regnet i prosent. Positiv differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, av innbetalt Merinntekt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Negativ differanse mellom faktiske inntekter ved salg av nettjenester fratrukket årlig inntektsramme for eget nett, innbetalt Mindre innte kt eiendomsskatt og kostnader ved eksternt kjøp av nettjenester. Naturgass består hovedsakelig av metan (CH4). Naturgass er den mest anvendelige energibæreren som er tilgjengelig i dag, og kan Naturgass brukes til nær sagt alle tenkelige energiformål. Naturgass kan transporteres i rør, eller i tank som LNG (flytende naturgass) eller som CNG (komprimert naturgass). Normal kubikkmeter - gassmengder oppgis i Nm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på 0 C. 1 Nm3 Nm3 naturgass inneholder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Sm3 naturgass, om lag 10 kwh. MNm3 = Millioner (Mega) Nm3, GNm3 = Milliarder (Giga) Nm3. Olje- Oljeekvivalenter brukes når ressursmengdene av olje, gass, NGL og kondensatekvivalenter skal summeres. En slik summering kan skje ved å anvende en felles egenskap, (forkortes o.e.) nemlig energiinnhold. Begrepet oljeekvivalenter er knyttet til den Olje- Oljeekvivalenter energimengden som blir frigjort ved forbrenning av de ulike petroleumstypene. Oljedirektoratet benytter følgende omregningsfaktorer basert på typiske brennverdier fra norsk kontinentalsokkel: Regionalnett Overføringsnett mellom sentralnett og distribusjonsnett Reguleringsperiode Periodisk gjennomgang av beregningsgrunnlaget for årlig inntektsramme for eget nett. Reguleringsperioden er minimum 5 år. Rikgass Betegnelse på gassen som kommer fra Nordsjøen, og er en blanding av "våtgass" og "tørrgass". Sentralnett Anlegg i overføringsnettet på spenningsnivå 132 kv eller høyere og som er definert som anlegg i sentralnettet. Standard kubikkmeter - olje og gassmengder oppgis i Sm3, som refererer til 1 atmosfære trykk (1013 mbar) og en temperatur på Sm3 15 C. 1 Sm3 naturgass inne- holder omtrent like mye energi som 1 liter fyringsolje og en Nm3 naturgass, om lag 10 kwh. MSm3 = Millioner (Mega) Sm3, GSm3 = Milliarder (Giga) Sm3. Småkraftverk Ti l gje n ge l i g vintere ffekt Tørrgas s Våtgass Årlig inntektsramme for eget nett Mikrokraftverk Under 100 kw. Minikraftverk 100 kw kw. Småkraftverk fra 1000 kw og oppover til rundt 5000 kw. Høyeste effekt som kan produseres i en sammenhengende 6-timers periode under høyeste vinterforbruk ved normal vannføring for elvekraftverk og normalt magasinnivå for magasinverk, begge referert til uke 3. Det er denne gassen en i daglig tale kjenner som naturgass. Etter at rikgassen fra (Naturgass) Nordsjøen er behandlet er de tyngre komponentene som utgjør våtgassen tatt ut. Den tørre naturgassen består i all hovedsak av metan, og transporteres vanligvis gjennom gassrør. Våtgass består i utgangspunktet av gassene etan, propan, butan, samt kondensat. (NGL) Disse gassene fraktes vanligvis til kundene i tank. Den samlede årlige inntekten fra salg av nettjenester som NVE tillater et nettselskap å hente inn. Årlig inntektsramme for eget nett skal dekke kostnader i egen nettvirksomhet eksklusiv innbetalt eiendomsskatt og kjøp av nettjenester fra andre nett. Side 41 av 42